J u l e b r e v 2013 Kjære venner! Nå er det straks jul igjen årets mest koselige tid. Selv om juletradisjonene er mye av det samme fra år til år, så bringer hver jul med seg noe nytt. Hver gang kan vi kjenne en hellig berøring når blikket vårt hviler på Jesusbarnet i krybben. Gud har kommet oss så nær og englene synger: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Denne gangen får dere først høre litt fra menigheten i Mustamäe: I år har vi virkelig grunn til å glede oss over det som har vært og det som kommer. I november feiret vi treårsdagen siden menigheten ble grunnlagt offisielt. Vi så på bilder av det som har vært, og kjente hvordan Gud har vært med oss og ledet oss hele tiden. Det har vært tider da jeg tenkte at dette går ikke i Estland, men med små steg framover har det gått likevel, og i dag kan vi si at det er mange mennesker som trenger oss i Mustamäe. I slutten av november hadde vi menighetsrådsmøte der alle fikk si noe om hva de ønsket seg til jul i år. I dag er det vanlig at når jul nærmer seg, ønsker man mer tid til å være sammen med familien sin eller fred og forsoning mellom mennesker eller bare mer tid til seg selv for å slappe av og hvile av hverdagen. Mitt juleønske i år var litt annerledes enn jeg har hatt før. Jeg ønsket meg en travel advent og juletid i menigheten at det skulle komme mange flere mennesker til vår lille menighet enn året før. Jeg føler at mitt juleønske har blitt godt oppfylt! Vi har kommet i kontakt med mange flere mennesker enn før, og det gjør oss glade. Nå litt om noen høydepunkter som har vært i vårt menighetsliv i det siste. Barna Barnearbeidet kom godt i gang i høst. Ave fikk mange nye babyer i babysang. Det kom nye frivillige ledere til søndagskolen vår (Tuuli som har vært en meget dyktig leder, tok seg et friår fra skolen sin og reiste til England, slik at vi var nødt til å finne noen nye) og det kom også en ny ungdomsleder som vil dra i gang ungdomsarbeid hos oss. Vi har hatt veldig god hjelp av Miriam som er ettåring hos oss, og som er spesielt flink til å finne på ting og lage ting for barna og sammen med barna.
Den 14. desember hadde vi en stor julefest for barna. Vi inviterte ca 200 barn med foreldre eller besteforeldrene sine. Men menighetslokalene er små, så måtte vi dele dem i fire grupper, og det betyr at vi hadde julefest hele dagen fra kl 11 til 18:30. Jeg tror ingen av oss var helt sikker på hvordan dette skulle gå. I vårt kirkerom er det plass for maks 60-70 og da er rommet helt fylt, men vi skulle ha dokketeater og leker og mat for alle. Det er helt utrolig hvor mye man kan få til med et godt team. Vi fikk hjelp både fra Norge og Finland i tillegg til våre egne ressurser. Til slutt ble det et femspråklig team som jobbet veldig godt sammen hele dagen. Alle barna fikk julegaver, dokketeateret og vår egen dramagruppe fremstilte juleevangeliet, det var felles julesanger både på estisk og russisk, og alle som kom fikk mat, te og kaffe. Det var kanskje bare en femtedel av alle de som er kristne. Det er helt fantastisk å dele evangeliet til de som ikke kjenner det og se at det berører dem. Så får vi se når de kommer tilbake. Noen dager etterpå fikk jeg en e-mail fra en ung alenemor. Hun skrev at hun har vært på de festene vi har arrangert før jul før også. Hun har ikke jobb og ikke særlig penger. Hun skrev at hun ble oppsagt på grunn av at hennes barn var lenge syk og hun kunne ikke gå på jobb. Hun var så takknemlig for at hun ble invitert på julefest. «Dere gjorde julen vakrere for barnet mitt og dermed også for meg.» skrev hun. Konfirmasjon Dagen etter var det dåp og konfirmasjon. Vi fikk sju nye medlemmer: tre barn og fire voksne. Denne gangen var det veldig forskjellige konfirmanter. To av dem var døpt som barn, men to av dem ble døpt på den søndagen. To av dem hadde lest ganske mye selv før de kom, mens en av dem begynte for første gang i konfirmanttimene å tenke på tro og Gud. Slik er det i Estland at det er mange godt voksne folk som aldri har åpnet Bibelen, som aldri har vært i kirken og som aldri har tenkt på verken tro eller religion. Også er det en del andre folk, som har lest alt mulig, og har sine meninger, spørsmål, noen gang fordommer. Det er spennende å hjelpe mennesker et skritt videre på sin pilegrimsvei.
