Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 1/10 Programplan for studieprogram elektro Studieår 2012-2015 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2012 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 7. juni 2013 Lars Johansen Kode RFMS-2100 endret til RFMS2101 19.07.13 Dag Endret valgemne for KYB/MEK 3. semester. 20.09.13 IF Skilt ut norsk for Y-vei 16.12.13 IF Lagt inn Systems Design and Engineering 21.4.2014 DAG Byttet ut fag Multivariabel regulering med Reguleringsteknikk 2
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 4 Kunnskap (Svakstrøm)... 4 Ferdigheter (Svakstrøm)... 5 Generell kompetanse (Svakstrøm)... 6 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 7 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger... 8 Studiemodell for: Spesialiseringen Audioteknologi (HiBu)... 9 Studiemodell for: Spesialiseringen Kybernetikk og Mekatronikk (HiBu)... 9
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 3/10 Innledning Ingeniørutdanningen er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende med høy kvalitet. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (link http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf- 20110203-0107.html) sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Utdanningene i Oslofjordalliansen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et internasjonalt semester i slutten av studiet. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. Oslofjordalliansen følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Opptakskrav - Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1 + R2 og fysikk FYS1. - Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger). - Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og FYS1. - 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning - Realfagkurs Tre-semestersordning (TRES): TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler særkravene til matematikk og/eller fysikk. Y-veien (HiBu og HiØ) Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y- veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studiemodell. Studenter kan søke høgskolen om fritak på grunnlag av realkompetanse (ref UH. Loven 3-5(2) dersom kunnskaper og ferdigheter tilsvarende fag/emner ved studieprogrammet kan dokumenteres. Kvalifikasjoner Etter fullført studie oppnår studenten graden bachelor i ingeniørfag. Etter fullført bachelor i ingeniørfag kan du fortsette med mastergradsstudier (2 år) i inn- og utland. Innenfor Oslofjordalliansens teknologiutdanninger er det gitt en oversikt over
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 4/10 relevante masterprogram man kan søke opptak til (link til oversiktskartet http://www.oslofjordalliansen.no/index.php?id=17393 ). Hvilke mastergradsutdanning en kan velge avhenger av valgt studieretning innen bachelorutdanningen. Internasjonalisering Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet i siste studieår. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise. Emner i 5. semester tilbys på engelsk for utenlandske og norske studenter. Mer om studier i utlandet http://www.hive.no/internasjonal/ og http://www.hibu.no/utenlandsstudier Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt bachelorutdanning innen studieprogram elektro: Læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram elektro Merk: Endelige læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammet* vil komme i nasjonale retningslinjer fra Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning i mai 2011. For elektro svakstrøm gjelder: Kunnskap (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-K-1 bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag LU-K-2 grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante Program Elektro* bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og Audioteknologi (HiBu) bred kunnskaper om teknologien som ligger til grunn for moderne audio. kunnskaper som gir et helhetlig systemperspektiv for opptak, prosessering, lagring/arkivering, distribusjon og gjengivelse av lyd. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse Kybernetikk og Mekatronikk (HiBu) bred kunnskaper om kybernetikk og mekatronikk. kunnskaper som gir et helhetlig systemperspektiv for analyse og konstruksjon av reguleringssystemer og deres anvendelse innen mekatroniske systemer. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 5/10 samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. LU-K-3 kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. LU-K-4 Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnh enting og kontakt med fagmiljøer og praksis. økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning. kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. integreres i problemløsninger innen elektroakustikk og audioteknologi. kunnskap om den historiske utviklingen av audioteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og samfunnsmessige konsekvenser av utvikling og bruk av audioteknologi. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen audioteknologi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen dette fagfeltet. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenti ng og kontakt med fagmiljøer og praksis. integreres i ulike industrielle anvendelser. kunnskap om den historiske utviklingen av kybernetikk og mekatronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og samfunnsmessige konsekvenser av utvikling og bruk av kybernetikk innen mekatroniske systemer. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kybernetikk, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen dette fagfeltet. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-F-1 anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. LU-F-2 ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Program Elektro anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg. ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Audioteknologi (HiBu) anvende og bearbeide kunnskap og relevante forsknings- og utviklingsresultater for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. digital kompetanse, kan arbeide i elektronikk og elektroakustiske laboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å Kybernetikk og Mekatronikk (HiBu) anvende og bearbeide kunnskap og relevante forsknings- og utviklingsresultater for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. digital kompetanse, kan arbeide i elektronikk laboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 6/10 LU-F-3 identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team LU-F-4 finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. LU-F-5 bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. LU-F-3 Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger kunne arbeide strukturert og målrettet. identifisere, planlegge og gjennomføre elektrofaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, bruke og henvise til relevant informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. identifisere, planlegge og gjennomføre elektrofaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, bruke og henvise til relevant informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. Generell kompetanse (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-G-1 innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2 formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3 reflektere over egen Program Elektro innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en Audioteknologi (HiBu) innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle kunnskap innen audioteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en Kybernetikk og Mekatronikk (HiBu) innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle kunnskap innen audioteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 7/10 faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G-4 bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Læringsaktiviteter I ingeniørutdanningen praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jfr emnebeskrivelsene. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen. Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emnebeskrivelsene. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Dersom A til F ikke benyttes ved karaktersettingen er dette oppgitt i emnebeskrivelsen. Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri. I Oslofjordalliansens teknologiutdanning følges Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting. Hver institusjon følger sin eksamensforskrift.
