Forord% DennemasteroppgavenerskrevetvedinstituttfornaturforvaltningvedNorgesmiljø8 ogbiovitenskapeligeuniversitet.oppgavenmarkerersluttenpåmastergradsstudietmitt inaturbasertreiseliv. Bakgrunnenforvalgavtemaogproblemstillingforoppgaven,ermininteressefor brukenavkulturlandskapiopplevelsesprodukterireiselivet.problematikkenmed gjengroinghargittspennendeforskningpåblantannetturisterssynpåkulturlandskap, ogbekymringforensvekketgrunnressursforreiselivsnæringen.iarbeidetmed masteroppgavenvardetønskeligåundersøkehvilkenbetydningkulturlandskapethar forreiselivsnæringeniverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger.itilleggvar detønskeligåbelyseomdetfinnesforskjelleribrukenogutnyttelsenmellomulike reiselivsdestinasjoner,henholdsvisnærøyfjordenoggeiranger. JegvilretteenstortakktilmineveiledereOleHofstadogAndersBrynforgod veiledning,inspirasjonogikkeminstmotivasjonunderoppgaveskrivingen,tusentakk JegvilogsåtakkeansattevedAurlandnaturverkstadogNærøyfjordenverdensarvpark forgodhjelp,kontorplassogovernattingunderfeltarbeidetinærøyfjorden,detvar veldigtriveligådelekontormedderetilsluttviljegretteenstortakktilalle respondentenesomvarmediundersøkelsenmin. Ås15.05.2014 KristinHaanshuus I

Sammendrag% Denneoppgavenharlagtvektpåhvordankulturlandskapeterinvolverti opplevelsesprodukterireiselivssammenheng,ogisåmåtehvorforkulturlandskapeter viktigforopplevelsesprodukteneiverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger. Problemstillingenforoppgavenvar,hvilkenbetydningharkulturlandskapetfor reiselivetidetoverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger?videre,erdet forskjeller,isåfallhvilke,ibrukenogutnyttelsenavkulturlandskapetoglokale landbruksprodukterireiselivssammenhengmellomdetoverdensarvområdene NærøyfjordenogGeiranger?Gjennomsemi8strukturerteintervjuermedbåde gårdbrukere,grunneiereogreiselivsaktører,erdetundersøkthvilkenbetydning kulturlandskapetharforreiselivetiverdensarvområdene,ogkonkrethvadetbidrar medireiselivssammenheng,samtoppfattelsenavkulturlandskapetfraet primærproduksjons8ogreiselivsperspektiv.deterogsåkartlagtnoeavbrukenog utnyttelsenavkulturlandskapetireiselivssammenheng,samtsammenlignet verdensarvområdeneforåkunnedrøfteomdetfinnesforskjellerellerlikheteribruken ogutnyttelsenavkulturlandskapet.detkommerfremavdiskusjonenioppgavenat kulturlandskapetspillerenviktigrolle,ogeretutgangspunkt,formange opplevelsesprodukteribeggeområdene.detvisersegatkulturlandskapeti verdensarvområdenebådeerenopplevelseisegselv,menogsåetelementsom komplementereroggjøropplevelsenehelhetlig,ekteogautentisk.uten kulturlandskapetvillenoenavopplevelsesproduktenesannsynligvisikkeeksistertog andreopplevelservilleantageligvismistesinfortellerkraft,ogdenvisuelleopplevelsen frafjordenellerfralandvillereduseres.resultateneviserogsåatlikhetenerstor mellomverdensarvområdeneihvordanrespondentenebrukerogutnytter kulturlandskapetogdelokalelandbruksprodukteneireiselivssammenheng.omfanget avbrukenogutnyttelsenerderimotstørreinærøyfjordenennigeiranger.den normativesidenavoppfattelsenavkulturlandskapetinærøyfjordenerdeestetiskeog kulturhistoriskeverdiene,mensigeirangerbliropplevelsesverdienemervektlagt. Tilsluttblebegrepetkulturlandskapdefinertutfrarespondenteneskognitive oppfattelseavkulturlandskapet,sombledefinertsom:etlandskapmeden kulturhistoriskarvframenneskeskapteinnslagogbruksmåterforproduksjonav privategoder,somgirelementerilandskapetsomharbetydningformennesker,som estetiskekvaliteter,rekreasjonogopplevelser. II

Abstract% Thisthesishasemphasizedhowculturallandscapesareinvolvedinadventureproducts fortourists,thuswhytheculturallandscapeisimportantforadventureproductsinthe WorldHeritageareasNærøyfjordenandGeiranger.Theresearchquestionforthethesis was,whatisthesignificanceofculturallandscapesforthetourisminthetwoworld HeritageareasNærøyfjordenandGeiranger?Furthermore,isthereadifferenceinthe useandexploitationofculturalandlocalagriculturalproductsinthecontextoftourism betweenthetwoworldheritageareasnærøyfjordenandgeiranger?throughsemi8 structuredinterviewswithfarmers,landowners,andtourismoperators,itisexamined theimpactoftheculturallandscapehasfortourismintheworldheritageareas,and specificallywhatitcontributestotourism,aswellastheperceptionofthecultural landscapefromaprimaryproductionandtourismperspective.themissionwasalsoto identifysomeoftheuseandexploitationoftheculturallandscapefortourism,aswellas comparingthetwoworldheritageareastodiscusswhetherthereweredifferencesor similaritiesintheuseandexploitationoftheculturallandscape.itisclearfromthe discussioninthethesisthattheculturallandscapeplaysanimportantroleandisabase formanyadventureproductsinbothareas.itturnsoutthattheculturallandscapesin bothworldheritageareasisanexperienceinitself,butalsoanelementthat complementsandmakestheexperiencecomplete,genuineandauthentic.withoutthe culturallandscapesomeoftheadventureproductswouldprobablynotexistedandthe visualexperiencesfromthefjordorfromlandwouldprobablybereduced.theresults alsoshowedthatthesimilarityisgreatbetweentheworldheritagesitesinhow respondentsuseandexploittheculturallandscapeandthelocalagriculturalproductsin thecontextoftourism.however,theextentoftheuseandexploitation,isgreaterin NærøyfjordenthaninGeiranger.Thenormativesideoftheperceptionofthelandscape innærøyfjordenistheaestheticandhistoricalvalues,whileingeirangertheexperience valuesaremoreemphasized.finally,theconceptofculturallandscapearedefinedby respondents'cognitiveperceptionoftheculturallandscape,whichwasdefinedas:a landscapewithaculturalheritagefrommanmadefeaturesandusesfortheproduction ofprivategoods,providinglandscapeelementsthatareimportantforpeople,aesthetic qualities,recreationandadventure. III

Innholdsfortegnelse% Forord%...%I Sammendrag%...%II Abstract%...%III 1.0%Innledning%...%1 1.1%Bakgrunn%...%1 1.2%Problemstilling%...%3 2.0%Teori%...%4 2.1%Hva%er%et%kulturlandskap?%...%4 2.2%Hvilke%verdier%blir%tilegnet%kulturlandskapet?%...%7 2.3%Hva%er%autentisitet?%...%8 2.4%Opplevelse%i%reiselivet%...%9 2.4.1%Opplevelsesmåter%i%reiselivet%...%10 2.4.2%Opplevelsesøkonomi%...%12 2.5%Reiselivets%paradoks%...%13 2.6%Avgrensing%av%oppgaven%...%14 3.0%Studieområdene:%Geirangerfjorden%og%Nærøyfjorden%...%15 3.1%Verdensarven%...%15 3.2%Studieområdene%...%16 4.0%Metode%...%20 4.1%Valg%av%forskningsdesign%...%20 4.2%Utvalgsstrategi%...%21 4.3%Respondentgruppene%...%22 4.4%Feltarbeidet%...%23 4.5%Intervjuet%...%27 4.6%Analyse%av%intervjudata%...%28 5.0%Resultater%...%30 5.1%Bruk%av%sitater%...%30 5.2.%Opplevelsesprodukter%i%og%fra%kulturlandskapet%...%30 5.2.1Nærøyfjorden...30 5.2.2Geiranger...35 5.3.%Forståelsen%av%kulturlandskapet%...%37 5.4%Verdien%i%kulturlandskapet%...%42 IV

5.5%Viktigheten%av%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%verdensarvområdene%...%46 5.6%Ansvar%for%vedlikehold%og%videreutvikling%av%kulturlandskapet%...%47 5.7%Pleie%av%kulturlandskapet%...%50 5.8%Betydningen%av%en%verdensarvstatus%på%reiselivet%...%53 6.0%Diskusjon%...%55 6.1%Hvilken%betydning%har%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%de%to%verdensarvområdene% Nærøyfjorden%og%Geiranger?%...%55 6.1.1Opplevelsesmåtene...56 6.1.2Harkulturlandskapeteneffektpåopplevelsenesautentisitet?...59 6.1.3Hvorviktigerkulturlandskapetforreiselivetiverdensarvområdene?...62 6.2%Likheter%og%ulikheter%i%bruken%og%utnyttelsen%av%kulturlandskapet%i% reiselivssammenheng,%mellom%verdensarvområdene.%...%65 6.3%Oppfatningen%av%kulturlandskapet%...%66 6.4%Kulturlandskapet%som%en%fellesgode%og%reiselivets%paradoks%...%69 6.5%Metodekritikk%...%73 7.0%Konklusjon%...%74 8.0%Referanseliste%...%75 % % V

Figurer:% Figur%1:%Opplevelsesområdene% % % % % % % % s%18% Figur%2:%Kart%over%verdensarvområdet%Nærøyfjorden.% % % % s%24 Figur%3:%Kart%over%verdensarvområdet%Geiranger.% % % % % s%25% Figur%4:%De%tre%respondentgruppene.% % % % % % % s%29% Figur%5:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%totalt.% % % % % s%45% Figur%6:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%mellom%verdensarvområdene.% s%45% Figur%7:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%mellom%respondentgruppene.% s%46% Figur%8:%Verdier%i%kulturlandskapet%totalt.% % % % % % s%49% Figur%9:%Verdier%i%kulturlandskapet%mellom%verdensarvområdene.% % s%49% Figur%10:%Verdier%i%kulturlandskapet%mellom%respondentgruppene.% % s%50% Tabeller:% Tabell%1:%Respondenter%i%Nærøyfjorden.%% % % % % % s%31% Tabell%2:%Respondenter%i%Geiranger% % % % % % % s%32%% Vedlegg:% Vedlegg%A:%Intervjuguide% Vedlegg%B:%Liste%over%respondenter VI

1.0%Innledning% 1.1%Bakgrunn% ReiselivetiNorgeervoksendeogomsetterforover100milliarderkroneriåret,og utgjørover5%avallproduksjonifastlands8norge(ssb2014).samtidigframhevesdet idenforrigeregjeringensreiselivsstrategi DestinasjonNorge (NHD2012),at reiselivsnæringenerenavdeviktigstesektoreneforvideresatsing,hvormåleneblant anneterøktverdiskaping,godeopplevelseroglevendedistrikter.itilleggerdeti reiselivsstrategienlagtvektpåetstørrefokuspååutnyttedetkulturelle8ognaturlige potensialesomfinnesiutkantdistriktene,forånådeovennevntemålene(nhd2012). SamtidigerkulturlandskapetiverdensarvområdeneNærøyfjordenogGeirangerfjorden Herdalenvariertogstorslått,medenhøysamfunnsmessigverdiogblirbetegnetsom etfyrtårnideninternasjonalemarkedsføringenavverdensarvområdene(sandnes& Silseth2007).Denorskefjordenebleblantannetkårettilverdensvakresteogbest bevartereisemålavnationalgeographictravels,bådei2004ogi2009(natgeotraveler 2009;Tourtellot2004).Denhøyescorenblebegrunnetavenavpaneldeltakernemedat landscape*is*amazing*and*aestetically*one*of*the*most*beautiful.*the*icons*of*norway*are* so*unique*that*it*is*difficult*to*imagine*anything*else.*the*local*culture*can*be*seen*on*the* shores*and*mountains.*it*gives*an*ideal*overview*of*well>preserved*norwegian*rural*life. Dermedvarsynetpåatkulturlandskapetvarviktigireiselivssammenhengetablert blantpaneldeltakerne.menlandbruketeristerktilbakegangidisseområdene,ettersom bønderoggrunneiereføleratdenprivatøkonomiskeverdienikulturlandskapetsynker (Sandnes&Silseth2007).Detteresultereriatkulturlandskapetmedsinekulturminner grormerogmerigjen(kuiper&bryn2013).problematikkenmedgjengroingernokså kjent,ikkebareiverdensarvområdene,menstortsettoverhelelandet,selvomfjell8og kystregioneneermerutsattennandreregioner(brynetal.2013).gjengroingav kulturlandskapkanpålangsiktsvekkeenstorressursforreiselivsnæringen,ettersom denendrerdetvisuelleuttrykketlangsviktigeturistreiseruterogdestinasjoner. Gjennomendringerikulturlandskapetsomgjengroing,kanmulighetenefor verdiskapingendresogdetvilkunneoppståutfordringerforreiselivsnæringen(brynet al.2013).dettekommerogsåklartfremavdaugstad(2008),hvoraktørersom 1

representererbådereiselivet(norgesturistforening)ogprimærprodusentene(norges Bondelag)uttrykkerbekymringforenstadigøkendegjengroing.Deterderimot forskjelleribakenforliggendeinteresserforbekymringen.norgesturistforeningfrykter tapetavrekreasjonsverdiogvisuelleuttrykk,nårlandskapetmisterheterogenitet (Daugstad2008).Norgesbondelagerderimotbekymretforatgjengroingkanføretiltap avinntektvedmindreattraktivelandskap(daugstad2008).vedinnskrivingav VestnorskFjordlandskapiUNESCOsinelisterbledetfremhevetatkulturlandskapet tilførerenkulturelldimensjonsomutfyllerogøkerdensamledeverdienavområdet (Sandnes&Silseth2007). Isåmåtekangjengroingavkulturlandskapetogsåværeen trusselfortapavverdensarvstatusenidisseområdene(sandnes&silseth2007). GeorgKamfjord(2011b)meneratreiselivetsparadoksinnebæreratpengeverdienog opplevelsesverdienavviktigeopplevelseselementerireiselivsproduktetikke harmonererfordebesøkende.meddettemenerhanatdenstørsteopplevelsenmed turen,altsågrunnentilbesøket(etflottlandskap,naturterrengellerkulturattraksjon), erdeleravethelhetsprodukthvordetikkekanforlangesvesentligbetalingfrade besøkende.detteparadoksetertydeligienturistundersøkelsegjortavinnovasjon Norge(2013),somviserathvormyeenturistleggerigjenpådestinasjoneneravhengig avhvordanturistenferiererogvelgeråleggeoppferiensin.enturistsomviloppleve tradisjoner,lokalkulturogmat,villeggeigjenmerpengerpådestinasjonen,ennen turistsomkunvilopplevenaturen(in2013). Pågrunnavethøytantallnedleggelseravdriftenavlandbrukseiendommerserden norskejordbruksnæringenbygdeturismesomennødvendigstrategiforåvedlikeholde jordbruketoglandskapet(daugstadetal.2006).samtidigsomhøyefjell,smalefjorder ogmidnattssolersettpåsomkjerneattraksjonenireiselivet,blirheterogeniteteni landskapetmeddetsavtrykkavjordbruksettpåsomenviktigfordelfor attraksjonsverdienireiselivet(daugstad2008). ItheTouristgazebeskriverUrryogLarsen(2011)turistersomikkeeristandtilåse annetennlandskapet.urryoglarsen(2011)menerturisteneikkeerinteressertog hellerikkeistandtilåsetteseginniarbeidetogdelokalesforholdtilkulturlandskapet, hvorforkulturlandskapetserslikutoglivettildesomborilandskapet.gjennom forskningsprosjektetcultourfantimidlertidbrynetal.(2013)atturistenevar 2

interesserteilandskapetoglivenetildesomboddeidet,ogutfrasineegne forutsetningerkunneturistenebeskrivelandskapetslikdesådet. 1.2%Problemstilling% Detersomnevnttidligere,uttryktenbekymringforatgjengroingavkulturlandskapet vilsvekkeenstorressursforreiselivetiformavvisuelleuttrykkogverdiskaping. Samtidigerdetfleregårdbrukere,grunneiereogkommersiellereiselivsaktøreribegge verdensarvområdenesombenytterkulturlandskapettilopplevelsesprodukteri reiselivssammenheng.tematikkenfordenneoppgavenerderforkulturlandskapsom produktireiselivet,enstudieavverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger. Oppgavensformåleråundersøkehvilkenbetydningkulturlandskapetharforreiselivets produkter.gjennomintervjuermedbådegårdbrukere(primærprodusenter), grunneiereogreiselivsaktører,ønskerjegidenneoppgavenåkartleggenoeavbruken ogutnyttelsenavkulturlandskapetogdetsbetydningireiselivssammenhengi verdensarvområdene.ioppgavenviljegogsåsammenligneverdensarvområdene,forå kunnedrøfteomdetfinnesforskjellerellerlikheteribrukogutnyttelseav kulturlandskapet,ogforståelsenavkulturlandskapetsbetydningireiselivssammenheng. Problemstillingeneerdermedformulertsomfølgende. 1. Hvilkenbetydningharkulturlandskapetforreiselivetideto verdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger? 2. Erdetforskjeller,isåfallhvilke,ibrukenogutnyttelsenavkulturlandskapetog lokalelandbruksprodukterireiselivssammenhengmellomdeto verdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger? 3

2.0%Teori% Foråleggeetgrunnlagfordiskusjonenavempirien,månoendefinisjoneravendel begrepersomblirbruktioppgavensettesiperspektiv,gjennomteori,ogpågående diskurser. Idettekapitteletblirfølgendebegreperbelyst: Kulturlandskap Verdier*i*kulturlandskapet Autentisitet Videreblirdisseteorienepresentert: Reiselivets*paradoks Opplevelse Opplevelsesmåter* Opplevelsesøkonomi 2.1%Hva%er%et%kulturlandskap?% Itematikkenfordenneoppgavenstårbegrepetkulturlandskapsentralt.Iogmedat detteeretbegrepmedmangebetydninger,viljegherforsøkeåfinneendefinisjonpå begrepetkulturlandskap,samtomtalemåterbegrepetbrukespå. Kulturlandskapsometakademiskbegrepblesannsynligvisførstbruktavdentyske geografenfriedrichratzeli1895foråbeskrivelandskapetsomharblittformetog påvirketavmenneskeligaktivitet(jones2003a).iseneretidharbrukenavbegrepet værtforskjellig,avhengigavakademisketradisjoner,paradigmerogmetoder(jones& Daugstad1997). IprosjektetBegrepsutredning*kulturlandskapsforskning*(Daugstad&Jones1994)*bledet gjortenanalyseav41publisertedokumentersomhandleromkulturlandskapellersom harrelevansforkulturlandskap.formåletmedprosjektetvaråidentifisereogdrøfte problematiskbegrepsbrukinorskognordiskkulturlandskapsforvaltningog forvaltningsrettetforskning.etannetformålvaråavklarebegrepsbrukentilulike aktøreroginteresserforåskapeetbedrebegrepsgrunnlagfordialogoginterdisiplinær kommunikasjon,mellomforskjelligesektorerioffentligadministrasjonoganvendt forskning(daugstad&jones1994). 4

Irapportenfraprosjektetbledetpresentertfirediskurserombegrepetkulturlandskap, somtidligerevarmerellermindreadskilte,mensomnåeriferdmedåsamlesienfelles diskurssomharutvikletsegpågrunnavanvendelsenavforskningilandbruks8og miljøpolitikken,noesomførertilforvirringibegrepsbruktilknyttetkulturlandskap,og eventueltproblemernårbegrepetskaloperasjonaliseresipraktiskforvaltning. (Daugstad&Jones1994): Dokumentenefralandbrukshold,sombleanalysertiprosjektet,understreker betydningenavjordbruksdriftenforkulturlandskapet,detvilsiatipraksisblir kulturlandskapsbegrepetforbeholdtjordbrukslandskap(daugstad&jones1994; LMD2014). Deterimidlertidantydet,avkulturminnevernsektoren,atdenneavgrensningen erforeldet,ogatkulturlandskapetogsåinnbefatteralletyperavkulturpåvirkede landskap,forutenbyerogtettstederienkeltetilfeller.kulturlandskapblirogså omtaltsomfysiskesporettermenneskeligaktivitetitid,hvordenhistoriske utviklingenavulikeaktiviteteretterlatersegsporblirvektlagt(daugstad&jones 1994). Inaturvernsektorenerkulturlandskapiførsterekkeknyttettilkulturbetingede økosystemer,ogdetsbetydningforopprettholdelseavøkologiskmangfold. Oppmerksomhetenersærligviettruedebiotoper(somugjødsletbeiteog slåtteeng)someravhengigavtradisjonelledriftsmåter(kuiper&bryn2013). Iforbindelsemedlandskapsarkitektur,erkulturlandskapsettpåsomdettotale menneskeskapteellermenneskepåvirkedefysiskemiljø,hvorblantannet bygningerogveiererenviktigdel.sentralerettesnoreriplanleggingenog brukenavkulturlandskapet,erestetikkogøkologi(daugstad&jones1994). Disseulikediskurseneomkulturlandskapsbegrepetsomernevntovenforoverlapper hverandre,imidlertidkanmanlikevelseenvektleggingavjordbrukslandskapetfra landbrukshold,envektleggingavkulturbetingetvegetasjonogbiotoperfra naturvernhold,ogenvektleggingavkulturminnerogmiljøer,samtmentalelandskaper frakulturminnevernetsside(daugstad&jones1994). Kulturlandskapetsbetydningkanogsåværeknyttettilforestillingerogtradisjonertil bestemteområder.dermedvildetværesnakkomsubjektiveoppfatningerav kulturlandskapetsomofteerknyttettilensymbolverdiogidentitetsverdi, kulturlandskapetvildaikkebareværeenkonkretfysiskvirkelighet,menogsåhaet 5

meningsinnhold.deterdaetstørrefokuspåkulturennpålandskap(daugstad&jones 1994).Kulturlandskapetkan,settidetteperspektivet,ansessometuttrykkforen helhetstanke,enbevissthetomatvåreomgivelsererformetavbådenaturprosesserog samfunnsprosesser,ogatdeverdsettespåforskjelligemåteravmennesker(daugstad& Jones1994). Jones(1988)presenterer7ulikebruksmåterforkulturlandskapstermen:(1)som arealkategori,(2)somtrinnienkronologiskutviklingsprosess,(3)somde menneskeskapteinnslagiethvertlandskap,(4)somlandsbygd,(5)somkulturhistorisk arv,(6)somvisueltoppfattbarestrukturermedestetiskekvaliteterog(7)som elementerilandskapetsomharbetydningformennesker.videregruppertejones (1989)begrepsbrukenitrehovedkategorier: 1. Kulturlandskapet*er*det*menneskeformede*eller*menneskepåvirkede*landskap.* 2. Kulturlandskap*er*verdifulle*trekk*eller*elementer*som*er*truet*i*det* menneskeskapte*landskapet.* 3. Kulturlandskap*er*elementer*i*landskapet*som*har*betydning*for*en*gruppe* mennesker*eller*i*en*bestemt*kulturell*eller*sosio>økonomisk*sammenheng.* * Bryn(2004)harienartikkeliBondebladetdefinertkulturlandskapetslik: Kulturlandskapet*er*møtepunktet*mellom*natur*og*kultur,*og*rommer*derfor*tverrfaglige* verdier.*kulturlandskapet*er*en*direkte*konsekvens*av*jordbruket,*vår*historie,*lokale* tradisjoner*og*mye*annet. UNESCOdefinererkulturlandskapetpåsinenettsidersometmangfoldavutrykkav samspilletmellommenneskehetenogdensnaturligemiljø.kulturlandskapetreflekterer oftebestemteteknikkerforbærekraftigarealbruk,medtankepådeegenskaperog grenseridetnaturligemiljøetdeteretablerti(unesco2014). DenEuropeiskelandskapskonvensjonen(2000)definererlandskapsometområde,slik folkoppfatterdet,hvissærpregeretresultatavpåvirkningenfraogsamspilletmellom naturligeog/ellermenneskeligefaktorer. 6

