ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning NYHETSBREV Nr 2, mai 2006 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking, konkrete saker, statistikk og status for meldinger, personalendringer, seminarer/møter og andre opplysninger som er relevante for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. 1. Informasjon Vi har endret navn! Vi ønsker med dette å informere om at Hvitvaskingsteamet har byttet navn. Vi heter heretter Enheten for finansiell etterretning, forkortet EFE. Bruk av 11 sifre i innleveringsskjemaet i AltInn Fullt fødsels- og personnummer er ikke et obligatorisk felt i det elektroniske innrapporteringsskjemaet som rapporteringspliktige leverer inn gjennom AltInn. Slike opplysninger foreligger imidlertid i de fleste rapporteringspliktiges systemer, og da skal de føres inn. EFE ønsker å presisere at dersom den rapporteringspliktige har disse opplysningene, så skal de fylles inn. Årsrapporten for 2005 EFEs årsrapport fra for 2005 er ferdig, og den er sendt ut til en rekke rapporteringspliktige og offentlige etater. Den er også lagt ut på ØKOKRIMs hjemmesider. Dersom noen ønsker å få tilsendt en papirkopi eller pr. e-post, kan de kontakte EFE. Årsrapporten foreligger også på engelsk. Vi gjør oppmerksom på at teamet ennå ikke hadde endret navn da årsrapporten ble ferdigstilt. På årsrapporten står det derfor Hvitvaskingsteamet, selv om vi nå altså har endret navn til Enheten for finansiell etterretning (EFE). Oppfordring som i forrige utgave I forrige utgave av HV-nytt oppfordret vi alle rapporteringspliktige til å ta i bruk internettportalen AltInn og sende inn MT-rapporter gjennom denne elektroniske løsningen. Mange er flinke til å bruke denne muligheten, men vi ønsker at enda flere av de rapporteringspliktige skal komme på banen. Ved å gå inn på http://www.altinn.no kan man enkelt sende inn MT-rapporter. Har man tekniske spørsmål, kan man ringe AltInn brukerstøtte i Brønnøysund på telefon 75 00 60 00. For å få faglig brukerstøtte kan man kontakte EFE på telefon 23 29 14 05. Viktig prinsippavgjørelse fra Høyesterett - 317 heleri I forbindelse med en anke fra Borgarting lagmannsrett avsa Høyesterett en viktig kjennelse den 24. april 2006. Saken gjaldt tolkningen av straffeloven 317 om heleri. Et særlig viktig spørsmål var om det gjelder noe krav om at det lovbruddet utbyttet stammer fra, må konkretiseres.
I lagmannsretten hadde en person i tillegg til å bli dømt for grove narkotikaforbrytelser også blitt dømt for heleri. Anken dreide seg om den delen av rettsbelæringen til lagretten som gjaldt kravet om at utbyttet må stamme fra en straffbar handling. Denne delen av rettsbelæringen lød slik: Når loven krever at ubyttet må stamme fra en straffbar handling, innebærer det at straffbarhetsvilkårene for den bakenforliggende handling må være oppfylt. Spørsmålet er hvordan dette vilkåret nærmere er å forstå. Et sentralt spørsmål er om loven skal tolkes slik at det er et krav om at utbyttet skal kunne tilbakeføres til en eller flere bestemte straffbare handlinger. Min forståelse av denne lovbestemmelsen er at det ikke kan oppstilles noe vilkår om at utbyttet skal kunne tilbakeføres til konkrete straffbare handlinger for eksempel konkrete tyverier, ran eller narkotikaforbrytelser. Det som må bevises, er at utbyttet i dette tilfellet pengene stammer fra en eller flere straffbare handlinger. Påtalemyndigheten har bevisbyrden, og det gjelder samme beviskrav her som ellers i strafferetten. I denne saken er de bakenforliggende lovbruddene altså de lovbruddene påtalemyndigheten hevder at utbyttet stammer fra ikke konkretisert. Spørsmålet blir da hvordan påtalemyndigheten skal oppfylle sin bevisbyrde. Når den bakenforliggende handlingen ikke er identifisert, blir bevistemaet ikke hvilke konkrete handlinger som har gitt grunnlag for utbyttet. Bevistemaet må da være om det kan utelukkes at de midlene det er tale om, kan stamme fra lovlige kilder, for eksempel inntekt, formue/oppsparte midler, gave eller lån. For at det skal kunne konkluderes med at