Konsentrert historie om det jødiske folket 4000 f Hebreerne 1800 f Patriarkenes tid Abraham 1400 f Utvandring fra Egypt 1200 f Erobringen av Kanaan. Dommertiden. 1000 f Saul. David. Salomos tempel. Rike deles 926 900 f Judas konger: Rehabim, Abia, Asa. Israels konger: Jeroboam, Nadab. Judas konger: Josafat, Joram, Akasja, Atalja, Joas. Israels konger: Baesa, Ela, Simri, Omri, Akab, Akasja, Joram, Jehu, Jokas. Judas konger: Josafat, Joram, Akasja, Atalja, Joas. Israels konger: Baesa, Ela, Simri, Omri, Akab, Akasja, Joram, Jehu, Jokas. 700 f Judas konger: Amasja, Ussia, Jotam, Akas. Hiskia. Israels konger: Joas, Jeroboam, Sakarja, Sallum, Menahen, Pekaja, Peka. Hosea. Israel bortføres til det assyriske riket. 600 f Judas konger: Manasse, Amon, Josia Joakas, Joakim Sankeribs invasjon av Juda. Slaget ved Megiddo. Erobret av det nybabylonske riket år 606. Judas konger: Jojakin, Sidkia Jerusalem faller for Nebukanesar. 500 f Fangenskapet i Babylon. Medieren kong Kyros inntar Babylon Fangenskapet er over i år 536. Tempelet gjenoppbygges. Esras reise. Jerusalems gjenoppbygging starter i år 445. 400 f Nehemias reise. Juda under persisk overhøyhet. 300 f Juda under gresk overhøyhet. Ptolomeisk herredømme (Egypt) 200 f Selekvidene hersker over landet. Makkabeer opprøret ca år 167. 100 f Judas, Makkabeus, Jonatan, Hyrkan, Aristoboul. Alexander, Aristoboul. Pompeius besetter Jerusalem. Hyrkanus II Antipatros hersker over Juda. Parthisk invasjo år 40. Herodes den store 37-4 år e Kr. Herodes tempel ca år 20 f Kr. 0 Jesu fødsel 100 e Arkelaos, Herodes antipater. Romerske prokuratorer. Pontius pilatus. Jesu død og oppstandelse ca år 33. Herodes Agrippa. Romerske prokuratorer hersker i Juda. Paulus begynner sin misjonsreise. Herodes Agrippa II. Jødisk Romersk krig år 66-72. Judea romersk provins. Jerusalems ødeleggelse år 70.
Massadas fall år 72. Prokuratorstyret gjenopprettes. Jødisk opprør i Egypt, Kyrenaika, Mesopotamia, Palestina og Kypros. 200 e Bar-Kochbas opprør år 132 135. Jødene fordrives fra Jerusalem. 600 e Palestina erobres av Arabere år 638. Muslimsk herredømme i 460 år. Klippemoskeen ferdig i år 691 av Kalif Abd-Malik. 1000 e Korstogene starter år 1096. Korsfarerne tar Jerusalem, men klarer ikke å gjøre Palestina til et kristent kongedømme. Den kurdiske lederen Saladin okkuperer i 1187 Jerusalem og fire år etter faller korsfarernes siste skanse. Acre, tyrkiske mamelukker blir nå herskerne i landet. 1500 e Selim ( tyrkisk sultan ) nedkjemper mamelukkene i år 1517. 1800 e Moses Montefiore foreslår i London en egen Jødisk stat i år 1839. Misgav Ladach (jødisk sykehus) stiftet i Jerusalem i 1845. Mishkenot Sha ananim Bygges utenfor Jerusalems bymurer i 1862. Havazelet utgitt på hebraisk i 1863 (jødisk tidskrift) Mikve Israel åpner i 1870 (landbruksskole) Peta Tikva, stiftes av gamlebyens jøder. Eliezer Ben Yehuda starter arbeid med å bygge opp det hebraiske språket i 1882. Språk fra det 3 århundre f Kr. gjenoppbygges til en 17 binds hebraisk ordbok. Rotschild gir økonomisk støtte til nybyggere i Palestina. Dreyfus-rettsaken, Theodor Herzl former den politiske sionisme. Sionistkonferanse i Basel i Sveits i 1897. Med målsetning å skape et trykt hjemland for jødene i Palestina. Den store innvandringen fra Russland på grunn av voldsomme prognomer. 1900 e Det jødiske nasjonalfond blir stiftet. Den andre alija på grunn av forfølgelser i Russland og Polen. Den syvende sionistkongress forkaster Storbritannias tilbud om en jødisk stat i Uganda i 1905. Bezalel åper i 1906 (kunstskole) Den første kibbutzen blir etablert ved Genesaretsjøen. Tel Aviv, den første jødiske byen bygges. Hashomer (vaktmann) forsvarsorganisasjon blir til i 1909. Balfour-delegasjonen går inn for å opprette et nasjonalhjem for jødene i Palestina i 1917. General Allenby inntar Jerusalem og ottomansk makt tar slutt etter 400 år. I Weizmann-Feisal avtalen fra 1919 blir Balfour deklarasjonen godkjent og Palestina blir erkjent som et separat jødisk samfunn. Den tredje alija begynner hovedsakelig fra Polen, de danner nye jordbrukssamfunn. Folkeforbundet gjør Palestina til Britisk mandatområde i 1920. Den jødiske immigrasjonen øker.
