TIL M0TE I MEXICO CITY

TIL M0TE I MEXICO CITY BY LESSLIE NEWBIGIN For den som ser framover er det godt i komme ti1 Mexico City. Riktignok er fortiden der. Den stolte Aztec-sivilisasjonen som reiste seg av nederlaget etter auropeernes erobringer, has ingen grunn ti1 i skamme seg over fortiden. Men i Mexico feler inan ogsi at fremtiden presser pi. Det var det f$rste landet som opplevde en virkelig sosial revolusjon etter det tyvende, ikke det nittende irhundres monster. Mer enn noen annen fortjener Mexico betegnelsen en verdslig stat. Det er et godt sted i komme ti1 hvis man onsker i forsti hvordan verden kommer ti1 i arte seg i de neste generasjoner. I desember i ir blir Mexico motestedet for representanter fra kirker verden over, sorn kommer sammen i den hensikt ail fremme forkynnelsen av Jesu Kristi evangelium ti1 alle mennesker for at de alle skal vende seg ti1 ham og bli frelsts. Fra ett synspunkt vil motet f$lge opp en serie av store misjonskonferanser som blir sett pi som milepeler i moderne kirkeshistorie - Edinburgh, Jerusalem, Tambaram, Whitby, Willingen, Ghana. Men det vil ogsi innebzre en ny startm- som det f$rste store mote for Kommisjonen for Verdensmisjon og Evangelisering innen Kirkenes Verdensrid. Det vil se misjonsoppgaven fra en ny vinkel. Det vil ikke bare representere seks kontinenter, de~ vil stille seg ansikt ti1 ansikt med seks kontinenter. Det vil vzre like meget opptatt av den kristne kirkes vitnesbyrd i Detroit som i Dahomey, like mye av hedninger i Europa som av hedninger i New Guinea. Det vil besti av menn og kvinner som taler for sine respektive kirker, like si mye som av representanter for misjonsselskaper. Det vil otnfatte den ortodokse kirke som har en rik og heroisk misjonshistorie fra gammelt av og noen av de kirker som i dag stir overfor utfordringen fra en militant sekular-

isme i den mest outrerte form. Hovedtemaet under m@tet blir: aguds misjon og vir oppgavex. Vi skal befatte oss rned hva Gud gj@r, hans misjon. Vi spar: ~Hvordan kan vi som Guds folk i fellesskap lase de oppgaver Han har lagt foran oss i sin plan for den nye tidsepoke som Han har gttt oss med alle dens skremmende, forlokkende muligheter? Hva betyr det for oss i fellesskap i forkynne evangeliet, slik at alle kan bli frelst, i en verden som stadig skrumper inn og hvor menneskene forsaker i ni minen og stjernene?~ Hver dag begynner rned gudstjeneste og hibelstudium basert pi ti skriftsteder som tilsammen trekker opp frelseshistoriens hovedlinjer. Studiet vil bli fulgt opp av fire grupper, hver pi om lag 40 personer. Pi grunnlag av deres bibelstudier vil s.s gruppene gi over ti1 i studere ffilgende fire temaer: 1. Det kristne uitnesbyrd ti1 mennesker au en annen tro For de kristne er de store verdensreligioner ikke lenger fjerne og fremmede begreper. Studenter, forretningsmenn, forskere og andre blir stadig konfrontert ined hinduisme, buddhisme og islam i deres arbeid og selvf@lgelig er det en nar kontakt med jgdene, bide av ny og gammel dato. Skrifter om disse regligioner er meget utbredt og de er blitt omfattet rned interesse, ti1 og rned engasjement blant kristne. I noen kretser aves det ogsi et visst press for 3 fremme en slags enhet mellom religionene ti1 menneskehetens beste.'~ Asia begynner de kristne pi en ny mite i studere de gamle religioner for i finne ram ti1 hvordan evangeliet pi en mer effektiv mite kan bli presentert. Denne gruppe vil pi grunnlag av bibelstudiet fors@ke i hjelpe de kristne ti1 3 oppdage hvordan de rned st@rre virkning kan vitne om Jesus Kristus som frelser for mennesker av en annen tro. 2. Det kristne uitnesbyrd ti1 mennesker i en sekularisert verden Stadig flere mennesker verden over og sarlig i de store og hurtigvoksende byer pi alle seks kontinenter, har ikke lenger noe forhold ti1 organisert religion. De stir utenfor religionen og d@mmer den rned andre mil, f. eks. ved i sparre om den vil

