SIKKERHETSREGLER VED INSTITUTT FOR KJEMI FOR NSTTE, STUDENTER OG GJESTER Godkjent av instituttleder, Institutt for kjemi 10.10.07 1. FORMÅLET MED SIKKERHETSREGLENE... 2 2. NSVR... 2 3. VERNETJENESTEN... 2 Verneombud... 2 Hovedverneombud... 2 rbeidsmiljøutvalg (MU)... 2 4. INTERNKONTROLL... 3 5. OPPLÆRING... 3 6. GENERELLE SIKKERHETSREGLER... 3 7. VED BRNN... 3 8. SIKKERHETSREGLER I LBORTORIET... 4 Generelle regler... 4 Sikkerhetsutstyr og verneutstyr... 4 Lagring og transport... 5 Eksperimentelt arbeid... 5 Gassflasker... 5 vfall... 5 Spesielle forholdsregler... 5 9. BEHNDLING V LBORTORIEVFLL... 6 vhenting/innlevering... 6 Sortering... 6 10. ELEKTRISKE FREMOMENTER... 9 11. ENKEL FØRSTEHJELP... 9 12. KJEMIKLIESØL PÅ GULV ELLER LBORTORIEBENK... 10 Vedlegg 1 - VIKTIGE TELEFONNUMMER... 12 Vedlegg 2 - FRESYMBOLER... 13 Vedlegg 3 - Eksempler på væsker i brannklasse, B og C... 14 JEG HR LEST SIKKERHETSREGLENE... 19 SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 1 -
1. FORMÅLET MED SIKKERHETSREGLENE Formålet med sikkerhetsregler som alle må gjøre seg kjent med og følge, er å unngå skader på personer, bygning, utstyr og omgivelser. Virksomheten ved Institutt for kjemi er av en slik art at det er helt nødvendig at alle kjenner og følger de regler som finnes, og at alle tenker sikkerhet når de arbeider på laboratoriet. Dessuten er forståelsen for sikkerhet en viktig del av utdannelsen som studentene skal bringe med seg når de senere skal ut i arbeidslivet som kjemikere. Sikkerhetsreglene er tilpasset de krav myndighetene stiller. 2. NSVR Instituttlederen har ansvaret for at virksomheten ved Institutt for kjemi drives forsvarlig og at lover og forskrifter blir fulgt. Instituttets kontorsjef (tidligere adm.leder) koordinerer vernearbeidet. Verneombudene (de ansattes tillitsvalgte i arbeidsmiljøsaker) skal medvirke til at ledelsen følger opp ansvaret. lle ansatte og studenter har ansvar for at regler og rutiner følges og å bidra til et sikkert arbeidsmiljø. lle ansatte og studenter har også ansvar for å melde fra om farlige situasjoner eller ulykker. Veilederne har ansvar for at deres studenter er gitt tilstrekkelig opplæring i HMS, og at eksperimentene som master-studentene utfører er forsvarlige. Kurslærer er ansvarlig for at studentene er gjort kjent med sikkerhetsreglene for laboratoriet og at verneutstyr er til stede og brukes. 3. VERNETJENESTEN Universitetet har en organisert vernetjeneste som dels skal sikre arbeidstakerne større innflytelse og kontroll over gjennomføringen av vernekravene og dels virke som støtte for arbeidsgiver. Vernetjenesten omfatter verneombudene, hovedverneombudene og arbeidsmiljøutvalget. I tillegg utgjør HMS-personalet viktige støttespillere for både ansatte og ledelse i det løpende HMS-arbeidet. Verneombud Verneombudene er arbeidstakernes representanter i den organiserte vernetjenesten. De skal ivareta de ansattes interesser i arbeidsmiljøsaker. De skal påse at virksomheten er innrettet og arbeidet utføres på en forsvarlig måte etter forskriftene. Verneombudet støtter seg til resten av universitetets vernetjeneste i sitt virke. Hovedverneombud Hovedverneombudene har som oppgave å samordne verneombudenes virksomhet i sitt område og følger opp HMS-arbeidet mot fakultetene. En representant fra hovedverneombudene sitter i rbeidsmiljøutvalget. rbeidsmiljøutvalg (MU) MU er et besluttende og rådgivende samarbeidsorgan. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Saker som vedrører sikkerhet og arbeidsmiljø og som ikke kan rettes på umiddelbart kan tas opp med vernetjenesten eller arbeidsmiljøutvalget. Universitetets ledelse, ansatte, stipendiater og studenter har representanter i MU. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 2 -
