Forklaring til diverse punkter i utslippssøknad fra Nutrimar datert 19.05.15 Innhold 1.5 Søknaden gjelder... 2 2.4 Terrengbeskrivelse, Nutrimar AS... 2 2.8 Redegjørelse for transport:... 2 2.9 Lokaliseringsvalg... 2 3.2 Produksjonsbeskrivelse... 3 3.3 Oversikt over innsatsstoffer... 5 3.4 Energikilder/-forbruk... 5 3.5 Energisparetiltak... 5 3.6 Miljømessig vurdering av produksjonen... 5 4.1 Renseanlegg for utslipp til sjø... 5 4.5 Tilsetningskjemikalier... 6 4.8 Effekt av bedriftens utslipp i resipient... 6 5.1 Renseanlegg for prosessavgasser... 6 5.2 Støtutslipp... 6 5.3 Kjemisk karakterisering... 6 5.4 Ytterligere tiltak for reduksjon av utslipp til luft... 6 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon... 6 5.8 Tiltak mot diffuse utslipp... 7 5.9 Spredningsforhold... 7 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene... 7 6.3 Biprodukter fra andre bedrifters produksjon... 7 6.4 Avfallshandtering... 7 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse... 7 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak... 7 8.1 Risikoanalyse vedr. miljø (Vedlegg 2)... 7 9.2 Utkast til måleprogram... 7 1
1.5 Søknaden gjelder Utskifting av eksisterende fabrikk med nytt, moderne produksjonsutstyr og økt produksjonsvolum for å kunne ta imot økningene i mengde biprodukt ved de anlegg som leverer biprodukt til Nutrimar. 2.4 Terrengbeskrivelse, Nutrimar AS I sektoren fra vest til nordøst er det ingen bebyggelse innen «påvirkbar sone» bortsett fra på Nordmåsøya. Avstanden fra fabrikken til bebyggelsen er ca. 1,2 km. I sektoren vest-sydvest til syd-sydøst er det ca. 50 eiendommer med beliggenhet 200 700 m fra fabrikken og ca. 10 eiendommer i sektoren syd-sydøst til øst med avstand 500 800 m. Terrenget er for det meste kupert fjellterreng med lite vegetasjon og høyden varierer fra havets overflate til ca. 30 m innenfor de beskrevne sektorer. Området syd for fabrikken er utsprengt område hvor stein er brukt til utfylling i sjø for det industrielle området. I sektor mot nordvest til sydøst ligger Nordskagvågen (sjøen). Området rundt og nær fabrikken er steinfylling og fjell. 2.8 Redegjørelse for transport: Råvarer: Det vil mottas ca. 10.000 t/år (330 tankbiler 7 tankbiler pr. uke) av ferskt slakteriavfall fra fisk til Nutrimar i tillegg til 66.000 t/år som overføres i rør fra Salmar. LPG-mix (propan) mottas i tankbil ukentlig Industrielt vaskemiddel mottas som løsning i 500 og 1000 l container på bil ca. 1 gang hver mnd. (beskrevet under pkt. 3.3). Maursyre mottas i tankbil og pumpes inn på tank 1 gang hver mnd. Produkter: Proteinkonsentrat (flytende) og fiskeolje transporteres i bil og tankbåt til kunde. Proteinmel fylles i big-bag og transporteres med bil til kunde (1 2 biler pr. uke). 2.9 Lokaliseringsvalg Hovedmengden av råstoff kommer fra Salmar (nabo) og utgjør 66.000 t/år. Samlet mengde inngående råvare (slakteriavfall fra fisk) er 76.000 t/år hvorav ca. 10.000 t/år samles fra flere leverandører i distriktet. Transport av slakteriavfall fra fisk på bil til Nutrimar utgjør ca. 15 %. For de fleste av produktene fra Nutrimar er det viktig at råvaren er så fersk som mulig og da er nærhet til Salmar (største leverandør) viktig. Av transport av produkter fra Nutrimar er det 20.000 t/år som går med bil og 20.000 t med båt. Bortsett fra Salmar er det ingen andre vesentlige kilder til utslipp/forurensning i området. Bebyggelsen rundt anlegget er relativt spredt og det er få mennesker som eventuelt blir berørt av luktutslipp. 2
