innholdsfortegnelse Sak nr. 1 Godkjenning av representantenes fullmakter side 2 Sak nr. 2 Valg av dirigenter og referenter side 2 Sak nr. 3 Valg av redaksjonskomite for Tingprotokollen og to representanter side 2 til å undertegne denne på vegne av representantene Sak nr. 4 Fastsettelse av Tingets forretningsorden side 2 Sak nr. 5 Fastsettelse av Tingets dagsorden side 2 Sak nr. 6 Åpning side 2 Sak nr. 7 Behandling av Forbundstyrets og komiteenes beretninger side 3 for arbeidsårene 2000 og 2001 Sak nr. 8 Behandling av de reviderte regnskap for 2000 og 2001 side 3 Sak nr. 9 Uttalelse fra Kontrollkomiteen vedrørende regnskapene for 2000 og 2001 side 4 Sak nr. 10 Gruppearbeid side 5 Sak nr. 11 Behandling av innkomne forslag side 12 Sak nr. 12 Fastsettelse av budsjett for 2002 og 2003 side 23 Sak nr. 13 Valg i samsvar med loven side 23 Sak nr. 14 Fastsettelse av avviklingssted for Forbundstinget i 2004 side 23 Vedlegg 1 Deltakere ved Tinget 2002 side 25 Vedlegg 2 Vedtatte budsjetter for 2002 og 2003 side 27 Vedlegg 3 Tingvalgte representanter side 28 Side 1
SAK NR. 1 GODKJENNING AV REPRESENTANTENES FULLMAKTER Tinget godtok enstemmig representantenes fullmakter. SAK NR. 2 VALG AV DIRIGENTER OG REFERENTER Dirigenter: Tor Christian Bakken og Stein Moe. Referenter: Carsten Bakke, Eivind S. Jensen og Vigdis Vatshaug. SAK NR. 3 VALG AV REDAKSJONSKOMITÉ FOR TINGPROTOKOLLEN OG TO REPRESENTANTER TIL Å UNDERTEGNE DENNE PÅ VEGNE AV REPRESENTANTENE Redaksjonskomité: Stein Eirik Hansen og Anja Sødal. Underskrivere: Rune Arctander og Maren Lillehaug. SAK NR. 4 FASTSETTELSE AV TINGETS FORRETNINGSORDEN Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. SAK NR. 5 FASTSETTELSE AV TINGETS DAGSORDEN Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. SAK NR. 6 ÅPNING President Rudi Holt åpnet med å slå fast at forbundstinget er NBBFs høyeste organ. I tingperioden er det forbundsstyret som er det høyeste organet og som har ansvaret for at vedtakene gjort på tinget blir gjennomført. Hun gikk så gjennom prinsippene for styrets arbeid og samarbeidet mellom styret og administrasjonen. Administrasjonen og medlemmene i styret fikk takk for for god innsats. Hun beklaget det dårlige økonomiske resultatet. Alle i BLNO-systemet ble takket for sitt engasjement. BLNO-klubbene har trukket mange tilskuere til kampene sine. Dette har kostet penger, ressurser, personell og gått litt på bekostning av damesiden. Damesiden i norsk basketball er bekymringsfull. Prosjekter er forsøkt igangsatt men lite har skjedd. Det mangler forbilder. På den positive siden har vi Gimles satsing på damebasket, enkelte gode spillere i utlandet og igangsetting av en nordisk liga for våre beste damelag. Med økende oppmerksomhet rundt basketball vil det bli mer mediadekning noe som har både positive og negative sider. Landslaget er bra på damesiden, mens aktiviteten er liten på herresiden. Det er utarbeidet en handlingsplan for landslagsaktiviteten framover. Vi må se på vår organisasjon. Komiteer kan legges ned. Behandlingstiden for saker kan gjøres kortere ved å overlate mer av arbeidet til administrasjonen. Vi må se nærmere på regionalisering. Vi har mange utfordringer i tiden framover med damebasket, rekruttering, økonomi, manglende trenere og ledere og liten hallkapasitet. Folk har lagt merke til basketball. Det er viktig å se framover og ikke grave seg ned i fortiden. Ivar Ekeberg, Generalsekretær i NIF, tok opp den frivillige innsatsen som legges ned i idretten. Han hevdet at uten denne innsatsen vil idretten stoppe. NIF ønsker å ta vare på og videreutvikle frivilligheten. Et problem er at kun 29% av innsatsen går til aktivitet. Det må bli bedre rammebetingelser og bedre støtteordninger for å gjøre det litt lettere på pengesida for klubbene. Han var glad for de 400 millioner kronene idrettens ungdomsaktiviteter og anleggsektor vil bli tilført som et resultat av den nye tippefordelingsnøkkelen. Rammebetingelser er mer enn tippemidler og det er bl.a. viktig med fungerende idrettsråd i kommunene da norske kommuner er en stor bidragsyter til idretten. Det er viktig å arbeide innad og se på hvordan idretten er organisert og om det her er behov for endringer. Det er et poeng at avstanden fra Ullevål stadion og ned til den enkelte klubb skal være så kort som mulig. Klubbene ble oppfordret til å benytte seg av Idrettens Studieforbunds tilbud for å få en bedre fungerende klubb. NIF anser aldersgruppen 13 19 år som en viktig målgruppe og ønsker å satse på at ungdom i denne aldersgruppen opparbeider gode vaner m.h.t. å drive med fysisk aktivitet. Basketballforbundet ble rost for å tenke nytt og er et foregangsforbund når det gjelder arbeidet mot ungdoms- og innvandrermiljøer. BLNO er noe nytt og de satser målrettet mot ungdom, og ungdom synes dette er bra. En lys framtid ble ønsket for norsk basketball. Rudi Holt ønsket til slutt å minnes Clas Lexander som har gått bort. Han har bl.a. gjort en stor og viktig innsats for Hordaland Basketballkrets gjennom mange år. Han ble minnet med ett minutts stillhet. Side 2
SAK NR. 7 BEHANDLING AV FORBUNDSTYRETS OG KOMITEENES BERETNINGER FOR ARBEIDSÅRENE 2000 OG 2001 Styrets beretning ble godkjent med følgende bemerkninger: - Under punkt I Generelt om NBBFs virksomhet 2000/2001, punkt 5. Organisasjonsutvikling bemerket Per Burud at estimerte tall for 2001 er at NBBF har ca. 13.000 medlemmer og 195 klubber. - Under punkt II Spesielle saker, punkt 3. Informasjon rettet Rudi Holt en takk til Eivind S. Jensen for hans arbeid med NBBFs hjemmeside, www.basket.no. Landslagkomiteens beretning ble godkjent uten bemerkninger. Rapporten vedrørende utdanning- og utviklingsaktiviteter ble godkjent med følgende bemerkninger: - Instruksjonsvideoen forventes ferdigstilt i juni 2002. - Det ble stilt spørsmål om man skulle fokusere på færre prosjekter. Det ble her henvist til diskusjonene som var lagt opp til under gruppearbeidet. - Det ble reist kritikk over at arbeidet med utdanning var blitt lidende da utdanningskonsulenten hadde brukt ca halvparten av sin arbeidstid på å oppdatere og utvikle NBBFs hjemmeside. Det ble svart at dette var blitt gjort for å få en oppdatert og velfungerende hjemmeside. Utdanningskonsulentens engasjement som seriesekretær vil opphøre i og med at Ulf Landströms returnerer til NBBF kontor 2. mai 2002. Turneringsskomiteens beretning ble godkjent med følgende bemerkninger: - Det ble etterlyst tiltakt fra NBBFs side for utvikle Norgescupen. BLNOs rapport ble godkjent med følgende bemerkninger: - BLNO ble oppfordret til å øke sitt engasjement også overfor klubber som ikke ligger i BLNO-klubbenes umiddelbare nærhet. BLNO svarte at de driver en aktiv rekrutteringspolitikk, men presiserte at det må være