4. INTERNKONTROLL Ved UiTø gjennomføres det et systematisk HMS-arbeid. I tillegg til å forholde seg til HMSregelverket er det utarbeidet en del interne retningslinjer til hjelp i det daglige arbeidet. Hensikten med det systematiske HMS-arbeidet ved UiTø er å bidra til et arbeidsmiljø som stimulerer ansatte og studenter til å være disiplinerte, trygge og i stand til å forholde seg riktig til ulike situasjoner som kan oppstå. HMS-arbeidet blir gjennomgått og vurdert ved hjelp av vårt internkontroll-system. Instituttleder er ansvarlig for HMS-arbeidet ved instituttet, men veilederne er ansvarlig for at master-studenter og stipendiater er informert om arbeidsrutiner. Instituttet foretar årlig miljø- og sikkerhetsvurdering i henhold til et skjema/rapport som undertegnes av instituttleder og verneombud. Skjemaene oppbevares i Internkontrollhåndboka som internkontroll-dokumentasjon. Kopi sendes fakultetets HMS-ansvarlig som hjelper til med å følge opp foreslåtte tiltak for å rette opp feil som blir avdekket. 5. OPPLÆRING lle ansatte (nyansatte), hovedfagstudenter og gjesteforskere som arbeider på lab skal gjennomføre universitetets obligatoriske HMS-opplæring. Se nettsidene til PEK (Personalkompetanse) -> HMS. I tillegg skal det gis nødvendig lokal opplæring. 6. GENERELLE SIKKERHETSREGLER lle må rette seg etter de regler som finnes, de beskjeder som faglig foresatte gir og de oppslag og skilt som er hengt opp. Uhell og farlige situasjoner må snarest meldes til veileder, verneombud eller instituttets ledelse. Internt varslingsnummer 199 er døgnbemannet og er behjelpelig ved uhell. Instituttledelsen må alltid varsles ved uhell som krever oppfølging. Ved alvorlige ulykker skal rbeidstilsynet og politi varsles. kutt behov for legehjelp eller ambulanse: Ring internt varslingsnummer 199 eller tlf. 0-113. Gjør deg kjent med verneutstyr og nærmeste førstehjelpskap. Mangler meldes til kontorsjef eller verneombud. Skader skal meldes på internt skademeldingsskjema. Skjema fås i fakultetsekspedisjonen, se også Helse-, miljø og sikkerhet på instituttets nettsider. Lås alltid døra når du ikke er tilstede (for å hindre tyver og uvedkommende). Meld fra til instituttets ledelse om mistenkelige personer. Det er SBEST i alle yttervegger i Realfagsbygget. Det er ikke tillatt å bore eller skru i disse. Dersom det er behov for å gjøre noe med ytterveggene skal driftspersonalet kontaktes. Røyking er ikke tillatt i noen del av bygningen. 7. VED BRNN Branninstruks er hengt opp i alle etasjer. lle må gjøre seg kjent med denne og med rømningsveier, plasseringen av nærmeste brannslokningsutstyr og brannmelder. Gjør deg kjent med bruken av brannslukningsutstyret. NB! CO 2 -apparat finnes i laboratoriene og pulverapparat henger i korridorer. Brannslange finnes ved utgangen til trapperommet i gulgrønne skap merket med symboler for brannslukningsutstyr. Bygningen er utstyrt med automatisk brannvarsling basert på røykdetektorer og varmedetektorer. Brannvesenet blir automatisk varslet. Ved branntilløp: Forsøk rask slokking, men ta ingen sjanser. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 3 -
Den som oppdager brann skal varsle andre i nærheten og i naborom. Slå brannalarm, om mulig ring straks 0-110 eller linje 199, Vakt- og alarmsentralen, dersom alarmen ikke er utløst automatisk. Ved brannalarm skal bygningen straks evakueres av alle. Steng gasskraner. Lukk, men ikke lås, alle rom- og korridordører. Se innom naborom. Hjelp bl.a. funksjonshemmede. Bruk nærmeste nødutgang, ikke bruk heiser. Uteområdet mellom fløy og C er møteplass ved evakuering. Brannvesen eller brannansvarlig avgjør når man kan gå inn igjen. Hold rømningsveiene frie og ryddige. Det er ikke tillatt å plassere skap eller andre møbler i korridorer som benyttes som rømningsvei. lle branndører skal holdes lukket. 8. SIKKERHETSREGLER I LBORTORIET Generelle regler Uvedkommende har ikke adgang til laboratorier og tekniske enheter. Lås døra når det ikke er noen tilstede. Hold laboratoriet ryddig. Private laboratorieforsøk er ikke tillatt. Spising og drikking er ikke tillatt i laboratoriet. Kjemikalier som en ikke kjenner skal i utgangspunktet betraktes som giftige. Bruk pipettehjelper eller Peleusballong ved pipettering. Kjemikalierester skal som regel samles opp og leveres som spesialavfall. Kjemikalier som er etsende eller sterkt giftige skal ikke slås i vasken. Det samme gjelder organiske væsker som ikke er blandbare med vann. Bare små mengder væsker som er blandbare med vann kan skylles ned i vasken. Bruk av åpen flamme skal begrenses til et absolutt minimum. Skru av gassen når brenneren ikke er i bruk. Vask hendene omhyggelig når du