FOKUS: VERDI FOR KUNDEN

14 H A R T I N G - Te k n o l o g i s k n y h e t s b u l l e t i n FOKUS: VERDI FOR KUNDEN Vindenergi Gjestebidrag fra ENERCON-gründer Aloys Wobben IT for automatisering Ett nettverk for alt Mikroteknologi RFID-transpondere i Automatisert Produksjon People Power Partnership harting tec.news 14 (2006)

l e d e r Dietmar Harting Vår målsetting er å gi kundene ytterligere fordeler ved å implementere teknologiske Endringer og Fremskritt Kjære Lesere, Overskriften stadfester den primære målsettingen i selskapet vårt. Mer enn 50 år har gått siden harting startet en verdensomspennende industritrend, nemlig prinsippet om kontakter i industrielle applikasjoner. Takket være denne innovasjonen har vi oppnådd en ledende posisjon innen den elektriske konnekteringsteknologien, og Han-kontaktene er både vel kjent og godt etablerte på verdensmarkedet. Det er også mange andre produkter som plasserer oss i en ledende posisjon. Men, hvordan vil fremtiden for denne industrien komme til å se ut? I industrien spiller konnektorteknologi en stadig større og viktigere rolle i sammenkopling av maskiner, maskingrupper og fabrikkbygninger i nettverk. Konvergensen mellom kontor- og fabrikkskommunikasjon, samt stadig større krav til fleksibilitet og stabilitet for infrastrukturen i energiforsyningen, representerer de nye og spennende utfordringene konnektorindustrien står overfor. harting fokuserer på disse utfordringene. I vår siste kundeundersøkelse viste det seg ganske klart at harting rangerer som ofte foretrukken partner fordi vi står for førsteklasses kvalitet, pålitelighet, funksjonalitet, nye løsninger og ypperlig kundestøtte. Dette er et signal til våre folk, og meg selv, om å fokusere på konsekvent og dynamisk videreutvikling av våre sterke sider. Vi ser muligheten for ytterligere verdiskapning innenfor våre kunders verdikjede, spesielt med vår kombinerte innfallsvinkel når det gjelder rådgivning og støtte: Ett ansikt mot kunden. Vi møter disse kravene ved å kontinuerlig integrere harting Technology Group med det vi kaller Connectivity & Networks. Som et applikasjonseksempel for Connectivity and Networks viser jeg til den industrielle arena og dens tre livslinjer nemlig industriell kommunikasjon, 24 V kraftforsyning og 400 V kraftforsyning. Som industriell spesialist, har vi sammen med våre kunder staket ut en kurs for fortsatt vekst for neste tiårene. På Hannover messen 2006, fra den 24. til den 28. april, vil vi demonstrere fordelene vi tilbyr våre kunder eller uttrykt i tråd med tittelen på dette nummeret områdene hvori vi øker verdien for kundene. Dette nummeret av vårt teknologimagasin presenterer en mengde eksempler på hvordan vi lever opp til vårt selskaps første målsetting, dag etter dag, år ut og år inn. Energisektoren er et annet applikasjonsområde hvor vår kunnskap og våre løsninger gir verdifulle bidrag. Det gleder oss at Aloys Wobben, ingeniør, grunnlegger av- og administrerende direktør i ENERCON GmbH tar opp emnet Energivending Fremfor Klimaendring i sitt innlegg. Lojale overfor vårt korporative motto Mennesker Kraft Partnerskap, kan vi se tilbake på et langt og fruktbart partnerskap med ENERCON. Vår felles målsetting er ganske enkelt å sammen oppnå de best mulige løsningene. Forresten, fotografiet på denne doble siden en nøkkelkomponent i vår kampanje harting. One for the Ethernet, viser vår kollega Jens Grunwald. Med dette sluttes sirkelen; Jens Grunwald har, sammen med andre kollegaer, håndtert ENERCON over flere år. Kjære lesere, vi takker for deres lojalitet i løpet av årene som har gått, det være seg som kunde eller leverandør, teknologipartner eller journalist, organisasjonsrepresentant eller som interessert leser. Jeg vil personlig garantere for at vi nå og i fremtiden vil fortsette å arbeide hardt og kompromissløst for å oppnå våre målsettinger med ett klart objektiv for øyet: Verdi for kundene. Jeg håper dere vil hygge dere med siste nummer av tec. News. Vennlig hilsen, Dietmar Harting 2 harting tec.news 14 (2006)

3

g j e s t e b i d r a g Aloys Wobben Nye Energikilder fremfor Klimaendring Energi får verden til å gå rundt. Energi gir grunnlag for ideer. Energi driver oss kontinuerlig mot nye prestasjonsnivåer. Siden energi er så essensielt for oss må vi forsikre oss om at det vil være tilstrekkelig energi tilgjengelig for oss, både nå og i fremtiden. Vi må også forsikre oss om at hva som er bra for oss mennesker også er bra for miljøet. Utnyttelse av vindkraft spiller en viktig rolle i å sikre energi for fremtiden. 4 harting tec.news 14 (2006)

INGENIØR ALOYS WOBBEN, GRUNNLEGGER AV OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ENERCON Ingeniør Aloys Wobben grunnla ENERCON GmbH i 1984, hvorpå han la grunnlaget for en økonomisk-økologisk vending i det tyske vindkraftmarkedet. Utviklingen og produksjonen av verdens første girløse vindkraftstasjon i 1991 representerte et nytt og fremtidsrettet fremsteg for selskapet. Dette tidligere ukjente konseptet ga nytt liv til selskapets slagord: Energi til verden. ENERCON har i dag om lag 6.500 ansatte på verdensbasis. Per 31. desember 2005 hadde selskapet installert 8.764 vindturbiner over hele verden, ensbetydende med en total produksjon på 8.629.740 kw. 5