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 8/10 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger Nedenfor følger en tabell med oversikt over hovedstudiemodell for (bachelorutdanningene i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger) Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanning FE fellesemner, PE programemner, VA valgfrie emner, TSE tekniske spesialemner Obligatoriske og valgfrie emner Obligatoriske emner: Med obligatoriske emner menes alle emner som ikke er valgfrie. Valgfrie emner: I tredje studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning/spesialisering og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier. Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing. ved NTNU eller UMB må velge Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell / emneoversikt nedenfor for mer informasjon. Relaterte dokumenter Forskrift om opptak til høyere utdanning: http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html&emne=opptak*&& Forskrift om ingeniørutdanning: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20110203-0107.html Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift for eksamen og studierett ved den enkelte institusjon Aktuelle lenker fra hver institusjon
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 9/10 Studiemodell for: Spesialiseringen Audioteknologi (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I (10 stp) Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Audiosignalbehandling (10 sp) 3D-audio og distribusjon (10 sp) Ingeniørrollen og prosjektarb. (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Programmering og mikrokontrollere (10 stp) Digitalteknikk Elektriske (10 stp) kretser (10 stp) Analog elektronikk (10sp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Akkustikk og stereofoni (10 sp) Systems Design and Engineering (10 sp) Høyttalere (10 sp) Digital audio (10 sp) Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Kybernetikk og Mekatronikk (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I (10 stp) Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Instrumentering og styring STYRT (10 sp) Reguleringstek nikk 2 (10 sp) Ingeniørrollen og prosjektarb. (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Programmering og mikrokontrollere (10 stp) Digitalteknikk Elektriske (10 stp) kretser (10 stp) Analog elektronikk (10sp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Reguleringstekn. (10 sp) Systems Design and Engineering (10 sp) Valgemne (10 sp) Valgemne (10 sp) Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Y-Vei Kybernetikk og Mekatronikk (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Forkurs Matte og Fysikk Kvalifiserende FTO (Tilsv. 10 sp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Programmering og mikrokontrollere STYRT (10 stp) Reguleringstek nikk 2 (10 sp) Ingeniørrollen og prosjektarb. FTO Matematikk I (10 stp) Analog elektronikk (10sp) (10 stp) Matte 2 og Norsk. statistikk Kvalifiserende FTO (Tilsv. 5 sp) (15 sp) Elektriske Digitalteknikk kretser FTO FTO (10 stp) (10 stp) Reguleringstekn. (10 sp) Systems Design and Engineering (10 sp) Valgemne Valgemne Hovedoppgave (20 sp)
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Programplan Elektro Gjelder for studieåret 2012-2015 Side 10/10 Liste med alle emner og emnekoder EFPM-1000 Programmering og mikrokontrollere EFDI-1100 Digitalteknikk EFDI-1109 Digitalteknikk for Y-vei EFEK-1200 Elektriske kretser EFEK-1209 Elektriske kretser for Y-vei RFFK-1201 Fysikk og kjemi RFMA-1001 Matematikk1 SFIP-1100 Ingeniørrollen og prosjektarbeid EAAS-2200 Akkustikk og stereofoni EFAE-2101 Analog Elektronikk EFDS-2002 Communications and Signal Processing EFRT-2201 Reguleringsteknikk MPSE-2201 Systems Design and Engineering RFMS-2101 Matte 2 og Statistikk EFRT-3000 Reguleringsteknikk 2 EAAD-3300 3D audio og distribusjon EADA-3300 Digital audio EAAS-3300 Audio signalbehandling EFAS-3101 Audio signalbehandling EFHT-3101 Høyttalere Valgemner 5 semester: EFIS-3102 Instrumentering og styring DFSS-3101 Utvikling av smarte systemer EFEK-3101 Elektronikkonstruksjon EFSS-3101 Sanntidssystemer
