Forord% DennemasteroppgavenerskrevetvedinstituttfornaturforvaltningvedNorgesmiljø8 ogbiovitenskapeligeuniversitet.oppgavenmarkerersluttenpåmastergradsstudietmitt inaturbasertreiseliv. Bakgrunnenforvalgavtemaogproblemstillingforoppgaven,ermininteressefor brukenavkulturlandskapiopplevelsesprodukterireiselivet.problematikkenmed gjengroinghargittspennendeforskningpåblantannetturisterssynpåkulturlandskap, ogbekymringforensvekketgrunnressursforreiselivsnæringen.iarbeidetmed masteroppgavenvardetønskeligåundersøkehvilkenbetydningkulturlandskapethar forreiselivsnæringeniverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger.itilleggvar detønskeligåbelyseomdetfinnesforskjelleribrukenogutnyttelsenmellomulike reiselivsdestinasjoner,henholdsvisnærøyfjordenoggeiranger. JegvilretteenstortakktilmineveiledereOleHofstadogAndersBrynforgod veiledning,inspirasjonogikkeminstmotivasjonunderoppgaveskrivingen,tusentakk JegvilogsåtakkeansattevedAurlandnaturverkstadogNærøyfjordenverdensarvpark forgodhjelp,kontorplassogovernattingunderfeltarbeidetinærøyfjorden,detvar veldigtriveligådelekontormedderetilsluttviljegretteenstortakktilalle respondentenesomvarmediundersøkelsenmin. Ås15.05.2014 KristinHaanshuus I

Sammendrag% Denneoppgavenharlagtvektpåhvordankulturlandskapeterinvolverti opplevelsesprodukterireiselivssammenheng,ogisåmåtehvorforkulturlandskapeter viktigforopplevelsesprodukteneiverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger. Problemstillingenforoppgavenvar,hvilkenbetydningharkulturlandskapetfor reiselivetidetoverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger?videre,erdet forskjeller,isåfallhvilke,ibrukenogutnyttelsenavkulturlandskapetoglokale landbruksprodukterireiselivssammenhengmellomdetoverdensarvområdene NærøyfjordenogGeiranger?Gjennomsemi8strukturerteintervjuermedbåde gårdbrukere,grunneiereogreiselivsaktører,erdetundersøkthvilkenbetydning kulturlandskapetharforreiselivetiverdensarvområdene,ogkonkrethvadetbidrar medireiselivssammenheng,samtoppfattelsenavkulturlandskapetfraet primærproduksjons8ogreiselivsperspektiv.deterogsåkartlagtnoeavbrukenog utnyttelsenavkulturlandskapetireiselivssammenheng,samtsammenlignet verdensarvområdeneforåkunnedrøfteomdetfinnesforskjellerellerlikheteribruken ogutnyttelsenavkulturlandskapet.detkommerfremavdiskusjonenioppgavenat kulturlandskapetspillerenviktigrolle,ogeretutgangspunkt,formange opplevelsesprodukteribeggeområdene.detvisersegatkulturlandskapeti verdensarvområdenebådeerenopplevelseisegselv,menogsåetelementsom komplementereroggjøropplevelsenehelhetlig,ekteogautentisk.uten kulturlandskapetvillenoenavopplevelsesproduktenesannsynligvisikkeeksistertog andreopplevelservilleantageligvismistesinfortellerkraft,ogdenvisuelleopplevelsen frafjordenellerfralandvillereduseres.resultateneviserogsåatlikhetenerstor mellomverdensarvområdeneihvordanrespondentenebrukerogutnytter kulturlandskapetogdelokalelandbruksprodukteneireiselivssammenheng.omfanget avbrukenogutnyttelsenerderimotstørreinærøyfjordenennigeiranger.den normativesidenavoppfattelsenavkulturlandskapetinærøyfjordenerdeestetiskeog kulturhistoriskeverdiene,mensigeirangerbliropplevelsesverdienemervektlagt. Tilsluttblebegrepetkulturlandskapdefinertutfrarespondenteneskognitive oppfattelseavkulturlandskapet,sombledefinertsom:etlandskapmeden kulturhistoriskarvframenneskeskapteinnslagogbruksmåterforproduksjonav privategoder,somgirelementerilandskapetsomharbetydningformennesker,som estetiskekvaliteter,rekreasjonogopplevelser. II

Abstract% Thisthesishasemphasizedhowculturallandscapesareinvolvedinadventureproducts fortourists,thuswhytheculturallandscapeisimportantforadventureproductsinthe WorldHeritageareasNærøyfjordenandGeiranger.Theresearchquestionforthethesis was,whatisthesignificanceofculturallandscapesforthetourisminthetwoworld HeritageareasNærøyfjordenandGeiranger?Furthermore,isthereadifferenceinthe useandexploitationofculturalandlocalagriculturalproductsinthecontextoftourism betweenthetwoworldheritageareasnærøyfjordenandgeiranger?throughsemi8 structuredinterviewswithfarmers,landowners,andtourismoperators,itisexamined theimpactoftheculturallandscapehasfortourismintheworldheritageareas,and specificallywhatitcontributestotourism,aswellastheperceptionofthecultural landscapefromaprimaryproductionandtourismperspective.themissionwasalsoto identifysomeoftheuseandexploitationoftheculturallandscapefortourism,aswellas comparingthetwoworldheritageareastodiscusswhetherthereweredifferencesor similaritiesintheuseandexploitationoftheculturallandscape.itisclearfromthe discussioninthethesisthattheculturallandscapeplaysanimportantroleandisabase formanyadventureproductsinbothareas.itturnsoutthattheculturallandscapesin bothworldheritageareasisanexperienceinitself,butalsoanelementthat complementsandmakestheexperiencecomplete,genuineandauthentic.withoutthe culturallandscapesomeoftheadventureproductswouldprobablynotexistedandthe visualexperiencesfromthefjordorfromlandwouldprobablybereduced.theresults alsoshowedthatthesimilarityisgreatbetweentheworldheritagesitesinhow respondentsuseandexploittheculturallandscapeandthelocalagriculturalproductsin thecontextoftourism.however,theextentoftheuseandexploitation,isgreaterin NærøyfjordenthaninGeiranger.Thenormativesideoftheperceptionofthelandscape innærøyfjordenistheaestheticandhistoricalvalues,whileingeirangertheexperience valuesaremoreemphasized.finally,theconceptofculturallandscapearedefinedby respondents'cognitiveperceptionoftheculturallandscape,whichwasdefinedas:a landscapewithaculturalheritagefrommanmadefeaturesandusesfortheproduction ofprivategoods,providinglandscapeelementsthatareimportantforpeople,aesthetic qualities,recreationandadventure. III

Innholdsfortegnelse% Forord%...%I Sammendrag%...%II Abstract%...%III 1.0%Innledning%...%1 1.1%Bakgrunn%...%1 1.2%Problemstilling%...%3 2.0%Teori%...%4 2.1%Hva%er%et%kulturlandskap?%...%4 2.2%Hvilke%verdier%blir%tilegnet%kulturlandskapet?%...%7 2.3%Hva%er%autentisitet?%...%8 2.4%Opplevelse%i%reiselivet%...%9 2.4.1%Opplevelsesmåter%i%reiselivet%...%10 2.4.2%Opplevelsesøkonomi%...%12 2.5%Reiselivets%paradoks%...%13 2.6%Avgrensing%av%oppgaven%...%14 3.0%Studieområdene:%Geirangerfjorden%og%Nærøyfjorden%...%15 3.1%Verdensarven%...%15 3.2%Studieområdene%...%16 4.0%Metode%...%20 4.1%Valg%av%forskningsdesign%...%20 4.2%Utvalgsstrategi%...%21 4.3%Respondentgruppene%...%22 4.4%Feltarbeidet%...%23 4.5%Intervjuet%...%27 4.6%Analyse%av%intervjudata%...%28 5.0%Resultater%...%30 5.1%Bruk%av%sitater%...%30 5.2.%Opplevelsesprodukter%i%og%fra%kulturlandskapet%...%30 5.2.1Nærøyfjorden...30 5.2.2Geiranger...35 5.3.%Forståelsen%av%kulturlandskapet%...%37 5.4%Verdien%i%kulturlandskapet%...%42 IV