«Transportvann» som kommer med råstoff fra Salmar returneres til Salmar og Salmar behandler dette vannet. Derfor er nærhet til Salmar av stor betydning. Salmar og Nutrimar har felles energisystem. 3.2 Produksjonsbeskrivelse Råstoff (biprodukt fra Salmar) mottas via rør til råstofftanker hvor råstoffet lagres før prosessering. Evt. spill rundt tanker samles i pumpesump og pumpes til tank for ensilasje hvor det tilsettes maursyre. Oppsamlingskummen kan ta imot volumet av den største tanken pluss 10 % av resterende tankvolum i tankanlegget. Pumpesumpen i oppsamlingskummen har alarm for høyt nivå. Produksjonen innbefatter foredling av biprodukter fra slakt av laks (fisk) til høyverdige produkter og er en god utnyttelse av råstoffene. Det brukes enzymer i produksjonen hvilket reduserer energibehov og gir god kvalitet på produktene. Råstoff (1) pumpes inn til reaktorer, tilsettes noen vann (2), varmes til reaksjonstemperatur under omrøring og tilsettes eventuelt enzym (3). Etter at reaksjonstiden er over varmes reaktorinnholdet med damp til 90 C for å stoppe enzymatisk aktivitet (4). returneres til dampkjelen. Reaktorinnholdet behandles i en dekanter hvor ben og fast proteinfase skilles ut (5). Væskefasen behandles videre på en sentrifuge (6) for separasjon av olje (7) og vannløselige proteiner (8). Oljen (7) vaskes ved å blande inn litt vann og vann og olje skilles på nytt i en sentrifuge (9). Oljen samles på tank som ferdig produkt (10). Vannfasen (11) inneholder noe løste proteiner og går til inndamping sammen med løste proteiner (8). Fasen med vannløselige proteiner (8) inneholder ca. 6 % tørrstoff og dampes inn til en konsentrasjon på ca. 50 % (12) og overføres til lagertank (13). En del av proteinkonsentratet (14) sammen med skyteslam fra oljepoleringssentrifuge går til tørking sammen med grakse og ben (15). Tørket produkt (16) fylles i storsekk (Big-Bag) og overføres til lager (17). Proteiner som ikke tørkes, skipes som vannløselig proteinkonsentrat. Kondensert avdamp går til sjø (18). Proteinpulver deodoriseres for enkelte markeder. Avgassene går til en sjøvannscrubber hvor avgassene kjøles og vaskes for å absorbere lukt. Sjøvann fra scrubber går tilbake til sjøen med max 10 C høyere temperatur (beregnet ca. 5 C). Produksjon av damp gjøres i 2 redundante dampkjeler som varmes med LPG-mix. produksjonen dekker også Salmars behov for damp. 3
2 3 1 Varmt vann Enzym ph-justering Råstofflager Kvern Hydrolyse Prosessflytskjema Nutrimar Enzymatisk hydrolyse 20.01.15 4 Denaturering 5 Bensep. på dekanter Ben 7 Buffertank olje 6 Olje/graks/ proteinseparasjon 8 Polering proteinfase Graks 15 Tørke 11 9 Polering oljefase Buffertank Proteinfase Ben Transport Oljetørke 12 Inndamping proteinfase 14 10 Oljelager 13 Buffertank, 50% Fylling av container/ tankbil/båt 18 Lasting til bil, båt eller fylling av fat/ container 16 Tørke Pulversilo Deodorisering Vakuum Varmt vann Nr Prosesstrinn Fylling av emballasje/ bil Fylling av emballasje Utslipp til vann 17 Lager Transport Lager Transport 4
