Ordensliv i antikkens Egypt

6 04 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 82. årgang Storembedsmannsmøtet 2004 side 6 Intervju med Magne Høgetveit side 4 Ordensliv i antikkens Egypt Egypt side 10 En familie side 12 ønsker alle sine lesere en gledelig jul og et godt nytt år! Sosiale entreprenører side 14 Foto: JH

Stor Sire har ordet s utvalgte dikt Foto: Sturlason For de aller fleste av oss har julehøytiden tradisjonelt vært den tid i løpet av året hvor omtanken for andre mennesker settes i fokus. Vi skriver julekort og julebrev. Vi sender hilsener hvor vi gir uttrykk for at vi selv har det bra, og håper at dette også er gjeldende for mottakeren. Svært mange vil vel også kjenne seg igjen når jeg påstår at vi i de samme hilsener beklager den mangel på kontakt vi har hatt gjennom det forgangne år. Mangel på tid, eller for å bruke det ny-populære ordet tidsklemmen - sies å være en av vår tids store fenomener. For et fenomen må det vel være når det kan synes som om vi ikke lenger er i stand til å bestemme over, eller disponere, vår egen tid. Eller kan det faktisk være slik at det er et annet fenomen likegyldigheten som er et produkt av vår tid, og til tider abstrakte hverdag? Enkelte mennesker vil nok i rettferdighetens navn kunne unnskylde seg med at de ikke har tid. Men kan ens samvittighet tåle likegyldigheten? 6 04 Nobelprisvinner Eli Wiesel sier: «Nestekjærlighetens det godes verste fiende er ikke det onde, men likegyldigheten. Og det er denne likegyldigheten som preger mange mennesker i dag. Vi bryr oss ikke!» Den danske lyriker Halvdan Rasmussen sier det på sin måte: Ikke bøddelen gjør meg bange, ikke hatet og torturen, ikke dødens riflegange eller skyggene på muren, ikke nettene når smertens siste stjerne styrter ned men den nådeløse verdens blinde likegyldighet. Julens budskap, og den kristne tro, bærer ikke bare i seg historien fra Betlehem for rundt 2000 år tilbake. Den bærer også i seg, som også den jødiske og muslimske tro gjør, befalingen om å være god og inkluderende, og å vise kjærlighet overfor alle mennesker. Din neste er din beste venn. Det motsatte av likegyldighet er omtanke for, eller å bry seg om. I dagens samfunn er uttrykket tapere ofte benyttet. Jeg våger den påstand at de mange som, av en eller annen grunn, betegnes som tapere, ganske sikkert hadde befunnet seg på en annen plass i samfunnet hvis vi alle, i større grad, hadde vist omtanke eller «brydd oss om». Kjære søstre og brødre. Legg noen positive planer for det kommende året, ikke bare for julen. La de personer i din familie som savner kontakt med deg få føle din omtanke. La dine søstre eller brødre i Ordenen, og dine arbeidskolleger forstå at de ikke bare er likegyldige personer du møter i hverdagen. La det samfunnet du er en del av, gjennom ditt levesett, forstå at du bryr deg, og ikke er en del av «den nådeløse verdens blinde likegyldighet». Kjære leser. Det er ikke min mening å ruske opp i hver og ens samvittighet. Ordenen og dens ritualer er for oss alle en samvittighetsvokter. Men skulle du føle at du etter å ha lest dette kunne tenke deg å lette litt på dette, likegyldighetens slør, så vil du glede mange, svært mange. Det finnes nemlig mange der ute som ikke er likegyldige men som bryr seg - nettopp om deg. I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Stor Sire Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen henriksen@asker.online.no Redaksjonen avsluttet: 21. november 2004 Redaksjonsavslutning neste nr: 15. februar 2005 Opplag: 21 000 Grafisk arbeid/foto/repro: Jon Esben Johnsen Illustratør: Svein Geske Trykk: SIA ConceptMedia Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren Julen en foræring! Du vestens borger er forvisst en supermaterialist. Du først et øyeblikk beklager den tredje verdens sult og plager, og så beklager du deg selv, de folkevalgtes styr og stell. Og om du mislykkes med preik så tyr du altfor lett til streik! Du får for lite i din pung din arbeidsdag er alt for tung. Dog