5.5%Viktigheten%av%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%verdensarvområdene%...%46 5.6%Ansvar%for%vedlikehold%og%videreutvikling%av%kulturlandskapet%...%47 5.7%Pleie%av%kulturlandskapet%...%50 5.8%Betydningen%av%en%verdensarvstatus%på%reiselivet%...%53 6.0%Diskusjon%...%55 6.1%Hvilken%betydning%har%kulturlandskapet%for%reiselivet%i%de%to%verdensarvområdene% Nærøyfjorden%og%Geiranger?%...%55 6.1.1Opplevelsesmåtene...56 6.1.2Harkulturlandskapeteneffektpåopplevelsenesautentisitet?...59 6.1.3Hvorviktigerkulturlandskapetforreiselivetiverdensarvområdene?...62 6.2%Likheter%og%ulikheter%i%bruken%og%utnyttelsen%av%kulturlandskapet%i% reiselivssammenheng,%mellom%verdensarvområdene.%...%65 6.3%Oppfatningen%av%kulturlandskapet%...%66 6.4%Kulturlandskapet%som%en%fellesgode%og%reiselivets%paradoks%...%69 6.5%Metodekritikk%...%73 7.0%Konklusjon%...%74 8.0%Referanseliste%...%75 % % V

Figurer:% Figur%1:%Opplevelsesområdene% % % % % % % % s%18% Figur%2:%Kart%over%verdensarvområdet%Nærøyfjorden.% % % % s%24 Figur%3:%Kart%over%verdensarvområdet%Geiranger.% % % % % s%25% Figur%4:%De%tre%respondentgruppene.% % % % % % % s%29% Figur%5:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%totalt.% % % % % s%45% Figur%6:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%mellom%verdensarvområdene.% s%45% Figur%7:%Oppfattelse%av%kulturlandskapet%mellom%respondentgruppene.% s%46% Figur%8:%Verdier%i%kulturlandskapet%totalt.% % % % % % s%49% Figur%9:%Verdier%i%kulturlandskapet%mellom%verdensarvområdene.% % s%49% Figur%10:%Verdier%i%kulturlandskapet%mellom%respondentgruppene.% % s%50% Tabeller:% Tabell%1:%Respondenter%i%Nærøyfjorden.%% % % % % % s%31% Tabell%2:%Respondenter%i%Geiranger% % % % % % % s%32%% Vedlegg:% Vedlegg%A:%Intervjuguide% Vedlegg%B:%Liste%over%respondenter VI

1.0%Innledning% 1.1%Bakgrunn% ReiselivetiNorgeervoksendeogomsetterforover100milliarderkroneriåret,og utgjørover5%avallproduksjonifastlands8norge(ssb2014).samtidigframhevesdet idenforrigeregjeringensreiselivsstrategi DestinasjonNorge (NHD2012),at reiselivsnæringenerenavdeviktigstesektoreneforvideresatsing,hvormåleneblant anneterøktverdiskaping,godeopplevelseroglevendedistrikter.itilleggerdeti reiselivsstrategienlagtvektpåetstørrefokuspååutnyttedetkulturelle8ognaturlige potensialesomfinnesiutkantdistriktene,forånådeovennevntemålene(nhd2012). SamtidigerkulturlandskapetiverdensarvområdeneNærøyfjordenogGeirangerfjorden Herdalenvariertogstorslått,medenhøysamfunnsmessigverdiogblirbetegnetsom etfyrtårnideninternasjonalemarkedsføringenavverdensarvområdene(sandnes& Silseth2007).Denorskefjordenebleblantannetkårettilverdensvakresteogbest bevartereisemålavnationalgeographictravels,bådei2004ogi2009(natgeotraveler 2009;Tourtellot2004).Denhøyescorenblebegrunnetavenavpaneldeltakernemedat landscape*is*amazing*and*aestetically*one*of*the*most*beautiful.*the*icons*of*norway*are* so*unique*that*it*is*difficult*to*imagine*anything*else.*the*local*culture*can*be*seen*on*the* shores*and*mountains.*it*gives*an*ideal*overview*of*well>preserved*norwegian*rural*life. Dermedvarsynetpåatkulturlandskapetvarviktigireiselivssammenhengetablert blantpaneldeltakerne.menlandbruketeristerktilbakegangidisseområdene,ettersom bønderoggrunneiereføleratdenprivatøkonomiskeverdienikulturlandskapetsynker (Sandnes&Silseth2007).Detteresultereriatkulturlandskapetmedsinekulturminner grormerogmerigjen(kuiper&bryn2013).problematikkenmedgjengroingernokså kjent,ikkebareiverdensarvområdene,menstortsettoverhelelandet,selvomfjell8og kystregioneneermerutsattennandreregioner(brynetal.2013).gjengroingav kulturlandskapkanpålangsiktsvekkeenstorressursforreiselivsnæringen,ettersom denendrerdetvisuelleuttrykketlangsviktigeturistreiseruterogdestinasjoner. Gjennomendringerikulturlandskapetsomgjengroing,kanmulighetenefor verdiskapingendresogdetvilkunneoppståutfordringerforreiselivsnæringen(brynet al.2013).dettekommerogsåklartfremavdaugstad(2008),hvoraktørersom 1

representererbådereiselivet(norgesturistforening)ogprimærprodusentene(norges Bondelag)uttrykkerbekymringforenstadigøkendegjengroing.Deterderimot forskjelleribakenforliggendeinteresserforbekymringen.norgesturistforeningfrykter tapetavrekreasjonsverdiogvisuelleuttrykk,nårlandskapetmisterheterogenitet (Daugstad2008).Norgesbondelagerderimotbekymretforatgjengroingkanføretiltap avinntektvedmindreattraktivelandskap(daugstad2008).vedinnskrivingav VestnorskFjordlandskapiUNESCOsinelisterbledetfremhevetatkulturlandskapet tilførerenkulturelldimensjonsomutfyllerogøkerdensamledeverdienavområdet (Sandnes&Silseth2007). Isåmåtekangjengroingavkulturlandskapetogsåværeen trusselfortapavverdensarvstatusenidisseområdene(sandnes&silseth2007). GeorgKamfjord(2011b)meneratreiselivetsparadoksinnebæreratpengeverdienog opplevelsesverdienavviktigeopplevelseselementerireiselivsproduktetikke harmonererfordebesøkende.meddettemenerhanatdenstørsteopplevelsenmed turen,altsågrunnentilbesøket(etflottlandskap,naturterrengellerkulturattraksjon), erdeleravethelhetsprodukthvordetikkekanforlangesvesentligbetalingfrade besøkende.detteparadoksetertydeligienturistundersøkelsegjortavinnovasjon Norge(2013),somviserathvormyeenturistleggerigjenpådestinasjoneneravhengig avhvordanturistenferiererogvelgeråleggeoppferiensin.enturistsomviloppleve tradisjoner,lokalkulturogmat,villeggeigjenmerpengerpådestinasjonen,ennen turistsomkunvilopplevenaturen(in2013). Pågrunnavethøytantallnedleggelseravdriftenavlandbrukseiendommerserden norskejordbruksnæringenbygdeturismesomennødvendigstrategiforåvedlikeholde jordbruketoglandskapet(daugstadetal.2006).samtidigsomhøyefjell,smalefjorder ogmidnattssolersettpåsomkjerneattraksjonenireiselivet,blirheterogeniteteni landskapetmeddetsavtrykkavjordbruksettpåsomenviktigfordelfor attraksjonsverdienireiselivet(daugstad2008). ItheTouristgazebeskriverUrryogLarsen(2011)turistersomikkeeristandtilåse annetennlandskapet.urryoglarsen(2011)menerturisteneikkeerinteressertog hellerikkeistandtilåsetteseginniarbeidetogdelokalesforholdtilkulturlandskapet, hvorforkulturlandskapetserslikutoglivettildesomborilandskapet.gjennom forskningsprosjektetcultourfantimidlertidbrynetal.(2013)atturistenevar 2