2.2%Hvilke%verdier%blir%tilegnet%kulturlandskapet?% Verdierknyttettilkulturlandskapetavhengerogvariereretterhvemsomvurderer verdieneikulturlandskapet(daugstad&jones1994). Jones(2009),harutvikletentypologiavverdiersomerassosiertmedlandskapsom ressurs.begrepetressursharidennesammenhengenbetydningsomikkebareenting elleretråmateriale,menogsåetmiddelforåtilfredsstillemenneskeligebehovog ønsker.foråavgrenseoppgaven,vildetkunblibeskrevetdeverdienesomeraktuelle forproblemstillingen. ØkonomiskeverdierJones(2009),harbeskrevettretyperøkonomiskeverdier: 1. Forsørgendeverdi.Begrepetrelaterestilbrukenavlandskapettil overlevelse,elleråværeselvforsynt.idagerdetfåsomleverkunpå landskapet,menhøstingavbær,sopp,ved,jaktogfiske,oglignendeblir oftegjortforbrukihusholdningen(jones2009). 2. Markedsverdi.Dettebegrepeterrelaterttilåselgeprodukterfra landskapetforåtjenetillivetsopphold.begrepetreferererogsåtil kommersiellbrukavlandskapetsfordelerireiselivssammenheng(jones 2009). 3. Langsiktigøkonomiskverdi.Begrepetrefererertilforvaltningav landskapetforåsørgeforatumiddelbarebehovblirtilfredsstilt,samtidig sombehovforfremtidigegenerasjonerblirlagttilrettefor(jones2009). Ikke8økonomiskerekreasjonsverdier.Begrepetblirbruktomlandskapetsbidrag tilmennesketsvelferd(jones1986).denneverdiendelesinnifirebredegrupper verdier. 1. Økologiskeverdier.Ibetydningenavhvasomnoengangererreferertsom iboende økologiskeverdier,imotsetningtil nyttebetonte økologiske verdier.dennetypenøkologiskverdierikkedestomindreenetiskverdi, ogdenkanogsåhaelementeravkulturellidentitetsverdi,somfor eksempelinasjonalparker(jones2009). 2. Forsknings8ogutdanningsverdierreferertillandskapetsverdieri forskningogutdanningsøyemed.detteertildelsenpreferanseverdi,hvor kunnskapgirgledevedåtilfredsstillenysgjerrighet,menkanogsåbli ansetttildelsåhainstrumentalverdi,hvorlandskapeterenkildetil nyttigkunnskap(jones2009). 7

3. Estetiskeogrekreasjonsverdier.Herrefereresdettilverdienav landskapetsomenkildetilopplevelsenavskjønnhet,ellertilfredsstillelse avbehovetforutendørsrekreasjon.kunstnerebrukeroftelandskapet somenkildetilinspirasjon.rekreasjonistervilkanskjeoppleve landskapetsskjønnhet,ellerfysiskeutfordringervedturgåing,skigåing, ellerannentypesport,ellersomenkildetilåopplevenatur8eller kulturhistorie(jones2009). 4. Orienterings8ogidentitetsverdi.Begrepetrefererestilverdieni landskapetskjennetegnsomkanværebehjelpeligvedorienteringi landskapet,samtidigsomlandskapetkangimenneskerenfølelseav tilhørighet.landemerkerkanhaenverdivedorienteringilandskapet, samtidigsomdetkantjenesomsymbolerforkulturellidentitet,oginoen tilfellerenreligiøsbetydning(jones2009). EnannenverdisomernevntirapportenKulturlandskap*i*forvaltning,*en* begrepsutredning(daugstad&jones1994),somansessomrelevantforoppgavener: Produksjonsverdi.Produksjonsverdieneromtaltialledokumentenefra landbruketsombleanalysertiprosjektetbegrepsutredning* Kulturlandskapsforskning(Daugstad&Jones1994).Verdienkanseesi sammenhengmedbiologiskproduktivitet,oglandbruksproduksjonsom produksjonavmatvarerellerbyggematerialer. 2.3%Hva%er%autentisitet?% INorgeerstølerellersetreelementerfordenstereotypiskelandligeidyllen ruralidyll (Daugstad&Kirchengast2013;Short2006),samtidigsomdeerviktigearenaerfor reiselivet(daugstad&kirchengast2013).sliklandligidyll,medstølerellersetreblir forbundetmedautentisitet,*originalitet,*og*et*idealisert*tradisjonelt*jordbruk(daugstad 2000;Flø2010a).Siden608talletharbegrepsmotsetningenav detautentiske,som ettertraktetogbra,ogdet ikkeautentiske somforkasteligogkorrupt,i reiselivssammenhengdominertbådedenintellektuellediskusjonen,ogværtenstordel avdenvitenskapeligedebatten(daugstad&kirchengast2013).wang(1999)menerat autentisitetkommeraverkjennelsenavdetekteellerdetopprinneligeietobjekt.ting 8

kanseautentiskut,ikkefordidetnødvendigviserautentisk,menfordideterkonstruert somsådaniformavsynspunkter,troellerperspektiver.selvomturistenetrordehar hattenautentiskopplevelse,kandetimidlertidblibedømtsom ikkeautentisk dersom objekteterfalsktellerkunstig(wang1999).detkanforeksempelværesnakkom MacCannell(1973)sittbegrep iscenesattautentisitet ( stagedauthenticity ). MacCannell(1973)menermotivettilturistereråopplevedetvirkeligelivettildelokale, altsåensøkenetterautentisitet,somerfremmedgjortavmodernismen.maccannell brukergoffmans(1959)konseptforiscenesettelse(staging)ogmeneratturistplasser erarrangertrundtiscenesattautentisitet(daugstad&kirchengast2013;maccannell 1973).HandefinererGoffmanskonseptmed back*region og front*region somen sammenhengendeseriemedseksforskjelligescenerav frontandbackregions : 1. Front ellerfasadeområdeterdetsosialeområdetsomturisteneønskerå overkommeellerkommebakenfor. 2. En fasade somerdekorertforågiinntrykkavbaksideområdet(innsiden,det, detvirkeliger).detkanforeksempelværeenrestaurantsomerpyntetmedet fiskegarn.funksjoneltsetterdenneiscenesettelsenenfasade,ogdenharalltid værtdet,menerpyntetmedaspekterellerkunstprodukterforåminneom aktiviteterpå baksiden (backregion). 3. En frontregion erenfasadesomerlagetogsattoppforåseutsom back region. 4. En backregion someråpenforutenforstående.dettekanforeksempelvære offisielleavsløringeravhemmeligediplomatiskeforhandlinger. 5. En backregion somerryddetellerforandretlittslikatturisteriblantkanfået glimtinn,somforeksempelorkesterøvelserellerlekkasjeavnyheter. 6. Goffmans backregion detteerdetsosialeområdetsommotivererturistenes nysgjerrighet. 2.4%Opplevelse%i%reiselivet% QuanogWang(2004)meneropplevelserireiseliveterenskarpkontrasteller motsetningentilopplevelserihverdagen.turistenvelgerdermedåreiseforåoppleve noeannetennhverdagen,somquanogwang(2004)betegnersom peakexperience. Mankanderimotikkeekskluderehverdagsligeopplevelserfrareiselivetettersomen 9

opplevelseireiselivetogsåinnebærerhverdagsligebehovsomåsove,spiseog transport.georgkamfjord(2011c)definereropplevelseireiselivssammenhengsom tjenesteriformavhendelser,inntrykkoghandlingersomikkeprimærtharennytte (hverdagsligebehov)somformål.hanmenersamtidigatkjernenæringermedennytte somovernatting,matogtransportlikevelkaninneholdeopplevelseselementer. Opplevelseselementetiovernattingkanværebrukavgamletradisjonsrikebygninger, ellerarkitekturoginteriørdesign.imidlertidkanopplevelseselementetogsåvære hotelletsellerovernattingsstedetsbeliggenhet(kamfjord2011c). Materogsåetstortopplevelsesområde.Åkunnepresenterematmedforankringilokale råstofferogtilberedningharenøkendebetydningidethelhetligereiselivsproduktet (Kamfjord2011c).Kortreistmaterstadiggrunnlagetforspesial8ognisjeproduksjoner fraulikesteder.herskapesdetengjensidighetmellomreiselivoglokalprodusertmat, somkanværenyttigforbådematprodusenteneogreiselivet,matenkandessutenvære suvenirerfraområdene(kamfjord2011c). Kamfjord(2011c)menerogsåattransportireiselivetkanværeeteget opplevelseselementiproduktet.foratselvetransportenskalværeenopplevelse, handlerdetomdetlandskapetmanreiserigjennom,selvetransportformen, transportmidlet,ellerhistorisketradisjonerknyttettiltransport. Dersomopplevelseselementeneikjernenæringeneikkestillertilforventningene,kan heleopplevelsenmedreisenblimerellermindrebortkastet(quan&wang2004). 2.4.1%Opplevelsesmåter%i%reiselivet% IbokenDet*helhetlige*reiselivsproduktet(Kamfjord2011a)knytterforfatterenfireordtil forståelsenavreiselivsopplevelser.defireordeneer,se,være,gjøreoglære,og forbindesvanligvismedattraksjoner.disseordenebeskriverforfatterensom opplevelsesmåterireiselivet.opplevelsesmåtenekan,slikdepresenteresavkamfjord, knyttestilallesidervedreiselivsforbruketsomentilnærmingtilopplevelsesmessige sidervedallereiselivsprodukter. Kamfjord(2011c)beskriverse8opplevelsensomdenpassiveopplevelsenaven severdighetellerattraksjonpåavstand.severdighetenellerattraksjonensomse8 opplevelsenknyttestilkanværelandskapskvalitet,ennaturattraksjoneller natur8kulturbaserteattraksjonermedforskjelliggradavmenneskelig bearbeiding(kamfjord2011c).tilretteleggingentildenneopplevelsenkanvære 10

minimaliforbindelsemednaturattraksjoner,menkankrevemertilretteleggingi forbindelsemedsports8ellerkulturarrangementer. Se>opplevelsen*er*i*lys*av*den* rene*naturopplevelses*plass*i*det*norske*reiselivsproduktet*framholdt*som*en*svært* viktig*opplevelsesmåte*ved*besøk*i*norge (Kamfjord2011c,s208). Enutvidelseavse8opplevelsenervære8opplevelsen.Denneopplevelsener sammensattvedatfleresanseraktiveres.være8opplevelsenerdetåbefinnesegi landskapet,denbesøkendeertilstedemeddesansermanhar,foreksempel enteninaturenellervedetarrangement,utenønsketomåforetasegnoe spesielt,somforeksempel fred*og*ro,somformangeerviktigienreise (Kamfjord2011c).Åtilretteleggeforvære8opplevelseninnebæreråskape, opprettholdeellerutviklehelhetenogautentisitetenidetmiljøetdebesøkende oppsøker(kamfjord2011c). Alleformerforaktivitet,entenomdeteruorganisertellerorganiserterforde besøkendegjøre8opplevelser.gjøre8opplevelserkanværeåspise,handle,jogge, fiske,gåturertilfotsosv.(kamfjord2011c).gjøre8opplevelsenkanogså beskrivessominvolveringellerådeltaidetåskapeopplevelsen.kamfjord (2011c)meneratorganisertereiselivsproduktersominnebærergjøre8 opplevelservilblienviktigkildetilåøkebetalingsviljenforreiselivsprodukter somtradisjoneltharlitenøkonomiskverdi,menstoropplevelsesverdisomkan kjennetegnessomreiselivetsparadoks.tilretteleggingavdenorganisertgjøre8 opplevelsenvilværeanlegg,utstyrellerguiderosv.,mensuorganisertgjøre8 opplevelsekrevertilretteleggingiformavblantannetstier,parkeringsplasserog anlegg(kamfjord2011c). Opplevelsensomfavneromalleformerfororganiserte8elleruorganisertegjøre8 opplevelser,erlære8opplevelsen,somkaninngåienrekkeattraksjoner.lære8 opplevelseromfatterblantannetmuseumspedagogisktilrettelegging,instruksjon påsnøbrett,ellertilrettelagtlæringavenguidepåettema(kamfjord2011c). Tilretteleggingforkunnskapselementetidenneopplevelsesmåtenienattraksjon kanværeutfordrende.deterenuklargrensemellomhvormyeogihvilkenform kunnskapenskalformidles.turistenharbådeforutsetningeroginteresseforå lære,detmåimidlertidtashøydeforatturistenerpåferie. 11

2.4.2%Opplevelsesøkonomi% BegrepetogprinsippetopplevelsesøkonomierpresentertavJosephPineogJamesH. Gilmore,iboken The*experience*economy *(1999).Begrepeterførstogfremstmyntetpå hvordanbedrifterkanbyggeinnopplevelseselementerinnisineforbruksprodukterfor åøkeproduktetsmarkedsverdi,identitetogkonkurransekraft(kamfjord2011b). Imidlertideropplevelsesøkonomiogsåenviktiginnfallsvinkelforåforståreiseliv,både somsystemogprodukt(kamfjord2011b). IopplevelsesøkonomiendelerPineogGilmore(1998)opplevelseninnifirebrede opplevelsesmåter,ettersomhvordefallerpådetoaksenedeltakelse,ellertilknytningen tilopplevelsen.(sefigur1) Figur%1%Figuren%viser%de%fire%opplevelsesmåtene,%delt%inn%i%to%akser:%deltakelse%og%tilknytningen%til% opplevelsen.%figuren%er%hentet%fra%pine%og%gilmore%(1998).%% PineogGilmore(1998)eratdenstørsteopplevelsenerikrysningspunktetfordefire opplevelsesmåteneogdetoaksene. 12

2.5%Reiselivets%paradoks% Ofteeretnaturterreng,ellerkulturattraksjon,grunnentilturistenesreiserogbesøkved ulikedestinasjoner,disseattraksjonenekandetværevanskeligåtabetaltfor,ettersom opplevelsestilbudetofteerbasertpåsamfunnetsfellesgoder,ogmankanikkeforlange vesentligbetalingfradebesøkende.detturistenederimotleggerigjenmestepartenav feriebudsjettetsittpå,erbehovsomåsove,spise,transportellerannenhandel.dette kallesreiselivetsparadoks(kamfjord2011b).detparadoksaleeratslikeopplevelser somdetervanskeligåtabetaltfor,likevelkreverentilretteleggingmedforeksempel parkeringsplasser,stier,løyperogskilting,ogdettemåigjenfinansieres(kamfjord 2011b).Utfordringenliggerdermedihvemsomharansvaretforforvaltningen,pleien, tilretteleggingenogvidereutviklingenavattraksjonen.fordimangeavdestørste opplevelseneireiselivetinorgeerknyttettilfellesgodersomeråpentforalle,vilman aldriblikvitt reiselivetsparadoks.vedhjelpavsamarbeidmellommyndigheterog næringsliviområdetkanmanderimotmerellermindreløseansvars8og finansieringsproblemet(kamfjord2011b). % % 13

2.6%Avgrensing%av%oppgaven% Denneoppgavenvilikkegånærmereinnpåøkonomiskeverdierikulturlandskapet utoverdetatøkonomiskeverdierernevntsomenverdiikulturlandskapetav respondentene.detvilhellerikkeværevurderingaveventuellelandbrukspolitiske virkemidlerutoverdetsomernevntsomtilskuddrespondentenemottar.fokuseti denneoppgavenliggerprimærtpåopplevelsesprodukterrespondentenetilbyr reiselivet,hvorkulturlandskapetharenbetydningidisse,samtmotivasjonerforpleiing avkulturlandskap,ogansvarsfordelingavdette. 14

3.0%Studieområdene:%Geirangerfjorden%og%Nærøyfjorden% 3.1%Verdensarven% UNESCO*er*FNs*organisasjon*for*utdanning*vitenskap,*kultur,*og*kommunikasjon*(United* Nations*Educational,*Scientific*and*Cultural*Organization) (UNESCO).* UNESCOsmåleråfremmesamarbeidmellomnasjonerinnenfordefirefagområdene utdanningforalle,ytringsfrihetogjournalisterssikkerhet,havogklimaogverdensarv foråbidratilfredogsikkerhet.verdensarverenavfireprioriteringerunescojobber med(unesco).tapetavnoenavverdensbyggverkognaturområdereravsåstor betydningatdevilværeuerstatteligformenneskeheten,ogverdenharderforetstort ansvariåtavarepådissebyggverkeneognaturområdene(unesco2013).foraten plass,etbyggverkelleretnaturområdekanregistreresiunescosverdensarvlistermå detværeavfremragendeuniversellverdiogkunneoppfylleminstettavdeti utvalgskriterienesomervistnedenfor(unesco2013s20821). (i) årepresentereetmesterverkavmenneskeligkreativgenialitet; (ii) åutviseenviktigutvekslingavmenneskeligeverdier,overettidsromeller innenforetkultureltområdeavverden,påutviklingeniarkitektureller teknologi,monumentalkunst,byplanleggingellerlandskapsdesign; (iii) åbæreunikeellerminsteksepsjonellevitnesbyrdomenkulturelltradisjon ellerensivilisasjonsomerlevendeellersomharforsvunnet; (iv) åværeetfremragendeeksempelpåentypebygningarkitektoniskeller teknologiskensembleellerlandskapsomillustrerer(et)betydelig(e)stadie (r)imennesketshistorie; (v) åværeetfremragendeeksempelpåentradisjonellmenneskeligbosetning, arealbruk,ellerhavbruksomerrepresentativforenkultur(ellerkulturer) ellermenneskeliginteraksjonmedmiljøet,spesieltnårdetharblittsårbart underpåvirkningavirreversibelendring; (vi) åværedirekteellerhåndgripeligforbundetmedhendelserellerlevende tradisjoner,medideer,ellertro,medkunstneriskeoglitteræreverkav fremragendeuniversellbetydning.(komiteenmeneratdettekriterietbør fortrinnsvisbrukessammenmedandrekriterier); 15

(vii) åinneholdenaturfenomenerellerområderaveksepsjonellnaturskjønnhetog estetiskbetydning; (viii) åværefremragendeeksemplerpåviktigestadieravjordenshistorie, inkludertregistreringavliv,betydeligpågåendegeologiskeprosesseri utviklingenavlandformer,ellervesentligegeomorfologiskeellerfysiografiske funksjoner; (ix) åværefremragendeeksemplersomrepresentererbetydeligpågående økologiskeogbiologiskeprosesseriutviklingenogutviklingavterrestriske, ferskvann,kyst8ogmarineøkosystemerogsamfunnavplanterogdyr; (x) åinneholdedeviktigsteogmestbetydningsfullenaturligehabitaterforin8situ bevaringavbiologiskmangfold,inkludertdesominneholdertruedearterav fremragendeuniversellverdifraetvitenskapeligellerbevaringsmessig synspunkt. Vern,forvaltning,autentisitetogintegritet,blirogsåsettpåsomviktigehensynog egenskaperikriterienetilverdensarven(unesco2013). 3.2%Studieområdene% StudieområdeneidenneoppgaventarutgangspunktiverdensarvområdetVestnorsk Fjordlandskap.VestnorskFjordlandskapbeståravområdeneGeirangerfjorden, HerdalenogNærøyfjorden.IdenneoppgavenblirGeirangerfjordenogHerdalenomtalt somgeiranger.ettersomdeterfåreiselivsaktøreriselveverdensarvområdeti Nærøyfjorden,erdetitilleggvalgtåtamedreiselivsaktørerfraområdeneFlåm,Aurland ogskjerdalsomliggertettinntilverdensarvområdet.disseområdeneognærøyfjorden verdensarvparkblirgjengittioppgavensomnærøyfjorden.bådenærøyfjordenog Geirangerbliromtaltsomverdensarvområder. I2005bleVestnorskFjordlandskapskrevetinnpåverdensarvlistensomnaturområde pågrunnavdenspesiellelandskapsformenoggeologieniområdet.imidlertiderdet fremhevetibeskrivelsen,atkulturlandskapetogdemangenedlagtegårdsbrukeneog stølenelangsfjordenetilføreretkultureltaspektsomutfyllerogøkerdensamlede verdienavområdet(sandnes&silseth2007).storedeleravverdensarvområdeneer vernetetternaturvernlovenogharstatussomlandskapsvernområde.bygdene 16

Geiranger,Undredal,BakkaGudvangen,Nærøydalen,StalheimogDyrdal,hardelvis bosettingogerikkevernetetternaturvernloven,menertattmediverdensarven. Nærøyfjordenlandskapsvernområdebleoppretteti2002,ogGeirangerfjorden Herdaleni2004.Etavformålenemedverningenvaråtavarepåviktigekulturlandskap medfjordgårder,setermiljøogkulturminner(sandnes&silseth2007).detble utarbeidetforvaltningsplanerforområdenegeirangerfjordenognærøyfjordenmed bakgrunnilandskapsvernetogverdensarvstatusen.hensiktenmedforvaltningsplanene eråsikrenatur8ogkulturlandskapsverdienevedåbalanserebrukogvernpåenmåte somgirgrunnlagforenpositivutviklingiverdensarvområdet(sandnes&silseth2007). Iverdensarvområdetgårbosettingenlangttilbakeitid.Mangeavgårdeneermeget gamleogjordbruketharværtallsidigogbasertpåhusdyrhold,noesomharskaptet mosaikklandskapmedkulturminnerogkulturmarker(sandnes&silseth2007). Landskapetsbrattefjellsider,medsmalehyllerogrevnerifjelletgjørdetvanskeligå brukestørreogtyngremaskinerijordbruket.pågrunnavatdetteeretlandskapdeter tungtogvanskeligådrive effektiv jordbruki,erdetilitengradgjort moderniseringsinngrep,ogdermedkanlandskapetfortsattsiesåværeet tradisjonelt jordbrukslandskapsomerrepresentativtforvestlandet(sandnes&silseth2007). 17

TEIKNFORKLARING Leikanger Legend Kaupanger Verdsarvområde Sognefjorden World Heritage Site Feios Naturvernområde Protected Landscape Area Parkering Parking Turistinformasjon Vikøyri Tourist Information Bleia NR Frønningen Flyplass Bleia Airport 1717 Fresvik Servering Café/restaurants Bleia-Storebotnen LVO Overnatting Fresvikbreen Accomodation 1648 Fresvikåsen Campingplass Camping Nordheimsdalen NR Utleigehytter Cabins for rent Nedbergo Sagelvi Dyrdal Næ fj røy en o rd Stigen Tourist Cabin, self service Undredal Tufteelvi Stiganosi Styvi Bakka Utsiktspunkt rla nd Viewpoint sfj or de Attraksjon Attraction n Fjordgard Bleiklindi a le n Jord Au 1761 Fjord farm Aurlandsvangen Foss Waterfall Gudvangen Nærøyfjorden LVO Otternes Stalheimsfossen F lå m Til Bergen 124 km A u rl a n d sd a le n n Kjelfossen Flåm s d a le Stalheim Sjølvbetjent turisthytte Rjoandefossen Grånosmyrane NR 0 2 4 6 8 10 km Myrdal Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250 Tillatelse nr. MAD12002-R125240 Figur%2%viser%kart%over%verdensarvområdet%Nærøyfjorden.%Kartet%er%hentet%fra%forvaltningsplanen%for% Vestnorsk%Fjordlandskap%(Sandnes%&%Silseth%2007). 18

Ålesund, 67 km Stranda Trollstigen TEIKNFORKLARING Legend Verdsarvområde Liabygda World Heritage Site Ålesund, 50 km Naturvernområde Protected Landscape Area Fjøra Norddalsfjorden Linge Verdsarvsenter Valldal World Heritage Information Center Turistinformasjon Osvika Skrednakken Tourist Information Flyplass Airport n e rd Tolleknivsegga Norddal Grøtet fjo Ta Storhornet Kilsti Kastet Eidsdal Servering Café/restaurants Smoge Tafjord alen Kallskaret NR Åkerneset n Oaldsbygda rd e Storvasshornet Torvløysa Reindalsseter Geiranger-Herdalen landskapsvernområde Cabins for rent Betjent turisthytte Kaldhusseter Tourist Cabin, staffed Utsiktspunkt Storfjellet Tverrfjellet vs fjo Utleigehytter Litlejordhornet Her dale Eidsvatnet Campingplass Camping Herdalsvatnet Herdalssetra Dyrd Flosteinnibba Blåfjellnibba Overnatting Accomodation Smogebornet n Blåhornet Viewpoint Attraksjon Sy nn ul Attraction Geitfjellet Fjordgard Hyskjet NR Ljøen Matvika Knivsflå Dei sju systrene Skageflå Brudesløret Hellesylt Geirangerfjorden Syltavika Ørnesvingen Fjord farm len sda erå t s Ve Storsæterfossen Foss Waterfall Langegga Geiranger Friaren Flydalsjuvet Blomberg Ørjasætra Stryn Blåhornet Kvanndalssætra Såthornet Dalsnibba ggi alse Djupvasshytta d Breid Lianibba Djupvatnet Stryn / Otta Middagsnibba 0 ggi sse gva Lan Stryn 2 19 6 8 10 km Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250 Tillatelse nr. MAD12002-R125240 Figur%3%viser%kart%over%verdensarvområdet%Geirangerfjorden.%Kartet%er%hentet%fra%forvaltningsplanen%for% Vestnorsk%Fjordlandskap%(Sandnes%&%Silseth%2007) 4