midlene stammer fra en eller flere straffbare handlinger, må lovlige kilder kunne utelukkes. Beviskravet er her som ellers i strafferetten strengt. Kan det ikke utelukkes at midlene har en lovlig kilde, er det ikke grunnlag for domfellelse. Det ble anført at rettsbelæringen gav uttrykk for en uriktig forståelse av straffeloven 317. Han anførte at det at den tiltalte har en uforklaring formue, ikke kan være tilstrekkelig til å domfelle ham for heleri. Ordlyden i 317 stiller ikke noe uttrykkelig krav om bevis for at utbyttet stammer fra en konkret straffbar handling. Spørsmålet er om et slikt krav likevel må inntolkes. Etter å ha drøftet spørsmålet konkluderte Høyesterett med at 317 ikke stiller noe krav om at den straffbare handling som utbyttet stammer fra, må konkretiseres. Det må heller ikke foreligge objektive holdepunkter for arten av den straffbare handlingen for at det skal kunne anses bevist at utbyttet stammer fra en straffbar handling. Det bemerkes videre at lovlige midler oftest er enkle å spore. Dersom den tiltalte ikke kan fremskaffe bevis som i en viss grad underbygger at utbyttet stammer fra lovlige kilder, må dette kunne være et bevismoment i den samlede vurderingen. Høyesterett forkastet dermed den domfeltes anke. Dommen er viktig fordi den setter en standard for fremtiden. Med en så tydelig kjennelse fra Høyesterett vil det bli lettere å få dommer for heleri gjennom bruk av straffeloven 317. Dette er oppmuntrende for de rapporteringspliktige og Enheten for finansiell etterretning, fordi vi ser at arbeidet som gjøres, vil føre frem i retten.
2. Straffesaker Dom fra Nedre Romerike tingrett: hvitvasking Den 6. februar 2006 ble et medlem av en velkjent motorsykkelklubb og hans samboer i Nedre Romerike tingrett dømt for grovt heleri, det vil si brudd på straffeloven 317, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Mannen ble dømt til ubetinget fengsel i 4 måneder, mens samboeren ble dømt til fengsel i 1 år og 2 måneder, hvorav 10 måneder betinget. De to ble idømt solidaransvar for inndragning av utbytte med 2 572 524 kroner. Retten fant det bevist at de to mistenkte i perioden 1997-2001 hadde mottatt utbytte av straffbare handlinger, og at utbyttet ble forsøkt hvitvasket gjennom kjøp av spillegevinster. De tiltalte hevdet at de selv hadde vunnet til sammen i underkant av 2,8 millioner kroner på over 60 vinnerkuponger, og at de fleste kupongene var knyttet til hesteløp. Retten festet ikke lit til denne forklaringen. De tiltalte har blant annet ikke kunnet redegjøre for noen av løpene der de skal ha vunnet. De har heller ikke engang tilnærmelsesvis kunnet anslå hvilket beløp de har spilt for i perioden. Ifølge de tiltaltes forklaring har de hatt stort hell i hesteløp på grunn av gode tips fra ca. 10 personer som selv spilte regelmessig. Tipsene på alle vinnerhestene skal de ha mottatt uten å ha gitt noen form for vederlag. Retten legger til grunn at ingen spiller ville tipse andre spillere vederlagsfritt i den utstrekning det her er skal ha vært snakk om. Dette gjelder særlig fordi den enkelte spillers gevinst på hesteløp avhenger av hvor mange vinnere som skal dele gevinstpotten. I dommen heter det at heleri og hvitvasking er et betydelig samfunnsproblem. Retten mener både individual- og allmennpreventive hensyn tilsier ubetinget fengsel i en så omfattende helerisak, på tross av at saken er gammel og at paret har felles barn. Dommen er anket til Eidsivating lagmannsrett, og er sluppet gjennom på straffeutmålingen. Saken er berammet til 19. september. Dom fra Øvre Romerike tingrett: grovt utbytteheleri En person bosatt i Amsterdam ble 11. januar 2006 stanset av Tollvesenet på Oslo lufthavn Gardermoen, etter at han var kommet inn i området for avgang utland. Mannen er både nederlandsk og marokkansk statsborger. Ved kontroll og kroppsvisitasjon ble det funnet til sammen 81 600 kroner på mannen. Sedlene var i 200-, 500- og 1000-valører, og ble oppbevart i hans lommer, sokker og koffert. Mannen kom med en rekke ulike forklaringer på pengenes opprinnelse, hvordan