har vært i kontakt med kjemikalier eller infisert materiale. Bruk såpe eller annet vaskemiddel, ikke organiske løsemidler. Ta av hansker når du forlater laboratoriet slik at du unngår å sette av evt. kjemikalierester på områder eller utstyr som andre senere tar i uten hansker. Dersom det er nødvendig å utføre laboratoriearbeid utenom vanlig arbeidstid, sørg for at det er personer som kan kontaktes ved eventuelle uhell. Dersom skader eller nestenulykker inntreffer skal dette meldes ved utfylling av skadeskjema slik at en kan dra lærdom av uhellet. Sikkerhetsutstyr og verneutstyr Bruk alltid laboratoriefrakk og vernebriller når du jobber med kjemikalier. Kontaktlinser skal ikke brukes ved laboratoriearbeid. Bruk briller i stedet. Bruk hansker ved alt arbeid som kan medføre risiko, herunder varme og arbeid med kjemikalier (se også HMS-datablad). Merk deg hvor nærmeste brannslokker, nød-dusj, øyeskyller og førstehjelpsutstyr befinner seg og hvordan dette benyttes. Vannet i øyeskylleflaskene skal byttes regelmessig. Bruk avtrekkskapet riktig: Når du arbeider i avrekkskap: Sett bryteren på PÅ, ha luka så lavt som mulig (helst ikke > 30 cm). NB! Når du ikke arbeider i avtrekkskapet: Sett bryteren på V og lukk luka (da er det fortsatt tilstrekkelig avtrekk for eventuelle kjemikalier som er i skapet). SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 4 -
Lagring og transport Ikke oppbevar flere kjemikalier enn høyst nødvendig på benken eller i avtrekkskapet. Bruk ikke større flasker eller pakninger med kjemikalier enn nødvendig. Brannfarlige kjemikalier skal lagres i brannsikre skap. Giftige kjemikalier skal oppbevares i ventilerte skap. Transport av kjemikalieflasker skal foregå på sikker måte. Benytt egnet kurv eller bøtte når du skal bære flasker mellom etasjene. ll transport av kjemikalie- og risikoavfall må gjøres forsvarlig slik at brekkasje unngås. Se dokumentet Transport av farlig gods i kulvert og korridorer http://uit.no/getfile.php?pageid=5886&fileid=226 Eksperimentelt arbeid lle eksperimentelle prosedyrer skal være godkjent av veileder. Skaff informasjon om kjemikaliene som skal benyttes, hvilken risiko det er forbundet ved bruken av dem og hva slags verneutstyr som er påkrevd, gå gjennom datablad. Opplysningene finnes i kjemikaliekartoteket CHESS eller på HMS-databladet som følger med stoffet. Merk deg også varsel-merkingen på etiketten. Kjøp ikke større mengder enn det som skal benyttes. Planlegg hvordan du skal bli kvitt eventuelle rester. Ved bruk av spesielt brannfarlige kjemikalier må man ha riktig brannslokkemiddel i beredskap. Flasker, kolber, glass mm som brukes til oppbevaring av kjemikalier, skal være merket med innhold, dato, navn og evt. advarsel. Påse at elektrisk utstyr er sikkert og at isolasjonen er i orden. Se også ELEKTRISKE FREMOMENTER. Gassflasker Gassflasker skal bare håndteres og brukes av kyndig personale. Transport skal skje med spesialtralle. Under transport skal reduksjonsventilen fjernes og eventuell beskyttelseshette settes på. Gassflasker skal stå fastspent slik at de ikke kan velte. Døren inn til rommet skal ha varselskiltet GSS UNDER TRYKK. Fjernes gassflaskene, skal varselskiltet også fjernes. vfall Gjør deg kjent med avfallsprosedyrene. Ikke hell i vasken kjemikalier som skader miljøet eller forårsaker lukt i bygningen. Se under avsnittet BEHNDLING V LBORTORIEVFLL for en mer detaljert beskrivelse av avfallsprosedyrene ved instituttet. Spesielle forholdsregler Åpen flamme skal begrenses brukt til et absolutt minimum når det er brennbare væsker på laboratoriet. Påse at gassbrennere fungerer riktig. De må ikke brenne unødig, og de skal være avstengt når laboratoriet forlates. Ved bruk av flussyre: I tillegg til vanlig verneutstyr (hansker, vernebriller), ha kalsiumkloridløsning i beredskap. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 5 -
