2634 Fåvang 61282157 post@morkenbetong.no www.morkenbetong.no PRODUKSJON AV: Forskalingsblokk Ma-Bo Isoblokk ISO- Forskalingsblokk Basis-/Murblokk Støttemurblokk Belegningsstein Knekkheller Spalteplank ReCon a-bo I ISO-Forskalingsblokk Basis-/Murblokk Støttemurblokk 1
Innhold MA-BO ISOBLOKK PRESENTASJON... 3 BRUKSOMRÅDER... 3 EGENSKAPER... 3 VARMEISOLASJON... 3 BLOKKFASTHET OG BÆREEVNE... 4 BRANNMOTSTAND... 4 MURING... 5 BYGGEMÅL... 5 MURHØYDEN... 5 TILPASNINGER... 5 MURMØRTEL... 5 STILLAS... 5 PLANLEGGING OG TOMTEARBEID... 6 FORSIKTIGHETSREGLER... 6 FUNDAMENTERING... 6 GRAVEDYBDE... 6 SALINGER... 6 ARMERING... 7 MILJØKLASSER OG FUGEARMERING... 7 VINTERMURING... 7 TILSLUTNINGSDETALJER... 8 SØYLER MELLOM VINDUER OG DØRER... 8 OVERDEKNINGER OG ISO-FORSKALINGSBLOKKSKIFT... 8 OPPLEGG FOR TAKAVSLUTTNING... 8 OPPLEGG FOR ETASJESKILLER... 9 INNSETTING AV VINDUER OG DØRER... 9 BEVEGELSESFUGER... 10 FORANKRING... 10 FORSTERKNINGER... 10 INNVENDIGE VEGGER... 10 OVERGANG MUR TRE... 11 UTVENDIG OVERFLATEBEHANDLING... 11 GENERELT... 11 PUSS UNDER TERRENG... 11 PUSS OVER TERRENG... 12 INNVENDIG PUSS... 12 DRENERING OG TILBAKEFYLLING... 13 DRENERING... 13 DRENSPLATER... 13 GRUNNMURSPLAST... 13 GULV PÅ GRUNN... 14 GENERELT... 14 VARMEISOLASJON... 14 DIVERSE... 14 MA-BO ISO-FORSKALINGSBLOKK... 15 PRODUKT GUIDE... 16 2
MA-BO ISOBLOKK PRESENTASJON MA-BO ISOBLOKK er en varmeisolerende murblokk som kombinerer betongens styrke og bestandighet med høy isolasjonsevne. Blokken består av to adskilte betongvanger som er utstøpt mot en midtre, gjennomgående isolasjonskjerne av ekspandert polyesteren(eps). Blokken er totalt 250mm tykk, av dette utgjør isolasjonskjernen 130mm. Blokken leveres som normalblokk samt hjørneblokk, sammen med toppblokken/iso-forskalingsblokken som det også finnes hjørneblokk av. Danner disse blokkvariantene en grunnmur uten unødige kuldebroer. Produksjonen overvåkes og godkjennes av "Kontrollrådet for betongprodukter". BRUKSOMRÅDER Bærende yttervegger både over og under terreng så vel i småhus som i større bygg. Yttervegger og skille mellom varme og kalde soner i større yrkesbygg. Yttervegger i større bygg, slik som lager-, verksted- og industribygg, idrettshaller, landbruksbygg og lignende. EGENSKAPER Sterk: MA-BO ISOBLOKK er utstøpt i betong i densitet ca. 2.100 kg/m3 og med betongkvalitet ikke dårligere enn B20. Enkel å mure: Isolasjonen er utformet med not- og fjær i stussfugene. Dette sikrer et gjennomløpende isolasjonssjikt over vertikalfugene, og gjør at blokken blir lett å mure. Brannsikker: MA-BO ISOBLOKK tilfredsstiller kravet til REI 120 med puss på begge sidene. Lydisolering: MA-BO ISOBLOKK vil med et trafikkstøyreduksjonstall på R =42db (A) ha en meget gunstig støydempende effekt og egner seg godt som yttervegg i bebyggelse nær trafikk og annen støy. Miljøvenlig: Betongen består kun av naturprodukter, og isolasjonen er fri for KFK-gasser og miljøforstyrrende elementer. VARMEISOLASJON De nye kravene til U-verdier for ytre bygningsdeler (W/m 2 K) iflg. TEK 10, gjør MA-BO ISOBLOKK seg enda bedre egnet i grunnmurer og ytterveggkonstruksjoner. Tabell 1 viser hvilke krav som gjelder: Tabell 1.1 Temperatursone 1 2 3 4 Temperaturområde C Byggningsbel >20 >15-20 >10-15 >0-10 Yttervegg 0,18 Tak 0,13 Gulv på grunn 0,15 0,20 0,30 0,60 Vindu/dører 1,2 3