han var kommet til Norge, hva han skulle gjøre i Norge og hvem han kjente her i landet. Videre etterforsking avdekket at mannens mobiltelefon hadde hatt kontakt med i alt åtte norske numre, hvorav fem viste seg å være registrert med falske navn, enten ved id-tyveri eller fiktive navn. Tre av numrene kan knyttes til navngitte personer som er godt kjent av narkotikapolitiet. De tre er også domfelt for grove narkotikaforbrytelser. Den 6. februar 2006 ble mannen tiltalt grovt utbytteheleri. Saken ble behandlet i Øvre Romerike tingrett. Etter en samlet vurdering er retten ikke i tvil om at tiltalte var klar over at pengene han skulle transportere ut av Norge, stammet fra en straffbar virksomhet. Retten peker særlig på tiltaltes ulike forklaringer og måten han transporterte pengene på i sokkene. Det legges også til grunn at tiltalte forklarte seg bevisst uklart om sine besøk i Norge. Retten er etter en total vurdering ikke i tvil om at tiltalte selv var klar over at pengene stammet fra en straffbar handling med tilknytning til narkotikavirksomhet. Den 21. februar 2006 ble tiltalte dømt for brudd på straffeloven 317, tredje ledd (grovt utbytteheleri). Han ble dømt til fengsel i 75 dager. Dessuten ble han dømt til å tåle inndragning av hele pengebeløpet på 81 600 kroner samt en mobiltelefon.
Dom fra Stavanger tingrett: grovt heleri, grovt skattesvik og grovt underslag Enheten mottok høsten 2002 MT-rapporter fra to banker i Norge. Av MT-rapportene gikk det frem at en mann fra Stavanger-området hadde fått overført over 20 millioner kroner fra en konto i England til sin konto i Norge. Mannen skal ha drevet en virksomhet som gikk ut på å formidle salg av mobiltelefoner til England. Han hadde også to konti i banker i England. I perioden septembernovember 2002 ble det registrert inngående overførsler for over 199 millioner engelske pund til en av hans konti i England, mens det i samme periode ble registrert utgående overførsler for over 197 millioner engelske pund fra den samme kontoen. Det oppstod mistanke om at virksomheten var med på å muliggjøre grove momsbedragerier i England, samt at den bidrog til å hvitvaske utbyttet fra disse straffbare handlingene. Hvitvaskingsteamet kontaktet engelske myndigheter, inkludert den engelske FIU-en. Det ble åpnet straffesak, som Skatte- og avgiftsteamet ved ØKOKRIM overtok. Videre etterforsking avdekket at det i 2002 og 2003 hadde vært transaksjoner på over 6 milliarder norske kroner på mannens engelske konti. Transaksjonene var ledd i momsbedragerier. Utbyttet fra bedrageriene er estimert til rundt 1 milliard kroner. Den tiltaltes vinning var om lag 33 millioner kroner av dette utbyttet, og pengene ble overført til hans norske konti. Den 10. april 2006 ble det avsagt dom i Stavanger tingrett. Tiltalte ble dømt for overtredelse av straffeloven 256, 286 og 317, samt ligningsloven 12. Han ble dømt til 6 års fengsel og til å tåle inndragning av 24 043 230 kroner. Dessuten ble han for alltid ble fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, herunder å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre. I tillegg ble hans samboer og hans to barn dømt til å tåle inndragning av beløp på henholdsvis 170 000, 412 500 og 412 500 kroner. Dom i Hawala-sak fra Bergen tingrett Fra september 2003 til juni 2005 mottok EFE en rekke MT-rapporter fra flere ulike banker. Den mistenkte, som var bosatt i Bergensområdet, hadde foretatt mange store kontantinnskudd og giroinnbetalinger med påfølgende overførsler til utenlandske konti. Det ble også registrert innskudd på mistenktes konto forskjellige steder i landet. Innskyterne var mange forskjellige personer. Midlenes opprinnelse og formål var ikke kjent. I den samme perioden kjøpte og vekslet den mistenkte mannen valuta flere ganger. EFE hadde mistanke om at virksomheten kunne dreie seg om en såkalt Hawala-bank, og tok kontakt med Hordaland politidistrikt, som iverksatte etterforsking. Etterforskingen avdekket at over 53 millioner norske kroner hadde gått gjennom den mistenktes konti. All