Nr 1, 2014 Møta nye venner - Søkja Gud - Få del i oppdraget møte:plassen Eit magasin frå Undheimkyrkja Deg være ære Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt! Gode hjelparar til Ukraina side 4-5 Per Børge til Nepal side 6-7 Innblikk i søndagsskulen side 8-9 GLAD PÅSKE!
Guds ikon Hvilke bilder har jeg av Gud? Hvilke bilder har jeg av meg selv? Jeg har nettopp lest en bok av Magnus Malm: «De stumme bildene». Forfatteren sier at både vårt selvbilde og gudsbilde er formet av bl.a. oppvekst, skole, jobb, venner, foreldre, religiøst miljø, åndelige ledere, forbilder, litteratur og kirkelige tradisjoner. Guds spørsmål til oss er «Hvor er DU?» Hvor er du og jeg, og hvem er du og jeg under alle bildene vi har av oss selv? Vi er Guds ikon! Skapt i Guds bilde! En avglans og avspeiling av Gud! Vi må velge å kvitte oss med våre bilder og begynne å se på oss selv slik Gud ser på oss. Gud må få det siste ordet om hvem vi innerst inne er. Gud vil knuse det som skygger for ikonet jeg innerst inne er. Hvordan er gudsbildet vårt? Forholdet til Gud er gjerne blitt erstattet av forestillinger om ham. Det er viktig å lære å se forskjellen mellom våre forestillinger om Gud og den levende Gud, han som er den han er, uansett hvilke bilder vi har av ham. Det er en viktig sammenheng mellom vårt selvbilde og vårt gudsbilde. Selvbildet ligger i bunnen av alle våre relasjoner, også gudsforholdet. Gud kaller oss ut av bildene. Jesus er Guds ikon i verden: Han er den usynlige Guds bilde. Han skal vise oss hvem Gud er. Og hvem vi selv er. 2 Påsken står for døra. Det er minner om kors, men også håp. Død, men også seier. Korset er den store bildeknuseren. Da bildene brast, fikk menneskene direkte adgang til den levende Gud. Alt vi har bygd opp, ramler sammen ved korset. Katastrofalt. Frigjørende. Jesus vil sette mennesker fri fra de bildene vi så lenge har vært slave under. Gud ønsker en fortrolig relasjon med oss mennesker. Han ønsker at vi snakker med Gud om det som er inni oss. Først når jeg er sann mot det jeg har i meg, og sier det til Gud, kan jeg ta imot det Gud sier om seg selv. Man må kanskje kaste mange selvbilder og gudsbilder langs veien. Sånn er det å være menneske i denne verden. Men når vi får fotfeste i Jesu kjærlighet, kan vi begynne å slippe taket i bildene våre. Da kan vi, med Guds hjelp, se oss selv slik Gud ser på oss. Da vil vi se den levende Gud, og ikke vårt bilde av Gud. Da kan vi speile oss i Guds ansikt. Vi er syndere, men tilgitt og høyt elsket, utvalgt, verdifull, unik og mye mer. Gud er hellig og tåler ikke synd. Men han elsker oss og tilgir oss, han har planer for oss og vil gi oss framtid og håp. Og Gud vil ha en relasjon med oss. Jeg har lyst til å ha disse tankene med meg inn i denne påsken. Tankene om at korset åpner en vei bort fra bildene og inn i virkeligheten. Til meg selv. Og til Gud. Det ønsker jeg for alle andre også. Gunn Berit Soldal møte:plassen 1-2014 9. årgang Utgjevar: Undheim sokneråd Redaktør/grafisk utforming Hanne Brit Sandsmark tlf. 996 26 157 Redaksjonen: Marta Dagestad Undheim Siv Herikstad Undheim Gunn Berit Landa Soldal Hanne Brit Sandsmark Adresse: Møteplassen Time kyrkjekontor Pb 373 4349 Bryne E-post: nyheitsblad@gmail.com Internett: www.håp.no www.undheimkyrkja.no www.time-kyrkja.no Trykk: NetPrint Prosessen, Bryne Opplag: 500 eks. undheim sokneråd kontonr.: 3325.21.55657 Deg være ære Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt! møte:plassen Gode hjelparar til Ukraina side 4-5 Nr 1, 2014 Møta nye venner - Søkja Gud - Få del i oppdraget Eit magasin frå Undheimkyrkja Per Børge til Nepal side 6-7 GLAD PÅSKE! Innblikk i søndagsskulen side 8-9
Jeg vil gi deg, å Herre min lovsang! Jeg vil gi deg, å Herre min lovsang. Jeg vil takke deg med mine ord. For din nåde som er uten grenser, og for godhet og kjærlighet stor. Kor : Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg, la hver tone en hyllest til deg være. Og i dager med glede og dager med sorg, vil jeg leve hver dag til din ære. Ingen annen er verdig den sangen, Bare du, Herre, eier min sang. Og i himlen skal lovsangen lyde, Til din ære en evighet lang. Og om sangen iblant skulle stilne, Og forstyrres av uro og strid, Herre åpne på ny mine øyne, Så jeg ser at hos deg er min fred. Tekst og melodi: Christer Hultgren og Per Hagen Det er mange sanger eg liker godt, men denne er blant favorittane. Første gong eg høyrde sangen, var i Ungdomsforeninga på Undheim. Vi brukte den ofte, og sidan då har den vore med meg. Sangen handler om at vår takk og lovsang tilhøyrer Herren. Gud har skapt oss, og Hans kjærlighet til alle menneske er så stor at Han sende sin eigen son, Jesus, til jorda for å frelsa oss. Jesus ofra seg, slik at vi blei fri, heilt ufortent. Alt er av nåde. Livet inneheld både glede og sorg. Jesus elsker oss, og ønskjer å vera med, enten dagen er god eller vond. Livet mitt har innimellom bydd på tøffe perioder. Det er då eg har hatt nokre av mine finaste stunder saman med Jesus. Fleire gonger har Han lagt kappa si av fred over skuldrene mine. Men det er også i dei tunge tidene eg har følt at Jesus har vore lengst borte. Når den verste stormen har lagt seg, så har eg sett at det er då Jesus har bore meg. Derfor tilhøyrer min takk og lovsang Herren. Tone Gudmestad 3