interesserteilandskapetoglivenetildesomboddeidet,ogutfrasineegne forutsetningerkunneturistenebeskrivelandskapetslikdesådet. 1.2%Problemstilling% Detersomnevnttidligere,uttryktenbekymringforatgjengroingavkulturlandskapet vilsvekkeenstorressursforreiselivetiformavvisuelleuttrykkogverdiskaping. Samtidigerdetfleregårdbrukere,grunneiereogkommersiellereiselivsaktøreribegge verdensarvområdenesombenytterkulturlandskapettilopplevelsesprodukteri reiselivssammenheng.tematikkenfordenneoppgavenerderforkulturlandskapsom produktireiselivet,enstudieavverdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger. Oppgavensformåleråundersøkehvilkenbetydningkulturlandskapetharforreiselivets produkter.gjennomintervjuermedbådegårdbrukere(primærprodusenter), grunneiereogreiselivsaktører,ønskerjegidenneoppgavenåkartleggenoeavbruken ogutnyttelsenavkulturlandskapetogdetsbetydningireiselivssammenhengi verdensarvområdene.ioppgavenviljegogsåsammenligneverdensarvområdene,forå kunnedrøfteomdetfinnesforskjellerellerlikheteribrukogutnyttelseav kulturlandskapet,ogforståelsenavkulturlandskapetsbetydningireiselivssammenheng. Problemstillingeneerdermedformulertsomfølgende. 1. Hvilkenbetydningharkulturlandskapetforreiselivetideto verdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger? 2. Erdetforskjeller,isåfallhvilke,ibrukenogutnyttelsenavkulturlandskapetog lokalelandbruksprodukterireiselivssammenhengmellomdeto verdensarvområdenenærøyfjordenoggeiranger? 3

2.0%Teori% Foråleggeetgrunnlagfordiskusjonenavempirien,månoendefinisjoneravendel begrepersomblirbruktioppgavensettesiperspektiv,gjennomteori,ogpågående diskurser. Idettekapitteletblirfølgendebegreperbelyst: Kulturlandskap Verdier*i*kulturlandskapet Autentisitet Videreblirdisseteorienepresentert: Reiselivets*paradoks Opplevelse Opplevelsesmåter* Opplevelsesøkonomi 2.1%Hva%er%et%kulturlandskap?% Itematikkenfordenneoppgavenstårbegrepetkulturlandskapsentralt.Iogmedat detteeretbegrepmedmangebetydninger,viljegherforsøkeåfinneendefinisjonpå begrepetkulturlandskap,samtomtalemåterbegrepetbrukespå. Kulturlandskapsometakademiskbegrepblesannsynligvisførstbruktavdentyske geografenfriedrichratzeli1895foråbeskrivelandskapetsomharblittformetog påvirketavmenneskeligaktivitet(jones2003a).iseneretidharbrukenavbegrepet værtforskjellig,avhengigavakademisketradisjoner,paradigmerogmetoder(jones& Daugstad1997). IprosjektetBegrepsutredning*kulturlandskapsforskning*(Daugstad&Jones1994)*bledet gjortenanalyseav41publisertedokumentersomhandleromkulturlandskapellersom harrelevansforkulturlandskap.formåletmedprosjektetvaråidentifisereogdrøfte problematiskbegrepsbrukinorskognordiskkulturlandskapsforvaltningog forvaltningsrettetforskning.etannetformålvaråavklarebegrepsbrukentilulike aktøreroginteresserforåskapeetbedrebegrepsgrunnlagfordialogoginterdisiplinær kommunikasjon,mellomforskjelligesektorerioffentligadministrasjonoganvendt forskning(daugstad&jones1994). 4

Irapportenfraprosjektetbledetpresentertfirediskurserombegrepetkulturlandskap, somtidligerevarmerellermindreadskilte,mensomnåeriferdmedåsamlesienfelles diskurssomharutvikletsegpågrunnavanvendelsenavforskningilandbruks8og miljøpolitikken,noesomførertilforvirringibegrepsbruktilknyttetkulturlandskap,og eventueltproblemernårbegrepetskaloperasjonaliseresipraktiskforvaltning. (Daugstad&Jones1994): Dokumentenefralandbrukshold,sombleanalysertiprosjektet,understreker betydningenavjordbruksdriftenforkulturlandskapet,detvilsiatipraksisblir kulturlandskapsbegrepetforbeholdtjordbrukslandskap(daugstad&jones1994; LMD2014). Deterimidlertidantydet,avkulturminnevernsektoren,atdenneavgrensningen erforeldet,ogatkulturlandskapetogsåinnbefatteralletyperavkulturpåvirkede landskap,forutenbyerogtettstederienkeltetilfeller.kulturlandskapblirogså omtaltsomfysiskesporettermenneskeligaktivitetitid,hvordenhistoriske utviklingenavulikeaktiviteteretterlatersegsporblirvektlagt(daugstad&jones 1994). Inaturvernsektorenerkulturlandskapiførsterekkeknyttettilkulturbetingede økosystemer,ogdetsbetydningforopprettholdelseavøkologiskmangfold. Oppmerksomhetenersærligviettruedebiotoper(somugjødsletbeiteog slåtteeng)someravhengigavtradisjonelledriftsmåter(kuiper&bryn2013). Iforbindelsemedlandskapsarkitektur,erkulturlandskapsettpåsomdettotale menneskeskapteellermenneskepåvirkedefysiskemiljø,hvorblantannet bygningerogveiererenviktigdel.sentralerettesnoreriplanleggingenog brukenavkulturlandskapet,erestetikkogøkologi(daugstad&jones1994). Disseulikediskurseneomkulturlandskapsbegrepetsomernevntovenforoverlapper hverandre,imidlertidkanmanlikevelseenvektleggingavjordbrukslandskapetfra landbrukshold,envektleggingavkulturbetingetvegetasjonogbiotoperfra naturvernhold,ogenvektleggingavkulturminnerogmiljøer,samtmentalelandskaper frakulturminnevernetsside(daugstad&jones1994). Kulturlandskapetsbetydningkanogsåværeknyttettilforestillingerogtradisjonertil bestemteområder.dermedvildetværesnakkomsubjektiveoppfatningerav kulturlandskapetsomofteerknyttettilensymbolverdiogidentitetsverdi, kulturlandskapetvildaikkebareværeenkonkretfysiskvirkelighet,menogsåhaet 5

meningsinnhold.deterdaetstørrefokuspåkulturennpålandskap(daugstad&jones 1994).Kulturlandskapetkan,settidetteperspektivet,ansessometuttrykkforen helhetstanke,enbevissthetomatvåreomgivelsererformetavbådenaturprosesserog samfunnsprosesser,ogatdeverdsettespåforskjelligemåteravmennesker(daugstad& Jones1994). Jones(1988)presenterer7ulikebruksmåterforkulturlandskapstermen:(1)som arealkategori,(2)somtrinnienkronologiskutviklingsprosess,(3)somde menneskeskapteinnslagiethvertlandskap,(4)somlandsbygd,(5)somkulturhistorisk arv,(6)somvisueltoppfattbarestrukturermedestetiskekvaliteterog(7)som elementerilandskapetsomharbetydningformennesker.videregruppertejones (1989)begrepsbrukenitrehovedkategorier: 1. Kulturlandskapet*er*det*menneskeformede*eller*menneskepåvirkede*landskap.* 2. Kulturlandskap*er*verdifulle*trekk*eller*elementer*som*er*truet*i*det* menneskeskapte*landskapet.* 3. Kulturlandskap*er*elementer*i*landskapet*som*har*betydning*for*en*gruppe* mennesker*eller*i*en*bestemt*kulturell*eller*sosio>økonomisk*sammenheng.* * Bryn(2004)harienartikkeliBondebladetdefinertkulturlandskapetslik: Kulturlandskapet*er*møtepunktet*mellom*natur*og*kultur,*og*rommer*derfor*tverrfaglige* verdier.*kulturlandskapet*er*en*direkte*konsekvens*av*jordbruket,*vår*historie,*lokale* tradisjoner*og*mye*annet. UNESCOdefinererkulturlandskapetpåsinenettsidersometmangfoldavutrykkav samspilletmellommenneskehetenogdensnaturligemiljø.kulturlandskapetreflekterer oftebestemteteknikkerforbærekraftigarealbruk,medtankepådeegenskaperog grenseridetnaturligemiljøetdeteretablerti(unesco2014). DenEuropeiskelandskapskonvensjonen(2000)definererlandskapsometområde,slik folkoppfatterdet,hvissærpregeretresultatavpåvirkningenfraogsamspilletmellom naturligeog/ellermenneskeligefaktorer. 6