vet du godt det er forskjell på vestens mann og østens trell, at når du mer i pungen får forverres disse brødres kår. Du bruker mere enn du yter ja, julemat til hverdags nyter. Og som du var en millionær du bygger hus av tusen trær. Din ungdoms flotte sportslokale du må som olding dyrt betale. Og hvordan holde alt vedlike som nå blir bygd i Norges rike? Du kjøper stadig nye biler, inkassomannen snart fortviler. Nå har du ganske sikkert tøyd din evne til å bli fornøyd så langt at ikke verdens penger for deg kan lindre nøden lenger. Selv barnet gir deg neppe glede nå har du mest problemer med det. Nå må du ut og fylle pungen så barnehagen oppdrar ungen. Du si r det skjer av kjærlighet det er vel helst begjærlighet. Jeg måtte kaste denne fakkel på Mammons dystre tabernakel. Nå er det jul, og hver en lysetenner med sunn fornuft i dag erkjenner. Du kan ei åpne lykkens port med all verdens kjøpekort. Men du bør kanskje tro på noe for eksempel på det gode. Så tenk deg om på juledagen når du sitter stinn i magen. At sjelen også trenger næring at julen er en stor foræring. Svein Storaker (1911-1996) Eks OM Loge nr 33 Sølvet, Kongsberg Innhold 6 04 Likegyldighetens slør Likegyldighetens slør 2 Julen en foræring! 3 Intervju med Magne Høgetveit 4 Storembedsmannsmøtet 2004 6 Ny Rebekkaloge 8 Ordensliv i antikkens Egypt 10 En familie 12 Sosiale entreprenører 14 Nye brødre og søstre 16 Torget 18 Utstyr 21 Min mening 22 Kjære leser 23 Baksiden 24 OBS! Ordenens websider: www.oddfellow.no 2 3

Magne Høgetveit Magne Høgetveit Livsviktig og livslang læring henger svært korrekt og ofte streng. Det fantes bare én måte å gjøre tingene på; det var den korrekte. Han hadde en betydelig innsikt og innlevelse i ledelse av Ordensenhetene. Utenom det rituelle var han varm og omgjengelig og med betydelig humoristisk sans. For meg er han vel fortsatt symbolet på den gode. Det daglige liv INTERVJUET: MAGNE HØGETVEIT Av Kjell- Henrik Henriksen «Jeg hadde vært et annet og mindre helt menneske uten Ordenen.» Dette sier Eks DDSS Magne Høgetveit til. Gjennom mer enn 50 år har Ordenen vært en meget sentral del av hans liv og han av Ordenens. Han har sittet på de fleste stoler og vært med i de fleste nevnder og opplever hele tiden noe nytt i møtet med Ordenens ritualer og lære. Jeg opplever noe nytt hver gang jeg er med på et logeeller leirmøte. Ord, setninger og stemninger blir nye, og jeg er jo en annen enn hva jeg var på tidligere møter. Jeg har sett mennesker forandre seg gjennom Ordenens påvirkning. Noen ganger har jeg hørt kritiske kommentarer om nye brødre og deres muligheter. Men så har tiden vist at de har utviklet seg på tross av dyste spådommer. Og det motsatte har vel også skjedd. Det forteller meg at det er en brors vilje til å la seg påvirke det kommer an på. For mitt eget vedkommende har jeg daglig måttet ta meg selv i nakken og minnet med på at jeg er en. Selvoppdragelse er ikke det minst viktige vi kan drive med. Gjennom Ordensmedlemsskapet får du et tilbud om en oppdragelse, men du tvinges ikke. De mulighetene som legges til rette for deg må du gripe selv. Ordenen er vel et av de få steder i samfunnet hvor det gis et slikt tilbud. Derfor tror jeg også at vår Orden har en stadig viktigere funksjon i vårt samfunn. Hedemarken var Ordensfritt Jeg er oppvokst på Hedemarken, og der fantes det ingen Ordener. Ordener var et fenomen som jeg først møtte da jeg midt i tredveårene kom til Gjøvik i 1948. Da hadde jeg bak meg all min utdannelse som ble avsluttet med Statens Meieriskole i Trondheim. Mitt første arbeid var som leder av en konservesfabrikk i Lier. Der lærte jeg også hvordan man kunne tørke tobakk. Det var verdifull kunnskap under krigen hvor det var mangel på det meste. Vi hadde en moderne grønnsaktørker som også tok seg av den ettertraktede tobakken. Da jeg kom til Gjøvik ble jeg raskt kjent blant en del forretningsfolk og dem som drev handelsnæring. Selv startet jeg opp med en helt ny virksomhet på den tiden, nemlig dypfrysing. Og