NOTAT Oppdrag Levanger ungdomsskole Kunde Levanger kommune Notat nr. 01 Dato 05.02.2014 Til Fra Kopi Link Arkitekter og Levanger kommune Anne Elisabeth Katmo Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Hensikten med ROS-analysen er å avdekke uønskede hendelser som kan få betydning for tiltaket som planen tilrettelegger for, samt avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser. Risiko kan betrakter som et produkt av sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensen av denne. Dato 2014/02/05 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Trafikksikkerhet og støy blir utredet grundig i planbeskrivelsen og er derfor ikke aktuelt for denne analysen. For geoteknikk er det utarbeidet to rapporter som er vedlagt saken i sin helhet. Konklusjoner tatt inn i ROS-analysen. Metode Analysen følger metoden beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet. 1/6 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
Identifikasjon av uønskede hendelser Analysen gjennomføres som en grovanalyse basert på foreliggende informasjon og fagrapporter. Tema flom og geoteknikk er spesielt nevnt i tilbakemeldingsbrev fra NVE, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også etterspurt tema flom. Sannsynlighet Vurderingen av sannsynlighet er inndelt i 4 nivå. 1. Lite sannsynlig hendelsen vil skje mindre enn engang i løpet av 50 år. 2. Mindre sannsynlig hendelsen vil skje mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3. Sannsynlig hendelsen vil skje mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4. Meget sannsynlig hendelsen vil skje mer enn en gang i løpet av ett år. Konsekvens Vurdering av konsekvens er delt i 5 nivå. 1. Ufarlig ingen person- eller miljøskader. Hendelsen kan representere et uvesentlig systembrudd/økonomisk tap. 2. En viss fare mindre person- eller miljøskader. Systemet settes midlertidig ut av drift og kan medføre skade dersom det ikke eksisterer reservesystem. 3. Kritisk alvorlige personskader. Alvorlige miljøskader med restitusjonstid < 1 år. Systemet settes ut av drift i flere døgn. Medfører moderate økonomiske konsekvenser. 4. Farlig alvorlige personskader/en død. Alvorlige miljøskader med restitusjonstid > 1 år. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Medfører større økonomiske konsekvenser. Katastrofalt en eller flere døde. Svært alvorlige, langvarige eller uopprettelige miljøskader. Systemet settes varig ut av drift. Medfører store økonomiske konsekvenser. Risikomatrise På bakgrunn av vurderingen av sannsynlighet og konsekvens, finner man risikoen til en hendelse ved å sette hendelsen inn i en risikomatrise. Risikomatrisen er delt inn i 3 risikoområder: Rød hendelser med høy risiko -> tiltak skal iverksettes. Gul hendelser med betydelig risiko -> tiltak bør vurderes. Grønn hendelser med lav risiko -> tiltak er ikke nødvendig. Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 2/6
Analyse For å avdekke hendelser er det benyttet en omfattende sjekkliste, basert på veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tema som vurderes er vurdert etter sjekkliste for uønskede hendelse/situasjoner som følger under: Hendelse/situasjon Aktuelt Sannsynlig Virkning Risiko Kommentar ja/nei ja/nei Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Ja Lite Katastrof Ja Se utredning under. sannsynlig alt 2. Snø / isras Ikke innenfor område for skredfare, utløsningseller utløpsområde. 3. Flomras 4. Elveflom Ja Lite 5. Tidevannsflom 6. Radongass 7. Vind 8. Nedbør 9. Sårbar flora 10. Sårbar fauna - fisk 11. Naturvernområder 12. Vassdragsområder Ja Lite sannsynlig En viss fare Se utredning under. En viss Levangerelva er vurdert sannsynlig fare som et viktig bekkedrag. 13. Fornminner Det er ikke registrert forminner i kulturminnedatabasen Askeladden. 14. Kulturminner/ kulturmiljø Bygde omgivelser, kan tiltak i planen få virkninger for 14. Veg, bru, kollektivtransport 15. Havn, kaianlegg 16. Sykehus, omsorgsinstitusjon 17. Skole barnehage 18. Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy 19. Brannslukningsvann Det er ikke registrert kulturmiljøer i kulturminnedatabasen Askeladden. 3/6
20. Kraftforsyning 21. Vannforsyning 22. Forsvarsområde 23. Rekreasjonsområder Forurensingskilder. Berøres planområdet av: 24. Akutt forurensing 25. Permanent forurensing 26. Støv og støy; industri 27. Støv og støy; trafikk Se utredninger 28. Støy; andre kilder angående støy i planbeskrivelsen. 29. Forurenset grunn 30. Høyspentlinje 31. Risikofylt industri (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 32. Avfallsbehandling 33. Oljekatastrofeområde Forurensing. Medfører tiltak i planen: 34. Fare for akutt forurensing 35. Støy og støv fra trafikk 36. Støy og støv fra andre kilder 37. Forurensing av sjø 38. Risikofylt industri Transport. Er det risiko for: 39. Ulykke med farlig gods 40. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet 41. Ulykke i av- og påkjørsler 42. Ulykker med gående - syklende 43. Ulykke ved Se utredninger angående støy i planbeskrivelsen. Se utredninger angående trafikksikkerhet i planbeskrivelsen. 4/6