2.2%Hvilke%verdier%blir%tilegnet%kulturlandskapet?% Verdierknyttettilkulturlandskapetavhengerogvariereretterhvemsomvurderer verdieneikulturlandskapet(daugstad&jones1994). Jones(2009),harutvikletentypologiavverdiersomerassosiertmedlandskapsom ressurs.begrepetressursharidennesammenhengenbetydningsomikkebareenting elleretråmateriale,menogsåetmiddelforåtilfredsstillemenneskeligebehovog ønsker.foråavgrenseoppgaven,vildetkunblibeskrevetdeverdienesomeraktuelle forproblemstillingen. ØkonomiskeverdierJones(2009),harbeskrevettretyperøkonomiskeverdier: 1. Forsørgendeverdi.Begrepetrelaterestilbrukenavlandskapettil overlevelse,elleråværeselvforsynt.idagerdetfåsomleverkunpå landskapet,menhøstingavbær,sopp,ved,jaktogfiske,oglignendeblir oftegjortforbrukihusholdningen(jones2009). 2. Markedsverdi.Dettebegrepeterrelaterttilåselgeprodukterfra landskapetforåtjenetillivetsopphold.begrepetreferererogsåtil kommersiellbrukavlandskapetsfordelerireiselivssammenheng(jones 2009). 3. Langsiktigøkonomiskverdi.Begrepetrefererertilforvaltningav landskapetforåsørgeforatumiddelbarebehovblirtilfredsstilt,samtidig sombehovforfremtidigegenerasjonerblirlagttilrettefor(jones2009). Ikke8økonomiskerekreasjonsverdier.Begrepetblirbruktomlandskapetsbidrag tilmennesketsvelferd(jones1986).denneverdiendelesinnifirebredegrupper verdier. 1. Økologiskeverdier.Ibetydningenavhvasomnoengangererreferertsom iboende økologiskeverdier,imotsetningtil nyttebetonte økologiske verdier.dennetypenøkologiskverdierikkedestomindreenetiskverdi, ogdenkanogsåhaelementeravkulturellidentitetsverdi,somfor eksempelinasjonalparker(jones2009). 2. Forsknings8ogutdanningsverdierreferertillandskapetsverdieri forskningogutdanningsøyemed.detteertildelsenpreferanseverdi,hvor kunnskapgirgledevedåtilfredsstillenysgjerrighet,menkanogsåbli ansetttildelsåhainstrumentalverdi,hvorlandskapeterenkildetil nyttigkunnskap(jones2009). 7

3. Estetiskeogrekreasjonsverdier.Herrefereresdettilverdienav landskapetsomenkildetilopplevelsenavskjønnhet,ellertilfredsstillelse avbehovetforutendørsrekreasjon.kunstnerebrukeroftelandskapet somenkildetilinspirasjon.rekreasjonistervilkanskjeoppleve landskapetsskjønnhet,ellerfysiskeutfordringervedturgåing,skigåing, ellerannentypesport,ellersomenkildetilåopplevenatur8eller kulturhistorie(jones2009). 4. Orienterings8ogidentitetsverdi.Begrepetrefererestilverdieni landskapetskjennetegnsomkanværebehjelpeligvedorienteringi landskapet,samtidigsomlandskapetkangimenneskerenfølelseav tilhørighet.landemerkerkanhaenverdivedorienteringilandskapet, samtidigsomdetkantjenesomsymbolerforkulturellidentitet,oginoen tilfellerenreligiøsbetydning(jones2009). EnannenverdisomernevntirapportenKulturlandskap*i*forvaltning,*en* begrepsutredning(daugstad&jones1994),somansessomrelevantforoppgavener: Produksjonsverdi.Produksjonsverdieneromtaltialledokumentenefra landbruketsombleanalysertiprosjektetbegrepsutredning* Kulturlandskapsforskning(Daugstad&Jones1994).Verdienkanseesi sammenhengmedbiologiskproduktivitet,oglandbruksproduksjonsom produksjonavmatvarerellerbyggematerialer. 2.3%Hva%er%autentisitet?% INorgeerstølerellersetreelementerfordenstereotypiskelandligeidyllen ruralidyll (Daugstad&Kirchengast2013;Short2006),samtidigsomdeerviktigearenaerfor reiselivet(daugstad&kirchengast2013).sliklandligidyll,medstølerellersetreblir forbundetmedautentisitet,*originalitet,*og*et*idealisert*tradisjonelt*jordbruk(daugstad 2000;Flø2010a).Siden608talletharbegrepsmotsetningenav detautentiske,som ettertraktetogbra,ogdet ikkeautentiske somforkasteligogkorrupt,i reiselivssammenhengdominertbådedenintellektuellediskusjonen,ogværtenstordel avdenvitenskapeligedebatten(daugstad&kirchengast2013).wang(1999)menerat autentisitetkommeraverkjennelsenavdetekteellerdetopprinneligeietobjekt.ting 8

kanseautentiskut,ikkefordidetnødvendigviserautentisk,menfordideterkonstruert somsådaniformavsynspunkter,troellerperspektiver.selvomturistenetrordehar hattenautentiskopplevelse,kandetimidlertidblibedømtsom ikkeautentisk dersom objekteterfalsktellerkunstig(wang1999).detkanforeksempelværesnakkom MacCannell(1973)sittbegrep iscenesattautentisitet ( stagedauthenticity ). MacCannell(1973)menermotivettilturistereråopplevedetvirkeligelivettildelokale, altsåensøkenetterautentisitet,somerfremmedgjortavmodernismen.maccannell brukergoffmans(1959)konseptforiscenesettelse(staging)ogmeneratturistplasser erarrangertrundtiscenesattautentisitet(daugstad&kirchengast2013;maccannell 1973).HandefinererGoffmanskonseptmed back*region og front*region somen sammenhengendeseriemedseksforskjelligescenerav frontandbackregions : 1. Front ellerfasadeområdeterdetsosialeområdetsomturisteneønskerå overkommeellerkommebakenfor. 2. En fasade somerdekorertforågiinntrykkavbaksideområdet(innsiden,det, detvirkeliger).detkanforeksempelværeenrestaurantsomerpyntetmedet fiskegarn.funksjoneltsetterdenneiscenesettelsenenfasade,ogdenharalltid værtdet,menerpyntetmedaspekterellerkunstprodukterforåminneom aktiviteterpå baksiden (backregion). 3. En frontregion erenfasadesomerlagetogsattoppforåseutsom back region. 4. En backregion someråpenforutenforstående.dettekanforeksempelvære offisielleavsløringeravhemmeligediplomatiskeforhandlinger. 5. En backregion somerryddetellerforandretlittslikatturisteriblantkanfået glimtinn,somforeksempelorkesterøvelserellerlekkasjeavnyheter. 6. Goffmans backregion detteerdetsosialeområdetsommotivererturistenes nysgjerrighet. 2.4%Opplevelse%i%reiselivet% QuanogWang(2004)meneropplevelserireiseliveterenskarpkontrasteller motsetningentilopplevelserihverdagen.turistenvelgerdermedåreiseforåoppleve noeannetennhverdagen,somquanogwang(2004)betegnersom peakexperience. Mankanderimotikkeekskluderehverdagsligeopplevelserfrareiselivetettersomen 9