Murverk 250mm MA-BO Utvendig u/terreng ¹) Utvendig o/terreng ²) Innvendig ³) Tabell 1.2 Veiledende gjennomsnittlig U-verdi (W/m 2 K) for 2,5m høy murvegg av MA-BO Isoblokk 1) Utvendig tilleggsisolering under terreng λ=0,040 W/m K 2) Utvendig tilleggsisolering over terreng λ=0,037 W/m K 3) Innvendig tilleggsisolering satt i 36mm (1,5 ) bindingsverk λ=0,037 W/m K 4) Tilbakefylling med drenerende masser av grus/pukk λ=2,5 W/m K BLOKKFASTHET OG BÆREEVNE Uten oppfylling imensjonerende vertikallastkapasitet for vegg av MA-BO ISOBLOKK 250mm med sentrisk belastning på en av vangene. Det er forutsatt et armert og utstøpt ISO-Forskalingsblokkskift under etasjeskiller og MA-BO fagverksarmering innlagt i minst hver 3. horisontalfuge. Resulterende oppleggskraft N y er sentrert i forhold til lastbærende vange som vist i figur 1.1. Dimensjonerende vertikallastekapasitet for vegg av MA-BO ISOBLOKK 250mm med sentrisk belastning på begge vangene. Det er forutsatt MA-BO fagverksarmering innlagt i minst hver 3. Horisontalfuge. Resulterende oppleggskraft N y er sentrert i forhold til de lastbærende vangene som vist i figur 1.2. *Dimensjonerende vertikallastkapasitet er beregnet etter foreliggende Europeiske murverksstandard ENV 1996-1-1; 1995 (Eurocode 6) Mot 0,5m. oppfylling ⁴) Mot 1,0m. oppfylling ⁴) Mot 1,5m. oppfylling ⁴) Mot 2,0m. oppfylling ⁴) Mot 2,5m. oppfylling ⁴) 0 0 0 0.38 0.37 0.35 0.33 0.31 0.28 0 0 50mm 0.26 0.26 0.25 0.24 0.22 0.21 0 0 70mm 0.23 0.23 0.22 0.21 0.20 0.19 0 0 98mm 0.20 0.20 0.20 0.19 0.18 0.17 0 0 123mm 0.18 0.18 0.18 0.17 0.16 0.15 50mm 50mm 0 0.25 0.25 0.24 0.23 0.22 0.20 75mm 80mm 0 0.21 0.21 0.20 0.20 0.19 0.18 100mm 100mm 0 0.19 0.19 0.18 0.18 0.17 0.16 100mm 120mm 0 0.17 0.17 0.17 0.17 0.17 0.16 50mm 50mm 50mm 0.19 0.19 0.19 0.18 0.17 0.16 50mm 50mm 70mm 0.18 0.18 0.18 0.17 0.16 0.15 75mm 80mm 50mm 0.17 0.17 0.16 0.16 0.15 0.15 Tilfredsstiller kravet: 0.18 W/m2K Tilfredsstiller minstekravet: 0.22 W/m2K Tilfredsstiller ikke kravene Vegghøyde H (m) 0 1,0 2,0 2,4 2,8 3,1 Kapasitet Nd (kn) 151 145 107 92 77 65 Murverkets konstruksjonsfasthet f cny = 5,5 N/mm 2 Murverksklasse 2, fabrikkfremstilt mørtel, materialakoeff. ϒ m = 2,2 Lastbærende vangtykkelse: Effektiv veggtykkelse: Knekklengde: h c = 67,5mm h e = (67,5 3 +67,5 3 ) l k = 0,75 H 3 =85mm Vegghøyde H (m) 0 1,0 2,0 2,4 2,8 3,1 Kapasitet Nd (kn) 302 280 176 138 104 78 Murverkets konstruksjonsfasthet f cny = 5,5 N/mm 2 Murverksklasse 2, fabrikkfremstilt mørtel, materialakoeff. ϒ m = 2,2 Lastbærende vangtykkelse: h c = 67,5mm Effektiv veggtykkelse: Knekklengde: h e = 67,5mm + 67,5mm l k = 0,75 H BRANNMOTSTAND MA-BO ISOBLOKK er testet som bærende branncellebegrensende vegg ved Norges Branntekniske Laboratorium, SINTEF-Trondheim. Armert og pusset motsto veggen 240min. brannprøving uten gjennomtrengning og uten overskridelse av tillatt temperaturstigning av ueksponert side. Med bakgrunn i prøvene har Statens Byggtekniske Etat gitt en produktuttalelse som bekrefter at MA-BO ISOBLOKK kan brukes ved brannkrav opp til R120 LUFTLYDISOLASJON MA-BO ISOBLOKK gir ytterveggen meget gode lydisolerende egenskaper. I henhold til målinger gjort i laboratorier av MA-BO ISOBLOKK pusset på begge sider er Luftlydisolasjonen R w =46 db og trafikkreduksjons tallet Ra=42 db 4
MURING BYGGEMÅL Forsøk i størst mulig grad å tilpasse Isoblokkens byggemål på 200mm skifthøyde (blokkhøyde + mørtelfuge) og 125mm lengdemål (1/4 blokklengde ved muring uten mørtel i vertikalfugene). MURHØYDEN For å ha full kontroll med murhøyden, lønner det seg å benytte hjørnestolper av 48x98mm, eller lignende. Start med å støpe fast stein i hjørnene. Kontroller diagonaler og monter hjørnestolpene når steinen i hjørne er fast til underlaget. Merk av på hjørnestolpene for hver 200mm, som er skifthøyden. Mellom hjørnestolpene mures det etter snor. TILPASNINGER Blokkene mures i