Eit godt team: Magna og Tor Helge Undheim Tekst: Marta Dagestad Undheim Foto: Privat - Me har alltid hatt mykje å hengja fingrane i, men så interessant som me har det no, har me vel aldri hatt det. Me får møta så mykje gilde folk. Verkeleg eit liv som er verdt å leva! Det er Magna og Tor Helge Undheim som seier dette. Me møter dei heime i den lune stova der bilete av små og store prydar veggane. Det er tydeleg at familien betyr mykje for dei. Dei slutta som bønder for fleire år sidan, men etter det har Tor Helge vore ute i anna arbeid. No til sommaren sluttar han av. - Det er godt å ha tid til dei småe som no bur på garden, og så er me ganske mykje ute på oppdrag. Det er så gildt. Der er dei samstemte. Ut og syngja I periodar er dei mykje ute og opptrer, gjerne fleire kveldar i veka. Dei er i kristelege forsamlingar, men òg i andre. - Me likar oss godt i lag med dei kyrkjesjeldne, fortel Magna. - Eg trur me kan seia at me har som eit kall til det, for me kjenner oss så heime med dei. Me veit korleis dei Ikkje gode nok - Me trudde ikkje me var gode nok til å rekna oss som kristne, fortel Magna. Det er rundt ti år sidan ho «såg» kor feil det er å tenkja slik. - Me treng ikkje vera gode nok for Jesus er god nok for oss. Det er så befriande godt! Tor Helge gjekk også med tankar om at han var altfor dårleg til å vera ein kristen. Men Gud hadde ei ordning. I barneskulen fekk Tor Helge ein god kamerat i Erling Mæland. Etter at Erling og familien flytta til Klepp, gjekk det mange år før dei skulle møtast att. Men dei tenkte mykje på kvarandre, skulle det visa seg. Forbøn Erling var engasjert i Frelsesarmeen og hadde oppdrag rundt om i verda. Men ein dag etter han var flytta heim, stod han på arbeidsplassen til Tor Helge og skulle kjøpa material. - Då var kontakten knytta igjen, fortel Tor Helge. - Me vart inviterte heim til dei, og der rundt eit koseleg kaffibord, spurde Erling om han kunne få be for meg. Ja, kan skjønna det, sa eg. Han la hendene på meg og ba. Skal sei eg kjende det. Det var så godt. Eg kjende ein god varme strøyma, sikkert rundt hjarterøtene som me seier. Det vart eit før og eit etter for Tor Helge. Før hadde han lett for å tenkja kav og problem før han sovna, men no «ser» han så mykje fint og herleg å gleda seg over. - For meg er det veldig godt at me kan gå saman til nattverd, legg Magna til. - Det gledde eg meg til i fleire år. 4
tenkjer. Slik tenkte me òg. Det er mykje gudstru mellom folk, men dei torer ikkje vedkjenna seg det for dei reknar ikkje med dei er gode nok. Det er viktig for oss å fortelja kva Gud har gjort for oss. Eit godt team Magna og Tor Helge har alltid spela på lag. Ser me den eine, er den andre aldri langt unna. - Me er spurde om å vera med i foreningar og grupper kvar for oss, men me får halda i hop me to, seier Magna og understrekar at dei opplever det så meiningsfullt å kunna vera i lag, ho med sang og han med trekkspel. - Me er eit godt team! Dei får mange positive tilbakemeldingar, og det gjer godt. - Trur folk opplever at me er naturlege og alminnelege. Og det er me glade for å høyra. Når Tor Helge har gløymt kva tone han skal spela, kviskrar Magna det i øyra hans. Då smiler folk og kosar seg. Dei trivst veldig godt i lag med Lindesnes trekkspelklubb. Dei er friske og gode, og mange av dei er kristne. - Me møter kristne over alt, i alle slags foreningar og lag. Det er så fint. Kristne skal engasjera seg og vera i lag med andre folk og vera medmenneske, meiner dei. Ukraina For nokre år sidan hadde dei eit oppdrag på Ualand bedehus. Det var Bjarne Mellemstrand som skulle ha basar til inntekt for Ukraina. - Den kvelden vart me tente for Ukraina, kan dei fortelja. Der vart det vist lysbilete og fortalt om arbeidet. Ikkje minst Bjarne var engasjert. Han fortalde og var mest på gråten når han skildra nauda der borte. - De må ta med handkle og ikkje lommaplagg når de skal bort der, sa han. Fadderbarn Tor Helge fekk eit fadderbarn fyrste kvelden. Seinare fekk Magna òg. Dei set inn 200 kroner i månaden på ein konto til kvart barn. Her vert alt nytta til det eine barnet. Ingen ting går til administrasjon. Folk som reiser ned der betalar turen sjølve. På Vigrestad tek dei imot klede og utstyr til hjelpesendingar. - Der leverer me små sendingar til fadderborna våre. Ein plastboks med varme klede, sko, ballongar, leiker, men ikkje snop. Ein gong i året reiser Magna og Tor Helge ned til Ukraina. Viss dei reiser med buss kan dei ta med mykje. - Det er så gildt å dela ut, dei vert så glade, seier Tor Helge. - Verre viss det er tomt når dei siste kjem, men me plar finna ei ordning då òg. Stor fattigdom - Me kan mest ikkje tenkja oss korleis dei har det i husa sine. Ein må stålsetja seg før ein går inn, fortel Magna. - Ei forferdeleg