1 Fartøysikkerhet - sjøegenskaper Birger Enerhaug Seniorforsker SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Fiskebåten som framtidig arbeidsplass - Rica Hell hotell, 26. - 27. november 2007
2 Tidligere forskning på temaet
3 En skipper s vurdering av fartøyets sjøegenskaper Fartøyet har ukontrollerte bevegelser i en kombinasjon av rulling og stamping. Fartøyet får en fallbevegelse som er en kombinasjon mellom rull og stamp. Denne bevegelsen er svært ubehagelig. Spesielt oppstår dette på baugsjø. Mannskapet klarer ikke å forutsi bevegelsene til fartøyet. Fra 90-180 (Side sjø til akterlig sjø) er fartøyet ganske bra.
4 Nyere 70 ft og 90 ft kystfiskefartøy
5 Konstruksjonsmessige aspekter Moderne kystfiskefartøy har maksimert sin fangsteffektivitet under visse lengdegrenser Det har medført at fartøyene håndterer redskapsdimensjoner som tidligere var forbeholdt mye større fartøy. For å kunne bære økte redskapsvekter, kraftigere utstyr etc., uten å kunne øke lengden, har fartøyene fått en skrogutforming med ekstrem bredde, dypgående og dybde i riss i forhold til lengden. Det har sine konsekvenser!
6 Konsekvenser Sikkerhet og arbeidsmiljø Sjødyktighet Sjøegenskaper Motstand - fremdrift Drivstoff-forbruk Miljøpåvirkning Arrangementsløsninger Redskapshåndtering Fangstbehandling
7 Bernt Oskar fra 80 til 105 fot
8 Reinebuen fra 80 til 105 fot
9 Ombygging av 47 ft. fiskebåt < Før Etter >
10 47 ft. fiskebåt Rulling i moderat sjø utenfor Vardø
11 Sjødyktighet sjøegenskaper
12 Sjødygtighed Lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. (1903-06-09) 2. Et Skib betragtes som usjødygtig, naar det paa Grund af Mangler ved Skrogudrustningen, Maskineri eller Bemanding eller paa Grund af Overlasting eller mangelfuld Lasting eller af andre Grunde befinder sig i saadan Forfatning, at det under Hensyntagen til den Fart, hvorfor Skibet er bestemt, maa ansees forbundet med større Fare for Menneskeliv at gaa til sjøs med samme, end Bedriften som saadan sædvanemessig medfører.
13 Skipssikkerhetsloven 3-1 Teknisk sikkerhet Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det i forhold til sitt formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier. Departementet gir forskrifter om hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene etter første ledd, herunder om: skrogstyrke; stabilitet; maskineri; brannsikring; navigasjonsutstyr; kommunikasjonsutstyr; redningsmidler.
14 Sjødyktighet - Sjøegenskaper Sjødyktighet: Oppfylle Sjøfartsdirektoratets krav til : Stabilitet (GZ-kurve for lastekondisjoner med/uten ising, etc.) Styrke (dimensjonering, lukningsmidler etc.) Utrustning (redningsmidler, lanterneføring, medisin etc.) Sjøegenskaper: Evnen til å utføre de oppgavene fartøyet er designet for på en komfortabel og sikker måte. Bevegelser og akselerasjoner Manøvreringsevne Motstandstillegg i sjøgang
15 SINTEF s rolle Vår jobb har ikke vært å overprøve sjøfartsmyndighetenes godkjenning av fartøyenes sjødyktighet. Vi har vurdert fiskebåten som arbeidsplass med fokus på fartøyets oppførsel og bevegelser samt fiskernes arbeidsmiljø og sikkerhet. Siden sjøfartsmyndighetene ikke stiller krav til fartøyenes sjøegenskaper, er disse vurderingen basert på vår egen kompetanse og faglige erfaringer.
16 Sikkerhet og arbeidsmiljø Sjøegenskaper: Store bevegelser og akselerasjoner Store vekter med ugunstig fordeling Skrogformen (bare baug og hekk ) Parametrisk rulling (Kraftig rulling i baug- og følgende sjø) Kombinasjon av skrogform og dårlig rulledemping Rapportert i spørreundersøkelse Konsekvenser: Lite søvn og hvile Ekstra arbeidsbelastninger/slitasjeskader Tap av balanse > skader, fall over bord Motstandstillegg / fartstap (frivillig og ufrivillig)
17 Effekt av fartøybevegelser Bevegelses-syke forekomst (BSF) (Motion Sickness Incidence [MSI]) Bevegelses Induserte Forstyrrelser (BIF) (Motion Induced Interruptions [MII]) Bevegelses Indusert Utmattelse (BIU) (Motion Induced Fatigue [MIF]) BSF Fartøybevegelser (MSI) BIF (MII) BIU (MIF) Nedsatt arbeidsytelse Skader og helseplager
18 Sjøegenskapsindeks Prosjekt finansiert av Norges forskningsråd 2005-2006 Beregnet og rangert sjøegenskapene for totalt 63 varianter av fartøy i lengder fra 35 til 110 fot 12 12 10 9 8 Ř - Heave 5 Ř - Global 6 4 2 2 0 2 4 6 8 10 12-1 R - Heave 0 0 2 4 6 8 10 12 R - Global
19 Sjøegenskapsindeks For fartøy mellom 35 og 47 fot med langskips massetreghetsradius = 35 % av Lpp: R = - 36.080 + 5.336 Lpp - 5.161 Lpp/B + 3.609 Lpp/T - 8.257 Cp 4 48.933 Cvp + 79.781 LCB/Lpp - 70.446 LCF/Lpp Lpp Lpp/B Lpp/T Cp^4 Cvp LCB/Lpp LCF/Lpp B0 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 Ř - Heave -15.785 1.765 2.500 4.000-4.551-39.782-35.308 35.116 Ř - Pitch -49.254 5.990-0.601 4.541-13.455-51.063 86.423-91.779 Ř - Rel. mot. FP -2.546 1.939-2.747 1.880-2.846-25.051 77.401-90.414 Ř - Acc. FP 26.734 2.484-11.438 0.209 16.322-3.548 9.388-63.684 Ř - σaw -47.662 4.449-3.339 1.642-14.478-34.351 59.693 5.198 Ř -36.080 5.336-5.161 3.609-8.275-48.933 79.781-70.446
20 Arbeidsplassens plassering Linebåten Geir med dragerbrønn Vert. aks.(rms) - Hs = 4m / Tp = 8 s - 7 knop 0.3 0.25 Aks. (RMS) 0.2 0.15 0.1 0.05 0-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 Avstand fra Lpp/2 (m) Haling/klargjøring av lina foregår der de vertikale akselerasjonene er minst!
21 Dragerbrønn - M/S Geir Fiskaren, 24. okt. 2007
22 Dragerbrønn - M/S Geir Litt fra Fiskerstand Verft s informasjonsvideo fra 1999
23 Takk for oppmerksomheten!