NORSK-SERBISK/BOSNISK/KROATISK HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE ISBN 978-82-300-0360-2 SEVGI ØZALP MELTEM AFAK LUNDSTEN 9 788230 003602
FORORD er et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først og fremst på 4.- 10. klassetrinn. Heftet tar sikte på å styrke elevenes muligheter for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Ved å lære om høytider, helligdager og tradisjoner i Norge kan elevene styrke sin sosialkompetanse og kulturelle kompetanse. Heftets innhold er lett fattelig. Innholdet vil lette elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer, perspektiver og kunnskaper. Temaheftet vil også lette lærernes arbeid. anbefales også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke heftet i voksenopplæringen. Jeg tror at heftets innhold også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det. Prosjektgruppen tar sikte på å utarbeide heftet i ere tospråklige utgaver. Tospråklig støttemateriell bør anses som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene. Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger og behov. Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen. Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om å legge forholdene til rette for og
for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag. Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske loso : Å gi alle elever reelle muligheter til å ta i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitivakademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner, men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av ere elevgrupper i en og samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller klasser. Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om sentrale temaer begynte å bli tilgjengelig for minoritetsspråklige i norsk skole. Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer. ble utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte. Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort tilgjengelig for ere elevgrupper og lærere. En stor takk retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli for hans interesse for opplæringen av språklige minoriteter. Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av Kamil Øzerk Prosjektleder
Høytidsdager I alle land, kulturer og religioner finnes det dager som feires eller markeres på en spesiell måte. Dette gjøres for eksempel for å minnes en historisk hendelse, både religiøse og nasjonale. I Norge markerer vi en rekke nasjonale og religiøse høytidsdager. Slike dager stammer fra historiske hendelser. Nedenfor skal vi først omtale religiøse høytidsdager, og tradisjoner knyttet til disse og nyttårsaftenen. Deretter skal vi ta opp andre merkedager og nasjonale høytidsdager. Jul RELIGIØSE HØYTIDER I NORGE Juleforberedelsene starter fra fjerde søndag før juleaften og finner sted 24. desember hvert år. Den fjerde søndagen før julen heter 1. søndag i advent.
Praznici U svim zemljama, kulturama i religijama postoje dani koji se slave i obilje avaju na poseban na in. To se ini na primjer da bi se sjetili historijskih doga aja, kao religioznih i nacionalnih. U Norve koj obilje avamo niz nacionalnih i religioznih praznika. Takvi dani poti u od historijskih doga aja. Dole emo prvo spomenuti religiozne praznike i tradicije vezane za njih i Novu godinu. Zatim emo razmatrati druge va ne datume i nacionalne praznike. Religiozni praznici u Norveškoj o i o i ne pripreme po inju od etvrte nedelje prije Badnje ve eri i uvijek je 24. decembra svake godine. etvrta nedelja prije Bo i a se zove 1. nedelja u Adventu. To vrijeme od prve nedelje u Adventu do Badnjaka zove se vrijeme Adventa. Svake nedelje prije 1
Den tiden fra første søndag i advent til julaften kalles adventstiden. Hver søndag før juleaftenen tennes et adventlys som markerer ventetiden før julen. Ventetiden markeres også på skoler og barnehager hvor det arrangeres juleverksteder. Her lages julegaver, julekort og julepynt. Ventetiden markeres også i kirker og i hjemmet. Fargen lilla er et kjent adventfarge og mange familier bruker adventskalender som nedtelling til juledagen. Adventstiden er en viktig førjulstid som ofte består av handling, baking av julekaker og til julerengjøring. Julen feires i forbindelse med Jesu fødsel og varer i tre dager. Julen er den mest tradisjonsbundne høytiden i Norge. Noen familier har egne juletradisjoner de følger, men de mest vanlige er å pynte seg, gå rundt juletreet, gi og få gaver og å få besøk av julenissen. I mange familier leses det religiøse fortellinger. Mange velger å delta i julegudstjenester i kirken. Mattradisjonene i julen er også viktige, og varierer fra familie til familie. Mange prioriterer tid med familien. Familien organiserer og planlegger julen sammen. De besøker