lukt. Hundar og kattar spring inn og ut av husa og gjer frå seg over alt, og rotter er det mykje av. Men me ser at nokre av husmødrene er flinke og held det meir i orden. På veggen har fadderborna hengt opp bilete av oss - og Jesus. Tenk det! Folket der har ei enkel og sterk tru på Gud og Jesus. Det er det håpet dei har om at ting kan verta betre. Også borna er frimodige. - Vert dei oppfordra til å be høgt, reiser dei seg ved bordet, små born på 4-5 år, og ber høgt og frimodig. Det er så sterkt og fint. House of mercy Barneheimen, House of mercy, er bygd av innsamla midlar frå Norge. Der får foreldrelause born koma og bu, gå på skule og dei får medisinar viss dei treng. Med jamne mellomrom reiser dei ansvarlege ut i byen og finn born som er heimlause og tek dei med til barneheimen. Her får dei oppfylging til dei er ute i jobb og kan forsørgja seg sjølve. Born som bur heime kjem òg til barneheimen og får mat og skule. Det som er så synd no, med all uroa i landet, er at dei styrande i Ukraina forlangar betaling for hjelpesendingane, så no står det fullasta trailerar der borte og ein på Vigrestad med klede og utstyr som folk treng. Magna og Tor Helge satsar på at det lagar seg så dei får ta ein tur att i september. Dei tykkjer det er så gildt å vera med. Dette er kristendom i praksis. Alt arbeidet er i kristen regi og gjennomsyra av det gode. - Me er så heldige som får vera med, smiler dei. 5
Sundagsskulen barnetrua er viktig Tekst og foto: Siv Herikstad Undheim Det er sundagsskule i kapellkjelleren kvar gong det er gudsteneste, utanom når det er familiegudsteneste. Sundagsskulen byrjar kl. 11.00 og er delt inn i to grupper; ei gruppe for dei som har byrja på skulen, og ei gruppe for dei som ikkje har byrja på skulen, der foresatte fylgjer barna. Leiarane er Pia Norunn Risa, Merete Tjemsland, Synnøve M. Gauksås og Silje H. Undheim. Ann Iren Sikveland er med som kreativ leiar. I tillegg har dei med seg tre hjelpeleiarar, dette er Ida Risa, Magnhild Fosse og Beate Rasmussen. Me i Møteplassen var interesserte i kva leiarane på sundagsskulen tenkte om deira arbeid og kva dei ønsker sundagsskulen skal vera. Kva tanker har de om sundagsskulen? - Sundagsskulen skal vera gild for alle, både store og små barn og dei foresatte, seier Pia Norunn. - Det skal vera ein plass der barna får høyra om Jesus og bli kjent med bibelhistoriane på ein positiv og god måte. Det er viktig at barna får eit forhold til dette tidleg og kan bera det med seg vidare i livet. Sundagsskulen bør vera ein plass der barna kan koma sjølv om foreldra ikkje går i kyrkja, seier Synnøve. - Eg gjekk sjølv på sundagsskulen og hugsar både flanellograf og songar spelt på orgel. No har det skjedd ein god del fornying i sundagsskulen sidan den tid når det gjeld form, men historiane er dei same. Desse må barna få med seg i dag og, meiner Silje. Kvifor er de med som leiarar? - Eg er med på grunn av at eg ser på sundagsskulen som eit svært viktig så-arbeid i Guds rike, fortel Merete. Ho seier ho vart spurt om å vera med når ho fylgte eldste dottera på sundagsskulen for snart 17 år sidan. Då hadde ho litt erfaring frå Bryne, og tenkte at det var ein fin måte å verta betre kjent, og koma inn i det kristne arbeidet og miljøet på Undheim. No har ho ingen ungar som går på sundagsskulen lenger, men ho klarer ikkje sleppa arbeidet enda. - Det gir meg så mykje. Eg trur det har vore med og bevart meg som Guds barn gjennom desse åra. Når eg skal ha sundagsskulen er eg nødt til å setja meg ned med Guds ord og bruka tid i lag med Gud for å førebu samlinga. Og Guds ord vender ikkje tomt tilbake, det har eg erfart, seier Merete. Silje var sundagsskuleleiar i Salem Bergen medan ho budde der. Ho seier ho kjende at ho måtte koma igang med dette igjen når dei flytta til Undheim. - Utover interessa for sundagsskulen i seg sjølv, så har me to gutar som fell inn i sundagsskulekategorien. Då kan eg like godt vera med å gjera noko for dei også. Eldstemann føler at det er han og eg som har sundagsskulen i lag. Det er stor stas når me brukar litt effektar i drama kor han og andre kan kle seg ut og leike bibelhistoria, seier ho. Pia Norunn seier ho synes det er gildt, og ho får studera bibeltekstar og dermed læra Jesus betre å kjenna sjølv. Synnøve er leiar på grunn av at ho meiner arbeidet er viktig, det er ein plass der det blir bygd tru. Ho synes at arbeidet er særleg viktig no sidan det meste av kristendomsundervisninga er teken ut av skulen. Kva tenker de er viktig å formidla? - Eg vil gjerne formidle Jesus til barna som er Søndagsskuleforbundet sitt slagord/motto, seier Silje. - Utover bibelhistoriane ønsker eg at barna skal få kosa seg i lag, synge glade songar, få vera med på 6 6