fremme eller hindre den nasjonale utvikling. De realiteter som religionen tradisjonelt har stitt for, synes uvirkelige for dem sammenlignet med de veldige nye krefter som vitenskapen har utstyrt det modeme menneske med. Men samtidig svinger menneskene mellom en svimlende f@lelse av i beherske disse kreeter og en forferdelig frykt for at de er blitt deres hjelpel@se slaver og ub8nnhorlige ofre. Denne gruppe vil forsldke pi ny i gi uttrykk for den bibelske tro pi Kristi herredomme over alle makter, og derigjennom vise hvordan kirken kan tale og virke slik at den effektivt vitner om Kristus i et sprik som den sekulariserte verden forstir. 3. Den kristne menighets vitnesbyrd ti1 dens omgivelser I de senere ir er det ofte blitt sagt at kirken rett forstitt er misjon. Dette betyr ikke at kriken bare er et middel ti1 % ni et mfil. Den er stedet for det samfunn med Gud som er milet for alt liv. Men vi har dette samfunn som en forsmak pi den virkelighet som omfatter fullendelsen av Guds vilje for hele menneskeheten. Vi har ikke ti1 fulle del i dette fellesskap, uten at vi ogsi har del i den kjzrlighet som sendte Jesus ti1 verden og som sendte hans disipler ut i verden. Kirken har ikke bare en misjon, den er misjon - Guds misjon ti1 menneskene. Men hvis denne tale er ment alvorlig, mi vi se med et kritisk blikk p% det tradisjonelle menighetsliv i vire kirker, deres gudstjeneste, deres former for aktivitet, den plass de gir presten og legmannen og deres forhold ti1 det samfunn de er satt inn i. Vi mi innr@mme at mye av dette roper en fullstendig mange1 pi misjonsforstielse i kirken, idet det gir inntrykk av at misjonen er et valgfritt uekstrax. Denne gruppe vil definere hvilke forandringer som trengs i det kristne menighetsliv, hvis menighetene skal kunne drive virkelig misjonsarbeid. 4. Kirkens vitnesbyrd pi tvers av nasjonale og konfesjonelle grenser Det var en tid da kirkenes verdensmisjon nesten utelukkende ble drevet av misjonsselskaper i eller utenfor kirken. Men dette

har forandret seg. Unge kirker har overtatt mye av det ansvar som misjonen tidligere hadde og forholdet mellom dem forandrer seg stadig. Mellomkirkelig Hjelps arbeid danner nye menstre i forholdet mellom kirker i alle deler av verden. Mellomkirkelig samarbeid, felles tiltak i spesialoppgaver og felles planlegning mellom misjoner og kirker er med H skape nye former for samhold. For mange synes det som om det ikke lenger er plass for aytre-misjonensx arbeid og at det kreves en helt ny struktur for A f.% fram den kristne misjons universalitet. Denne gruppe vil pi grunnlag av bibelstudiet forseke i peke ph de neste skritt som mi tas for i fi uttrykt i kirkens struktur og aktivitet den kristne misjons karakter av i vrere Guds folks misjon ut i all verden, ti1 alle mennesker. Etter i ha tilbrakt formiddagen med disse studier, vil kommisjonen ta pause ved middagstid for b@nn og forbonn. Kommisjonens fremste funksjon, i f@lge den konstitusjon, er.% hjelpe kirkene H be for evangeliseringen i verden. Dette mete gir anledning ti1 sammen.% engasjere seg i denne forbennens tjeneste. Ettermiddagen vil bli viet diskusjoner om arbeidet i de fem ir som felger etter Mexico-metet. Kommisjonens stab vil gi rapporter om arbeid som pigar og vil 5 instrukser for kommende periode. Den endelige avgjerelse om disse spgjrsmil vil bli tatt opp i plenum av hele kommisjonen og vil bli gjenstand for godkjennelse av sentralkomitken i Kirkenes Verdensrid. Blant framleggene som skal droftes, er: a) Programmet for Fellesaksjonen for misjon som ble godkjent i New Delhi og som gir ut pi forsfiks-aksjoner i utvalgte omrider med sikte pi en mer effektiv mobilisering av alle ressurser i evangeliseringens tjeneste. Man regner med at asituasjons-konferansenes som ble holdt av East Asia Christian Conferance i Madras, Tokio og Singapore tidlig i Hr, vil skaffe nye data for den videre planlegning i dette stykke. b) En rapport om misjonrerutdannelsen vil bli lagt fram pi Mexico-metet og det vil bli anledning ti1 H formulere retningslinjer i forbindelse med denne saken ti1 de forskjellige ledd,