Badnjaka pali se jedna advent svije a koja obilje ava ekanje prije Bo i a. Iš ekivanje se obilje ava tako er i u školama i vrti ima gdje se organizuju bo i ne radionice. Ovdje se prave bo i ni pokloni, bo i ne estitke i bo i ni ukrasi. Vrijeme iš ekivanja se obilje ava tako er i u crkvama i u ku ama. Lila je poznata kao boja Adventa i mnoge familije koriste advent kalendar kao odbrojavanje do Bo i a. Vrijeme Adventa je va no predbo i no vrijeme, i uglavnom se sastoji od kupovine, pravljenja bo i nih kola a, do bo i nog iš enja i spremanja. Bo i se slavi vezano za Isusovo ro enje i traje tri dana. Bo i je najtradicionalniji praznik u Norveškoj. Neke familije imaju svoje tradicije koje prate, ali najuobi ajenije je dotjerati se, i i oko bo i nog drveta, davati i dobivati poklone, i "dobiti posjetu od Deda Mraza". U mnogim familjama itaju se religijske pri e. Mnogi izaberu u estvovati na Bo i noj misi u crkvi. Tradicija hrane za Bo i je va na, i varira od familije do familije. Mnogi prioritiraju vrijeme sa familijom. Familije organiziraju i planiraju Bo i zajedno. Posje uju se, prave 2
hverandre, lager kaker, pynter juletre og hus. Butikker, skoler, barnhager og gater blir også pyntet til jul. Selv om julen i dag markeres som en kristen høytid, ble den feiret i Norge også før kristendommen kom til landet. I gamle dager varte julen fra 13. desember til 13. januar. Man festet og spiste og feiret at innhøstingen var ferdig. Arbeidslivet tar 3-4 dagers ferie i juletiden. Disse dagene er markert med rødt i kalenderen. Skolene tar rundt to ukers juleferie. Noen velger å tilbringe juleferien i varmere land. Like før og under julehøytiden ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeidere og naboer. Mange pleier å sende julekort med gode ønsker til familie og venner. I de senere årene er det også vanlig å sende julehilsener per sms eller e- post.
kola e, ukrašavaju bo i no drvo i ku u. Prodavnice, škole, obdaništa i ulice su tako er ukrašene za Bo i. Iako Bo i danas ozna ava krš anski praznik, slavljen je u Norveškoj takoder prije no sto je krš anstvo došlo u zemlju. U stara vremena "Bo i " je trajao od 13. decembra do 13. januara. Ban ilo se, jelo i slavilo kada je unošenje jesenjih plodova bilo završeno. U vrijeme Bo i a su 3-4 dana neradna. Ti dani su obilje eni crvenom bojom u kalendaru. kole imaju otprilike dvosedmi no bo i no ferije. Neko izabere provesti bo i no ferije u toplijim zemljama. Neposredno prije i u toku bo i nih praznika po eli se "Sretan Bo i " prijateljima, radnim kolegama, suradnicima i komšijama. Mnogi uobi avaju poslati bo i nu estitku sa dobrim eljama za familiju i prijatelje. Zadnjih godina je uobi ajeno poslati bo i ne pozdrave putem SMS-a ili e-poštom. 3
Dagene mellom 3. juledag og nyttårsaftenen kalles romjulen. I romjulen holdes skoler stengt, men offentlige kontorer og butikker er åpne. Påsken Påske er en religiøs høytidsdag i Norge. Den omtales også som helligdag. I den kristne tradisjonen feires påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde. Første påskedag kan tidligst falle på 22. mars og senest 25. april. Selve påsken varer i tre dager. I tillegg til disse tre påskedagene, regnes palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag, som viktige dager i påsken.
Dani izme u 3. dana Bo i a i Nove godine zovu se romjulen. U tom periodu škole ne rade, ali zvani ne ustanove i prodavnice su otvorene. Uskrs Uskrs je religiozni praznik u Norveškoj. Spominje se kao vjerski prazik. U krš anskoj tradiciji slavi se Uskrs kao sje anje da je Isus bio razapet i ubijen, i uskrsnuo ponovo iz mrtvih. Prvi dan Uskrsa najranije mo e pasti 22. marta, a najkasnije 25. aprila. Sam Uskrs traje tri dana. Dodatno za ta tri uskršnja dana, ra una se Cvijetna nedelja, Veliki etvrtak i Dugi petak kao va ni dani u Uskrsu. 4
Påskeegget er et av de symbolene vi forbinder mest med påsken. Egget er symbolet for fruktbarhet og nytt liv, og dekorering av egg er en vanlig påsketradisjon. Andre vanlige symboler i påsken er påskeliljen, fastelavnsris og påskekylling. Gult og lilla blir regnet som påskefarger. Viktige mattradisjoner i påsken er ulike retter tilbredt av lam. Mange familier går i kirken under denne høytiden og deltar i påskegudstjenesten. Før kristendommen ble innført i Norge feiret man vårfest. Denne festen var omtrent på den tiden vi feirer påsken i dag. Vårfesten ble feriert at naturen våknet til liv igjen etter en lang vinter. Mange av symbolene fra vårfesten ble smeltet inn i påsketradisjonen og er fortsatt i bruk i dag I påsken har arbeidslivet 4-5 dagers fri, mens skolen holdes stengt i 8-10 dager.