NBBF sentralt og kretsene som må være hovedansvarlig for rekruttering. Klubber ble ellers bedt om å ta kontakt med BLNO-klubbene. Dommerkomiteens beretning ble godkjent uten bemerkninger. Lovkomiteens beretning ble godkjent uten bemerkninger. Appellkomiteens beretning ble godkjent med følgende bemerkninger: - Lovkomiteen etterlyste de eventuelle «urimelige» lovbestemmelser nevnt i Appellkomiteens rapport og ba om disse ble gjort kjent for Lovkomiteen slik at de kunne bli endret. Domsutvalget beretning ble godkjent med følgende bemerkninger. - Det ble etterlyst bedre regler for å påse at alle som spiller har spilleberettigelse. Det ble svart at hvis man vil ha lovendringer må disse fremmes på Tinget som lov- eller reglementsendringsforslag. - Man stilte spørsmål ved habiliteten til medlemmene i Domsutvalget ved behandlingen av de enkelte sakene. Det ble svart at det er klare regler for habilitet og at disse er blitt fulgt. Per Burud, Rudi Holt, Stein Moe, Roar Askheim, Eivind S. Jensen, Robert Stenvik, Geir Spiten, Knut Jacobsen, Milan Borojevic, Helge Theting, Kåre Hansen, Tor Chr. Bakken. SAK NR. 8 BEHANDLING AV DE REVIDERTE REGNSKAP FOR 2000 OG 2001 Generalsekretæren redegjorde for regnskapene. Han sa at perioden hadde vært tøff økonomisk og at økonomistyringen kunne vært bedre. Noe av forklaringen ligger i at vi mistet vår regnskapsmedarbeider og at NIF ikke kunne levere de økonomi-rapporter de skulle. Dette gjorde at regnskapet for 2000 ble ført delvis etter bruttoprinsippet og delvis etter nettoprinsippet. Dog er resultatet og balansen korrekt. Regnskapet for 2000 burde vært ført som regnskapet for 2001 med noter og forklaringer. Den negative egenkapitalen på over 700.000 kroner må gjøres positiv så fort som mulig. Det ble etterlyst manglende grep underveis for å bedre økonomien som f.eks. skrinlegge Norgescupen. De manglende midlene må tas inn ved hjelp av høyere lisenssatser. Det ble svart at noen tiltak er iversatt. Vi har hatt lisenskontroll og fått inn ca 130 000 kroner. Dette arbeidet vil forsette i hele mai/juni 2002. Maksimalt kan vi få inn 270 000 kroner til, men vi får neppe inn alt dette da noen klubber heller legger ned aktiviteten enn å betale for manglende lisens. Det ble påpekt at hele organisasjonen har et ansvar for at alle som spiller har løst lisens. Det ble etterlyst bedre lisenskontroll og at dommerne var de eneste som effektivt kunne forestå denne i hver enkelt kamp. Det må fra NBBFs side lages et bedre system for betaling av lisens. Klubber må få oppdaterte lister. På spørsmål om de økte lønnskostnadene ble det svart at dette var nødvendig for å beholde arbeidskraften i forbundet. De økte møtekostnadene tilskrives ekstraordinære FIBA-konferanser og større reisekostnadene enn budsjettert for styremøter. Regnskapene for 2000 og 2001 ble godkjent. Side 3
Per Burud, Rudi Holt, Geir Spiten, Helge Theting, Kalle Ossiannilsson, Robert Stenvik, Peter Buchman, Ivar Egeberg, Knut Jacobsen, Patrick Maloney, Håvard Helstrup, Trond Gullaksen, Joacim Holter, Øystein Pettersen. SAK NR. 9 UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEEN VEDRØRENDE REGNSKAPENE FOR 2000 OG 2001 Anne K. Sand supplerte komiteens rapport med å understreke at BLNO nå har gjort opp for seg økonomisk til NBBF. Komiteens rapport ble godkjent. Anne K. Sand. Side 4
SAK NR. 10 GRUPPEARBEID 1. STRATEGIPLANER I KRETSER Innledning Som et langsiktig tiltak for å sikre utvikling i kretsene vil NBBF etterstrebe at kretsene utarbeider egne virksomhetsplaner. Det er viktig at hver krets/utvalg har en egen virksomhetsplan, noe som mangler i de fleste kretser per i dag. Videre er det viktig at kretsenes planer er i samsvar med NBBFs strategiplan for å sikre en helhetlig utvikling av basket her i landet. Gjennom utarbeidelse av en strategiplan for kretsen, kan kretsene ta aktive valg med tanke på hvor de setter inn ressursene sine, og om det er bærekraftig på lengre sikt. Konkrete og markedsførte planer for kretsen kan gjøre det enklere å rekruttere inn i kretsstyret. Klubbene kan også bli oppmuntret til å utarbeide egen langtidsplaner som igjen baserer seg på kretsens virksomhetsplan. Når alle kretser har egne strategiplaner vil disse være retningsgivende for eventuell revidering av strategiplanen for norsk basketball, samt et hjelpemiddel til å måle om vi når våre nasjonale mål. Idretten får 400 millioner kroner ekstra til disposisjon etter at et forslag om endring av tippenøkkelen fra Fremskrittspartiet fikk flertall i Stortinget på onsdag. Betingelsen er at de 400 millionene ikke skal brukes på toppidrett, men benyttes til å legge forholdene til rette for barne- og ungdomsidretten. Omleggingen skal iverksettes i løpet av tre år, med full effekt fra 2005. «Vi kommer til å bruke de nye midlene utelukkende på anlegg og ungdomstiltak. Dette er en gledelig og viktig dag for norsk idrett», sier idrettspresident Kran. 300 millioner vil gå til anleggsutvikling ( i hovedsak nærmiljøanlegg ) og 100 millioner til barne- og ungdomsidrett. Midlene vil bli fordelt fra Kulturdepartementet gjennom de lokale idrettsrådene og NBBF sentralt vil derfor ikke ha mulighet til å påvirke til at midler skal gå til basketballklubber og anlegg. Her må kretser og klubber selv være pådrivere overfor sine lokale idrettsråd. 1. Hvis formålet med en krets er å: «Stimulere til aktivitet og utvikling av basket gjennom dannelse og utvikling av klubber i kretsen. Organisere kompetansegivende tiltak og tilrettelegge for konkurransetilbud mellom klubber.» Hvilke innsatsområder burde alle kretser jobbe med og måles etter resultatene på? Svar 1: «Hjelpe klubbene» Trenerutvikling / Dommerutvikling Organisering av klubben - Foreldre involvering - Hvor kan man få hjelp til hva? - Rekruttering Adm. oppgaver / serieoppsett - Sentraliseres Påvirke «hallbyggere» Svar 2: Prioriterte kretsoppgaver Trenere Dommere Klubbutvikling (ledere) (fremt.kv.) Kretsutv. (ansatte) Jenter Konkurransetilbud - Kretslag - Rekruttlag Integrering Svar 3: Innsatsområder Trenere Dommere Jenter Klubbutvikling/organisering Talentutvikling Hallutvikling Side 5