forband med overlapp minst 100mm. Muringen bør påbegynnes i hjørnene og tilpassninger skjer enten ved å kappe en normalblokk med vinkelsliper eller ved tilskjæring av isopor og bruk av tørrmørtel. Ved istøping av mindre åpninger mellom blokker benyttes forskaling, f.eks. øreblokker stålplate som holdes stramt sammen av en bøyle. NB! Blokkene skal mures med hullene ned. MURMØRTEL MA-BO ISOBLOKK skal mures med to adskilte mørtelstenger. Det benyttes mørtel kun i horisontalfugene. Murmørtel deles inn i fire klasser, hvor klasse A er den sterkeste mørtelen og klasse D er den svakeste. Det anbefales å bruke en fabrikkfremstilt mur- og pussemørtel i 500kg sekker som kun skal tilsettes vann. Murmørtelen legges enklest ut ved bruk av mørtelkasse. Sørg for en smidig mørtel og fukt mørtelkassene før bruk. Oppnås for ujevn/tynn mørtelstreng, kan mørtelkassen klippes opp noe bak. For å spare etterarbeid med sprekking(fylling) av dårlig fylte fuger må murarbeidet utføres omhyggelig. Dårlig fylte fuger kan være årsak til senere rissdannelse i pussen. STILLAS Etter hver som muringen går fremover, blir det tilgjengelig paller som lett kan spikres sammen og benyttes som bukker. Legg på solide planker og unngå vippe ender. 5
PLANLEGGING OG TOMTEARBEID FORSIKTIGHETSREGLER Vegg av 250mm MA-BO ISOBLOKK kan benyttes i kjeller eller underetasje i små hus, uten at det må fremlegges spesielle statistiske beregninger, dersom forholdene gitt under bli ivaretatt. Yttervegger utsatt for jordtrykk skal armeres i minst 2. hver horisontalfuge med MA-BO fagverksarmering. Avstivende murte tverrvegger skal mures med direkte kontakt med yttervegg. Ha bredde minst 85mm og gå minst like langt inn i rommet som fyllingshøyden. Avstanden mellom murte tverrvegger eller hjørner, skal ikke overstige 6m.* Før tilbakefylling skal murverket ha herdet, avstivende tverrvegger være murt og veggene fastholdt i bunnen minst 20mm opp på nederste skift av betonggulv eller lignende. Tilbakefylling kan utføres før etasjeskiller bygges. Maksimalt 2m tilbakefyllingshøyde med drenerende masser av pukk, sand, grus, sprengstein 0-500mm og lignende. Tilbakefylling med telefarlige masser må unngås. Terrengfall 1:50 minst 3m ut fra ytterveggen. Det må ikke kjøres med gravemaskiner, lastebiler eller lignende på fylling nær veggen. *(Dersom veggen er fastholdt i toppen av et tungt dekke, kan avstanden mellom avstivende tverrvegger økes noe.) FUNDAMENTERING Valg av fundamenteringsmåte avhenger i stor grad av grunnforhold og belastningsgrad. Ved vanlige bolighus får vi liten belastning ned påfundamenter, og det er derfor grunnforholdene som bestemmer fundamenteringen. For små hus på meget god bygningsgrunn, kan fundamentet settes opp et ca. 20cm tykt lag med drenerende, grov grus. Fundamentet kan bestå av 250mm eller 300mm forskalingsblokk som armeres med 12mm kamstål. Ved løsere og mer ustabile jordmasser bør man støpe ut en pute av mager betong under forskalingsblokka, eller forskale og støpe et fundament som vist på figur 3. Fundamentet armeres med to stk. 12mm kamstål (B500C) som ved skjøting overlappes 500mm. Betongen bør ha fasthetsklasse B 30 NA. GRAVEDYBDE Topp kronene eller topp grunnmur bestemmes og avmerkes vanligvis av kommunens representant. Fra dette nivået må det regnes og måles nedover i grunnen til nødvendig gravedybde for byggegropa/ ringmursgrøfter. SALINGER Etter oppgraving og oppfylling setter det opp salinger. Disse består av påler, horisontale bord og skråavstivere. Salingene bør stå i hvert sitt hjørne, og det vannrette bordet kan med fordel ha samme kotehøyde. Bruk nivellerkikkert. Snor spennes opp i hvert hjørne og avmerkes når diagonalene er like, se figur 2.2. 6