4.0%Metode% Ensentraldelavempiriskforskningdreiersegomåsamleinn,analysereogtolkedata. Detstillesstrengekravtilforskningsprosessenførdetkantrekkeskonklusjoner.Iså måte,måforskerenvelgeenmetodesomgjørdetmuligåsannsynliggjøreomforskerens antagelsererriktige(johannessenetal.2011).ienforskningsprosessmådetblant annettasmangevalgmellommetoder.avgjørelsenommetodevalgbørkunne argumenteresforfaglig,ogdetbørværekonsistensmellomvalgene(ryen2002).enav demestavgjørendemetodevalgene,erommanskalbrukekvalitativellerkvantitativ forskningsmetode.denmetodikkensompresumtivtbestløserogbelyserdekonkrete problemstillingeneerdensombørvelges,ogsomsenerevilpåvirkedevalgenemanstår ovenforiforskningsprosessen(ryen2002).medutgangspunktiproblemstillingengir deforskjelligemetodeneforskerenkonkreterådomhvordandataskalsamlesinn, bearbeidesoganalyseres. 4.1%Valg%av%forskningsdesign% Innhentingavprimærdataidennestudienbaserersegpåenkvalitativmetodemed semi8strukturerteintervjuer.kvalitativogkvantitativerbegrepersomhenvisertil spesielleegenskaper,hvorkvalitetvisertilegenskapervedfenomener,ogkvantitet visertilmengdeellerantall(grønhaug&kleppe1989).sigmundgrønmo(1996)mener atbeggebegrepenekvalitativogkvantitativrefererertilegenskaperveddata.både kvalitativeogkvantitativedatavilavspeilekvaliteterogegenskapervedfenomenene somstuderes,menkvalitativedataforeliggervanligvisienformderkjennetegneneikke utenviderekantellesiulikekategorier(johannessenetal.2011). Kvalitativogkvantitativmetodekanogsåskillesvedatkvalitativmetodeoftegirmer helhetsforståelse,gårmeridybdenogkangifyldigereogmerkompleksebeskrivelser avfenomenet.deterderimotikkeenselvfølgeatmanfårmerfyldigerebeskrivelser,og kvalitativmetodebehøverhellerikkeågienmerhelhetsforståelse,detteeravhengigav respondenten,densevnetilåuttrykkesegogforskerensevnetilåstillerelevante spørsmål,registrere,analysereogtolkedataene(johannessenetal.2011). KvalitativeintervjuerkarakterisertavKvaleogBrinkmann(2009)somensamtalemed enstrukturogetformål,hvorformåletofteeråforståellerbeskrivenoe.intervjuerkan væremerellermindrestrukturerte,ogmanfinnertreforskjelligeintervjuformer.et ustrukturert*intervjusomeretuformeltintervjumedåpnespørsmål.idennetypen 20

intervjuharforskerenpåforhåndgittettema,ogspørsmålenetilpassesdenenkelte intervjusituasjonen.ietsemi>strukturert*intervjubrukesdetenoverordnet intervjuguidesomutgangspunktforintervjuet.spørsmål,temaogrekkefølgekan variereettersomrespondentensvarer,ogforskerenkanbevegesegiintervjuguiden. Ietstrukturert*intervju*harforskerenpåforhåndfastlagtbådetemaogspørsmålog brukerfastesvaralternativersomkryssesavetterhvarespondentensvarer (Johannessenetal.2011). Denmestutbredteformenforkvalitativeintervjuerersemi8strukturerte(Johannessen etal.2011).intervjueterbasertpåenintervjuguide,somerenlisteovertemaog generellespørsmålmedutgangspunktiproblemstillingenesomundersøkelsenskal belyse,ogsomskalgjennomgåsiløpetavintervjuet.intervjuguidenharvanligvisen bestemtrekkefølge,mendersomrespondentenbringernyetemapåbanenkan rekkefølgenforandres.derforkansemi8strukturerteintervjuergiengodbalanse mellomfleksibilitetogstandardisering(johannessenetal.2011).forskningsdesignet somblebruktidenneoppgavenvardensemi8strukturerteintervjuformen. 4.2%Utvalgsstrategi% Hensiktenmedenkvalitativundersøkelseeråfådokumentertflestmuligav respondentenestankeromkringdenpredefinerteproblemstillingen,slikat problemstillingenkananalyseresogdiskuteresilysavrespondentenesforståelse. Derforvilrekrutteringavrespondenterislikeundersøkelserkommefraenklar målgruppe.åplukkeutrespondenterfraenklarmålgruppe,kallesstrategiskutvelgelse avrespondenter(johannessenetal.2011).viderefinnesdetmangeulikemåteråsette sammenstrategiskeutvalgpå,blantannetsnøballmetodensombletildelsbruktidenne oppgaven.isnøballmetodenrekrutteresdetrespondentervedatforskerenblirvist videretilrespondentersomkanværeaktuelleåhamediundersøkelsenaven nøkkelpersonsomvetmyeomtemaetsomforskerenundersøkerogharforhørtsegmed tidligere(johannessenetal.2011). Detmesthensiktsmessigeidenneoppgaven,medtankepåtematikkenog problemformuleringen,varåfåutdypendeogbeskrivendesvar,hvorrespondentene fikkstørrefrihettilåuttrykkesegogdeleoppfatninger,erfaringerogholdninger.ved 21

brukavenkvalitativmetodefremforenkvantitativmetodebærerdatainnsamlingeni denneoppgavenmerpregavrespondentenesoppfatningerogegnemeninger.dermed erikkestatistiskrepresentativtutvalglikeviktig.vedbrukavsemi8strukturertintervju bledetogsåromforrespondententilåkommemedandresynsvinklerogoppfatninger, somvilleværtvanskeligmedetstrukturertintervjuelleretspørreskjemamed svaralternativer. 4.3%Respondentgruppene% Foråprøveåfåbestmuligspennavholdningerogsynspunktvardetønskeligåkomme ikontaktmedtreforskjelligegrupperrespondenter(figur1).denførstegruppenvar gårdbrukerenellergrunneieren,altsåengruppemeddirektetilknytningtil kulturlandskapetmeningentilknytningtilreiselivet.dennestegruppenvar gårdbrukerenellergrunneierensomitilleggtillandbrukdrevenformfor reiselivsvirksomhet.dettebleengruppesombådehardirektetilknytningtil kulturlandskapetogsamtidighartilknytningtilreiselivet.dentredjegruppenvar respondentermedtilknytningtilreiselivet,medingendirektetilknytningtil kulturlandskapet.dettekunneværesmåreiselivsaktører,hotellsjeferellersentralefolk iressursutviklingellerverdensarvstiftelsen. Gruppe%1%% Gårdbruker/ grunneier%direkte% tilknytning*til* kulturlandskap* ingen*direkte* tilknytning*til* reiseliv* Gruppe%2% Gårdbruker/ grunneier%og% reiselivsaktør%% direkte%tilknytning* til*kulturlandskap* og*reiseliv* Gruppe%3% Reiselivsaktør% direkte%tilknytning* til*reiseliv,%ingen* direkte*tilknytning* til*kulturlandskap% Figur%4%De%tre%gruppene%av%respondenter%med%hver%sin%tilknytning%til%kulturlandskap%og%reiseliv% 22

Meddirektetilknytningtilkulturlandskapetmenesheratrespondentenienellerannen formpleierkulturlandskapet,entenvedhjelpavbeitendedyr,ellerholderdetvedlike utenhjelpavbeitendedyr.meddirektetilknytningtilreiselivmenesherat respondentenentendriverellerjobberienreiselivsbedrift. 4.4%Feltarbeidet% Selvefeltarbeidetbledeltinnitodeler,endelmedintervjueriNærøyfjorden verdensarvparkogenigeirangerverdensarvområdet.feltarbeidetinærøyfjordenble gjortiløpetavtreukerijuni2013.pågrunnaventravelturistsesonggjennomhele sommerenblefeltarbeidetigeirangerutsatttilenukeiseptembersammeåret.før besøketinærøyfjordenhaddejegtattkontaktmedbentesørensensompådentiden jobbetsomparkforvalterinærøyfjordenverdensarvpark.hunhaddeetbredtnettverk innenforstudieområdetmittogbasertpådetregruppeneavrespondenterogderes forskjelligetilhørighetforeslobentesørensenrespondentersomburdekontaktes,altså etstrategisk*utvalg.*inærøyfjordenerdetenmerkevareogproduktutviklingsprosjekt mednavnsakte.sakteeretalliansemerkeformatogopplevelsesproduktmed rotfesteoglojalitettilverdensarven(sakte2011).mangeavmedlemmeneisaktevar aktuelleintervjurespondenterigruppe2og3(sefigur1).ibegynnelsenblealle medlemmeneisaktevurdert,ogidentifisertedesomvarrelevanteforoppgaven,altså desomhørtetiligruppe2og3.denførsteukenblebruktpååkommeikontaktmed respondentene.detblesendteposttilnoenavrespondenteneogandreblekontaktet pertelefonettersomdetvarbegrensetmedtid.eposteneinneholdtenpresentasjonav meg,formåletogtemaformasteroppgavenogspørsmålomdekunnetenkesegåbli intervjuet.itelefonsamtalenefikkrespondentenedensammeinformasjonen.samme utvalgsstrategiblebruktigeiranger,dautenhjelpavsakte,menvedhjelpavnoenav respondentene. Utvalgetavrespondenterbeståravtotalt21personerherav11fraNærøyfjordenog10 frageiranger.inærøyfjordenble14personerkontaktet,13avdissebleintervjuet.den enepersonensomikkebleintervjuetinærøyfjordenvaropptattoghaddeikkemulighet tiletintervju,detbleprøvdåavtaleettelefonintervju,mendettebleogsåavlyst.denne personenvillehatilhørtrespondentgruppe3ogrepresentererfretheimhotell.toav 23

intervjuenefranærøyfjordenbleforkastetettersomdeblefunnetåikkehanoen relevansforproblemstillingenogsvareneiintervjuetikkehaddenoensammenheng medspørsmåleneiintervjuguiden.respondentenrefererteikketilspørsmålene,ogen haddehellerikketidtilåsvarepåallespørsmålene.dermedvarandelenavpositive respondentersomblespurtfranærøyfjorden13av14.antallintervjufranærøyfjorden somisinhelheterbruktioppgavener11.frageirangerbledetkontaktet11personer, allepersonenevarpositivetilåbliintervjuet,menenpersonbleikkeintervjuet. Grunnentilatdennepersonenikkebleintervjuetvartidsmangel. Itabell1og2gisdetenoversiktoverrespondenteneihvergruppe. 24

Tabell%1%Viser%respondentene%fra%studieområdet%Nærøyfjorden.%Beliggenhet%betyr%om%gården%eller%bedriften% intervjurespondenten%representerer%ligger%i,%eller%utenfor%verdensarvområdet.% Nærøyfjorden%% Respondenter% Gruppe%1% Undredal% Stølsysteri% Gårdbruker%på% Bakka% Beliggenhet Innenfor/utenfor Verdensarvområde Aldersgruppe Kjønn Respondentnr Innenfor 35849 Kvinne 1 Innenfor 50864 Mann 2 % Gruppe%2% Lie%Gardstun% Utenfor 50864 Kvinne 3 Skjerdal/Leim%% Utenfor 35849 Kvinne 4 Flåm%oppleving% Utenfor 50864 Kvinne 5 Sivle%Gard% Innenfor 35849 Kvinne 6 Holo%Gardstun% Utenfor 50864 Mann 7 % Gruppe%3% Aurland% ressursutvikling% Utenfor 35849 Kvinne 8 Stalheim%Hotell% Innenfor 50864 Mann 9 Flåm%Guide% Service% Opplev% Undredal% Utenfor 20834 Kvinne 10 Innenfor 50864 Mann 11 25

Tabell%2%Viser%respondentene%fra%studieområdet%Geiranger.%Beliggenhet%betyr%om%gården%eller%bedriften% intervjurespondenten%representerer%ligger%i,%eller%utenfor%verdensarvområdet.% Geiranger% Respondent% Gruppe%1% Beliggenhet Innenfor/utenfor verdensarvområdet Aldersgruppe Kjønn Gårdbruker%i%Flydal% Innenfor 65879 Mann 12 Møll%fellesfjøs% Innenfor 50864 Mann 13 % Gruppe%2% Westerås%hytteutleie% og%restaurant% Innenfor 35849 Mann 14 Hole%Hytteutleie% Innenfor 50864 Mann 15 Herdalssetra% Innenfor 50864 Mann 16 % Gruppe%3% Verdensarvstiftelsen% Innenfor 35849 Kvinne 17 Norsk%Fjordsenter% Innenfor 35849 Kvinne 18 Storfjordens%venner% Innenfor 50864 Mann 19 Grande%hytteutleie% Active%Geiranger% Innenfor 35849 Mann 20 Hotell%Union% Innenfor 35849 Kvinne 21 % % % 26

4.5%Intervjuet% Somnevnttidligerebledensemi8strukturerteintervjuformenvalgt,hvorintervjuguiden haretsettnøkkelspørsmål,menhvorrespondentensvarerfritt(ryen2002).intervjuet bleinnledetmedenklebakgrunnsspørsmålforålederespondentengradvisinni intervjuet.etterhvertiintervjuetbledetspurtspørsmålsomvarmentforåbelyse problemstillingen.oppfølgingsspørsmålblestiltnårdettevarnødvendigforenutdyping avsvaretiintervjuet.vedutarbeidelsenavintervjuguidenbledetfokusertpå problemformuleringogforskningsspørsmål,ogspørsmåleneblelagetutfrahovedtema tilknyttetproblemformuleringenogforskningsspørsmålene.strukturenpåintervjuet gjordetolkningsarbeidetlettere,samtidigsomdetbleromforindividuellesynog meninger(halvorsen2008).intervjuguidensomblebruktundernfr8prosjektet Cultour(Flø2010b),blebruktsommalforintervjuguiden.Foråtesteintervjuguidenble topersonersomjobberforaurlandnaturverkstad,intervjuet.denenetest8 respondentendriverselvenkaféitilknytningtilgårdensin,menutenforstudieområdet foroppgaven.denandretest8respondentenborpåengårdiundredalsomdrivermed geit,ogjobbersamtidigfornærøyfjordenverdensarvpark. Intervjuenemedgruppe1iNærøyfjordenbleholdthjemmepågårdenehos respondentene.intervjuenemedrespondenteneigruppe2ble4av5intervjuholdtpå gårdenetilrespondentene,mensdetsisteintervjuetbleholdtpåfretheimhotelliflåm. Igruppe3blealleintervjueneholdtpåarbeidsplassentilrespondentene.Etav intervjuenemedrespondentgruppe1igeiranger,bleholdthjemmetilrespondenten, mensdetandrebleholdtpåarbeidsplassentilrespondenten.intervjuenemedgruppe2 bleholdthjemmehosrespondentene,ogintervjuenemedgruppe3bleholdtpå arbeidsplassentilrespondenten.intervjurespondentenekunneselvvelgehvordeville bliintervjuetforågjøredetenklestmuligfordeådelta.alleintervjuenefølgernesh (Dennasjonaleforskningsetiskekomiteforhumanioraogsamfunnsfag(Fossheim 2013))ogblemedrespondentenessamtykke,tattopppåbåndogseneretranskribert. Alleopptakenetermineresnåroppgavenerlevert. 27

4.6%Analyse%av%intervjudata% Intervjudatasomblesamletinnunderfeltarbeidetskaliresultatetgjengisog representererespondentensvirkelighetsåriktigsommulig,samtidigsomatanalysenav kvalitativedataalltidinnebæreråreduseredatamengden(ryen2002).måletmeden analyseeråavdekkeetbudskapellerenmeningogåfinneetmønsteridatamaterialet, sombelyserproblemstillingen(johannessenetal.2011).analyseprosessenskalbringe orden,strukturogmeninginnialleinnsamlededata,mendenkanogsåværeenrotete, tidkrevende,ikke8lineær,kreativprosessmedromformyetvil.tradisjonellkvalitativ analyseerdermeddendelenavprosessendermantaretskritttilbakeforåbetrakte, reflektereoganalysere,forsååtrekkekonklusjoner(ryen2002). Organiseringavdatamaterialetinnenkvalitativforskningkangjørespåmange forskjelligemåter,ogdeteregentligingenfasitpåhvordanmanskalgjøredet,og forskerenbehøverikkebegrensesegtilåkunbrukeénmåte.deterihovedsaktre måteråorganisereogordnedetkvalitativedatamaterialetpå(johannessenetal.2011). Mankanbenyttesegaventverrsnittbasert*og*kategoribasert*inndeling*av*data.Idenne analysemetodendelermaninndataeneideskriptivekategoriersomrefererertil personer,steder,aktiviteterellerandrerelevantetema(ryen2002).vedhjelpav kategoriseringvilforskerensystematiskogkonsekventbenyttesegavetsettmed kategorierpåheledatamaterialet,hvordefungererpåsammemåtesomoverskrifteri enbok,ogsøkeretteråfinnefellestrekkveddeulikedelene(johannessenetal.2011). Denandreanalysemetodenerkontekstuell*dataorganisering.Hererikkeforskeren opptattavåsepåheledatamaterialet,menforskerensergjernepådeler,kontekster ellercaser.forskerenharenhelhetligtilnærmingsmåteogsøkeridenne analysemetodenetterdetsomerspesifiktienspesiellkontekst(johannessenetal. 2011).DensisteanalysemetodensomJohannessenetal.(2011)beskriver,erbruk*av* tabeller*og*diagrammersomhjelpemiddelforåsortereogorganiseredata.tabelleneog diagrammenekanogsåbrukessomethjelpemiddelveddeovennevnte analysemetodene.deterfleremåteråbrukediagrammerogtabellerpå.detkanfor eksempelværeunderobservasjonsstudier,hvorskjemablirbrukttilåkrysseav observertadferd.enannenbrukkanværeipresentasjonenavresultater,hvortabeller blirbruktforågienoversiktoverresultaterellerrespondenter.prosesskartkan presentereenrekkefølgeavhendelser,ellerdiagrammerkanbrukessometanalytisk hjelpemiddelellerforåsynliggjøresammenhengersomkanværevanskeligåpresentere 28

vedhjelpavtekst(johannessenetal.2011).ibokendet*kvalitative*forskningsintervju* beskriversteinarkvale(2006)femanalysemetoderforintervjuforskningen.dissefem metodeneermeningsfortetting*hvoruttalelsenetilintervjurespondentenblirkortetned tilformuleringer,ogintervjuetblirkortetnedoginneholderkonsiseformuleringer.* Meningskategorisering*erenmetodesomerlikdensomerbeskrevetover,menhvor mankategorisererdeleravintervjuet.*narrativ*strukturering*erenmetodederman fokusererpåfortellingenesomblirfortaltiløpetavintervjuetogutarbeiderderes narrativestruktureroghandlingsforløp.*meningstolkningerenmetodedermåleteren dypereogmerspekulativtolkningavteksten.meningsgenerering*gjennom*ad*hoc> metoder*erenrekkeanalyseformerbasertpåsunnfornuft,samtidigsomavanserte tekstuelleellerkvantitativemetoder*brukesforåhentefremmeningenidelerav intervjudataene(kvale2006). AnneRyenharisinbokDet*kvalitative*intervjuet*(2002)ogsåbeskrevetmetoden kategorisering,ogdeterdennemetodensomerbruktiforbindelsemedanalyseav intervjudataidenneoppgaven.dennemetodenblevalgtettersombrukenavmetoden gaenbedreoversiktoverhvertsvaroguttalelserfrarespondenteneslikatdetble lettereåsammenlignesvarenepåtversavintervjuene.ianalysenerintervjuguiden bruktsometutgangspunktforenkategoribasertinndelingavdatamaterialet,ogvidere underhverkategorierdatamaterialetdeltinnirespondenter,foråhakontrollpåhvilke sitaterogformuleringerhverrespondenthadde.intervjuguidenblederfor utgangspunktforkategoriene,oghvertspørsmålbleenkategori.hverkategoribledelt innitregrupperutfradetrerespondentgruppene.frahvertintervjubledeviktigste meningene,sitateneogformuleringenefrahvertspørsmålkopiertogsattinnunder respondentensnavnidenriktigekategorien. % 29

5.0%Resultater%% 5.1%Bruk%av%sitater% Idettekapitteletogidiskusjonskapittelet,brukesengoddelsitaterforåbelyseblant annetbegrepsbrukenavkulturlandskapogkulturlandskapetsbetydningfor respondenten.sitatenespillerenviktigrolledaselveuttrykksformenogordvalget avslørerverdiutgangspunktetogbegrepsinnholdet.sitatenevilblitolketutfra problemstillingogtematikkenioppgaven.brukenavsitatererforåunderbygge resultatene,viserespondentersmeninger,ogforåunderbyggepoengogargumentasjon idiskusjonskapittelet.vedåpresentereleserenforsitaterogslutningersomtrekkesi diskusjonenpågrunnlagavsitatene,klargjøres premissene foroppgavenskonklusjon. Detervalgtåbrukesitatersomermestutfyllendeogsombelysermest.Hvertsitater anonymt,mendetervalgtåoppgikjønn,alderogfrahvilkenrespondentgruppesitatet kommerfra.samtidigerhvertsitatkommentert,slikatdetlettkommerfremihvilken sammenhengsitateteruttalti,oghvordansitatetertolket. 5.2.%Opplevelsesprodukter%i%og%fra%kulturlandskapet% Iførsteomgangvardetønskeligåfinnehvilkenbetydningkulturlandskapetharfor reiselivsnæringen,ogombrukenogutnyttelsenavkulturlandskapetoglokale landbruksprodukterireiselivssammenhengsomforekommeriverdensarvområdene. Dermedvildetidettedelkapitteletværeenpresentasjonavdereiselivsbedriftenesom tilbyropplevelsesprodukterutenomovernatting.detvilsiatdetutelukkes respondentgruppe1ognoenrespondenterigruppe3idettedelkapittelet. IproblemstillingenerdetønskeligåsammenlignedetoverdensarvområdeneGeiranger ognærøyfjorden,derforerdethensiktsmessigådeleoppdelkapitteletitodeler henholdsvisfornærøyfjordenoggeiranger. 5.2.1%Nærøyfjorden% Allerespondentenefragruppe2harvedsidenavvanliggårdsdriftenellerannenform foretreiselivsprodukt.deerallemedlemmeravsaktesomeretalliansemerkeformat ogopplevelsesproduktmedrotfesteoglojalitettilverdensarven(sakte2011). Allerespondenteneigruppe2drivermedsalgavegenprodusertmat,overnatting, omvisningoghistoriefortelling.4av5respondenterigruppe2hargården/bedriften liggendeutenforverdensarvområdet.deterstorforskjellpåhvilketuristersombesøker 30

gårdene.hosnoenavrespondenteneutgjørcruiseturisterhovedklientellet,mendette avhengeravnærhettilhavneniflåm.derforerdetkunenavrespondentenesomselger opplevelsespakkerdirektetilcruiseselskaperogtarimotgjesterfracruiseskipene. Respondentenefragruppe3,harsomvistitabell1imetodekapittelet,forskjellig bakgrunn.enavrespondenteneerrepresentantforaurlandressursutviklingsom jobbermedåbyggeoppreiselivetiflåm.aurlandressursutviklingeierfretheimhotelli Flåm,Flåmsbanen,Flåmsbanemuseet,togetKafe,Aurlandskofabrikk,Heimlypensjonat ogsognefjordenassomharlandturerpåvannogland,medbussogbåt.aurland ressursutviklingharenstorkundeportefølje,deteraltifracruisetilturoperatørerfra heleverden,tilrundreisendenordmennogbedrifter.stalheimhotellliggerpåstalheim medutsiktovernærøydalen,enutsiktsomermaltavflerenasjonalromantikere,oger sammenmedturmuligheterifjelletognaturenrundt,enavgrunnenetiletbesøkpå Stalheim.KlientelletpåStalheimeraltfranordmenntilamerikanere,engelskmenn, kinesereogjapanesere.flåmguideserviceerenavbedriftenesomermedlemavsakte alliansen,ogtilbyrflereulikeopplevelsesproduktermedguide,bådepåfjordenogi naturenrundt. OpplevUndredalerdenfjerderespondentenirespondentgruppe3.OpplevUndredaler ogsåmedlemavsakte8alliansen,ogtilbyrsmaksprøverpåostsammenmedhistorier frahvordanosteproduksjonenogdriftenharværtogeriundredal. Nedenforfølgerenbeskrivelseavreiselivsproduktenetilsamtligeavrespondentenei gruppe2ogproduktenetilrespondenteneigruppe3hvorkulturlandskapeterendelav reiselivsproduktet. Respondentgruppe%2;%Nærøyfjorden% LiGardstun FjellgårdenLiliggerifjellsidensomgårlangsAurlandsfjordenfraAurlandsvangenog innmotflåm.itilleggtilådrivemedsau,tilbyrligardstunpakkermedguideteturer opptilstølenhvorsauenebeiterpåsommeren.påstølenblirdetservertsmaksprøver sombeståravhjemmeprodusertogforedletkjøtt,ogitilleggost,lokaltsmørogflatbrød somerprodusertavandremedlemmeravsakte8alliansen.turenavsluttesimuseetpå gårdenhvorguidenfortelleromhvordandriftenpågårdenharværtogeridag. Pakketurenekanværeendagstur,ellerlengreturerpå3,5eller7dager.Foreløpighar detværtmestaktueltmeddagsturer.reiselivsproduktetpåligardstunerfortsatti 31