Det globale energibehovet vokser. I tillegg til et stigende forbruk øker avhengigheten av importerte råmaterialer, som for eksempel olje, gass og uran. Stadig stigende priser på råmaterialer akselererer kostnadsøkningene for energi. Med henblikk på den globale mangel på råmaterialer vil denne utviklingen bare fortsette, og det enda mer dramatisk enn hva vi erfarer i dag. De første pionerene innen vindkraft var modige og fremsynte. Til å begynne med ble de ledd av, men i dag forstår alle at fornybare energikilder blir viktigere og viktigere, dag for dag, hvilket bekreftes av de stadig økende kostnadene for fossile energikilder. KLIMAENDRING GRUNNET DRIVHUSEFFEKT Om lag 60% av dagens kraftforsyning i Tyskland er basert på energikilder som kull, petroleum og naturgass, som alle inneholder fossilt karbon. Karbondioksid blir frigitt under forbrenningen av disse brennstoffene og forårsaker en varig ødeleggelse av den naturlige balansen i klimasystemet vårt. Karbondioksidutslipp sammen med andre giftige utslipp, står for ødeleggelsen av det beskyttende skjoldet i jordens stratosfære, noe som med sikkerhet resulterer i at farlig stråling fra solen kan nå biosfæren ufiltrert. Klimaendringer, luftforurensning og sykdommer hovedsakelig kreftsykdommer er alle resultater av et naturlig filtersystem som er defekt. Selv konsekvensene av global oppvarming alene er dramatiske. Antallet uvanlige værforhold, som forårsaker store skader og økonomiske tap, øker drastisk. Rückversicherungs AG, München har fastslått at antall store naturkatastrofer er tredoblet siden sekstiårene. Et konservativt anslag estimerer kostnadene av klimaendringene til mer enn 50 milliarder Euro per år. Alle verdens nasjoner må derfor bidra til å redusere drivhuseffekten. SIKKER KRAFTFORSYNING UTEN FORURENSNING Utnyttelse av vindkraft bidrar betraktelig til å redusere CO2-utslipp. Vindmølleparkene som allerede er i drift rundt 6 harting tec.news 14 (2006)

Ringgeneratoren er sentral i girløse vindkraftstasjoner. Den sikrer praktisk talt friksjonløs energiflyt. På bildet: Produksjon av en ringgenerator på ENERCON. Overvåkingselektronikk for et vindkraftverk: Vindretningsjustering, bladjustering og kontinuerlig justering av andre parametere optimerer anleggets effekt under alle værforhold. om i verdenen, med en beregnet effekt på nær 60 gw, står for en reduksjon av CO2-utslipp på om lag 90 millioner tonn. Disse vindmølleparkene har kapasitet til å produsere rundt 140 milliarder kwh, eller, om lag 1% av verdens kraftbehov. Tyskland er verdensledende når det gjelder vindkraft. Vindkraft står for 6% av kraftforbruket, noe som dokumenterer vindkraftens enorme potensial. Regionalt sett finnes det områder hvor vindkraft allerede står for mer enn 50% av den regionale kraftforsyningen. Dette beviser at sikker kraftforsyning er mulig gjennom intelligent og fleksibel vindkraftteknologi. Vindmølleparker må imidlertid ha de riktige kraftverksegenskapene for å kunne videre integrere vindkraft inn i kraftforsyningsstrukturen. Løsninger som umiddelbar kraftadministrasjon og spenningsregulering er begge tilgjengelige i dag og anvendes for kritiske situasjoner forårsaket av nettverkssvikt eller flaskehalser under normale forhold. Ytelsen til strategisk plasserte vindmølleparker er altså sammenlignbare med konvensjonelle kraftstasjoner, samtidig som de er i stand til å gi ytterligere fordeler i lokale nettverksstrukturer (se diagram). NYE ENERGIKILDER: SIKRER FREMTIDENS ENERGIFORSYNING I lys av den nåværende energisituasjonen blir hydrogen som energikilde stadig viktigere. Arbeidet med brenselsceller i bilindustrien, for eksempel, er i stor fremgang. I produksjonen av regenerativ hydrogen (vann + elektrisitet = hydrogen + oksygen) kan vindkraft brukes som en betydelig energikilde. Erstatning av fossilt brensel og atomenergi med fornybare energikilder vil bli stadig mer utbredt, til dels grunnet stigende råmaterialkostnader og behovet for å redusere avhengigheten av importerte råmaterialer. Den stigende energietterspørselen står overfor svinnende ressurser. Årlig produksjon fra en moderne multi-mw vindkraftstasjon kan dekke behovet for nesten 1.000 elektriske biler Dette eksempelet viser på en treffende måte hvordan utnyttelse av vindkraft for dekning av elektriske bilers behov kan spille en svært viktig rolle i fremtiden. Strømprisene steg igjen ved årsskiftet. Og igjen, kraftleverandørene forsøker å legge skylden på fornybar energi. Fornybare energikilder står for kun 2.7% av elektrisitetskostnadene. I realiteten er det de kraftige prisstigningene 7

