FINNMARK SKIKRETS ANLEGGSPLAN

FINNMARK SKIKRETS ANLEGGSPLAN 2011-2015

INNHOLD 1. OVERORDNEDE MÅLSETTINGER 3 2. INNLEDNING 4 3. ALPINT 6 4. FREESTYLE 7 5. HOPP 7 6. KOMBINERT 9 7. LANGRENN 10 8. SKILEIK 12 9. SNOWBOARD 13 10. TELEMARK 13 11. SNØPRODUKSJON 13 2

1. OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Skikretsens anleggsplan er forankret i KKD NIF NSF overordnede målsettinger: KKD målsetning: Viser til st. Meld. Nr 14 Anlegg for barn og ungdom i lokalmiljøet Fortsatt satsning på rehabilitering Større satsning på storbyene Utvikle flerbruksanlegg NIF målsetning: Bedre idrettens rammevilkår gjennom bygging og drift av idrettsanlegg Rammevilkårene skal tilpasses særforbundenes anleggsbehov NSF målsetning: Ski skal være den viktigste kulturelle faktor vinterstid Støtte idrettslagene i deres arbeid med å bygge og drive snøsikre nærmiljøanlegg for alle hvor hensynet til barn og ungdom vektlegges Stimulere til samarbeid mellom idrettslag Støtte idrettslagene i deres arbeid med å tilby et allsidig aktivitets- og konkurransetilbud til barn og ungdom med ulike forutsetninger Skikretsens målsetning: Skikretsen og idrettslagene vil kunne tilfredsstille denne målsetningen ved kanalisering og prioritering av midler til: Snøprepareringsutstyr Rehabilitering av skianlegg Tilrettelegging av nærmiljøanlegg/skileikanlegg Snøproduksjonsutstyr Sikringsmateriell/utstyr Vedrørende tiltak, henvises til de etterfølgende kapitler hvor dagens situasjon, behov og plan er behandlet grenspesifikt. 3

2. INNLEDNING 1. utkast av anleggsplanen ble utarbeidet for perioden 2003-2006. Den ble vedtatt av styret i Finnmark Skikrets(FSK) 5/2-03. Etter dette skal planen justeres hvert 4.år dvs. hver andre tingperiode og behandles på skikretstinget. 2.utkast er utarbeid for perioden 2006-2010 og ble behandlet på skikretstinget 14. mai 2006. 3.utkast er utarbeid for perioden 2011-2015 og behandles på skikretstinget i mai 2011. Disposisjonen har vært et samarbeidsprosjekt mellom Norges Skiforbund (NSF) og skikretsene. Nivå 1 er en massivregistrering av anleggene, med hjelp fra data i idrettsanleggsregisteret, fylkesidrettskonsulenten samt opplysninger fra klubber, anleggseiere og kommuner. Enkelte anlegg er befart. De fleste anleggseiere er kontaktet pr.telefon. Nivå 2 skulle være utfyllende opplysninger for hvert anlegg.disse opplysningene skulle legges inn på et eget skjema i Norges Idrettsforbunds anleggsregister NAIS. Arbeidet med dette registeret har stoppet opp i overordnet ledd (NSF).Et slikt register bør Finnmark skikrets(fsk) v/anleggsutvalget ha som mål å utarbeide i form av tilstandsrapport og endringer. Nivå 3 er selve anleggsplanen som er omhandlet i de etterfølgende kapitler. Det må være et fremtidig mål for skiidretten å samle de forskjellige aktivitetene i et og samme anlegg. Dette vil gi økonomisk besparelse ved preparering, snøproduksjon og infrastruktur. Av større samlokaliserte/komplette anlegg fins bare i Sør-Varanger (Sandnes IL). I de øvrige anleggene bør anleggseierne se på mulighetene for å bygge ut for de aktivitetene som mangler, gjennom f.eks skileik. Ved alle utbygninger må det tas hensyn til integrering av funksjonshemmede. 4

