KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Tomtevalg - Vurdering av gjennomførbarhet 2014-02-04 Oppdragsnr.: 5135317-RIG01

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: 01 4.2.2014 For gjennomsyn hos kommunene og HMR ARKAV TODOS HPD Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 2 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Forord Kommunene Kristiansund, Gjemnes og Molde er bedt av Helse Møre og Romsdal HF om å foreslå sine aktuelle tomtealternativer for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Som del av arbeidet med å avklare tomtenes egnethet er det gjennomført geoteknisk vurdering av om de seks aktuelle tomtene er egnet for bygging av sykehus mht. områdestabilitet, og hvilke tiltak som kan bli nødvendig for opparbeidelse av areal og fundamentering. Arbeidet er utført av Arne Kavli ved Norconsults kontor i Molde, med Hans Petter Duun som oppdragsleder. Molde 4 februar.2014 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 3 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Innhold Forord 3 1 Innledning 6 2 Mork, ved Hjelset i Molde kommune 7 2.1 Topografiske forhold 7 2.2 Grunnforhold 7 2.3 Vurdering 7 3 Opdøl, ved Hjelset i Molde kommune 8 3.1 Topografiske forhold 8 3.2 Grunnforhold 8 3.3 Forhold til nærliggende elv 9 3.4 Vurdering 9 4 Roaldset, ved Hjelset i Molde kommune 10 4.1 Topografiske forhold 10 4.2 Grunnforhold 10 4.3 Vurdering 10 5 Astad, ved Batnfjord i Gjemnes kommune 12 5.1 Topografiske forhold 12 5.2 Grunnforhold 12 5.3 Vurdering 12 6 Høgset i Gjemnes kommune 13 6.1 Topografiske forhold 13 6.2 Grunnforhold 13 6.3 Vurdering 13 7 Storbakken, på Frei i Kristiansund kommune 15 7.1 Topografiske forhold 15 7.2 Grunnforhold 15 7.3 Vurdering 15 8 Konklusjon 16 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 4 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: 9 Grunnboringer på Opdøl 18 9.1 Bakgrunn 18 9.2 Felt- og laboratoriearbeid 18 9.3 Grunnforhold 18 9.4 Vurdering av stabilitet 19 9.5 Vedlegg tilhørende grunnboringene 19 10 Referanser 20 11 Figurer 21 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 5 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 1 Innledning Det arbeides med å evaluere alternative tomter for et nytt felles akuttsjukehus i regionen Nordmøre og Romsdal. Alternativene ligger langs europaveg E39 mellom Hjelset-Frei. Tre kommuner er aktuelle som vertskommuner; Molde, Gjemnes og Kristiansund. I denne sammenheng er seks alternative tomter vurdert sett ut fra et geoteknisk ståsted. Vurderingene omfatter hovedsakelig i hvilken grad utbygging for sykehus på de enkelte tomtene er gjennomførbart. Dette omfatter områdestabilitet og hvilke tiltak som kan måtte forventes påkrevd for å gjøre de enkelte tomter byggbare med hensyn til opparbeidelse av areal og fundamentering. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i observasjoner under befaring og ellers tilgjengelig informasjon om områdene. Bare ved ett tomtealternativ ble det på dette utredningsstadiet funnet påkrevd å utføre grunnboringer for å sjekke om løsmasser i dyptliggende lag kan påvirke gjennomførbarheten til en mulig utbygging. Eventuelle dårlige løsmasser ved grunn dybde påvirker ikke gjennomførbarheten, ettersom det uansett slike forhold er teknisk mulig å gjøre tiltak for å kunne bygge på tomtene. En del slike forventede tiltak ved de enkelte tomtene er diskutert, og i noen grad forsøkt kvantifisert. Det kan være betydelige og varierende kostnader knyttet til skisserte tiltak. Men uten mer detaljert kjennskap til forholdene er det ikke hensiktsmessig å kostnadsestimere tiltakene, og det har heller ikke vært meningen med denne utredningen. De enkelte tomtene skiller seg betydelig i på hvilken måte en utbygging kan gjøres. Dette har med topografiske forhold å gjøre da flere tomter har betydelig helling og høydeforskjeller. Disse steder må derfor utbyggingen tilpasses tomten, mens det på andre tomter er friere hvordan utbyggingen kan planlegges. Forutsetningene avviker derfor mellom tomtene, og direkte sammenligning blir litt vanskelig. De seks vurderte tomtealternativene er: 1. Mork, ved Hjelset i Molde kommune 2. Opdøl, ved Hjelset i Molde kommune 3. Roaldset, ved Hjelset i Molde kommune 4. Astad, ved Batnfjord i Gjemnes kommune 5. Høgset i Gjemnes kommune 6. Storbakken, på Frei i Kristiansund kommune Forhold ved hver tomt behandles i egne kapittel nedenfor. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 6 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 2 Mork, ved Hjelset i Molde kommune 2.1 TOPOGRAFISKE FORHOLD Figur 1 viser kart over området hvor tomten på Mork er plassert. Midt på figuren er det et steinbrudd i drift. Sørvestover herfra ligger en markert rygg kallet Markaåsen. Rundt denne åsen er terrenget minst 7-8 meter lavere på alle kanter. På nordsiden av åsen er dette bare en mer lokal forsenkning, før terrenget igjen stiger slakt terrenget på videre mot nord. Sørover fra åsen faller terrenget noe brattere av ned mot fjorden på sørsiden. Det planlegges ny E39 forbi tomten, og for ett av alternativene krysser planlagt veglinje nesten midt over tomten, mens andre alternative veglinjer passerer både nord og sør for tomten. Samspill med Statens vegvesen kreves derfor for å tilpasse tomteløsning med ny europaveg. 