overføring understasjon servicesenter DUN ENERCON kontrollsystem EVU (P,Q) EVU linjenett Nettverksteknologi: Dagens vindmølleparker fungerer som konvensjonelle kraftstasjoner. Følgelig finnes det løsninger for både kritiske situasjoner (nettverkskortslutninger eller flaskehalser) og for normal drift (reaktiv kraftadministrasjon og spenningsregulering). i råmaterialmarkedene for energikilder som er ansvarlige for kostnadsøkningene i tillegg til redusert forsyning grunnet nedleggelser av gamle kraftstasjoner. Tidene med billig produksjon I gamle, regnskapsmessig avskrevne kraftstasjoner nærmer seg slutten. Prisene som en gang ble knyttet til konvensjonelt produsert elektrisitet kan ikke lenger fastholdes. De nåværende strømprisene tar ikke høyde for virkningene på mennesker, miljøskader, klimaendringer eller risikoen involvert ved å drive et konvensjonelt kraftverk. Dersom disse kostnadene hadde vært inkludert i regnestykket over elektrisitetsprisene, ville vindkraft allerede ha vist seg mer økonomisk enn dagens konvensjonelle energikilder. Vindkraft er velkonstruert avansert teknologi som er blant de mest kostnadseffektive fornybare energikildene. ENERGIKOSTNADENE MÅ FORBLI OVERKOMMELIGE På lang sikt vil mangelen på råmaterialer føre til en drastisk prisøkning på fossile energikilder. Prisdifferansen til den angivelig for dyre miljøvennlige energien vil forsvinne svært kvikt da vindbasert kraft vil bli mer og mer kostnadseffektiv ettersom vindkraftteknologien er under kontinuerlig utvikling, og flere kraftigere vindmølleparker blir satt i drift. Omsider fremtvinger det degressive konseptet fra den tyske fornybare energilovgivningen (Erneuerbare Energien- Gesetz, eller EEG) kontinuerlig nyskapning. Den faktiske kostnaden for vindkraft har falt med mer enn 50% I løpet av de siste ti årene, og vil fortsette å falle også I fremtiden. Vindmølleparkenes økende effektivitet har spesiell betydning i denne sammenheng. Vindkraftstasjonsprodusenten ENERCON leder an som et godt eksempel her. En ny rotorbladgeometri, som ble introdusert i 2004, øker fortjenesten betydelig, reduserer lydforurensning, begrenser kreftene som vindkraftstasjonen utsettes for og er et strålende eksempel på hvilke nyskapende krefter den fremadstormende teknologi besitter. Nåværende tårnhøyder på over 100 meter er også et eksempel på de teknologiske fremskritt som fører til økt effektivitet. Et patentert stormkontrollsystem sikrer vindmølleparkens tilgjengelighet, selv ved vindhastigheter som overstiger 25 m/s, eller rundt 90 km/t. Skulle det bli storm i kastene vil anlegget redusere effekten under kontrollerte former og forbli tilknyttet nettverket fremfor å bli avslått. Det er særlig på steder med sterke vinder og vindkast denne funksjonaliteten forebygger inntektstap, samtidig som den hjelper til med å avlaste kraftnettverket med overbelastninger. Nye multi-megawattanlegg generer like mye elektrisitet på en dag som en vindkraftstasjon gjorde på ett år i 1990. Dette viser klart den enorme teknologiske utviklingen som 8 harting tec.news 14 (2006)

finner sted i denne unge industrisektoren. Nye store anlegg byr på meget lovende fremtidsutsikter. De legger grunnlaget for bedre utnyttelse av begrensede installasjonsområder og setter fart i repowering utskifting av eldre og mindre anlegg med anlegg i megawattklassen. Den positive utviklingen innen vindkraft i Tyskland følges med stor interesse utenfor landets grenser. Det faktum at tysk vindindustri allerede har eksportert over 50% av sin verdiskapning i 2004 bekrefter den økende interessen andre land viser for tysk vindkraftteknologi. VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR MENNESKEHETEN Alt tyder på at den globale kraftforsyningen vil gjennomgå flere store forandringer over de neste 20 årene enn hva som har vært tilfelle i løpet av de to siste tiårene. Vi må i fellesskap være med på å forme denne overgangen i energiproduksjon på en positiv måte. Operatører innenfor utvinning av fornybare energikilder står overfor store utfordringer ved å ta et kjempestort ansvar for å bygge og utvide kraftforsyningssystemer for fremtiden. Bærekraftig kraftforsyning er helt nødvendig for menneskeheten. En ting er sikkert: Den intensive utnyttelsen av vindkraft, kombinert med andre regenerative energikilder og lagringsmuligheter for elektrisitet er uunnværlige. Denne innsikten er akkurat det som skal drive oss videre i våre anstrengelser for å oppnå en energivending i stedet for klimaendring. 9

K o n n e k t i v i t e t & N e t t v e r k Andreas Huhmann Automatiserings-IT fra HARTING Automatiserings-IT er implementering av ett enkelt og universelt Ethernet-basert kommunikasjonsnettverk for administrasjon og produksjon. Dette begrepet bringer automatiseringen enda et steg fremover når det gjelder kvalitet, produksjonskapasitet og fleksibilitet. I tillegg til å være gode nyheter for toppledelsen i produksjonsselskaper, fører dette også til mange fordeler i form av nye anvendelsesfelter for nettverksplanleggere og automatiseringseksperter. 10 harting tec.news 14 (2006)