dypfrysingen har preget hele mitt yrkesliv og vært en av mine store interesser. På Gjøvik vokste min familie og mine barn opp. Starten på det hele Det skjedde jo svært mye nytt etter krigen. Det ble liksom vårløsning på alle samfunnsområder. Storlogen ville at Ordenen skulle ekspandere. Dermed ble Gjøvik satt på Ordenskartet i 1949. Loge nr 10 St. Hallvard i Oslo ble den nye broderforeningens faderloge. Og det kom alvorlige menn fra Oslo og holdt foredrag. Det fantes nok en og annen på Gjøvik fra før av. En av dem var dansken Hans Stielby som arbeidet med konfeksjon. Han ble loge 37 Voluntas første OM. Styrkelse og ekspansjon Jeg har medlemsnummer 30 i Voluntas og vi ble alle innviet i St.Hallvard i Oslo. Det var en strabasiøs tid med mye reising. Vi kom med toget om ettermiddagen, overnattet på Savoy Hotell hvor vi skiftet og sov. Og så returnerte vi til Gjøvik neste dag. Men det skapte samhold og forventninger også. Slike påkjenninger som dette er med på å sveise sammen arbeidlag og gi identitet som kan få varig betydning og glede. 4. oktober 1952 ble så den nye logen instituert. Lite visste jeg den gang at jeg da skulle få være med på å instituere samtlige nye loger på Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes, og Leir Østerlen. Det har vært en uvanlig stor glede for meg. Det har vært en fin opplevelse å merke at Ordenen har hatt et godt ord på seg fra første stund. Og det har på ingen måte skadet vårt omdømme det arbeidet som Sirius Øst gjør på sykehuset i Gjøvik. Det å møte mennesker i vanskelige livssituasjon er en varig utfordring. En ny loge krever mye Jeg ble faktisk CM v.ass før jeg fikk tredje grad. Slikt skjer vel bare i en nystiftet loge. Og senere har jeg vært CM, UM, OM og YP og HP i leiren. Flere av embedene hadde jeg i to perioder. Og da lærer man virkelig hva man skal gjøre. Å være CM er et privilegium og et ansvar. Gjør CM en god innsats, har hele logen glede og nytte av det. Jeg var OM fra 1964 til 1967, og HP i 1972 og 73. Da kom spørsmålet fra Stor Sire Arne Espelund om jeg ville være DDSS. Det var en ny utfordring som jeg tok på meg med ydmykhet og hadde embedet fra 1974 til 1982. Da fikk jeg lære hele Norge å kjenne gjennom Storlogemøter og andre samlinger. Ikke minst kom jeg ganske nær inn på Stor Sire Arne Espelund som jeg etter hvert satte stor pris på og lærte svært meget av. Han var i rituelle sammen- Mitt liv har vært preget av fire store interesser som fra tid til annet ikke alltid tidsmessig har gått helt bra sammen. Det ene er min familie, det annet er mitt arbeid, det tredje er Ordenen og det fjerde friluftslivet. Min kone ble aldri Rebekkasøster, men har mer enn 50 års aktivt medlemsskap i Dameforening på Gjøvik. De har gjort en stor sosial innsats. Min sønn er nå UM i sin loge. Å være bedriftsleder kan jo ta all ens tid, men jeg har klart å styre det slik at jeg også har fått tid til andre virksomheter. bror kan du også være på heltid hvis du ikke begrenser deg. Min kone, Åse, har nok syntes det kunne bli vel mye Orden fra tid til annen. Ikke minst de mange reiser har spist tid. Friluftslivet er noe anderledes enn mine andre interesser. Tomme batterier fylles. Skjønnhet og naturopplevelser fyller sinn og sans. Og så får man så velsignet flotte muligheter til å tenke seg om og sette det man er opptatt av inn i nye perspektiver. Et kompass for fremtiden Ordenslivet har gitt meg uendelig mye. For meg har det vært personlighetsformende. Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg ville ha vært uten. Jeg er sikker på at Ordenen har like mye å gi til kommende slekter. Jeg var nok litt skeptisk til tanken om så kraftig vekst som Storlogen la opp til i sin tid. Men alt vi så langt ser av vekst har vært en berikelse og utvikling. Det avgjørende er om mennesker vil la seg forme og har vilje til å ta et etisk oppgjør med seg selv for deretter å starte en utvikling. Å være vitne til at mennesker vokser og utvikler seg og blir det Ordenen hadde tenkt de skulle være, er en flott opplevelse sier Magne Høgetveit til slutt. 4 5