kjekke aktivitetar og leika litt, seier ho. - Eg vil formidla Jesus sitt bodskap om likeverd, tilgjeving og nestekjærleik, seier Synnøve. - Evangeliet om Jesus som døydde for våre synder og sto opp att og opna porten til himmelen for alle som vil ha Han som sin bestevenn og Frelsar. Joh. 3.16 er heilt sentral. Det er viktig at barna lærer Jesus å kjenna, slik at dei vert glade i Han og forstår kor høgt Han elskar dei, seier Merete. Pia Norunn er einig. - Jesus vil vera alle sin bestevenn, seier ho. Kva ønsker du sundagsskulen skal vera? - Eg ønsker det skal vera ein plass der alle kan trivast og har lyst til å koma igjen for å læra om Jesus. Som Synnøve sa, er det særleg viktig nå som kristendomsundervisninga forsvinn meir og meir frå skulen, meiner Pia Norunn. Leiarane ønsker at alle skal kjenne seg velkomne, både store og små, at barna blir sett og tekne på alvor. Dei ønsker at barna skal møta trygge vaksne, og at barna skal verta kjende med Jesus. Pia Norunn seier ho håper barna gjennom sundagsskulen vert kjende med kyrkja, og at dei vil koma på andre aktivitetar i kyrkja når dei vert eldre som følge av det. Har de planar for framtida til sundagsskulen? - Me håpar at fleire vil ta med seg barna til sundagsskulen! Eg kan nevna at i desse dager kjøper me inn bærbar PC og ein prosjektor til så me kan vera litt meir visuelle, seier Pia Norunn. - Me ønsker å få med fleire leiarar, også unge, som brenn for dette arbeidet, seier Synnøve. - Og at dei aller fleste barna på Undheim går på sundagsskulen og lærer Jesus og Bibelen å kjenna, og kan ta med seg det resten av livet, meiner Merete. - Eg trur at med fleire leiarar hadde me kome ein del lengre. Eg skulle ønska me kunne hatt fleire sundagsskulesundager i semesteret, no har me 6-7. Eit alternativ kunne vera å ha utesundagsskule kor barnefamiliane møttest på ein leikeplass eller turområde til ei kort samling, mat og leik, føreslår Silje. - Eg opplever at Guds velsigning fylgjer med arbeidet. Det er utrulig godt! Eg er takknemleg for at Gud kan bruke meg i denne viktige oppgåva, seier Merete. 77
Per Børge er klar til å starte bilen En håndsrekning For noen uker siden ringte en god venninne, Bodil Landmark, til meg. Hun hadde den siste måneden gjentatte ganger blitt minnet om å be for meg, etter at hun i bønn hadde opplevd å få en beskjed å gi videre til meg. Jeg pleier å si at Gud av og til gir oss slike håndsrekninger eller oppmuntringer, og når vi får slike så kan vi takke. Reisefølge De første tre ukene kommer jeg til å reise aleine gjennom Europa. Jeg skal spille inn noen undervisningsfilmer på Patmos, en øy utenfor Tyrkia. I Undheimkirken har vi det siste året satt fokus på Johannes åpenbaring, og det var på denne øyen Johannes fikk sine visjoner. Det skal bli spennende å få lage filmopptak fra et sted som har en så sentral Ordene min venninne gav meg var: Du har fått grønt lys. Det var alt, men jeg visste med en gang hva de gjaldt. Den første tanken som slo meg var imidlertid allikevel om det virkelig kunne være sant? Hadde jeg fått et så konkret bønnesvar, hadde Gud virkelig sendt meg en slik håndsrekning? Bodil visste ikke om det, men i lang tid hadde jeg drømt om å få legge ut på en kjøretur. Gjennom Europa, Tyrkia, Iran, Pakistan, India og Nepal, og muligens Jordan, Irak og Israel. Jeg har hatt et brennende ønske om å legge ut på en reise som skal handle om veien med Gud! En reise i tillit. I oppveksten ble jeg fascinert av historiene om ett av mine store forbilder, kinamisjonær Marie Monsen, og i hennes ånd hadde jeg aldri turt å legge ut på en ekspedisjon uten et konkret kall og bekreftelse på at Gud var med. Du kan derfor tro jeg ble glad når Bodil ringte. Hva turen helt konkret vil innebære vet jeg ikke. Jeg har jeg ikke alle svarene, annet enn at turen vil handle både om skuffelser, lærdom i å takle skuffelser, og om gledene som vil overskygge dem. Men mest av alt vil den handle om å leve i tillit til at Guds veier er høyere enn mine veier. Etter mange års tanker og drømmer, kan jeg si at jeg endelig er klar til å starte bilen! 8 Maleri av Johannes på Patmos hvor han får åpenbaringen
betydning i kirkehistorien. Videre går veien til vest-tyrkia og høyt opp i Ararat fjellene. Der har jeg fått avtale om å intervju noen mennesker som hevder de har funnet Noas Ark. Det er alltid spennende å møte mennesker som brenner for det de holder på med, og disse arkeologene har virkelig satset mye for muligheten til å leve ut sin drøm. I Tyrkia vil også Kristin Aalgaard, kjæresten min, bli en del av ekspedisjonen. Hun må fullføre noen eksamener i Bergen først, men idet ekspedisjonen krysser grensen til Iran så er hun med. Jeg er utrolig heldig som har en kjæreste som vil være med på en slik tur. Himalpartner I ryggen på ekspedisjonen har vi Himalpartner, en liten men nytenkende og kreativ misjonsorganisasjon. Vi reiser ut med status som voluntører, og vi skal få produsere en dokumentarfilm om oppbyggingen av et psykisk helsevern i Nepal - et pioneerprosjekt som Himalpartner er engasjert i. Men her må jeg legge til at Himalpartner har ikke bare gitt oss et oppdrag. De ansatte åpnet også sine hjerter og vi kjente oss inkludert som en del av deres arbeid. Måten de tok imot oss på gjorde at vi virkelig fikk tro på at turen ville bli realisert. Undheimkirken Tidspunktet for avreisen