HISTORIEN Viktige navn og årstall
Denne historiske gjennomgangen satt sammen av Arne Holst, er i stor grad basert på opplysninger tatt fra Jens Haukdals «Busetnad og folkeliv i Soknedal» (1972).
NAVNET Gården het opprinnelig Andfyndzhus eller Anffindshus etter Anfinn, som ryddet og bygget gården. Skrivemåten på gårdens navn har variert noe gjennom historien til det etter hvert ble til kortversjonen, Anshus. Gården ble til flere bruk, og den gården vi beskriver her har det offisielle navnet Anshus, Flåtten, eller Anshusflåtten, som på folkemunne har blitt til Fløtten eller Fløtta. Sagnet sier at Aasenhus, Anshus, Hanshus, og Presthus er deler av den opprinnelige storgården Hoff, eller Hov som den heter i dag. Her sto gudehovet, og bonden på Hov hadde antakelig vervet som hersje og hovgode. Tempelhaugen ligger nå på grunnen til Presthus, og gudehovet lå like ved. Sønner på Hov fikk jordstykker fradelt fra hjemgården, noe som ble starten til hele grendelaget. Anshus ble ryddet og bygget av Anfinn, en av sønnene på Hov.
FRA FLØTTAS HISTORIE 1520 Gårdsnavnet Andfyndzhuss eller Anfinnshus dukker opp i bøkene for første gang. Navn etter Anfinn Hov som ryddet og bygget gården. 1590 Anshus er delt i tre bruk, og Anshusflåtten, som er bruk nr 2, er pålagt 1/2 pund smør og 1 pund mel i leidang. Brukeren heter Michel. (Leidangskatten var en ordning for å få frie bønder til å utruste og bemanne skip for ekspedisjoner og krigssituasjoner). 1607 Tienden (skatten) er på 2 skjepper korn. 1624 Arne, som står som bruker, avgir 6 mark smør og 12 mark mel i leidang. Da koppskatten kreves inn i 1645 er Arne vurdert som fullgardsmann. Koppskatten var en engangsskatt som alle over 15 år måtte betale. 1650 Anshusflåtten er blitt krongods. Halduor og Ole står oppført som drenger med full lønn. 1657 Da kvegskatten kreves inn står Flåtten oppført med to brukere, Ole og Michel. Ole Olsen Anshus (1617 1709) gift med Ollaug Toresdotter (1630 1716) er bønder på Flåtten. Dette er det første sikre slektsledd i Reitanfamilien. De fikk tre barn, Tore, Even og Ingebrigt. Ole skatter for 14 hester og kyr, 5 geiter samt 7 sauer og svin. Michel har 12 hester og kyr, 4 geiter samt 5 sauer og svin. 1661 Landkommisjonen 1661. Michel til Kongen 1/2 øre, til Bispen 1 spann, eier selv 1/2 øre. 1667 Lauritz Michelsen (også bruker på Flåtten) blir pålagt å plante hommelhage (alle bruk måtte brygge øl hvert år, ellers kunne i verste fall gården bli tatt fra dem). Lars Michelsen (1626 e. 1701) var også bonde på Flåtten fra 1667 1701. 1680 Ole Olsen Anshus og Lauritz Michelsen står som brukere. 1709 Anshusflåtten er nå utlagt til ryttergård. Rytter og Dragon Even Olsen Anshus (ca.1673 1745) gift første gang i 1703 med Guru Arensdotter (ca. 1675 1709). Gift andre gang, etter Gurus død, med Marit Amundsdotter Aarhaug (ca. 1686 1755). De var bønder på Flåtten. Even og Guru hadde to barn, Siri og Aren. Even hadde seks barn med Marit: Ole, Amund, Anfind, Guru, Aren og Arnt. 1711 Skoskatten, en engangsskatt, kreves inn dette året. Dragon Even Olsen Anshus står som bruker. Han har en dreng med årslønn 6 riksdaler og 2 ort, og ei taus med årslønn 3 riksdaler og 2 ort. SKOSKATT Alle - både barn og voksne - ble ilagt en skatt for to par nye sko i året. Da folk på landet stort sett laget skoene sine selv, ble skatteinnkrevingen en annen enn i byene. Hjemmelagede sko ble ikke verdsatt like høyt som sko laget av skomakere, så man slapp med å betale 3 skilling pr. par. I byene måtte man betale det dobbelte.