Storembedsmannsmøtet 2004 Storembedsmannsmøtet 2004 En Ordensbegivenhet om høsten Storembedsmannsmøtet har ingen myndighet. Med det er jo slik at de «myndighetsløse» fora ofte er de som har mest reell makt. Dette er den samme dynamikk som Winston Churchill pekte på da han sa et det finnes ikke noe mer permanent enn det midlertidige. Slike paradokser er livet og alle dets tilskikkelser fulle av. Storembedsmannsmøtet åpnes og lukkes på samme måte som Stologemøtene. Det skjer i fast rituelle former. Stor Sire Harald Thoen bruker ved åpningen å peke på viktige tråder som skal knyttes i det kommende møtet, og å gi mer etiske eksempler og anbefalinger. Ved lukningen av møtet runder han av hele arbeidet med en etisk appell til hele lederskapet i vår Orden. Og han sender ut sin hilsen til alle landets Ordensenheter. I dette møtet holdt Eks OM Kjell- Henrik Henriksen et foredrag med tittelen «Streiftog i et etisk landskap». Tre aspekter ble spesielt trukket frem. For det første utfordringene å få samvar mellom liv og lære eller vilje og handling. Det andre var hvordan ulike menneskesyn sniker seg inn på oss og påvirker oss uten at vi egentlig er klar over det, og definitivt aner vi ikke konsekvensene av de ulike menneskesyn. Det tredje var den samfunnsmessige bevegelse bort fra opplevelsen av kollektiver til at enkeltmennesket står friere som individ. Disse tre aspektene har store konsekvenser som vi som Orden må ta inn over oss i vår etiske drøftelser. Linjene bakover Hva har skjedd i Ordenen det siste året og de siste fire år? For å kunne se linjer fremover, må man ha linjene bakover. Både i form av foredrag og statistikk får deltakerne i Storembedsmannsmøtet en bred oversikt over hva som er skjedd både på internasjonalt, nasjonalt og distriktsplan i løpet av de senere år. Vi kan glede oss over at Norge gjør det Ordensmessig meget godt i den internasjonale verden. Vi vokser og utvikler oss bedre enn de fleste, og vi har en Ordensmessig standard som det er grunn til å glede seg over. Den nasjonale utvikling synes også å være tilfredsstillende, selv om det er like mange gjenstående utfordringer som løste. Når vi ser distriktsutviklingen og sammenligner distriktene, er det klare forskjeller. Hva kommer det av at et distrikt er i klar vekst, mens et annet heller er i tilbakegang? Den omfattende avgangsundersøkelsen som gjennomføres gir viktige impulser til å rette opp skjevheter. Men det gjenstår også viktige områder som må vurderes. Et av dem er hva det kommer av at små byer synes å gjøre det bedre enn store byer. Kan svaret på dette lig- ge i infrastrukturen? I så fall er det ikke de Ordensmessige forhold som er årsaken, men mer de samfunnsmessige. Utfordringen består i å identifisere de utløsende årsaker og å finne botemidler for dem. Linjene fremover Når er det bare knapt et år til Storlogemøtet 2005. Der skal linjene trekkes for den kommende Storlogeperiode frem til 2009. Da er det naturlig at allerede konturene i den kommende handlingsplan blir lagt. Ordenen har hatt en betydelig vekst og hatt dramatiske omlegninger av organisatorisk art i løpet av de siste 10-15 år. Noe av det mest skjellsettende er den formelle organisatoriske likestilling mellom brødre og søstre. Denne må nå festne seg også i praksis. I forbindelse med den betydelige ekspansjon vår Orden har hatt, gir veksten i seg selv utfordringer og prøvelser på organisasjonsmåten. Det som var god organisasjonsform i én periode er ikke nødvendigvis det i neste periode. Ordenen har nå 90 Ordenshus over hele landet. Dette er i seg selv et stort vekstmedium, men det er ikke sikkert at antall Ordenshus skal vokse like fort som tidligere. Det må heller vurderes om de eksisterende kan brukes mer intensivt og målrettet. Ordenen trenger funksjonelle og estetisk gode Ordenslokaler. Hvordan vi kan nå dette er en varig utfordring for oss. Å rådføre seg Landets Distrikt Stor Sirer går nå inn i det siste år av denne embedsperiode. Det merkes at de har vært sammen på tre Storembedsmannsmøter før dette. Praten går livligere og gammelt vennskap og kjennskap blir lettere tatt opp igjen. Å sitte som leder av et distrikt i en stor Orden kan være en ensom opplevelse. Da kan det være en lise og hjelp å kunne rådføre seg med erfarne embedssøstre og brødre. Og drøftelsene går omkring de fleste forhold og strekker seg fra mikrodetaljer til de store linjer. 6 7