Svar 4: Innsatsområder: Aktivitet - kretsserie eller lignende Utdanning: trenere / ledere / dommere Nye klubber? nye områder (nærhet til etablert akt) Rekruttering Utnytte eksisterende ressurspersoner - gi hjelp! Organisasjon - adm. + tillitsvalgte Politisk aktivitet - f.eks. mot idrettsråd 2. Hvordan få utviklet strategiplaner i kretsene? (fase 1) Svar 1 NBBF tilbyr ressurser - Menneskelig - Penger Styring - Differensiering mellom de små og store kretsene Svar 2 Man må ha en plan! - Realistiske, konkrete og målbare mål Situasjonsbeskrivelse Reaksjoner? - Oppfordring! Prosess mer verdt enn papir! Planen må inneholde beskrivelse av hvordan den skal implementeres. Svar 3 Tilføre kompetanse Klubb-besøk (Vigdis) Krav Evaluering Konkrete mål (revisjon) Gulrot for måloppnåelse 3. Hvordan implementere innholdet i strategiplanen? (fase 2) ( Hvordan få kretsplanen ut på klubb nivå (kvalitetssikring)? / Hvordan sørge for at planen ikke bare blir ei «blekke» i skuffen? / Hvordan sikre påvirking av viktige politiske organer som idrettsrådene?) Svar Vi vil ha denne planen! Alle parter må se nytteverdien Kretsen serviceorgan for klubbene Samarbeidsorgan Fremtidsplan - Organisert oppfølging Informasjon - Direkte kommunikasjon Mer oppmuntring enn straff Økt status for dommere og ledere Side 6
2. ORGANISASJONSUTVIKLING OG NETTVERKSBYGGING Innledning «Klubben i fokus» skal ikke bare være et utsagn man kommer med i festtaler. Det er i klubbene/lagene aktivitetene finner sted. NBBFs ansvar er derfor å legge til rette for utvikling i klubbene. NIF har gjort seg en del tanker rundt dette, noe som var tema på ledermøtet i april. Fra dette møtet har vi sakset følgende: 1. Idrettslagenes ansvar, lojalitet, utvikling og behov Idrettslaget har et selvstendig ansvar for å utvikle sin organisasjon og sitt tilbud på grunnlag av medlemmenes behov og lagenes formål Det enkelte medlem er organisasjonens utgangspunkt. Medlemmene er mest opptatt av et godt tilbud og sosialt miljø - mindre av organisasjonslojalitet og medlemskap som sådan. De frivillige ressursene må først og fremst brukes i idrettslagene - det er her aktiviteten skjer. Antall særidrettslag øker og antallet fleridrettslag minker. Særforbundene må ha beredskap for å fange opp denne utviklingen. Oppgaver som tidligere ble løst av frivillige i lagene, øses nå i større grad av ansatte i lagene. 2. Regionalisering i særforbundene Særforbundene fikk etter siste idrettsting et større ansvar for utvikling av egen aktivitet og arbeidsgiveransvaret for alle sine ansatte. Dette har bl.a. utløst ulike former for omorganiseringsprosesser i mange særforbund. Omorganiseringene i særforbundene kan ha ulike begrunnelser: Bedre kontakt med lagene for å kunne veilede og motivere ledere, trenere og utøvere Styrke kommunikasjon mellom lag og forbund Bruke de økonomiske ressursene på en bedre måte Bygge opp spisskompetanse nærmere lagene Problem med å skaffe tillitsvalgte til styrene i særkretsene. For mye møter, papir og byråkrati De frivillige ønsker å jobbe med konkrete tiltak og oppgaver De teknologiske løsningene gir nye muligheter Økt vekst av idrettslag og medlemmer 3. Flere omorganiseringsmodeller er aktuelle Avvikle alle særkretser som politisk ledd uten å erstatte dette med et nytt faglig regionalt apparat/nettverk Avvikle alle særkretser som politisk ledd og erstatte dette med et faglig regionalt apparat/nettverk Redusere antall særkretser gjennom å organisere dette i større regionale apparat/nettverk Forsøksprosjekter på ulike modeller 4. Samarbeidet mellom Idrettens Studieforbund og særforbundene Idrettens Studieforbund har siden idrettstinget i 1999 stått i spissen for å etablere en mer nettverks- og kompetansebasert organisering overfor idrettslagene. Dette gjelder både kjernenettverk (f.eks. veiledere for fremtidskvelder) og støttenettverk (veiledere med spisskompetanse på f.eks. anlegg eller etikk og verdier). Kjernenettverkene har bidratt til mer direkte kommunikasjon mellom overordnede ledd og lagene og mer fremtidsrettet debatt og tiltak. Dette har vært i tråd med idrettstingets ønsker om å endre arbeidsformer overfor idrettslagene og skape en mer direkte kontakt og målrettet støtte. Oppfølgingen av framtidskveldene er en stor utfordring. Det er også stilt spørsmål ved om ikke en større del av ressursene til ISF innenfor Kulturdepartementets post 3 bør brukes til særforbundenes egen nettverksoppbygging og knyttes til de avtaler ISF gjør med disse særforbundene. «Den gode sirkel» Kjernenettverk med dialog og/eller prosesser i laget. Ut fra prosess og behov i laget. Oppfølging med kompetansetilførsel fra støttenettverk. Klubben Fører til Tiltak i klubben Skaper nye prosesser Aktivitet i klubben Fører til Gir grunnlag for: Offentlig støtte (kommune, fylkeskommune, stat) Spesiell NIF-støtte (eks. idrettsskoler, straxmidler, aktivitetsmidler) Side 7
3. FORBUNDSTINGET Norges Basketballforbund er et forbund innenfor Norges Idrettsforbund og skal styres demokratisk til beste for dets medlemmer. Baskettinget er og skal være norsk baskets høyeste organ. Veksten i norsk basket har gjort at avstanden mellom utøvere og Tinget har økt. Det er avgjørende at Tinget representerer mangfoldet i norsk basketball og at alle i norsk basket føler tilhørighet til og er opptatt av vedtak som fattes på Tinget. Dagens ordning med indirekte representasjon via kretsleddet er med på å skape en viss avstad til beslutninger som påvirker det enkelte medlem. 1. Er nåværende organisasjonsmodell den vi bør følge i fremtiden? Vil en regionalisering politisk og/eller administrativt være bedre bruk av ressursene? Svar 1 Evaluering av beslutningsprosesser, ansvar og myndighet som grunnlag for regionalisering. Se på ressursbruk i kretsene. Svar 2 JA - Kan NBBF ansatte benyttes? Kontinuitet Hvordan bør NBBF organiseres for å tilfredstille klubbenes behov på en best mulig måte? Svar 1 Drift oppgaver over til ansatte Svar 2 Ansatte ikke «utsatte» Svar 3 Klubbene trenger hjelp Velfungerende klubber - Frigjør ressurser sentralt (krets/region/forb.) til å hjelpe klubbene Adm. oppgaver kan sentraliseres - kontinuitet Klubbutviklere regionalt - ett sted hvor klubbene kan få hjelp/info 2. Hvis vi mener at klubbene er det viktigste leddet i NBBF, bør vi da gå tilbake til klubb representasjon på forbundstingene? Hvordan bør Tingforsamlingen se ut? Svar 1 Positive til tanken om lagsrepresentasjon på forbundstinget. Svar 2 Klubbrepresentasjon Engasjement Ungdomsrepresentanter Kommunikasjon Svar 3 Forberede tingsaker gjennom organisasjonen (klubb krets/region tingrep.) Tinget = helhetstenkning (klubb «særinteresser») Hvilke konsekvenser vil eventuelle endringer få (økonomi / organisering)? Svar 1 Økonomiske konsekvenser Svar 2 Mindre 3. ISF står sentralt i NIFs utdanningsstrategi. Hva kan/bør NBBF gjøre for å få klubbene til i større grad å nyttiggjøre seg av dette tilbudet? Svar Tilbudet må gjøres kjent i klubbene Markedsføre hva de konkret kan tilby Har gruppen noen ideer til hvordan dette best kan benyttes i vår organisasjon? Side 8