ARMERING Murverk av MA-BO ISOBLOKK anbefales armert med en spesiell fagverksarmering i horisontal fugene. Armeringen virker som en svinnarmering samtidig som den gir en meget effektiv økning av veggens styrke og bæreevne ved at den sikrer fullt samvirke mellom de to betongvangene. Tabell viser armeringsmengde. MA-BO fugearmering leveres i lengder på 3,05m og med bredde på 200mm, og er utført av Ø5mm ståltråd med flytegrense på f y = 500 N/mm 2 Armeringsskjøter bør legges til de partier av murverket hvor bøyningspåkjenningene er minst. Dvs. unngå skjøting midt i lange falt/spenn. Fagarmeringen skjøtes med overlapp på ca. 250mm. Figur 3.1 viser utførelse av hjørnearmering: Begynn med fugearmering ved hjørnene. Legg hjørnebøyen i et sveisepunkt på fagverksarmeringen. Kapp indre langsgående jern ved to sveisepunk. Bøy stigen 90 o om hjørnesveisepunktet slik at de to skråstagene blir parallelle. MILJØKLASSER OG FUGEARMERING I følge ny europeisk murstandard skal murverket klassifiseres i miljøklasser fra 1 til 5, alt etter hvilket klima og SO 2 forurensing konstruksjonen skal stå i. De mest aktuelle klasser og minstekrav til korrosjonsbeskyttelse og eventuell pussbehandling lir som følger: Miljøklasse 1: Konstruksjoner innendørs i oppvarmede tørre lokaler: Ubehandlet stål med 15mm mørteloverdekning. Miljøklasse 2: Konstruksjon i fuktig miljø innendørs, eller utendørs beskyttet mot direkte oppfukting (i lite aggressiv landatmosfære): Varmgalvanisert og epoxybehandlet stål, samt 15mm mørteloverdekkning. Eventuelt ubehandlet stål og tre trinns pussjikt, med grunning, hovedpuss og sluttpuss. Miljøklasse 3: Konstruksjoner i fuktig miljø utendørs i middels aggresiv atmosfære og beskjeden frostpåkjenning: Rustfritt stål og 15mm mørteloverdekning. Eventuelt varmgalvanisert og epoxybehandlet stål med 30mm mørteloverdekning. Vi anbefaler: Ved mindre utsatte konstruksjoner i landlige omgivelser: Varmgalvanisert armeringsjern og 30mm mørteloverdekning (vanlige fuger og dobbel puss). Se kapittel om pussebehandling. Ved utsatte konstruksjoner med stor frostpåkjenning eller ved SO 2 påkjenning og fuktig klima: Varmgalvanisert og epoxybelagt armering, samt 30mm mørteloverdekning. (vanlig fuge og dobbel puss). VINTERMURING Muring i kuldegrader anbefales ikke, men lar seg gjennomføre ved god planlegging og ekstra beskyttelse: Blokkene må være fri for is og snø(pallene leveres med plast overtrekk). Bankett og mur må tildekkes mot nedbør og holdes fri for is. Oppvarmet mørtel med varmt vann og tilsetningsstoffer. Bruk av ferdigmørtel forenkler materialhåndtering. Tildekning og oppvarming av mur både før, under og etter pussarbeidet (pussarbeid anbefales ikke i minusgrader). 7
TILSLUTNINGSDETALJER SØYLER MELLOM VINDUER OG DØRER Søyler av murverk mellom vinduer og dører bør ha minimum 500mm bredde. Smaler søyler får tilstrekkelig bæreevne dersom man deler opp en normalblokk. Kapp opp fagarmering, eventuelt bruk 6-8mm kamstål (B500C)og støp inn bøyler i hvert skift for å holde vangene godt sammen. Bærende søyler smalere enn 250mm, kan utføres med firkantprofiler i stål med påsveiset bunn- og topplate. Veggfelt som blir overført stor belastning kan utføres med MA-BO ISO-Forskalingsblokk. Disse armerer og istøpes. OVERDEKNINGER OG ISO- FORSKALINGSBLOKKSKIFT Til overdekning over åpninger benyttes normalt bjelker av en armert og istøpt ISO-Forskalingsblokk. Denne vil i mange tilfeller være i sammenheng med ytterveggene i istøpte ISO- Forskalingsblokker. Det