Matutdeling I desember startet vi å tilby kaffe, te, kjeks og frukt til dem som kom for å hente matpose. Vi dekket et bord i samme rom som vi delte ut mat, og alle som ville kunne sitte ved bordet. Det har blitt flere dype samtaler. De som har familie, skynder seg vanligvis hjem, med det kommer en del ensomme i alle aldersgrupper. Ofte hører vi historier om hvordan de får støtte på litt under 200 EUR, dvs ca 1600 NOK i måneden. Etter at de har betalt kommunalavgifter sitter de igjen med ca 30 EUR dvs 240 NOK og det må være nok for hele måneden. Det er ikke lett å finne løsninger i manges livssituasjon. Jeg er overbevist om at hvis de tar i mot Jesus, kan det forandre deres liv totalt men det kan være lang vei før de tør å ta troen inn i seg. Fivillige medarbeidere pakker matposer for fattige. Eldrearbeid Et par dager før den fjerde advent holdt jeg julegudstjenesten på Sosialsenteret (det er et kultursenter for eldre mennesker) og Sosialhuset (et hjem for fattige, utviklingshemmede og hjemløse mennesker). Det kom ca 20 mennesker på begge møtene. En av ledere på Sosialhuset sa etter denne julegudstjenesten at hun ville bli konfirmant fra nyttår. På lørdag, dagen før fjerde advent, var det julefest for de eldre i menigheten. Det er flott at vi har denne eldregruppen. Til slutt litt om kirkebygningsprosjektet. Konkuransen er over, og vi har fått en ganske bra tegning som vi vil jobbe videre med. Nå er det bare å lage en god avtale og finne en bra pris. Vi har fått det første tilbudet, men det var altfor dyrt og derfor passer det ikke for oss. Du kan lese mer om det her: http://mustamaekogudus.weebly.com/aita-ehitada-mustamaumlele-kirik.html Her trenger vi mye forbønn. Det var de viktigste punkene som jeg ville trekke frem fra arbeidet i Mustamäe på slutten av dette året.
Så noen ord fra arbeidet i Saku: Vi går inn i vår første julefeiring som Saku St. Thomas menighet, og det er spennende. Siden vi ble en selvstendig menighet, virker det som om flere lokalt har oppdaget oss eller hørt om oss. Særlig etter en artikkel i lokalavisa i høst. Så blir det spennende å se om det gir seg uttrykk i oppslutningen om julegudstjenestene det er jo en tid da flere enn vanlig også i Estland kan finne på å gå til kirka. Men kjempeoptimistiske er vi ikke vi har jo tross alt gudstjenestene våre i noe som ikke ligner på en kirke! Men det gamle og skrøpelige bedehuset som vi har til låns passer ellers godt til å få julestemning i. Det var vel ikke spesielt prangende heller der hvor Jesus ble født samtidig var det himmelsk fred og hjerterom der. Høstsesongen startet med Saku barneleir, som vi arrangerte i august. Leiren er åpen for alle barn i Saku kommune. Det kom 27 barn, fire flere enn i fjor. Såvidt vi vet dro alle barna fornøyde og glade hjem. Flere av dem har vært innom søndagsskolen én eller flere ganger i høst. Og når vi snakker om søndagsskolen, så har vi igjen hatt et bra semester der, til tross for at vi har mistet et par av søndagsskolelærerne våre (en er au-pair utlandet og en må jobbe de fleste søndagene). Det er som regel 12-15 søndagsskolen, barn som vi på har annenhver søndag. En spesielt positiv ting i år, har vært at en av våre «gamle» søndagsskolebarn som nå er blitt 14 år selv er med som leder og hjelper til. Vi har hatt et par familiegudstjenester i høst, og da har det vært
6-10 søndagsskolebarn med. Foreløpig har vi hatt vanskeligheter med å få med foreldrene deres på våre arrangementer, men på en av pannekakekveldene (eller diakonikveldene) i høst, dukket det opp hele to (!) mødre og det er bra! Barna stimler sammen rundt kakebordet under julefesten i Saku. Ungdomsarbeidet i Saku er som før organisert som en frivillig organisasjon («Esik») som ikke er direkte underlagt menigheten. Nå er vi blitt selvstendig menighet, men Esik-arbeidet fortsetter. En del av menneskene i menigheten og «Esik» er de samme, og samarbeidet går bra. «Esik» har hatt to store ungdomsarrangementer i kommunehuset og månedlige samlinger i kjellersalen her i huset vårt. Kveldene har gått bra, men det kunne vært flere lokale folk. Noe av utfordringen med ungdomsarbeidet, er at ildsjelene i «Esik» for det meste bor i Tallinn, og de har ikke noen daglig kontakt med ungdommene her i Saku. Samtidig er vi veldig takknemlige for at de vil være med å gjøre en innsats! Gudstjenestene er som før den faste og nødvendige hovedpulsen i menigheten. Vi samles i det gamle bedehuset søndager klokka 15. Store endringer på gudstjenestene har det ikke vært. Men derimot noen små: Vi har fortsatt ungdomsgudstjeneste hver siste søndag i måneden, men er generelt mer bevisst på å bruke salmer fra ungdomssalmeboka også i de andre gudstjenestene. Vi prøver å involver flere i gudstjenestene. Når vi nå setter opp liste over gudstjenestene for et helt semester av gangen, setter vi også opp hvem som leser teksten og ønsker folk velkommen; hvem som fyrer, hvem som pynter, hvem som spiller og preker osv. Det er blitt positivt tatt imot av menigheten.