4. STRATEGIPLAN FOR UTVIKLING AV NORSKE ELITESPILLERE Høsten 2001 ble det igangsatt et arbeid for å lage en strategiplan for utvikling av elitespillere på herresiden. Dette ble sett på som helt nødvendig fortsettelse etter opprettelsen av BLNO. Norsk basketball er helt avhengig av både på kort og lang sikt å utvikle egne spillere. En liga i Norge med hovedvekt på betalte, utenlandske spiller i flertall ser vi ikke for oss som særlig realistisk og heller ikke ønskelig. Dette vil medføre at det må satses på norske spillere og gi dem internasjonal matching både på landslagene og i klubbene. Overfor våre samarbeidspartner, og ikke minst for oss selv, kan det ikke være nok å være best i Norge. Strategiene på de fleste områder vil klart ha overføringsverdi til jentesiden i norsk basketball, men vi ber om at gruppen ikke bruker tid på en debatt om herrebasket kontra jentebasket. Strategiplanen beskriver hvordan norsk basketball skal forbedre nivået på norske elitespillere i et langtidsperspektiv. Det er tatt utgangspunkt i at alle ledd i norsk basketball kan og må bidra, og konkrete tiltak er iverksatt for at forbedringer skal foregå på alle plan. Strategiplanen er dynamisk og skal oppdateres minimum to ganger i året. Planen i sin helhet er rimelig omfattende og er derfor ikke vedlagt i sin helhet. Den vil snart bli lagt ut på NBBFs downloadsider. Vi har i denne forbindelse tatt ut de sidene av strategiplanen som angår kretsenes og klubbenes roller og ansvar. 1. BLNOs ansvar BLNO skal bistå med kompetanse til krets og øvrige klubber gjennom konkrete prosjekter og samarbeidsavtaler a) Er dette realistisk, og riktig ressursbruk? Svar Ja b) Hvordan gjøres dette i praksis? Svar BLNO juniors (90 årgang?) BLNO ansvar for u-landslaget neste 4 år? Flere norske seniorspillere skal opp på et høyt internasjonalt nivå a) Er dette mulig, og riktig satsing? Svar Ja - elite gir bredde + media b) Hvordan gjøres dette? Svar # Nico Gallis i klubben Aris gresk landslag EM 87 2. Kretsenes ansvar Alle kretser skal ha kretslag a) Er dette et hensiktsmessig mål for å fremme eliten? Svar Ja regionslag b) Hvilke virkemidler må iverksettes for å oppnå målet? Svar Virkemidler: a. Egne kretsturneringer mye kamper b. Permanent ordning, treninger året gjennom c. Treneroppfølging (av BLNO coach?) Samtlige kretser skal stille krav til systematisk trenerutdanning i hvert årskull a) Skaper dette flere aktive trenere? b) Hvilke virkemidler må til? Side 9
3. Klubbenes ansvar Alle klubber skal systematisk gjennomføre klubbutviklingsprosesser a) Er dette formålstjenlig og gjennomførbart? Svar Ja b) Hvilke tiltak må settes inn? Svar Trappetrinnsmodell a. Statusheving b. Trenerutmerkelser c. Coach (beskyttet tittel) må ha oppfylt visse krav 12 år: Mopping 13 år: Sekretariatkurs 14 år: Aspirantdommerkurs 15 år: Trenerkurs 16 år: «Elitekurs» Videre: Egenutvikling (foreldre rollen) Kompetanseutvikling Alle klubber skal danne et nettverk for trenere i egen region med systematisk kompetanseutveksling a) Er dette gjennomførbart og hensiktsmessig? b) Hvilke tiltak må settes inn? 4. NBBF sentralt I 2006 har vi et landslag for 1990-årgangen som er blant Europas tre beste lag. a) Er dette viktig, riktig årgang og verdt å prioritere? Svar: Ja b) Hvordan oppnår vi dette? Svar 1: Permanent satsing hele sesongen Tenk utradisjonelt, plukk høye barn/ungdommer fra gata! Sette veksthemming på den politiske dagsorden Strategi på å fange opp høye spillere Jobb opp mot barneskoler, høye barn har ofte komplekser - gi dem en basketball! Skaff statistikker over høyden på norske basketspillere - sett konkrete mål! Svar 2: Spillerutvikling krever: - Fungerende klubber - Mange gode trenere - Rekruttering «Flaggskip» trengs! - Kan gjerne være et yngre lag Begge kjønn Er 12 år tidsnok å begynne? - (men vi må begynne et sted) - Kan jenter nå målet raskere? Side 10
NBBF skal styrke nasjonal 1. divisjon og regionale 2. divisjoner gjennom å stille krav og følge opp organisseringen i klubbene a) Er dette viktig og riktig? Svar: Ja b) Hvilke krav skal stilles og hvordan skal dette følges opp? Svar: Færre lag i 1. og 2. divisjon - Max. 8 lag i 1. div og max. 8 lag i 2. div - Flere kamper - Tillate farmerlag Konkrete krav/rammer til 1. div. lag - Kamparr., økonomi, organisasjon Statusheving all star lag, beste coach etc Side 11
SAK NR.11 BEHANDLING AV INNKOMNE FORSLAG FORSLAG 1 NBU-REPRESENTASJON PÅ TINGET Fra NBBF, DK NBBFs Lov Kapittel 2, A. Organisatoriske bestemmelser, 10, nytt punkt e). Til følgende ordlyd 10 Sammensetning På Forbundstinget møter med stemmerett:... e) Én representant for basketballdommerne, representert ved deres egen interesseorganisasjon NBU (Norsk Basketballdommer Union). Det ville ifølge Lovkomiteen kun være mulig å innrømme NBU tale- og forslagsrett i saker som berører deres virksomhetsområder. Å vedta dette forslaget ville være å forfordele én liten gruppe innen NBBF. NBU er et laug og kan få fram sine synspunkter gjennom Dommerkomiteen. Forslaget falt. Avstemningsresultat: For: 1, Mot: 38, Avholdende: 0. Stein Moe, Geir Spiten, Per Burud, Arild Buen, Peter Buchman, Stein Eirik Hansen. FORSLAG 2 NEDLEGGING AV TK Fra NBBF, styret NBBFs lov, Kap. 5 Fagorganene, 51 Turneringskomiteen. Paragrafen strykes. Styret påpekte at forslaget ikke har noe med kvaliteten på TKs arbeid i perioden, men at dette er et resultat av styrets anstrengelser for å bedre NBBFs organisering. Det kan heller opprettes prosjektgrupper som skal ta seg av spesielle oppgaver som f.eks. gjennomføringen av Junior-NM. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 35, Mot: 0, Avholdende: 4. Rudi Holt, Stein Moe. FORSLAG 3 Endre 52 Domsutvalget Fra NBBF, Domsutvalget NBBFs lov, Kapittel 5, 52 Domsutvalget, nytt avsnitt. Til følgende ordlyd 52 Domsutvalget Domsutvalget skal:... Tilrettelegging av sakene under pkt. i) og ii) foretas av NBBFs administrasjon. Side 12
Domsutvalget ønsket en bedre saksgang i saker som skal opp i Domsutvalget. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 40, Mot: 0, Avholdende: 0. Knut Jacobsen. FORSLAG 4 «GULLFLØYTEN» Fra NBBF, DK NBBFs Lov, ny 71. Etterfølgende paragrafers nummer endres. Til følgende ordlyd 71 Gullfløyten 1. NBBFs Gullfløyte tildeles elitedommere som har vært dommere i 25 år, eller personer i dommermiljøet som har gjort en fremragende innsats for utvikling av norske basketballdommere og deres arbeidsforhold forøvrig. 2. Dommerkomiteen er ansvarlig for å administrere utmerkelsen, og vedtar i hvert enkelt tilfelle hvilke(n) dommer(e) som får den. Utmerkelsen består av et trofé, «Gullfløyten» og et livsvarig adgangskort. 3. Adgangskortet, som utstedes av NBBFs administrasjon, skal gi innehaveren gratis adgang til alle basketballkamper arrangert av NBBF, inkludert Basketligaen (BLNO), og dets tilsluttede kretser, særutvalg og klubber. 4. Tildeling av gullfløyten bør finne sted på den årlige dommersamlingen. Dommerkomiteen kan, dersom den finner dette naturlig, gjøre unntagelser fra denne regel. Det ble hevdet at NBBF allerede har et hederstegn og at man ikke ønsket egne hederstegn for dommere. Forslaget falt. Avstemningsresultat: For: 1, Mot: 40, Avholdende: 0. Gunnar J. Knudsen, Roar Askheim, Geir Spiten. FORSLAG 5 REKKEFØLGEN AV LAG I TURNERINGER Fra NBBF, Lovkomiteen NBBFs kampreglement, Kapittel 5, A. Spillesystem, pkt. 2. Som har denne ordlyd 2. Hvis turneringen spilles etter poengsystemet, avgjøres rekkefølgen mellom lagene etter antall oppnådde poeng. Står to eller flere lag likt, avgjøres rekkefølgen mellom dem etter følgende regler: a) Antall poeng i innbyrdes kamper. b) Måldifferanse i innbyrdes kamper. c) Samlet måldifferanse. d) Samlet målkvotient. Hvis to eller flere lag står likt etter dette punkt, bestemmer turneringsledelsen om omkamp(er) skal spilles. Side 13