Med den lenge etterspurte ufiltrerte innføringen av IT i produksjonen, blir samsvar og kontinuitet i kommunikasjonen fra kontor til produksjonsenhet nå mulig. Dette fordi automatiserings- og kontorapplikasjoner nå deler en felles kommunikasjonsstruktur uten kunstige grenser, som for eksempel gateways. Ved å tilby en lang rekke spennende, fremtidige nettverk for Automatiserings-IT, profilerer harting seg som en nyskapende nettverksspesialist. AUTOMATISERINGS-IT: ETT NETTVERK FOR ALT Automatiserings-IT innebærer å slå sammen nettverk som tidligere kjørte parallelt med hverandre på feltbusser i industrielle applikasjoner. Dette innebar spesielle nettverk for diskløsninger, for sikkerhetsapplikasjoner eller for MES-integrasjon. Ved å fungere som en integrerende bro, forbinder MES-systemer ordrebehandlingen på ERP-nivå med kontrollsystemene på produksjonsnivå. Resultatet er et universelt Ethernet-basert nettverk for administrasjons- og produksjonsenheter. ENKELT, RASKT OG SIKKERT: ETT AUTOMATISERT IT-NETT- VERK Aktive og passive komponenter er kritiske for funksjonaliteten av et kommunikasjonsnettverk, og implementeringen av disse er derivert ut fra nettverksstrukturen. En IT-svitsj, for eksempel, er optimalt tilpasset stjernenett. Spesielt stjernestrukturen konkretiserer det grunnleggende prinsipp i kontoranvendelser, hvor det er mange arbeidsstasjoner med tilnærmet like egenskaper i umiddelbar nærhet av hverandre. Innen produksjon er den industrielle strukturen også derivert ut fra gitt utnyttelse, altså hvordan produksjonsenheten er arrangert hva automatisering angår. Materialadministrasjon er et representativt eksempel her, hvor disker vanligvis blir koblet til en og en i linje. Nettverket for kommunikasjon føl- Kontor IT Svitsj Kontakt Nettverkstruktur for Automatiserings-IT LINJE/RING STJERNE Kontrollskap Kontrollskap HYBRID LINJE Kraftforsyning 24 Volt Automatiserings-IT nettverkskomponenter IP67 Svitsj In-Between Svitsj IP30 Svitsj Kontrollskap Kontrollskap Automatiseringsutstyr SPS Disk PC HMI Robot/modul I/O enhet EQP: utstyr (equipment) TO/AO: telekommunikasjon kontakt/apparatkontakt Aktiv nettverkskomponent (svitsj) Sikkerhetsmodul Systemmiljø for Automatiserings-IT 11

Kraftforsyning 24 Volt vitsj Kontakt ger denne strukturen. I mange applikasjoner er det som regel ikke mulig å fremskynde produksjonen på samme måte som på et kontor fordi nettverket tilhører systemmodulen. I stedet blir modulen produsert og testet av en leverandør. Integrasjonen med nettverket finner så sted i produksjonsenheten, fortrinnsvis på en oversiktlig måte uten systemavbrytelser. For å sikre vekselvirkning innad og mellom moduler i slike ettverkstruktur for Automatiserings-IT erings-it LINJE/RING Automatiserings-IT nettverkskomponenter IP67 Svitsj Automatiseringsutstyr Desentralisert IP67 IN-BETWEEN SVITSJER MED IP67 OG IP30 BESKYTTELSESGRAD STJERNE Kontrollskap In-Between konseptet muliggjør integrasjon av svitsjeskap i nettverk på en spesiell måte. Det tillater en Ethernet forbindelse med IP67 og IP30 innenfor svitsjerkapet. In-Between svitsjeren står følgelig mellom automatiseringsapplikasjonen og nettverket. PROFINET og ledelsesfunksjoner kan integreres fullstendig. Kontrollskap In Between IP IP67 & IP30 In-Between Svitsj Konfigurasjoner av Nettverkskomponenter EQP: utstyr (equipment) TO/AO: telekommunikasjon kontakt/apparatkontakt Aktiv nettverkskomponent (svitsj) IP30 Svitsj Kontrollskap Sentralisert/ Desentralisert IP30 SPS Disk PC HMI Robot/modul I/O enhet Kraftfors LINJE/RING STJERNE Kontrollskap DESENTRALISERT Kontrollskap ELLER SENTRALISERT HYBRID LINJE ARRANGEMENT utomatiserings-it nettverkskomponenter vitsj STJERNE ponenter Kontrollskap utomatiseringsutstyr tilfeller, behøves nettverkskomponenter tilpasset den respektive installasjonsfilosofi. Kontrollskap IP67 Svitsj In-Between Svitsj Kraftforsyning 24 Volt Industrielle nettverksstrukturer kan bli brukt direkte i en industriell enhet uten spesielle beskyttelseskrav. IP67-arrangementet muliggjør derfor en ekstremt fleksibel implementering SPS av den spesifiserte Disk struktur, PC HMI slik som lineær struktur eller ringstruktur. HYBRID LINJE DESENTRALISERT OPPSETT MED IP67 BESKYTTELSESGRAD een Svitsj IP30 Svitsj IP67-komponenter passer for en enkel installasjon av et desentralisert automatiseringskonsept. Disse Kontrollskap komponentene MED IP30-SVITSJER En IP30-svitsj brukes der maskiner er koblet i et stjernestrukturnettverk. I sin uadministrerte konfigurasjon representerer den et konsolideringspunkt for overføring av informasjon til In-Between Svitsj nettverket. IP30-svitsjer er karakterisert ved å være lett monterbare på topphattskinner, standarden innen montering Kraftforsyning 24 Volt av utstyr i svitsjeskap. ØKENDE RELEVANS FOR INDUSTRIELLE SVITSJER I de tidlige faser av overgangen til Ethernet for noen år siden var den vanlige antagelsen at aktive nettverkskomponenter først og fremst trengte IP30 Svitsj lokal diagnostikk i et industrielt miljø uten utvidede Kontrollskap administrasjonsfunksjoner. I dag derimot, er det enighet om at det er behov for et betydelig større virkefelt hva administrasjon angår. 400 V 24 V Ethernet Kontrollskap Mellomfordeler IT-nettverk Automatiseringsnettverk Kon Kontrollskap Separate nettverk for IT og automatisering t) TO/AO: telekommunikasjon kontakt/apparatkontakt Aktiv nettverksko Disk 12 PC HMI Robot/modul I/O enhet harting tec.news 14 (2006)