Histadrut blir stiftet. Arabiske antijødiske demonstrasjoner, ønske om krig. Hagana, jødenes forsvarsorganisasjon blir stiftet i 1920. I 1922 gjør folkeforbundet offisielt Palestina til mandatområde. Mandatet inneholder Balfour-deklarasjonen som erkjenner jødenes historiske forbindelse med Palestina. Storbritannia blir oppfordret til å gjøre jødenes immigrasjon lettere. England forhindrer jødene i å slå seg ned i Transjordan. Technion (teknologisk institutt) blir åpnet i Haifa i 1924. Den fjerde alija starter. Folket kommer fra polen og slår seg ned i byene. Det hebraiske universitetet blir åpnet på Scopus fjellet i Jerusalem. Arabere står bak massedrap av jøder i Hebron i 1929. Den femte alija nazistenes makt i Tyskland i 1933. I 1936 stiftes Palestinas symfoniorkester. Dette året starter Palestina-arabere antijødisk vold som varer i tre år. 2849 jøder blir drept og 2ooo blir såret. I 1937 anbefaler den britiske Peel-kommisjonen at det vestlige Palestina blir delt i to stater, en jødisk og en arabisk. Araberne forkaster planen. I 1938 legger Storbritannia bort Peels plan og sammenkaller jødiske og palestinske ledere for å forhandle om Palestina problemet. Araberne vil ikke være med. På en konferanse i Evian blir flyklingerspørsmålet tatt opp. Man finner ikke noen løsning på problemet for tusener av jøder som vil flykte for nazistenes forfølgelser. I en Hvitebok i 1939 begrenser Storbritannia antall immigrasjoner til 75 000 jøder i løpet av fem år. I 1940 melder Palestina- jøder seg frivillig inn i den britiske arme, som kjemper mot nazityskland. Over 6 000 000 jøder blir drept av nazistene. De aller fleste i systematiske utryddelsesleirer for jøder. De britiske immigrasjonsbestemmelsene som hindrer jødene i å flykte til Palestina, fører også til den jødiske frihetskampen mot britene. I 1947 overlater britene Palestina -spørsmålet til FN. De vedtar en delingsplan for en jødisk og en arabisk stat. Araberne forkaster planen. I 1948 opphører Storbritannias mandat. Israelsk stat blir proklamert den 14. mai 1948. Noen timer senere går fem arabiske land til krig mot Israel. Frigjøringskrigen begynte i november 1947 og gikk frem til juli 1949. Den 25. januar 1949 avholder Israel sitt første valg til Knesset. Araberne undertegner våpenhvile avtale med Israel. Jordan nekter Israel adgang til de hellige stedene i Øst Jerusalem Chaim Weizmann velges til Israels første president, mens David Ben Gurion blir den første statsminister. I mai i 1949 ble Israel godkjent som medlem av FN.
