EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud
Verdigrunnlag 2 Bofellesskapet skal utformes slik at det er et bærekraftig sosialt fellesskap, på den måten at fellesskapet består om de enkelte beboere skifter. Hver enkelt prosjekt bør inneholde minst 15 boenheter. Bofellesskapet skal være en inkluderende boform der alle føler en sosial tilhørighet. Bofellesskapet skal være åpent mot omverdenen og beboernes sosiale nettverk utenfor bofelleskapet er like viktig som det innenfor.
Hvor stort bør et bofellesskap være? Danske erfaringer basert på ca. 200 bofelleskap med omkring 5000 beboere I gjennomsnitt 19 boliger og 25 beboere 49 % har 0-19 boliger 48 % har 20-29 boliger 3 % har flere enn 30 boliger Bofellesskap under 15 boliger oppleves som litt for små Argumentasjon: En klassestørrelse (25) er slik at alle kan bli kjent med alle Svenske erfaringer: Bofellesskap finnes fra 10-15 boliger til 75 boliger og flere
Inkluderende og åpent mot omverdenen Fellesrommene må ligge slik til at alle beboerne passerer forbi på veg til og fra bilen eller byen Det er fint med et oppholdsareal der man kan møte naboer for en uformell prat på veg til og fra Beliggenhet innerst i en stille blindveg er nok ikke idealet for et bofellesskap
Et eksempel på felleshuset som stikker fram. Roskilde.
Verdigrunnlag 1 Bofellesskap er en boform som har en god balanse mellom det private liv og fellesskapet. Denne balansen må det enkelte bofellesskap selv finne fram til gjennom demokratiske prosesser. Det skal være takhøyde for ulike grader av deltakelse i fellesskapets aktiviteter, men alle forutsettes å bidra noe. Privatlivets fred skal respekteres.
Fellesrom- hva slags og hvor mye? Danske erfaringer: Gjennomsnittlig arealstørrelse er 132 m2 (for andelsbofelleskap, tilsv. borettslag) i.e. 7 m2 pr. bolig Nesten alle har et kjøkken og et spiselokale som er stort nok for alle beboere samtidig, oftest med handikap-wc De aller fleste har ett eller to gjesteværelser, gjerne med bad Nesten 2/3 har et verksted eller hobbyrom Noen få har et eget trimrom Knapt halvparten har et lagerrom 62% har et felles vaskeri Mange har en felles terrasse
Doyen på Eidsvold, fellesstuer
Roskilde, fra felleshusets stue
Felleskjøkken - Roskilde
Vivenova Fellesstue
Danmark: Hvor ofte er det fellesbespisning i fellesrommene? 1-4 ganger årlig 34 % 5-8 ganger årlig 12 % 9-12 ganger årlig 43 % Flere ganger om måneden 8 % Har ikke fellesbespisning 3 %
Hva slags fellesaktiviteter? Dansk praksis Fødselsdagsmarkeringer: kaffe, flaggheising etc. Utflukter, årvisse eller spontane Matklubber, kjønnsdelt eller ikke Kortspill Mosjonsgrupper, i huset eller ut til svømming, turer osv. Diverse hobbygrupper Ferieturer
Sykkelverksted, Roskilde
Doyen, Spa-avdelingen
Musikkrom- Roskilde
Hva slags bebyggelsesform? Danske erfaringer: 95 % er nybyggeri De aller fleste er oppført som småhus i rekker eller kjeder på ett plan og med et felleshus Ofte er dette organisert i et tun, der alle innganger vender mot tunet 15% er oppført som etagebyggeri, noen samlet rundt en oppgang, andre med svalganger En utfordring med flere etasjer er at arkitekturen ikke understøtter det sosiale fellesskap i samme grad som i småhus
Eksempel på tunform- Roskilde
Roskilde, Herfra til evigheden 26 enheter rundt et tun, felleshus 400 m2
Eksempel på tunform, Gedved på Jylland
Bebyggelsesplan, Glasværket, Odense
Fra Glasværket, Odense
Verdigrunnlag 3 Bofellesskapet er en boform der alle skal føle trygghet i hverdagen. Bofellesskapet skal ikke erstatte de kommunale omsorgstjenester, men være en trygg ramme om et liv som senior.
Vivenova, Hamar
Trygghet i hverdagen- hva kan det være? Dansk praksis Andel beboere som den siste måneden har hjulpet nabo med: Få sitte på i bilen til byen osv. 53 % Praktisk hjelp til hus og hage m.v. 20 % Hjelp til innkjøp og matlaging 16 % Hjelp til å komme ut, på besøk o.l. 14 % Hjelp til å komme til legen, behandling m.m. 10 % Pleie ved sykdom 4 %
Trygghet i hverdagen, andre ting Gjensidig oppsyn, for eksempel se etter at gardinene er trukket fra om morgenen (enkelt alarmsystem) Man kan reise vekk i helgen og vet at man får hjelp til post, vanning av planter osv. Barna og slekt ellers behøver ikke bekymre seg, det er en lettelse I Danmark føler 77 % seg meget trygge og 21 % seg trygge i bofellesskapet
Verdigrunnlag 4 Bofellesskapet skal være en boform der man inspireres til et aktivt liv som senior og være en kilde til livsglede og selvutvikling. Det er bedre å dø av latter sammen enn å omkomme av kjedsomhet alene. (fritt oversatt fra dansk)
Roskilde, felles trimrom
Roskilde, felles musikkrom
Verdigrunnlag 5 Bofelleskapet skal utvikles, bygges og drives som et non-profit foretak der ingen medlemmer skal ha forretningsmessig interesse i dette. Bofellesskapet skal være økonomisk bærekraftig for beboerne.
Odense, Glasværket
Organisering Borettslag eller sameie? Hvordan skal nye beboere rekrutteres? Er det bare markedet som rår ved salg, eller skal nye godkjennes av et styre? Eller allmannamøte? Rygge seniorbo: Beboerne har forkjøpsrett i 2 mnd., deretter åpent for markedet for 50 + Hvordan skal arbeidsoppgaver fordeles? Hvis noen ikke vil eller kan, kan man kjøpe seg fri?
Soria Moria lyser der i det fjerne!