Til følgende ordlyd 2. Hvis turneringen spilles etter poengsystemet, avgjøres rekkefølgen mellom lagene etter antall oppnådde poeng. Står to eller flere lag likt, avgjøres rekkefølgen mellom dem etter den prosedyre som er angitt i «Offisielle spilleregler for basketball», pkt.d Rangering av lag. Hvis to eller flere lag fortsatt står likt etter denne prosedyren, kan turneringsledelsen bestemme at det skal spilles omkamp(er) i stedet for at det foretas loddtrekning. Dog skal ved poenglikhet et lag som har gitt walk over i en kamp.. Lovkomiteen ønsket et enhetlig regelsett for rangering av lag i turneringer, og ville at FIBAs mer logisk rettferdige bestemmelser skulle gjelde også i Norge. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 41, Mot: 0, Avholdende: 0. Stein Moe, Sotirios Botoroglou. FORSLAG 6 SPILLERES OG LAGLEDERES/LAGMEDLEMMERS KVALIFIKASJONER Fra NBBF, Styret NBBFs kampreglement, Kapittel 6 Spillernes kvalifikasjoner. Kapittelets overskrift endres. Som har denne ordlyd Kapittel 6 Spillernes kvalifikasjoner Til følgende ordlyd Kapittel 6 Spilleres, laglederes og lagfunksjonærers kvalifikasjoner NBBFs kampreglement, Kapittel 6 Spillernes kvalifikasjoner. Overskriften i punkt C. Utlendinger endres. Som har denne ordlyd C. Utlendinger Til følgende ordlyd C. Utenlandske spillere NBBFs kampreglement, Kapittel 6 Spillernes kvalifikasjoner, nytt punkt F. Til følgende ordlyd F. Spillere, lagledere og lagfunksjonærer som er utelukket fra deltagelse i kamp (Jfr. NBBFs sanksjonsreglement samt reglement for bestrafning av diskvalifiserende fouls eller usportslig oppførsel i forbindelse med kampavvikling). 1. Spiller/lagfunksjonær som er utelukket fra en kamp kan sitte på tribunen under en slik kamp. Spilleren/lagfunksjonæren kan imidlertid ikke oppholde seg i sitt lags lagbenkområde eller i lagets garderobe og kan heller ikke utføre noen praktiske oppgaver for sitt lag. 2. Lagleder (inkl. assisterende lagleder) som er utelukket fra en kamp, kan under en slik kamp ikke oppholde seg i den bygningen der kampen spilles, ei heller i sitt lags garderobe. Lagledere kan heller ikke på noen måte (f.eks. via telefon, walkie-talkie, PC eller andre kommunikasjonsmidler) kommunisere med sitt lag (spillere/ lagmedlemmer, lagledere, lagfunksjonærer) under en slik kamp. 3. Begrepet «under en slik kamp» defineres som perioden fra 20 minutter før fastsatt tidspunkt for kampstart til sluttsignalet går. NBBFs kampreglement, Kapittel 6 Spillernes kvalifikasjoner. Nåværende pkt. F blir nytt punkt G med endret overskrift og endret punkt 1. Side 14
Som har denne ordlyd F. Feil ved spillernes kvalifikasjoner. 1. Hvis en spiller har deltatt på det seirende lag i strid med reglene i dette kapittel, skal spillerens lag tape den aktuelle kampen med resultatet 0 20. Til følgende ordlyd G. Feil ved spilleres, laglederes og lagfunksjonærers kvalifikasjoner 1. Hvis en spiller, lagleder eller lagfunksjonær har deltatt på det seirende lag i strid med reglene i dette kapittel, skal laget tape den aktuelle kampen med resultatet 0 20. Det var ønskelig å få klarere regler for hvor en utelukket lagleder/lagsfunksjonær kan eller ikke kan oppholde seg under sitt lags kamper og eventuelle sanksjoner hvis disse reglene ikke blir overholdt. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat, For: 41, Mot: 0, Avholdende: 0 Stein Moe, Joacim Holter, Trond Gullaksen, Peter Buchman, Baard Stoller, Milan Borojevic. FORSLAG 7 OVERGANGSREGLEMENTET Fra Bønes BBK NBBFs Kampreglement, Kapittel 9 Overgang, A Begrensninger i klubbenes rett til å kontakte medlemmene i annen klubb, punkt 1, nye avsnitt. Som har denne ordlyd 1. Før en representant for en klubb kan henvende seg til et medlem av en annen klubb for å påvirke vedkommende til å skifte klubbtilhørighet, må den klubb vedkommende tilhører først informeres om at det vil bli gjort en slik henvendelse. Til følgende ordlyd 1. Før en representant for en klubb kan henvende seg til et medlem av en annen klubb for å påvirke vedkommende til å skifte klubbtilhørighet, må den klubb vedkommende tilhører først informeres om at det vil bli gjort en slik henvendelse. Spillere som ikke har fylt 13 år kan fritt bytte klubb ved at spillerens nye klubb sender melding om overgang til den kretsen denne klubben tilhører samt til spillerens tidligere klubb. Slikt klubbskifte begrenses til en gang per sesong. Det er ikke adgang til å stille vilkår for klubbskiftet. For spillere som tidligere, men ikke de seneste tre årene har spilt aktivt for eller har trent med en klubb, må det meldes om overgang til kretsen og tidligere klubb før det tillates spill for ny klubb. Spillerens nye klubb er ansvarlig for at slik melding sendes. Meldinger om overgang sendes på særskilt skjema. Det betales ikke gebyr ved melding om overgang. Det var enighet om å forenkle overgangsreglene for minispillere og spillere som har vært inaktive i 3 år, og som ønsker å begynne å spille igjen for en annen klubb. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 39, Mot: 1, Avholdende: 1 Stein Moe, Håvard Helstrup, Robert Stenvik, Joacim Holter. Side 15