oppstartsfasenogernåpådetandreåret.målgruppenerbådenorskeogutenlandske turister,deflestegjesteneharsålangtværthotellgjesterfrafretheimhotelliflåm.li Gardstunlevererårligrundt30geitertilslakting,somvidereblirforedletpågårdentil spekekjøtt,pinnekjøttogsaueboller.deharetgodkjentethushvordeforedler,salterog tørkerslaktet,ogetstabburhvordeoppbevarermatensomdeskalselge.imidlertidkan deikkestyrefuktighetenogtemperaturenistabburet,såproduktetvilvarierefraårtil år. Skjerdal/Leimstøl StølenLeimliggerietlitedalføre400meteroverAurlandsfjorden.PåLeimdriverde medgeitogharetstølsysterihvordetblirproduserttradisjonellgeitost. Hovedprodukteterbrunost,mendelagerogsåferskost,geitostogeplesaft.Gamlegeiter blirsendttilslaktogkjøttetvideretilevangerpølsefabrikk.pølsen,sammenmedostog eplesaftblirservertpåleim.påleimkanturisteneværemedpågeitemelking,og omvisningpåstølen.påsommerenbordepåstølenidetgamleselet,deterendelav tradisjonenåtavarepådetgamleogåtavarepådenhandlingsbårnekunnskapen,detå lageostogformidlekunnskapenvidere. Enkaféerdendelavdriften,poengetmeddeneråselgeost,litteplesaftogspekematog åformidlehvadedrivermed. Leimåpnerforturister1juni,ogdatardeimotgruppermedturister,mendetkommer ogsåturisteroppditpåegenhåndogkjøperostellerandrenevnteprodukter.itillegg harleimenavtalemedfjordsafari,slikatetbesøkpåstølenerendelavenavpakkene medrib8båtpåfjorden(beskrivelseavfjordsafarikommernedenfor).deharogså utleieavetsommerhus.reiselivsproduktetpåleimblestarteti2010ogmålgruppener turistersomerutetterenturogopplevelserinaturen.forskjelligeturlagerogsåoftepå besøkpåleim. FlåmOppleving FlåmOpplevingliggeridalsideniFlåm.Herdriverdemedutleieavleiligheteroget eldhus,tilbyrfrokostogmiddagmedlokaltprodusertråvarerframedlemmerisakte8 alliansenoghjemmebaktbrødisteinovn Jeg*liker*så*godt*lokalmat*så*jeg*baker* steinbrød*og*sånne*ting.påflåmopplevingkangjesteneværemedpåsmåturereller lengreturerpåfjellet,ellerbarenytekulturlandskapet.deskreddersyropplevelserfor 32

gjestenesine.reiselivsproduktetstartetalleredepåsluttenav19908tallet,ogstoredeler avklientelleterutenlandsketurister.påspørsmålomhvilkentilknytningrespondenten hartilreiselivetsvarerhun: Det*er*jo*meg*på*en*måte.*For*meg*er*det*helt*naturlig.*Det*er* mange*i*flåm*som*sier*at* huff*det*er*så*mye*folk *men*kanskje*det*er*livet*mitt*som*er* sånn.itilleggtilegenreiselivsbedrifthjemme,holderrespondentenverskapskursfor andrereiselivsbedrifterinærøyfjordområdet. SivleGard SivleGardliggerrettvedStalheimhotellinneiverdensarvområdet.PåSivleGardleier deutgårdshusforovernatting,ogtilbyrturerforgrupper.turenekanværelengreturer tilstølenellerkorterekulturvandringerententilfotsellermedhesttilhusmannsplassen Naole*hvordetblirfortalthistorierfratidligeredriftogbarndomsminner.Itilleggharde matserveringmedhjemmelagettradisjonsmat,ogleierutlokalermedmatserveringfor størreselskaper.avhjemmelagettradisjonsmatserveresdetmyerømmegrøtmed spekemattil,hjemmelagetflatbrød,hjemmelagetsaft,ogalterlagetfrabunnenav.på gårdendyrkesdetjordbær,bringebær,ripsogsolbærsomdetblirlagetsaftogsyltetøy avsomserveressammenmedlapper.avspekematblirmyeprodusertselv,mennoe sendesogsåtilvosskjøttindustri. Jeg*foredler*egne*lam,*og*vi*har*tradisjon*for*salting*og* røyking,*så*vi*har*rullepølse,*spekekjøtt*og*korv*og*pinnekjøtt.mestepartenavklientellet ernorsketurister,mennoengruppermedamerikansketuristerkommerogsåtilsivle Gardiløpetavsommeren,dabordepåStalheimogkommerbortpåkaffeoglapper. Til* gruppene*forteller*jeg*mye*om*dikteren*per*sivle,*om*kulturlandskapet,*endringene*i* kulturlandskapet*og*endringene*i*landbruket. HoloGardstun HoloGardstunliggerienfjellsideiFlåmsdalen,herhardemellom40og50vinterfôret sau,ogsenderegnelammeslakttilnorturaogforedlerogprodusererpinnekjøttselvtil serveringpågården.restenleverestilhaugengardsmatsomermedlemavsakte8 alliansen.påhologardstuntardeimotgrupperpå8810personerpåbestilling.dehar lagetetpakketilbudtilcruiseturistersomselgestilcruiseselskapet.iopplevelsespakken henterdeturistenepåkaieniflåmmedbuss,haromvisningikirkeniflåm,ogsenere pågården.turistenefårsmaksprøverpåtradisjonsmat,ogblirserverthjemmebrygget øl.itilleggfortellerdehvordanmanlagerspekematogviserhvordanproduksjonenav 33

hjemmebryggetølforegår. De*som*kommer*hit,*føler*at*de*blir*bedt*inn*i*stua*vår,*de*er* imponert*over*hvor*autentisk*det*er*her,*og*overrasket*over*at*vi*kan*bo*her*hele*året. HoloGardstunharogsåmøterogkonferanserogselskap,forgrupperopptil30gjester, medmatservering.stortsettservererdeegenprodusertkjøtttilgjester. Respondentgruppe%3;%Nærøyfjorden% FlåmGuideService FlåmGuideServiceliggerpåhavneniFlåm,ogtilbyrguidedeturerpåfjordenmedbåter, ellerguidedefjellvandringeriområdet.underveispåturenstopperguidenforåfortelle historieromkulturenogomdyrelivetiområdet.flåmguideserviceharutvikletulike produktmedbåtenesomutgangspunkt,detilbyrblantannetenturmedbåtpåfjorden medgeitost8smakingiundredal.såhardevandretureropptilskjerdal,derfårde servertlokaleproduktsomenforlengelseavbåtturen.enannenturstopperidyrdali Nærøyfjordendererdetvandringikulturlandskapetlangsfjordenoglunsjbasertpå lokalmatfrahaugengardsmat. Detilbyrogsåandreguidedeturerpåforespørsel,noenpåflåmsbanen,deharguidede turernedaurlandsdalen,ogfinnerandreturerrundtiområdetdersomturisteneønsker det. Vi*har*alle*mulige*turister,*alt*fra*de*som*kommer*med*cruisebåtene,*men*vi*ser*ut*fra* statistikkene,*at*det*er*flere*og*flere*individuelle*reisende.*på*de*vanlige*fjordsafariene*og* fjellvandringene*er*det*mer*individuelle*reisende,*som*ønsker*å*oppleve*litt*mer*enn*bare* Flåmsbanen,*eller*å*ta*ferge*som*er*ganske*overfylte.* Campingturister,*vanlige*bilturister,*folk*som*reiser*på*rundreisene*til* Norway*in*a* nutshell,*vi*har*også*samarbeid*med* Norway*Active *de*tilbyr*litt*mer*aktive*turer.*folk* som*reiser*for*seg*selv*som*kommer*kanskje*med*toget,*og*skal*videre*neste*dag.* OpplevUndredal OpplevUndredalblestarteti1999ogliggerpåkaieniUndredalinnei verdensarvområdet.derhardeetvisningssentersompresenterergeitostogstølsdrift, ogfortelleromtradisjoneltystemiljøsomtidligerevarvanligpåstølene.på visningssenteretserveresdetsmaksmenyeravlokaleproduktersomostogspekemat. jeg*tar*utgangspunkt*i*det*som*er*det*naturlige*ressursgrunnlaget*når*jeg*skal*presentere* 34

produktet,*og*hvordan*hele*næringa*har*utvikla*seg*med*basis*i*den*ressursen.*de*hadde* gårdsområdene*sine*eller*landbruksområdene*sine*med*innmark*og*vinterfôr*og*sånt*nede* på*garden,*også*hadde*de*støler*videre*innover*i*fjellet*akkurat*som*de*har*det*her,*så*det* er*helt*grunnleggende.*og*det*er*jo*i*den*tradisjonen*at*produktet*har*blitt*utviklet.*altså* både*for*å*få*en*forståelse*av*hvordan*det*går*an*å*utnytte*ressursene,*hvordan*det*går*an* å*ha*en*produksjon*og*en*drift*som*gjør*at*det*går*an*å*overleve*med*produksjonen*på*et*så* lite*bruk,*med*utnyttelsen*av*de*ressursene*vi*har*i*utmark.*så*på*den*måten*har*jeg* utviklet*et*reiselivsprodukt,*med*basis*i*den*tradisjonen*som*et*formidligsprodukt.itillegg driverdeenkafeogetlandhandlerisomblantannetservererogselgertradisjonsmat, råmelksosteroglokalgeitost.opplevundredalleierogsåutromogleiligheter.på sommerenerbryggenensommerscenemedkonserterbryggedans,ogandreaktiviteter. Vi*har*vi*mest*gruppeturister,*ja*det*er*jo*selvfølgelig*begge*deler,*vi*har*nå*helt*tilfeldige* som*kommer*innom.*vi*har*også*selvfølgelig*en*del*cruise,*det*var*hele*basisen*i*starten*her* egentlig,*da*var*det*stort*sett*bare*cruiseturister*første*året,*men*det*markedet*har*endret* seg.** 5.2.2%Geiranger% IGeirangerdrivesdetmyemedovernattingogutleieavcampinghytterog campingplasser.deterforøvrigtoavrespondentenefrarespondentgruppe2,somi tilleggtilhytteutleiedrivermedenformforgårdsturisme.detteinnebærersalgog serveringavegenprodusertoglokalprodusertostellerkjøttprodukter,og restaurantdrift.klientellettildissetoreiselivsbedrifteneerihovedsakcruiseturister, menogsåandregjennomreisendefrabådenorgeogandrenasjoner. Enavrespondenteneirespondentgruppe3haritilleggtilhytteutleieetfirmasom selgerguidetevandringerifjellet,påfjordenmedkajakkellerbåt. Respondentgruppe%2;%Geiranger% % WesteråsHytteutleieogrestaurant WesteråsHytteutleieogrestaurantliggerca.4kilometeroppidalenfrasentrum.I tilleggtilådrivemedsau,geiteholdoglamadriverwesteråshytteutleieenrestauranti engammellåvepåtunet,ogovernattingiformavhytterogleiligheter.westerås 35

Hytteutleieogrestaurantprodusererogforedleregetkjøttpågårdenavsauoggeit,som serveresilåverestauranten.låverestaurantenharenflottutsiktovergeiranger,ogeret utmerketutgangspunktforfotturerifjellet. Herdalsetra DaleGårdliggeriNorddalmeddentilhørendeHerdalsetrasomliggeriHerdaleninnei verdensarvområdet.gårdsdriftenharenbesetningpåmellom140og150melkegeiter, ogenfruktgårdpådalegård.påherdalsetraerenøkoturismebedrift,ogtilbyrguidete turerrundtpåsetra,medsmaksprøveravhjemmelagetbrunostogspekepølse,samt andrelokaltprodusertelandbruksprodukter. * Reiselivsproduktet*vårt*ble*tidlig*formet*i*følgende*ord*vi*kaller*det*en*vandring*i*tid*lukt* og*smak.*med*tid*mener*vi*historie,*kulturhistorie,*lukt*kan*være*så*mangt,*det*kan*være* det*at*det*er*et*aktivt*beitelandskap*med*sauelort*og*geitelort*og*hestelort*og*hva*det*nå* skulle*være.*men*primært*så*er*det*lukten*av*ost*i*fra*ostegryta.*vi*har*et*lite*ysteri,*men*det* er*veldig*enkelt,*det*er*slik*som*det*var*i*eldgammel*tid.*denne*osten*serverer*vi*og*selger*til* turistene.smak*blir*ostebordet*at*de*får*smake*disse*produktene.vi*lager*ogsåen*karamell* som*er*en*geitemelkskaramell.*så*selger*vi*den*og*brunosten*i*små*esker,*det*er*en*suvenir.* Vi*føler*at*vi*har*utviklet*et*produkt*hvor*det*er*mye*formidling*av*kunnskap,*og*litt*sånn* gjensidig*dialog.* EnstordelavklientelletpåHerdalsetraercruiseturistersomleggertilkaiiGeiranger elleråndalsnes.derfrablirdefraktetmedbussopptilherdalsetra. Du*kan*si*at*det*som*folk*søker,*det*er* the*goat*farm,*the*mountain*farm,*the*chees* farm.* * Respondentgruppe%3;%Geiranger% GrandeHytteutleie GrandeHytteutleievartidligereengammelgårdmeddriftfremtil1960.I1971blede førstehytteneforutleietilturisterbygget.itilleggtilåleieuthytterdrivergrande HytteutleieActiveGeirangersomerenreiselivsbedriftmedfokuspåopplevelseri naturen.activegeirangerselgerblantannetforskjelligeguidetekajakkturertil fjordgårdeneskageflåogknivslå,bådemedogutenovernatting,samtguidetefotturer 36

tilbringelen,desyvsøstreogfrieren.påturenefortellerguidenhistorierom fjordgårdene,områdetogkulturen. Den*mest*populære*turen*er*opp*til*Skageflå.*Da*tar*vi*kajakk*ut,*også*parkerer*vi* kajakken,*og*på*overnattingsturer*så*har*vi*med*oss*telt*og*soveposer*og*underlag*og*mat.* På*overnattingsturene*satser*vi*på*Skageflå,*fordi*hvis*det*blir*dårlig*vær*så*har*vi* mulighet*til*å*gå*inn*i*løa*der,*og*det*er*ganske*koselig*å*ligge*inne*i*løa.* 5.3.%Forståelsen%av%kulturlandskapet% Tematikkenforoppgavenerkulturlandskapsomproduktireiselivet,ogibegge problemstillingeneerbegrepetkulturlandskapsentral.foråfåenforståelseavhvordan begrepetblirforståttogoppfattetblantrespondenteneiverdensarvområdene,lødetav spørsmåleneiintervjuguidensomfølgende: Hvordan*oppfatter*du*hva*et*kulturlandskap*er?* Respondentenesvarteoftemedflerebeskrivelserogordforhvordandeoppfattethvaet kulturlandskaper.foråavgrensebegrepsbrukenioppgaven,ogforågjøre analyseprosessenenklere,erdetvalgtåbenyttefirebegrepsombeskriver kulturlandskapetsbetydningfrarespondentenesperspektiv.defireforskjellige begrepeneerlagetpågrunnlagavhvilkeordrespondenteneselvbrukerforåforklare hvakulturlandskapeter.begrepeneersamtidigsattisammenhengmednoenbegrepog verdierikulturlandskapetsomerhentetfrarapportenkulturlandskap*i*forvaltning,*en* begrepsutredning(daugstad&jones1994),samtartikkelentilbryn(2004),ognotatet OpplevelseslandskapetavHaukelandogBrandtzæg(2010)fraTelemarksforskning. Beskrivelseneogordenesomintervjurespondentenebrukteblekategorisertunderde fireforskjelligebegrepskategorieneetterhvortolkningenavbeskrivelsenogordet passetbest. 1. Kulturhistorisklandskap.Begrepetbeskriverenavkulturlandskapetsverdier, altsåkulturhistoriskeverdier.begrepetleggervektpåbetydningenavden historiskeutviklingenhvorulikebruksformerharetterlattsegsporfor ettertiden,ogomtalerkulturlandskapetsomfysiskesporettermenneskelig aktivitetitid(daugstad&jones1994) 37

2. Produksjonslandskap.Begrepetstårisammenhengmeddetmodernelandskapet medmodernejordbruksmetoderogermotstykkettiltradisjoneltlandskapsom oftesammenholdesmeduttrykksom verdifullt og verneverdig,ogkan forbindesmedkulturhistoriskogøkologiskmangfold.(daugstad&jones1994). Bryn(2004)brukerbegrepetproduksjonslandskapforåbeskrive kulturlandskapetsøkonomiskeverdi,somproduksjonavprivategodersommat, somigjengirfellesgodersomkulturognatur,såvelsomøkonomiske ringvirkningertilsamfunnet. 3. Opplevelseslandskap.Begrepetharutgangspunktiverdienopplevelse*som tilleggeskulturlandskapetifleredokumenter(somforeksempel,miljøhensyn NLVF1991,JordbrukNMR1992,ogVernogvirkeRA1992)sombleanalyserti rapportenkulturlandskap*i*forvaltning,*en*begrepsutredning(1994).inotatet Opplevelseslandskapet*avHaukelandogBrandtzæg(2010),blirbegrepetbrukt somenressursinyskapingogverdiskapingibærekraftigstedsutvikling. Opplevelserikulturlandskapetkanbådeværefysiskeelementersomåslåeneng medljå,ellerfortellinger,historier,myteroglegendersomkanknyttestil kulturlandskapet(haukeland&brandtzæg2010). 4. Estetisklandskap.Dettebegrepetkommerogsåfraenverdi(estetisk)som tilleggeskulturlandskapet,ogerklartuttryktogforholdsvisklartdefinert (Daugstad&Jones1994).BrukenavbegrepetLandskapsbildetblirofteassosiert meddetestetiske,noesomgirenpositivvisuellopplevelse.landskapsbildetkan væreetbegrepomvariasjonilandskapet,kulturarv,aktivtlandbrukogmoderne jordbruksdrift(daugstad&jones1994). Idenfølgendefigurenvisesantalletordogbeskrivelserfrarespondenteneibegge områder,summertunderhverbegrepskategori. 38

Figur%5%Viser%antallet%respondenter%som%har%definert%kulturlandskapet%som%nevnte%begrep,%synkende%antall% respondenter%fra%venstre.%figuren%viser%antallet%totalt%for%begge%områdene.% Foråkunnesammenlignerespondentenesoppfatningeriverdensarvområdene,bledet lagetetdiagramhvorsvarenefranærøyfjordenoggeirangerharegnesøyler.med hensyntilforskjelliantallrespondenteriområdene,bleverdienesomerantallsvarpå hverbegrepskategori,lagetiprosentavantallrespondenter. Figur%6%viser%de%samme%resultatene%som%det%tidligere%figuren.%Figuren%viser%forskjeller%i%respondentenes%svar% mellom%geiranger%og%nærøyfjorden.%resultatene%viser%antall%svar%i%hver%begrepskategori%i%prosent%av%antall% respondenter%i%hvert%av%områdene.% 39

Viderebleresultatenedeltinnirespondentgrupper,ogsattinnienfigursomviser antallsvarunderhverbegrepskategori,frahverrespondentgruppeibeggeområdene. Sidendeterforskjelleriantallrespondenterigruppene,erverdieneoppgittiprosentav antallrespondenterihvergruppe.respondentenekunnegifleresvar. Figur%7%Viser%resultatene%delt%inn%i%hvert%område%og%videre%i%respondentgruppene.%Verdiene%er%i%prosent%av% antall%respondenter%i%respondentgruppene.%hver%respondent%kunne%gi%flere%svar% Selvomjegharorganisertrespondentenesforståelseavkulturlandskapetinni4 kategoriervisersvarene(gittsomsitaterunder)atbegrepsbrukenvarierermye.derfor erdetlogiskåkommuniserenoenutvalgtesitateromhvordanrespondenteneforstår kulturlandskapet,rapportertfrahenholdsvisnærøyfjordenoggeiranger. Nærøyfjorden. Det*har*med*at*folk*har*brukt*det*bevisst,*det*har*blitt*dyrka,*eller*det*har*gått*husdyr*der,* eller*det*er*bygd*ett*eller*annet *(respondentgruppe1,kvinnealdersgruppe35849år, kategorisertsomproduksjonslandskap). * Forståelsen*av*et*kulturlandskap*må*være*ut*i*fra*produksjon*og*at*vi*har*beitedyr*her*og* produksjon*her*hele*året*og*at*det*ikke*bare*er*kulisser,*det*er*veldig*viktig (respondentgruppe2,kvinnealdersgruppe35849år,kategorisertsom produksjonslandskap).* 40

* For*meg*er*det*et*historisk*landskap,*et*landskap*som*har*vært*der*i*gjennom*flere* generasjoner,*og*som*er*pleiet*av*jordbruk*og*dyr*som*har*beitet,*og*slåttemark.* Et*kulturlandskap*kan*jo*også*gjerne*brukes*til*et*opplevelsesformål,*og*da*gjerne*innenfor* reiselivet *(respondentgruppe3,kvinne,aldersgruppe20834år,kategorisertsom kulturhistorisklandskapogopplevelseslandskap). Geiranger Det*er*et*landskap*som*er*preget*av*drift,*altså*menneskelig*drift*og*beiting*av*dyr,*det*er* min*tanke*om*kulturlandskap (respondentgruppe2,mannaldersgruppe35849år, kategorisertsomproduksjonslandskap). For*vedkommende*et*opplevelseslandskap,*jeg*har*ikke*inntekt*på*det*lengre,*bare*utgift * (respondentgruppe2,mannaldersgruppe50864år,kategorisertsom opplevelseslandskap).* * Jeg*er*jo*veldig*opptatt*av*at*kulturlandskap*ikke*bare*er*disse*gamle*gårdene,*men*også* hvordan*folk*leve*i*dag,*og*driv*dagens*landbruk*og*hvordan*klarer*du*å*drive*det*og*få*en* inntekt*ut*av*det,*og*det*er*et*av*det*spørsmålet*som*en*del*turister*stiller*oss*når*de* kommer*hit (respondentgruppe3,kvinnealdersgruppe35849år,kategorisertsom produksjonslandskap).* * Det*primære*er*det*estetiske*og*opplevelse*og*historisk.*Men*det*er*også*viktig*at*det* faktisk*går*dyr*der,*det*er*jo*for*opplevelsen*sin*del*og*å*ta*vare*på*kulturene.*tenker*ikke* at*produksjon*er*primærfokuset*når*en*snakker*om*kulturlandskap*fra*reiselivssiden * (respondentgruppe3,mannaldersgruppe35849år,kategorisertsomkulturhistorisk landskap,opplevelseslandskapogestetisklandskap).* * % % 41

5.4%Verdien%i%kulturlandskapet% Enavproblemstillingenevarhvilkenbetydningkulturlandskapetharforreiselivetide toverdensarvområdene.foråfåenforståelseavhvilkenbetydningkulturlandskapet harforrespondenteneiområdenebleetavspørsmåleneiintervjuguidenformulertslik: Hvilke*verdier*legger*du*i*kulturlandskapet?* Enannenhensiktmedspørsmåletvaromnoenavrespondentenesåverdieri kulturlandskapetireiselivssammenheng,utendirekteåspørreomkulturlandskapetvar verdifulltforreiselivetiområdet.senereiintervjuetbledetspurteksplisittom kulturlandskapetvarviktigforreiselivetidetområdet.isvarenefrarespondenteneble detherogsåbruktflereverdier.mangeavverdienebletolkettilåhalikbetydning,og forågjøreanalyseprosessenenklerebledekategorisertunderfellesbeskrivende verdier.noenavverdibegrepeneerhentetfrarapportenkulturlandskap*i*forvaltning,*en* begrepsutredingfraprosjektetbegrepsutredning*kulturlandskapsforskning,*(daugstad& Jones1994)ogfraartikkelenAnalysing*landscape*values*expressed*in*planning*conflicts* over*change*in*the*landscape(jones2009).andrebegrepererhentetfraartikkelen Verdier*i*kulturlandskapet*(Bryn2004). Verdibegrepeneer:Estetiskeverdier,produksjonsverdier,opplevelsesverdier, rekreasjonsverdier,økologiskeverdier,økonomiskeverdier,pedagogiskeverdierog kulturhistoriskeverdier(bryn2004;daugstad&jones1994;jones2009). Detblelagetfigurerpåsammemåteforresultatenefradettespørsmålet,somfordet forrigespørsmålet.figur4viserallekategorieneforhvilkeverdierrespondentene leggerikulturlandskapet,samtantallrespondentersomharsvartverdien. Respondentenekunnesvaremedflereverdier. 42