Når det gjelder rekruttering må det satses på områder hvor barn/unge kan utøve ski/snøaktivitet ved naturlige møteplasser som lekeplasser i tettbebyggelse, ved skoler, barnehager og som tidligere nevnt i eksisterende anlegg. Ved slike anlegg bør det være tilgang til varmerom o.l som kan være med å skape et tettere og godt miljø. I enkelte grener har FSK foreslått utbygging/rehabilitering av større anlegg. Det er den enkelte anleggseier som selv bestemmer fremdrift for utbygging. Før nybygging eller rehabilitering av større anlegg i kl.3 eller høyere, bør FSK gi uttalelse ved tilstandsrapporter og teknisk godkjenning ved anleggsutvalget/ rådgivertjenesten, før saken fremmes som søknad om spillemidler. FSK skal påvirke NSF om å ta opp med Kultur og Kirkedepartementet for å innarbeide prepareringsutstyr og annen infrastruktur som spillemiddelberettiget i nevnte rekkefølge. Påfølgende oppsett for de forskjellige grener viser Dagens situasjon Behov og Plan. For klassifisering over de enkelte anlegg i kretsen så henvises til Nivå 1 oppsettet, der løyper/bakker osv. er klassifisert som følgende: KL.1 FIS godkjent KL.2 Anlegg for nasjonale konkurranser (Sertifiserte anlegg) KL.3 Anlegg for kretskonkurranser. KL.4 Anlegg hvor det ikke arrangeres kretsrenn For klassifisering 1 og 2 må anleggseier ta kontakt med NSF som oppnevner inspektør. FIS sertifikat har en varighet på 5 år. 5

3. ALPINT Det er 6 anlegg som er mer eller mindre i drift i fylket. Anleggene er 4 i vestfylket, et i midt fylket og et i østfylket. I tillegg finnes det anlegg som har vært i drift for mange år siden men som trenger større rehabilitering/ombygging før de kan tas i bruk igjen. Rafsbotn Ski- og Alpinsenter i Alta er i 2004 overtatt av private interesser og har endret navn til Alta Ski og Alpinsenter. Anlegget har vært i drift årlig siden oppstarten i 1986 såfremt snøforholdene har gitt mulighet for det. Anlegget har 3 løyper med varierende vanskelighetsgrad, hvorav en var FIS godkjent i slalåm. To av bakkene har lys. Nye eiere overtok i 2010.Det ble umiddelart igangsatt arbeid med utbygging av snøproduksjonsanlegg. Fis sertifikatet er utgått. Reindalen Alpinsenter i Hammerfest har også vært årlig i drift siden anlegget startet opp i 1987. Anlegget har 2 nedfarter hvorav en med lys. Nordkapp vintersportsanlegg i Nordvågen har vært mindre og i varierende bruk de siste årene, pga dårlige snøforhold. Anlegget har en bakke med lys. Karasjok Alpinanlegg er fylkets eldste anlegg, byggeår 1960. Anlegget har vært i drift årlig siden oppstarten. En bakke med lys. Sandnes alpinanlegg ble utbygd i 1982. Den fikk ny heis i 2002. Anlegget har vært benyttet selv uten heis i mange år og har 2 bakker. Her produseres snø med en transportabel kanon. Skaidi alpinanlegg sto ferdig i 2009. Anlegget er utbygd i privat regi og driftes av et AS. Det har 4 forskjellige løypekombinasjoner. I 2 av disse er det lys. Behov: Det må være et mål for anleggseierne å få de anleggene som har usikker drift til å få avtaler med kommunene/andre interesser slik at anleggene kan driftes årlig og at aktiviteten kan etableres mer permanent. På grunn av normalt snøfattige førjulsvintre er snøproduksjons- og prepareringsutstyr i bakkene viktig. Dette vil utvide sesongen mye, samt øke rekrutteringen i hele skikretsen. 6

FSK vil presisere viktigheten av å få tråkkeutstyr stønadsberettiget. Dette for å holde bakkene i drift med tanke på våre små miljøer og knappe ressurser. De eksisterende anlegg må utvikles og utbedres slik at de tilfredsstiller de krav som til en hver tid stilles. I tilknytning til anleggene bør det etableres skileikanlegg. De anleggene som ser muligheten for det bør sertifiseres til kl.1 eller 2. I planperioden bør alpinaktiviteten med konkurranser tas opp igjen. I de privatbygde anleggene bør de lokale miljøene og anleggseierne inngå samarbeidsavtaler. 4. FREESTYLE I kretsen finnes ikke anlegg for freestyle. Det er heller ingen klubber som driver aktiviteter innenfor denne grenen. Behov: Dersom denne grenen skal få en større utbredelse vil det være nødvendig med flere anlegg, som vil være naturlig å legge i tilknytning til eksisterende alpinanlegg. I skileikanlegg kan mindre løyper for skicross etc. etableres FSK er ikke orientert om planer for slike anlegg. Det må være opp til den enkelte anleggseier å legge forholdene til rette hvis behovet skulle være til stede. 5. HOPP Idrettsanleggsregisteret viser at det er hoppanlegg og mindre bakker spredd utover hele fylket, med de største og fleste i Alta, Kautokeino og Sør-Varanger(Sandnes). I dag er hovedtyngden av aktivitet i Alta og Karasjok-området. 7