2.2 GRUNNFORHOLD I vestkant av dagens steinbrudd er det i dag en ganske høy, nær vertikal sprengepall. I lavbrekket nordvest for Markaåsen er det noe våt overflate. Myrdybden er neppe over én meter, i alle fall ikke over arealer av betydning. Figur 2 viser løsmassekart over området. Kartet stemmer bra med observasjoner fra befaring. Over- og langs en rygg sør for Markaåsen er det bart berg eller lite overdekning over berg. Vest og sørvest for åsen er det trolig et tynt dekke av fast bunnmorene over berg. Nord for åsen er det torv og myr på overflaten. Antakelig er det også her noe bunnmorene ned mot berg under torvlaget. Marin grense ligger her omkring kote +90, mens det aller meste av tomteområdet ligger høyere enn dette. Det er derfor ikke fare for å finne marin leire på tomten. 2.3 VURDERING Totalstabiliteten i området er meget god. Det forutsettes at eksisterende bruddkant i steinbrudd under drift enten sikres eller slakes ut. Bunnmorene er telefarlig materiale og kan ikke ligge innenfor frostsonen under fundamenter. Dette blir neppe en problemstilling i dette tilfellet. Urørt i bakken er bunnmorene meget fast og tåler godt pålasting av evt. fylling som legges over. Etter bortgraving og deponering av myr ned til fast grunn nord for Markaåsen, kan derfor denne åsen sprenges ned og senkes noe, samtidig som det fylles opp omkring åsen. Tomten er dermed godt egnet og "selvforsynt" med steinmasser til bruk dersom det er ønskelig å opparbeide et meget stort tilnærmet plant tomteareal. Dersom en ikke har andre krav til endelig kote på tomtearealet, kan denne koten tilpasses slik at en får akkurat massebalanse innenfor tomten. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 7 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 3 Opdøl, ved Hjelset i Molde kommune 3.1 TOPOGRAFISKE FORHOLD Figur 3 viser det aktuelle tomteområdet. Her er det psykiatrisk sykehusavdeling. Området sin nærhet til sjøen gjør at det er utsatt for bølgeoppskylling inn over land. Spesielt er dette relatert til et scenario der en del av fjellet Opstadhornet på Otrøya raser ut. Mulige oppskyllingshøyder som følge av dette er nøye beregnet av NGI, Ref. 3. Det oransje området på Figur 3 er definert å ligge over beregnede oppskyllingshøyder med sikkerhetsmarginer. Det rosa området ligger lavere. Det rosa området er relativt flatt, mens det oransje arealet i sør grenser ned mot en terrassekant. Oppe på denne terrassen er det også relativt flatt, mens terrenget for et lite sentralt område stiger opp til en 3. terrasse. Det framgår videre av figuren at Hjelsetelva utvider seg og etter hvert slaker seg ut etter at den har passert under brua, før den svinger rundt de lavereliggende deler av tomta og ned til sjøen. Et stykke nedenfor brua har elva lagt igjen to mindre holmer i løpet. 3.2 GRUNNFORHOLD Som det framgår av Figur 4 og Figur 5, ligger det etter NGU sin tolkning elveavsetninger med stor tykkelse på hele tomteområdet. Elveavsetningene består typisk mest av sand og grus som har kommet med elvene i området. NGU sine løsmassekart avspeiler hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne under terrengoverflaten. Dette ligger selvsagt under marin grense, og det kunne ikke på dette grunnlaget konkluderes med at det ikke ligger andre avsetninger under de grovere elveavsetningene. I verste fall kunne dette være sensitive leirer. Det ble derfor som del av dette prosjektet bestemt å utføre grunnboringer for å kontrollere dette forhold. Totalsondering ned til berg ble utført i 4 posisjoner spredt på tomten. Resultater fra dette er rapportert separat i kapittel nr. 9, og gjentas ikke i detalj her. Boringene viser hovedsakelig at det i alle posisjoner ligger antatt grus helt ned til berg, med et lag av antatt mer sandige masser ved litt dybde ved en posisjon. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 8 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 3.3 FORHOLD TIL NÆRLIGGENDE ELV Figur 6 viser del av Hjelsetelva på strekningen fra omkring sammenløpet med Gujordselva og opp til brua. Over havveis ned mot sammenløp med Gujordselva er det på sørsiden av Hjelsetelva en naturlig relativt høy elvebredde. Nedenfor Gujordselva hadde elva tidligere en større sving, og eldre bilder tyder på at elveløpet har flyttet seg opp gjennom årene, og det har vært et deltaområde som oversvømmes ved flom. For antakelig rundt 40 år siden, ble elveløpet flyttet og kortet noe inn. Areal øst for nedre del av elva ble innvunnet ved å bygge en elveforbygning som i dag går langs elva fra ovenfor sammenløpet med Gujordselva og ned til sjøen. Det er ikke utført vannlinjeberegninger eller utarbeidet flomsonekart som kan si noe om forbygningen er høy nok til å hindre at flom i elva kan slå over. Under befaring ble det ikke observert skade eller tegn på elveforbygningen som tyder på at elva har flommet over sine bredder. 