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bachelor i ingeniørfag - Elektro Gjelder for studieåret 2014-2015 Side 1/2 EFRT-3000 Reguleringsteknikk 2 10 Studiepoeng Norsk VÅR LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Studenten skal ha kunnskap om: Digital representasjon av fysiske systemer Diskret regulering U lineære systemer FERDIGHETER Studenten skal kunne: Sette opp systemer på tilstandsrom-form Syntetisere og implementere digitale regulatorer Analysere og implementere regulatorer for u lineære systemer GENERELL KOMPETANSE Studenten skal ha kompetanse om: Vurdering av ytelse for reguleringssystemer. INNHOLD Emnet inneholder: Tilstandsromformrepresentasjon Digitale regulatorer U lineære systemer LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, øvinger, prosjektoppgaver (gruppearbeid), selvstudium. Laboratorieøvinger. FORKUNNSKAPSKRAV eller tilsvarende. DELTAKELSE Alle prosjektoppgaver skal leveres. VURDERING Vurdering underveis 2 prosjektoppgaver skal leveres gruppevis, og må være godkjent før adgang til eksamen gis. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen 5 timers varighet. Vurderingsuttrykk Emnet vurderes med bokstavkarakterer A-F, hvor F er ikke bestått Filnavn: Dato: Sign:
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bachelor i ingeniørfag - Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 2/2 Hjelpemidler til eksamen Standard: Penn, blyant, viskelær, linjal, ikke programmerbar kalkulator. LITTERATUR Pensumlitteratur Forfatter Tittel Forlag År ISBN Franklin, Powell & Emami-Naeini Feedback control of dynamic systems Pearson 2010 978-0-13-500150-9 DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Ingen tekst her. Filnavn: Dato: Sign:
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bachelor i ingeniørfag - Elektro Gjelder for studieåret 2014-2015 Side 1/2 EFIS-3102 Instrumentering og styring 10 Studiepoeng Norsk HØST LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten skal ha kunnskap om: Virkemåter og egenskaper for forskjellige typer av sensorer Virkemåter og egenskaper for forskjellige typer av aktuatorer FERDIGHET Studenten skal kunne: Velge passende sensorer og aktuatorer Vurdere egnethet for forskjellige sensorer og aktuatorer GENERELL KOMPETANSE Studenten skal ha kompetanse om fysiske grensesnitt INNHOLD Instrumentering: Sensorer og transdusere. Analoge og digitale kretser. Signalomforming og målemetoder. Aktuatorer. Motor kontroll. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, øvinger, 1 prosjektoppgave, laboratorieoppgaver, selvstudium. FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kunnskap i elektriske kretser og analog elektronikk. DELTAKELSE Prosjektoppgaven må være godkjent for å få adgang til eksamen. VURDERING Vurdering underveis Prosjektoppgave i studentgrupper. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen med 5 timers varighet. Vurderingsuttrykk Emnet vurderes med bokstavkarakterer A-F, hvor F er ikke bestått. Filnavn: Dato:16.5.2014 Sign:ZD
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bachelor i ingeniørfag - Elektro Gjelder for studieåret 2014-2015 Side 2/2 Hjelpemidler til eksamen Standard: Skrivesaker og kalkulator. LITTERATUR Pensumlitteratur Forfatter Tittel Forlag År ISBN Musa Jouaneh Fundamentals of Mechatronics, SI edition Cengage learning 2013 9781111569020 Det blir utdelt ekstra materialet i kurset. Støttelitteratur Forfatter Tittel Forlag År ISBN Theodore Wildi Electrical Machines, Prentice Hall 2006 9780131776913 Drives and Power Systems, 6/E W. Bolton Mechatronics Prentice Hall 2011 9780273742869 DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Introduction to Mechatronics Analog and Digital Circuits and Components Signal conditioning A/D and D/A converters Sensors Actuators DC motors AC motors Stepper motors DC/DC switching converters Motor control Filnavn: Dato:16.5.2014 Sign:ZD