FORSLAG 8 LISENSORDNINGEN Fra Hordaland Basketballkrets NBBFs Kampreglement, Kapittel 10. Forsikring og lisenser. Som har denne ordlyd Kapittel 10 Forsikring og lisenser 1. Alle klubber tilsluttet NBBF, inkludert klubber i Basketligaen, plikter å tegne forsikring for alle klubbens spillere og dommere før disse kan delta i kamp arrangert av særkrets/særutvalg, klubb eller NBBF. NBBFs styre fastlegger nærmere vedtekter for forsikringsordningen og kan pålegge klubbene en obligatorisk, kollektiv forsikring. 2. Alle spillere som deltar på lag i seriespill (inkludert Basketligaen) minilag og mikrolag unntatt, skal betale en personlig lisens før de kan spille i en offisiell kamp. NBBFs styre bestemmer lisenskategorier og lisensens størrelse foran hver sesong. Til følgende ordlyd Kapittel 10 Forsikring og lisenser 1. Alle lag som deltar i seriespill, miniserier er unntatt, men inkludert deltakelse i BLNO, skal betale lisens til NBBF. Lisensens størrelse bestemmes av NBBFs styre foran hver sesong. Lisensen skal betales direkte til NBBF innen 1. november. NBBF har ansvaret for innkrevingen av denne. Klubben står ansvarlig for innbetaling av lisens for all sine lag. 2. Lag som deltar i flere serier skal bare betale en lisens. Lisensbeløpets størrelse avgjøres av den høyeste klassen laget deltar i. 3. NBBF tegner forsikring for alle spillere på lag som har betalt lisens. Spillere på lisensierte lag er forsikret fra første gang deres navn er registrert på et offisielt kampskjema, fram til 1. november i påfølgende sesong. Forsikringsbeløpet kreves inn som en del av lisensen. NBBFs styre fastlegger nærmere vedtekter for forsikringsordningen. Forslag 8 og 9 ble behandlet samlet. Forslag 8 var ment å lette administrasjonen av lisensordningen og gjøre lisenskontrollen mer effektiv. Det var ikke meningen å redusere inntektene NBBF får via lisensene. Forsikringsrettighetene var tenkt å starte når man har stått på kampskjemaet i en kamp. Laglisenser er lette å administrere, men klubber sluntrer av erfaring unna innbetalingen for å spare penger. Spillere vil da kunne spille uten å være forsikret. Bedre med individuelle lisenser da hver spiller har et ansvar for at lisensen er betalt. Man så en kommersiell nytte av å ha tusenvis av navn på aktive basketballspillere i et oppdatert register. Åpne lisenser var tenkt å være en måte for lag til å unngå å gi walk-over ved at spillere som ikke er aktive kan spille en og annen kamp. De ville neppe betale ordinær lisens for kun å spille en enkelt kamp, men klubben kunne løse åpne lisenser for å løse disse «krisene». Prisen kunne være høyere enn ordinær lisens. Det ble svart at ordningen med åpne lisenser kunne bli utnyttet av klubber for å spare penger. Forslaget falt. Avstemningsresultat: For: 0, Mot: 34, Avholdende: 8 Håvard Helstrup, Per Burud, Patrick Maloney, Geir Spiten, Knut Jacobsen, Tor Chr. Bakken, Helge Theting, Stein Moe, Åge Damsgaard, Robert Stenvik. FORSLAG 9 ÅPNE LISENSER Fra Landås BK Det åpnes adgang for å tegne inntil 3 åpne lisenser per lag i klassen «andre seniorlag», på samme måte som det er adgang for i de aldersbestemte klasser. Side 16
Se forslag 8. Forslaget falt. Avstemningsresultat: For: 12, Mot: 26, Avholdende: 3 Se forslag 8. FORSLAG 10 MINST 2 NORSKE SPILLERE PÅ BANEN I BLNO Fra Styret i BLNO Forslaget er ført i pennen av Vebjørn Jacobsen, styremedlem i BLNO FORSLAG TIL REGELENDRING I FORHOLD TIL Å GI NORDMENN MER SPILLETID I BLNO Jeg har i lengre til lurt på hva vi kan gjøre for å få fram norske spillere, slik at vi på sikt kan få et mer slagkraftig landslag. MÅL MED FORSLAGET: Få et mer slagkraftig landslag/få fram norske spillere METODE: Gi norske spillere i BLNO mer spilletid gjennom regelendring. FORSLAG: Det skal til enhver tid være minimum to norske spillere på banen på hvert lag. Som norske spillere regnes i denne sammenheng spillere med norsk nasjonalitet eller spillere som har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller asyl. Ordningen administreres på følgende måte: I kampprotokollen skal det senest 20 minutter før kampstart angis hvilke spillere som etter disse bestemmelsene er å forstå som norske spillere (merkes N) og hvilke som er å regne som utenlandske spillere (merkes U). Feilaktig oppføring av nasjonalitet ihht. disse bestemmelsene er å anse som bruk av ikke spilleberettiget spiller og straffes ihht NBBFs sanksjonsreglement. MINUS-SIDER TIL FORSLAGET: - Dette kan være med på skape en inntrykk av at BLNO prioriterer spillere på bakgrunn av nasjonalitet. Dette kan oppfattes som diskriminering av spillere på bakgrunn av nasjonalitet der nasjonaliteten er retningsgivende på hvor mye spilletid man får ikke ferdigheter. - Vi kan bli oppfattet som sær og altfor «unorsk» PLUSS-SIDER VED FORSLAGET: - Det vil gi mer spilletid til nordmenn, som i neste omgang vil føre til et sterkere landslag. - Det vil føre til mer fokus på de norske spillere, som igjen vil være inspirerende for «generation next» - Dette vil tvinge klubbene til å tenke mer langsiktig ifht. egen rekruttering. - Vi vil dempe lønnspiralen på bakgrunn av at det ikke er nødvendig i samme grad som i dag å mange spillere på lønnslisten. - Dette vil åpne for i større å godtgjøre «ryggraden» i norsk basket ( de norske spillerne). - Dette vil føre til at de klubbene med god økonomi i større grad vil skaffe seg «rollespillere» som tradisjonelt står for en mer underholdende basket ( dette kan diskuteres, men jeg mener det). - Det vil styrke får posisjon som lite «NIF-ete» og dermed utmerker vi oss som en organisasjon som lager regler som er til sportens beste, det er et tegn på handlekraft. - Vil kan med dette forslaget vi «drepe» evt. myter om at basket er en «over-amerikanisert» idrett for og med kun amerikanere. Jeg tror at dette er et forslag som er med på å få fram norske spillere, og skal vi bli folkets innendørs idrett, tror jeg det er viktig med et bedre landslag. På tross av at jeg ikke har noen idretts utdanning, mener jeg at dette må være en drømme situasjon for norsk basket: Norske spillere får trene i lag med gode folk og i større grad få mer spilletid. I mine ører høres dette svært utviklende ut. Håper jeg med dette kan starte en debatt prosess rundt temaet. Forslagstiller trakk forslaget. Forslaget ble trukket. Geir Spiten. Side 17
FORSLAG 11 NM / KONGEPOKALEN FOR MENN Fra NBBF, styret NBBFs kampreglement, Kapittel 11, A. Alminnelige bestemmelser, punkt 1 hvor ordene «og menn» strykes. NBBFs kampreglement, Kapittel 11, A. Alminnelige bestemmelser, punkt 2 hvor ordene «og ett lag for menn» strykes. NBBFs kampreglement, Kapittel 11, A. Alminnelige bestemmelser, nytt punkt 4, to alternativer. Som har denne ordlyd Kapittel 11 Cupmesterskapet A. Alminnelige bestemmelser 1. Kamper om cupmesterskapet for kvinner og menn kan arrangeres hvert år av NBBF. Tidspunkt fastsettes av NBBF. 2. Enhver klubb tilsluttet NBBF kan delta med ett lag for kvinner og ett lag for menn. 3. Den vinnende klubb får tittel Norgesmester i basketball og tildeles Kongepokal. Spillere og lagledere på finalelagene samt vinner av bronsekamp tildeles medaljer. Det kan kun kåres Norgesmester hvis minst 8-åtte-lag har deltatt i mesterskapet. Til følgende ordlyd Kapittel 11 Cupmesterskapet A. Alminnelige bestemmelser 1. Kamper om cupmesterskapet for kvinner kan arrangeres hvert år av NBBF. Tidspunkt fastsettes av NBBF. 2. Enhver klubb tilsluttet NBBF kan delta med ett lag. 3. Den vinnende klubb får tittel Norgesmester i basketball og tildeles Kongepokal. Spillere