3.4 VURDERING Det er nulltoleranse i forhold til risiko for oversvømmelse eller ras der bygg i forbindelse med utbygging for sykehus planlegges, Ref. 7. Derfor er all utbygging på Opdøl tenkt utført på områder som har høydekote over høyeste beregnede flomvannstand fra flodbølge/tsunami. De samme områdene vil dermed også være helt trygge med hensyn til flom og flomskred fra elvene i området. Avstanden fra planlagte bygg til elva er langt større enn anbefalte minsteavstander oppgitt i PBL, Ref. 7, med tanke på erosjon som kan oppstå langs elver. Planlagt bebygget areal anses derfor ikke truet av hverken flom, flomskred eller elveerosjon. Områdestabiliteten er god. Det er ingen fare for at deler av tomten har dårlige grunnforhold under seg, eller at grunnen kan overbelastes og gli ut. Dette gjelder også dersom det for å øke byggbart areal skulle være ønskelig å fylle opp arealer til et nivå som ligger over beregnet høyeste nivå for flodbølge, der terrengkoten i dag er for lav. Uten flere grunnboringer, begrenser dette seg foreløpig til oppfylling med noe avstand til strandlinjen (>20m). Etter avtaking av torv og humuslag under planlagte bygg, er området godt egnet for ordinær direktefundamentering av bygg. Lokale masser ventes også godt egnet for graving, flytting utlegging og komprimering i lokale fyllinger, dersom tilpasninger av terrenget skulle være ønskelig. Dersom de lavereliggende deler av tomteområdet vurderes brukt til viktige konstruksjoner uten å heve nivået i forhold til dagens nivå, bør det utføres vannlinjeberegninger for å verifisere om utført elveforbygning er høy nok til å unngå oversvømmelser etc ved springflo og flom i Hjelsetelva. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 9 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 4 Roaldset, ved Hjelset i Molde kommune 4.1 TOPOGRAFISKE FORHOLD Denne tomten ligger halvt ovenfor og halvt nedenfor en lokal bygdeveg på Roaldset ved Hjelset, se Figur 7. Terrenget heller relativt jevnt omkring 1:8-1:10 (7,1-5,7 ) over mesteparten av det oransje området, dvs det reduserte sentrale arealet av tomten. I østkant av det gule arealet er det en bakkekant som skråner bratt ned til en lavereliggende tilsvarende hellende terrasse. Bakkekanten fortsetter i en viss grad også søvestover langs sørkant av det gule arealet. Langs østkant av det rosa arealet kommer Roaldsetelva ned. Elva går i sørøstlig retning og følger en mer eller mindre dyp bekkedal. 4.2 GRUNNFORHOLD Nesten hele tomtearealet ligger under marin grense. I følge NGU sin tolkning vist på Figur 8, er løsmassene i området breelvavsetninger, eller elve- og bekkeavsetninger over mye av tomten. Slike masser består av friksjonsmasser fra fin sand til grus og stein. NGU har vurdert mektigheten av løsmasser for i alle fall det mest sentrale området til å være stor, dvs gjerne mer enn 10 meter. Observasjoner gjort i terreng under befaring på tomten støtter dette. På den nordvestre delen av tomta ligger det antatt morenemateriale. Slik masse består av usortert masse, alt fra leire til grus og stein med blokk. Massene er avsatt av isen og er som regel meget faste. Øst for det gule arealet nedenfor bakkekanten er det et mindre område med torv og myr. Dette kan tyde på at det her er mindre avstand ned til tette morenemasser som ventelig ligger ned mot berg i hele området. 4.3 VURDERING Der er ikke utført grunnboringer som kan bekrefte antakelsene om grunnforhold på denne tomten. Det hefter følgelig en viss grad av usikkerhet i de her gitte vurderinger. Denne usikkerheten vurderes likevel som så liten at en ikke har funnet det nødvendig å utføre grunnundersøkelser på dette planstadiet. Om videre planlegging av utbygging skal videreføres på denne tomten, må grunnforholdene undersøkes. Vi ser ikke for oss at slike undersøkelser kan avdekke så dårlig områdestabilitet at utbygging på tomten blir umulig eller uforsvarlig. De kan i verste fall avdekke forhold som gjør at 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 10 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 utbygging på tomten krever tiltak utført. Dette fører bare til endrete prinsipper og kostnader i opparbeidelsen av tomten. Eventuelt kan boringer også avdekke grunnere berg enn antatt. Med mindre det prosjekteres med store dype skjæringen for å få opparbeidet et plant større område, ventes det ikke at en kommer i kontakt med berg noen steder på tomta. Mesteparten av massene vil ventelig være egnet for lokal transport fra skjæring til lagvis utlegging og komprimering av fylling på tomten. Der en med skjæring kommer ned i morene, vil de stedlige urørte massene være meget faste, men etter oppgraving kan de bli meget bløte, og slike massene kan da bli vanskelig å gjenbruke i fylling. De må deponeres eller legges på et sted på tomten der noe setning over tid ikke er problematisk. Roaldsetelva passerer langs østkant av det største rosa arealet på Figur 7. Elva kommer ut fra en trang dal og løper først i en grunn bekkedal, og delvis på flere terrasser lavere nivå en det oransje arealet på tomta. Bebyggelse på det oransje arealet anses derfor som helt trygt med hensyn til fare for flom og flomskred fra elva. Avstanden til elva er videre langt større enn anbefalte minsteavstander oppgitt i PBL, Ref. 7, med tanke på erosjon som kan oppstå langs elver. Planlagt bebygget areal anses derfor ikke truet av hverken flom, flomskred eller elveerosjon. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 11 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 5 Astad, ved Batnfjord i Gjemnes kommune 5.1 TOPOGRAFISKE FORHOLD Denne tomten ligger langs oppsiden av nybygget Ev39 på Astad, se Figur 9. Terrenget her er noe brattere enn på Roaldset og heller omkring 1:4 til 1:5 (14-11,3 ) på de nedre partier, med noe økende helling oppover tomta. 