3.3 Oversikt over innsatsstoffer Råstoff - Kategori 3 avfall fra Salmar - 66.000t/år Råstoff - Kategori 3 avfall fra andre slakterier - 10.000 t/år Aco Hygiene Skum Alkaklor - 3 t Novadan Cip Acid FB, IBC - 5 t Novadan CIP Alka 95, IBC - 15 t Maursyre - 600 t/år Enzym - 22 t/år Propan - 3250 t/år Vedlegg 1 Utslippssøknad Nutrimar 3.4 Energikilder/-forbruk Energikilde for produksjon av damp er LPG mix. Eksisterende anlegg for bruk av diesel bevares som reserve energikilde og vil kun brukes ved feil på propananlegg. 3.5 Energisparetiltak Inndampningsanlegget er bygget som 4-trinns inndamper anlegg der energiforbruket er redusert til et minimum. Energioverskudd fra proteintørke brukes til å lage varmt vann til prosess. Beregnet forhold mellom friskdamp og avdamp i inndampingsanlegget er 0,28/1. Mest mulig restvarme skal hentes fra avløpsstrømmer og benyttes i produksjon. 3.6 Miljømessig vurdering av produksjonen Det er viktig å gjøre denne produksjon basert på mest mulig ferskt råstoff slik at produktet kan være et høyverdig produkt også til menneskeføde. Ved bearbeiding av ferskt råstoff vil også utslippsmengder reduseres. For det indre miljø er det viktig at prosessene lukkes slik at både lukt kan handteres fornuftig samtidig som fare for smittekilder og kontaminering av produktet reduseres. Utstyr og rør skal isoleres for å redusere varmetap og for å unngå brenn-skader, roterende utstyr skal skjermes iht. norsk lovgivning etc. Ytre miljø: Se kapittel 5 vedr. lukt. 4.1 Prosessavløpsvann Ved slakt og transport av biprodukt internt og fra Salmar til Nutrimar brukes det vann tilsatt under slakt av fisken. Vannet skilles fra biproduktene hos Nutrimar og returneres til Salmar sammen vaskevann fra utstyr og gulv. Dette vannet bearbeides i Salmars renseanlegg og slippes ut på Salmars eksisterende utslippspunkt og omfattes av Salmars utslippskonsensjon. Kondensvann fra inndampning av proteinkonsentrat og tørking av proteiner kondenseres i sjøvann brukt i scrubber og slippes ut direkte. Vanntemperaturen vil øke ca 10 C. Avgasser fra tørke skal vaskes med sjøvann i scrubber for å absorbere luktgasser som følger med tørkegassen. Avgasser fra inndampere og resten av anlegget går til scrubber nr. 2 for å kjøle avgassene og absorbere luktstoffer. Vaskede gasser fra den scrubber som gir høyest konsentrasjon av TVN (luktstoffer) vil i størst mulig grad føres til forbrenning sammen med LPG mix på dampkjelen for ytterligere å destruere luktstoffer. 5
4.5 Sjøvann tas inn som kjølevann/vaskevann i scrubbere for å vaske ut luktgasser og kondensere avdamp. Dette er beskrevet under pkt. 4.1. 4.8 Effekt av bedriftens utslipp i resipient Det forventes ingen påvirkning av den økologiske eller kjemiske tilstanden i sjøen rundt utslippspunktet da konsentrasjon av organiske komponenter i utslippet er lavt, og temperatur i utslipper avviker mindre enn 10 C fra sjøvannstemperaturen. Alle stoffer som slippes ut er naturlige stoffer som dannes i sjøen ved nedbrytning av død fisk. 5.1 Renseanlegg for prosessavgasser Avgassene fra scrubber vaskes med sjøvann for kondensering og absorbsjon av luktstoffer. som ikke kondenseres i inndampere, kondenseres også i sjøvanns-scrubber. De vesentlige luktestoffene er aminer (TVN Total Volatile Nitrogen) med meget lav sensorisk deteksjonsgrense og som er løselige i vann og det meste følger av dette følger med sjøvannet fra scrubberen til sjø. Beregnet antall luktenheter pr. time til scrubber er ca. 41.000.000 LE. En vesentlig del absorberes i scrubber. Restgasser fra scrubber (15.000 m 3 /h) inneholder fortsatt noe TVN. Opptil 50 % av avgassene fra scrubber (med høyest TVN konsentrasjon) går til dampkjelen for forbrenning hvor TVN destrueres. Det er begrenset hvor stor mengde gass som kan forbrennes (max 7.500 m 3 /h), men all forbrenningsluft til dampkjelen tas fra scrubbergass. Det foreligger lite erfaring fra behandling av så ferskt råstoff og det er kanskje tatt høyde for noe høyere utslipp enn hva som forventes basert på erfaringstall fra andre fiskemelfabrikker som mottar eldre råstoff. Utslippet av avgasser/scrubbergass vil være fra 35 m høy skorstein. 