Svitsjeadministrasjon er derfor nødvendig i industrien for å kunne administrere pålitelige funksjoner i både automatiseringsapplikasjonene og IT-applikasjonene. Valget av hvilket administrasjonsnivå som er hensiktsmessig for hvilken applikasjon, avhenger ikke bare av applikasjonen, men også av miljøet automatiseringsapplikasjonen er del av. Et separat nettverk, for eksempel, uten verken vertikal integrasjon eller sikring bak brannmur, kan bli implementert med uadministrerte svitsjer. Som regel er ikke disse nettverkene brukt for automatisering, men for innsamling av driftsdata. Svitsjenes eneste funksjon bak en brannmur blir derfor som en fordeler, som ikke vil resultere i produksjonsstopp dersom den skulle svikte. Følgelig utfører svitsjer med denne funksjonaliteten veldig begrensede oppgaver. Disse enkle svitsjene er allikevel ofte anbefalt for automatiseringsapplikasjoner da enkle løsninger betyr brukervennlighet. En feltbussapplikasjon er også antatt i dette tilfellet, der stjernekoplinger, som kan sammenliknes med svitsjer i en nettverksstruktur, kun er utplassert i noen få tilfeller. Situasjonen blir en helt annen i svitsjede Ethernet-løsninger. Dette konseptet krever langt større logisk segmentering enn hva som er mulig med uadministrerte svitsjer. Sentral diagnostikk via et administrasjonsverktøy for nettverk er også til hjelp for å sikre nettverkstilgang også for fremtidige behov. harting-svitsjer med administrasjonsfunksjoner støtter så vel IT via SNMP som automatisering samtidig, gjennom særskilte integrerte feltbussapplikasjoner som, for eksempel, er brukt i PROFINET. En svitsj kan derfor være synlig to ganger, både i det diagnostiske verktøyet og i nettverksadministrasjonen. HØY FUNKSJONALITET OG DAGENS BRUKERVENNLIGHET: SVITSJER FOR ALLE APPLIKASJONER 1. I tillegg til standard Ethernet i layer 2, er uadministrerte svitsjer utstyrt med grunnleggende funksjoner for PROFINET og ETHERNET-IP. 2. SmartCon er et system som utnytter nye, mer praktiske og omfattende muligheter innen konfigurasjon av uadministrerte svitsjer for brukere. Følgende funksjoner kan nå bli konfigurert av SmartCon: Portprioritering Industriell applikasjon Auto-negotiation per port Multicast-filtrering per port Full/halv-duplex per port Parallell redundans Port cutoff per port Signaliserer kontaktaktivering per port 10 eller 100Mbps per port 3. I tillegg til det vanlige SNMP-baserte administrasjonsverktøyet, støtter administrerte svitsjer Web-basert administrasjon som er enkelt å bruke gjennom en nettleser. 4. I tillegg til SNMP-administrasjon, tilbyr managed-pluss svitsjer utvidede funksjoner som PROFINET I/O-funksjon eller IGMP-snooping som anvendes for Ethernet IP. AUTOMATISERINGS-IT OVERGÅR NÅVÆRENDE STANDARDER Overfladisk sett, følger nå den internasjonale standardiseringen for passiv infrastruktur samme bane som fysisk separasjon av automatisering og IT-nettverk. Automatisering er beskrevet som en egen øy innenfor det industrielle bygningsnettverket. Det industrielle bygningsnettverket, som definert av ISO/IEC24702-standardiseringen, er ikke lokalisert på denne øyen. Verden på øyen er beskrevet av IEC 61918. En nærmere titt på disse utkastene til standarder, avdekker imidlertid at begge standarder også legger til rette for et universalt nettverk. Familien av harting Push- Pull koplinger dekker den generiske standarden for ISO/IEC 24702 og PROFINET-standarden for IEC 61918. Ett universelt automatiserings IT-nettverk kan således bli etablert basert på denne konnektorfamilien. Dette samspillet av nettverk, som også kan kalles konvergens, er essensielt for å få utløst den positive synergien og de ønskede brukerfordelene. For å oppnå dette er det imperativt at behovene til både IT- og automatiseringsmiljøene tilfredsstilles. harting møter disse behovene med slagordet One for the Ethernet og tilbyr de nødvendige IT-automatiseringsproduktene. Andreas Huhmann Director Market Management Division Industrial Communication and Power Networks HARTING Electric GmbH & Co. KG andreas.huhmann@harting.com 13

i n t e r n a s j o n a l Tomas Ledvina HC Modular 350A kontakt ut i verden på traksjonsmotorer i Trolleybusser Alle som har prøvd å reparere eller sjekke noe i motorrommet på bilen sin, har vel kommet til å banne en smule over hvor vanskelig det er å komme til, og hvor trangt det er. Så hva skal de som driver service og vedlikehold på traksjonsmotorer si? Dersom strømkablene er festet til motoren eller til en terminalblokk og du ønsker og fjerne dem fra kjøretøyet, må du kople dem fra terminalblokken eller fjerne motoren fra kjøretøyet sammen med kablene, noe som koster tid, arbeid og penger, samtidig som det representerer en risiko for å ødelegge kablene. Denne operasjonen gjøres dessuten i et område som er vanskelig å komme til og som medfører risiko for å gjøre feil, og kan gi dårlig kvalitet på arbeidet. 14 harting tec.news 14 (2006)