anleggsgjennomføring Andre forhold. Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 44. Fare for terror/sabotasje 45. Regulerte vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 45. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 46. Andre forhold Masseras/skred: Det er gjennomført grunnundersøkelser for området (Multiconsult) og det er utarbeidet to rapporter. I ROS-analysen tas det kun inn noen utdrag, for detaljer henvises det til disse rapportene: Rapport Levanger ungdomsskole ved Røstad Prosjekteringsforutsetninger og Datarapport. Undersøkelsene viser at det er kvikkleire lokalt i området og en tidligere vurdering av områdestabiliteten tilsier at stabiliteten mot Levangerelva og Leirbekken er tilfredsstillende. Byggetomta er ikke utsatt for initialras langs Levangerelva/Leirabekken og ikke truet av ras fra andre kartlagte kvikkleirefaresoner. Det er tre aktuelle fundamenteringsalternativer for bygninger: direkte fundamentering på banketter i leira, pelefundamentering av bærende konstruksjoner, men med golv på grunnen eller pelefundamentering av hele bygget med frittbærende golv. De to sistnevnte anses som mest aktuelle for prosjektet. Prosjektet skal ivareta lokal- og områdestabiliteten under graving og fyllingsarbeider. Det skal foretas en stabilitetsvurdering for anleggsfasen og permanent tilstand for skråningen mot Levangerelva og mot Leirabekken. (kilde: Rapport Levanger ungdomsskole ved Røstad Prosjekteringsforutsetninger utarbeidet av Multiconsult). Undersøkelser gir kunnskap om området og ved etterfølgelse av føringer gitt i ovennevnte rapport vil sannsynligheten for masseras/skred være lite sannsynlig. Konsekvensene av ras/utglidninger vil være katastrofale. Elveflom: Planlagt utbyggingsområdet ligger nært Leavngerelva og det må i planleggingen tas hensyn til dette. Areal som blir oversvømt ved 200-årsflom må avsettes som hensynssone flomfare i reguleringsplankartet. Det må knyttes bestemmelser til sonen som hindrer 5/6
etablering av bebyggelse innenfor områder som blir oversvømt ved 200-årsflom. I tillegg kommer sone med fare for vann i kjeller, dette området bør også bli markert med hensynssone. Til dette området må det knyttes bestemmelser som enten hindrer bebyggelse eller krever tiltak som sikrer bebyggelsen mot flom. Vannstanden for 200-årsflom er av NVE beregnet til kote 2,5. I tillegg anbefales en sikkerhetsmargin på 30 cm. Det bør derfor ikke etableres konstruksjoner og anlegg som blir skadelidende som følge av flom lavere enn kote 2,8 (kilde: NVE). Det er i gjeldende reguleringsplan tilrettelagt for ferdsel/turveg langs Levangerelva og Leirbekken. Turvegen langs Levangerelva er allerede etablert og elva ble erosjonssikret ved hjelp av steinfylling. Eksisterende turveg, foreslått turveg langs Leirbekken og deler av turveg fra skoleområde ned til bru over Leirbekken ligger innenfor areal som blir oversvømt ved en 200-årsflom og det må derfor påregnes skader på turvegene. Både over Levangerelva og Leirbekken er det bruer fra Levanger sentrum, det er viktig at disse kontrolleres under flomperioder for å hindre tilstopping med påfølgende oppstuing og oversvømmelser. Ved gjennomføring av ovennevnte tiltak anses sannsynligheten for uønskede hendelser til lite sannsynlig. Ved en eventuell flom vil tiltakene gjøre at konsekvensene reduseres til en viss fare. Vassdragsområder: Levangerelva er vurdert som et viktig bekkedrag. Kantsonene til vassdraget fungerer som viktige spredningskorridorer og leveområder for en rekke ulike arter. Vassdraget fører laks og sjøørret. Reguleringsplanen grenser til Levangerelva i vest, samt Leirbekken i sør. I reguleringsplanen for hele Røstadområdet er det satt av en sone langs elva og bekken som er regulert til offentlig friområde, denne må videreføres i detaljreguleringsplanen. I bestemmelsene til Røstadområdet er det fastsatt at det skal legges til rette for ferdsel/turveg langs sjøen og elva. Det anbefales at etablering av turveger ikke medfører inngrep i kantvegetasjonen. Planen medfører ikke inngrep i Levangerelva eller Leirbekken og vil derfor ikke medføre konsekvenser for vassdraget. Det er allerede etablert turveg i kantsonen til Levangerelva, i dette området har det på grunn av jordbruk ikke vært kantvegetasjon. Ved ny bruk av området bør det ses på om det rundt eksisterende og planlagte turveger kan etableres en vegetasjonssone. Eventuelt for Leirbekken kan turveg trekkes litt vekk fra bekken og derfor bevare kantvegetasjonen. Tiltak i planen medfører ikke inngrep i elva eller bekken, og vassdragsområdet er derfor ikke utsatt for risiko. Det er lite sannsynlig at inngrep i kantvegetasjon blir nødvendig, det vil være en viss fare for mindre miljøskader ved inngrep. 6/6