Uskršnja jaja su simboli koji se najviše vezuju za Uskrs. Jaja su simbol plodnosti i novog ivota, i dekorisanje jaja je uobi ajena uskršnja tradicija. Drugi uobi ajeni simboli su uskršnji ljiljani, brezove gran ice ukrašene obojenim perjem i uskršnji pili i. uta i lila se ra unaju kao uskršnje boje. Va na tradicija hrane su razli ite vrste pripremljene od jagnje eg mesa. Mnoge familije idu u crkvu u vrijeme praznika i u estvuju na Uskršnjoj molitvi. Prije no što je krš anstvo uvedeno u Norvešku slavila se prolje na zabava. Ta zabava je bila otprilike u vrijeme kada mi danas slavimo Uskrs. Prolje na zabava je slavila bu enje prirode u novi ivot poslije duge zime. Mnogi od simbola sa prolje nih proslava su se stopili u uskršnju tradiciju i koriste se i danas. U vrijeme uskršnjih praznika 4-5 dana su neradni, dok škole ne rade 8-10 dana. 5
Mange pleier å ferie påsken på fjellet hvor man står på ski og soler seg i vårsolen. Mange forbinder også påsken med appelsin og kvikk- lunsj og at familien spiller spill sammen og løser kryssord. Flere og flere benytter også påskeferien til å dra til utlandet og da helst til varmere land. En annen tradisjon som har utviklet seg i Norge, er at man ser på kriminalserier på TV og leser kriminal- og spenningsromaner. Like før påskeferien og i påskeferien ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeider e og naboer. Mange pleier å sende gode ønsker til sine nærmeste og venner med kort, e-post eller SMS. Pinse Pinsen er også en kristen høytid. Den feires femti dager etter den dagen kristne tror at Jesus stod opp igjen fra det døde. Ifølge den kristne troen feires Pinse fordi det var den dagen da Den Hellige Ånd ble gitt til mennesker. Noen menigheter legger
Mnogi uobi avaju slaviti Uskrs na planinama gdje se skijaju i sun aju na prolje nom suncu. Mnogi povezuju Uskrs sa narand ama, sa " vikk-lunsj" okoladnim keksom i zajedni kim dru enjem familije u igri i rješavanju kri aljki. Sve više i više koriste uskršnje ferije za putovanja u inostranstvo, uglavnom u toplije zemlje. Druga tradicija koja se razvila u Norveškoj je gledanje kriminalisti kih serija na TV-u i itanju kriminalisti kih i uzbudljivih romana. Neposredno pred uskršnje ferije i na Uskrs po eli se "Sretan Uskrs" prijateljima, radnim kolegama, saradnicima i komšijama. Mnogi uobi avaju uputit dobre elje svojim najbli im i prijateljima sa estitkom, e-poštom ili SMS porukom. Duhovi Duhovi su tako er krš anski praznik. Slavi se pedeset dana poslije dana kada krš ani vjeruju da je Isus uskrsnuo iz mrtvih. Prema krš anskom vjerovanju slave se Duhovi zato jer je to dan kada je Sveti Duh dat ljudima. Neke parohije upe pola u 6
større vekt på markeringen av pinse enn andre. I pinse pleier troende mennesker å ønske hverandre god pinse. Pinsen blir regnet som fødselsdagen til den kristne kirken. Kristihimmelfartsdag Ifølge den kristne tro er det på Kristihimmelfartsdag hvor Jesus dro opp til himmelen. Denne dagen arrangeres spesielle gudstjenester i kirken. Skolene og arbeidslivet har fri på denne dagen. Santa Lucia 13. desember markeres Santa. Lucia dagen til minne om piken Lucia. Lucia var en pike fra Italia. Hun levde på øye Sicilia for over 1700 år siden. Lucia var kristen og fikk flere og flere til å tro på Gud. Dette likte ikke keiser Diokletian, og bestemte seg derfor for Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia!