ML 3444 K/4 motor for en NEOPLAN trolleybuss, med en blank HARTING kontaktkapsling på høyre side. til en modulær HC kontakt, noe som eliminerer hele terminalblokken. Den første motoren av denne typen, med en modulær HC 350A kontakt, ble produsert i slutten av 2004. Den ble bygget inn i en SKODA 24 Tr IRISBUS som ble satt i trafikk i hjembyen, Pilsen. Løsningen overbeviste, og flere trolleybusser ble laget for Zlin og Pilsen i begynnelsen av 2005. Den vellykkede løsningen ble også overført til motoren for leddbussen SKODA 25Tr IRISBUS, som ble levert til ytterligere to Tsjekkiske byer; Zlin og Ceske Budejovice. Motorer som er direkte terminert med en modulær HC 350A kontakt Folkene ved den kjente trolleybuss-produsenten Skoda Pilsen arbeidet i lang tid med å finne en løsning, fordi det ikke disse går i Boston, USA. Halvparten er leddbusser og benyt- har hatt størst suksess i NEOPLAN trolleybusser. Seksti av fantes kontakter for så høye strømmer. Løsningen kom da ter to Skoda-motorer som drivenhet. harting introduserte sin HC-serie med sokler for 350 og Fordelene ved idéen som så dagens lys i Pilsen er så verdifulle at løsningen umiddelbart ble en hit på SKODAs stand deretter 650 A, med både aksielle- og skruterminaler. Designingeniørene ved Skoda Pilsen grep straks de nye under en utstilling i Dallas, Texas, i november. Dette er mulighetene. De brukte ikke HC-kontaktene kun som et krydderet som gjør at produsenter av trolleybusser, og nå kontaktelement mellom traskjonsmotoren og dens kraftforsyning. De integrerte kontakten i selve motorstrukturen De viktigste fordelene er: rask og feilfri installasjon og fjer- også trikker, velger denne motoren for sine kjøretøy. på en innovativ måte og skapte dermed en kompakt enhet. ning av kraftforsyningen til traksjonsmotoren, forenklet design og besparelser i materialer, tid og Statorspolene er direkte ledet og forbundet med soklene arbeidskostnader. Lubomir Kousal Technical Section, Design Department Skoda Electric, BU Traction Motors, Pilsen, Czech Republic Josef Schuster Technical Section, Design Department Skoda Electric, BU Traction Motors, Pilsen, Czech Republic 20ML 3550 K/4 motor under installasjon i en SKODA 24Tr IRISBUS. En kabelleder med et motstykke til HC modular 350A aksielle sokler vil bli tilkoplet til slutt Tomas Ledvina Product Manager EL&EC HARTING s.r.o., Prague, Czech Republic tomas.ledvina@harting.com 15

I N T E R N A S J O N A L Kenichi Kashima Millimeterbølger for høyhastighets kommunikasjon Hitachi Wireless Broadband Project group har vært involvert i virksomhet bestående av design, utvikling, produksjon og salg av utstyr og systemer som brukes innen kringkasting, bildeovervåking og trådløs kommunikasjon. Spesielt innen trådløs kommunikasjon har Hitachi-produktene med millimeter og submillimeter bølgelengder vært brukt hovedsakelig til høyhastighets anvendelser. I millimeterområdet benyttes stort sett 60GHz båndbredde. I Japan har standarder og regulativer for trådløs kommunikasjon siden 2000 blitt revidert med tanke på å anvende millimeterbølgelengder. Under disse nye standardene og regulativene åpnes det for, ved å bruke 60GHz båndbredde, trådløse dataoverføringer over korte avstander med bemerkelsesverdige hastigheter. Noen av applikasjonene som kan anvende 60GHz båndbredde er f.eks. super-høyhastighets trådløst LAN, trådløs bildeoverføring, millimeterbølgelengde radar, og multiple overføringer av TV-kringkasting. FORDELER/ULEMPER Bølgene i 60GHz-båndet er ikke egnet for langdistanse kommunikasjon, grunnet høy dempning i luft, sammenlignet med lavere båndbredder. På den annen side kan man oppnå bedre utnyttelse av frekvensene, ettersom samme frekvens i 60GHz båndbredde kan plasseres gjentatte ganger i et smalt bånd. En annen fordel er at det genereres svært få forstyrrende bølger i dette frekvensbåndet. En anvendt båndbredde per kanal på hele 2,5GHz gjør den svært godt egnet for overføring av massedata på korte avstander. Frekvenser blir tildelt i det lisensierte 54,25-59,0 GHz båndet og det lisensfrie 59,0-66,0GHz båndet. De to båndene velges alt etter behov og anvendelse. NYESTE UTVIKLING Hitachi har utviklet trådløse overføringsenheter med 60GHz båndbredde for mobile aksessystemer og superhøyhastighets LAN systemer. Disse er levert til jernbane- og telekommunikasjonsoperatører. For kringkastingsanvendelser er det utviklet et ukomprimert HDTV (High Density TV) overføringssystem, som har oppnådd overføringshastigheter på 1500 Mbps. Grensesnittene for disse enhetene for telekommunikasjon er 10/100Base-TX, 1000Base-SX, og 100Base-T. Standarder for 16 harting tec.news 14 (2006)