opplevelseireiselivetogsåinnebærerhverdagsligebehovsomåsove,spiseog transport.georgkamfjord(2011c)definereropplevelseireiselivssammenhengsom tjenesteriformavhendelser,inntrykkoghandlingersomikkeprimærtharennytte (hverdagsligebehov)somformål.hanmenersamtidigatkjernenæringermedennytte somovernatting,matogtransportlikevelkaninneholdeopplevelseselementer. Opplevelseselementetiovernattingkanværebrukavgamletradisjonsrikebygninger, ellerarkitekturoginteriørdesign.imidlertidkanopplevelseselementetogsåvære hotelletsellerovernattingsstedetsbeliggenhet(kamfjord2011c). Materogsåetstortopplevelsesområde.Åkunnepresenterematmedforankringilokale råstofferogtilberedningharenøkendebetydningidethelhetligereiselivsproduktet (Kamfjord2011c).Kortreistmaterstadiggrunnlagetforspesial8ognisjeproduksjoner fraulikesteder.herskapesdetengjensidighetmellomreiselivoglokalprodusertmat, somkanværenyttigforbådematprodusenteneogreiselivet,matenkandessutenvære suvenirerfraområdene(kamfjord2011c). Kamfjord(2011c)menerogsåattransportireiselivetkanværeeteget opplevelseselementiproduktet.foratselvetransportenskalværeenopplevelse, handlerdetomdetlandskapetmanreiserigjennom,selvetransportformen, transportmidlet,ellerhistorisketradisjonerknyttettiltransport. Dersomopplevelseselementeneikjernenæringeneikkestillertilforventningene,kan heleopplevelsenmedreisenblimerellermindrebortkastet(quan&wang2004). 2.4.1%Opplevelsesmåter%i%reiselivet% IbokenDet*helhetlige*reiselivsproduktet(Kamfjord2011a)knytterforfatterenfireordtil forståelsenavreiselivsopplevelser.defireordeneer,se,være,gjøreoglære,og forbindesvanligvismedattraksjoner.disseordenebeskriverforfatterensom opplevelsesmåterireiselivet.opplevelsesmåtenekan,slikdepresenteresavkamfjord, knyttestilallesidervedreiselivsforbruketsomentilnærmingtilopplevelsesmessige sidervedallereiselivsprodukter. Kamfjord(2011c)beskriverse8opplevelsensomdenpassiveopplevelsenaven severdighetellerattraksjonpåavstand.severdighetenellerattraksjonensomse8 opplevelsenknyttestilkanværelandskapskvalitet,ennaturattraksjoneller natur8kulturbaserteattraksjonermedforskjelliggradavmenneskelig bearbeiding(kamfjord2011c).tilretteleggingentildenneopplevelsenkanvære 10

minimaliforbindelsemednaturattraksjoner,menkankrevemertilretteleggingi forbindelsemedsports8ellerkulturarrangementer. Se>opplevelsen*er*i*lys*av*den* rene*naturopplevelses*plass*i*det*norske*reiselivsproduktet*framholdt*som*en*svært* viktig*opplevelsesmåte*ved*besøk*i*norge (Kamfjord2011c,s208). Enutvidelseavse8opplevelsenervære8opplevelsen.Denneopplevelsener sammensattvedatfleresanseraktiveres.være8opplevelsenerdetåbefinnesegi landskapet,denbesøkendeertilstedemeddesansermanhar,foreksempel enteninaturenellervedetarrangement,utenønsketomåforetasegnoe spesielt,somforeksempel fred*og*ro,somformangeerviktigienreise (Kamfjord2011c).Åtilretteleggeforvære8opplevelseninnebæreråskape, opprettholdeellerutviklehelhetenogautentisitetenidetmiljøetdebesøkende oppsøker(kamfjord2011c). Alleformerforaktivitet,entenomdeteruorganisertellerorganiserterforde besøkendegjøre8opplevelser.gjøre8opplevelserkanværeåspise,handle,jogge, fiske,gåturertilfotsosv.(kamfjord2011c).gjøre8opplevelsenkanogså beskrivessominvolveringellerådeltaidetåskapeopplevelsen.kamfjord (2011c)meneratorganisertereiselivsproduktersominnebærergjøre8 opplevelservilblienviktigkildetilåøkebetalingsviljenforreiselivsprodukter somtradisjoneltharlitenøkonomiskverdi,menstoropplevelsesverdisomkan kjennetegnessomreiselivetsparadoks.tilretteleggingavdenorganisertgjøre8 opplevelsenvilværeanlegg,utstyrellerguiderosv.,mensuorganisertgjøre8 opplevelsekrevertilretteleggingiformavblantannetstier,parkeringsplasserog anlegg(kamfjord2011c). Opplevelsensomfavneromalleformerfororganiserte8elleruorganisertegjøre8 opplevelser,erlære8opplevelsen,somkaninngåienrekkeattraksjoner.lære8 opplevelseromfatterblantannetmuseumspedagogisktilrettelegging,instruksjon påsnøbrett,ellertilrettelagtlæringavenguidepåettema(kamfjord2011c). Tilretteleggingforkunnskapselementetidenneopplevelsesmåtenienattraksjon kanværeutfordrende.deterenuklargrensemellomhvormyeogihvilkenform kunnskapenskalformidles.turistenharbådeforutsetningeroginteresseforå lære,detmåimidlertidtashøydeforatturistenerpåferie. 11

2.4.2%Opplevelsesøkonomi% BegrepetogprinsippetopplevelsesøkonomierpresentertavJosephPineogJamesH. Gilmore,iboken The*experience*economy *(1999).Begrepeterførstogfremstmyntetpå hvordanbedrifterkanbyggeinnopplevelseselementerinnisineforbruksprodukterfor åøkeproduktetsmarkedsverdi,identitetogkonkurransekraft(kamfjord2011b). Imidlertideropplevelsesøkonomiogsåenviktiginnfallsvinkelforåforståreiseliv,både somsystemogprodukt(kamfjord2011b). IopplevelsesøkonomiendelerPineogGilmore(1998)opplevelseninnifirebrede opplevelsesmåter,ettersomhvordefallerpådetoaksenedeltakelse,ellertilknytningen tilopplevelsen.(sefigur1) Figur%1%Figuren%viser%de%fire%opplevelsesmåtene,%delt%inn%i%to%akser:%deltakelse%og%tilknytningen%til% opplevelsen.%figuren%er%hentet%fra%pine%og%gilmore%(1998).%% PineogGilmore(1998)eratdenstørsteopplevelsenerikrysningspunktetfordefire opplevelsesmåteneogdetoaksene. 12

2.5%Reiselivets%paradoks% Ofteeretnaturterreng,ellerkulturattraksjon,grunnentilturistenesreiserogbesøkved ulikedestinasjoner,disseattraksjonenekandetværevanskeligåtabetaltfor,ettersom opplevelsestilbudetofteerbasertpåsamfunnetsfellesgoder,ogmankanikkeforlange vesentligbetalingfradebesøkende.detturistenederimotleggerigjenmestepartenav feriebudsjettetsittpå,erbehovsomåsove,spise,transportellerannenhandel.dette kallesreiselivetsparadoks(kamfjord2011b).detparadoksaleeratslikeopplevelser somdetervanskeligåtabetaltfor,likevelkreverentilretteleggingmedforeksempel parkeringsplasser,stier,løyperogskilting,ogdettemåigjenfinansieres(kamfjord 2011b).Utfordringenliggerdermedihvemsomharansvaretforforvaltningen,pleien, tilretteleggingenogvidereutviklingenavattraksjonen.fordimangeavdestørste opplevelseneireiselivetinorgeerknyttettilfellesgodersomeråpentforalle,vilman aldriblikvitt reiselivetsparadoks.vedhjelpavsamarbeidmellommyndigheterog næringsliviområdetkanmanderimotmerellermindreløseansvars8og finansieringsproblemet(kamfjord2011b). % % 13

2.6%Avgrensing%av%oppgaven% Denneoppgavenvilikkegånærmereinnpåøkonomiskeverdierikulturlandskapet utoverdetatøkonomiskeverdierernevntsomenverdiikulturlandskapetav respondentene.detvilhellerikkeværevurderingaveventuellelandbrukspolitiske virkemidlerutoverdetsomernevntsomtilskuddrespondentenemottar.fokuseti denneoppgavenliggerprimærtpåopplevelsesprodukterrespondentenetilbyr reiselivet,hvorkulturlandskapetharenbetydningidisse,samtmotivasjonerforpleiing avkulturlandskap,ogansvarsfordelingavdette. 14