er forutsatt innlagt 1stk Ø12mm eller Ø16mm kamstål i overkant og underkant av ISO- Forskalingsblokken. Forankringslengde til side for åpningen skal være minst 600mm eller 800mm for henholdsvis Ø12mm og Ø16mm. Betongoverdekning på armeringsjernene 15mm. Armeringskvaliteten B500C. Utstøpningen av ISO- Forskalingsblokk med betongkvalitet B 20. MA-BO ISO-Forskalingsblokk armert med: Momentkapasitet Md (knm) Skjør strekk-brudd kapasitet Vsd (kn) 1stk Ø12 i Uk og OK 5,6 8,2 1stk Ø16 i Uk og OK 9,3 10 MA-BO ISOBLOKK grunnmur avsluttes med et armert og istøpt skift av ISO-Forskalingsblokk. ISO-Forskalingsblokk istøpes med en B20 betong, før muren avrettes ved å spikre et bord på begge sider og deretter støpe de siste 1-3cm. Her kan det brukes murmørtel. I stedet for å spikre bord kan det være like enkelt å bruke klaver, klemmer eller tvinger. Bruk nivellerkikkert for nøyaktig montering. Husk å montere bolter/båndjern eller liknende i selve ISO-Forskalingsblokk støpen. Plassering og avstander klargjøres med entrepenør/byggemester. OPPLEGG FOR TAKAVSLUTTNING I overgangen mellom vegg og tak, er det ekstra viktig at de detaljer gjøres riktig for å få god tetning. Svillemembran eller lignende hindrer trekk mellom svill og murkrone. Sørg for god klemming med raftepapp og svill, og med folie i innvendig himling. I spesielt utsatte vær strøk kan man med fordel bruke ISO-Forskalingsblokk i felter i de øverste 3-4 skiftene. Disse armeres og istøpes, og vil bidra til at større deler av murkonstruksjonen holder takverket på plass. 8
OPPLEGG FOR ETASJESKILLER Det anbefales å benytte et kontinuerlig armert og utstøpt ISO-Forskalingsblokk skift under etasjeskiller. Dette sikrer sammenbinding av veggtopp, fordeler belastning og gir økt styrke til murkrone. Prefabrikkerte dekkeelementer av betong og lignende eller Pevadekke legges vanligvis på ferdig avrettet murkrone uten noen form for glidesjikt. I småhus er dette vanligvis nok for å sikre en skjæreoverføring mellom vegg og dekke. Plasstøpt dekke legges inn på murkronen med mellomliggende heftbryter av plastfolie el.lign. Ved dekketykkelse opp mot 200mm kan en normalblokk deles og benyttes som kantblokk (petring). Trebjelkelag legges direkte på avrettet murkrone/iso-forskalingsblokk. Til forankring kan man bruke vinkler som boltes til murkrone og spikres til bjelkene, eller bruke båndstål som nedstøpes. Det mures kompakt mellom bjelkene. Utvendig brukes en delt normalblokk som kantblokk. Ved beskjedne laster kan man også få en god løsning ved å legge inn et ISO-Forskalingsblokk skift, og bolte på en kantbjelke. Det benyttes kun ekspasjonsbolter. Ved trebjelkelag (som ikke regnes for stiv skive) må man huske på å støpe inn bolter ev. båndjern i ISO-Forskalingsblokken for feste av svill. Dersom det ikke er anmerket avstander og dimensjoner på tegning, anbefales følgende maksimale avstand mellom boltene: Tettbebyggelse- ikke værharde steder: 2,4 m Værhardesteder: 1,2 m det benyttes 10 ev. 12 mm ekspasjonsbolter. INNSETTING AV VINDUER OG DØRER Murvegger gir flere muligheter for å plassere vinduet i smyget. Normalt bør vinduet plasseres i den varme delen av veggen, men ha mest mulig samme posisjon som varmeisolasjonssjiktet. Før vindu eller dør settes inn, bør man skjære ut noe isopor som vender ut mot smyget. Det pusses eller slemmes for å få full poretetting slik at man unngår utilsiktet luftlekkasje. For å få godt feste for karm må man enten mure/støpe inn treklosse i fugen, eller fjerne noe ekstra isopor som istøpes, der hvor festepunktene kommer. Dør og vinduer festes mekanisk til sidesmyg med egnede skruer/ plasthylser. God tetting oppnås med mineralull, bunnfyllingslist elastisk fugemasse. Fugen beskyttes utvendig med dekklist. Det frarådets å pusse inn vinduer. Dette fører til at fukt kan stå i direkte kontakt med karmen i lengre perioder. 9