Ved bruk av brom: I tillegg til vanlig verneutstyr (hansker, vernebriller), ha et begerglass med rikelig mengde natriumtiosulfatløsning i beredskap. Ved bruk av vakuum: Sjekk at alt glassutstyr er fri for skader for å motvirke at implosjon kan skje. Ved bruk av rotavapor: Prøv å unngå at illeluktende damper går ned i avløpet (benytt ekstra kjølefelle eller membranpumpe). Vær forsiktig ved arbeid med eller fylling av flytende nitrogen. Bruk øyevern og egnede hansker. Gjør deg kjent med eventuelle lokale sikkerhetsregler der du arbeider. For arbeid med radioaktive isotoper gjelder helt spesielle regler som din veileder vil informere om. Se også "Strålevernsbestemmelser for bruk og behandling av åpne radioaktive kilder", Statens strålevern (tidligere Statens institutt for strålehygiene). I laboratorier hvor pågående forsøk kan være en risiko for andre, skal det varsles om dette med "Forsøk pågår"-skilt. Skilt fås hos verneombud eller materialforvalter. Når det av sikkerhetsmessige grunner ikke bør foretas rengjøring på laboratoriet, må det varsles om dette med skilt på døra. Skilt fås hos verneombud eller materialforvalter. 9. BEHNDLING V LBORTORIEVFLL vhenting/innlevering Laboratorieavfallet fra laboratoriene i 4. etasje vil bli innsamlet hver 1. onsdag i måneden. Gi beskjed til Truls (truls.ingebrigtsen@chem.uit.no) om noe kan hentes. vfallet fra de øvrige laboratoriene settes i 1. etasje rom C119 til mellomlagring etter avtale med Randi eller Truls. NB! lt som settes til mellomlagring skal være forskriftsmessig merket og må ikke settes på lageret uten avtale med Randi eller Truls. Det er ikke tillatt å kvitte seg med kjemikalierester ved å sette dem på lure steder uten først å si fra til ansvarlige personer. Den som produserer avfall skal ha oversikt over avfallet og skal sørge for at det blir pakket og merket forskriftsmessig. Ved innhenting/innlevering skal den som har produsert avfallet være til stede. Sortering vfallet må sorteres etter følgende grupper:. Kjemikalieavfall (feks. etsende stoffer, uorganiske- og organiske stoffer, og mer) Kjemikalierester sorteres i gruppene under og merkes med innhold på hvit etikett Deklarasjon av kjemikalieavfall som hentes på lageret. Fagpersonen ved kjemikalieavfallmottak (Randi Sælebakke, tlf. 44058, mobil 45416560, randi.saelebakke@chem.uit.no) kan informere nærmere om merkingen. Egnet emballasje kan fås hos materialforvalter (Randi Sælebakke). Dersom avfallet er en blanding av flere stoffer må det merkes for alle stoffer som overstiger grenseverdiene (se vedlegg 4) i forhold til en eller flere R-setninger. Opplysninger om R-setninger til et stoff kan finnes i produktkatalogene til Sigma- ldrich, kjemikaliekartoteket CHESS eller på HMS-databladet som følger med stoffet. Tungmetaller (eks. V, Cr, Co, Ni, Cu, Zn, s, Se, Pb, Cd, Sn, Hg) SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 6 -
vfall som inneholder tungmetaller skal samles inn særskilt. vfall sorteres videre som nevnt under feks. som uorganiske salter eller som organiske løsemidler inneholdende tungmetaller. Samles på egnet emballasje som merkes med innhold på hvit etikett. Uorganiske salter (eks. avdampete tørkemidler som MgSO 4, CaCl 2 osv) Uorganiske forbindelser skal være avdampet for løsemidler og samles i egnede bokser eller glass som merkes med innhold på hvit etikett. Vannløselige salter som ikke inneholder tungmetaller, cyanid eller stoffer som overstiger grenseverdiene i forhold til en eller flere R-setninger (se vedlegg 4) kan skylles ned i vasken med rikelig kaldt vann. NB! Cyanidholdige salter og salter som inneholder tungmetaller må sorteres særskilt. Silica og molekylsiev vdampes til det er tørt. Samles i egent beholder og merkes med innhold på hvit etikett. Syrer (eks. uorganisk: HCl, H 2 SO 4, HNO 3, HF, HClO 4, tionylklorid, titantetraklorid; eks. organisk: eddik-, maursyre, sulfonsyrer, syreklorider, klorsilaner og organisk avfall som inneholder uorganiske syrer) Fortynnete, vannløslige løsninger av syrer med konsentrasjon under grenseverdiene (se vedlegg 4) kan skylles ned i vasken med bruk av rikelig kaldt vann. Konsentrerte syrer skal samles i egen beholder som merkes med innhold på hvit etikett. Surt avfall merkes som surt organisk avfall med mindre det består utelukkende av uorganiske stoffer (feks. HCl, H 2 SO 4 ). Syrer skal ikke blandes med baser. Baser (eks. uorganisk: NaOH, KOH, ammoniak; eks. organisk: aminer og organisk avfall som inneholder uorganiske baser) Fortynnete, vannløslige løsninger av baser med konsentrasjon