den 12. mai er ikke tilfeldig. Om sommeren er det pause i de fleste av Undheimkirkens aktiviteter. Soknerådet og og Kjell Børge (prost i Jæren) møtte meg også på en utrolig flott måte på da jeg fortalte om planene våre. Ikke bare fikk jeg innvilget permisjon, men de ville se turen som endel av kirkens misjonsoppdrag. Vi får være utsendinger også for Undheimkirken og Jæren prosti. Og ikke nok med det.. for at turen skulle kunne realiseres har mine gode kolleger Stein og Gunnar (prestene i Bryne og Time) i tillegg til flere av Undheimkirkens frivillige, tatt på seg mange av mine arbeidsoppgaver. Jeg er omgitt av så utrolig mange fantastiske mennesker. Det er mange jeg er en stor takk skyldig, og jeg må få bruke denne anledningen til å takke. Jeg er rett og slett verdens heldigste prest som får være på Undheim. Midt i alle hverdager med hverdagsproblemer så ser jeg at jeg er omgitt med gode mennesker.. det er rikdom det! Og 1. september er jeg tilbake. Inspirasjon og tillit Team Bachstad på NRK har nok vært en inspirasjon for ekspedisjonen. Dette teamet består av to journalister som på en flott og folkelig måte presenterer humoristiske reisedokumentarer. Siden jeg har alltid hatt en interesse for film, så det hadde vært veldig gøy å produsere en dokumentar som kanskje kunne satt opp i en filmkveld på samfunnshuset. Det viktigste jeg imidlertid ønsker å formidle med denne turen er tilliten til vår Far i himmelen. Tryggheten som ligger i å kunne stole på at han er med i både oppturer og nedturer, og takknemligheten som følger av en sånn tillit. Håp.no Jeg håper at venner på Undheim vil følge med på turen. For at det skal kunne være mulig har jeg innstallert en gps i bilen som gjør det mulig å følge ekspedisjonen meter for meter på hjemmesiden min, www.håp.no. Her vil jeg også blogge om ekspedisjonens oppturer og nedturer, om reisen jeg håper skal formidle den godheten, kjærligheten og tryggheten som ligger i å stole på en Herre og Far. Fra Araratfjellene med konturene av det noen mener er Noa s ark 9
Påske tid for felleskap og refleksjon 10 Kva tenker presten vår om høgtida som nå ligg føre oss? Per Børge synes det er godt å sjå at påsken er ei tid for kvarandre. Han meiner at mange opplever så hektiske timeplaner i kvardagen at det vert lite rom for kvile, og til å henta seg inn att. Då kan påsken fungera som ein pause eller time-out, seier han. Ei tid kor ein kan koma saman med gode vener eller familien for å sjå, og setja pris på kvarandre. Samstundes er påsken fyrst og fremst ei tid som minner oss om dei verkeleg store spørsmåla. Om liv og død. Om ulike valg i livet. Kva valg er tekne for meg, og kva valg må eg ta sjølv? Kva konsekvensar gir dei ulike muligheitane som ligg føre meg? - Mi bøn for denne påsken må vera ei slags utfordring, fyrst og fremst til meg sjølv, men kanskje også til andre, seier Per Børge. - Vil eg la påsken verta ei tid for både fellesskap og refleksjon? Vil eg gi rom for begge deler? Undheimkyrkja vil prøva å legga til rette for det, seier han. - Kva skal dei ulike gudstenestane i påsken handla om? - På palmesundag vil me fortsetja serien om Johannes åpenbaring, fortel Per Børge. - Då er me komne til kapittel 14, som nettopp aktualiserar det store spørsmålet i påsken: kva skjer når me døyr? Me vil gå litt i djubden og spør kva Bibelen seier om korleis me vil oppleva dei fyrste minuttane etter at livet tek slutt. Dersom dette høyrdes interessant ut, og ein vil lesa seg opp på førehand, ta ein kikk på kapittel 14 i Johannes åpenbaring, oppfordrar Per Børge. Skjærtorsdag inviterar kyrkja til kveldsgudsteneste og kveldsmåltid. - På gudstenesta vil me synge saman og feire saman. Preika vil i all hovudsak bestå av ein film som kanskje involverar våre liv på ein sterkare måte enn vi trur ved fyrste augekast. Etter gudstenesta inviterar me til kveldsmåltid i kapellkjelleren. Her må eg få leggja til at dersom du er på Undheim i påsken, og har spørsmål knytta til liv og død, eller kjenner på einsemd; kom!! Du er ikkje aleine! Bli med på ein god kveld der me er i saman og berre er gode med kvarandre, oppmodar Per Børge. Påskedag er kyrkja sin store festdag, så då vert det festgudsteneste, fortel han vidare. - Til slutt vil eg seia at viss eg skal formidla berre eit ord denne påsken, så måtte det vera eit ord som kunne verta sagt på vegne av oss som kjenner på utfordringar i livet, og som kun prøver så godt me kan, og det vil eg tru gjeld dei fleste av oss. Det ordet er kom Det er Jesus sin eigen invitasjon, «kom til meg alle dere som strever». Kom som du er! Bruk påsken til fellesskap og refleksjon. Ikkje sit aleine heime. Er ikkje påsken i seg sjølv eit valg som vart gjort for oss, og som me kan takka ja til, spør Per Børge. Siv Herikstad Undheim