FN erklærte Jerusalem som en internasjonal by. Verken Israel eller de arabiske statene godtok dette. I 1950 vedtar Knesset lov om tilbakekomst. Den sier at enhver jøde har rett til å bo i Israel. Den første og 23 sionistkongressen avholdes i Jerusalem. I 1956 blir Suezkanalen nasjonalisert av Egypt. Det resulterer i militære aksjoner fra Frankrike og Storbritannia. Israel angriper i Sinai og klarer å åpne Akaba-bukten ved Eilat for Israelske skip. I 1964 danner araberne terroristorganisasjonen PLO. Anført av demagogen Gemal Abdel Nasser i Egypt, hisser araberne opp til krig mot Israel. De ruster voldsomt opp og er klar til utslettelseskrigen. Israel overrasker dem og erobrer Golanhøydene, Sinai, Gaza og Øst Jerusalem i en flerfrontskrig som Israel vinner mirakuløst. Knesset annekterer Golanhøydene og Øst Jerusalem, som blir utrop til Israels udelelige hovedstat for alltid. I 1968 øker PLO sine blodige voldshandlinger mot Israel. I 1973 på den Israelske forsoningsdagen Yom Kippur setter Syria og Egypt inn et voldsomt angrep mot Israel, som tar tilbake både Golanhøydene og Sinai. David Ben Gorion dør. Mennachem Begin og Anwar Sadat undertegner fredsavtale med Jimmy Carter i 1979. Israel forplikter seg til å trekke seg ut av Sinai innen 1982 PLO bygger opp militære styrker i Sør-Libanon. Gjennom flere måneder bombarderer de Israel og bruker området til infiltrasjon i Israel. Da 2 landsbyer ble bombardert, startet operasjon fred for Galilea Israelske styrker rykker inn og tvinger terroristorganisasjonen PLO til å forlate landet. Den gryende perestrojkaen i Sovjetunionen, får stor betydning for Israel etter hvert som Mikhael Gorbatsjov gjennomfører reformene. Alle de tidligere republikkene med unntak av en, har opprettet diplomatiske forbindelser med Israel. I 1985 har totalt 20 land fått diplomatiske forbindelser med Israel, deriblant Kina og India. I desember 1987 starter intifadaen, en Israeler blir stukket ned i Gaza. En uke etter kolliderer en Israelsk militærbil med en arabisk bil. Araberne hevder at dette er hevn. Så starter intifadaen og araberne øker terroraksjonene. Spesielt satser araberne på å stikke mennesker med kniv. I 1989 begynner Exodus fra det tidligere Sovjetunionen. I 1990 når alijaen fra Russland en topp på 200 000 jøder. I 1991 leder USA en krig mot Saddam Hussein i Irak for å befri Kuwait. Israel blir bombardert med Scud-raketter, men forholder seg rolig med oppfordring fra USA. Krigen i golfen er raskt over, men fører til en kraftig nedgan i innvandringen til Israel.
I oktober starter den såkalte fredsprosessen mellom Israel og de arabiske statene, i Madrid. Det er USAs utenriksminister James Baker som presser på. 1992 blir et rekordår for Israels økonomi. Bilsalget indikerer hvor godt det går. Det økte med 42 436 til totalt 158 861 solgte biler. Aksjene gir en gjennomsnittelig gevinst på 60 % og skatteinntektene øker med 11 %. Regjeringen Rabin begynner å vakle i spørsmålet om Golan og antyder territorielle kompromiss. Landet preges ellers av en del skandaler. I 1994 innføres palestinsk selvstyre i Gaza og Jeriko. Fredsavtalen mellom Israel og Jordan undertegnes. Rabin, Peres og Arafat fikk nobels fredspris. I 1995 utvidet Palestinsk selvstyre på Vestbredden og i Gaza. Statsminister Rabin drept. Shimon Peres blir statsminister. I 1996 øker fundamentalistisk arabisk terrorisme mot Israel. Operasjon Vredens druer gjengjeldelse for Hizbollahs terroristangrep mot nordlige Israel. Det er valg. Benjamin Netanyahu blir statsminister. Hebron protokollen undertegnes av Israel og de palestinske selvstyremyndighetene i 1997. I 1998 feirer Israel sitt femtiårsjubileum som stat. Israel og PLO undertegner Wye rive - avtalen for å lette gjennomføringen av palestinsk selvstyre. Hebron ble gitt til Palestina-araberne. Ehud Barak ble statsminister i 1999 2000 e Israelske styrker ble trukket ut av Libanon i 2000. En ny Palestinsk intifada ble startet i oktober. Ariel Sharon blir statsminister med Peres som utenriksminister Den palestinske terror intensiveres. Israel fordømmes av den vestlige verden generelt for måten den takler den palestinske terror. 2001 e Israel opplever en slags krig fra palestinerne, ikke siden 1948 har det sivile samfunnet vært så presset. Ariel Sharon blir demonisert av vestlige medier. Han blir også anklaget av krigsforbryterdomstolen i Haag som ansvarlig for massakren Sabra og Shathila. Et bryllupslokale faller sammen og 27 mennesker blir drept. Fra oktober til juli er 125 israelere myrdet, 2ooo skadet o 5709 beskytninger iverksatt fra palestinsk hold. Selvmordsbombingen øker, og barn trenes opp til dette. Selvmordsbomber i Jerusalem dreper 22 sivile.
2002 e Terrorkrigen mot Israel fortsetter og tiltar i styrke. Etter en serie med selvmordsbombere midt i den jødiske påske, starter den Israelske hær en storoffensiv i palestinske områder på jakt etter terrorister. Harde kamper oppstår i Jenin og palestinske talsmenn sier at Israel har utført en massakre, der tusen er drept. Dette formidles som nyheter i vestlig presse. Israelske varer oppfordres boikottet av Norsk LO. Palestinere plir tatt i å frakte sprengstoff og terrorister i ambulanser. Norske ambulanseførere demonstrerer foran den Israelske ambassaden mot at Israel stanser og kontrollerer ambulansepersonell og biler for sprengstoff og terrorister. 2003 e Likud vinner valget i Israel toppen