som ni ogsi omfatter mange kirker i Asia som sender misjonzrer ti1 andre land og kontinenter. c) New Delhi-motet pila staben i ha oppmerksomheten henvendt pi den oppgave i hjelpe kirkene i utdanne medlemmer mer effektivt ti1 i ta del i de verdensomspennende misjonsoppgaver som tiden krever. Dette krever en kartlegging av den praksis som man f@lger i misjonrerutdannelsen i dag og fors@k pi i antyde retningslinjer for hvordan man skal gi fram. d) I lopet av de siste to irene har staben vzrt szrlig opptatt av den mulighet for misjon, som ligger latent i den @kende strom av kristne legmenn i tjeneste utenfor deres egne land i forskjellige profane oppdrag. Motet i Mexico vil bli bedt om B klarlegge ytterligere denne nye misjonsdimensjon og ta stilling ti1 hvilke tiltak det n& er behov for. e) Kommisjonen vil ogsi motta en viktig rapport om arbeidet i Det teologiske utdannelsesfond, inkludert forslag ti1 et nytt program etter lignende retningslinjer ti1 avl@sning av fondets nivzrende mandat som utloper i 1965. En rapport vil bli utarbeidet om retningslinjene for prestetjenesten i en misjonskirke. Det mi avgjores hvordan man best kan ta i bruk alle ressurser for i styrke prestetjenesten i de nye kirker. f) En representativ internasjonal komitk er nedsatt for i klarlegge et forslag fra en konferanse om kristen litteratur, som nylig ble holdt i Bielefeld i Tyskland. Konferansen foreslo opprettet et internasjonalt fond for kristen litteratur i likhet med Det teologiske utdannelsesfond. Kommisjonen vil pi sitt Mexico-m@te ta stilling ti1 rapporten fra denne komite. g) Utviklingen av det interkonfesjonelle og internasjonale misjonssamarbeid, spesielt nir det gjelder forholdet mellom misjonsselskapene og den @kende aktivitet innen Mellomkirkelig hjelp i Kirkenes Verdensrid, vil bli gjenstand for srerlig oppmerksomhet. Diskusjonen om dette sporsmil pi Mexico-motet vil vrere rettet mot sp@rsmilet om mulige strukturelle endringer i Kirkenes Verdensrid. h) Det vil bli lagt fram rapporter om andre sider av det pigiende arbeid, inkludert studiesentrene for ikke-kristne religio- 145