BEVEGELSESFUGER Bevegelsesfuger er bare aktuelle ved større veggflater over bakken. Fugen etableres for å oppta horisontale bevegelser fra fundamenter, eller bevegelser som kommer av termiske forhold, som oppheting/rask avkjøling av fasader eller lignende. Murlengden bør være maks. 15 m mellom hver fuge, og avstand til fastholdt hjørne være maks. 10 m. Bevegelsesfugen kan være gjennomgående med brutt armering, eller kun en oppdeling av ytre vange. Ved gjennomgående fuge må murverket festes til bakenforliggende bæresøyle eller støttevegger, eller ha dybler som forbinder armeringen på begge sider. Bevegelsesfugen i ytre vange oppnås enklest ved å skjære yttervangen inn til isolasjonskjerne med vinkelsliper like etter oppmuring. FORANKRING Der MA-BO Isoblokk brukes som ikke-bærende yttervegg i skjelettbygg med bærekonstruksjon i betong eller stål, må det kontrolleres at murverket får tilstrekkelig sidestøtte og at man ved bevist bruk av bevegelsesfuger unngår utilsiktet fastlåsing fra tilstøtende konstruksjoner. Forankringen bør utføres med forbindelser som tillater ulik bevegelse i vertikal retning og horisontalretning der det er behov for det. FORSTERKNINGER Selv om Isoblokken har kapasitet opp imot 150 kn/lm kan det være aktuelt å forsterke ved punktbelastninger eller når man ønsker å stive opp murverket ved lange spenn og lignende. Ved normale opplegg for ståldragere i bolighus vil det være enkelt å benytte to stk ISO-Forskalingsblokk i skiftet under opplegget, som armeres og istøpes. Lange og til dels høye veggfelt kan forsterkes/oppstives ved å mure inn ISO-Forskalingsblokk som armeres vertikalt og istøpes. Ved større belastninger og høye vegger kan det være fornuftig å mure en 19cm Basisblokk "søyle" inntil murverket. INNVENDIGE VEGGER Innvendige murte bærevegger bør ha bredde på 150-200 mm. 19 cm BASISBLOKK med U-blokk er meget godt egnet. For at en innvendig vegg kan regnes som støtte for yttermur, må den ha en lengde tilsvarende som utvendig fyllingshøyde. 10
OVERGANG MUR TRE Overganger mellom murverk og andre konstruksjonsløsninger bør planlegges godt. Sammenbygging med trevegg er mest vanlig og en kan ved riktige løsninger få både et godt og estetisk resultat. Før innfesting av stender bør isoporkjernen skjæres noe tilbake og flaten ipusses. Der hvor boltene kommer bør mer av kjernen fjernes og istøpes, eller man kan mure inn ISO-Forskalingsblokk som istøpes. Utføres med svillemembrand mellom mur og trevegg. Svillemembranens folie klemmes innvendig og utvendig mellom stender og plater (en alternativ måte er å bruke to trinns tettning med bunnfyllingslist, elastisk fuge og laftevatt). UTVENDIG OVERFLATEBEHANDLING GENERELT Pusslaget skal beskytte mot vær og vind, samt gi estetisk fin overflate. MA-BO Isoblokk har en noe ru overflate som gjør at pussen hefter godt til underlaget også uten grunning. Generelle krav til utførelse: Muren rengjøres for støv, smuss og evt. kalkutfellinger. Sår og dårlig fylte fuger fylles med murmørtel senest dagen før pussarbeidet. Pussflater skjermes mot hurtig uttørking av sol/vind. Ettervanning: Pussen bør holdes fuktig 2-3 døgn etter påføring. Pussarbeid ved temp. under +5*C krever tildekking/oppvarming. Mørtelen skal tilfredstille kravene i gjeldende norsk standard, og ha en sammensettning og styrke i forhold til påkjenninger. Det