og lagledere på finalelagene samt vinner av bronsekamp tildeles medaljer. Det kan kun kåres Norgesmester hvis minst 8-åtte-lag har deltatt i mesterskapet. Alternativ 1 4. Norgesmestertittelen og Kongepokalen for menn settes opp i sluttspillet i BLNO. Dette forutsetter at vedtaket ikke er i strid med statuttene for Kongepokalen. Dersom så er tilfelle, gis styret/nbbf anledning til å finne en tilfredsstillende løsning slik at NBBF beholder Kongepokalen som premie i NM. Dersom det i ligaen et år er 7 lag eller mindre fylles sluttspillet opp med det antall lag fra 1M som er nødvendig for å tilfredsstille kravet om at det minimum skal være 8 lag med i konkurransen om Kongepokalen. Alternativ 2 4. Norgesmestertittelen og Kongepokalen for menn settes opp i sluttspillet i BLNO. For å tilfredsstille statuttene for utdeling av Kongepokalen vil det laget som ligger på tabelltoppen i 1M når sluttspillet begynner få anledning til å kvalifisere seg inn i BLNOs sluttspill. Laget møter det laget som er dårligst plassert av de kvalifiserte ligalagene. Det spilles én kvalifiseringskamp og laget fra 1M har krav på hjemmebane. Dersom det i ligaen et år er 7 lag eller mindre, fylles sluttspillet opp med det antall lag fra 1M som er nødvendig for å tilfredsstille kravet om at det minimum skal være 8 lag med i konkurransen om Kongepokalen. Forslagsstiller trakk «Alternativ 2». Styret ønsket å sette Kongepokalen opp i BLNO da påmeldingen i Norgescupen var for dårlig og turneringen kostet for mye å arrangere. NBBFs ble kritisert for dårlig organisering og promotering av Norgescupen. Dette ble imøtegått av styret som påpekte at det var manglende påmelding og ikke dårlig promotering som var problemet. Dessuten kostet Norgescupen for mye i forhold til hva man fikk igjen. Det ble kritisert at Kongepokalen på herresiden skulle settes opp i BLNO da dette var en lukket serie. F.eks ville ikke 1. divisjonslagene kunne være med å kjempe om Kongepokalen. Det ble svart at det var fritt opp til NBBF å sette opp Kongepokalen i en lukket turnering. Styret trakk «Alternativ 2». Forslagets «Alternativ 1» ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 29, Mot: 12, Avholdende: 1 Side 18
Rudi Holt, Stein Moe, Nils Otto Bergseng, Rune Arctander, Kåre Hansen, Trond Gullaksen, Sotirios Botoroglou, Helge Theting, Kristian Høst, Joacim Holter, Geir Spiten, Knut Jacobsen, Milan Borojevic, Robert Stenvik, Roar Askheim, Håvard Helstrup, Jostein Syse, Tor Chr. Bakken, Åge Damsgaard, Claas van der Zwaag, Per Burud, Baard Stoller. FORSLAG 12 KONGEPOKAL I BLNO-SLUTTSPILLET Fra Ulriken Eagles Kongepokalen i basketball settes opp til sluttspillvinner i BLNO/sluttspill Eliteserien kvinner. Forslaget vil berøre Reglement i forhold til BLNO og Norges basketballforbunds kampreglement, kapittel 11 Cupmesterskapet. Tekst Forslaget ble trukket. Arild Buen. FORSLAG 13 SLUTTSPILL I 1M Fra Persbråten BBK Det arrangeres sluttspill for 1M etter avsluttet seriespill. Intet. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 39, Mot: 0, Avholdende: 3. Ingen. FORSLAG 14 KVALIK FOR OPPRYKK/NEDRYKK 1M/BLNO Fra Frøya BBK Forslagets ordlyd: BLNO/1M organiseres som de to øverste divisjonene for menn i NBBF. Det arrangeres en kvalifiseringsturnering mellom de to sistelagene i BLNO og nr. 1 og 2 i 1M der alle lagene spiller mot hverandre hjemme og borte. Lag 1 og 2 i kvalifiseringen er kvalifisert for spill i BLNO såfremt krav til økonomi, organisasjon og spillergruppe tilfredsstilles. Lag nr. 3 og 4 i kvalifiseringen kan være kvalifisert for spill i BLNO såfremt krav til økonomi, organisasjon og spillergruppe tilfredsstilles. Intet. Forslaget falt. Avstemningsresultat: For: 1, Mot: 39, Avholdende: 2 Ingen. Side 19
FORSLAG 15 PLASSERING AV LAG SOM IKKE LENGER FÅR DELTA I BLNO Fra NBBF, Styret NBBFs Lov 34 Saksområde og kompetanse i alminnelighet, nytt punkt 8. Til følgende ordlyd 34 Saksområde og kompetanse i alminnelighet Forbundsstyret skal:... 8. Avgjøre i hvilken serie (divisjon) lag som blir utelukket fra BLNO skal gis tilbud om å delta.... Positivt at lagene plasseres i nest høyeste serie og at systemet skal være fleksibelt. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 41, Mot: 0, Avholdende: 1 Åge Damsgaard, Stein Moe. FORSLAG 16 REDUKSJON FRA 12 TIL 10 LAG I 1. DIVISJON MENN FOM. SESONGEN 2003/04 Fra NBBF, Styret Reglement for 1. divisjon menn, Kapittel 3 Klasseinndeling punkt a) endres. Som har denne ordlyd 3. Klasseinndeling a) 1. divisjon for menn består av én - 1 - avdeling med 12 lag. Til følgende ordlyd 3. Klasseinndeling a) 1. divisjon for menn består av én - 1 - avdeling med 10 lag. Det var enighet om å minske antall lag. Noen ville ha kun 8 lag, men dette var det ikke anledning til å fremme som forslag. Man kan øke antall kamper. Ikke-kvalifiserte lag bør ikke tilbys plass selv om antall lag er lavere enn det tillatte. Styret har anledning til å tilpasse serien slik at den blir sportslig og økonomisk interessant. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 42, Mot: 0, Avholdende: 0 Arild Hammer, Tron Gullaksen, Kristian Høst, Geir Spiten, Joacim Holter, Stein Moe, Håvard Helstrup, Gunnar J. Knudsen, Claas van der Zwaag, Eivind S. Jensen. FORSLAG 17 UNNTAK FRA AUTOMATISK UTELUKKELSE VED DISKVALIFISERENDE FOUL MM. Fra NBBF, styret Reglement om bestrafning av diskvalifiserende fouls eller usportslig oppførsel i forbindelse med kampavvikling, A.1. punkt a, ny setning. Side 20
Til følgende ordlyd A.1. a)... Dømmende myndighet kan i helt spesielle tilfeller dispensere fra kravet om automatisk utelukkelse fra første derpå følgende kamp i samme turnering. Styret trakk forslaget da det ble klart at det kunne få uheldige konsekvenser. Dommerne kunne bli presset til å omgjøre sitt vedtak. Det kunne bli forskjellsbehandling. Avgjørelsene som dommerne skulle tatt ute på banen flyttes inn på Domsutvalgets møter. Forslaget ble trukket. Roar Askheim, Stein Moe, Gunnar J. Knudsen, Joacim Holter, Håvard Helstrup, Knut Jacobsen, Robert Stenvik, Kalle Ossiannilsson, Patrick Maloney, Trond Gullaksen, Claas van der Zwaag, Stein Eirik Hansen. FORSLAG 18 BESTRAFNING AV DISKVALIFISERENDE FOUL UNDERSKRIFT AV BEGGE DOMMERE Fra NBBF, Domsutvalget Reglement om bestrafning av diskvalifiserende fouls eller usportslig oppførsel i forbindelse med kampavvikling, A.2, siste setning endres. Som har denne ordlyd Førstedommeren er ansvarlig for innsendelse. Til følgende ordlyd Rapporten skal underskrives av begge dommerne, og førstedommeren er ansvarlig for innsendelse. Forslagsstiller understreket viktigheten av at begge dommerne underskriver rapporten. Uenighet mellom dommerne skal fremgå av rapporten. Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 36, Mot: 2, Avholdende: 1 Knut Jacobsen, Patrick Maloney, Ingunn Fossdal, Gunnar J. Knudsen, Kalle Ossiannilsson, Peter Buchman, Stein Moe. FORSLAG 19 DOMMERE OG TILLITSVALGTE FÅR ADGANG TIL Å TA MED SEG 1 PERSON Fra NBBF, Styret Lov for NBBF, Kapittel 7. E. Adgangstegn, 68 Adgangstegn, 2. avsnitt endres. Som har denne ordlyd E. Adgangstegn 68 Adgangstegn... Tingvalgte tillitsrepresentanter på kretsplan gis adgang for én person til alle Forbunds-, krets- og klubbarrangement og kamper i Basketligaen. Kretsens ansatte personell innvilges adgangstegn på linje med tingvalgte tillitsrepresentanter på kretsplan.... Side 21