Millimeterbølge Antenne for elektriske signaler (RJ45 3A) Millimeterbølge Antenne for optiske signaler (Push Pull Power) kringkasting er SD-SDI (standard definition serial digital interface) og HD-SDI (high-definition serial digital interface). Derfor kan eksisterende utstyr enkelt tas i bruk. Overføringshastigheter er 100-1000Mbps, som er egnet for overføring av tungt innhold og for motorveier med trådløs kommunikasjon. Slike løsninger er allerede i bruk hos brukere som jernbaneoperatører, private firma, offentlige etater og lokale myndigheter som eier sine egne kommunikasjonsnettverk. Det forventes at markedet for høyhastighets trådløs kommunikasjon vil vokse raskt. PARTNERSKAP Disse trådløse overføringsenhetene er konstruert for utendørs bruk. Derfor er påliteligheten til kontakter og komponenter, som utsettes for utendørs miljø, særlig viktig. De må være både støv- og vanntette, og være mekanisk robust nok til å kunne sikre pålitelig elektrisk forbindelse over mange år. Det er også viktig at kontakteringstiden på monteringsstedet reduseres. For å møte disse kravene har Hitachi tatt i bruk harting RJ Industrial DATA 3A kontakter med UV-beskyttede systemkabler for ledningsbundet datakommunikasjon, samt harting Push Pull kontakter for kraftforsyning til enheten. FREMTIDIGE PROSJEKTER I den senere tid har man sett stadig økende etterspørsel etter systemer som kombinerer kringkasting- og overvåkingsbilder med trådløs teknologi. Hitachi tar sikte på å utvikle ny forretningsvirksomhet for å møte denne etterspørselen, ved å integrere erfaring og teknologi innen feltene kringkasting, overvåking og trådløs teknologi. Kenichi Kashima Wireless Broadband Project Team Hitachi Kokusai Electric Co., Ltd. 17

K o n n e k t i v i t e t o g n e t t v e r k Volker Sorhage Hybride Grensesnittløsninger for neste Generasjon Trådløs Aksess Trådløs bredbåndskommunikasjon kommer til å revolusjonere alle aspekter av dagliglivet, ved å muliggjøre høyhastighets forbindelse direkte til informasjonen folk trenger, når og hvor de måtte trenge den. Nye trådløse teknologier, som WiMAX (Worldwide Interoperability for Microwave Access) gjør at tjenesteleverandører kan utvikle nye forretningsområder og samtidig nå ut til nye forretnings- og private kunder både i industri- og utviklingsland. Med sine spesialiserte kontaktløsninger møter harting de elektriske og miljømessige kravene til globale tjenesteleverandører, og gir et viktig bidrag til å implementere den nødvendige utendørs infrastruktur. Det er ingen tvil om at verden er i ferd med å bli trådløs med høyere hastighet og større rekkevidde enn noen kunne forestille seg. Overgangen til trådløst startet egentlig med internettrevolusjonen. Det som begynte som en mekanisme for utveksling av elektroniske data har i mellomtiden satt i gang en global etterspørsel etter 24/7 data- og kommunikasjonsløsninger. Utviklingen av Wi-Fi teknologi og hotspots er bare begynnelsen. Såkalte hotspots tilbyr brukeren mobil internettaksess innenfor et begrenset område rundt et aksesspunkt. Selv om hotspots utvider den tradisjonelle rekkevidden til internett, binder de fortsatt brukeren til en fast lokasjon. Imidlertid ønsker mange brukere mobil aksess. Det er dette behovet som vil drive konvergensen videre og transformere hele kommunikasjonsindustrien. Med dette for øyet er telekomindustrien i ferd med å utvikle nye kommunikasjonsstandarder som vil utvide rekkevidden til trådløse nettverk verden rundt. I påvente av disse nye trådløse teknologiene har nettoperatørene allerede skrudd ned takten i utrulling av fibernettverk. Ingeniørene fokuserer i økende grad på utvikling av produkter og tjenester som vil muliggjøre trådløs bredbåndskommunikasjon på bred basis. 18 harting tec.news 14 (2006)

