Valle Hermoso siste nytt Cbba, 05/02/2005 Kjære lesere! Etter en samtale med Margarita fant vi ut at vi egentlig ikke kjenner forholdene hvor barna kommer fra. Hverken hvor huset deres ligger, under hvilke kår de lever og hvordan det står til med familemedlemmer. Vi har vedtatt at i år skal vi besøke alle hjemmene hvor barna kommer fra. Derfor reiste vi fra den 25 til den 26 januar til Chapare. Vår plan var å besøke familier til Carla, Mario og Abelina. Jeg har tatt noen bilder av realiteten som er hos de forskjellige familemedlemmer i dag. Turen nedover var på nesten seks timer. Vårt annkomststed var i Chapare, Rio Blanco. Der bor mamma til Mario og mamma til Carla. Da vi kom fram til hjemstedet deres, fant vi bare Hugo, eldste bror til Mario. Han unnskyldte seg, tok sykkelen og reiste for å hente søstra si som er mamma til Carlita. Mens han var borte tok jeg en runde rundt huset. Dette er inngangs partiet til selve huset og eiendom. Det er en snor hvor den ene enden er festet til huset og andre enden til et tre. På det henger de klær for å tørke.
Dette er en sidevegg til huset laget av all slags størrelse treplanker. Mellom tak og vegg er mellomrom for vind. Ved veggen står selvlagde vekter for å holde kroppen i form. Mens vi satt og ventet kom mamma til Mario fra elva bærendes på en balje full med klær. Antagelig var det vaskedag. Vi så at hun hadde satt opp håret sitt i en klump over hodet sitt. Det er tegn på at hun har vært i elva og dusjet seg. Ved siden av henne kom en sønn med dagens fangst: En fisk. I dag blir det mat! Hurra. Sånn ser huset ut fra baksiden. Her kan du se hvordan de lever... De små buskene foran er dyrking av koka. Det betyr at de høster løv og tørker dem. Så selger de dem etterpå. Kokablad er kjent som hovedingrediense for å lage kokain. Men i små mengder er det tilltatt å dyrke det. Koka-blad te er godt for høyden.
F.eks. når du reiser til Oruro eller La Paz, da er det som regel noen som blir syke av høyden. Den beste kuren er å drikke kokate. Den hjelper øyeblikkelig. Men pass på... Dette er kjøleskapet. I det står pose med pasta, pose med te og frukt. Oppå det står reine tallerkner og kopper. Selve maten blir laget i leiroven (gjerne for bakst ) eller under bål... Etter alle har spist må noen vaske opp. Jeg fant en oppvaskplass på baksiden av huset...
Men det finnes ikke vanntilførsel til huset. Derfor må noen gå ned til elva og hente vann. Hvis det regner den dagen er det bare å sette ut noen kjeler..og snart blir det fullt med vann. Kanskje en katt hjelper til med oppvask, kan godt hende. Så etter magen har fått sitt, tar man gjerne en pause, siesta. Da køyer man bokstavelig talt i hengekøya... Her ser dere en hengekøyen og en seng på treplater dekket med ullteppe. På det nederste bilde ser dere alle fem soveplasser. Totalt er det tre hengekøyer og to senger. Klesskapet er bare en snor.
Dette er alt som mamma til Carlita og Mario har...
Selv om de eier slikk og ingen ting, var gjestefriheten stor. Her legger mamma til Mario frukt, Chirimoya og Papaya, i en balje for å sende med oss til barnehjemmet. Mamma til Carla fortalte oss at hun jobber fra 8 am til 4 pm hver dag, innkludert søndagene, og tjener 10 Bolivianos per dag...som er ca 8 kroner! Det er underbetalt i dag i Bolivia. Men hvis det er eneste mulighet hun har å tjene penger da må det være dette. Etter samtalen reiste vi videre og besøkte stefar til Abelina. Der fant vi nøyaktig den samme situasjon. Fattigdom til de gradene! Jeg tror det var sunt for meg selv å se og oppleve denne turen sånt som det var. Det gav meg å forstå bedre hvor viktig arbeid vi utgjør på Valle Hermoso. Vi i sammen støtter disse barna som kommer fra fattigdom og gir et bedre liv og framtid. De er Bolivias framtid! Jeg vil si at det du eller dere gjør for disse minste vil høste velsignelser tilbake. Det er et utroligt arbeid vi gjør i sammen! Takk til dere fra hele Valle Hermoso hjerte! Aija Tørre