3.0%Studieområdene:%Geirangerfjorden%og%Nærøyfjorden% 3.1%Verdensarven% UNESCO*er*FNs*organisasjon*for*utdanning*vitenskap,*kultur,*og*kommunikasjon*(United* Nations*Educational,*Scientific*and*Cultural*Organization) (UNESCO).* UNESCOsmåleråfremmesamarbeidmellomnasjonerinnenfordefirefagområdene utdanningforalle,ytringsfrihetogjournalisterssikkerhet,havogklimaogverdensarv foråbidratilfredogsikkerhet.verdensarverenavfireprioriteringerunescojobber med(unesco).tapetavnoenavverdensbyggverkognaturområdereravsåstor betydningatdevilværeuerstatteligformenneskeheten,ogverdenharderforetstort ansvariåtavarepådissebyggverkeneognaturområdene(unesco2013).foraten plass,etbyggverkelleretnaturområdekanregistreresiunescosverdensarvlistermå detværeavfremragendeuniversellverdiogkunneoppfylleminstettavdeti utvalgskriterienesomervistnedenfor(unesco2013s20821). (i) årepresentereetmesterverkavmenneskeligkreativgenialitet; (ii) åutviseenviktigutvekslingavmenneskeligeverdier,overettidsromeller innenforetkultureltområdeavverden,påutviklingeniarkitektureller teknologi,monumentalkunst,byplanleggingellerlandskapsdesign; (iii) åbæreunikeellerminsteksepsjonellevitnesbyrdomenkulturelltradisjon ellerensivilisasjonsomerlevendeellersomharforsvunnet; (iv) åværeetfremragendeeksempelpåentypebygningarkitektoniskeller teknologiskensembleellerlandskapsomillustrerer(et)betydelig(e)stadie (r)imennesketshistorie; (v) åværeetfremragendeeksempelpåentradisjonellmenneskeligbosetning, arealbruk,ellerhavbruksomerrepresentativforenkultur(ellerkulturer) ellermenneskeliginteraksjonmedmiljøet,spesieltnårdetharblittsårbart underpåvirkningavirreversibelendring; (vi) åværedirekteellerhåndgripeligforbundetmedhendelserellerlevende tradisjoner,medideer,ellertro,medkunstneriskeoglitteræreverkav fremragendeuniversellbetydning.(komiteenmeneratdettekriterietbør fortrinnsvisbrukessammenmedandrekriterier); 15

(vii) åinneholdenaturfenomenerellerområderaveksepsjonellnaturskjønnhetog estetiskbetydning; (viii) åværefremragendeeksemplerpåviktigestadieravjordenshistorie, inkludertregistreringavliv,betydeligpågåendegeologiskeprosesseri utviklingenavlandformer,ellervesentligegeomorfologiskeellerfysiografiske funksjoner; (ix) åværefremragendeeksemplersomrepresentererbetydeligpågående økologiskeogbiologiskeprosesseriutviklingenogutviklingavterrestriske, ferskvann,kyst8ogmarineøkosystemerogsamfunnavplanterogdyr; (x) åinneholdedeviktigsteogmestbetydningsfullenaturligehabitaterforin8situ bevaringavbiologiskmangfold,inkludertdesominneholdertruedearterav fremragendeuniversellverdifraetvitenskapeligellerbevaringsmessig synspunkt. Vern,forvaltning,autentisitetogintegritet,blirogsåsettpåsomviktigehensynog egenskaperikriterienetilverdensarven(unesco2013). 3.2%Studieområdene% StudieområdeneidenneoppgaventarutgangspunktiverdensarvområdetVestnorsk Fjordlandskap.VestnorskFjordlandskapbeståravområdeneGeirangerfjorden, HerdalenogNærøyfjorden.IdenneoppgavenblirGeirangerfjordenogHerdalenomtalt somgeiranger.ettersomdeterfåreiselivsaktøreriselveverdensarvområdeti Nærøyfjorden,erdetitilleggvalgtåtamedreiselivsaktørerfraområdeneFlåm,Aurland ogskjerdalsomliggertettinntilverdensarvområdet.disseområdeneognærøyfjorden verdensarvparkblirgjengittioppgavensomnærøyfjorden.bådenærøyfjordenog Geirangerbliromtaltsomverdensarvområder. I2005bleVestnorskFjordlandskapskrevetinnpåverdensarvlistensomnaturområde pågrunnavdenspesiellelandskapsformenoggeologieniområdet.imidlertiderdet fremhevetibeskrivelsen,atkulturlandskapetogdemangenedlagtegårdsbrukeneog stølenelangsfjordenetilføreretkultureltaspektsomutfyllerogøkerdensamlede verdienavområdet(sandnes&silseth2007).storedeleravverdensarvområdeneer vernetetternaturvernlovenogharstatussomlandskapsvernområde.bygdene 16

Geiranger,Undredal,BakkaGudvangen,Nærøydalen,StalheimogDyrdal,hardelvis bosettingogerikkevernetetternaturvernloven,menertattmediverdensarven. Nærøyfjordenlandskapsvernområdebleoppretteti2002,ogGeirangerfjorden Herdaleni2004.Etavformålenemedverningenvaråtavarepåviktigekulturlandskap medfjordgårder,setermiljøogkulturminner(sandnes&silseth2007).detble utarbeidetforvaltningsplanerforområdenegeirangerfjordenognærøyfjordenmed bakgrunnilandskapsvernetogverdensarvstatusen.hensiktenmedforvaltningsplanene eråsikrenatur8ogkulturlandskapsverdienevedåbalanserebrukogvernpåenmåte somgirgrunnlagforenpositivutviklingiverdensarvområdet(sandnes&silseth2007). Iverdensarvområdetgårbosettingenlangttilbakeitid.Mangeavgårdeneermeget gamleogjordbruketharværtallsidigogbasertpåhusdyrhold,noesomharskaptet mosaikklandskapmedkulturminnerogkulturmarker(sandnes&silseth2007). Landskapetsbrattefjellsider,medsmalehyllerogrevnerifjelletgjørdetvanskeligå brukestørreogtyngremaskinerijordbruket.pågrunnavatdetteeretlandskapdeter tungtogvanskeligådrive effektiv jordbruki,erdetilitengradgjort moderniseringsinngrep,ogdermedkanlandskapetfortsattsiesåværeet tradisjonelt jordbrukslandskapsomerrepresentativtforvestlandet(sandnes&silseth2007). 17

TEIKNFORKLARING Leikanger Legend Kaupanger Verdsarvområde Sognefjorden World Heritage Site Feios Naturvernområde Protected Landscape Area Parkering Parking Turistinformasjon Vikøyri Tourist Information Bleia NR Frønningen Flyplass Bleia Airport 1717 Fresvik Servering Café/restaurants Bleia-Storebotnen LVO Overnatting Fresvikbreen Accomodation 1648 Fresvikåsen Campingplass Camping Nordheimsdalen NR Utleigehytter Cabins for rent Nedbergo Sagelvi Dyrdal Næ fj røy en o rd Stigen Tourist Cabin, self service Undredal Tufteelvi Stiganosi Styvi Bakka Utsiktspunkt rla nd Viewpoint sfj or de Attraksjon Attraction n Fjordgard Bleiklindi a le n Jord Au 1761 Fjord farm Aurlandsvangen Foss Waterfall Gudvangen Nærøyfjorden LVO Otternes Stalheimsfossen F lå m Til Bergen 124 km A u rl a n d sd a le n n Kjelfossen Flåm s d a le Stalheim Sjølvbetjent turisthytte Rjoandefossen Grånosmyrane NR 0 2 4 6 8 10 km Myrdal Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250 Tillatelse nr. MAD12002-R125240 Figur%2%viser%kart%over%verdensarvområdet%Nærøyfjorden.%Kartet%er%hentet%fra%forvaltningsplanen%for% Vestnorsk%Fjordlandskap%(Sandnes%&%Silseth%2007). 18

Ålesund, 67 km Stranda Trollstigen TEIKNFORKLARING Legend Verdsarvområde Liabygda World Heritage Site Ålesund, 50 km Naturvernområde Protected Landscape Area Fjøra Norddalsfjorden Linge Verdsarvsenter Valldal World Heritage Information Center Turistinformasjon Osvika Skrednakken Tourist Information Flyplass Airport n e rd Tolleknivsegga Norddal Grøtet fjo Ta Storhornet Kilsti Kastet Eidsdal Servering Café/restaurants Smoge Tafjord alen Kallskaret NR Åkerneset n Oaldsbygda rd e Storvasshornet Torvløysa Reindalsseter Geiranger-Herdalen landskapsvernområde Cabins for rent Betjent turisthytte Kaldhusseter Tourist Cabin, staffed Utsiktspunkt Storfjellet Tverrfjellet vs fjo Utleigehytter Litlejordhornet Her dale Eidsvatnet Campingplass Camping Herdalsvatnet Herdalssetra Dyrd Flosteinnibba Blåfjellnibba Overnatting Accomodation Smogebornet n Blåhornet Viewpoint Attraksjon Sy nn ul Attraction Geitfjellet Fjordgard Hyskjet NR Ljøen Matvika Knivsflå Dei sju systrene Skageflå Brudesløret Hellesylt Geirangerfjorden Syltavika Ørnesvingen Fjord farm len sda erå t s Ve Storsæterfossen Foss Waterfall Langegga Geiranger Friaren Flydalsjuvet Blomberg Ørjasætra Stryn Blåhornet Kvanndalssætra Såthornet Dalsnibba ggi alse Djupvasshytta d Breid Lianibba Djupvatnet Stryn / Otta Middagsnibba 0 ggi sse gva Lan Stryn 2 19 6 8 10 km Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250 Tillatelse nr. MAD12002-R125240 Figur%3%viser%kart%over%verdensarvområdet%Geirangerfjorden.%Kartet%er%hentet%fra%forvaltningsplanen%for% Vestnorsk%Fjordlandskap%(Sandnes%&%Silseth%2007) 4