Når det gjelder utadrettet virksomhet, så har Magne fått noen nye kontakter, og har hatt en filmettermiddag på kommunens dagsenter (Narnia Løven, heksa og klesskapet) som ble positivt tatt i mot. Mer skal det bli. Han har også blitt invitert til diabetesforeningen og foreningen for dem som var arbeidsfanger i Sibir. Sånne invitasjoner gir gode kontakter, og har direkte eller indirekte vært med å bidra til å få et par ekstra konfirmanter. Konfirmanter, ja. Vi utlyste nytt konfirmantkurs i starten av november, og har denne gangen ved Guds nåde fått sju påmeldte. Det er vi kjempefornøyd med til sammenlikning hadde vi én eneste i fjor!! Men det går opp og ned her i verden også i kirka og misjonsarbeidet. Vi hadde en kjempeopptur i fjor med Saku Gospelkor, som ble startet av ettåringene våre. I høst har vi hatt den utfordringen at vi ikke har hatt dirigent med gospelerfaring, og oppmøtet har vært veldig ustabilt. Det er noen av ungdommene som er veldig tent på å fortsette, men vi trenger den rette personen og fortsatt forbønn! Hjemmeside har vi også fått oss i høst. Det er en av menighetsmedlemmene, Ranno Seppel, som har vært hovedansvarlig for det, men vi har vært mange som har vært involvert i arbeidet, som er ganske omfattende, siden det skulle skrives og finnes bilder til både det ene og det andre. Vær så god og les eller titt: saku.eelk.ee (uten www først!). Og når vi først er inne på informasjon via nettet, så har vi også opprettet blogg denne høsten, som ikke minst er beregnet for dere givere. Den er kanskje ikke fullt så fin som hjemmesida, men til gjengjeld er alt på norsk: www.molsterestland.blogspot.no er adressen. Fra og med nyttår skal det være mulig å støtte kirkebyggprosjektene i henholdsvis Mustamäe og Saku direkte via NMS. Dette er såkalt ikke-garanterte prosjekter, som innebærer at man lokalt ikke får en krone mer (eller mindre) enn akkurat det som blir samlet inn til dette prosjektet. Støtten trengs til begge kirkebyggprosjeker, samtidig som vi er avhengige av flere støttespillere enn bare NMS her. Foreløpig ligger Mustamäe et hestehode foran i prosessen, siden de har byggetillatelse, tegninger og grunnen på plass. Men vi håper og tror at tingene løsner i løpet av 2014 også i Saku. Her er det en egen gruppe som jobber med dette. Ave og jeg er ikke direkte involvert. Vårt hovedfokus er oppbyggingen av menigheten men selvfølgelig ville en del ting i arbeidet vært lettere om vi hadde hatt bedre lokaler. Vi går det nye året i møte med oppbrettede ermer, og er åpne for det som Gud vil sende på vår vei. Kanskje vil Ave starte opp med babysang også i Saku? Det må i såfall foregå hjemme hos oss bedehuset er altfor kaldt. Ave har blitt oppfordret til dette av en småbarnsmor i Saku, og det er en god mulighet til å komme i kontakt med unge familier. Samtidig er tiden vår begrenset, og vi må velge hva vi skal bruke den på...
Med denne raske oppsummeringen av høsten avslutter vi advents- og julebrevet for denne gang. Vi er hjertelig takknemlig for støtten dere har gitt oss og bønnene dere har bedt for oss. Vi ønsker hver og en en riktig god jul og et velsignet nytt år! Hjertelig hilsen fra Tiina Klement, Ave og Magne Mølster Mustamäe og Saku menigheter, Estland Forbønnsønsker Mustamäe og Saku: Be for barnearbeidet og søndagskolelærerne. Be for ungdomsarbeidet at flere finner veien til Esiks ungdomsarrangementer i Saku og ungdomskvelder i Mustamäe. Konfirmantkurset om velsignelse og ledelse av hver enkelt av de sju konfimantene i Saku (seks skal også bli døpt) og at det skal komme nye konfirmanter til Mustamäe i januar. Be for alle de fattige som kommer til oss i Mustamäe mengihet om at Gud vil berøre dem sterkt, slik at de kan bli kristne og medlemmer i Kristi Kirke. Be for våre medlemmer, spesielt for de som har hatt lite tid til å delta i menighetslivet. Be for kontakten med kommunen, spesielt kontakten videre med dagsenteret og for forholdet til skolen. Oppstart av babysang i Saku eller ikke? Be for kirkebygningsprosjektet i Mustamäe Kirkebygg-prosessen i Saku spesielt for at staten vil overgi tomta på Pähklimägi («Nøttefjellet) til Saku kommune.