1718 Karolinerne plyndrer gården. Dragon Even Olsen Anshus ble ranet for: 2 tønner blandet korn verdi 4 riksdaler 2 kyr verdi 7 riksdaler 1 hest verdi 8 riksdaler 10 lass høy verdi 5 riksdaler 1 nautfall kjøtt verdi 3 riksdaler 1 pund smør verdi 1 riksdaler Klær verdi 3 ort 12 skilling 2 feller verdi 2 riksdaler 1817 Even Arntsen Anshus står fortsatt som eier av Flåtten. Han kjøper bruk nr. 1, Sørstu, av Anders Pedersen for 310 Speciedaler. Tinglysing av skjøtet er datert 11.09.1817. Dermed er Anshus, Flåtten ett bruk igjen. Skadetakst på vårtinget i mars 1719: 23 riksdaler 3 ort 12 skilling 1745 Arnt Evensen Anshus (1726 1784) gift i 1753 med Berit Olsdotter Gorset (1722 e. 1784) var bønder på Flåtten. De hadde seks barn: Ingeborg, Marit, Even, Olaug, Ole og Amund. 1763 Arnt E. Anshus kjøper en del av gården Reitan. 1784 Even Arntsen Anshus (1758 1836) gift i 1786 med Kari Jensdotter Solberg (1756 1843) var bønder på Flåtten. De hadde syv barn: Arnt, Ingri, Ingebrigt, Jens, Ole, Ole (ble bare 1/2 år) og Berit. Even får hånd om resten av Reitan, som så blir drevet som underbruk under Flåtten. 1799 Even Arntsen Anshus bygger Soknedalens første steinhus (fjøset) på Flåtten. Inskripsjon på stein i fjøsmuren. Tydet til: Even ArntSen AnsHus Den 21 MaI Anno 1799. 1836 Ingebrigt Evensen Anshus (1790 1871) var ugift bonde på Reitan og Flåtten, og han tok etter hvert etternavnet Reitan. Han hadde en sønn, Ole, med Kjersti Olsdotter Kjønnum (1796 1861) Hun døde på Reitan. Han fikk en datter, Randi, med Kari Hansdotter fra Frøya. Hun giftet seg i 1866 med Ole Taraldsen Nyhus (1831 1914). Randi og Ole var bønder på Nyhus.
Ole Ingebrigtsen Reitan Kjersti Olsdotter Garli ca. 1860 Ingebrigt Evensen Anshus selger sin eierandel av Flåtten til sønnen, Ole I. Reitan, som etter hvert får kjøpt hele gården. Ole Ingebrigtsen Reitan (1833 1916) gift i 1859 med Kjersti Olsdotter Garli (1830 1915) var bønder på Reitan og Flåtten. De var firmenninger: Oles farfar, Even, og Kjerstis farmor, Marit, var søsken. Ole var i flere perioder ordfører i Soknedal, og en høyt respektert mann i bygda. Ole og Kjersti fikk syv barn: Kjersti, Kari, Ingebrigt, Kersti, Olaf, Berit og Marit. 1899 Ole og Kjerstis sønn Olaf har tatt over gården. Det utstedes kårbrev fra Olaf Olsen Reitan til foreldrene Ole Ingebrigtsen Reitan og Kjersti Olsdatter Garli. Datert 26.05.1899. Olaf Olsen Reitan Oline Larsdatter Sæther
- Olaf Olsen Reitan (1867 1951) gift med Oline Larsdatter Sæther, Strinda (1864 1937). De var bønder på Flåtten. De fikk tre barn: Ottar, Kristianne og Lars. Olaf gikk under navnet «Go fa» i familen. 1928 Skjøte fra Olaf O. Reitan og kone Oline Larsdotter til sønnen Ottar Olafsen Reitan på Flåtten for kr 8000,-. I salget følger løsøre for kr. 2000,-. Skjøtet er datert 12.12.1928. Kjersti og Ottars barn: Olaf Birger Kjersti Ole Lars Kjell 1960 Siste år med Anshusflåttens sæterdrift i Håkådalen. Sætersesongen varte vanligvis fra 15.06. til 15.09. 1961 Skjøte til Kjell Ottarsen Reitan fra Ottar Reitan for kr 25 000,-. Kjell blir den siste som driver gården. Han døde i 2007. 2008 Colonialmajor Odd Reitan, sønn av odelsgutt Ole, kjøper gården. Tinglyst skjøte 12. november 2008. Kjersti B. Røe og Ottar O. Reitan Ottar Olafsen Reitan (1901 1966) gift i 1924 med Kjersti Bersvendsdotter Røe (1899 1961). De var bønder på Flåtten. De fikk seks barn: Ole, Birger, Olaf, Kjell, Lars og Kjersti. Odelsgutt Ole flytter i 1948 til Trondheim og blir kjøpmann, og etter hvert flytter også de andre søsknene, untatt Kjell, fra gården. 2011 Odd Reitan, leder av Reitangruppen, starter restaurering av gården, som fra nå av går under navnet Fløtta et navn som i flere årtier er blitt brukt av bygdefolket i Soknedalen. Hovedmålet med gjenoppbygningen av gården er at den skal brukes til å forsterke Reitangruppens filosofi og kultur. En verdiskole for gruppens ledere skal til daglig holde til på Fløtta med ulike kulturbyggene aktiviteter. Odd Reitan