Figur%8%Viser%alle%kategoriene%for%hvilken%verdi%respondentene%legger%i%kulturlandskapet,%samt%antall% respondenter%som%har%svart%verdien.% Enavhensikteneeråkunnesammenlignerespondentenessvaribeggeområdene, derforbledetogsåidettespørsmåletlagetetdiagramsomviserforskjellenei respondentenessvarmellomgeirangerognærøyfjorden.sidendeterforskjelleriantall respondenterigruppene,erverdieneherogsåoppgittiprosentavantallrespondenteri hvergruppe. Figur%9%Viser%forskjellene%i%respondentenes%svar%mellom%Geiranger%og%Nærøyfjorden.%Antallet%er%gitt%i%prosent% av%antall%respondenter%i%hvert%område.% 43

Foråkunnesammenlignerespondentenessvariområdenebledetlagetetdiagramsom viserandelenavrespondenterfrahverrespondentgruppesomharsvartpåhver kategori. Figur%10%viser%andelen%respondenter%for%hver%respondentgruppe%som%har%svart%på%de%forskjellige%kategoriene.% Andelen%er%i%prosent%av%antall%respondenter%i%hver%gruppe.%Til%høyre%vises%respondentgruppene%i%fargekoder% Selvomjegharorganiserthvilkeverdierrespondenteneleggerikulturlandskapinni8 kategorier,visersvarene(gittsomsitaterunder)atbegrepsbrukenogverdienevarierer mye.derforerdetlogiskåkommuniserenoenutvalgtesitateromhvilkeverdier respondenteneleggerikulturlandskapet,rapportertfrahenholdsvisnærøyfjordenog Nærøyfjorden Som*regel*er*det*jo*vakkert.*Også*gir*det*kjennskap*om*fortiden,*om*driftsmåter,* vegetasjon*og*alt*det*der,*også*gir*det*muligheter*for*avkobling (respondentgruppe1, kvinne,aldersgruppe35849år,*kategorisertsom;estetiskverdi,kulturhistoriskverdi, pedagogiskverdiogrekreasjonsverdi). Estetiske*verdier,*ikke*økonomiske*verdier,*har*ikke*fått*noe*ut*av*det*sånn,*og*historiske* verdier.det*er*jo*et*synlig*vitnemål*for*hvordan*folk*har*jobbet*og*kjempet*for*å*overleve.* Den*gangen*gjorde*jo*de*ikke*dette*fordi*de*syntes*det*var*gøy,*men*for*at*de*skulle*kunne* leve*av*det (respondentgruppe2,mann,aldersgruppe50864år,kategorisertsom kulturhistoriskverdiogestetiskverdi). 44

For*reiselivet*så*er*det*en*økonomis*verdi,*fordi*det*gir*en*flott*opplevelse,*og*ting*ser* ivaretatt*ut,*at*det*blir*stelt*og*passet*på,*at*det*ikke*bare*blir*nedslitt*og*uflidd,*man*har*en* viss*kvalitet*på*hele*området,*og*at*man*ivaretar*historien*er*veldig*viktig * (respondentgruppe3,kvinne,aldersgruppe35849år,kategorisertsomøkonomiskverdi, opplevelsesverdiogkulturhistoriskverdi). Geiranger Det*får*ikke*noe*verdi,*jeg*bare*prøver*å*holde*det*i*stand,*det*er*det*med*estetiske*verdier* og*opplevelsen.*det*er*det*som*vises*best,*det*du*gjør (respondentgruppe1,mann, aldersgruppe50864år,kategorisertsomestetiskverdiogopplevelsesverdi). Det*er*de*verdiene*du*har,*beiteverdiene,*at*en*kan*hente*ut*fôr,*kan*hente*ut*ved,*og*kan* også*selge*det*til*turister,*da*er*det*et*landskap*som*de*kan*gå*i*og*nyte*det*og*slappe*av,* det*kan*de*ikke*hvis*det*er*tett*gjengrodd*og*urskog,*det*er*de*verdien*jeg*legger*i*det. (respondentgruppe2,mann,aldersgruppe35849år,kategorisertsomproduksjonsverdi ogrekreasjonsverdi). Det*kommer*an*på*hvilket*kulturlandskap*det*er,*hvis*man*ser*på*kulturlandskapet*på*de* fraflyttede*gårdene*så*er*det*ikke*noe*økonomisk*verdi*i*det*på*en*annen*måte*enn*at*det* kan*være*enkelte*eiendommer*som*leies*ut.*men*for*de*fraflyttede*eiendommene*rundt*her,* så*er*det*klart*at*det*har*en*historisk*verdi,*og*kulturhistorisk*og*en*attraksjon*for* reiselivet,*fordi*det*er*klart*at*om*det*hadde*vært*gjengrodd*rundt*disse*husene*så*hadde* verdien*for*reiselivet*vært*mindre.*de*fraflyttede*eiendommene*har*en*økonomisk*verdi*for* reiselivet,*særlig*her*i*geiranger (respondentgruppe3,mann,aldersgruppe50864år, kategorisertsomkulturhistoriskverdi,opplevelsesverdiogøkonomiskverdi). For*oss*er*det*særdeles*store*verdier,*jeg*tenker*på*lang*sikt*uten*kulturlandskapet*så*har* du*heller*ingen*turister.*det*er*en*veldig*stor*økonomisk*verdi*i*det.*det*er*definitivt*noe* som*blir*lagt*merke*til,*og*også*kommentert*i*forhold*til*at*ja,*de*ser*at*det*gror*veldig* igjen.*i*den*sammenheng*så*spør*mange*gjester*om*det*fortsatt*er*gårdsdrift*og*hvordan* det*er*lagt*opp.*det*har*en*estetisk*verdi*for*området,*og*det*er*kanskje*særlig*nordmenn* som*tenker*i*den*retning.det*særegne*med*norge,*det*er*ikke*skapt,*det*er*naturlig,* 45

opplevelsene"i*norge*ligger*der *(respondentgruppe3,mann,aldersgruppe35849år, kategorisertsomøkonomiskverdi,estetiskverdiogopplevelsesverdi).* 5.5%Viktigheten%av%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%verdensarvområdene% Hvorviktigeregentligkulturlandskapetforreiselivetiverdensarvområdene? Spørsmåleterenforutsetningforåkunnediskutereselveproblemstillingen.I intervjuguidenblederforetavspørsmåleneformulertpåfølgendemåte: Vildusiatkulturlandskapetidetteområdeterviktigforreiselivet? Samtligerespondenter,bådeiNærøyfjordenogiGeirangersvartejapådette spørsmålet.videreblerespondentenebedtomåbegrunnesvaretsitt.deflestepositive svareneblebegrunnetmedatkulturlandskapeterestetiskogvakkert.noen respondenterbegrunnetmedatkulturlandskapetgjordeopplevelsenavområdetmer autentisk,ellergaetreiselivsproduktmersjarm.noenrespondenterbegrunnetsvaret medatkulturlandskapetvarviktigforåformidlekulturarvenogandrerespondenter menteatturistenevarimponertoverhvordanlandbruketbledrevetidisseområdene. SamtidigvardetflererespondenterfraGeirangerognoenrespondenterfra Nærøyfjordensompåpekte,atdersomkulturlandskapetgroddeigjenvilleområdene fortsatthattreiseliv.derimotbledetpåpektatmangeavreiselivsproduktenesomda tidligerebenyttetsegavopplevelserikulturlandskapetikkevilleværedesammeog risikoenforatlandskapetiområdenehellervilleblienkulisseennetautentisk landskap. Deterogsåherlogiskåkommuniserenoenutvalgtesitaterforåvisebegrunnelsenei svarenetilrespondentene. Det*er*jo*ikke*stas*med*bush*og*mye*skog,*for*opplevelsen*sin*del*er*det*jo*finere*med*et* kulturlandskap.*det*at*det*er*dyr*her*er*jo*også*en*del*av*opplevelsen *(respondentgruppe 2,kvinne,aldersgruppe35849år). Det*er*så*populært*å*komme*inn*i*disse*fjorden*på*grunn*av*dette*kulturlandskapet,*at*det* er*folk*som*bor*her*oppe*og*driver*disse*gårdene,*og*holder*det*ved*like.*levende*landskap* 46

med*dyr*og*folk,*det*er*de*som*former*landskapet *(respondentgruppe2,kvinne, aldersgruppe50864år). BegrunnelsenefrarespondenteneiGeirangervarnoksålikbegrunnelsenfra respondenteneinærøyfjorden.hervarogsåoppfattelsenatkulturlandskapet,driftenog dyreneidetteområdetvarimponerende,ogatdetgjordeomgivelsenemerautentiske. Herernoensitaterforåvisebegrunnelsenetilrespondentene. Jeg*er*sikker*på*at*turistene*hadde*sett*forskjell*om*det*hadde*grodd*igjen,*det*har*jeg*fått* så*mange*tilbakemeldinger*på *(respondentgruppe1,mann,aldersgruppe50864år). Det*er*jo*helt*klart*at*folk*kommer*hit*og*er*helt* himmelfaren *over*at*kulturlandskapet* blir*stelt*fordi*om*det*står*på*høykant,*og*for*ikke*å*snakke*om*fjordgårdene*ut*gjennom* fjorden (respondentgruppe2,mann,aldersgruppe50864år). 5.6%Ansvar%for%vedlikehold%og%videreutvikling%av%kulturlandskapet% Dersomkulturlandskapetharenverdiforreiselivet,vilreiselivetdahaetansvarfor vedlikeholdogvidereutviklingavkulturlandskapet,ellererkulturlandskapet hovedsakeligetansvarsområdeforgrunneieroggårdbruker?foråfåenforståelseav respondentenesmeningeromansvarsfordelingenavvedlikeholdetogvidereutviklingen avkulturlandskapet,blefølgendespørsmålformulert: Hvemmenerduharansvaretforvedlikeholdogvidereutviklingavkulturlandskapet? DelkapitteleterdeltinniavsnittmedsvarenefrahenholdsvisNærøyfjordenog Geiranger,somvidereerdeltutfrarespondentgruppene.Detteforåkunne sammenlignesvarfraderespektiverespondentgruppene,ogfraområdene. Nærøyfjorden Beggerespondenteneirespondentgruppe1,menteatansvaretforvedlikeholdog videreutviklingavkulturlandskapettilhørtedensomdriftetkulturlandskapet.begge respondenteneigruppen,menteitilleggatdetoffentligeharetansvarforvedlikeholdet avkulturlandskapet,iformavtildelingavproduksjonstilskuddsombeitetilskudd,og 47

SMIL8tilskudd.Detkanogsånevnesheratallegårdsbrukinnenforverdensarvområdet fåretsåkaltverdensarvtilskudd,somerdeltinnihusdyrbidragogarealbidrag. Eierne*har*jo*også*selvfølgelig*et*ansvar,*men*de*hjelpemidlene*vi*har*så*må*en*nok*ha* bidrag*fra*ett*eller*annet*hold*for*å*klare*å*holde*ut*det*som*må*gjøres (respondentgruppe1,mann,aldersgruppe50864år). Irespondentgruppe2,mentetreavfemrespondenteratvedlikeholdogvidereutvikling burdeværeetdeltansvarogsamarbeidmellomgårdbrukere/grunneiereogreiselivet. Samtidigmenteenavdissetrerespondenteneatdetpraktiskearbeideter gårdbrukerensansvar.enrespondentmenteatdettevaretdeltansvarmellom forvaltningenavområdet,kommunenoggårdbrukere/grunneiere,samtidigsomat reiselivetkanbidranoe. Det*burde*jo*vært*et*delt*ansvar,*det*hadde*jo*blitt*feil*hvis*vi*skulle*tatt*på*oss*alt* ansvaret,*vi*kan*jo*jobbe*idealistisk*ei*stund,*men*du*kan*ikke*basere*det*på*bare*vår*jobb.* Enkelte*ting*kan*en*jo*gjøre*selv*også,*noe*skal*jo*være*litt*eget*tiltak*også,*vi*får*jo*også*for* å*styve*noen*trær,*og*for*å*holde*en*steingard*ved*like*det*er*vel*det*en*får*mest*for*å*gjøre,* det*er*vel*egentlig*greit*arbeid (respondentgruppe2,mann,aldersgruppe50864år). Skal*vi*få*til*et*godt*produkt*må*vi*ha*et*samspill*mellom*primærnæringen*og* reiselivsnæringen*og*hjelpe*hverandre,*slik*at*noen*av*verdiene*kommer*tilbake*til*de*som* rydder*landskapet*og*holder*det*i*hevd,*mener*jeg*da *(respondentgruppe2,kvinne, aldersgruppe50864år). Treavfirerespondenterfrarespondentgruppe3menteatvedlikeholdog videreutviklingavkulturlandskapetburdeværeetfellesansvar.samtidigmentedeat detervanskeligipraksisåfådettilåfungere.grunnentildettevarblantannetfordi reiselivetiområdeternoksåfragmentertmedsmåaktørerogisåmåteenmindre økonomi.itilleggersesongenkortnoesomgjørataktøreneharenøkonomisk omsetningderetteriforholdtilhelårssesong.toavrespondentenementeatansvaret tilfallergårdbrukerenellergrunneieren. * 48

Egentlig*så*er*det*vel*jordbruksnæringen*som*sitter*med*hovedansvaret,*men*egentlig*så* syns*jeg*vi*som*reiselivsbedrift*burde*hatt*et*større*ansvarsområde*for*det.*i*det*store*og* det*hele*er*det*jordbruksnæringen*som*sitter*med*det,*eller*det*er*i*hvert*fall*de*som*blir* forventet*å*ha*ansvaret,*det*er*jo*de*som*har*hatt*et*ansvar*opp*gjennom*tidene * (respondentgruppe3,kvinne,aldersgruppe20834år). Geiranger Svarenefrarespondentgruppe1kretserrundtmeningenomatdetergårdbrukeren somdrivermat8ogfôrproduksjonikulturlandskapetharansvaretforvedlikeholdet. Samtidigmenerenavrespondenteneathanharfølelsenavåprodusereetgodesom reiselivsnæringenutnyttersegav,gratis. Jeg*kan*si*det*sånn*at*jeg*syns*jeg*gjør*en*jobb*gratis*til*de*på*mange*måter*selv*om*det*er* først*og*fremst*er*for*fôr*til*dyrene*og*leve*til*det*og*ha*litt*inntekt*på*det * (respondentgruppe1,mann,aldersgruppe65879år). Det*er*vi*som*driver*nå*og*evt.*de*som*kommer*etter*oss,*vi*må*prøve*å*levere*det*fra*oss* det*vi*selv*synes*er*forsvarlig *(respondentgruppe1,mann,aldersgruppe50864år). Irespondentgruppe2,menertoavtrerespondenteratgårdbrukereneharansvarforsin egendriftogvedlikeholdavkulturlandskapet.samtidigmenertoavtrerespondenterat destoreaktørenesombrukerkulturlandskapetburdebidrattnoe.enavtre respondentermeneratdetburdeværtendialogmellomprimærnæringen (gårdbrukeren/grunneieren)ogreiselivet,omsamarbeidoggjensidigavhengighet. Bøndene*har*jo*ansvaret*for*sin*egen*bedrift*og*styrer*den,*men*utover*det*så*har*ikke*de* noe*ansvar*for*det.*jeg*føler*ikke*et*ansvar*for*å*lage*et*produkt*for*reiselivet,*jeg*lager*et* produkt*for*meg*selv*og*min*egen*bedrift.*det*er*mange*store*aktører*i*reiselivsnæringen* som*ikke*yter*noe*til*kulturlandskapet*eller*noe,*de*profitterer*hardt*og*brutalt*på*det*rett* og*slett.*jeg*føler*at*de*kunne*ha*bidratt*en*del*med*det,*hvis*de*mener*det*er*viktig*for*de,* hvis*ikke*så*lar*vi*det*bare*gro*igjen*så*får*de*se*hva*som*skjer *(respondentgruppe2, mann,aldersgruppe35849år). 49

Reiselivet*gir*jo*tilbake*i*form*av*at*de*bruker*og*serverer*maten*som*vi*produserer,*jeg* tror*vi*må*finne*mer*sammen*og*få*til*en*dialog*som*baserer*seg*på*at*vi*er*gjensidig* avhengig*av*hverandre,*fordi*å*begynne*og*fakturere*dette*har*jeg*ingen*tro*på,*det*må*i*så* fall*gjøres*på*en*ganske*smart*måte *(respondentgruppe2,aldersgruppe50864år). Irespondentgruppe3ersvarenenoksåforskjellige.Deflestemeneratreiselivetmå bidratilåholdekulturlandskapetvedlike,samtidigmenernoenathovedansvaret tilfallergårdbrukerenoggrunneieren,ettersomkulturlandskapetsprimærfunksjoner mat8ogfôrproduksjon.deflesterespondentenemeneratreiselivetburdebidramed vedlikeholdpånedlagtegårder.herbørdetsamtidignevnes,atverdensarvstiftelsen sammenmedgrunneierepåtonedlagtefjordgårder(skageflåogknivsflå),har undersøkthvilkerettighetergrunneiereharpådenedlagtelandbrukseiendommene. Resultatetvarateiendommeneblevurdertsominnmarkogisåmåtekangrunneierne krevebetalingforbesøkpåeiendommen.ipraksisselgergrunneiernebillettertil aktørenesomturisteneigjenbetalerfor,foråbesøkefjordgårdene. Hvis*reiselivet*vil*ha*produktet*kulturlandskap,*så*må*reiselivet*bidra*for*å*få*det,*fordi*at* for*de*fleste*gårdbrukerne,*hvert*fall*for*de*som*driver*primært*med*landbruk*og*kanskje* lite*reiseliv,*de*har*egentlig*ikke*noen*interesse*i*å*pleie*kulturlandskapet*i*seg*selv,* kulturlandskapet*er*et*resultat*av*beiting*husdyrproduksjon,*der*primærproduktet*er*melk* og*kjøtt,*og*det*er*det*bonden*tjener*på,*han*tjener*ikke*på*kulturlandskapet*i*seg*selv,*det* er*bare*biprodukt.*samtidig*så*er*jo*ansvaret*for*å*ta*vare*på*kulturlandskapet*bonden*sitt,* hvis*du*tenker*på*eierens*rolle,*det*er*jo*han*som*eier*det*og*skal*ta*vare*på*det * (respondentgruppe3,kvinne,aldersgruppe35849år).* 5.7%Pleie%av%kulturlandskapet% Iintervjuetblerespondenteneigruppe1og2spurtomhvorfordepleide kulturlandskapet,ogomdetvarandregrunnerennbarefôrproduksjon.svarenekan belyseomgruppe1og2erbevisstepåomdereskulturlandskapkanspilleenrollei reiselivssammenheng,ogomdeteventueltliggeridealistiskegrunnerbakpleienav kulturlandskapet. 50

Nærøyfjorden INærøyfjordensvartebeggerespondentenefragruppe1atpleienavkulturlandskapet varviktigstforfôrgrunnlaget.enavrespondentenesvarteogsåatpleienav kulturlandskapetkanskjehaddenoemedidealistiskegrunner. Jeg*synes*det*er*viktig*at*man*bruker*landskapet*og*faktisk*produserer*noe*i*stedet*for*at* man*bare*friserer*landskapet*for*at*det*skal*se*flott*ut*også,*det*har*jeg*ikke*sansen*for,* syns*ikke*det*har*noe*verdi.*men*det*krever*utrulig*mye*arbeid,*så*det*er*jo*det*som*er* utfordringen*da (respondentgruppe1,mann,aldersgruppe50864år,herertolkningen avsvaretatrespondentenpleierkulturlandskapetkunforfôrgrunnlaget). Irespondentgruppe2,svarte3av5respondenteratdepleidekulturlandskapetav idealistiskegrunneritilleggtilatfôrgrunnlagetvarviktig.deidealistiskegrunnenevar fordidefølteetvisstansvarforåtavarepåkulturlandskapet,foråbevare kulturhistorienogforåholdekulturlandskapetryddig.2av5respondentersvarteatde pleidekulturlandskapetforturistenesopplevelse. Vi*jobber*hardt*for*å*bevare*kulturhistorien*og*for*at*folk*som*kommer*etter*skal*skjønne* hva*vi*har*drevet*med*her %(respondentgruppe2,kvinne,aldersgruppe35849,tolkningen avdettesvareteratkulturlandskapetblirpleidavidealistiskegrunnerforåbevare kulturhistorien). Idealisme,*interesser*selvsagt,*jeg*vil*det*skal*se*noenlunde*fint*og*brukbart*ut*rundt*meg,* og*det*synes*jo*jeg*er*litt*koselig,*og*gjestene*som*kommer*her*snakker*jo*mye*om*hvor*fint* det*er*rundt*her,*hvor*flott*det*er.*da*får*de*gode*opplevelser*bare*med*å*spasere*gjennom* her *(respondentgruppe2,kvinne,aldersgruppe35849år,dennerespondentenssvarer tolketsomathunpleierlandskapetavidealistiskegrunner,menogsåforåskapegode opplevelserforgjestenesine). Geiranger Irespondentgruppe1,svarte1av2respondenterathanpleidekulturlandskapetforat detskullesefintut,ogathantroddedethaddeenverdiforreiselivet.denandre respondentensvarteathanpleidekulturlandskapetpågrunnavverdensarvtilskuddet. 51

Forrespondentenvarverdensarvtilskuddetenmotivasjonforåholdekulturlandskapet pent,itilleggtilatrespondentenføltehantokvarepånoeviktig. Det*er*vel*for*at*man*skulle*ha*fôr*til*dyrene,*men*jeg*har*prøvd*å*stelt*det*så*godt*jeg* kunne,*kanskje*bedre*enn*mange*andre.*slår*utkanter*og*slikt.*vil*kanskje*tro*at*det*har*en* verdi*for*reiselivet,*de*sier*nå*hvert*fall*det*selv,*de*som*driver*med*turister * (respondentgruppe1,mann,aldersgruppe65879år,tolkningenavdennerespondentens svareratpleienavkulturlandskapetførstogfremsterforåprodusereetfôrgrunnlag, mensamtidigfordirespondententrordetkanhaenverdiforreiselivet). Irespondentgruppe2,svarteenrespondentatfôrgrunnlagetvargrunnentilathan pleidekulturlandskapet,ogathanikkeføltenoenansvarforåvedlikeholde kulturlandskapetfornoenannengrunn.denandrerespondentensgrunneritilleggtil fôrproduksjonvaravøkologiskeinteresser,atetpleidkulturlandskaptokvarepå artsmangfoldet.densisterespondentenpleidekulturlandskapetkunavidealistiske grunner. Det*har*med*idealisme*å*gjøre,*jeg*er*oppvokst*med*det*og*sånn*skal*det*være,*og*så*lenge* min*gamle*far*har*gått*her*og*sett*verdien*av*det*så*har*jeg*fulgt*opp (respondentgruppe 2,mann,aldersgruppe50864år,tolkningenavdettesvareteratrespondentenpleier kulturlandskapetavidealistiskegrunner). Der*vi*sluser*geiter*ut*og*inn,*der*ble*det*funnet*54*karplanter*innenfor*10*kvadratmeter,* og*det*var*det*største*antallet*arter*som*da*var*funnet*i*møre*og*romsdal.*når*jeg*spurte* forskerne*hva*som*hadde*skjedd*hvis*vi*slutter*med*om*20*år?*og*svaret*var*at* artsmangfoldet*ville*vært*redusert*til*halvparten.*sporene*etter*bruk*av*kulturlandskapet* varer*veldig*lenge,*det*er*jo*det*historiske*landskapet,*men*det*er*jo*klart*at*mange*av*disse* plassene*ikke*er*produktive*lengre,*bortsett*fra*der*hvor*vi*fortsatt*har*beiting*og*bevisst* beitebruk *(respondentgruppe2,mann,aldersgruppe50864år,dennerespondentens svartolkestilatpleienavkulturlandskapeteritilleggtilfôrproduksjonogopplevelse ogsåeravøkologiskegrunner,foråtavarepåartsmangfoldetikulturlandskapetsitt). 52