betalingsformidling var gjennomført uten tillatelse fra Norges Bank. Den mistenkte hadde heller ikke sørget for tilfredsstillende bokføring og registrering av opplysninger. Den 8. mars 2006 avsa Bergen tingrett dom i saken. Tiltalte ble dømt til fengsel i 10 måneder, hvorav 5 måneder betinget, for overtredelse av regnskapsloven, finansieringsvirksomhetsloven, valutaloven og ligningsloven. Han ble også fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet i to år. Første hawala-sak med tiltale for brudd på hvitvaskingsloven I perioden fra januar 2001 til september 2005 på ulike steder i Norge, bl.a. Oslo, drev to personer betalingsformidling med utlandet mot vederlag (hawala-virksomhet), uten tillatelse fra Norges Bank. Det ble til sammen overført 222 255 159 kroner fra en rekke personer i Norge til ulike personer og foretak i utlandet. Den 3. april 2006 tok ØKOKRIM ut tiltale mot de to personene for overtredelse av en rekke brudd på straffeloven, finansieringsvirksomhetsloven, valutareguleringsloven, regnskapsloven, bokføringsloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven og regnskapsførerloven, samt for brudd på hvitvaskingslovens 6, 8 og 16. Dette er første gang det
er tatt ut tiltale for brudd på hvitvaskingsloven i en såkalt hawala-sak. Enheten for finansiell etterretning er fornøyd med at det er tatt ut tiltale, og vil følge med på saken. 3. Trender Modus: Bankremisser og bestilling av kontanter Enheten har sett at enkelte kriminelle miljøer i større grad enn tidligere benytter bankremisser ved overføring/flytting av penger. Vi ønsker derfor at de rapporteringspliktige er oppmerksom på slike transaksjoner og vurderer dem i lys av undersøkelses og rapporteringsplikten i henhold til hvitvaskingsloven 7. Nedenfor følger enkelte eksempler på hvordan dette instrumentet brukes, og transaksjoner som vi ønsker at dere skal være oppmerksom på. Modus 1: Mottaker av bankremisse/sjekk bestiller kontanter i banken og hever bankremissen/sjekken mot kontanter. Transaksjonen blir ikke synlig på kontoutskrifter og er vanskelig å spore i ettertid. Modus 2: Mottaker av bankremisse/sjekk hever remissen/sjekken mot utstedelse av flere nye i mindre beløp i eget navn. Bankremissene blir deretter hevet mot kontanter i ulike filialer. Modus 3: Mottaker av bankremisse/sjekk hever remissen/sjekken og utsteder nye i andres navn. Hvitvasking av utbytte fra korrupsjonsforbrytelser Korrupsjonsforbrytelser er straffbare handlinger som generer utbytte i form av penger, frynsegoder etc. I straffelovens korrupsjonsbestemmelser, 276 a-276 c, betegnes utbyttet som utilbørlig fordel. I motsetning til andre straffbare forhold, som f.eks. bedrageri, tyveri og ran, finnes det ved korrupsjon sjelden fornærmede som er direkte berørt. Skadelidende er samfunnet som sådan eller bedrifter som kan lide økonomisk tap eller miste et godt renommé. Partene (giver og mottaker av bestikkelser) som er delaktige i korrupsjonshandlingen, har ofte etablert finurlige metoder som gjør det vanskelig å oppdage forholdene. Det er derfor sjelden at korrupsjonsforbytelser etterforskes på bakgrunn av anmeldelser fra fornærmede, og derfor må samfunnet lete etter metoder som kan avsløre slike straffbare handlinger. Etter den nye hvitvaskingsloven er gruppen rapporteringspliktige blitt betydelig utvidet. Enkelte av rapporteringspliktige vil kunne fatte mistanke om at én eller flere transaksjoner kan knyttes til utbytte fra korrupsjonshandlinger. Primært er det regnskapsførere, revisorer, advokater, eiendomsmeglere og finansinstitusjoner, som vil kunne se scenarier og fatte mistanke. Husk at undersøkelses- og rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven utløses allerede ved vag mistanke. Momenter som bør utløse undersøkelser hos de rapporteringspliktige: - Overføringer til klientens/kundens konti som står i misforhold til vedkommendes inntekt/stilling - Unormalt høy takst på fast eiendom - Opprettelse av avtaler eller selskaper hvis innhold kan tyde på proforma-løsninger - Fiktive fakturaer/regnskapsbilag