Elektro Gjelder for studieåret 2014-2015 Side 1/2 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi EFHT-3101 HØYTALERE 10 Studiepoeng Norsk (engelsk hvis det er utenlandske studenter i klassen) Bachelor i Elektrofag - Spesialisering: Audioteknologi Høst INNLEDNING Emnet inneholder analyse, design, simulering og målinger av høyttalere. LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP inngående kjennskap til høyttalere, deres virkemåte, egenskaper og begrensninger. Kandidaten forstår samspillet mellom høyttalere og romakustikk og er i stand til å anvende psychoakustiske prinsipper for å vurdere egenskapene til ulike høyttalere. Kandidaten har kunnskaper om høyttalermålinger. FERDIGHETER Kandidaten er i stand til å foreta beregninger og design av høyttalere. Kandidaten er i stand til å foreta relevante simuleringer av høyttalere. Kandidaten er i stand til å utføre laboratoriemålinger av høyttalere og tolke resulatene. Kandidaten er i stand til å velge hensiktsmessige høyttalere for ulike anvendelser og akustiske forhold. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten er i stand til å foreta simuleringer og har kompetanse innen praktisk bruk av elektroakustisk måleutstyr. INNHOLD Teoretisk grunnlag Matematisk modellering Simuleringer Laboratoriemålinger LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning, simuleringer og laboratoriemålinger. FORKUNNSKAPSKRAV Matematikk I (eller tilsvarende) Matematikk II (eller tilsvarende) Fysikk (eller tilsvarende) Elektriske kretser (eller tilsvarende) Akustikk og stereofoni (eller tilsvarende) Filnavn: EAHGT-3300 Høyttalere Dato: 11/3-2013 Sign: SG
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 2/2 DELTAKELSE Gjennomføring og rapportering av obligatoriske laboratorie- og terminoppgaver. Antall obligatoriske terminoppgaver: 2. VURDERING Vurdering underveis Obligatoriske laboratorie og terminoppgaver, som teller 25% av endelig karakter. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer; som teller 75% av endelig karakter. Vurderingsuttrykk Gradert bokstav karakter fra A-F For å stå i faget må studenten ha ståkarakter både på skriftlig eksamen og på obligatoriske terminoppgaver. Studenten må ha levert og fått godkjent obligatoriske terminoppgaver for å få tilgang til skriftlig eksamen. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler, med unntak av PC, mobiltelefon og annet kommunikasjonsutstyr. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag Utg. År Colloms, M. High Performance Loudspeakers Wiley-Blackwell 6. 2005 Gudvangen, S. Forelesningsnotater Datablader and div. litt. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Akustiske, mekaniske og elektriske mobilitet- og impedansekvivalente kretser og transformasjoner mellom disse representasjonene. Prinsipiell virkemåte for elektroakustiske høyttalere. Strålemønster til ulike høyttalere, plassering og samspill mellom rom og høyttaler. Elektrodynamiske høyttalere: bass-, midtfrekvens- og diskant-elementer Thiele-Small parametre, åpen baffel, lukket kabinett, ventilert kabinett, båndpass, transmisjonslinjer, horn, dipol-, og gradienthøyttalere. Høyttalere for lave frekvenser, effektbehov, plassering, tilbakekoplede (MFB) høyttalere. Høyttalerkabinetter: diffraksjon, vibrasjon, demping, etc. Magentostatiske og elektrostatiske panelhøyttalere: arbeidsprinsipp, strålemønster, etc. Bladhøyttalere: arbeidsprinsipp, strålemønster, etc. Oversikt over andre høyttalere, distribuert mode, ion, etc. Delefiltre: filterkarakteristikker, passive og aktive delefiltre, digitale delefiltre og equilisere. Høyttaler-forsterker interface. Frekvensrespons, amplitude- og effektstrålemønstre, dynamikkområde, ulinear forvrengning, etc. Målinger på høyttalere: Thiele-Small parametre, impedans, frekvensrespons, strålekarakteristikker, etc. Filnavn: EAHGT-3300 Høyttalere Dato: 11/3-2013 Sign: SG
Elektro Gjelder for studieåret 2014-2015 Side 1/3 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi EADA-3300 DIGITAL AUDIO 10 Studiepoeng Norsk (engelsk hvis det er utenlandske studenter i klassen) Bachelor i Elektrofag - Spesialisering: Audioteknologi Høst INNLEDNING Emnet gir en innføring i digital audio. LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP et solid fundament i teknologien som ligger til grunn for digital audio. Kandidaten har inngående kjennskap til hvordan AD- og DA-omformere fungerer og hvilke aspekt som er viktige for digital audio. Kandidaten forstår hvordan Δ-Σ.konvertere fungerer. inngående kunnskaper of interfacing, klokkedistribusjon og jitter. gode kunnskaper om lagring av digitalt audiomateriale. Kandidaten