5.8%Betydningen%av%en%verdensarvstatus%på%reiselivet% Respondentenesomdrivergårdsbruk,ellerhardyrpåbeiteinneiverdensarvområdet, fårverdensarvtilskudd.tilskuddeterperdyr,ogforarealetsompleies,noesomfor bøndeneigeirangerharutgjortca.100000krmeritilskuddperår(semerdetaljeri områdekapittelet). Grunnentilatrespondentenemottarverdensarvtilskudderargumentetomat kulturlandskapetermedpååforsterkedensamledeverdienavområdet.sådersom kulturlandskapetikkevedlikeholdesvilkonsekvensenværeåmisteverdensarvstatusen (Sandnes&Silseth2007).Detvarønskeligioppgavenåbelyseomverdensarvstatusen haddenoenbetydningforreiselivetoghvordaneffektenavverdensarvpåvedlikeholdet avkulturlandskapetistudieområdene.etavspørsmålenetilintervjuguidenbledermed formulertpåfølgendemåte: Hvilkenbetydningtrordustatusverdensarvharpåreiselivet,oghvordanharstatusen påvirketdindrift? Bøndeneinneiverdensarvområdenekunnebekrefteatverdensarvstatusenhaddeen positiveffektpådriftenavgårdenderes. Deterimidlertiddeltemeningeromhvilkeneffektstatusenharpåturisteneogvolumet avturisteriområdene.noenrespondenterigeirangermeneratdetharøktvolumet noe,ogatdettehargjortatflereturisterbesøkerverdensarvområdetiskuldersesongen, ogatnoenavturisteneermerbevisstepåhvadeviloppleveogkultureniområdet, samtidigsomenannenrespondentmeneratkulturhistorienogarvenerviktigerefor turismenennselvestatusen,ettersomgeirangerharværtetgodtkjentdestinasjon lengeførområdetfikkverdensarvstatus.inærøyfjordenmenerimidlertidflere respondenteratdeikkeharmerketnoenstoreforskjellerivolumturistereller forandringituristenesbevissthet. NedenforfølgersitaterfrarespondenteriNærøyfjorden. Det*er*mange*turister*som*reiser*til*spesielle*reisemål*som*er*på*UNESCO*si*liste,*men*jeg* har*ikke*merka*at*det*har*vært*en*økning*på*grunn*av*at*dette*ligger*i*verdensarvområdet,* så*jeg*kan*ikke*si*at*det*er*det*som*er*grunnlaget.* Fjordene*i*Norge*er*jo*viden*kjent*allikevel,*og*er*jo*et*attraktivt*reisemål*og*har*jo*vært*det* i*hundre*år *(respondentgruppe2,kvinne,aldersgruppe35849år). 53

*NedenforfølgernoensitaterfrarespondenteneiGeirangersomviserderesoppfattelse avhvordanverdensarvstatusenharpåvirketderesdriftogreiselivetiområdet. Jeg*har*en*følelse*av*at*jeg*tar*vare*på*noe*viktig,*og*den*følelsen*har*blitt*mye*sterkere*nå* etter*at*verdensarvstatusen*kom,*før*var*det*ikke*så*nøye*med*det.*verdensarven*har*blitt* en*motivasjon,*tar*de*den*bort*så*tror*jeg*nesten*at*jeg*slutter,*fordi*da*blir*ikke*vilkårene* like*gode *(respondentgruppe1,mann,aldersgruppe50864år).respondentensnakker heromhvordanverdensarvenharpåvirketdriftenpågårdenhans.*" Klientellet*endret*seg*gradvis*til*å*bli*mer*bevisste,*bevisst*på*at*de*vil*oppleve*området,* før*det*så*var*det*kanskje*nok*å*på*en*måte*komme*hit*og*se*geiranger*se*på* utsiktspunktene,*de*var*ikke*så*aktive*,*de*ville*ikke*ut*på*samme*måte*som*de*vil*i*dag.*no* skal*alle*ut*og*besøke*fjordgårdene*og*gå*turer*og*toppturer *(respondentgruppe3,mann, aldersgruppe35849år).hersnakkerrespondentenomhvordanverdensarvstatusenhar påvirketklientelletogomatverdensarvstatusenhartiltrukketsegetannetklientellenn tidligere. Du*kan*kanskje*si*at*det*vil*øke*volumet,*du*sprer*det*litt*mer*og*henvender*deg*til*en*litt* annen*kundegruppe*du*har*ikke*større*volum*i*sesongen*men*du*får*folk*før*og*etter* sesongen,*og*det*gjør*jo*at*du*kan*legge*opp*driften*annerledes*du*kan*skape*andre* produkt*og*ha*en*større*økonomisk*forutsetning*for*å*klare*å*tilby*andre*produkt * (respondentgruppe3,mann,aldersgruppe35849år).respondentensnakkerherogså omatverdensarvstatusenhartiltrukketsegenannenkundegruppe,ogatdetsamtidig kanbidratilåsprevolumetavturistertiltidligogsentisesongene. Jeg*tror*hvert*fall*for*Geirangerfjordområdet*så*er*nok*de*kulturhistoriske*eiendommene,* minnene*og*kulturlandskapet*viktigere*enn*akkurat*verdensarvstatusen,*fordi* Geirangerfjorden*i*seg*selv*er*et*så*sterkt*merkenavn*at*verdensarvstatusen*er*ikke*det* avgjørende,*det*var*masse*turister*før*man*fikk*denne*statusen*også *(respondentgruppe 3,mann,aldersgruppe50864år).Respondentensnakkerheromathantror kulturlandskapetogdekulturhistoriskeeiendommeneerviktigereenn verdensarvstatusen. 54

6.0%Diskusjon% Idettekapitteletvildetmedutgangspunktiresultateneogteori,bliforsøktåsvarepå problemstillingenesombleformulertiinnledningskapittelet.viderevilbegrepet kulturlandskapblidefinertutifrarespondentenesoppfattelseravkulturlandskapet. Analyserogtolkningeravrespondentenesmeningerogutsagn,ergrunnlagetforalle påstandeneogargumentasjonenidettekapittelet. 6.1%Hvilken%betydning%har%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%de%to% verdensarvområdene%nærøyfjorden%og%geiranger?% DaVestnorskFjordlandskapbleskrevetinnpåverdensarvlistensomnaturområdepå grunnavdenspesiellelandskapsformenoggeologieniområdet,bledetogsåfremheveti beskrivelsenavområdet,atkulturlandskapetogdemangenedlagtegårdsbrukeneog stølenelangsfjordenetilføreretkultureltaspektsomutfyllerogøkerdensamlede verdienavområdet(sandnes&silseth2007).isåmåtekandettasutgangspunktiat kulturlandskapetspilteensentralrollenårverdensarvstatusenbleetablert. Hvamedselveopplevelsesproduktenesomblirsolgttilturistene?Erkulturlandskapet etviktigelementiopplevelsenavområdene?utfrarespondentenesreiselivsprodukter synesdetsomomkulturlandskapetspillerensentralrolleiopplevelsen.eteksempeler brukenavhistoriefortelling.imangeavproduktenestårblantannethistoriefortelling sentralt,ogmangeavhistorieneharutgangspunktikulturlandskapet.dersomvitar bortkulturlandskapetframangeavreiselivsproduktene,vilturistenesannsynligvisikke fåenlikesterktopplevelseavselvehistoriefortellingen,nettoppfordidethistoriske fotavtrykketerforsvunnet,denvildermedikkehalikestorfortellerkraft. Dersom* kulturlandskapet*ikke*hadde*vært*her.*så*hadde*vi*mistet*litt*av*den*sjarmen*eller*verdien,* og*poenget*med*å*vise*frem*området*her*i*produktet*vårt,*fordi*kulturlandskapet*forteller* jo*veldig*mye*om*hvordan*det*har*vært*og*hvordan*folk*har*levd*opp*gjennom*tidene*her*i* området.(respondentgruppe3,nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe20834år). 55

6.1.1%Opplevelsesmåtene% Kulturlandskapeterifølgerespondenteneendelavdethelhetligereiselivsprodukteti NærøyfjordenogGeiranger.IKamfjords(2011c)opplevelsesmåtersomerbeskreveti teorikapitteletknytterhandefireordene se,være,gjøreoglære tilforståelsenav reiselivsopplevelser. Iopplevelsesmåten se,menerrespondenteneatkulturlandskapetspillerenviktig rolle.dettefordikulturlandskapetifølgerespondenteneerestetiskvakkertogskaperet autentiskvariertlandskap,sommanbådekansefrafjordenoglangsveieneibegge områdene.herfinnerviogsåetavopplevelsesmåteneiprinsippetom opplevelsesøkonomipresentertavpineoggilmore(1998),somer estetikk. Opplevelsesmåtenerbeskrevetimodellentilåliggemellomenpassivdeltakelseogat turisteneinvolverersegiopplevelsen(seteorikapittel).urryoglarsen(2011)menerat thetouristgaze altsåturistenesblikkrettesmotfunksjonerilandskapetsomskiller demutfrahverdagensopplevelse,fordideblirsettpåforåværeutenomdetvanlige, ellerannerledesenndetlandskapetturisteneervanttilåse.dersommantarbort kulturlandskapet,vilopplevelsesmåten se og estetikken sannsynligvisblisvekket, medatutsiktenfraveieneforsvinner,ogatlandskapetfrafjordenfortonersegsomet monolandskapkleddiskog.detvilsannsynligvisfortsattværeenstorslåttnatur,med høyefjell,brattefjorderogflottefossefall,menmosaikklandskapet,opplevelsenavdet autentiskelandskapet,tilgjengelighetenogutsiktenfraveienevilforsvinne.dette argumentetbliroftetrukketfremavrespondentene,samtidigsomdeternevntavflerei tidligerelitteratursomomhandlergjengroingikulturlandskapet(sef.eks(bryn&flø 2011;Brynetal.2013;Vinge&Flø2012). Variasjonen*er*hovedpersonen,*med*liv*og* kontraster*som*biroller.*endringene*i*landskapet*kaller*frem*historier*om*spor*og*nostalgi,* men*også*historier*om*uberørt*natur (Vinge&Flø2012s.286). Turistene*får*et*inntrykk* av*hvordan*folk*lever,*både*her*og*på*setra.*det*er*jo*slike*fantastiske*x>faktorer*for*dem.* Det*å*se*kulturlandskapet*på*vei*ned*med*Flåmsbanen*eller*fra*båten*på*fjorden (respondentgruppe3,nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe35849år). Kortoppsummertmenerrespondenteneatkulturlandskapeterviktigfordenvisuelle opplevelsenavområdenenærøyfjordenoggeiranger,samtatgjengroingsannsynligvis truerdenneopplevelsesmåten. 56

DennesteopplevelsesmåtentilKamfjord(2011c)somer være,handlersomnevnti teorikapitteletomåoppholdesegietlandskap,utennødvendigvisåforetasegnoe. Denneopplevelsesmåtenkanogsåsammenlignesmedopplevelsesmåten underholdning fraopplevelsesøkonomientilpineoggilmore(1998)sombeskriver denneopplevelsesmåtensomforeksempelågåpåteaterellersepåtv. Opplevelsesmåteninnebærerenpassivdeltakelse,hvorturisteneblirinvolverti opplevelsen.noenavrespondentenemeneratkulturlandskapetharen rekreasjonsverdi.altsåatenopplevelseikulturlandskapetkunerdetåslappeavog nytedeestetiskeogautentiskeomgivelseneikulturlandskapet. Kulturlandskapet*er*jo* etter*min*mening*det*de*kommer*for*å*se,*det*kommer*hit*for*å*se*kulturlandskapet*vårt*og* vi*får*så*utrulig*mange*tilbakemeldinger*i*forhold*til*det.*gjestene*mine*sier*de*vil*komme* tilbake*hit,*fordi*her*vil*de*sitte*mer (respondentgruppe2,nærøyfjorden,kvinne, aldersgruppe50864år).dennerespondentenharskaptenovernattingsbedrifthvor gjesteneblantannetkannytekulturlandskapetrundt.hunmenerselvatdersomdet haddegroddigjen,haddeikkehunhattetopplevelsestilbud,fordiifølgehun,erdet kulturlandskapetgjestenegjernevilse,væreiognyte.opplevelsesmåten være ersom Kamfjordbeskriverenutvidelseavse8opplevelsen,herinvolveresdetfleresansersom luktoghørsel,ogmanermertilstedeiopplevelsen.åværetilstedeietåpent kulturlandskapetsomgirutsikt,lukteroglyder,utenåforetasegnoekangituristeren opplevelse,hvorkulturlandskapeterdenekstradimensjonensomifølgerespondenten gjørhennesproduktkomplett.være8opplevelseneller underholdningen kanidette tilfellet,likesågodtværeienskog,medlukteroglyder,ogdetestetiskeveddet,erhva hverenkeltprefererer. Dentredjeopplevelsesmåtenergjøre8opplevelsen.Sombeskrevetiteorikapittelet handlerdetteomallaktivitet,bådeorganisertoguorganisert.herfinnerviogsåen lignendeopplevelsesmåteipineoggilmores(1998)modellforopplevelsesøkonomi, opplevelsesmåten eskapisme.ordeteskapismekommerfradetengelskeordetescape sombetyrårømme,flukteellerunngå,ogbetyrenfluktfravirkeligheten(ridderstrøm 2012).OpplevelsesmåtersominnebærereskapismekanifølgePineogGilmore(1998) væreådrapåkasino,ellerfornøyelsesparker.idenneopplevelsesmåtenharturistene enaktivdeltakelseiopplevelsen.samtligeavrespondenteneigruppe2ognoenigruppe 3,haropplevelsesproduktersominneholderenellerannenformforaktiviteti 57

kulturlandskapet(seresultatkapittelet).deterforeksempelguideteturertilstølereller historiefortellingomdriftavgårdenellerstølen,menogsåsmaksprøverpåde forskjelligehjemmelagedeproduktene,ellermatfraandrelokaleprodusenter.gjestene påstølenleimkanfåværemedpååmelkegeiter,smakepågeitostoggeitepølse.på HerdalssetraiGeirangerergjestenemedpåenvandringi tidluktogsmak hvor guidenetargjestenemedpåenturrundtpåsetra,mensdefortellerhistorieromden tidligeredriftenpågården.gjestenefåritilleggsmakepågeitostproduktersomdehar ystetselvellererfralokaleprodusenter.iresultateneserviogsåatflererespondenter fragruppe3,tilbyropplevelserhvorkulturlandskapeterenviktigdel.flåmguide Servicetarforeksempelmedseggjestenepåbåtturpåfjorden,somendermedvandring oglunsjikulturlandskapetidyrdal.igeirangertaractivegeirangermedgjestenesine påbåtturerellerkajakkturerpåfjorden,somendermedenturopppådenedlagte fjordgårdeneskageflåogknivsflå. DensisteopplevelsesmåtensomKamfjord(2011c)beskriverer,lære8opplevelsen.Den erenopplevelsesmåtesomogsåertilstedeimangeavopplevelsesproduktenetil respondentene.lære8opplevelsenkanogsåsammenlignesmedopplevelsesmåten utdanning tilpineoggilmore(1998),hvoropplevelseneturistenedeltariharen læringseffekt.denerogsåenforlengelseavgjøre8opplevelsen,ogsomnevnt innledningsviserhistoriefortellingofteendelavproduktenetilmangerespondenter.de fortelleromtidligeredrift,omhvordandriftenernå,historieromlandskapet,ognoen plasserfårgjestenelæreåmelkegeiterogsepåystingavgeitoster.de opplevelsesproduktenesomerbeskrevetovenforeralleopplevelserbasertpå kulturlandskapet,oghvorkulturlandskapeteravstorbetydningforatgjøre8oglære8 opplevelsenskalværehelhetligogautentisk.dersomkulturlandskapetforeksempel grorigjenidyrdal,inærøyfjorden,ellerpåfjordgårdenelangsgeirangerfjorden,vil turenesomselgestilturistene,ellerhistorienesomfortelles,mangleenviktigdimensjon iopplevelsen,ogogsåsannsynligvisgrunnlagetforopplevelsesproduktet. Itilleggtilopplevelsesmåtenesomerbeskrevetovenfor,kanturistenesdagligdagse behov,somåsove,spiseogtransport,ogsåværeopplevelserisegselv(kamfjord 2011c).Dersomdedagligebehoveneopplevessomdårligeavturistene,kandeødelegge enellersgodopplevelseavferien(quan&wang2004).kulturlandskapetkanhaen 58

betydningforopplevelsenavbådebehovetforåsove,spiseogfortransportenav turistene.mangeavrespondenteneharovernattingstilbudiforskjelligehuspågården ellerhytterikulturlandskapet.herkankulturlandskapetdanneenvisuellogestetisk rammerundthytta,sommerhuset,ellerhotellet.imidlertiderdetsannsynligvisikkeden avgjørendefaktorenforatgjestenskalværetilfredsmedovernattingen.andrefaktorer foratgjestenskalværefornøydmedovernattingenkanogsåværeforeksempelengod sengoglavtstøynivå.vedmangeavopplevelsesprodukteneibeggeområdeneblirdet servertlunsjellersmaksprøverfraentenhjemmelagedeprodukterellerprodukterfra andrelokaleprodusenter.disseprodukteneerofteostellerforskjelligekjøttprodukter somerproduserfrabeitedyreneiområdene.mangeavrespondenteneerderfor avhengigeavkulturlandskapetmedbeitedyreneforåkunneserveresmaksprøvene. Matopplevelsenbehøverikkenødvendigvisværeenkulinariskopplevelse,menlittav opplevelsenvilsannsynligvisogsåværeatmankanskjebefinnersegilandskapetsom matenkommerfra,ogatmankanskjeharsetthvordanengeitostblirprodusert.davil detdagligebehovetsomåspise,bådeværeenmatopplevelse,menogsåinneholde visuelleopplevelser,oglærings8ellerutdanningselementer. Kulturlandskapetsbetydningforopplevelsenvedtransport,erdenvisuellese8 opplevelsensomernevntovenfor,hvoretåpentkulturlandskapgirutsiktog fremkommelighet.foratdenneopplevelsenskalværeenpositivopplevelse,erdet imidlertidandrefaktorersomogsåspillerinn,foreksempelselvetransportmiddelet, ellerkomfort. Kortoppsummertkanen,utfraanalyseravrespondentenessvar,sannsynligvissiat kulturlandskapetinærøyfjordenoggeirangerharenbetydningforturistenesdaglige behov,denbehøverikkeåværenødvendigforatopplevelsenskalværegod,menidisse områdenegirdenopplevelsenesannsynligvisenekstradimensjon. 6.1.2%Har%kulturlandskapet%en%effekt%på%opplevelsenes%autentisitet?%% Kulturlandskapetistudieområdeneerikkeskaptmeddenhensiktåværeetelementi opplevelsesproduktet,respondentenepleierkulturlandskapetsomenintegrertdelav primærnæringen,hvilketresultereriproduksjonenavprivategodersamtnoen idealistiskegrunner(sediskusjonunderdelkapitteletkulturlandskapet*som*et*fellesgode* og*reiselivets*paradoks),ogdermedkanensiatkulturlandskapeterautentiskellerekte. Deterfellesgodenesomerringvirkningerfraprimærnæringen,somgjøropplevelseni 59

kulturlandskapetmulig.herhargårdbrukerne,grunneiereogreiselivsaktørersettett potensialetilåskapeopplevelsermedaktiviteterhvorkulturlandskapetfungerersomet elementelleretutgangspunkt.deharsettatherkandeformidleetbudskaptil turistene,væreenambassadørforlandbruketiområdeneogtjenepengerpådetsomen binæring. Turisten*blir*en*bonus*eller*bigeskjeft.*Hovedmotivasjonen*for*å*fortsette*med* stølsdrifta*har*jo*vært*å*nytte*kulturlandskapet*eller*beitet*både*her*og*i*fjellet * (respondentgruppe2nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe35849år).fordideter nettoppdet,deter,formangeavrespondenteneigruppe2,enbinæring.mange poengtereriintervjueneatgårdsbruketerførsteprioritet,ogsåkommerturistenei andrerekke.detkanogsåargumenteresforatopplevelsenerautentisk,nårverten leggertilretteforatturistenebesøkeren ektebonde ogikkeenprofesjonellturistvert (Daugstad&Kirchengast2013).Angivelig,åpnerdennekonstellasjonenoppet smutthullidilemmaetomautentisitetenituristattraksjonererkunstigellerikke,som detfremgåravmaccannell(1973).noenavrespondenteneigruppe2åpneroppstølen sinforgjester,entendeterenlunsjpåstølensomavslutningpåenguidettur,elleren kikkinneistølsysteriet.turistenefåroppfyltderesønskeomåopplevelivettildelokale somvilværedetabsolutteautentiskeogekte.fortsatternoenelementertilrettelagtfor besøkavturistene.lunsjenerforeksempelalleredetilberedtogbudeienepå stølsysterietharfåttpåseguniformen.dettefenomenetsomerkaltpseudo>backstage, beskriverdaugstadogkirchengast(2013)fraenstudieibregenzerwaldogvaldres. Pseudo>backstage*erenuformellogtroligenviktigdelavinteraksjonenmellomturistog vert,sombidrartilsuksessogattraktivitetigårdsturismen.detvitneromogfremmer autentisitetenavplassenogpraksisen,somofteerviktigforbøndeneselv(daugstad& Kirchengast2013).Eksemplerpåpseudo>backstagekanværelagringsromforost,eller ysteri,hvorturisteriutgangspunktetikkehartilgangpågrunnavhygienereguleringer. Detteerderforopplevelsesproduktersomstorereiselivsaktørerikkekantilbysine kunderutenstruktureltogdermedåpenlystiscenesettedem(foreksempelvedå installereutstillingsvinduerog/ellerutstillingslokaler)så,vedåsi jeglaregentligikke noenkommeinnher,eller detteerfaktiskulovlig førverteneåpnedørentilysteriet ellerostekjelleren,skaperbøndeneibregenzerwaldenintimitetogsomgjøratturistene følersegmerennbarevanligeturister(daugstad&kirchengast2013).somnevnt forekommerenstordelavkonstruksjonenavenpseudo>backstagepånivåetav kommunikasjonogspråk.ihovedsakerenpseudo>backstageenmidlertidiginstallasjon, 60

mendetvisersegatdetfinnesenendamindrehåndgripeligformforpseudo>backstage somikkeerbundettilettbestemtromellerstedpåstølen,mensnareretilenatmosfære påstølen.denneatmosfærenerbasertpåenkulturellidylliseringogstereotypiseringav områdeneogmenneskene(daugstad&kirchengast2013).altsåkanturistenehaen opplevelseavdetautentiskeselvommanikkeermediselveprosessenepåstølende besøker.noenavrespondenteneiverdensarvområdeneharegnetilrettelagtelokaler hvorturistenefårkommeinnogspiselunsjellermiddag,enavrespondenteneharlaget etutstillingslokaleavgamlejordbruksredskapersomerendelavomvisningenpå gården,menshosenannenrespondentfårmanlovtilåmelkegeiterogsepåystingen avgeiteost.detteerforskjelligegraderavstaged>authenticity,menviseruansetten formfortilretteleggingforåkunnetaimotturisterpågården.dettebehøverpåingen måteåværenegativtforturistenesopplevelse,menerpåenmåteetkompromiss mellombøndenesdagligegjøremålogvertsrollen,somigjensomnevntovenfor,vitner omogfremmerautentisitetenavplassenogpraksisen,somofteerviktigforbøndene selv. Jeg*er*veldig*opptatt*av*at*gjestene*fortjener*at*vi*gjør*det*skapelig*for*de,*at*det*ikke* skal*se*rotete*ut,*men*vi*skal*ikke*ha*en*kulisse (respondentgruppe2,nærøyfjorden, kvinne,aldersgruppe50864år). Nårkulturlandskapeteriendring,ellerstårforforfall,vildekulturhistoriske8og estetiskeverdieneværetruet,ogrestaureringenellerpleienavkulturlandskapetvilda væreutfraegenidéomhvordanlandskapetartersegienautentisktilstand(øian& Rønningen2013).Dersomkulturlandskapetkunvilblipleidforopplevelseri reiselivssammenhengiverdensarvområdene,ettersomkulturlandskapetertruetmed gjengroing,vildettekanskjeværeenformforstaged*authenticity?vildetdablienform forfasade,somvisernoenaspekterveddelokalestradisjonersommaccallenbeskriver somfront*region,ellersomnoenavrespondentenekalleret kulisselandskap?ifølge Rickly8Boyd(2012)vilikkeoriginalitetoggenuinitetværenokforåtilfredsstille turistersopplevelse,densymbolskeautentisitetenerogsånødvendig.mendersomdet fortsattgårbeitedyrikulturlandskapetvildetdaværeautentisknok?detkommer tydeligframavrespondentenesmeninger,atetkulisselandskapikkevilværeautentisk nokutenbeitedyr.altsårespondenteneserbetydningenavåhadyrpåbeiteforå opprettholdekulturlandskapet,ogforåskapeenopplevelsesomerautentiskogektei kraftavatkulturlandskapetharetproduksjonsformål,enhistorie,ogbrukestildet,det 61