under grenseverdiene (se vedlegg 4) kan skylles ned i vasken med bruk av rikelig kaldt vann. Konsentrerte baser skal samles i egen beholder som merkes med innhold på hvit etikett. Basisk avfall merkes som basisk organisk avfall med mindre det består utelukkende av uorganiske stoffer (feks. NaOH, KOH, NH 3 ). Baser skal ikke blandes med syrer. Halogenholdige løsemidler (eks. diklormetan, kloroform, trikloretylen, klorbenzen etc., samt nitrobenzen) I egnet emballasje (feks tomme acetondunker av plast) fylles alle løsemidler som inneholder halogen. Emballasjen merkes med innhold på hvit etikett. Brannfarlige løsemidler - væsker klasse (eks. aceton, etanol, etyl acetat, pentane, heptane) I egnet emballasje (feks tomme acetondunker av plast) fylles alle løsemidler med flammepunkt under 23 grader. Se vedlegg 3. Emballasjen merkes med innhold på hvit etikett. Brannfarlige løsemidler - væsker klasse B (eks. xylene) I egnet emballasje (feks tomme acetondunker av plast) fylles alle løsemidler med flammepunkt over 23 grader. Se vedlegg 3. Emballasjen merkes med innhold på hvit etikett. Eter rester (eks dietyl eter, THF, dioxane, tert-butyl metyl eter) Små mengder kan inndampes i avtrekk uten tilføring av varme. Større mengder skal samles i egen beholder som merkes med innhold på hvit etikett. På grunn av fare for dannelse av eksplosive peroksider må avfall som inneholder eter samles SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 7 -
inn særskilt. Ta kontakt med fagpersonen ved kjemikalieavfallsmottak (Randi Sælebakke, tlf. 44058, mobil 45416560, randi.saelebakke@chem.uit.no) før levering av avfallet. Løsemidler/kjemikalier til avløp (eks. metanol, etanol, isopropanol, aceton, acetonitril) Vannløselige løsemidler kan skylles ned i vasken med bruk av rikelig kaldt vann dersom blandingen ikke lenger er brannfarlig dvs. flammepunkt > 55ºC og grenseverdiene i forhold til R-setningen (se vedlegg 4) for alle stoffer i blandingen er overholdt. Dersom grenseverdiene ikke er overholdt samles løsningen som beskrevet over. Oljeprodukter (eks. silikonolje til varmebad, olje til vakuumpumper) Silikonolje (uorganisk) og mineralsk olje (organisk, eks. olje til vakuumpumper) sorteres hver for seg. Helles på egne kanner eller flasker som merkes med innhold på hvit etikett. Eksplosive kjemikalier Eksplosive kjemikalier skal som hovedregel ikke brukes ved UiT. Unntak kan gjøres etter vurdering og etter at melding er gitt til stoffkartotekansvarlig. Eksplosive eller selvantennende kjemikalier mottas ikke ved avfallsmottaket. Ta kontakt med fagpersonen ved kjemikalieavfallsmottak (Randi Sælebakke, tlf. 44058, mobil 45416560, randi.saelebakke@chem.uit.no ). Radioaktivt avfall Det gjelder spesielle regler for håndtering av radioaktivt avfall. Se de sentrale Retningslinjer for farlig avfall eller ta kontakt med fagpersonen for radioaktivt avfall (Thale Henden, tlf 45395, thale@fagmed.uit.no) B. Ren emballasje som er faremerket (eks. tomme kjemikalieflasker av glass, plast eller metall, metallbokser feks transportbeskyttelsen) Tom emballasje som er faremerket (flasker og bokser) skal ikke kastes sammen med restavfall. Glassemballasje kastes i glasscontainer i kulverten. Plast- og metallemballasje kastes i egen avfallssekk på kjemikalielageret avtal med Randi eller Truls. Flasker skal være uten lokk og må vaskes og/eller luftes slik at de ikke inneholder kjemikalierester eller kjemikaliedamp før de kastes. Emballasje skal være tom, ren og tørr før den kastes. Faremerking krysses over og brukeren setter sine initialer på emballasjen etter at denne er rengjort/luftet. Dersom emballasjen ikke kan rengjøres skal slikt avfall håndteres som kjemisk avfall/risikoavfall (se punkt C). C. Risikoavfall (feks. hansker, filtrerpapir og annet papir med kjemikalierester, plastpipetter, pipettespisser, knust glassutstyr, glasspipetter, emballasje (fra punkt B) som ikke kan rengjøres) Pakkes i risikoavfallsesker med gul plastsekk som merkes med blå etikett Deklarasjon av farlig avfall. D. Ekstra spist eller skarpt risikoavfall (feks. kanyler, skalpeller) Pakkes i gule kanylebokser. Kanyleboksene kan deretter kastes i de gule risikoeskene med gul plastsekk. E. Ildsfarlig papiravfall (eks. tørkepapir og lignende som kan selvantenne) Tørkepapir og lignende som kan selvantenne må ufarliggjøres før det kastes. vfallsdunker for brannfarlig avfall (røde metalldunker som brukerne selv må tømme) kan skaffes ved behov. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 8 -