više na obilje avanje Duhova nego druge. U vrijeme Duhova uobi avaju vjernici za eljeti izme u sebe "Sretni Duhovi". Duhovi se ra unaju kao ro endan krš anske crkve. Spasovdan Prema krš anskom vjerovanju Spasovdan je dan kada se Isus uzdigao na nebo. Na taj dan se obavljaju specijalne molitve u crkvi. kole i radni ljudi imaju slobodno na taj dan. Sveta Lucia 13. decembra se obilje ava Sveta Lucia, dan za sje anje na djevojku Luciu. Lucia je bila djevojka iz Italije. ivjela je na otoku Sicilija prije preko 1700 godina. Lucia je bila krš anka i pridobila je mnogo ljudi da vjeruju u Boga. To nije Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! volio car Dioklicijan i odlu io se Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia! 7
å drepe henne. Lucia døde som martyr, noe som betyr at hun valgte å dø for sin tro. Senere ble hun opphøyet til helgen. Den 13. desember hvert år feires til minne om henne Barna kles i hvitt og mens jentene får glitterbånd i håret får guttene bånd rundt livet. Fremst i toget går Lucia jenta. Hun er som de andre barna ikledd hvitt, men har i tillegg også en krans med lys på hodet. Alle i Luca toget bærer på hvite lys og synger Lucia sangen. Nyttårsaften På nyttårsaften markerer vi overgangen mellom to år. I de fleste kulturer markeres dette på ulike måter. I Norge feires nyttårsaften på natten mellom 31. desember og 1. januar. Mange holder
da je ubije. Lucia je umrla kao mu enica, nešto što zna i da je odlu ila umrijeti za svoju vjeru. Kasnije je ona uzvišena za Sveca. 13. decembar se svake godine slavi kao sje anje na nju. Lucia-proslava je praznik svjetlosti i Lucia-no se ra una kao najdu a no u godišnjem najmra nijem mjesecu. U školama i obdaništima proslavlja se Lucia dan sa Lucia povorkom i jedu se "kola i u obliku slova S" koja su djeca napravila. Djeca se obla e u bijelo i dok djevoj ice dobivaju sjajne trake u kosi, dje aci nose trake oko pasa. Prva u povorci ide "Lucia" djevoj ica. Ona je kao i ostala djeca obu ena u bijelo, ali ima kao dodatak tako er jedan vjenac sa svije ama na glavi. Svi u Lucia-povorci nose bijele svije e i pjevaju Lucia-pjesmu. Nova godina Nova godina se obilje ava kao prelazak izme u dvije godine. Ve ina kultura obilje ava to na razli ite na ine. U Norveškoj se slavi stara godina na no 8
nyttårsfest for familie og venner. Man tar farvel med det gamle året og ønsker det nye velkommen. For noen betyr overgangen til et nytt år oppgjør med det gamle. Man ser tilbake på det gamle året og på hva en har gjort, og hva enn vil gjøre annerledes i det nye året. Flere og flere markerer nyttårsaftenen med god mat og drikke. Kalkun er et vanlig middagsrett på denne dagen. Nøyaktig klokken 12 om natten sender enn ut fyrverkeri. Fyrverkeri er farlig for barn, og det er viktig at det alltid er voksne som tenner på fyrverkeriet. ANDRE MERKEDAGER I Norge er det en rekke merkedager som ikke er religiøse høytidsdager eller offisielle fridager. I denne delen av heftet skal vi omtale de ulike merkedagene. 6. Februar Samefolkets dag Samene er urfolket i Norge og 6. februar er samefolkets dag. Dagen feires på ulike måter i
izmedu 31. decembra i 1. januara. Mnogi proslavljaju novogodišnju zabavu sa familijom i prijateljima. ovjek se pozdravlja sa starom godinom i eli novoj dobrodošlicu. Za neke zna i prelazak u Novu godinu obra un sa starom. ovjek gleda unazad na staru godinu, šta je uradio i šta bi se moglo uraditi druga ije u Novoj godini. Sve više i više se obilje ava novogodišnja no uz dobru hranu i pi e. urka je uobi ajena hrana na stolu taj dan. Ta no u 12 sati u pono je vatromet. Vatromet je opasan za djecu i zato je va no da su uvijek odrasli koji pale vatromet. DRUGI A NI DATUMI PRA NI I U Norveškoj je niz va nih dana koji nisu religiozni praznici ili zvani no neradni dani. U ovom djelu brošure emo navesti razli ite va ne datume. 6. Februar Dan Laponaca Laponci su starosjedioci u Norveškoj i 6. februar je dan Laponaca. Dan se slavi na 9