VELKOMEN til GUDSTENESTE i UNDHEIMKYRKJA 13. april - palmesøndag - kl 10.30 Gudsteneste. Per Børge Hillestad. Nattverd. Johannes openberring. Song av Henny og Torleiv Undheim. Takkoffer til Terry og Hanka sitt arbeid blant ungdom i Tsjekkia. Ta gjerne med Bibel. Mulighet for forbøn etter gudstenesta. Søndagsskule kl. 11.00. 17. april - skjærtorsdag - kl. 19.00 Kveldsgudsteneste. Per Børge Hillestad. Nattverd. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. Mulighet for forbøn etter gudstenesta. Kveldsmåltid etterpå. 20. april - påskedag - kl. 10.30 Familiegudsteneste. Per Børge Hillestad. Dåp. Song av Tone Karlsen. Takkoffer til Evangeliesenteret. 27. april kl. 10.30 Konfirmasjonsgudsteneste. Ingfrid Time Nærland og Per Børge Hillestad. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. Song av Eline Ødegård Egeland. 11. mai kl. 10.30 Gudsteneste. Per Børge Hillestad. Nattverd. Johannes openberring. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. Søndagsskule kl. 11.00. 17. mai kl. 11.00 Gudsteneste. Gunnar Frøyland. Takkoffer til Sjømannskirken. 25. mai kl. 11.00 Felles gudsteneste for heile Time på Jærdags-scena på Bryne. 9. juni kl. 10.30 Friluftsgudsteneste utafor kyrkja. Sigmund Bjelland. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. Sporleik. Grilling - kvar tek med seg det ein treng. Musikalske leiarar: Kari Kaald Reiten og Sigmund Bjelland Døypte i Undheimkyrkja 24. november Torjus Skårland Sofie Selliken Oma Herren velsigne deg og vare deg! Herren la sitt andlet lysa over deg og vere deg nådig! Herren lyfte sitt andlet mot deg og gje deg fred! Kontaktinfo: UKUF - følg oss på facebook!! Avtale tid for dåp eller vigsel: Time kyrkjekontor: måndag - fredag: 09:00-14:00 51 77 03 77 Ved dødsfall, ta kontakt med eit gravferdsbyrå, så avtaler dei vidare med kyrkje og prest. Trusopplæringa Størst av alt, 0-13 år Astrid Wold 51 77 03 77 Konfirmantundervisninga Ingfrid Time Nærland 51 77 03 67 / 51 77 03 77 Diakon, sorg/samtale, samlivsarb. Ingelin Norbakken 481 90 318 / 51 77 03 77 Sokneprest Per Børge Hillestad 934 42 919 Musikalsk leiar v/gudst. Kari Kaald Reiten 908 10 346 eller Sigmund Bjelland 957 51 707 Sekretær Hanne Brit Sandsmark 996 26 157 UKUF Ungdomsarbeid: leiar Jarle Kartevoll 900 84 386 eller frivillig ungdomsarb. Jakob Aardal 918 74 162 Undheim sokneråd, leiar Kåre S. Undheim 957 82 780 Kapellstyret, leiar Torvald Tjåland 913 59 619 Leige kapellkjellaren, Oddvar Egeland 51 48 42 53 / 959 30 126 Spørsmål om huskyrkje: Per Børge Hillestad, Erling Undheim Tom Kjetil Vestly eller Nils G. Reiten 11
- FÅ DEL I OPPDRAGET - gjevarteneste - barn og unge Lær den unge vegen han skal gå, så vik han ikkje av når han blir gammal. - Ordspr 22:6 Gjevarteneste til trusopplæringa ) Som formann i soknerådet er det med glede å sjå at så mange foreldre vel å døypa borna sine i kyrkja vår. Det er ei stor høgtid for ein familie å ha dåp, og sameleis for oss som kyrkjelyd å få vera med på det. undheimkyrkja EG MELDER MEG TIL GJEVARTENESTE FOR TRUSOPPLÆRING TIL BARN OG UNGE I UNDHEIMKYRKJA Namn:... Adresse:... Postnr./stad:... Personnr:... for innrapportering til skattemyndighetene for å få skattefrådrag. Gåver gjev rett til 28% skattefrådrag på beløp inntil 16.800,- pr. person. (ektepar som gjev meir enn 16.800,- pr år, oppgjev begge sine personnr.) Gjev du kr. 16.800,- årleg vert skattefrådraget på kr. 4.704,-, og din netto kostnad kr. 12.096,-. Eg ønskjer å gje kr... årleg Eg er gjevar frå før, og ønskjer å auka det årlege beløpet frå kr... til kr... Eg ordnar med fast trekk i banken sjølv:... Eg ønskjer tilsendt bankgiro:... Bankkontonr. til soknerådet: 3325.21.55657 Skriv namnet ditt i merknadsfeltet som melding til mottakar. Eg gjev sjølv melding til soknerådet når eg vil avslutta gjevartenesta. Underskrift:... Du kan og melda opplysningane på e-post til: undheim.soknerad@time-kyrkja.no Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål Med venleg helsing frå Ivar Risa - kasserar - 976 75 422 Kåre Sigurd Undheim - soknerådsleiar - 957 82 780 Hanne Brit Sandsmark - sekretær - 996 26 157 Tidene forandrar seg, seier me gjerne, og tenkjer at det er godt. Mykje er betre i dag enn før i tida, men så er det anna som gjer oss urolege. Me ser oss rundt og legg merke til at det som rører seg i samfunnet, ulike media og så vidare, slett ikkje alltid er eintydig godt. Dei retningslinene me i den eldre generasjonen voks opp med er i ferd med å viskast ut, kva som er rett og gale er heller ikkje så eintydig. Kristendomen har ikkje den plass i skulen som han hadde. Dei som arbeider med born og unge, ser at dei unge har lite bibelkunnskap. Det er snakk om den kristne kulturarven som me ynskjer gje vidare til neste generasjonar. Foreldre og fadrar gir sine lovnader ved døypefonten, at borna skal oppsedast i den kristne forsaking og tru, og me som lokal kyrkje vil ta vår del av ansvaret for at borna får læra Gud og Jesus å kjenna og veksa opp i - det FÅ kristne DEL I OPPDRAGET felleskapet. Dette - er kyrkja i gang med og mange frivillige medarbeidarar står på i sundagsskule, barnekor, guttalag, open kjellar osv. gjevarteneste - barn og unge Soknerådet Lær ynskjer den at me unge kunne vegen gjort meir han for skal å leggja gå, forholda betre til rettes så for