F. Papir og papp Papp flatpakkes og samles i egen container i kulverten. Papir samles i esker for returpapir på kontorene. G. Restavfall (eks. alt som måtte være igjen som ikke har vært i kontakt med kjemikalier eller kan skape frykt) Samles i vanlige søppelbøtter med gjennomsiktig plastsekk som tømmes av rengjøringspersonalet. Ingen skarpe gjenstander som kan skade personalet. Ingen gjenstander som er varemerket og dermed kan skape frykt. Det vises også til Retningslinje for farlig avfall og Retningslinjer for innsamling av farlig avfall ved Institutt for kjemi. 10. ELEKTRISKE FREMOMENTER Ved bruk av elektrisk utstyr påse at: Nettledning og støpsel skal ikke ha varme-, korrosjon- eller mekaniske skader. Nettledningens ytterkappe skal sitte fast i støpselet (i strekkavlasteren). Feil skal meldes til ansvarshavende eller nærmeste overordnede. Er du i tvil om utstyret er sikkert, skal du kontakte en av instituttets ingeniører. Strømforsyningen ved universitetet er et moderne 5-ledersystem, et TN-S-nett. I en vanlig stikkontakt vil den ene lederen holde 230 V mens den andre vil ligge på ca 0 V i forhold til jord, mens det i en trefase-kontakt vil være 400 V mellom fasene. Det er viktig at det påses at utstyr som kobles til nettet har rett merkespenning. NB! Vær oppmerksom på autotransformatorer (variacer) som ikke har galvanisk skille. Her vil ledere være berøringsfarlige selv ved lave utgangsspenninger. Se også dokumentet Bruk av elektriske apparater. Førstehjelp ved elektrisk støt: Fjern skadede fra spenningskilden. Ved hjertestans: Sett straks i gang med kunstig åndedrett og hjertemassasje. 11. ENKEL FØRSTEHJELP Se også: HMS-datablad i "Kartotek for Kjemiske stoffer, CHESS" for det aktuelle kjemikalium. Kjemikaliesprut i øyet. Vask med kaldt vann fra nærmeste spring eller øyeskylleflaske. Fortsett skylling til lege overtar. Brukere av kontaktlinser: Skyll først. Ta vekk kontaktlinsene. Fortsett skylling. Brannskader. Skyll skadestedet med kaldt vann fra nærmeste spring. Hold det så neddyppet i vann (15-20 C). Fortsett behandlingen også under transport til lege og under eventuell venting på sykehus. Kjemikaliesøl på huden. Skyll med mye kaldt vann, fjern tilsølte klær og skyll huden, vask med såpe og vann og bruk evt spesialrensemiddel til slutt. Fenol kan fjernes effektivt med Pyrisept-salve. Brom og flussyre: se egne punkter. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 9 -
Brom på huden. Vask med tiosulfatløsning og kaldt vann fra springen, så med 60 % etylalkohol og polyetylenglykol (evt pyriseptsalve). Flussyre på huden. Skyll øyeblikkelig grundig med vann. Skyll med kalsium-løsning (kalsiumklorid) eller sett inn det eksponerte hudområdet med HF-ntidote gel. Legebehandling. Kuttskader. Skyll med kaldt vann fra springen. Stans blødning, legg nødforbinding, bruk enkeltmannspakke som finnes i førstehjelpsskapet. Søk evt. lege for sying. Gassforgiftninger. Frisk luft og fullstendig ro, tilkall lege eller ambulanse. Gift i fordøyelseskanal. Drikk mye kaldt vann. Giftinformasjonssentralen, tlf. 0-22 59 13 00 kan gi ytterligere opplysninger vedrørende aktuelle stoff. Ta kontakt med Universitetssykehuset, 0-77 62 60 00 eller 0-113 Elektrisk støt. Fjern skadede fra spenningskilden Ved hjertestans: Sett straks i gang med kunstig åndedrett og hjertemassasje. Besvimelse. Stabilt sideleie, sjekk puls og åndedrett. Sjokk (sirkulasjonssvikt). Skadede legges med bena høyt, berolig pasienten, tilkall lege. Ved sprut i øyet: Kontakt alltid lege: øyeavd. Universitetssykehuset Tlf: 0-77 62 65 60 Ved flussyreskade: Kontakt alltid lege: Legevakta Tlf: 0-77 62 80 00 Ved andre store skader: Kontakt alltid lege: Legevakta Tlf: 0-77 62 80 00 eller 0 113 og internt varslingsnummer 199 ndre skader: Kontakt lege etter behov. Er du i tvil, kontakt lege (f. eks. Stakkevollan Bedriftshelsetjeneste, 0-77 66 21 80). 