ertenkt. Regionens*særegenheter*det*er*det*gjestene*kommer*for*å*se,*og*det*har*sine* røtter*i*historien,*hvordan*folk*har*levd*og*bodd,*og*det*er*det*gjestene*ønsker*å*se,*det*å*få* ivareta*det*bilde*og*den*presentasjonen*til*gjestene,*det*er*kjempeviktig*for*næringslivet. Altså*alternativet*hadde*jo*vært*å*bygge*opp*et*kunstig*landsbyer*som* Disney *gjør*og*den* type*ting,*men*det*er*jo*mye*dyrere*og*absolutt*ikke*like*autentisk*enn*å*ivareta* kulturlandskapet *(respondentgruppe3,nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe35849år). Det*var*en*som*sa*til*meg*det*at*Alaska*har*like*fine*fjorder*som*Norge,*men*det*bor*ikke*et* eneste*menneske*der,*og*det*er*en*stor*forskjell.*det*blir*mer*autentisk % (respondentgruppe3,geiranger,mann,aldersgruppe50864år). 6.1.3%Hvor%viktig%er%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%verdensarvområdene?%% Ifigur2,iresultatenekanviseatdetiGeirangerblirlagtstørrevektpå kulturlandskapetsometopplevelseslandskapogetestetisklandskapenni Nærøyfjorden.INærøyfjordenblirkulturlandskapetsometkulturhistorisklandskap mervektlagt,mendetteertilnærmetliktforbeggeområder. Iintervjuguidenspørjegetterrespondentenesoppfattelseavhvakulturlandskapet er, (hvordanoppfatterduhvaetkulturlandskaper?)altsådenkognitivesidenavbegrepets innhold.idetpåfølgendespørsmåletspørjegetterrespondentenesoppfattelseavhva som børvære (hvilkeverdierleggerduikulturlandskapet?),altsådennormativesiden avinnholdetibegrepet.dettevarforåfåenforståelseavhvilkenbetydning kulturlandskapetharforrespondenteneiområdet,ogomnoenrespondentersåverdier ikulturlandskapetireiselivssammenheng.detvistesegatdeflesterespondentene tilleggerkulturlandskapetverdiersomkanværeviktigeireiselivssammenheng. Disse* immaterielle*verdiene*som*opplevelse*og*tilhørighet*tror*jeg*er*mye*viktigere*enn*det*vi*vil* innrømme,*altså*det*som*ikke*kan*måles*i*kroner*og*øre (respondentgruppe2,geiranger, mann,aldersgruppe50864år).nårlandskapeteretproduktsomturistenekan konsumere,fårlandskapetenverdiutoverdenmaterielleverdiensomblirproduserti detogisåmåteblirlandskapetenhandelsvareisegselv,meddesymboleneog stereotypienedetteinnebærer(cloke&goodwin1992;vinge&flø2012).i resultatkapitteletkanviseatdetreverdienemedmestsvarfrarespondenteneer estetiskeverdier(11av21),opplevelsesverdier(11av21)ogkulturhistoriskeverdier (9av21).Detteerverdierrespondentenetilleggerkulturlandskapetsomkanvære 62

viktigeireiselivssammenheng.respondentenemenerdermedatforatkulturlandskapet skalkunnegienopplevelse,børdetværeestetisk,oghakulturhistoriskeverdier.som nevntiteori8kapitteletrefererestetiskeverdiertillandskapetsomenkildetil opplevelsenavskjønnhet,somigjengirlandskapetenopplevelsesverdi. Rekreasjonsverdienerogsånevntisammenhengmedestetiskverdi,ogvikanseutfra resultateneattoavrespondentenetilleggerkulturlandskapetenrekreasjonsverdi. Begrepeneopplevelsesverdi,estetiskverdiogrekreasjonsverdiharoftelikt meningsinnholdogverdienehengerklartsammen,ettersomforeksempelrekreasjoner avhengigavbådeestetikkogopplevelse(daugstad&jones1994).utenat respondentenesvarteeksplisittatrekreasjonvarenverdidetilegnetkulturlandskapet, kanmangehamentatopplevelsesverdienogdenestetiskeverdienikulturlandskapet åpnetoppforrekreasjonikulturlandskapet. Helt*klart*en*estetisk*verdi,*fordi*du*ser* skjønnheten*i*det.*opplevelsesverdi*det*tenker*man*selv*når*man*er*ut*å*går,*og*faktisk*når* man*er*med*å*høster*på*hesjing*eller*poteter*i*kulturlandskapet,*det*er*både*næring*og* opplevelse*og*det*estetiske (respondentgruppe3,geiranger,kvinne,aldersgruppe35849 år,kategorisertsomestetiskverdi,ogopplevelsesverdi).utfraresultatenekanviseat likemangerespondenter,bådeinærøyfjordenoggeirangertilleggerkulturlandskapet estetiskeverdier,mendeterderimotfærrerespondenterinærøyfjordenenni Geirangersommeneropplevelseerenverdiikulturlandskapet(sefigur5i resultatkapittelet).implisitterdaselveopplevelsenavkulturlandskapetdet kulturhistoriskeogdetestetiske.oppsummertkanvisiatdetinærøyfjordenblirlagt mestvektpåestetiskeogkulturhistoriskeverdierikulturlandskapet,samtidigsomdeti Geirangerblirlagtmestvektpåestetiskeverdier,opplevelsesverdierogøkonomiske verdierikulturlandskapet.. * Det*er*ei*historie"knyttet*til*dette*landskapet.*Det*er*verd*å*ta*vare*på,*vi*skal*ikke*bare*la* det*gro*igjen *(respondentgruppe2,nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe50864år, kategorisertsomkulturhistoriskverdi). Estetisk"er*det*nok,*fordi*det*er*jo*fantastisk*dette*landskapet,*og*økonomisk"også*vel*fordi* det*er*jo*derfor*de*kommer,*det*er*jo*det*bildet*vi*viser.*man*kan*ikke*sette*direkte*penger* på*det,*men*det*bunner*i*det*at*dersom*vi*ikke*hadde*hatt*det,*så*hadde*vi*heller*ikke*hatt* så*mye*gjester,*tenker*jeg,*fordi*da*hadde*det*vært*gjengrodd*her *(respondentgruppe2, 63

Nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe50864,kategorisertsomestetiskverdi,økonomisk verdi). Samtligeavrespondentenemeneratkulturlandskapeterviktigforreiselivet,men samtidigmenerdeogsåatreiselivetfortsattvilleeksistereselvomkulturlandskapet grorigjenogdriftenpågårdsbrukeneblelagtned,ettersombeggeområdeneerkjente reiselivsdestinasjoner.grunnenetilatdemeneratkulturlandskapeterviktigfor reiselivet,erblantannetatkulturlandskapetgjøropplevelsenemerautentiske,at kulturlandskapetfungerersomenx8faktoriopplevelsesproduktene,ogatdersomde ikkehaddekulturlandskap,villedehellerikkehattmyeåvisefrem.defleste respondenteneserogsåkulturlandskapetsomenverdiskaper,bådefordeøkonomiske gevinstenegjennomproduksjonavvarerogtjenester,menogsådeimmaterielle verdienesomopplevelsesverdierireiselivssammenheng,somkangiøkonomiske effekter. Verdiskaping*ser*jeg*på*som*hvis*du*kan*utnytte*kulturlandskapet*til*å*for* eksempel*å*tjene*penger*på*det,*så*er*vel*det*en*form*for*verdiskaping.*også*kan*jeg*ta*med* meg*gjester*og*ta*med*meg*kløvhesten*og*gjøre*noe*som*mine*forfedre*også*gjorde,*at*folk* får*en*ekte*opplevelse,*at*de*får*se*vestlandsnaturen*på*sitt*beste,*så*skaper*du*jo* verdiskapning*altså.*de*får*jo*en*helt*annen*opplevelse*av*turen,*de*får*mer*kunnskap*om* det*som*har*vært*rundt*her*og*hvordan*vi*drev*før (respondentgruppe2,nærøyfjorden, kvinne,aldersgruppe35849år). Erviktighetenavkulturlandskapetogdetsrolleireiselivssammenhengendiskursi NærøyfjordenogGeiranger?Tidligereidettekapitteletharjeglagtfremargumenterfor hvilkenrollekulturlandskapetspilleriopplevelsesproduktenetilrespondentene.ogen kansiatdeterenklaravhengighetaveteksisterendekulturlandskapforat opplevelseneskalværehelhetligeogautentiske,ogdetkanværeengrunnfornettopp diskursen. Jeg*tror*reiselivsnæringen*tjener*på*at*det*er*kulturlandskap*her,*for*når*alt* gror*igjen*så*er*det*ikke*så*mye*igjen*å*vise*frem *(respondentgruppe2,geiranger,mann, aldersgruppe50864år).somnevnttidligere,vilkulturlandskapetfåenverdiutoverden materielleverdien,dersomenkantjenepåkulturlandskapetiformavopplevelsertil turistene.mankanikkesiheltmedsikkerhetatkulturlandskapetspillerenviktigrollei reiselivssammenhengsettfraturistenessideiverdensarvområdene,damåttemanha gjortenundersøkelseavselveturistenespersepsjonavkulturlandskapeti 64

NærøyfjordenogGeiranger.Bekymringenomatgjengroingenkanværeentrusselfor reiselivet,kanogsåværegrunnlagetforatendiskursomkulturlandskapetsrollei reiselivssammenheng,haroppstått.somenresponspåmanglendeforskningpåhvordan gjengroingpåvirkerturistenesopplevelseavnorgeogdetnorskelandskapet,ble forskningsprosjektetcultourgjennomført.iforskningsprosjektetkartlabrynetal. (2013)vegetasjonenogturistenespersepsjonavkulturlandskapetiområdeneViki SognogFjordane,HadseliNordlandogBeitostøleniOppland.Turistenesomble intervjuetiprosjektetvistesegåhaenegenforståelseavlandskapet,ogeninteresseiå setteseginnilokalbefolkningenslivoghistorie,ogsammenlignerdetukjente landskapet,meddetkjentelandskapethjemme.resultatetfraintervjuenevisteatnorge fremstår,fraturistenesinside,sometvariertlandskapavkontraster,tettpakketav historiskereferanser.detvistesegogsåatturisteneopplevdelandskapetsomvarmest truet,sommestattraktivt.oppsummertvisteresultatenefraprosjektetatnordmennog svenskerforetrekkermeråpnelandskaper,mensturistenefraandreland,foreksempel Tyskland,Danmark,FrankrikeogNederland,istørregradforetrekkerskogkledde arealer,sålengeskogenikkehindrerutsikten.deterderimotenighetomatet kulturlandskapmedgårdsbruk,innmarkogutmarkutgjørviktigeelementeri landskapsopplevelsen.forskningsprosjektetcultourkanderforgienpekepinnpå hvilkenoppfattelseturistenesannsynligvisharavkulturlandskapetinærøyfjordenog Geiranger,ogatkulturlandskapetiNærøyfjorden,medsinegårdsbruk,innmarkog utmarkerviktigeelementerforturisteneslandskapsopplevelseiområdene.detkan selvfølgeligdiskuteresomdenneforskningenharnoenoverføringsverditil NærøyfjordenogGeiranger.Dettevilleimidlertidogsåkrevdenmerinngåendeanalyse avhvilketyperturistersombesøkernærøyfjordenoggeiranger. 6.2%Likheter%og%ulikheter%i%bruken%og%utnyttelsen%av%kulturlandskapet%i% reiselivssammenheng,%mellom%verdensarvområdene.% Enkanikkeseenumiddelbarforskjellmellombrukenogutnyttelsenav kulturlandskapetogdelokalelandbruksprodukteneireiselivssammenhengmellom NærøyfjordenogGeiranger.Likhetenemellomområdeneermange.Beggeområdene tilbyrforskjelligeformerforgårdsturisme,ogguideteturerhvorkulturlandskapeteren vesentligdelavopplevelsen.ibeggeområdeneblirdetservertlokalprodusertostog kjøttprodukter,oghistoriefortellingeneersentraleideflesteopplevelsesproduktenei 65

beggeområdene.ulikhetenmanleggermerketiliområdeneerantalletgårdbrukere somdrivermedgårdsturisme.deterfærregårdbrukereigeirangerenninærøyfjorden somdrivergårdsturisme.herdalssetraerdenenestebedrifteniområdetsomguider turistenerundtpåsetraellergården,ogserverersmaksprøveravegenprodusertog lokalprodusertost,videreerdetkunengårdbrukerinneiverdensarvområdetsom drivergårdsrestaurantitilleggtilhytteutleie.utnyttelsenavkulturlandskapeti opplevelsesprodukterblantrespondenteneigruppe2erdermedlavereenni Nærøyfjorden.Deterderforetparadoksatflererespondenteriallegruppenefra Geirangermeneratblantdestørsteverdieneikulturlandskapeterestetiskeverdierog opplevelsesverdier.detkanpåenannensidenevnesatgjengroingenerkommetlengrei Geiranger,noesomkanskjekanhapåskyndetbekymringenomlandskapsendringer.Det erimidlertidsomnevnttidligere,mangestørrereiselivsaktørersomselgerguideteturer uttilfjordgårdene,igeiranger,ogrespondentenefragruppe3igeirangerser sammenhengenmellomopplevelsesverdienikulturlandskapetsomgirøkonomiske verdier.detteerenstorforskjellfranærøyfjorden,hvordekulturhistoriskeogestetiske verdieneblirvurderthøyestmellomrespondentgruppene.viserderforatden normativesidenavoppfattelsenavkulturlandskapeterforskjellig,hvorrespondentenei Nærøyfjordenleggervektpådenkulturhistoriskeogestetiskeverdieni kulturlandskapet,mensrespondenteneigeirangerderimotleggervektpåbrukenav kulturlandskapetiopplevelsesprodukter. 6.3%Oppfatningen%av%kulturlandskapet%% Begrepetkulturlandskapblirbruktpåforskjelligemåteriforskjelligesammenhengerut frabruksområderogakademisketradisjoner(jones&daugstad1997).viderevil oppfatningenavkulturlandskapetværedannetilysavenkontekstogerfaringer. Kontekstenerihvilkensammenhengdenenkelteserkulturlandskapet,ogforventninger tilfremtiden,samterfaringerfrafortiden(thompson2013).ådefinerebegrepet kulturlandskapblirderforenveldigomfattende,komplisertoppgave.idenneoppgaven vilikkekulturlandskapetblidefinertgenerelt,mendeterforsøktådefinere kulturlandskapetutfrarespondentenesforståelseavkulturlandskapet.begrepet kulturlandskapidenneoppgavenerbruktietreiselivsperspektiv,altsåmedvektpå underordnedebegrepavkulturlandskapetsomopplevelseslandskapogestetisk 66

landskap,samtidigsomdeterbruktietlandbruksperspektivhvordenkulturhistoriske verdienogproduksjonsverdienvilervektlagt. IdenneoppgavenerdetvalgtåbrukedefirebegrepeneKulturhistorisk*landskap,* produksjonslandskap,*opplevelseslandskap*og*estetisk*landskap,sombegrepskategorier foråkategorisereoganalysererespondentenesbeskrivelserogoppfattelserav kulturlandskapet.*grunnentilvalgetavdissefirebegrepenevarforditoavbegrepene kanhabetydningforreiselivet;opplevelseslandskapogestetisklandskap.samtidigsom begrepetkulturhistorisklandskapvisertilomtalelsenavkulturlandskapetsomfysiske sporettermenneskeligaktivitetitid,hvordenhistoriskeutviklingenavdriftsformer sometterlatersegsporblirvektlagt(daugstad&jones1994).valgetavbegrepet produksjonslandskapviserogsåtilmenneskeligaktivitet,menvektleggermer produksjonenavprivategodersommat,ogfellesgodersomkulturognatur(bryn 2004).Utfraempirienidenneoppgavenkanmanseforskjelligeoppfattelserogbrukav begrepetkulturlandskapsomerkategorisertifirebegrepskategoriene.respondentene kunnehaflereoppfattelser,somblekategoriserthverforsegidefire begrepskategoriene.utfraresultatenesermanatdettotaltmellomområdeneeren enighetomatkulturlandskapeteretkulturhistorisklandskap(16av21respondenter), somviserenhistoriskutviklingmedbrukavforskjelligedriftsformer,ogfysiskespor ettermenneskersbrukovertid.*totaltibeggeområdenekanmanogsåseat12av21 respondenteroppfatterkulturlandskapetsometproduksjonslandskapfor primærnæringenaltsådyrefôr,matogprivategoder,samtproduksjonavfellesgoder somnaturogkultur.itilleggsvarte7av21respondenteratdeoppfattet kulturlandskapetsometopplevelseslandskap,oglikemangeoppfattetdetsomet estetisklandskap.dengjennomgåendeforståelsenavkulturlandskapethos respondentene,erlikforståelsentildentyskegeografenfriedrichratzel(1895)som beskrevkulturlandskapetsometlandskapsomharblittformetogpåvirketav menneskeligaktivitet(jones2003b). Det*er*jo*et*landskap*som*har*blitt*kultivert,*prega* av*mennesket,*enkelt*og*greit.*det*har*med*at*folk*har*brukt*det*bevisst,*det*har*blitt*dyrka,* eller*det*har*gått*husdyr*der,*eller*det*er*bygd*ett*eller*annet *(respondentgruppe1, Nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe35849år,Kategorisertunderkulturhistorisk landskapogproduksjonslandskap).denneforståelsenerimidlertidveldiggenerellog somvistiteorikapittelet,kanratzelsbeskrivelseavkulturlandskapetoppfattespå forskjelligemåter,avhengigavbruksformogakademisktilnærming.detobegrepene 67

Kulturhistorisk*landskapog*produksjonslandskapharsannsynligvisutgangspunkti FriedrichRatzelsbeskrivelseavbegrepetkulturlandskap,ogviserforskjellige oppfattelseravkulturlandskapet.somnevntiteorikapitteletvektleggerbegrepet kulturhistorisklandskap,denhistoriskeutviklingenavulikedriftsformersometterlater segsporilandskapet(daugstad&jones1994).samtidigsombegrepet produksjonslandskapvisertilbrukenavkulturlandskapetiforbindelsemed produksjonenavprivategodersomkjøtt,melk,grønnsakeroglignende,samt fellesgodersomkulturognatursomigjengirøkonomiskeringvirkningertilrestenav samfunnet(bryn2004).herkanviseatrespondenteneharennoeforskjelli oppfattelsenavkulturlandskapet,16av21respondenteroppfatterkulturlandskapet sometkulturhistorisklandskap,mens12av21respondenterserkulturlandskapetsom etproduksjonslandskap.somnevntiteorikapitteletpresentererjones(1988)sjuulike bruksmåterforkulturlandskapstermen.respondentenesegenbegrepsbrukog oppfattelsekansammenlignesmedflereavjonesbruksmåter;(3)somde menneskeskapteinnslagiethvertlandskap,ogbruksmåte(5)somkulturhistoriskarv. Et*landskap*som*er*i*bruk,*som*blir*brukt*til*det*det*er*tenkt*brukt*til.*Matproduksjon*i*en* eller*annen*form,*enten*at*du*utnytter*det*som*slått*eller*beiting,*og*her*er*vel*beiting*like* viktig*som*slått *(Respondentgruppe1,Nærøyfjorden,mann,aldersgruppe50864år, kategorisertunderproduksjonslandskap).videreserviogsåatmangerespondenter(7 av21)forstårtermenkulturlandskapsomvisueltoppfattbarestrukturermedestetiske kvaliteter(6),og(7)somelementerilandskapetsomharbetydningformennesker. Respondentenebrukerdabegrepersomestetisk,opplevelseogrekreasjon.Detteer ogsåverdiersomblirtillagtkulturlandskapetireiselivssammenhengavmangeav respondentene(sefigur5og6iresultatkapittelet). Det*primære*i*kulturlandskapet*er* det*estetiske,*opplevelsen*og*det*historiske.*men*det*er*også*viktig*at*det*faktisk*går*dyr* der,*det*er*jo*for*opplevelsen*sin*del*og*for*å*ta*vare*på*kulturene.*tenker*ikke*at* produksjon*er*primærfokuset*når*en*snakker*om*kulturlandskap*fra*reiselivssiden * (Respondentgruppe3,Geiranger,mann,aldersgruppe35849år,kategorisertunder kulturhistorisklandskap,opplevelseslandskapogestetisklandskap). Foråoppsummereogkonkretisereendefinisjonavkulturlandskapetutfra respondentenesforståelseavdet,måvibrukeogsettesammennoenavjones(1988) bruksmåterforkulturlandskapstermen,samttahøydefornoenavverdiene 68

respondentenetilleggerlandskapetsomproduksjonsverdier.definisjonenav kulturlandskapetidennesammenhengenvildavære; etlandskapmedenkulturhistoriskarvframenneskeskapteinnslagogbruksmåterfor produksjonavprivategoder,somgirelementerilandskapetsomharbetydningfor mennesker,somestetiskekvaliteter,rekreasjonogopplevelser. 6.4%Kulturlandskapet%som%en%fellesgode%og%reiselivets%paradoks% Kulturlandskapeterogsåenfellesgode,ogiutmarkerdenstyrtavallemannsretten,som gjøratopplevelserikulturlandskapet,kanværevanskeligåtabetaltfor,selvom opplevelsenkanværehovedgrunnenforselvereisen(kamfjord2011a).dette paradoksetkallerkamfjord(2011a)reiselivetsparadoks.selvomdetoftekanvære vanskeligåtabetaltforenvisuellopplevelseavellerikulturlandskapet,kreverdet fortsattatkulturlandskapetpleiesslikatdetikkegrorigjenpåmangeplasser.dette gjelderogsånårnoenreiselivsaktørerbenyttersegavetfellesgodeogselgerturerfor turistertilgårderellerkulturlandskaplangsfjordene.noenavrespondenteneigruppe 3,bådeiNærøyfjordenogGeiranger,selgerutfluktertilkulturlandskapetiDyrdali Nærøyfjorden,ogtildenedlagtefjordgårdeneSkageflåogKnivsflåiGeiranger.Sålenge gårdeneeridriftvilfortsattkulturlandskapettilenvissgradblivedlikeholdtogpleid, ognoenbønderibådenærøyfjordenoggeirangerpleierfortsattarealenetildenedlagte gårdsbrukene.selvomkulturlandskapettildelsblirholdtihevd,erfortsattgjengroing entrussel,bådeforreiselivetogforverdensarvstatusen.hvemharansvaretforåtavare påkulturlandskapet?hvaermotivasjonentilpleiingavkulturlandskapet? Detvardeltemeningermellomrespondenteneomhvemsomharansvaretfor vedlikeholdetogvidereutviklingenavkulturlandskapet.blantrespondentgruppe1, menersamtligeatdeterdesomdrivermatogfôrproduksjonensomharansvaretfor vedlikeholdet.flererespondenterfragruppe2og3mentevedlikeholdetog videreutviklingenburdeværeetfellesansvarmellombønder/grunneiereog reiselivsnæringenettersomreiselivsnæringenbrukerkulturlandskapettil opplevelsesprodukterogmarkedsføring. Sånn*som*det*har*vært*nå,*at*forvaltningen*av* verdensarvområdet*har*hatt*litt*ansvar,*og*at*kommunen*har*tatt*det*ansvaret*med*å* fordele*de*smil*midlene*til*oss*som*har*det*ansvaret,*det*tror*jeg*er*veldig*bra,*vi*er*veldig* avhengig*av*det.*jeg*tror*reiselivet*godt*kunne*ha*bidratt*mer *(respondentgruppe2, kvinne,aldersgruppe35849år,nærøyfjorden). 69