anbefales å bruke godkjent fabrikkfremstilt tørrmørtel. (Skal kun tilsettes vann.) Pusslaget skal være tett slik at vind og vann ikke trenger inn i veggen, samtidig som det skal være diffusjonsåpent slik at fukt/damp slippes ut gjennom overflatebehandlingen. PUSS UNDER TERRENG Utvendig mur påføres overflatesjikt slik at fukt føres ned til dreneringen. Alt. 1: 2 strøk slemming: (tørrmørtel med vanntettende tilsetningsstoffer) Slemmemørtelen påføres med rull eller murerkost i fyldig strøk, samt overkosting på kryss og tvers slik at flaten dekkes. 1. Strøk kan påføres opp til topp grunnmur og danne grunning for puss over terreng. 2. Strøk påføres opp til terreng, med maks 1 døgn mellom hvert strøk. Brukes grunnmursplast (anbefales) som gir ekstra beskyttelse (slemming kan skades av stein eller lignende ved tilfylling) er det tilstrekkelig med en gangs slemming. 11
Alt. 2: kosterapping og grunnmursplast: Mur og pussmørtel trekkes på med stålbrett i 5-10 mm tykkelses. Etter at pussen har satt seg noe kostes flaten over med en vanndryppet murerkost. Grunnmursplast (Platon eller lignende) monteres etter leverandøranvisning. Husk å trekke grunnmursplasten ned over såle/fundament og montere kantlist i overkant, som også danner anlegg for pusslag. PUSS OVER TERRENG En pussbehandlign bygges vanligvis opp i flere sjikt. En tre sjikts oppbygging (NS 3420) gir best beskyttelse og er å anbefale, spesielt i værharde strøk. 1. Evt. Grunning: Grunningens hovedoppgave er å sikre vedheft til underlaget. Sementmørtel C25 tilsatt latex, som kostes eller kastes på underlaget. Påføres i ca. 1-3 mm tykkelse ca. ett døgn før hovedpuss. 2. Hovedpuss: Hovedpussen skal være en svakere puss enn grunningen, for eksempel Mur og pussmørtel kl. B, pussmørtelen kastes på underlaget eller trekkes på med brett i 10-15 mm tykkelse. 3. Sluttpussbehandling: Sluttpuss-behandlingens hovedoppgaver: o å gi flaten farge og struktur o gi fuktbeskyttelse av puss og underlag. o fungere som "offersjikt" for underlaget Som sluttbehandling kan både slemmemasser og maling samt forskjellige pusstyper benyttes. Alternativt kan flere strøk med slemming av spesialmørtel erstatte pussbehandlingen: - Slemmingen kostes ut i 2-3 strøk, med maks et døgn mellom hvert strøk. Graden av vanntethet øker med antall strøk. Impregnering i tillegg kan være en sikkerhet hvor været står på som verst. Slemmingen finnes i grå og hvit, og kan overmales. Om ønskelig kan strukturpuss el. skvettpuss påføres på underlag som først er slemmet i ett fyldig strøk, eller påført kosterapping. INNVENDIG PUSS Selv om veggen isoleres på innsiden, anbefales innvendig puss, eventuelt slemming. Grunning (ev.) og en gang kosterapping med mørtel er tilstrekkelig. Skal pussen eksponeres og det er ønskelig med en jevnere overflate, lires veggen opp og grovpusses. Eventuell finpuss eller strukturbehandling påføres først dagen etter. Ønskes et noe røffere utseende, kan man slamme veggen med en kraftig mørtel/slammemasse og behandle med to strøk latexmaling. (Setter noe krav til nøyaktig muring) 12