Altabakkene er rehabilitert. Her er 5 bakker fordelt på K10-K25-K40-K55 og K75.De benyttes til alt fra kretsrenn til nasjonale renn i juniorklassen. Her er arrangert NM for junior i 1990 og HL 2006. Anlegget har skitrekk og zigmaspor i tilløpet på K75. Eibybakkene har etter oppstart i 2005 fått stillasje for tilløp i K30. Her er også montert et mindre skitrekk. Anlegget har også en liten halfpipe. Sandlia i Kautokeino har to bakker på henholdsvis K27 og K53 og har tidligere arrangert kretsrenn i anlegget. Skal anlegget tas i bruk igjen må det rehabiliteres. Sandnes hoppbakke består av 5 bakker fra K12 til K72. Anlegget er dels eid av Sandnes IL og Sør-Varanger kommune, men driftes av Sandnes il. Anlegget har vært benyttet til Nord.-Norske mesterskap og kretsrenn. Luftjokbakkene i Tana består av 2 bakker med K25 og K40. Anlegget har vært benyttet til Nord-Norsk mesterskap for 12-15 år. I Karasjok er det 2 små bakker (Oalgejok) som er rehabilitert i 2009/10. Flere av anleggene har ikke vært i bruk på lang tid. I slike anlegg bør eierne vurdere om disse skal rehabiliteres eller saneres. De med oppbygde stillaser kan være en sikkerhetsrisiko. Behov: Utbygging eller utvidelse av eksisterende hoppanlegg til K90 vil være aktuelt i denne planperioden. Etter NSF s strategi er K90 min. størrelse for å kunne arrangere konkurranser fra jr. NM og oppover. Større bakker hvor det arrangeres nasjonale og internasjonale konkurranser kreves FIS sertifikat. Det.bør være skitrekk i alle anlegg med bakkestørrelse over K 30. Det vil ellers være aktuelt å legge helt små bakker i tilknytning til skileikanlegg/andre skianlegg for å øke rekrutteringa. Her bør det i enkelte anlegg vurderes å legge plast og porselenspor. På grunn av normalt snøfattige førjulsvintre er snøproduksjons- og prepareringsutstyr i bakkene viktig. Dette vil utvide sesongen mye, samt øke rekrutteringen i hele skikretsen. 8

Utbygging/utvidelse av eksisterende hoppanlegg til K90 i Altaområdet. Rehabilitering av anleggene i Kautokeino og Sør-Varanger. Øvrige anleggseiere oppfordres til å iverksette vedlikehold og modernisering av sine anlegg. Flere små transportable bakker tilknyttet skileik, lekepasser, skoleplasser etc. PLASTBAKKER Utviklingen internasjonalt/nasjonalt går i retning av mer hopping på plast. Vi kan se en utvikling hvor hopp i større og større grad blir en sommeraktivitet for alle årsklasser. I Finnmark er det ingen bakker med plast. Behovet: For hopp/kombinertsporten er det en nødvendighet med plastbakker i alle størrelser for at hoppsporten skal kunne utvikle seg og skape nyrekruttering i framtiden. For å dekke behovet for plastbakker må det minimum være et stort anlegg med flere bakkestørrelser og noen mindre lagt til steder med stor aktivitet. Vi vil dermed kunne følge utviklingen som pågår nasjonalt og internasjonalt. Det bør legges plast i min.2 anlegg i denne planperioden. I prioritert rekkefølge: 1. Altabakkene 2. Oalgejokbakkene i Karasjok 3. Eibybakkene Det er anleggseierne som må ta initiativ til slik utbygging og nevnte prioriteringsrekkefølge kan forrykkes i henhold til konkrete planer. 6. KOMBINERT 9