12. KJEMIKLIESØL PÅ GULV ELLER LBORTORIEBENK Generelt: 1) Uskadeliggjør stoffet (f. eks. syrer og baser ved nøytralisering, brom ved reduksjon med tiosulfat.) 2) bsorber væske i kiselguhr eller vermiculite (finnes bl.a. på lageret) og sop opp i egnet beholder. vfallet leveres som kjemikalieavfall (kontakt vernepersonell eller materialforvalter). 3) Vask rent og tørk godt opp. Kvikksølv: Skal normalt ikke brukes ved IK. Dersom det likevel oppstår spill, bruk zink-pulver og sop opp amalgamet som deretter leveres på kjemikalieavfallsmottaket spør materialforvalter. Lett antennelige væsker: 1) Slå øyeblikkelig av alle gassbluss, varmeplater mv og hold brannslokningsapparat klart. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 10 -
2) bsorber på kiselguhr (finnes på lageret), gjerne tilsatt litt natriumhydrogenkarbonat. Eller absorber væske i vermiculite (finnes på lageret). 3) Overfør til et spann e.l. med lokk som deretter leveres som kjemikalieavfall (kontakt vernepersonell eller materialforvalter). SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 11 -
Vedlegg 1 - VIKTIGE TELEFONNUMMER Nødtelefon, internt varslingsnummer: 199 Brannvesen: 0-110 Politi: 0-112 mbulanse 0-113 Universitetssykehuset: 0-77 62 65 60 Stakkevollan Bedriftshelsetjeneste: 0-77 66 21 80 Giftinformasjonssentralen: 0-22 59 13 00 Ekspedisjonen, Mat. Nat. Fak. 44 001 Taxi, også for syketransport 0-77 60 30 00 Spørsmål vedr. sikkerhetsreglene kan stilles til instituttleder eller vernetjenesten. Se også HMS-sidene på http://uit.no/kjemi/3147/ eller http://uit.no/154/. Det vises også til "Kartotek for Kjemiske stoffer, CHESS", som skal være tilgjengelig ved instituttet. I biblioteket finnes også andre oppslagsverk med helse- og sikkerhetsdata for forskjellige kjemikalier, f. eks: "SX s Dangerous Properties of Industrial Materials", Richard J. Lewis SR, Ninth Edition. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 12 -
Vedlegg 2 - FRESYMBOLER Xi Xn T Tx F Fx O C N E SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 13 -
Vedlegg 3 - Eksempler på væsker i brannklasse, B og C Flammepunkt: mindre enn 23 C: klasse mellom +23 og +55 C B over + 55 C C Navn Faresymbol R-setninger Flammepunkt Klasse /B Ofte i bruk cetone F / Xi R11 meget brannfarlig R36 irriterer øynene R66 gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud cetonitrile F / Xn R11 meget brannfarlig R20/21/22 farlig ved innånding, hudkontakt og svelging R36 irriterer øynene Dimethylformamide T R61 kan gi fosterskader R20/21 22 farlig ved innåndning og svelging R36 irriterer øynene -17 C, lukket +2 C, lukket +58 C, lukket Ethanol F R11 meget brannfarlig +9 C Ethyl acetate F / Xi R11 meget brannfarlig R36 irriterer øynene R66 gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud -3 C, lukket Heptane F / Xn / N R11 meget brannfarlig R38 irriterer huden R50/53 meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging Isopropanol (2-propanol) F / Xi R11 meget brannfarlig R36 irriterer øynene - 4 C, lukket +12 C, lukket C SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 14 -
navn Faresymbol R-setninger Flammepunkt Klasse /B Pentane F+ / Xn / N R12 ekstremt brannfarlig R51/53 giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging R66 gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud -49 C, lukket Petroleum ether 40-60 C (Petroleum benzin) F / Xn / N R11 meget brannfarlig R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging R51/53 giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Piperidine F / T R11 meget brannfarlig R23/24 giftig ved innånding og kudkontakt R34 etsende Toluene F / Xn R11 meget brannfarlig R38 irriterer huden R48/20 farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innåndning R63 mulig fare for fosterskade R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging Halogenerte Chloroform Xn R22 farlig ved svelging R38 irriterer huden R40 mulig fare for kreft R48/20/22 farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innåndning og svelging -40 C, lukket +16 C +4 C, lukket Ikke anvendbar Dichlormethane Xn R40 mulig fare for kreft +100 C C navn faresymbol R-setninger Flammepunkt Klasse SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 15 -