5.2 GRUNNFORHOLD Også her ligger mesteparten tomtearealet under marin grense. I følge Figur 10 ligger det morenemateriale med varierende tykkelse over det meste av tomten. Øverst mot nord ligger det skredmaterialer. Morenemasser består av usortert masse, alt fra leire til grus og stein med blokk. Massene er avsatt av isen og er som regel meget faste. Her har vi også supplerende data fra grunnundersøkelser utført for utbygging av ny E39, Ref. 6. Dybden til berg langs vegen forbi tomten var 1,3 5,5 m. Lenger opp er det bergblotting i grøft langs skogsveg inne på tomta, se Figur 10, så dybden til berg er nok liten over det meste av området. Mot sør viste grunnundersøkelsene noen steder et betydelig lag av humus øverst over et par meter med middels faste masser av antatt sand eller grus. Ellers var det mange steder fast morene rett under humuslaget, og slike morenemasser ventes å utgjøre mesteparten av løsmassene i området. 5.3 VURDERING Totalstabiliteten av tomten må anses som meget god. Det er ingen fare for utglidninger av tomtearealet. Hellingen på tomten gjør at det blir en del skjæringer og terrengarbeider for å få til plane områder der bygg skal etableres. Mye av skjæringsmassene vil bli i berg. Utsprengt berg er selvsagt godt egnet til bruk i fyllinger. Normalt søker en å unngå å fundamentere bygg delvis på berg og delvis på nyutlagt fylling. Men med god fyllmasse og godt komprimert utlegging av fylling, er det likevel ikke uvanlig å utføre dette. Masser fra skjæring i løsmasser av morene vil være lite egnet for etablering av fylling til å fundamentere på. Ventelig må alle avdekningsmasser over berg kjøres til deponi. Det er ingen betydelige elver i området som antas å kunne gi problemer for tomten, men det bør anlegges terreng-/avskjæringsgrøft ovenfor toppen av terrengskjæring i bakkant av opparbeidet tomteplanum. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 12 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 6 Høgset i Gjemnes kommune 6.1 TOPOGRAFISKE FORHOLD Som Figur 11 viser ligger denne tomten i enden av en fjellrygg omkring et platå ned mot et nes ut i Batnfjorden. Området er noe kupert mot de fleste kanter. Det sentrale og mest plane området har høyder varierende mellom 40 og 60 moh. Adkomst til tomta er foreløpig ikke bestemt, men mest trolig er adkomst fra sør med sammenkobling med E39 sør for tunnelen enklest. 6.2 GRUNNFORHOLD Hele tomtearealet ligger under marin grense. Tomten ligger i området mellom bergblotting og bergskrenter markert med lys rosa på Figur 12. Det mørkeblå området viser antatt marin strandavsetning. Slike masser er som oftest dominert av strandvasket sand og grus, men kan også ha større blokk i seg. Strandavsetninger dekker ofte over andre lausmasselag, og det er trolig at randmorenematerialet i mørkegrønt mot syd strekker seg inn under strandavsetningen. Det brune feltet midt på området illustrerer torv og myr, og i nordvestre ende antas myrdybden basert på feltobservasjoner å kunne være flere meter tykk. Dette indikerer at det ligger tett morene eller leirmasser under myra. Mot vest ligger det rasmasser av til dels grov blokk. Nede ved krysset på Høgset er det tykk havavsetning. I forbindelse med utbyggingen av dette krysset ble det utført omfattende grunnundersøkelser som dokumenterer et område med kvikkleire, se Figur 13 tatt fra Ref. 4. Det ble utført omfattende kalk-sement stabilisering av kikkleirelaget i området ved veikrysset når dette ble oppgradert i forbindelse med tunneldrivingen gjennom Gjemnesaksla i 2011. 6.3 VURDERING Vi har ingen grunnundersøkelser som kan si noe om tykkelse av forskjellige løsmasselag over berg på tomten. På dette planstadiet er hovedspørsmålet om prosjektet er gjennomførbart, og i den sammenheng ble det ikke vurdert som påkrevd å utføre slike undersøkelser. Slike undersøkelser må utføres i evt. senere planfaser. Det er mest sannsynlig akseptabel områdestabilitet for tomten allerede i dagens situasjon. Om grunnundersøkelser utført på et senere planstadium skulle avdekke bløte masser under topplaget, vil ventelig utbygging med passende stabiliserende tiltak fortsatt være mulig. Det blir da et spørsmål om valg av tiltak og kostnader. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 13 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 Topografien til tomten gjør at det blir en del skjæringer og terrengarbeider for å få til plane områder der bygg skal etableres. Noe av skjæringsmassene vil trolig bli i berg. Men mesteparten av løsmassene ventes å bli i løsmasser av myr/mold, sand og grus, og morene. Masser fra skjæring i løsmasser av morene vil være lite egnet for etablering av fylling til å fundamentere på. Hvor stor andel en vil få av masser egnet til gjenbruk i fylling for planering av området er vanskelig å anslå. Mest trolig må en stor andel av skjæringsmasser kjøres bort til deponi, og fyllmasser må hentes inn, eller sprenges ut fra bergknauser i området. Overgangen til kvikkleireforekomsten nede ved Høgsetkrysset er ikke eksakt kartlagt. Metoder og tiltak for å bygge veg over ustabile kvikkleireområder finnes. Men dersom det er mulig vil det av økonomisk hensyn være fordelaktig å unngå å planlegge adkomstveg over områder der kvikkleire er påvist. Det er ingen betydelige bekker eller elver i området som kan forårsake flom eller erosjonsfare på tomten. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 14 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 7 Storbakken, på Frei i Kristiansund kommune 7.1 TOPOGRAFISKE FORHOLD Figur 14 visert plasseringen av tomtealternativet på Storbakken. Området er et tilnærmet flatt myrområde med noen lave bergknauser som stikker opp rundt omkring. Gjennom nordre del av tomten er det laget en åpen grøft som leder vannet nordøstover (blå strek på figuren). Det er et operativt steinbrudd i sørkant av tomten. Dette ligger som en forsenkning i terrenget. 7.2 GRUNNFORHOLD Tomteområdet ligger i sin helhet under marin grense. Figur 15 viser løsmassekart over området etter NGU. Lys rosa farge visert bart berg, evt. med tynn overdekning. Brun farge viser torv/myr med antatt mektighet over 0,5m. Oransje områder viser områder med antatte breelvavsetning. I nordkant av tomten var disse massene under befaring avdekt på et lite område, og massene her var mest sandige med noe innblanding av grus. Det antas at myrmassene ligger stedvis enten rett ned på berg, og stedvis ned på slike sandig masser. Det ble følgelig ikke funnet påkrevd å gjennomføre grunnboringer på tomten for dette planstadiet. Slike boringer ville hovedsakelig ha til hensikt å sondere hvilke myrdybder en må forvente, og det er mest knyttet til kostnad for opparbeidelse av tomt, og ikke til gjennomførbarhet. Men for ny E39, som følger langs vestre kant av tomten, ble det utført myrsonderinger, se Figur 16. På denne strekningen varierer myrdybden fra omkring 2 til vel 4m. Grunneier sier at der han grov dreneringsgrøften, var dybden av myra 1-2m, og grøften ble gravd ned til berg. På Figur 14 er det mest dominerende myrarealet skravert. Av det skisserte tomtearealet på 120 da, utgjør skravert areal 59 da., dvs ca. halve arealet. 7.3 VURDERING Tomten er nesten flat og har meget god områdestabilitet. Det er ingen betydelige bekker eller elver i området som kan forårsake flom eller erosjonsfare på tomten. For alle områder som skal opparbeides for fundamentering av bygg, veier, parkering og uteareal, må myra fjernes ned til berg eller fast humusfri grunn. Avhengig av hvilken kote en etterpå ønsker å etablere planum på, må tilsvarende mengde med fyll-/steinmasser tilføres tomten. Noe, men trolig langt fra nok, steinmasser vil en få fra nedsprenging av mindre knauser innenfor tomten. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 15 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 8 Konklusjon De geotekniske forhold for fundamentering og områdestabilitet er vurdert for alle seks tomter. I hovedsak er vurderingene basert på tilgjengelige geologiske løsmassekart og befaring, men for noen områder er også kjennskap innhentet fra tidligere relevante undersøkelser tatt med. For de fleste tomtene er dette vurdert som tilstrekkelig for å kunne vurdere gjennomførbarheten til en utbygging med sykehus. Usikkerheten er mest knyttet til kostnaden for opparbeidelse av tomtene, og grunnundersøkelser for å redusere kostnadsrisikoen til prosjektgjennomføringen er utsatt til senere planfaser, når antall aktuelle tomter er redusert. Men for tomtealternativet på Opdøl er det i dette oppdraget utført 4 konkrete totalsonderinger ned til berg for å kontrollere områdestabiliteten. For fire av tomtene er områdestabiliteten per i dag vurdert til å være meget god. Dette gjelder Storbakken, Astad, Opdøl og Mork. For to av tomtene kan vi ikke utelukke at grunnundersøkelser i verste fall vil avdekke behov for stabiliserende tiltak. Dette gjelder Høgset og Roaldset. Med eventuelle tiltak vil utbygging også på disse tomtene bli mulig. På Storbakken er det en relativ flat tomt. Områdestabiliteten er god. Det blir behov for bortkjøring til deponi av betydelige mengder med myr, og tilsvarende innkjøring av fyll-/steinmasser for etablering av planum på ønsket nivå. For tomten på Høgset kan det ikke helt utelukkes at det blir behov for fjerning eller stabilisering av ustabile masser som eventuelt kan bli avdekt på tomten. Ellers kan det kuperte terrenget og etablering av adkomst til denne tomten føre til noe større utfordringer enn for de andre tomtene. Tomten på Astad har relativt stor helling. Det er likevel faste grunnforhold og god områdestabilitet. Selv om utbyggingen gjøres terrassert, blir det høye skjæringer i bakkant av hver terrasse som skal etableres. Løsmasser over berg antas å bli mest moreneleire, og disse må kjøres til deponi. Men mesteparten av skjæringene vil bli i berg, og dette kan trolig gi masse til å etablere noe fylling i framkant av terrassene. Det kreves god komprimert lagvis utlegging av fylling dersom bygg skal fundamenteres delvis på utsprengt berg og delvis på fylling. Tomten på Roaldset heller også, dog noe mindre enn på Astad. Områdestabiliteten er etter all sannsynlighet god, men dette må bekreftes med grunnundersøkelser i senere planfaser. Også her må tomten antakelig opparbeides i terrasser. Men det ventes ikke at en kommer ned i berg ved opparbeidelse av tomten, selv om manglende grunnboringer gjør dette noe usikkert. Løsmassene i området er ventelig mest av sand, grus og stein, og disse massene kan trolig i stor grad anvendes lokalt til planering av tomten. Skal det settes bygninger oppå fyllinger, kreves det grundig utført komprimeringsarbeid. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 16 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 Nedre deler av tomten på Opdøl er truet av oversvømmelse fra tsunami fra Opstadhornet, og muligens flom fra Hjelsetelva. Bare den del av tomten som ligger over en viss kote anses som trygg for etablering av vitale bygg og konstruksjoner for sykehuset. Grunnforholdene er gode med grus og steinmasser til stor dybde, og massene ventes godt egnet ved eventuelle behov for masseflytting ved terrengjusteringer. Områdestabiliteten er god, og tillater påfylling for heving av deler av området dersom det skulle være ønskelig. En del av tomten på Mork er i dag et steinbrudd med høy sprengepall mot vest. Her kreves utslaking eller sikring. Sentrale deler av tomten ligger på en fjellknaus. Unntatt for et mindre område med antatt grunn myr nord for denne knausen, er det bare berg og faste masser med god stabilitet i området. For å få etablert en plan tomt må derfor denne fjellknausen sprenges ned. Det ventes relativt lite behov for fjerning av løsmasser forut for evt. utlegging av fyllinger til sides for knausen. Ved å velge passe kote for planum som skal etableres i forhold til hvor stor tomt som skal opparbeides, vil en kunne få massebalanse med stein fra egen tomt. Skal det bygges på fylling, må det utføres god lagvis komprimering av steinfyllingene. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 17 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 9 Grunnboringer på Opdøl 9.1 BAKGRUNN Ved tomta på Opdøl sier kart fra NGU at det ligger elveavsetninger i området. Slike masser assosieres gjerne med gode fundamenteringsforhold. Men vi kan på dette grunnlag for denne tomta likevel ikke med 100% sikkerhet vite at det ikke ligger bløtere masser som for eksempel bløt leire under elveavsetningene. En evt. slik situasjon ville være umulig å gjøre noe med, og i verste fall kunne det ført til vraking av dette tomtealternativet. Det ble derfor besluttet å utføre et lite antall grunnboringer for å sjekke fastheten i løsmassene helt ned til berg på denne tomta. 9.2 FELT- OG LABORATORIEARBEID Feltarbeidet er utført i uke 48-2013 under ledelse av vår boreleder Odd Einar Risan. Boringene er utført med Geotech 604 grunnboringstraktor. Framgangsmåten ved borearbeidet er i samsvar med standard slik det er beskrevet i Ref. 9 og Ref. 12. Boreposisjoner og høyder er innmålt med CPOS-korrigert GPS, og inntegnet på Tegning GT100. Koordinater og kotehøyder ved posisjonene er oppsummert i Tabell 1. Feltundersøkelsene hadde kun til hensikt å undersøke om den såkalte områdestabiliteten av tomta var akseptabel. Underveis med tolking av boreresultater under pågående grunnboringer ble det konkludert med at prøvetaking var unødvendig for å kunne konkludere på dette spørsmål. Planlagt prøvetaking ble derfor kansellert, og følgelig ble det heller ikke utført laboratorieanalyser på noen prøver. 9.3 GRUNNFORHOLD Resultatene fra feltarbeidet er vist i boreplan og profiler på hhv. Tegning nr. GT100 og nr. GT101 til GT104. Forklaring til tegningene er vist i Vedlegg A og B. I nordøstre kant av tomten er det i den bratte skrenten synlig berg i dagen. Tomten ligger i enden av en fjellrygg. Fjellet faller av mot sørvest, og sett fra midt på tomten faller fjellet også i noen grad av mot sør og mot nord. Dette framgår også av boringene, som viser minst dybde til berg ved midtre og østre del av tomten. Boreplanen viser at det er mellom 7,8 og 26,7 meter dypt til berg ved de fire undersøkte posisjonene. Fra boreprofilene kan man tolke lagdeling og til en viss grad fastheten i løsmassene over berg. Det er et tynt lag med torvmasser øverst ved alle boringer. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 18 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 Utenom ved boring nr 1 er det fra torvlaget og ned til berg kun faste og meget faste masser. Det er brukt spyling og slag for å komme ned i hele dybdeprofilet, og likevel har man ikke klart å penetrere massene med normert synkhastighet. Løsmassene antas å bestå av grus med stein. Mye tilsvarende forhold er det også ved boring nr 1. Men her ligger det noe løsere masse mellom 7 og 11 meters dybde. Boreprofilet tyder på at dette er løs til middels fast sand. Prøve ble ikke tatt opp, men vår meget erfarne boreleder vurderte også dette laget til å bestå av sand. Boringen ligger litt nord på tomta, opp langs Opdølselva. Det er normalt at en har slike lagdelinger i elveavsatte masser. Det er ikke gjort spesielle registreringer av grunnvannstanden i posisjonene. Vannspeilet antas å ligge ned mot kote null på de nedre lavtliggende deler av tomta. Ved terrassene lenger opp på tomta ligger antakelig vannspeilet noe høyere, men likevel i betydelig dypede under terreng. 