4.0%Metode% Ensentraldelavempiriskforskningdreiersegomåsamleinn,analysereogtolkedata. Detstillesstrengekravtilforskningsprosessenførdetkantrekkeskonklusjoner.Iså måte,måforskerenvelgeenmetodesomgjørdetmuligåsannsynliggjøreomforskerens antagelsererriktige(johannessenetal.2011).ienforskningsprosessmådetblant annettasmangevalgmellommetoder.avgjørelsenommetodevalgbørkunne argumenteresforfaglig,ogdetbørværekonsistensmellomvalgene(ryen2002).enav demestavgjørendemetodevalgene,erommanskalbrukekvalitativellerkvantitativ forskningsmetode.denmetodikkensompresumtivtbestløserogbelyserdekonkrete problemstillingeneerdensombørvelges,ogsomsenerevilpåvirkedevalgenemanstår ovenforiforskningsprosessen(ryen2002).medutgangspunktiproblemstillingengir deforskjelligemetodeneforskerenkonkreterådomhvordandataskalsamlesinn, bearbeidesoganalyseres. 4.1%Valg%av%forskningsdesign% Innhentingavprimærdataidennestudienbaserersegpåenkvalitativmetodemed semi8strukturerteintervjuer.kvalitativogkvantitativerbegrepersomhenvisertil spesielleegenskaper,hvorkvalitetvisertilegenskapervedfenomener,ogkvantitet visertilmengdeellerantall(grønhaug&kleppe1989).sigmundgrønmo(1996)mener atbeggebegrepenekvalitativogkvantitativrefererertilegenskaperveddata.både kvalitativeogkvantitativedatavilavspeilekvaliteterogegenskapervedfenomenene somstuderes,menkvalitativedataforeliggervanligvisienformderkjennetegneneikke utenviderekantellesiulikekategorier(johannessenetal.2011). Kvalitativogkvantitativmetodekanogsåskillesvedatkvalitativmetodeoftegirmer helhetsforståelse,gårmeridybdenogkangifyldigereogmerkompleksebeskrivelser avfenomenet.deterderimotikkeenselvfølgeatmanfårmerfyldigerebeskrivelser,og kvalitativmetodebehøverhellerikkeågienmerhelhetsforståelse,detteeravhengigav respondenten,densevnetilåuttrykkesegogforskerensevnetilåstillerelevante spørsmål,registrere,analysereogtolkedataene(johannessenetal.2011). KvalitativeintervjuerkarakterisertavKvaleogBrinkmann(2009)somensamtalemed enstrukturogetformål,hvorformåletofteeråforståellerbeskrivenoe.intervjuerkan væremerellermindrestrukturerte,ogmanfinnertreforskjelligeintervjuformer.et ustrukturert*intervjusomeretuformeltintervjumedåpnespørsmål.idennetypen 20

intervjuharforskerenpåforhåndgittettema,ogspørsmålenetilpassesdenenkelte intervjusituasjonen.ietsemi>strukturert*intervjubrukesdetenoverordnet intervjuguidesomutgangspunktforintervjuet.spørsmål,temaogrekkefølgekan variereettersomrespondentensvarer,ogforskerenkanbevegesegiintervjuguiden. Ietstrukturert*intervju*harforskerenpåforhåndfastlagtbådetemaogspørsmålog brukerfastesvaralternativersomkryssesavetterhvarespondentensvarer (Johannessenetal.2011). Denmestutbredteformenforkvalitativeintervjuerersemi8strukturerte(Johannessen etal.2011).intervjueterbasertpåenintervjuguide,somerenlisteovertemaog generellespørsmålmedutgangspunktiproblemstillingenesomundersøkelsenskal belyse,ogsomskalgjennomgåsiløpetavintervjuet.intervjuguidenharvanligvisen bestemtrekkefølge,mendersomrespondentenbringernyetemapåbanenkan rekkefølgenforandres.derforkansemi8strukturerteintervjuergiengodbalanse mellomfleksibilitetogstandardisering(johannessenetal.2011).forskningsdesignet somblebruktidenneoppgavenvardensemi8strukturerteintervjuformen. 4.2%Utvalgsstrategi% Hensiktenmedenkvalitativundersøkelseeråfådokumentertflestmuligav respondentenestankeromkringdenpredefinerteproblemstillingen,slikat problemstillingenkananalyseresogdiskuteresilysavrespondentenesforståelse. Derforvilrekrutteringavrespondenterislikeundersøkelserkommefraenklar målgruppe.åplukkeutrespondenterfraenklarmålgruppe,kallesstrategiskutvelgelse avrespondenter(johannessenetal.2011).viderefinnesdetmangeulikemåteråsette sammenstrategiskeutvalgpå,blantannetsnøballmetodensombletildelsbruktidenne oppgaven.isnøballmetodenrekrutteresdetrespondentervedatforskerenblirvist videretilrespondentersomkanværeaktuelleåhamediundersøkelsenaven nøkkelpersonsomvetmyeomtemaetsomforskerenundersøkerogharforhørtsegmed tidligere(johannessenetal.2011). Detmesthensiktsmessigeidenneoppgaven,medtankepåtematikkenog problemformuleringen,varåfåutdypendeogbeskrivendesvar,hvorrespondentene fikkstørrefrihettilåuttrykkesegogdeleoppfatninger,erfaringerogholdninger.ved 21

brukavenkvalitativmetodefremforenkvantitativmetodebærerdatainnsamlingeni denneoppgavenmerpregavrespondentenesoppfatningerogegnemeninger.dermed erikkestatistiskrepresentativtutvalglikeviktig.vedbrukavsemi8strukturertintervju bledetogsåromforrespondententilåkommemedandresynsvinklerogoppfatninger, somvilleværtvanskeligmedetstrukturertintervjuelleretspørreskjemamed svaralternativer. 4.3%Respondentgruppene% Foråprøveåfåbestmuligspennavholdningerogsynspunktvardetønskeligåkomme ikontaktmedtreforskjelligegrupperrespondenter(figur1).denførstegruppenvar gårdbrukerenellergrunneieren,altsåengruppemeddirektetilknytningtil kulturlandskapetmeningentilknytningtilreiselivet.dennestegruppenvar gårdbrukerenellergrunneierensomitilleggtillandbrukdrevenformfor reiselivsvirksomhet.dettebleengruppesombådehardirektetilknytningtil kulturlandskapetogsamtidighartilknytningtilreiselivet.dentredjegruppenvar respondentermedtilknytningtilreiselivet,medingendirektetilknytningtil kulturlandskapet.dettekunneværesmåreiselivsaktører,hotellsjeferellersentralefolk iressursutviklingellerverdensarvstiftelsen. Gruppe%1%% Gårdbruker/ grunneier%direkte% tilknytning*til* kulturlandskap* ingen*direkte* tilknytning*til* reiseliv* Gruppe%2% Gårdbruker/ grunneier%og% reiselivsaktør%% direkte%tilknytning* til*kulturlandskap* og*reiseliv* Gruppe%3% Reiselivsaktør% direkte%tilknytning* til*reiseliv,%ingen* direkte*tilknytning* til*kulturlandskap% Figur%4%De%tre%gruppene%av%respondenter%med%hver%sin%tilknytning%til%kulturlandskap%og%reiseliv% 22