DRENERING OG TILBAKEFYLLING DRENERING Drensledningen skal ha fall minst 1:200 til kum eller uttrekk og dimensjoneres for de vannmengder som skal føres bort. En større ledning er å foretrekke fremfor to mindre. Ledningens høyeste punkt legges slik at avstanden til kum blir like lang begge veier. Drensledningens høyeste punkt (senter i ledningen) må ligge minst 200 mm lavere enn gulvets overkant. Omfyllingsmasser bør bestå av finpukk/singel med kornstørrelse innenfor 4-16 mm, event. grov elvesand. Det skal fylles både over og under drensledningen. Ved bløte og saltholdig tilbakefyllingsmasser bør det benyttes fiberduk både over og under omfyllingsmassene. DRENSPLATER Mest vanlig så langt har det vært å fylle inntil veggen med et trykkbrytende og drenerende lag av grus eller grov sand. Byggeforskriftenes økte krav til tilleggsisolering og fordelen av å ha i hvert fall deler av denne utvendig, fører til at drensplatene er aktuelle. Drensplatene er for det meste utstyrt med en fiberduk utvendig mot fyllingen som også dekkes over drensledningen. Gravemasser kan deretter fylles tilbake. Det bør velges plater av mineralull eller porøs polysteren med fiberduk for å hindre av finstoff trenger inn i platen. GRUNNMURSPLAST Den mest tradisjonelle løsningen med plast grunnmurs-plater (riller eller knotter), beskytter veggen ved tilbakefylling og gir et ekstra fuktvern. Vær nøye med å trekke grunnmursplasten ned på fundamentet for å unngå fukt-inntregning i fundament/ mur/gulv konstruksjonen. 13
GULV PÅ GRUNN GENERELT Dette kapittelet omhandler betonggulv i kjeller og andre steder der belastninger er små, og gulvene har begrenset størrelse. Gulv på grunn, (eller plate på mark) utføres vanligvis i en betongkvalitet B20, med redusert singelmengde og størrelse. Tykkelsen på støpen kan variere fra 60-80 mm alt etter grunnforhold og belastninger. Armeringsmatte K131 som benyttes, må legges ut med en rutes omfar, og plasseres ca. midt i støpen ved hjelp av armeringsstoler eller lignende. VARMEISOLASJON De nye byggeforskriftene med U-verdi krav ned mot 0,15 for gulv på grunn, medfører betydelig økning av isolasjonstykkelse, i forhold til 0,3 kravet som gjaldt tidligere. Beregningsregler medfører forskjellige isolasjonstykkelser avhengig av: Gulvets nivå i forhold til terreng. Underlagets beskaffenhet (leire, grus, fjell/pukk). Avstand fra yttervegg, Generelt kan man gå ut ifra følgende: o Gulv over eller i terrengnivå el: 150 mm isolasjon o Gulv i sokkel/kjeller med isolert yttervegg: 130 mm isolasjon. o Gulv i kjeller ved 2,0 m nedfylling: 100 mm isolasjon. Gjelder isolasjonsklasse 36. (Ønsker man å erstatte noe av den homogene isolasjonen med tilfarergulv, ganges isolasjonstykkelsen med 1,2) DIVERSE Lite belastede bærevegger samt skillevegger og piper, kan mures direkte på armert påstøp/ gulv på grunn uten spesiell fundamentering. Tyngre konstruksjoner må fundamenteres enten direkte på banketten, eller det må benyttes trykksterk isolasjon under slike murer. Plastfolie t=0,2 mm bør legges over isolasjonen, eller mellom to isolasjonssjikt. Skal det monteres varmekabler, legges kyllingnetting over plasten for feste av kabelen. Armeringsnettet skal løftes til øvre halvdel av støpen, og derfor ikke komme i kontakt med varmekabelen. Etter utstøping, avrettting og stålglatting, bør betongen dekkes med plast eller membrand, for å hindre rask uttørking av betongoverflaten. Jevnlig vanning av overflaten kan også være et alternativ, og dette bør pågå minst 14 dager. Alt dette for å unngå svinnsprekker og for å få en sterk overflate. 14
MA-BO ISO-FORSKALINGSBLOKK Isolert forskalingsblokk til: Grunnmur: o Vegrer du deg mot forskaling eller muring? Moderne ISO-Forskalingsblokk med not og fjær kombinerer betongens styrke med ditt ønske om en enkel byggemetode. o Enkelt å armere både horisontalt og vertikalt. Ringmurer: o Redusert fundamentering og ISO-Forskalingsblokk hører sammen o Solid og raskt ferdig isolert Støttemurer: o Enkelt å stable opp som mur. o Men ISO-Forskalingsblokk får du en varig løsning, som tåler en trøkk, for en rimelig penge. 15
PRODUKT GUIDE 16