9.4 VURDERING AV STABILITET Det er kun registrert friksjonsmasser over berg ved de undersøkte posisjonene. Ved de tre boringene som ligger nærmest sjøen er friksjonsmassene fast og meget fast lagret ved alle dybdenivåer. Friksjonsmasser karakteriseres ved at de oppfører seg såkalt drenerte, og at massens styrke øker dersom den belastes ovenfra. Denne egenskapen gjelder også for massene ved boring nr 1, selv om massene i utgangspunktet er løsere i et dyptliggende lag her. Dette området ligger videre innestengt av de meget faste massene ved de andre boringene. Det kan fastslås at områdestabiliteten av tomten er meget god. Dette gjelder også dersom pålasting som følge av oppfylling skulle være ønskelig på deler av tomten. Dersom oppfylling tett ned mot strandlinjen skulle være ønskelig (<20m avstand), så bør nye grunnboringer utføres i disse aktuelle områder for å sjekke om de samme stabile forholdene gjelder der. 9.5 VEDLEGG TILHØRENDE GRUNNBORINGENE Innhold Plan over grunnboringer Boreprofil posisjon nr 1 Boreprofil posisjon nr 2 Boreprofil posisjon nr 3 Boreprofil posisjon nr 4 Geotekniske tegninger, tegningsforklaring til plan og profiler Tegningsforklaring totalsondering Tegning/Vedlegg GT100 GT101 GT102 GT103 GT104 A B Tabell 1 Boreposisjoner og boredybder Posisjon/ID Koordinater terrengpunkt UTM32/EUREF 89 NN1954 Type Bordybde i (m) X Y Z Løsm. Berg 1 6962220,7 424018,2 7,2 Totalsondering 16,7 3,1 2 6962040,2 424145,0 10,5 Totalsondering 7,8 3,2 3 6962032,7 424326,4 11,0 Totalsondering 16,9 2,9 4 6962036,8 423959,1 2,6 Totalsondering 26,7 2,9 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 19 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 10 Referanser Ref. 1 Ref. 2 Ref. 3 Ref. 4 Ref. 5 Ref. 6 Mottatt tegninger som viser tiltenkte områder for de 6 aktuelle tomtene Tegning som viser planlagt linje for ny E39 forbi Hjelset NGI, "Nye Molde sjukehus nye vurderinger av flodbølger ved Hjelset. Detaljberegning av oppskylling etter mulig fjellskred fra Oppstadhornet", Rapport nr. 20130612-01- R, Rev.nr.:0, datert 20. september 2013. Tegninger som viser påvist kvikkleireområde ved E39 vegkryss på Høgset, samt tegning av område der kalk/sement stabilisering er utført. Statens vegvesen. Grunnundersøkelser: E39 Knutset-Høgset, Tegning V16 og V01 datert sommer 2010. Myrsonderinger utført for E39 over søndre del av Frei. Statens vegvesen rapport RA 1907/1D Flatsetøy-Svenskesvingen. Skjæringer/fyllinger. Oppdrag 86.097D. Rapport nr 1.Datert 1988-03-16. Geovest-Haugland AS: Ev39 Astad-Knutset. profil 1200-6700. Grunnundersøkelser. Rapport nr: 2010081-2 datert 07.01.2011. Ref. 7 Ref. 8 Plan- og bygningsloven, TEK10 - Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger: http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/tekniskekrav/7/ Løsmassekart: www.ngu.no Ref. 9 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015. Ref. 10 Statens vegvesen (2005): Laboratorie-undersøkelser. Håndbok 014. Ref. 11 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016. Ref. 12 Norsk Geoteknisk Forening (1994): Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr. 9. Ref. 13 Norsk Geoteknisk Forening (1997): Veiledning for prøvetaking. Melding nr. 11. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 20 av 38

Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Revisjon: 01 11 Figurer Figur 1 Tomteareal alternativ 1, Mork. Oransje farge svarer til redusert mer tilpasset areal, før endelig avgrensing av tomten.... 22 Figur 2 Tomtealternativ 1 Mork. Løsmassekart. Kilde: ngu.no... 23 Figur 3 Tomteareal alternativ 2, Opdøl. Oransje farge svarer til redusert mer tilpasset areal, før endelig avgrensing av tomten.... 24 Figur 4 Tomtealternativ 2 Opdøl. Løsmassekart. Kilde ngu.no.... 25 Figur 5 Tomtealternativ 2 Opdøl. Vurdert løsmassemektighet. Kilde: ngo.no... 26 Figur 6 Tomtealternativ 2 Opdøl. Hjelsetelva i 2002. Kilde: Nordkart AS, Statens kartverk.... 27 Figur 7 Tomteareal alternativ 3, Roaldset. Oransje farge svarer til redusert mer tilpasset areal, før endelig avgrensing av tomten.... 28 Figur 8 Tomtealternativ 3, Roaldset. Geologisk kart over løsmassetyper i området. Kilde: ngu.no... 29 Figur 9 Tomteareal alternativ 4, Astad, før endelig avgrensing av tomt og plassering av bygg.... 30 Figur 10 Tomtealternativ 4, Astad.Geologisk kart over løsmassetype i området. Kilde: ngu.no... 31 Figur 11 Tomteareal alternativ 5, Høgset. Skissert plassering av bygg, parkering og adkomstveger er ikke endelig.... 32 Figur 12 Tomtealternativ 5, Høgset.Geologisk kart over løsmassetype i området. Kilde: ngu.no... 33 Figur 13 Tomtealternativ 5, Høgset. Utført boreplan med registrert kvikkleireområde ved vegkryss på Høgset. Kilde: Ref. 4.... 34 Figur 14 Tomtealternativ 6, Storbakken på Frei. Før endelig tomteavgrensning.... 35 Figur 15 Tomtealternativ 6, Storbakken. Geologisk kart over løsmassetype i området. Kilde: ngu.no... 36 Figur 16 Tomtealternativ 6, Storbakken. Sondering av myrdybde utført for ny E39 forbi Storbakken, Ref. 5.... 37 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2014-02-04 Side 21 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Steinbrudd Markaåsen Figur 1 Tomteareal alternativ 1, Mork. Oransje farge svarer til redusert mer tilpasset areal, før endelig avgrensing av tomten. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 22 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 2 Tomtealternativ 1 Mork. Løsmassekart. Kilde: ngu.no 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 23 av 38

Gujordselva Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 3 Tomteareal alternativ 2, Opdøl. Oransje farge svarer til redusert mer tilpasset areal, før endelig avgrensing av tomten. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 24 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 4 Tomtealternativ 2 Opdøl. Løsmassekart. Kilde ngu.no. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 25 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 5 Tomtealternativ 2 Opdøl. Vurdert løsmassemektighet. Kilde: ngo.no. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 26 av 38