vik trusopplæringa, han ikkje av aller når mest han gjeld blir dette gammal. ungdomsarbeidet. - Ordspr Tidene 22:6 har forandra seg. I dag er dei fleste vaksne ute i krevjande arbeid, og mange har lite overskot til frivillig innsats, til dømes i ungdoms-arbeidet. For å leggja forholda betre til rettes for dette arbeidet ser me oss rundt etter løysingar med løna ungdomsarbeidar, ein eller to. Med ungdomane er det slik at me må vera der når dei har tid, og det er ofte på tidspunkt det ikkje er så lett for kven som helst å stilla opp. Då forstår me alle, her er det snakk om pengar og økonomi. Me er takknemlege og litt stolte av den gjevartenesta me allereide har, og er svært takknemlege for at så mange gir gode bidrag til arbeidet i kyrkja. Situasjonen er slik at me balanserar budsjetta år for år, men der er ikkje pengar til noko ekstra utover den aktiviteten me har i dag. Då er utfordringa for oss alle: Kan me bidra med meir pengar? Eg ser på barne- og ungdoms-arbeid som det viktigaste me kan investera i. Dette er framtida. Dersom me ikkje lukkast i dette arbeidet, er det som å saga av greina me sjølve sit på. Velkommen til å vera med å dra lasset i lag! undheimkyrkja Kåre Sigurd Undheim 12
Rapport frå Tsjekkia Det nærmar seg eit år sidan familien English frå Ostrava i Tsjekkia var på besøk hjå oss på Undheim. Mykje skjer på den tida i ein barnefamilie og i eit aktivt ungdomsarbeid som dei driv. Hanka ut i jobb Det mest spennande som skjer i familien no, er at Hanka har fått jobb som lærar og startar opp i fyrstninga av mars. Dei hadde snakka om at ho skulle søkja på ein stilling frå september for å få brukt utdanninga si, men òg med tanke på å bruka meir tid saman med kyrkjeframande ungdommar. Så vart det altså slik at skulen tok kontakt. Eigentleg var dette litt spesielt, for det er mange arbeidslause lærarar i Ostrava. Det gjorde at dei rekna med det kunne verta vanskeleg for Hanka å få jobb, og venta i alle fall ikkje at ein av det beste skulane i området skulle kontakta henne. - Det er godt å oppleva at Gud «opnar ei dør» på denne måten, men det betyr òg ein spesiell travel vår, då timeplanen min var full før det vart snakk om lærarjobb for Hanka, seier Terry. Misa og Sammy Misa, som akkurat har fylt 5 år, var ei veke på ski-kurs i februar. Ho begynte å gå på ski for 2 år sidan, men ho har aldri gått så mykje på ski på ei veke, fleire timar kvar dag. Ho vart mykje flinkare, og sjølvsagt var ho veldig trøytt når kvelden kom. Sammy, som har fylt 2 år, veks fort no! Han elskar å leika med puslespel, men han har framleis litt vanskar med å gjera seg forståeleg. No når Hanka snart skal ut i jobb, har dei fått Sammy inn i ein «leikeskule» ein dag i veka. Han likar ikkje at dei set han av der, men kosar seg når dei er reiste! Terry Terry hadde ein travel haust. Han sette i gang med eit gospel-kor på 70 medlemmar. Dette store koret hadde to konsertar med over 1000 tilhøyrarar. For mange av deltakarane var evangeliet noko nytt så dei lytta interessert til andaktane dei hadde på kvar øving. - Og takk til Gud! På den andre konserten var det ei av dei vaksne kor-medlemmane som kjende «Guds gode hand» og ville bli ein truande! No les ho Bibelen og er med oss i ei bibelgruppe, fortel Terry med begeistring! Dette året starta ganske travelt med eit 5 dagars kurs i leiarskap for over 120 lag- og leir-leiarar frå 7 ulike land i aust-europa. Det var fokus på praktisk leiarskap og organisering, men dei bruka òg tida til inspirasjon og åndeleg påfyll ved å dela tankar og idear og minna kvarandre på kor mykje godt som eigentleg vert gjort i kyrkjene deira. England sist sommar Som dei sa då dei var her i fjor, skulle Terry til England med koret sitt i fjor sommar. Dei var der vel to veker og besøkte tre byar. - Det var dårleg vêr og mange vart sjuke, men det vart likevel ein velsigna tur, fortel Terry.- Mange tenåringar ville vita meir om kva det betyr å fylgja Jesus! Hanka og borna kom og var med den siste veka. Misa kosa seg veldig då ho fekk vera med på stranda ein dag og i lag med ungdommane på fleire konsertar. For Hanka var det godt å kunna vera saman med ungdommane og verta kjend med dei. Seinare på sommaren i fjor var både Hanka og Terry med som leiarar på det dei kalla «Fusion Rock Camp» med over 100 personar, inkludert komande leiarar frå Estland, Ukraina og Polen. Det vart òg ei velsigna veke. Dei delte evangeliet og lærte opp nye tsjekkiske leiarar. Sommaren vart avslutta med campingferie i Kroatia. Dette var familien sin første campingtur i lag. Både Misa og Sammy elskar camping, så det var moro for alle, sjølv om vinden var veldig sterk, og dei ei natt var redde han skulle ta heile teltet deira!! Denne våren Før Hanka tok imot skulejobben, hadde dei allereie lova å hjelpa til med eit evangeliserings-kurs i Estland, Ukraina og Polen. Difor vert det nok mange turar denne våren til desse landa for Terry som skal fylgja opp nye kyrkjer og fellesskap. Familien hadde eigentleg planar om å reisa med koret til Ukraina ei veke i