Nasjonale mesterskap har vært arrangert i Altabakken som jr. NM 1990 og HL 2006 med langrenn fra Kaiskuru Skistadion. Her har også NNM blitt arrangert flere ganger. Sandnesanlegget har også vært arrangørsted for NNM flere ganger. Det er kun disse 2 anleggene som kan godkjennes for NNM og opp til HL. I tillegg er det flere gode anlegg for kombinert der hoppbakkene og løypene er noenlunde konsentrert, hvor det kan arrangeres konkurranser på kretsnivå. Behov: Kfr. Hopp og langrenn Kfr. Hopp og langrenn 7. LANGRENN I oversikten (Nivå 1) er det registrert 64 lysløyper i fylket som er i mer og mindre bruk. De finnes i alle kommuner. Kvaliteten på disse løypene er variabel. Mange er dårlig tilpasset det som er ønsket løypeprofil i dag. Flere av disse bør og kan rehabiliteres med enkle tiltak og midler til en høyere standard. Noe som går igjen ved intervjuene er dårlig lys og grunnpreparering. Det er registrert 10 anlegg med permanent stadion. Flere av disse holder god standard, mens andre er av variabel kvalitet med tanke på løpeprofil, bredde, grunnpreparering og infrastruktur. Vadsø skiklubb har gjennomført en formidabel utvidelse av sitt anlegg, Her har 11 forskjellige løypekombinasjoner fått FIS sertifikat. Sertifikatene er fordelt på 2 forskjellige stadionløsninger som er lokalisert ca.400 m fra hverandre. Disse bør på sikt vurderes samlokalisert. NM del 2 ble arrangert her i mars 2006. FIS sertifikatene er utgått og anlegget må rehomologeres. Seida skianlegg i Tana ble rehabilitert i 2009 med ombygging av stadion og flere nye løypekombinasjoner. NNM ble arrangert her i 2010. Anlegget har tidligere hatt FIS sertifikat for 2 av de gamle løypene. Hele anlegget må homologeres på nytt. 10

Kaiskuru skianlegg i Alta har FIS sertifikat for 4 løyper. Disse er utgått og må rehomologeres. Skiskytteranlegget som var på Kvenvikmoen er nedlagt og flyttet hit. Dette sto ferdig i 2008. Dette har standplass med 31 skiver og har kapasitet til avvikling av større konkurranser. HL i skiskyting ble arrangert her i 2010. Anlegget har også fått utbygd snøproduksjonsanlegg i 2008. Nordskogen skianlegg i Båtsfjord har utvidet sitt anlegg med ny stadion, skiskytteranlegg med 10 skiver og er i ferd med å rehabilitere løypenettet. Nordlys i Karasjok har fått ny stadion. Her produseres snø med 2 transportable kanoner og kan tilby skiforhold tidlig på høsten. Andre anlegg med en mindre lysløype kombinert med dagslysløype, hvor det arrangeres kretsrenn fra skoleplasser eller ballbane, har fått status kl.3. Sandnes skianlegg er under utbygging til kl.1 standard. I registreringen er også skiskytteranlegget i Tana tatt med og gitt status kl.3. Behov: FSK vil anbefale at det bygges permanente kommuneanlegg der hvor aktiviteten er bra eller oppadgående f. eks: Hammerfest, Kautokeino, Porsangerområdet og Nesseby/Varangerbotn. Rehabilitering av flere lysløyper med hensyn til bredde, profil og grunnpreparering slik at løypene kan brukes ved lite snø. Der hvor geografien tilsier det bør det bygges traseer med eller uten lys som binder løypene sammen, noe som vil bedre treningskvaliteten. Anleggseierne oppfordres til å bygge skiskytterbaner og skileik i anleggene som et tiltak for å skape et større miljø og derved økt rekruttering. På grunn av normalt snøfattige førjulsvintrer er snøproduksjons- og prepareringsutstyr i løypene viktig. Dette vil utvide sesongen mye, samt øke rekrutteringen i hele skikretsen. Sandnes skianlegg fullfører rehabiliteringen slik at FIS sertifikat kan utstedes. I planperioden bør Vadsø, Seida og Kaiskuru skianlegg rehomologeres med utstedelse av nye FIS sertifikat. 11