ner, publikasjoner som f. eks. International Review of Missions og arbeidet i Avdelingen for misjonsstudier. De som kommer ti1 Mexico-motet, er delegater oppnevnt av de nasjonale rid som er innmeldt i Kommisjonen og av Sentralkomitken i Kirkenes Verdensrsd sammen med ridgivere, observat#rer fra andre sammenslutninger, ungdomsdelegater og stab. Det er mange flere kvinner og menn enn dem som kan vzre ti1 stede pi motet som er dypt engasjert i de sprsmil som blir behandlet. Det er for dem denne artikkel er skrevet. Vi tenker spesielt pi komit&medlemmer i kristne rid, misjonsselskaper, ungdomsbevegelser, indremisjonsselskaper og mange prester, misjonrerer og medlemmer av kirken som er levende opptatt av kirkens misjonsoppgaver. Vi foreslir at de som ikke kan vzre ti1 stede, likevel kan delta pi folgende tre miter. For det forste ved i delta i bibelstudiene. Det er laget en brosjyre som inneholder kommentarer ti1 de to bibelordene valgt ut for vire studier. De er utarbeidet av de to som vil lede vire bibelstudier pi Mexico-motet - professor Hendrik Berkhof ved Det teologiske fakultet i Leiden universitet og pastor Philip Potter fra Vest-India, som ni arbeider i hovedkvarteret for Metodistenes misjonsselskap i London. Vi hiper at dette studium, individuelt eller i grupper, vil bli utbytterikt for dere og gi dere ny innsikt i vir misjonsoppgave. For det annet kan dere bruke det materiale som Kommisjonen har utgitt i l#pet av det siste iret og annet materiale som har naer tilknytning ti1 det arbeid som skal gjores i Mexico. I den anledning har vi noen forslag ti1 lesning. For det tredje: Forbonn. Dette er den mest direkte mite dere kan hjelpe pi. Forberedelsene ti1 dette m#te i Mexico har pigitt siden 1961. Utkast er skrevet, dagsorden forberedt, talere invitert. Dette er et stort arbeid. Men det vil ikke $re ti1 noe uten at Den hellige ind er ti1 stede under motet for i lede og styrke. Vi mi be Gud om dettte. Vil dere ta inlot en appel ha staben og lederne for Kommisjonen om forbonn? (Oversatt av Odd Kvaal Pedersen)

I tilslutning ti1 biskop Newbigins orientering om.mexico City 1963, har Avdelingen for verdensmisjon og evangelisering i Kirkenes Verdensrid sendt ut <<En oppfordring ti1 bonus for dette mote. Man minner her om milet for det arbeid Kommi. sjonen for verdensmisjon og evangelisering - jer. NOTM 1962 s. 117 - har ansvaret for: i fremme forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus for hele verden slik at alle mennesker kan tro pi ham og bli frelst, - og videre om Jesu ord ti1 disiplene om at han har utvalgt dem for at de skal gi ut og bzre frukt, og at Faderen vil gi dem alt det de ber om i hans navn (Joh. 15:16). xkirken er utvalgt for i bli sendt; de som gir inn under denne utvelgelse og sendelse har loftet om at deres bonner er besvart.~ Pi denne bakgrunn oppfordres misjonsvennene i alle land ti1 i be om Guds velsignelse over motet i Mexico City i desember i ir - over Kommisjonens formann og medlemmer, formennene i seksjonene og komitkene, foredragsholderne og ridgiverne, arrangementskomitken og sekretzrstaben, ungdomsdelegatene, observatorene, oversetterne, journalistene, samt lederne av bibelstudiet (som det legges stor vekt pi). Bibelstudiet vil samle seg om disse emner: En Cud, skaper - Paktsforholdets Gud - Gud, frelseren - En Gud som handler - Gud Den Hellige And: ipenbareren - Gud Den Hellige And: grunnleggeren av vitnesbyrdets fellesskap - Gud virksom i historien for i gjenskape menneskeheten - Kallet ti1 hellighet - Vi er vitner - Gud, historiens mil. Oppfordringen vi her har henledet oppmerksomheten pi og som vi gir vir fulle tilslutniug, slutter med denne bonn: 0 Gud, du som sendte din And som ild ouer de f$rste apostler, og son sd sendte dem ut for d tenne en uslukkelig ild pd jorden, send denne samme And ouer medlemmene au Kommisjonen for uerdensmisjon og evangelisering, sd de blir opplyst au sannheten, satt i brann au din kjarlighet og frigjort i din tjeneste; og bruk dem ti1 d fremme forkynnelsen au ditt euangelium for alle folkeslag, inntil han kommer for d ouerta styret, Jesus Kristus, din S$nn, udr Herre, huem sammen med Faderen og Den Hellige And all are og herlighet tilkommer i all euighet! Amen. - Red. 147