kjenner til oppbyggingen av infrastrukturen for audio prosessering og I/O i datamaskiner. FERDIGHETER Kandidaten er i stand til å arbeide med digitalt audioutstyr, både i forbruker og profesjonell sammenheng. Kandidaten er kjent med audioanalysere og er i stand til å utføre avanserte målinger og tolke resultatene. GENERELL KOMPETANSE nødvendig bakgrunn og trening til å arbeide med moderne audioutstyr. INNHOLD Teoretisk grunnlag Simuleringer Laboratoriemålinger LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratoriemålinger. FORKUNNSKAPSKRAV Matematikk I (eller tilsvarende) Matematikk II (eller tilsvarende) Fysikk (eller tilsvarende) Elektriske kretser (eller tilsvarende) Kommunikasjon og digital signalbehandling (eller tilsvarende) Akustikk og stereofoni (eller tilsvarende) Filnavn: EADIA-3300 Digital audio no Dato: 12/3-2013 Sign: SG
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 2/3 DELTAKELSE Gjennomføring og rapportering av obligatoriske laboratorie-/terminoppgaver. Antall obligatoriske innleveringer: 2. VURDERING Vurdering underveis Obligatoriske laboratorie-/terminoppgaver, som teller 25% av endelig karakter. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer; som teller 75% av endelig karakter. Vurderingsuttrykk Gradert bokstav karakter fra A-F For å stå i faget må studenten ha ståkarakter både på skriftlig eksamen og på obligatoriske terminoppgaver. Studenten må ha levert og fått godkjent obligatoriske terminoppgaver for å få tilgang til skriftlig eksamen. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler, med unntak av PC, mobiltelefon og annet kommunikasjonsutstyr. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag Utg. År Pohlmann, K.C. Principles of Digital Audio McGraw-Hill 6. 2011 Gudvangen, S. Forelesningsnotater Datablader Ymse literatiur DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Innføring i stokastiske signaler Innføring i spektralanalyse Krav til dynamikkområde og båndbedde Analog-til-digital og digital-til-analog-konvertere, Σ-Δ konvertere Dither DSD-koding Interfacing, distribusjon og ruting Klokkedistribusjon og synkronisering, jitter Filterkarakteristikker, psykoakustiske egenskaper, apodizing filtre Equilisere, tonemodifiserende filtre, digitale høyttalerfiltre, osv. Komprimering av dynamikkområdet Lagringsmedier for digital audio Filformater Feilkorreksjon PC audio subsystem og interfacing. Innføring i audioarbeidsstasjoner Filnavn: EADIA-3300 Digital audio no Dato: 12/3-2013 Sign: SG
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 3/3 Introduksjon til svitsjmode effektforsterkarar. Simuleringer og laboratoriemålinger Filnavn: EADIA-3300 Digital audio no Dato: 12/3-2013 Sign: SG
Elektro Gjelder for studieåret 2014-2015 Side 1/3 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi EAASB-3200 AUDIO SIGNALBEHANDLING 10 Studiepoeng Norsk (engelsk hvis det er utenlandske studenter i klassen) Bachelor i Elektrofag - Spesialisering: Audioteknologi Høst INNLEDNING Emnet gir en innføring i sanntids audio signalbehandling. LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP kunnskap om sanntidssystemer og sanntids signalbehandling. kunnskaper om DSP-arkitekturer og kjenner til hva som skiller DSP-er fra generelle mikroprosessorer. kunnskaper om fastkomma- og flytkommaaritmetikk. kunnskaper om I/O-porter og interfacing. Kandidaten kjenner til hvordan DSPer programmeres i C og har kunnskaper om debugging, testing og profilering av sanntidsprogrammer. noe kjennskap til parametrisk spektralanalyse. Kandidaten kjenner det teoretiske grunnlaget for LMS adaptive filtre og er i stand til å foreta simuleringer og realisere de i sann tid. Kandidaten kjenner til hvordan adaptive filtre anvendes for akustisk ekkokansellering, støykansellering og adaptiv romkorreksjon. Kandidaten er kjent med de grunnleggende prinsippene for mikrofonarrayer. FERDIGHETER Kandidaten er i stand til å vurdere aritmetisk kompleksitet for enkle algoritmer, avgjøre hvilken type aritmetikk som er mest hensiktsmessig og velge hardware for en gitt anvendelse. Kandidaten er i stand til å skrive sanntids programkode for filtre med faste koeffisienter og for LMS adaptive filtre. Kandidaten er i stand til å feilsøke, teste og profilere sanntidskode. Kandidaten er i stand til å relatere den aritmetiske kompleksiteten til ekkokansellere, støykansellere og romequalisere til etterklangstiden i rommet. GENERELL KOMPETANSE nødvendig bakgrunn og trening til å realisere signalbehandlingsalgoritmer i sann tid. INNHOLD Sanntidssystemer: maskin- og programvare Teori, simulering og koding av adaptive filtre Bruk av adaptive filtre innen elektroakustikk LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratoriearbeid. Filnavn: EAASB-3300 Audio signalbehandling Dato: 12/3-2013 Sign: SG