Til følgende ordlyd E. Adgangstegn 68 Adgangstegn... Tingvalgte tillitsrepresentanter på kretsplan gis adgang for 2 personer til alle Forbunds-, krets- og klubbarrangement og kamper i Basketligaen. Kretsens ansatte personell innvilges adgangstegn på linje med tingvalgte tillitsrepresentanter på kretsplan.... NBBFs utdannings- og autorisasjonsreglement, Kapittel 3 Autorisasjon og opprettholdelse av autorisasjon utstedelse og fornyelse av autorisasjonsbevis for dommer, C. Spesielle bestemmelser punkt 1 a) og b) endres. Som har denne ordlyd C. Spesielle bestemmelser 1. a) Forbundsdommerkort skal gi innehaveren gratis adgang til alle basketballkamper arrangert av NBBF, Basketligaen, og dets tilsluttede kretser, særutvalg og klubber. b) Kretsdommerkort skal gi innehaveren gratis adgang til alle basketballkamper arrangert av kretsen og dens tilsluttede klubber, samt alle eliteseriekamper og kamper i Basketligaen. Til følgende ordlyd C. Spesielle bestemmelser 1. a) Forbundsdommerkort skal gi innehaveren gratis adgang for 2 personer til alle basketballkamper arrangert av NBBF, Basketligaen, og dets tilsluttede kretser, særutvalg og klubber. b) Kretsdommerkort skal gi innehaveren gratis adgang for 2 personer til alle basketballkamper arrangert av kretsen og dens tilsluttede klubber, samt alle eliteseriekamper og kamper i Basketligaen. Det ble fra forslagsstiller ønsket å gi dommere og tillitsvalgte en påskjønnelse for sitt arbeid. Fra salen ble det satt spørsmålstegn om det ikke var mer rettferdig å gi de som virkelig gjør en innsats for norsk basket en påskjønnelse og ikke automatisk gi alle med en viss autorisasjon/tillitsverv et frikort. en ble delt da endring i NBBFs Lov krever 2 / 3 av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det ble først votert over endringen i 68 Adgangstegn: Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 25, Mot: 8, Avholdende: 8 Det ble så votert over endringen i NBBFs utdannings- og autorisasjonsreglement: Forslaget ble vedtatt. Avstemningsresultat: For: 22, Mot: 15, Avholdende: 4 Trond Thoresen, Geir Spiten, Åge Damsgaard, Stein Moe, Kalle Ossiannilsson, Helge Theting, Per Burud, Arild Buen, Gunnar J. Knudsen, Rudi Holt. Side 22
SAK NR.12 FASTSETTELSE AV BUDSJETT FOR 2002 OG 2003 Det legges opp til at driftsinntektene i budsjettet for 2002 vil øke med ca. 15% mens det vil bli en liten påplusning i driftutgiftene. Resultatet blir positivt. NBBF vil slite med negativ egenkapital i de neste 3 4 årene dersom ikke ekstraordinære tiltak iverksettes. Det ble henstilt til at man fikk en idédebatt hvor det nye styret noterte seg innspillene. IT-regningen til NIF er ennå ikke fastsatt. Endelig beskjed skal komme i løpet av juni måned. NBBF må påregne en utgift på minimum kr. 10.000,- pr. PC pr. år. Robert Stenvik, Asker Aliens, og Håvard Helstrup, Hordaland Basketballkrets, kom med hvert sitt forslag til økning av lisensinntektene for sesongen 2002/2003: Robert Stenviks forslag: En engangs solidaritetslisens på kr. 95,- pr. medlem i alle basketballklubber tilsluttet NBBF. Pengene fordeles på følgende måte: Utdanning/utvikling... kr. 100.000,- Landslag for senior menn... kr. 150.000,- Jentesatsing med fokus på Nordisk turnering og utdanning av dametrenere... kr. 200.000,- Sum... kr. 450.000,- Håvard Helstrups forslag: NBBFs styre får fullmakt til å øke lisensbeløpet for 2002 med en ramme på inntil kr. 800.000,- forutsatt at ikke ekstraordinære inntekter som kan dekke den negative egenkapital er funnet innen det tidspunkt lisensen sendes ut. Ved votering ble forslaget fra Robert Stenvik, Asker Aliens, vedtatt med 21 mot 16 stemmer mens 2 var avholdende. Roberts Stenvik, Asker Aliens, framsatte forslaget: Styret oppnevner en komité for å utvide de økonomiske rammene for NBBF ved inntektsgivende tiltak. Forslaget ble enstemmig vedtatt. NBBF er i ferd med å se på muligheten for å øke inntektene ved hjelp av spilleautomater. Det ble, i lys av spilleavhengighet og brukergrupper, satt spørsmålstegn om dette var etisk forsvarlig. Det ble argumentert for at dette var en tilleggsinntekt NBBF ikke kunne se bort fra, da det ikke var/er en ulovlig inntektskilde. Det ble også hevdet at vi økonomisk ikke har anledning til å stå å se på at andre organisasjoner har gode tilleggsinntekter fra disse spillene. Budsjettene for 2002 og 2003 ble enstemmig godtatt. SAK NR.13 VALG I SAMSVAR M ED LOVEN Valgkomiteens leder hadde forespurt et stort antall kvinner om å påta seg verv. Kun to hadde sagt ja. Domutvalgets leder er Arvid Sundberg senior. Det ble påpekt at det er uheldig at en aktiv elitedommer er medlem i Dommerkomiteen. Det var ikke ment som kritikk av den det gjaldt, en person som har lagt ned et stort arbeid for norsk basketball generelt og basketballdommere spesielt. Odd Johansen ble forslått som kandidat. Dommerkomiteen måtte selv bli enig om hvem som skulle fungere som leder. I det nye styret sitter personer med bred økonomisk bakgrunn, noe som kan trengs i disse for NBBF økonomisk vanskelige tider. I Appellkomiteen og i Domsutvalget skal det velges personlige varamedlemmer. Valg ble så foretatt se vedlegg 3. SAK NR.14 FASTSETTELSE AV AVVIKLINGSSTED FOR FORBUNDSTINGET I 20 04 Tinget ga det nye styret fullmakt til å bestemme hvor Tinget 2004 skal avholdes. AVSLUTNING Avtroppende president Rudi Holt takket for seg etter 8 år i styret hvorav de fire siste som president. Hun beklaget det dårlige økonomiske resultatet. Knut Jacobsen ble ønsket lykke til som ny president. De avtroppende styremedlemmene ble takket for innsatsen. Administrasjonen og dirigentkorpset ble takket for sin innsats i forbindelse med tingavviklingen. Påtroppende president Knut Jacobsen takket for tilliten og valget. Forbundet står overfor store utfordringer og store muligheter. Dette hadde vært et positivt forbundsting med mange gode forslag. Sammen skulle vi klare å få forbundet på rett kjøl igjen. Han takket de som gikk ut av styret og takket spesielt Rudi Holt for en imponerende innsats som president. Han takket dirigentkorpset for innsatsen under dette forbundstinget. Side 23