BRUK TEKNOLOGI KAPASITET STANDARD REKKEVIDDE WPAN UWB 110 480 Mbps IEEE 802.15.3a Up to 10 m WLAN WiFi Up to 54 Mbps IEEE 802.11g Up to 100 m WMAN WiMAX Up to 75 Mbps IEEE 802.16-2004 Typ. 5 10 km WWAN UMTS / WCDMA Up to 2 Mbps 3G Typ. 10 15 km Oversikt over Trådløse Bredbåndsteknologier TEKNOLOGIER FOR TRÅDLØST BREDBÅND I dag består trådløs høyhastighetskommunikasjon av flere, overlappende teknologier. Wi-Fi, WiMAX, 3G og UltraWideband (UWB) brukes for å lage den globale trådløse infrastrukturen som trengs for å levere høyhastighets kommunikasjon og global internettaksess. Mens Wi-Fi er ideelt for kommunikasjon i isolerte områder, er WiMAX og 3G nødvendig for langdistanse anvendelser. Både WiMAX og 3G kreves, fordi de har forskjellig plattformfokus. WiMAX fungerer best for datamaskinplattformer, som bærbare PCer, mens 3G er best for mobile enheter, som PDAer og mobiltelefoner. Til samenligning tilbyr UWB kortholdsforbindelser, som gjerne brukes til hjemmeunderholdningssystemer eller trådløs USB. Slik sett er hver teknologi optimalisert for sin spesifikke applikasjon. WIMAX TRÅDLØS TEKNOLOGI FOR THE LAST MILE? WiMAX er en teknologi for trådløs bredbåndsoverføring, basert på IEEE 802.16-2004. I dag må du, dersom du vil ha bredbånd, kople til via eksisterende kabler, med bruk av T1, DSL eller kabelmodem. WiMAX, som er en standard for trådløse punkt-til-multipunkt nettverk, fungerer på samme måte for de siste kilometrene som WiFi hotspots gjør for nettverkets siste tretti meter eller så i en bygning. Stort Kontor Mellomstort Kontor Lite kontor Punkt til Multipunkt Hjemmekontor Punkt til Punkt Tjenesteleverandør HARTING løsninger for trådløs nettverksinfrastruktur 19

Hybrid Ethernet Grensesnitt Easy Install I tillegg til forbindelser over last mile, tilbyr WiMAX forskjellige applikasjoner, som hotspots, mobil backhaul og høyhastighets forbindelser for bedrifter. På generelt grunnlag kan man si at WiMAX har en rekkevidde på opp til 50 km. WiMAX rulles ut i tre faser. I den første blir WiMAX-teknologi (i henhold til IEEE 802.16-2004) implementert ved hjelp av utendørs antenner som skal tjene kjente abonnenter på faste steder. I det neste trinnet inkluderes også innendørs antenner, for at operatørene skal kunne forenkle installasjon på brukersteder. Fase tre, planlagt for 2006, er basert på spesifikasjonen IEEE 802.16e. Da vil det også bli tilgjengelig nettverksmaskinvare sertifisert av WiMAX Forum, slik at brukerne kan forflytte seg fritt i tjenesteområdet og forbli tilknyttet mobilnettet. KRAV TIL NETTVERKSINFRASTRUKTUR De nye mulighetene for å tilby disse bredbåndsforbindelsene trådløst, uten å legge kabler eller ledninger i bakken, vil redusere installasjons- og driftskostnadene for å tilby disse tjenestene betraktelig. Følgelig kan WiMAX endre økonomien i alle prosjekter der kostnadene ved å legge eller oppgradere landlinjer med bredbåndskapasitet er uoverkommelig høye, som f.eks. i utviklingsland. I land som Kina, India og Mexico, der det i dag er utilstrekkelig ledningsbasert infrastruktur, kan WiMAX bli en viktig del av bredbåndsnettet. Et typisk trådløst punkt-til-multipunkt bredbånds aksessystem er som regel bygget opp av to nøkkelelementer; basestasjonen og sluttbrukerens abonnentutstyr. Basestasjonen er typisk implementert som en 19 innendørs enhet, og representerer forbindelsen til basenettet. Den benytter utendørs antenner for å sende og motta høyhastighets data til og fra sluttbrukerne, og kommuniserer med den bakenforliggende nettverksinfrastrukturen via trådløse radiolinker med fri sikt. Dette eliminerer behovet for omfattende og dyr fysisk infrastruktur og gir en svært fleksibel og kosteffektiv løsning for den siste kilometeren. Mottakeren er vanligvis direkte integrert i enheten på brukersiden, som f.eks. en bærbar PC. En annen nøkkelfaktor for oppsett av trådløs nettverksinfrastruktur er nettverkstopologien og installasjonspunktene for basestasjonene og enhetene. Dagens trådløse nettverk er typisk designet som mikrocelle- eller picocellestrukturer i tettbygde områder, med flere basestasjoner og utendørs antenner som dekker områder fra noen hundre meter til flere kilometer. Istedet for å installere komplett, sentralisert BTS- og BSC-teknologi i store 19 racksystem i spesialbygde, luftkjølte rom, vil man i fremtidige nettverksdesign se stadig mer desentralisering av utstyret, som vil bli delt opp i små, kompakte innendørs enheter med en aktiv, intelligent utendørs enhet. Utendørsenheten med radiomottaker er pakket i en robust og vanntett kapsling, og installert i umiddelbar nærhet av antennen. Den innendørs enheten forsyner utendørsenheten med ledningsbasert data og strøm. Datagrensesnittet er ofte basert på industristandarder som Gigabit Ethernet basert på kopper, eller LC fiberoptikk. Ut fra disse standard grensesnittene kan man implementere kabellengder på opp til 100 m i kopper, og 2.000 m i fiberoptikk. Det gjør det mulig for nettverksoperatøren å installere utstyret for den trådløse bredbåndsinfrastrukturen raskt og fleksibelt. HYBRIDLØSNINGER FOR TELEKOM Med økende installasjon av desentralisert nettverksinfrastruktur blir installasjonstid, pålitelighet og levetid under et bredt spekter av miljømessige påvirkninger viktige suksessfaktorer for systemleverandører og nettverksoperatører. harting hjelper sine kunder med løsninger for de beste forbindelser i verden uansett hvor nettverksoperatøren 20 harting tec.news 14 (2006)