4. FIUs in action Hvitvaskingsteamet ved ØKOKRIM er Norges Financial Intelligence Unit. Gjennom vårt nettverk av internasjonale samarbeidspartnere har vi fått presentert en rekke saker fra virkeligheten, eller cases, hvor FIU-er fra ulike land har vært involvert. Eksemplene viser hvordan det jobbes internasjonalt med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Den følgende sakspresentasjonen har vi mottatt gjennom vårt nettverk. Case: Cash exchange with changing explanations for fund origin Brad approached a high street bank and exchanged US$10,000 in large denomination bills into the local currency. The following day he again approached the bank and exchanged a further US$1,700. In response to questions from the bank teller, Brad stated that he had received the money as payment for shrimps his business had harvested. Although Brad claimed to be a native resident, according to his driver s licence (given as identity for the transaction) Brad lived in another American country. Some time later, Brad walked into the same bank branch and exchanged a further US$1,000. This time, Brad claimed that the money was a present from his brother. The bank decided to disclose Brad s transactions to the national FIU. At around about the same time as the disclosure took place from the first institution, Brad tried to exchange foreign currency at another bank. He had an unknown amount of American dollars and large amounts of the national currency in his possession. However, in this transaction Brad had walked away when the bank had asked him to complete a form documenting the source of the funds. This bank immediately disclosed to the national FIU. A couple of months later Brad tried his luck at a third bank. He exchanged small denominations of the national currency into larger denominations, worth around US$2,000 in total. The teller noticed that Brad also had another bundle of small denominations in the national currency in his possession, which he did not attempt to change. Some time after his first visit Brad entered the bank again to change an amount into larger notes stating that the funds came from the sale of his motorcycle. In between the two transactions, the teller had recognised Brad in media reports about a shooting accident the press had also reported that the police had found a large amount of money at the shooting site. The teller reported her concerns to her supervisor, and the bank disclosed Brad s transactions to the FIU, mentioning that Brad had always been reluctant to complete the required source of funds declaration form. The FIU undertook further analysis on Brad s transactions, seeking to determine the validity of his source of funds declarations as well as seeing if the fund movement tied in with any known criminal activity in the country. Brad had told the first bank that he had raised funds from selling shrimps, but his business card did not give any address or telephone number to confirm or deny the claim although it seemed unusual that such a business would not make it easy for potential clients to make contact. Brad had been seriously injured in the shooting incident that the teller had noticed in the papers. His address as mentioned in the local newspapers differed from the addresses Brad had given the banks. Finally, checks with the police register show that Brad had been of interest to the police for some time. The FIU decided to forward the analysis to the police. Following a police investigation utilising the additional financial material available from the banking records, several people were arrested in connection with the shooting incident. At time of writing, investigations continued into the underlying criminality.
Indikatorer som vakte mistanke i dette caset, var - skiftende forklaringer om midlenes opprinnelse - bevis på falske forklaringer fra kunden - mediedekning av kontoeiers aktiviteter - kontantvekslinger i stor skala 5. Enheten for finansiell etterretning kontaktinformasjon: Sentralbord ØKOKRIM 23 29 10 00 Kontakttelefon EFE 23 29 14 05