Meddirektetilknytningtilkulturlandskapetmenesheratrespondentenienellerannen formpleierkulturlandskapet,entenvedhjelpavbeitendedyr,ellerholderdetvedlike utenhjelpavbeitendedyr.meddirektetilknytningtilreiselivmenesherat respondentenentendriverellerjobberienreiselivsbedrift. 4.4%Feltarbeidet% Selvefeltarbeidetbledeltinnitodeler,endelmedintervjueriNærøyfjorden verdensarvparkogenigeirangerverdensarvområdet.feltarbeidetinærøyfjordenble gjortiløpetavtreukerijuni2013.pågrunnaventravelturistsesonggjennomhele sommerenblefeltarbeidetigeirangerutsatttilenukeiseptembersammeåret.før besøketinærøyfjordenhaddejegtattkontaktmedbentesørensensompådentiden jobbetsomparkforvalterinærøyfjordenverdensarvpark.hunhaddeetbredtnettverk innenforstudieområdetmittogbasertpådetregruppeneavrespondenterogderes forskjelligetilhørighetforeslobentesørensenrespondentersomburdekontaktes,altså etstrategisk*utvalg.*inærøyfjordenerdetenmerkevareogproduktutviklingsprosjekt mednavnsakte.sakteeretalliansemerkeformatogopplevelsesproduktmed rotfesteoglojalitettilverdensarven(sakte2011).mangeavmedlemmeneisaktevar aktuelleintervjurespondenterigruppe2og3(sefigur1).ibegynnelsenblealle medlemmeneisaktevurdert,ogidentifisertedesomvarrelevanteforoppgaven,altså desomhørtetiligruppe2og3.denførsteukenblebruktpååkommeikontaktmed respondentene.detblesendteposttilnoenavrespondenteneogandreblekontaktet pertelefonettersomdetvarbegrensetmedtid.eposteneinneholdtenpresentasjonav meg,formåletogtemaformasteroppgavenogspørsmålomdekunnetenkesegåbli intervjuet.itelefonsamtalenefikkrespondentenedensammeinformasjonen.samme utvalgsstrategiblebruktigeiranger,dautenhjelpavsakte,menvedhjelpavnoenav respondentene. Utvalgetavrespondenterbeståravtotalt21personerherav11fraNærøyfjordenog10 frageiranger.inærøyfjordenble14personerkontaktet,13avdissebleintervjuet.den enepersonensomikkebleintervjuetinærøyfjordenvaropptattoghaddeikkemulighet tiletintervju,detbleprøvdåavtaleettelefonintervju,mendettebleogsåavlyst.denne personenvillehatilhørtrespondentgruppe3ogrepresentererfretheimhotell.toav 23

intervjuenefranærøyfjordenbleforkastetettersomdeblefunnetåikkehanoen relevansforproblemstillingenogsvareneiintervjuetikkehaddenoensammenheng medspørsmåleneiintervjuguiden.respondentenrefererteikketilspørsmålene,ogen haddehellerikketidtilåsvarepåallespørsmålene.dermedvarandelenavpositive respondentersomblespurtfranærøyfjorden13av14.antallintervjufranærøyfjorden somisinhelheterbruktioppgavener11.frageirangerbledetkontaktet11personer, allepersonenevarpositivetilåbliintervjuet,menenpersonbleikkeintervjuet. Grunnentilatdennepersonenikkebleintervjuetvartidsmangel. Itabell1og2gisdetenoversiktoverrespondenteneihvergruppe. 24

Tabell%1%Viser%respondentene%fra%studieområdet%Nærøyfjorden.%Beliggenhet%betyr%om%gården%eller%bedriften% intervjurespondenten%representerer%ligger%i,%eller%utenfor%verdensarvområdet.% Nærøyfjorden%% Respondenter% Gruppe%1% Undredal% Stølsysteri% Gårdbruker%på% Bakka% Beliggenhet Innenfor/utenfor Verdensarvområde Aldersgruppe Kjønn Respondentnr Innenfor 35849 Kvinne 1 Innenfor 50864 Mann 2 % Gruppe%2% Lie%Gardstun% Utenfor 50864 Kvinne 3 Skjerdal/Leim%% Utenfor 35849 Kvinne 4 Flåm%oppleving% Utenfor 50864 Kvinne 5 Sivle%Gard% Innenfor 35849 Kvinne 6 Holo%Gardstun% Utenfor 50864 Mann 7 % Gruppe%3% Aurland% ressursutvikling% Utenfor 35849 Kvinne 8 Stalheim%Hotell% Innenfor 50864 Mann 9 Flåm%Guide% Service% Opplev% Undredal% Utenfor 20834 Kvinne 10 Innenfor 50864 Mann 11 25

Tabell%2%Viser%respondentene%fra%studieområdet%Geiranger.%Beliggenhet%betyr%om%gården%eller%bedriften% intervjurespondenten%representerer%ligger%i,%eller%utenfor%verdensarvområdet.% Geiranger% Respondent% Gruppe%1% Beliggenhet Innenfor/utenfor verdensarvområdet Aldersgruppe Kjønn Gårdbruker%i%Flydal% Innenfor 65879 Mann 12 Møll%fellesfjøs% Innenfor 50864 Mann 13 % Gruppe%2% Westerås%hytteutleie% og%restaurant% Innenfor 35849 Mann 14 Hole%Hytteutleie% Innenfor 50864 Mann 15 Herdalssetra% Innenfor 50864 Mann 16 % Gruppe%3% Verdensarvstiftelsen% Innenfor 35849 Kvinne 17 Norsk%Fjordsenter% Innenfor 35849 Kvinne 18 Storfjordens%venner% Innenfor 50864 Mann 19 Grande%hytteutleie% Active%Geiranger% Innenfor 35849 Mann 20 Hotell%Union% Innenfor 35849 Kvinne 21 % % % 26

4.5%Intervjuet% Somnevnttidligerebledensemi8strukturerteintervjuformenvalgt,hvorintervjuguiden haretsettnøkkelspørsmål,menhvorrespondentensvarerfritt(ryen2002).intervjuet bleinnledetmedenklebakgrunnsspørsmålforålederespondentengradvisinni intervjuet.etterhvertiintervjuetbledetspurtspørsmålsomvarmentforåbelyse problemstillingen.oppfølgingsspørsmålblestiltnårdettevarnødvendigforenutdyping avsvaretiintervjuet.vedutarbeidelsenavintervjuguidenbledetfokusertpå problemformuleringogforskningsspørsmål,ogspørsmåleneblelagetutfrahovedtema tilknyttetproblemformuleringenogforskningsspørsmålene.strukturenpåintervjuet gjordetolkningsarbeidetlettere,samtidigsomdetbleromforindividuellesynog meninger(halvorsen2008).intervjuguidensomblebruktundernfr8prosjektet Cultour(Flø2010b),blebruktsommalforintervjuguiden.Foråtesteintervjuguidenble topersonersomjobberforaurlandnaturverkstad,intervjuet.denenetest8 respondentendriverselvenkaféitilknytningtilgårdensin,menutenforstudieområdet foroppgaven.denandretest8respondentenborpåengårdiundredalsomdrivermed geit,ogjobbersamtidigfornærøyfjordenverdensarvpark. Intervjuenemedgruppe1iNærøyfjordenbleholdthjemmepågårdenehos respondentene.intervjuenemedrespondenteneigruppe2ble4av5intervjuholdtpå gårdenetilrespondentene,mensdetsisteintervjuetbleholdtpåfretheimhotelliflåm. Igruppe3blealleintervjueneholdtpåarbeidsplassentilrespondentene.Etav intervjuenemedrespondentgruppe1igeiranger,bleholdthjemmetilrespondenten, mensdetandrebleholdtpåarbeidsplassentilrespondenten.intervjuenemedgruppe2 bleholdthjemmehosrespondentene,ogintervjuenemedgruppe3bleholdtpå arbeidsplassentilrespondenten.intervjurespondentenekunneselvvelgehvordeville bliintervjuetforågjøredetenklestmuligfordeådelta.alleintervjuenefølgernesh (Dennasjonaleforskningsetiskekomiteforhumanioraogsamfunnsfag(Fossheim 2013))ogblemedrespondentenessamtykke,tattopppåbåndogseneretranskribert. Alleopptakenetermineresnåroppgavenerlevert. 27