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 2/3 FORKUNNSKAPSKRAV Matematikk I (eller tilsvarende) Matematikk II (eller tilsvarende) Fysikk (eller tilsvarende) Elektriske kretser (eller tilsvarende) Kommunikasjon og digital signalbehandling (eller tilsvarende) Akustikk og stereofoni (eller tilsvarende) DELTAKELSE Gjennomføring og rapportering av obligatoriske laboratorie-/terminoppgaver. Antall obligatoriske innleveringer: 2. VURDERING Vurdering underveis Obligatoriske laboratorie/termin-oppgaver, som teller 25% av endelig karakter. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer; som teller 75% av endelig karakter. Vurderingsuttrykk Gradert bokstav karakter fra A-F For å stå i faget må studenten ha ståkarakter både på skriftlig eksamen og på obligatoriske terminoppgaver. Studenten må ha levert og fått godkjent obligatoriske terminoppgaver for å få tilgang til skriftlig eksamen. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler, med unntak av PC, mobiltelefon og annet kommunikasjonsutstyr. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag Utg. År Forelesningsnotater Datablad Manualer Div. literatur Filnavn: EAASB-3300 Audio signalbehandling Dato: 12/3-2013 Sign: SG
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 3/3 DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Introduksjon til sanntidssystemer Fast- og flytkommaaritmetikk DSP-arkitekturer: arithmetiske enheter, SIMD, multiple busser, multiblokk RAM Vertikal og horisontal parallellisme: instruksjonspipeline, SIMD I/O og interfacing, DMA Analog Devices SHARC DSP-arkitekturen Praktisk bruk av VisualDSP++ for koding, debugging og profilering Sanntidsprogrammering av SHARC DSP i C Kurvesyntese på SHARC DSP Programmering, debugging, profiling og testing av filtre (MA and ARMA) på SHARC DSP Adaptive filtre og system identifikasjon Gradiente adaptive algoritmer: LMS-algoritmen Akustisk ekkokansellering Innføring i subbandprosessering Støykansellering: filteret-x algoritmen Adaptiv romkorreksjon Blokkfilre Innføring i mikrofon- og høyttalerarrayer Filnavn: EAASB-3300 Audio signalbehandling Dato: 12/3-2013 Sign: SG
Elektro Gjelder for studieåret 2014-2015 Side 1/3 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi EAAD-3300 3D AUDIO OG DISTRIBUSJON 10 Studiepoeng Norsk (engelsk hvis det er utenlandske studenter i klassen) Bachelor i Elektrofag - Spesialisering: Audioteknologi VÅR INNLEDNING Emnet gir en innføring i distribusjon av digital audio, surroundanlegg og en innføring i nye teknologier for tredimensjonal lyd. LÆRINGSUTBYTTE Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP kjennskap til analog FM-modulasjon og demodulasjon. Kandidaten kjenner prinsippene som ligger til grunn for tapsfri og persepsjonell komprimering av audio. Kandidaten er kjent med teknologien som ligger til grunn for digital kasting (DAB) og distribusjon av digital audio over pakkesvitsja nett. Kandidaten kjenner til hvordan tenestekvaliten avhenger av egenskapene til de ulike kompresjonsalgoritmene, kommunikasjonskanalene, feilkorreksjon, osv. Kandidaten er kjent med surroundanlegg og hvilke krav som stilles til utstyr og høyttalerplassering både i hjemmeanlegg og i kinosaler. Kandidaten kjenner til prinsippene som ligger til grunn for moderne 3D lydreproduksjonssystemer som Ambisonics/HOA og WFS. Kandidaten er kjent med de grunnleggende prinsippene for høyere ordens mikrofoner og høyttalertopologier for reproduksjon av tredimesjonale lydfelt. FERDIGHETER Kandidaten er i stand til å installere og konfigurere programvare for komprimering av lyd. Kandidaten er i stand til å teste og sammenligne forskjellige komprimeringsalgoritmer og relatere lydkvaliteten til teknologien og komprimeringsgraden. Kandidaten er i stand til å installere og konfigurer programvare for kringkasting over pakkesvitsja nett. Kandidaten er i stand til å konfigurere og teste surroundanlegg. Kandidaten er i stand til å redegjøre for prinsippene for opptak og avspilling av tredimensjonal lyd. GENERELL KOMPETANSE kompetanse på installasjon og konfigurasjon av programvare. INNHOLD Komprimering av lyd Distribusjon av lyd over radio og pakkesvitsja nett Opptak og reproduksjon av tredimensjonal lyd Filnavn: EA3DD-3300 3D audio og distribusjon Dato: 12/3-2013 Sign: SG