Det bør bygges flere permanente anlegg til nivå kl.3. Øke satsingen på rehabilitering av eksisterende lysløyper. Flere nærmiljøtiltak(skileik) i eksisterende anlegg. RULLESKILØYPER Det er registrert ei rulleskiløype på ca.1 km ved helsesportsanlegget på Svanvik. Treningen foregår i hovedsak på asfalterte bil og gangveier. Ved intervjurunden er det enkelte av anleggseierne som har signalisert fremtidsplaner for slike løyper. Behov: På grunn av økende biltrafikk og dårligere veistandard vil behovet være økende. Slike anlegg har høye investeringskostnader. Derfor bør en se på mulighetene ved utbygging i kombinasjon med mindre trafikkerte veier/ gangveier. Det må være opp til den enkelte anleggseier å planlegge utbygning for slike løyper. De bør fortrinnsvis lokaliseres til de større og permanente anlegg, eller andre egnede steder. 8. SKILEIK Det er registrert 6 permanente skileikanlegg. 1 er delvis oppbygd. Det er også registrert at det på mange plasser blir laget lekeområder med oppbygging av snø. Siste tilvekst er Kirkenes og Omegns skiklubbs sitt anlegg ved Skytterhusfjellet. Behov: 12

For å sikre fremtidig rekruttering til skisporten er det viktig at slike anlegg bygges i forskjellig størrelse og vanskelighetsgrad. Som nevnt i innledningen bør slike anlegg lokaliseres til eksisterende anlegg i alle grener. Også ved skoler, barnehager og lekeplasser i boligområder er egnede steder. Slike anlegg bør ha tilgang til varmerom/hus hvor det er mulighet for sosialt samvær og enkel bevertning. På grunn av normalt snøfattige førjulsvintrer er snøproduksjons- og prepareringsutstyr i slike anlegg viktig. Dette vil utvide sesongen mye, samt øke rekrutteringen i hele skikretsen. FSK oppfordrer anleggseierne at skileik inngår i planene for utbygging/rehabilitering av skianlegg i alle grener fra kl.3 og høyere. FSK vil påvirke at NSF sentralt lager et opplegg til forenklet søknad om spillemidler for mindre rekrutteringsanlegg. 9. SNOWBOARD Snowboard er en gren som vokser sterkt. Tilrettelegging for slike tilbud bør lokaliseres til eksisterende alpinanlegg. 10. TELEMARK Telemark har liten utbredelse i Finnmark. Det fins et aktivt miljø i Alta. Utøvelsen skjer i Alta ski og alpinsenter og ved frikjøring. 11. SNØPRODUKSJON FSK har registrert at det produseres snø med en transportabel kanon i alpinanlegget på Sandnes og med 2 transportable kanoner i alpin og langrennsanlegget i Karasjok. I Kaiskuru skianlegg er bygd et permanent anlegg inne på stadion med rørgater og flere hydrantuttak. Produksjonen foregår med 3 viftekanoner som snølegger hele stadionområdet, mens det transporteres ut i deler av løypenettet. 13

Alta ski og alpinsenter har høsten 2010 utbygd anlegget med pumpestasjon og rørgater. Her ble produsert snø i begrenset omfang. Dette medførte at bakkene kunne tas i bruk før jul. Behovet: Snøproduksjonsanlegg er kostnadskrevende, både i investering og drift. Det skjer i dag en rivende utvikling både på større og mindre transportale anlegg. På våre breddegrader hvor kuldegradene kommer tidlig og snøen sent, vil det være behov for slike anlegg, for at sesongen kan komme tidligere i gang. Det vil være de større alpin, hopp og langrennsanleggene som har størst behov. Derfor er det viktig at disse anleggene ligger mest mulig samlet ut fra et økonomisk hensyn. For flere andre anlegg som ligger i noenlunde geografisk nærhet kan det være mulig og samarbeide om investering og drift. Godt prepareringsutstyr er et viktig element i bearbeiding av kunstsnø. Utvidelse av anlegget i Alta ski og alpinsenter. Utover dette kjenner ikke FSK til andre planer. Det må være opp til den enkelte anleggseier å vurdere utbygging 14