etere Diethyl ether Fx / Xn R12 ekstremt brannfarlig R19 kan danne eksplosive peroksider R22 farlig ved svelging R66 gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud 1,4-Dioxan F / Xn R11 meget brannfarlig R19 kan danne eksplosive peroksider R36/37 irriterer øynene og luftveiene R40 mulig fare for kreft R66 gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud tert Butyl methyl F / Xi R11 meget brannfarlig ether R38 irriterer huden Tetrahydrofuran F / Xi R11 meget brannfarlig R19 kan danne eksplosive peroksider R36/37 irriterer øynene og luftveiene Lite i bruk cetaldehyde F+ / Xn R12 ekstremt brannfarlig R36/37 irriterer øynene og luftveiene R40 mulig fare for kreft Benzene F / T R45 kan forårsake kreft R46 kan forårsake arvelige skader R48/23/24/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging R11 meget brannfarlig R36/38 irriterer øynene og huden - 40 C, lukket /B +12 C -33 C, lukket - 17 C -40 C, lukket -11 C, lukket SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 16 -
navn faresymbol R-setninger Flammepunkt Klasse /B Cyclohexane F / Xn / N R11 meget brannfarlig -18 C, lukket R38 irriterer huden R50/53 meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging Cyclohexanone Xn R10 brannfarlig +44 C, lukket B Ethyl methyl ketone (2-butanone) F / Xi R20 farlig ved innånding R11 meget brannfarlig R36 irriterer øynene R66 gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud Hexane F / Xn / N R11 meget brannfarlig R38 irriterer huden R48/20 farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innåndning R62 mulig fare for skade på forplantningsevnen R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging R51/53 giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet Triethylamine F / C R11 meget brannfarlig R20/21/22 farlig ved innånding, hudkontakt og svelging R35 sterkt etsende Xylene C / Xn R10 brannfarlig R20/21 farlig ved innånding og hudkontakt R38 irriterer huden -3 C, lukket -26 C, lukket +25 C (p/m), +31 C, lukket B SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 17 -
VEDLEGG 4: GRENSEVERDIER Dato: 14.2.07 Under disse grenseverdiene kan stoffet destrueres/håndteres av brukeren, se også 4.3 i Retningslinjene for farlig avfall Klassifisering på grunnlag av kriterier som definerer egenskapene: Farekode Prosentgrenser/verdier Meget brannfarlig, Brannfarlig R10, R11, R12 F+, F Flammepunkt lavere eller lik 55 0 C. Ikke i avløp Oksyderende O Ikke i avløp R7, R8, R9 Meget giftig T+ Totalkonsentrasjon lavere eller lik 0,1% R26, R27, R28, R39/26/27/28 Giftig T Totalkonsentrasjon lavere eller lik 3% R23, R24, R25, R39/23/24/25, R48/23/24/25 Helseskadelig Xn Totalkonsentrasjon lavere eller lik 25% R20, R21, R22, R65 R68/20/21/22 R48/20/21/22 Etsende C Totalkonsentrasjon lavere eller lik 1% R35 Etsende C Totalkonsentrasjon lavere eller lik 5% R34 Irriterende Xi Totalkonsentrasjon lavere eller lik 10% R41 Irriterende Xi Totalkonsentrasjon lavere eller lik 20% R36, R37, R38 llergifremkallende Xn/Xi Konsentrasjon lavere eller lik 1% R42/43 Kreftfremkallende T Konsentrasjon lavere eller lik 0.1% R45, R49 Kreftfremkallende Xn Konsentrasjon lavere eller lik 1% R40 rvestoffskadelig T Konsentrasjon lavere eller lik 0,1% R46 rvestoffskadelig Xn Konsentrasjon lavere eller lik 1% R68 Reproduksjonsskadelig T Konsentrasjon lavere eller lik 0,5% R60, R61 Reproduksjonsskadelig Xn Konsentrasjon lavere eller lik 5% R62, R63 Miljøskadelig N Konsentrasjon lavere eller lik 0,1% R59 Miljøskadelig N Konsentrasjon lavere eller lik 0,25% R50/53 Miljøskadelig N Konsentrasjon lavere eller lik 2,5% R51/53 Miljøskadelig R50, R52, R53 R52/53 evt. N Konsentrasjon lavere eller lik 25% SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 18 -
SIKKERHETSREGLER VED INSTITUTT FOR KJEMI FOR NSTTE, STUDENTER OG GJESTER JEG HR LEST SIKKERHETSREGLENE Jeg har satt meg inn i sikkerhetsreglene som skal etterleves ved instituttet: Sikkerhetsregler ved Institutt for kjemi. Retningslinjer for innsamling av farlig avfall ved Institutt for kjemi. Navn Dato Signatur Denne side klippes ut og leveres instituttets kontorsjef. SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 19 -
SIKKERHETSREGLER-IK-07.doc - side 20 -