5.2 Støtutslipp Støtutslipp kan forekomme ved strømbrudd. Prosessen vil ved strømbrudd stoppe fullstendig og noe luktgass vi da dannes og fortrenges til atmosfære uten at scrubber vil være i funksjon. 5.3 Kjemisk karakterisering Luktutslipp består alt vesentlig av trimetylamin (TMA) og ammoniumforbindelser og har en ekstremt lav luktgrense (ca 0,0004 ppm.). 5.4 Ytterligere tiltak for reduksjon av utslipp til luft I anlegget som skal bygges er alle praktiske tiltak for å redusere lukt tatt med. Ingen ytterligere tiltak vedrørende lukt er planlagt. 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon Eksisterende anlegg for bruk av diesel bevares som reserve energikilde og vil kun brukes ved feil på LPG mix-anlegg. Avgasser fra scrubber vil bli brukt til forbrenningsluft. Avgassene inneholder ammonikakk/amin-forbindelser som vil bidra til å redusere NOx-dannelse. 5.7 Diffuse utslipp Prosessanlegget skal bygges på en slik måte at avgasskanaler lukkes (for å redusere falsk luft) og der de ikke kan lukkes vil det være punktavsug slik at minst mulig avgasser kommer ut i lokalet og kan gi diffuse utslipp til omgivelser. 6
5.8 Tiltak mot diffuse utslipp Prosesser skal lukkes mest mulig og prosessventilasjon skal begrenses slik at minst mulig volum luktgasser produseres og ventileres til prosessrom. Prosessventilasjon skal gå til scrubber og delvis videre til forbrenning. Dører skal holdes lukket. 5.9 Spredningsforhold Fremherskende vindretning er i området fra sydvest til nordvest. Ved vindretning nordvest vil utslipp til luft drive mot nærmeste bebyggelse. Skorsteinens høyde er økt fra 12 til 35 m for å bedre spredningen. 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene Det aller meste av råstoffer og hjelpemidler mottas i bulk på tankbil (derved ingen emballasje) og produkter leveres vesentlig i bulk på tankbil/tankbåt eller i storsekk. 6.3 Biprodukter fra andre bedrifters produksjon Det samles ca. 10.000 t/år biprodukter Kategori 3 avfall/biprodukt fra andre lakseslakterier. 6.4 Avfallshandtering Det vesentligste av avfall fra bedriften er emballasje for innkjøpte materialer. Det aller meste av innkjøpte materialer etter oppstart av ny fabrikk mottas i bulk. 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse Det er så langt ikke registrert støy ved nærmeste bebyggelse. Dette er et punkt som følges opp med leverandører av nytt produksjonsanlegg og det vil om nødvendig utføres støymåling etter at nytt anlegg er tatt i bruk. 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak Det er ikke registrert klager vedr. støy hos naboer. Alle komponenter som avgir støy plasseres innendørs og det forventes derfor ikke støy hos naboer. 8.1 Risikoanalyse vedr. miljø (Vedlegg 3) 9.2 Utkast til måleprogram Det skal trekkes automatisk prøver fra avløp basert på volum utslipp. Prøvene som trekkes samles i en beholder og beholderen tømmes en gang pr. uke samtidig som det beholdes et prøvevolum for analyse. Dette prøvevolumet analyseres en gang pr. uke og rapporteres umiddelbart om utslippet ligger utenfor konsesjon. For øvrig rapportering en gang årlig. 7