Gujordselva Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 6 Tomtealternativ 2 Opdøl. Hjelsetelva i 2002. Kilde: Nordkart AS, Statens kartverk. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 27 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 7 Tomteareal alternativ 3, Roaldset. Oransje farge svarer til redusert mer tilpasset areal, før endelig avgrensing av tomten. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 28 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 8 Tomtealternativ 3, Roaldset. Geologisk kart over løsmassetyper i området. Kilde: ngu.no 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 29 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 9 Tomteareal alternativ 4, Astad, før endelig avgrensing av tomt og plassering av bygg. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 30 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Bergblotting i veggrøft 1,3 5,5 m dypt til berg langs ny E39 Figur 10 Tomtealternativ 4, Astad.Geologisk kart over løsmassetype i området. Kilde: ngu.no 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 31 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 11 Tomteareal alternativ 5, Høgset. Skissert plassering av bygg, parkering og adkomstveger er ikke endelig. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 32 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 12 Tomtealternativ 5, Høgset.Geologisk kart over løsmassetype i området. Kilde: ngu.no 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 33 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 13 Tomtealternativ 5, Høgset. Utført boreplan med registrert kvikkleireområde ved vegkryss på Høgset. Kilde: Ref. 4. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 34 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 14 Tomtealternativ 6, Storbakken på Frei. Før endelig tomteavgrensning. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 35 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 15 Tomtealternativ 6, Storbakken. Geologisk kart over løsmassetype i området. Kilde: ngu.no. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 36 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Oppdragsnr.: 5135317-RIG01 Revisjon: Figur 16 Tomtealternativ 6, Storbakken. Sondering av myrdybde utført for ny E39 forbi Storbakken, Ref. 5. 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 37 av 38

Geoteknisk rapport KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal 12 Vedlegg og tegninger for grunnboringer på Opdøl 5135317 KU HMR - RIG01 Geoteknisk rapport 2013-01-01 Side 38 av 38

Dybde PLAN Enkel sondering Fjellkontrollboring Dreiesondering Totalsondering Dreietrykksondering Trykksondering Vingeboring Ramsondering Standard Penetration Test (SPT) Prøvegrop Prøveserie Prøvegrop med prøveserie Vannprøver Poretrykksmåling Permeabilitetsmåling Prøvebelastning Setningsmåling Elektrisk sondering Vannstandsmåling Fjell i dagen Metodesymbol er plassert i borposisjon. Evt. flere utførte sonderinger er markert ved siden av. - 18,2-35,4 17,2 + 2,9 Over linjen : Kote terreng eller sjøbunn/elvebunn. Ut for linjen : Boret dybde i løsmasse + boret dybde i fjell. Under linjen : Kote antatt fjell, hvis fjell ikke er påtruffet. PROFILER Enaksialt trykkforsøk (s u ) (10) Torsjonsvinge (s u ) * Penetrometer (s u ) (15) (5) ( ) = aksial deformasjon ved brudd Stopp i løsmasse Stopp på antatt stein Terrengnivå eller sjøbunn Antatt fjell Boret dybde i fjell Leire Silt. Sand....................... Grus Stein Blokk Moreneleire Grusig morene Fyllmasse Fjell Matjord Torv/planterester Trerester/sagflis Skjell Gytje/dye Skravur for markering av jordart Prøve, dybde og nr. Målt vanninnhold, w Utrullingsgrense, w p Flytegrense, w L Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, omrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, uomrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra enaksforsøk, intakt prøve Sensitivitet basert på konusforsøk, S t Jordartsbeskrivelse basert på observasjon fra felt og laboratorium Prosedyrer og presentasjon Geotekniske tegninger, plan og profiler Total tyngdetetthet, MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland A DATO

Utstyr: Som dreietrykksondering: Ø 57 mm butt borekrone med tilbakeslagsventil. Ø 44 mm borestenger. Konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Nedpressingshastighet 3 m/min (20 sek/m). Når normert nedtrengningshastighet ikke er mulig, økes rotasjonshastigheten til 75 omdreininger/min. Som fjellkontrollboring: Dersom nedtrengingen igjen stopper opp, går en over til prosedyre som for fjellkontroll. Dvs. at en først setter på spyling, hvoretter ny stopp i nedtrenging fører til at en også setter på slaghammer. Med videre denne prosedyren kan det bores gjennom steiner og ned i fjell. Ved påvisning av fjell, bør det bores 2-3 meter ned i antatt fjell. Presentasjon: Skravur for vannspyling og slag i egne kolonner. Kurver for nedpressingskraft, boretid og spyletrykk. Kryss for markering av økt rotasjon. Bortid Bortiden går utenfor skalaen Markeringsstolper for bruk av spyling og slagboring Matekraft Registrering av antatt stein/blokk Kryss ved dybder hvor økt rotasjonshastighet er brukt Spyletrykk Overgang til fjell Prosedyrer og presentasjon Borprofil - Totalsondering MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland B DATO