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 2/3 LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsning og laboratoriearbeid. FORKUNNSKAPSKRAV Matematikk I (eller tilsvarende) Matematikk II (eller tilsvarende) Fysikk (eller tilsvarende) Elektriske kretser (eller tilsvarende) Kommunikasjon og digital signalbehandling (eller tilsvarende) Akustikk og stereofoni (eller tilsvarende) Digital audio (eller tilsvarende) DELTAKELSE Gjennomføring og rapportering av obligatoriske laboratorie-/terminoppgaver. Antall obligatoriske innleveringer: 2. VURDERING Vurdering underveis Obligatoriske laboratorie/termin-oppgaver, som teller 25% av endelig karakter. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 5 timer; som teller 75% av endelig karakter. Vurderingsuttrykk Gradert bokstav karakter fra A-F For å stå i faget må studenten ha ståkarakter både på skriftlig eksamen og på obligatoriske terminoppgaver. Studenten må ha levert og fått godkjent obligatoriske terminoppgaver for å få tilgang til skriftlig eksamen. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler, med unntak av PC, mobiltelefon og annet kommunikasjonsutstyr. LITTERATUR Forfatter Tittel Forlag Utg. År Gudvangen, S. Forelesningsnotater Div. literatur Filnavn: EA3DD-3300 3D audio og distribusjon Dato: 2/3-2013 Sign: SG
Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Elektro Gjelder for studieåret 2014 2015 Side 3/3 DETALJERT EMNEBESKRIVELSE FM-modulajson og demodulasjon COFDM, DAB, DMB, DRM. Komprimeringsalgoritmer: perseptuelle komprimeringsmetoder: redundans MDCT, bit-allokering, Huffmankoding, komprimering av multikanal audio MPEG audio, MP3, AAC Tapsfri komprimering Surroundlyd for musikk og film/video Første ordens Ambisonics: B og UHJ formatene Første ordens mikrofoner (Soundfield-mikrofonen) Høyere ordens Ambisonics (HOA), syntese av høyere ordens mikrofoner Bølgesyntese (WFS) Høyttalertopologier for bølgesyntese og HOA Introduksjon til auralisasjon Filnavn: EA3DD-3300 3D audio og distribusjon Dato: 2/3-2013 Sign: SG
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Gjelder for studieåret 2016-2017 Side 1/3 SFHO-3201 Bacheloroppgave 20 Studiepoeng Norsk, engelsk ved behov Bachelor i ingeniørfag, alle retninger VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Studenten Har kunnskap og hvordan prosjektarbeid benyttes i ingeniørfaglig arbeid Kan arbeide målrettet og selvstendig med å løse tekniske problemstillinger på en ingeniørfaglig måte Har kunnskap om vitenskapelige metoder og vitenskapsteori. Kan innhente, analysere, referere og forholde seg kritisk til informasjon Har teoretisk og praktisk kunnskap om oppgavens problemstilling FERDIGHET Studenten Kan planlegge, gjennomføre og dokumenteres.et prosjekt med relevant ingeniørfaglig innhold Kan arbeide selvstendig samt samarbeide i gruppe og med en oppdragsgiver Kan vise at han/hun kjenner til og kan utføre arbeid som følger relevante metoder, arbeidsmåter innenfor teknologisk forsknings- og utviklingsarbeid Kan organisere, velge og utnytte relevant verktøy, utøve lederskap, håndtere kommunikasjon samt planlegge og gjennomføre nødvendig testing underveis og i sluttfasen. GENERELL KOMPETANSE Studenten Kan vise hvordan etiske og samfunnsmessige vurderinger ligger til grunn for ingeniørfaglig prosjektgjennomføring Kan formidle selvstendig arbeid til fagmiljøer og allmennheten 2. INNHOLD Emnet inneholder en innføring i praktisk planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt. Det legges vekt på prosjektarbeidsformen og de teknikkene som denne benytter seg av. Det legges opp til å bruke moderne verktøy i arbeidet. Prosjektarbeidet kan inneholde elementer fra samtlige tekniske og økonomiske fag i utdanningen. Oppgavene hentes fra næringslivet, men kan også hentes fra egne ideer. Studentene skal gjennomføre en mest mulig realistisk trening i å gjennomføre en større arbeidsoppgave organisert som prosjektarbeid helt fra problemdefinisjon via kravspesifikasjon til ferdig system/produkt. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget inneholder forelesninger i forbindelse med prosjektstyringsdelen. Forøvrig arbeides det i grupper med praktisk prosjektarbeid, inkludert veiledning fra høgskole og oppdragsgiver. Gruppene består av 4-6 studenter, og settes sammen av avdelingen etter forslag fra studentene. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves at alle emner i 1. og 2. årskurs er gjennomført og bestått. 5. DELTAGELSE Av hver enkelt kreves det deltagelse i gruppens faglige aktiviteter og deltagelse i møter med høgskole og oppdragsgiver. Det er et krav at studenten møter og gjennomfører oppgavene gruppen er pålagt i forbindlese med vurderingene. Filnavn: Dato: 22.Feb 2010 Sign: OHG
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Gjelder for studieåret 2016-2017 Side 2/3 6. VURDERING Elementer i vurderingen er todelt: Gruppe del: Dokumentasjon 1. Form 2. Kompletthet 3. Lesbarhet Prosjekt presentasjoner 1. Fremføring 2. Klarhet 3. Kompletthet Produkt 1. Effektivitet 2. Vedlikeholdbarhet 3. Utvidbarhet 4. Kostnad Fremdrifts prosessen basert på : 1. Referater 2. Timelister 3. Internveileder sine notater 4. Gruppa sine oppfølgningsdokumenter (Skal finnes for hvert prosjektmøte) 5. Muntlige utspørringer. Individuell del: justeringer av enkeltpersoner. 1. Kjennskap til eget ansvarsområde og det arbeidet som er utført 2. Generell kunnskap om prosjektet 3. Deltagelse i prosjektet Generelt sett skal vektlegningen av total vurdering være slik: ¼ produktet ¼ presentasjonene ½ dokumentasjonen og prosessen som leder frem til denne Alt sammen justert på bakgrunn av individuelt arbeid og resultatene av utspørringene. Vurderingsuttrykk Sluttkarakter gis individuelt til hver enkelt kandidat og angis som gradert bokstavkarakter F-A. 7. PENSUM Forelesningsnotater legges ut på nett i forbindelse med forelesningene 8. ANNET Veiledningen Prosjektgruppen har to veiledere, en ekstern og en intern. Den interne veilederen er en faglig ansatt ved høgskolen. En ekstern veileder oppnevnes og betales av bedriftene. Den interne veilederen vil følge opp arbeidet og bistå med råd og prinsipielle problemavklaringer slik at man får den nødvendige kontroll med framdriften. Hver gruppe har obligatoriske ukentlige prosjektmøter med intern veileder. Intern veileder vil være tilgjengelig til de tider som er avsatt til prosjektveiledning Den eksterne veilederen utgjør den spesialtekniske kompetansen som prosjektgruppen støtter seg til. Prosjektmøter med ekstern veileder avtales med denne. Det lages skriftelig innkallinger og referater fra disse møtene. Møteledelse og sekretærfunksjonen går på rundgang mellom medlemmene av gruppa slik at alle får trening i disse aktivitetene. Filnavn: Dato: 22.Feb 2010 Sign: OHG
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Gjelder for studieåret 2016-2017 Side 3/3 Ingen av veilederne skal på noe tidspunkt forsøke å lede prosjektgruppas arbeid. Ledelse av gruppe er i første rekke gruppas kollektive ansvar, men der prosjektlederen har et ekstra ansvar. Prosjektgruppas medlemmer fører ukentlige timelister der det fremgår hva som er gjort og hvor lang tid som er brukt. Dette sammenfattes og benyttes i fortløpende rapportering til de andre gruppemedlemmene, veilederne og sensorene. Sensorgruppe Prosjektarbeidet sensureres av en sensorgruppe bestående av intern veileder, ekstern sensor og en hovedsensor oppnevnt av høgskolen. Hovedsensoren skal ha som oppgave å delta i sensureringen av alle årets prosjektoppgaver innen samme utdanning. Dette er viktig for å ivareta den relative evalueringen av alle prosjektene. Det kreves av oppdragsgiver for prosjektgruppen at de stiller kvalifisert ekstern sensor til rådighet for prosjektet. Dette kan være den samme personen som er ekstern veileder. Filnavn: Dato: 22.Feb 2010 Sign: OHG