Det*har*jo*i*praksis*vært*de*private*grunneierne.*Så*er*det*særlig*de*som*har*husdyr,*de* har*jo*skjøttet*det.*men*etter*hvert*som*landbrukseiendommene*har*blitt*lagt*ned*så*er*det* ingen*som*har*tatt*ansvar*for*det.%det*er*klart*at*hvis*de*store*aktørene*kunne*bidra*med* noe*økonomi,*slik*at*grunneierne*kunne*holdt*grunnen*ryddig*så*hadde*jo*det*vært*bra.*jeg* vil*si*at*det*må*være*dyr.*man*klarer*ikke*å*holde*et*kulturlandskap*åpent*uten*at*det*er* dyr*på*området (respondentgruppe3,mann,aldersgruppe50864år,geiranger). Enrespondentfragruppe3iGeirangervarveldigopptattavatansvaretogsåtilhørte reiselivsnæringen,oghaddetidligerediskutertproblemstillingenmedturistog næringslivslagetigeirangerdahansattistyret. Det*er*interessant*at*du*spør*om*det* fordi*det*er*noe*som*vi*har*jobbet*lenge*med,*å*få*med*de*kommersielle*aktørene*til*å*bidra* litt*til*vedlikehold*i*form*av*penger*og*det*var*ikke*så*lett,*og*det*har*jeg*brukt*mange*år* på.*de*store*aktørene*er*geiranger*fjordservice,*og*særlig*snakk*om*union*hotell*som*har* ofte*guidede*turer*ut*dit,*og*tar*med*seg*mat*fra*hotellet,*og*går*på*større*grupper.*også* har*du*62grader*nord*ålesund*som*kombinerer*hotellet*sitt*på*øye,*tar*båten*ut*hit*og*går* i*land*på*skageflå.*det*de*ikke*tenker*over*er*at*det*gjør*seg*ikke*selv.*hvis*de*hadde* forstått*at*det*er*viktig*med*pleie*for*produktet*de*selger,*tror*jeg*vi*kunne*ha*kommet*oss* et*godt*steg*videre *(respondentgruppe3,geiranger,mann,aldersgruppe35849år). Detersannsynligvanskeligåfåengodløsningpåetfellesansvar,ettersomdetselve fysiskearbeidetfortsattliggerhosbøndeneellergrunneierne.detbleitilleggpåpektfra noenreiselivsaktøreratdetkanværevanskeligåbidramedøkonomiskemidleravden grunnatturistsesongeneerkorteogatøkonomienikkealltiderlikeforutsigbar.i Geirangerhardeimidlertidfunnetenløsningpåetsamarbeidmellombønder, grunneierneogreiselivsnæringen,hvorverdensarvstiftelsenognorskfjordsentervar pådrivere.denneløsningengårutpåatgrunneiernepåskageflåogknivsflåutsteder billettblokkertildereiselivsaktørenesomerinteressertiåbenyttefjordgårdenei opplevelsesprodukter,grunneiernefårisåmåtelittbetalingforhvergjest.disse pengenegårtilutsyrogpleiingavkulturlandskapetvedfjordgårdene.flereav respondenteneigruppe1og2menerdepleierkulturlandskapetførstogfremstfor fôrgrunnlaget,menogsåavidealistiskegrunner.deterimidlertidflererespondenteri NærøyfjordenenniGeirangermedidealistiskemotivasjonerforpleiingen.De idealistiskegrunneneeransvarsfølelsenforåtavarepåenkulturhistoriskarv,samtidig somdegjernevilholdekulturlandskapetryddigforturistenesopplevelser.andre 70

motivasjonereråtavarepåartsmangfoldetikulturlandskapet.utfradissesvareneser viatbøndenetarselvansvarforåholdekulturlandskapet,førståfremstforsineegne privategoder,mendeserogsåverdienavdetireiselivssammenheng.problematikken medansvarsfordelingenavvedlikeholdavkulturlandskapetvilderforsannsynligvis væremestgjeldendefordenedlagtegårdsbrukeneellerkulturlandskapsomikkeeri brukiutmark. Harverdensarvstatusenbetydningforreiselivetoghvordanereffektenavverdensarv påvedlikeholdetavkulturlandskapetistudieområdene?foråfinnedenreelleeffekten børmannokgjøreenmerinngåendestudieavverdensarvområdene,bådeførogetter områdenefikkstatussomverdensarv,noesomikkeerhensiktenidenneoppgaven. Spørsmåletkanimidlertidbelysehvilkenrolleverdensarvspillerfordriftenav respondentenesgårderellerreiselivsbedrift.fornoenavbøndenemedgårdsdriftinnei verdensarvområdeneharstatusengittenpositiveffektpådenvideredriften,sidende fårverdensarvtilskuddsomfornoenharbetyddatdeharfortsattogmodernisert driftenavgården.ogenannenrespondentmenerverdensarvstatusengirhantroenpå athantarvarepånoeviktig Verdensarvtilskuddet*gjorde*at*vi*turte*å*fortsette*og*å* modernisere*driftsbygningen.*skulle*ønske*at*flere*kunne*dratt*nytte*av*den*ordningen. (respondentgruppe1,nærøyfjorden,mann,aldersgruppe50864år). Deterimidlertid,somvistiresultatkapittelet,deltemeningeromhvilkeneffektstatusen harpåreiselivsnæringeneogvolumetavturisteriområdene.noenrespondenteri Geirangermeneratdetharøktvolumetnoe,ogatdettehargjortatflereturister besøkerverdensarvområdetiskuldersesongen,ogatnoenavturisteneermerbevisste påhvadeviloppleveogpåkultureniområdet.dettekangienpositiveffektforderes bedriftmedtankepåforlengelseavturistsesongenogogsåøktinteressefor opplevelsesproduktenederes.enannenrespondentmeneratkulturhistorienogarven erviktigereforvolumetavturisterogderesbevissthetpåopplevelseneogkulturen,enn selveverdensarvstatusen,ettersomgeirangerharværtengodtkjentdestinasjonlenge førområdetfikkverdensarvstatus.inærøyfjordenmenerimidlertiddefleste respondenteneatdeikkeharmerketnoenstoreforskjellerivolumturistereller forandringituristenesbevissthet. De*bruker*det*for*det*det*er*verd*i*markedsføring,*så* det*er*sikkert*viktig.jeg*har*like*mye*turister*her*uansett,*de*vet*jo*ikke*eksakt*hva*som*er* 71

verdensarvområdet *(respondentgruppe2,nærøyfjorden,kvinne,aldersgruppe35849 år). Ja*det*er*et*godt*salgsargument,*men*vi*har*nok*ikke*merket*den*økningen*som*vi*kanskje* trodde,*vi*trodde*kanskje*at*den*skulle*gi*mer*hele*året,*litt*har*det*kanskje*vært,*men*vi*har* ikke*merket*noen*markant*økning*etter*at*den*kom,*men*geiranger*er*så*kjent*fra*før*at* det*er*bare*et*pluss (respondentgruppe3,geiranger,kvinne,aldersgruppe35849år). EnkanikkeundervurdereUNESCO8statusensmarkedsføringseffektpåetkundesegment somreisertilattraksjonerpåverdensarvlisten.derimotharbeggeområdenelengevært storereiselivsdestinasjoner,hvorturisterharreistforåsedenstorslåttenaturen; Geirangerforblantannetsinedramatiskefosserlangsfjorden,ogNærøyfjordenfor blantannetåreisemedflåmsbanenmeddensstorslagnenatur,ellerforånyteutsikten utovernærøydalenfrastalheim. % % % 72

6.5%Metodekritikk% Reliabilitetbetyrpålitelighet,ogmenesmedihvilkengraddeinnsamlededataene samsvarermeddetfenomenetenønskeråmåle(ryen2002).validitetbetyr målsikkerhet,omhvorvidtdeterensammenhengmellomdetvimålerogdetfenomenet somønskesåmåles(johannessenetal.2011)måletvilværereliabeltdersomenfår sammesvarhvergangfenomenetblirmålt(ryen2002).enviktigulempeved kvalitativeintervjuer,eratdetervanskeligågeneralisereutsagnbasertpåslik forskning(ryen2002).respondenteneerikketrukkettilfeldigfrapopulasjonenog dermedikkerepresentative,utvalgeterogsålite.respondenteneervalgtutfraspesielle kriterierforoppgaven(semetodekapittel)foråprøveåoppnåetbredereperspektiv, bådefragårdbrukerensinsideogfrareiselivetsinside.meningeneomkulturlandskapet tilrespondenteneigruppe1og2kanværefargetavderestilknytningtil kulturlandskapet.derforvardethensiktsmessigåhaenytterligererespondentgruppe somrepresentertereiselivet,utendirektetilknytningtilkulturlandskapet,altså respondentgruppe3.respondentgruppeneidennemetodenerikkelikestore,gruppe2 og3ibeggeområdeneharforskjelligantallrespondenter,noesomkangjøre sammenligningsgrunnlagetskjevt,ognoenavsvareneirespondentgruppe2igeiranger kanværemindrerepresentative.grunnentildetteutfalleteratdeterflerekandidater forrespondentgruppe2inærøyfjordenennigeiranger.ettersomantalletav respondenterigruppeneerforskjelligebleresultatenefraspørsmålomoppfattelseog verdierikulturlandskapetangittiprosentavantallrespondenter(seresultatkapittel). Ienintervjusituasjonkanspørsmåleneværeledene,somkanmedføreatrespondenten girsvarsomrespondentenforventeratintervjuerenvilhøre.svarenesom respondentengirtrengerikkeåmedføreobjektivriktighet,foreksempel,selvomen gårdbrukermeneratkulturlandskapeterviktigforreiselivetidetområdet,såerdet ikkenødvendigvisriktig.detharderimotidenneoppgavenværtfokuspå respondentenesmeningerrundttematikkenkulturlandskap.deteritilleggindividuelt hvordanenrespondenttolkeretspørsmålietintervju,ogsvarenesomenrespondent girkanogsåværeavhengigavkontaktenmellomintervjuerogrespondent.deterderfor viktigatintervjuerenikkepåvirkerrespondenten,ogernøytral(ryen2002). Intervjuerenvilfungeresomenmeningsbærer,sombringerenforståelseellertolkning avrespondentenesmeninginniresultatet.følgeligkanintervjuerenstolkningav respondentensmeningpåvirkeresultatene. 73

7.0%Konklusjon% Denneoppgavenharlagtvektpåhvordankulturlandskapeterinvolverti opplevelsesprodukterireiselivssammenheng,ogisåmåtehvorforkulturlandskapeter viktigforopplevelsesproduktene.foråfåenforståelseavbekymringenfor gjengroingsproblematikkenfrareiselivsnæringensside,erdetioppgavenundersøkt hvordandetbidrarireiselivetogkonkrethvadetbidrarmedireiselivssammenheng.i diskusjonskapitteletbledetlagtfremflereargumentforkulturlandskapetsrollei reiselivetiverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger.detkommerfremav diskusjonenatkulturlandskapetspillerenviktigrolle,ogeretutgangspunkt,formange opplevelsesprodukteribeggeområdene.medkamfjords(2011a)opplevelsesmåterog PineogGilmores(1998)opplevelsesøkonomi,somgrunnlagfordiskusjonenav problemstillingen,viserdetsegatkulturlandskapetiområdenebådeerenopplevelsei segselv,menogsåetelementsomkomplementereroggjøropplevelsenehelhetlig,ekte ogautentisk.utenkulturlandskapetvillenoenavopplevelsesproduktenerettogslett ikkeeksistert,somforeksempelopplevelsenepåstølene.andreopplevelservillemiste sinfortellerkraft,somhistorieneguidenefortellerpåturerilandskapetellerpåfjorden, ogtilsluttvilledenvisuelleopplevelsenfrafjordenellerfraveien,værepregetavet monolandskaputensporavkulturhistorieogsærpreg. Videreerdetblittdiskutertomdetfinnesforskjelleribrukenogutnyttelsenav kulturlandskapetoglokalelandbruksprodukterireiselivssammenhengmellom NærøyfjordenogGeiranger.Resultatenevisteathvordanrespondentenebrukerog utnytterkulturlandskapetogdelokalelandbruksprodukteneireiselivssammenhenger noksålik.omfangetavbrukenogutnyttelsenerderimotstørreinærøyfjordenenni Geiranger.Ogoppfattelsenavhvordankulturlandskapetbørværei reiselivssammenhengiområdeneerforskjellige.dennormativesidenavoppfattelsenav kulturlandskapetinærøyfjordenerdeestetiskeogkulturhistoriskeverdiene,mensi Geirangerbliropplevelsesverdienemervektlagt.Tilsluttblebegrepetkulturlandskap definertutfrarespondenteneskognitiveoppfattelseavkulturlandskapet,somble definertsom:etlandskapmedenkulturhistoriskarvframenneskeskapteinnslagog bruksmåterforproduksjonavprivategoder,somgirelementerilandskapetsomhar betydningformennesker,somestetiskekvaliteter,rekreasjonogopplevelser. 74

8.0%Referanseliste% Bryn,A.(2004).Verdierikulturlandskapet.Bondebladet(28/29). Bryn,A.&Flø,B.,E.(2011).Gjengroingikulturlandskapet.Kulturarven,57:28H31. Bryn,A.,Flø,B.E.,Daugstad,K.&Vinge,H.(2013).Cultour:SkogogLandskap/ Bygdeforskning. Cloke,P.&Goodwin,M.(1992).ConceptualizingCountrysideChange:FromPostH FordismtoRuralStructuredCoherence.Transactions2of2the2Institute2of2British2 Geographers,17(3):321H336. Daugstad,K.&Jones,M.(1994).Kulturlandskapiforvaltningenbegrepsutredning. UniversitetetiTrondheim:Geografiskinstitutt. Daugstad,K.(2000).Historieromlandskapsbilder sommaleriogtekst.i:birkeland,i. &Hanssen,B.(red.)Menneskers2rom geografiske2perspektiver2på2rom,2sted2og2 landskap.2,s.163h185.oslo:unipubforlag. Daugstad,K.,Rønningen,K.&Skar,B.(2006).Agricultureasanupholderofcultural heritage?conceptualizationsandvaluejudgements:anorwegianperspective ininternationalcontext.journal2of2rural2studies,22(1):67h81. Daugstad,K.(2008).Negotiatinglandscapeinruraltourism.Annals2of2Tourism2 Research,35(2):402H426. Daugstad,K.&Kirchengast,C.(2013).AuthenticityandthepseudoHbackstageofagriH tourism.annals2of2tourism2research,43:170h191. Flø,B.E.(2010a,06.07.2010).Kontrastanesinestetikk.Nationen,s.2. Flø,B.E.(2010b).QualitativeinterviewHlearningsandpreliminaryfindings.Oral presentationforcultourpartnersdecember2010.oslo. Fossheim,H.J.(2013).Den2nasjonale2forskningsetiske2komite2for2humaniora2og2 sammfunnsfag.http://www.etikkom.no/fbib/praktisk/forskningsetiske8 enheter/nasjonal8forskningsetisk8komite8for8humaniora8og8samfunnsfag/:de nasjonaleforskningsetiskekomiteene(lest06.05). Goffman,E.(1959).The2presentation2of2self2in2everyday2life.GardenCity.N.Y: Doubleday. Grønhaug,K.&Kleppe,I.(1989).Erkvalitativemetoderkvalitativtbedre?BETA2 Tidsskrift2for2bedriftsøkonomi,1:27H36. Grønmo,S.(1996).Forholdet2mellom2kvalitative2og2kvantitative2tilnærminger2i2 samfunnsforskningen.kvalitativemetoderisamfunnsforskningoslo: Universitetsforlaget. Halvorsen,K.(2008).Å2forske2på2samfunnet:2En2innføring2i2sammfunnsvitenskapelig2 metode.oslo:cappelenakademisk. Haukeland,P.I.&Brandtzæg,B.A.(2010).Opplevelseslandskapet:enressursfor nyskaping,bredverdiskapingogbærekraftigstedsutviklingihjartdalog Svartdal. IN.(2013).Turistundersøkelsen,2oppsummering2av2sommeren22013. http://www.innovasjonnorge.no/no/reiseliv/nyheter/turistundersokelsen8 2013/8.U2pgJtzVtyQ:InnovasjonNorge(lest17.03). 75

Johannessen,A.,Christoffersen,L.&Tufte,P.A.(2011).Forskningsmetode2for2 økonomiskradministrative2fag.3.utg.oslo:abstraktforlagas. Jones,M.(1986).Landcapeandwelfare:Aconceptualconvergence?I:Jones,M. (red.)welfare2and2environment.2essays2on2the2tenth2anniversary2of2the2 Department2of2Geography,2University2of2Trondheim,21985,s.229H244. Trondheim:Tapir. Jones,M.(1988).ProgressinNorwegianculturallandscapeStudies.Norsk2Geografisk2 Tidsskrift,42. Jones,M.(1989).KulturlandskapsbegrepetHetordmedmangemeninger.SPOR(4). Jones,M.&Daugstad,K.(1997).Usagesofthe culturallandscape conceptin NorwegianandNordiclandscapeadministration.Landscape2Research,22(3): 267H281. Jones,M.(2003a).Theconceptofculturallandscape:discourseandnarratives. Landscape2interfaces.2Kluwer,2Dordrecht:21H51. Jones,M.(2003b).Theconceptofculturallandscape:discourseandnarratives.I: Landscape2Interfaces,s.21H51:Springer. Jones,M.(2009).Analysing2landscape2values2expressed2in2planning2conflicts2over2 change2in2the2landscape.trondheim,norway:norwegianuniversityofscience andtechnology,departmentofgeography. Kamfjord,G.(2011a).Det2helhetlige2reiselivsproduktet.Oslo:FagspesialistenAS. Kamfjord,G.(2011b).Introduksjontilreiseliv.I:Det2helhetlige2reiselivsproduktet,s. 25H50.Oslo:FagspesialistenAS. Kamfjord,G.(2011c).Opplevelser.I:Det2helhetlige2reiselivsproduktet,s.201H212. Oslo:FagspesialistenAS. Kuiper,E.&Bryn,A.(2013).ForestregrowthandculturalheritagesitesinNorway andalongthenorwegianstolavpilgrimroutes.international2journal2of2 Biodiversity2Science,2Ecosystem2Services2&2Management,9(1):54H64. Kvale,S.(2006).Det2kvalitative2forskningsintervju.Oslo:GyldendalNorskForlagAS. Kvale,S.&Brinkmann,S.(2009).Det2kvalitative2forskningsintervju.Oslo:Gyldendal Akademisk. LMD.(2014).Landbrukets2kulturlandskap. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/tema/landbrukets8miljo88og8 arealpolitikk/landbrukets8kulturlandskap.html?id=503486:landbrukshog matdepartementet(lest08.04). MacCannell,D.(1973).Stagedauthenticity:Arrangementsofsocialspaceintourist settings.american2journal2of2sociology:589h603. NatGeoTraveler.(2009).1132places2Rated:2Europe. http://traveler.nationalgeographic.com/2009/11/destinations8rated/europe8 text/13:nationalgeographictraveler(lest08.05). NHD.(2012).Destinasjon2Norge.2Nasjonal2strategi2for2reiselivsnæringen.Oslo: NæringsHoghandelsdepartementet. Pine,B.J.&Gilmore,J.H.(1998).Welcometotheexperienceeconomy.Harvard2 business2review,76:97h105. 76

Quan,S.&Wang,N.(2004).Towardsastructuralmodelofthetouristexperience:an illustrationfromfoodexperiencesintourism.tourism2management,25(3): 297H305. RicklyHBoyd,J.M.(2012). Throughthemagicofauthenticreproduction :tourists perceptionsofauthenticityinapioneervillage.journal2of2heritage2tourism,7 (2):127H144. Ridderstrøm,H.(2012).Bibliotekarstudentens2nettleksikon2om2litteratur2og2medier. http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/eskapisme.pdf: HøgskoleniOsloogAkershus(lest29.04). Ryen,A.(2002).Det2kvalitative2intervjuet:2fra2vitenskapsteori2til2feltarbeid.Bergen: Fagbokforl. SAKTE.(2011).Om2SAKTE.http://www.sakte.no/om8oss:SAKTESognefjorden(lest 12.03.2014). Sandnes,A.&Silseth,E.(2007).Tiltaksplanforkulturlandskapetiverdensarvområda VestnorskFjordlandskapogVegaøyan. Short,B.(2006).Idyllicruralities.I:Cloke,P.,Marsden,T.&Mooney,P.H.(red.) Handbook2of2rural2studies,s.133H148.London:Sage. SSB.(2014).Statistikk2over2transport2og2reiseliv2http://www.ssb.no/transport8og8 reiseliv:statistisksentralbyrå,oslo(lest08.05). Thompson,C.W.(2013).Landscapeperceptionandenvironmentalpsychology.I: Howard,P.,Thompson,I.&Waterton,E.(red.)The2Routlegde2Companion2to2 Landscape2studies,s.25H42.Oxon:Routlegde. Tourtellot,J.B.(2004).Destinationscorecard.115placesrated.National2Geographic2 Traveler,mars2004:60H67. UNESCO.Om2UNESCO.http://unesco.no/om8oss/om8unesco/:UNESCO(lest12.03). UNESCO.(2013).Operational2Guidelines2for2the2Implementation2of2the2World2 Heritage2Convention.Paris,France,http://whc.unesco.org/en/guidelines/: UNESCOWorldHeritageCentre. UNESCO.(2014).Cultural2Landscape.http://whc.unesco.org/en/culturallandscape81: UNESCO(UnitedNationsEducational,ScientificandCulturalOrganization(lest 16.04). Urry,J.&Larsen,J.(2011).The2tourist2gaze23.0:SagePublicationsLimited. Vinge,H.&Flø,B.E.(2012).Pågjengroddestier.I:Rønningen,M.&Slåtten,T.(red.) Innovasjon2og2næringsutvikling2i2en2reiselivskontekst,s.279H296.Bergen: Fagbokforlaget. Wang,N.(1999).Rethinkingauthenticityintourismexperience.Annals2of2Tourism2 Research,26(2):349H370. Øian,H.&Rønningen,K.(2013).UtvalgtekulturlandskapHmellomlandbruksdrift, endring,forståelseogmeningilandskapet.utmark2r2tidsskrift2for2 utmarksforskning(1). 77

Vedlegg%A% % Intervjuguide% % Kandusinoeomdegselv? Navn* Alder* Yrke* Lokalitet*for*yrket " Respondentgruppe"1" " Fortelllittomhvadudrivermed. Hvordanoppfatterduhvaetkulturlandskaper? Hvilkeverdierleggerduikulturlandskapet? Hvaerhovedgrunnentilatdupleierkulturlandskapet? Finnesdetfleregrunnertilatdupleierkulturlandskapet? Vildusiatkulturlandskapetidetteområdeterviktigforreiselivet? Isåfallhvorfor? Hvemmenerduharansvaretforvedlikeholdogvidereutviklingavkulturlandskapet? Hvilkenbetydningtrordutittelenverdensarvharpåreiselivet? * " 78

Respondentgruppe"2" " Fortelllittomhvadudrivermed. Harduentilknytningtilreiselivet,isåfallhvilken8ingen,svak,moderatsterk? * Hvatilførerdureiselivet? Hvilkeproduktertilbyrduturistene? Hvordanoppfatterduhvaetkulturlandskaper? Hvilkeverdierleggerduikulturlandskapet? Hvaerhovedgrunnentilatdupleierkulturlandskapet? Finnesdetfleregrunnertilatdupleierkulturlandskapet? * Vildusiatkulturlandskapetidetteområdeterviktigforreiselivet? Isåfallhvorfor? * Hvemmenerduharansvaretforvedlikeholdogvidereutviklingavkulturlandskapet? Hvilkenbetydningtrordutittelenverdensarvharpåreiselivet? * * " " 79

Respondentgruppe"3" % Fortelllittomhvadudrivermed. Harduentilknytningtilreiselivet,isåfallhvilken8ingen,svak,moderatsterk? * Hvatilførerdureiselivet? Hvilkeproduktertilbyrduturistene? Hvordanoppfatterduhvaetkulturlandskaper? Hvilkeverdierleggerduikulturlandskapet? Vildusiatkulturlandskapetidetteområdeterviktigforreiselivet? Isåfallhvorfor? * Hvemmenerduharansvaretforvedlikeholdogvidereutviklingavkulturlandskapet? Hvilkenbetydningtrordutittelenverdensarvharpåreiselivet? % % 80

Vedlegg%B% Intervjurespondenter% Allerespondentenehargittmegtillatelsetilåoppgideresnavnioppgaven. Nærøyfjorden: 8 LeifIngeUnderdal 8 SveinTufte 8 GryLie 8 AnneKarinHatling 8 Britt8MariAldal 8 RandiSivle 8 PerDale 8 SolrunHjelleflat 8 TrygveDugstad 8 JorunnHeggdal 8 AnnaKarineMarstein Geiranger: 8 IvarOddmundFlydal 8 RoarSæter 8 ArnfinnWesterås 8 TorHole 8 JosteinSande 8 KatrinBlomvik 8 MereteLøvollRønneberg 8 ThomasGrande 8 ToneNordvik 8 JanOlavHesthaug 81

Postboks 5003 NO-1432 Ås 67 23 00 00 www.nmbu.no