februar, men måtte lata det vera på grunn av all uroa der borte. Dei har allereie to kyrkjer i Kiev som er i gang, og finn andre måtar å støtta dei på no når det er vanskeleg å reisa dit. I dei siste åtte månadane har dei hatt arbeid mellom ukrainske ungdommar, og har såleis vener og ungdoms-arbeidarar som dei veit har vore med å kjempa i Kiev. Då gjer det endå større inntrykk å sjå bileta derifrå. - I Ukraina er det så mykje gode folk som ivrar for Jesus og ynskjer at venene deira også skal få læra han å kjenna. Ver så snill å be for Ukraina og folket der no, ber Terry Sjølvsagt vil dei samtidig halda fram i arbeidet med sine eigne ungdommar i Ostrava. Dei har i det siste brukt mykje tid på andre kyrkjer, no vil dei bruka meir tid på sine eigne. - Gud velsigne dykk alle på Undheim, helsar Terry og familien. Samstundes spør han om me vil vera med å be for Hanka no når ho skal begynna i den nye jobben. Be om at ho må vera ein inspirerande lærar, og at ungdommane må sjå Jesus gjennom henne! Marta Dagestad Undheim 13
«Mødre i bønn» på Undheim startet i 2013, som et tillegg i en huskirke. Det vanligste er å ha en egen «Mødre i bønn»-samling en times tid fra en til fire ganger pr. mnd. Dette har vi foreløpig ikke på Undheim. Men ønsket er der. For det er viktig. Det er 140 land i verden som har «Mødre i bønn»-grupper. «Mødre i bønn» på Undheim består av fem damer som ber for barn og unge på Undheim. Ønsket er å danne flere grupper på fra to til flere mødre og bestemødre i alle aldre. Hvis dette er noe for deg, så ta gjerne kontakt med Tone Gudmestad, Gerd Solveig Aarrestad, Merete Tjemsland, Elisabeth Fosse eller Gunn Berit Soldal. Mer informasjon på www.momsinprayer.no. Siden er med norsk tekst. Vår-konsert i Undheimkyrkja 2. mai kl. 19:00 Våren er ei fin tid. Sterke livgjevande krefter skaper nytt liv i naturen rundt oss Me merkar det og ser det. Det gjer noko med oss. Noko godt. Dette har inspirert Torstein Tunheim til å ta initiativ til ein vår-konsert i Undheim kyrkje. - Me har så mange fine vårsongar, seier han, og meiner at dei må me ta vare på. - Det spreier ei forunderleg gleda å syngja saman, seier han. Gode opplevingar treng me alle i kvardagen. Det byggjer oppunder den gode meininga med livet og fremjar det gode i oss. Torstein fortel vidare at han lenge har tenkt at Frimenn skulle ha vore med songen sin i kyrkja vår. - Og tenk no passa dette godt for dei denne gongen. Torstein likar Frimenn sine konsertar. Dei syng friskt og godt, brukar helst kjende songar og set tekstane opp på skjermen, slik at alle får vera med og syngja. I tillegg skal bygda si eiga sax-gruppe vera med. Dei representerer noko av alt det fine musikklivet i bygda vår, eit lite lokalsamfunn på sitt beste. Frimenn har med seg ein solist, Ann Kristin Sørvåg som me gler oss til å verta kjende med. Då håpar me at folket møter opp til ein gild kveld i kyrkja vår! plass.- Me var på leit etter ein annan stad å vera, seier han. Han har vore med i Frimenn i sju år no, og trivst veldig godt. Han begynte der då han vart pensjonist., og dei har det så gildt, kan han fortelja. - Livet hadde ikkje vore det same utan. Dei som starta opp med mannskoret Frimenn, hadde ein klår visjon om at det skulle vera ein plass for alle og nå ut til flest muleg. Ikkje berre bedehus- og kyrkje-folk, men mange lag og yrke er representerte. Dei syng bedehus-songar, slagerar og skulesongar. - Dei siste er viktige når me er rundt og syng for dei gamle. Det dei lærde på skulen, det sit. Då livnar dei til, fortel Jarl Marthinsen og understrekar at dei vil ta vare på det gamle og syng ikkje på engelsk... Dei har det gildt på øvingane. - Du veit dirigenten vår, Terje Vold er ein humørspreiar. Me er alltid godt i laget når me går heim, seier Jarl Marthinsen Songane og miljøet, alt verkar til det positive. No gler dei seg til konsert på Undheim. - Når folk nynnar og syng med, er glade og fjåge, då har me oppnådd det me ynskjer: Å spreia glede, seier Jarl Marthinsen. Marta Dagestad Undheim Torstein må få leggja til at inntektene av billettsalet går til gode formål. Halvparten går til Afri, eit hjelpearbeid som skal stimulera afrikansk næringsliv, der Ketil Fuglestad har engasjert seg. Den andre halvparten går til Undheim kyrkje. Jarl Martinsen som er med i Frimenn og har ansvar for programmet deira, kan fortelja at for dei passa det veldig godt å koma til Undheim denne våren. Dei har hatt vårkonsert i kapellet i Brekko dei siste åra, men der vart for lite 14 «FRIMENN»
15
Stor takk til sponsorane våre som gjer bladet mulig! Lye Bil AS Tlf. 400 06 447 post@lyebil.no Byggmester Ståle N. Sikveland Skårland, 4342 Undheim tlf. 90052565 / 51484583 Adresse: Kviav 129, 4365 NÆRBØ Telefoner: 51 43 65 55, 48 23 60 10, 48 23 60 11 Telefaks: 51 43 65 56 E-post: post@jarenror.no Begravelsesbyrå Obed Bryne tlf: 51 77 80 80 24-timers vakttelefon Skulegata 9, 4340 Bryne Tlf. 51 79 11 70 e-post: post@elektrofag.no En god kontakt på Jæren Møllevegen 12, 4360 Varhaug tlf.: 51 79 85 79 www.ahbygg.no