Ny Rebekkaloge Ny Rebekkaloge Ny Rebekkaloge i Trondheim Etter en høytidelig og stilfull instituering og installering i logesalen var ald Thoen overrakte en fin blomloge nr. 73 Magdalene. Stor Sire Har- det festmiddag i spisesalen hvor det steroppsats til OM Laila Moen. var dekket et flott bord. 75 søstre og 2 Distrikt Stor Sire Else Smith Olsen brødre var tilstede under måltidet. overleverte OM blomster på vegne av Taffelet ble ledet av UM Åse Randi Distrikt Stor Sire Knut Rotås. Bakken. Etter velkommen, Kongens OM Marit Lien Rebekkaloge nr. skål og Kongesangen ble det servert 113 Sissihø hilste og overrakte et forrett, hovedrett og dessert med tilhørende viner. motiv. Sissihø er den nye logens håndlaget glassfat med Sissihø som Kveldens talere var Stor Sire Harald Thoen, OM Laila Moen, OM Ka- besøk og et godt samarbeide. vennskapsloge som ser frem til mange rin Reitan fra moderlogen, Rebekka- OM Laila Moen overrakte en håndlaget slirekniv til Stor Sire Harald Thoen. Dep. Stor Sire Britta Almaas og hennes Storembedsmenn fikk hvert sitt Trættebeger som var den vanligste typen av drikkeglass under vikingetiden fra 800 1050 e. Kr. Storrepresentant Bjørg Ødegaard fra Rebekkaloge nr. 99 Nidelven takke for maten. Etter festmiddagen ble det servert kaffe og kake i salongene. Denne dagen ble en fin start for Rebekkaloge nr. 118 Tyra s logeliv videre fremover. Tekst: Randi Larsen Rebekkaloge nr. 118 Tyra ble instituert lørdag 18. september 2004. Navnet er hentet fra dronning Tyra som var gift med Olav Tryggvasson Det var han som grunnla Nidaros i 997. Institueringen ble foretatt av Stor Sire Harald Thoen, assistert av Dep. Stor Sire Britta Almaas, Stor Sekretær Liv Berit Johansen, Stor Skattmester Edith Felle, DSS Else Smith-Olsen, Stor Marsjall Wenche Størseth, Stor Kapellan Astri Vilberg og Stor Vakt Liv Jorid Totland. Chartermedlemmene Åse Randi Bakken, Doris Lefring, Greta Karin Mortensen, Trude Henning Vaag, Randi Larsen og Laila Eli Moen mottok Fribrevet av Stor Sire. Etter institueringen foretok Dep. Stor Sire Britta Almaas installering av valgte embedsmenn. Embedskollegiet i den nye logen: Fung. Eks OM Gerd Skogseth OM Laila Eli Moen UM Åse Randi Bakken Sekretær Randi Larsen Skattmester Greta Karin Mortensen Kasserer Helene Oustad Ekle Etter installasjon av embedsmenn ble Eks OM Åse Johansen fra Rebekkaloge nr. 4 Pax, installert som Storrepresentant for logen. OM Laila Eli Moen installerte utnevnte embedsmenn, og UM Åse Randi Bakken sine Assistenter. Det er nå fem Rebekkaloger i Trondheim, nemlig: Nr. 4 Pax, instituert 1921 Nr. 20 Märtha, instituert 1959 Nr. 73 Magdalene, instituert 1985 Nr. 99 Nidelven, instituert 1995 Nr. 118 Tyra, instituert 2004 Reise til USA og El Salvador Foto: SOS Barnebyer I anledning ferdigstillelsen av barnebyen i San Vicente i El Salvador har Storlogen i samarbeid med SOS barnebyer i Norge og El Salvador, lagt opp en reise til USA og El Salvador i dagene 30. april til 9. mai 2005. Foreløpig program: lørdag 30. april: Avreise fra Gardermoen kl 09.25 søndag 1. mai: Washington DC - Deltakelse i Ordenens markering på Arlington National Cementery mandag 2. mai: Thomas Wildey-seminar med 8 9 blant annet besøk på Thomas Wildeys grav i Baltimore tirsdag 3. mai: Foredrag om Ordenen i USA og besøk i en loge i Washington DC onsdag 4. mai: Sightseeing og shopping i Washington DC torsdag 5. mai: Reise til El Salvador og seminar om SOS barnebyer fredag 6. mai: Besøk til ulike SOS barnebyprosjekter lørdag 7. mai: Besøk i -barnebyen og avslutningsmiddag søndag 8. mai: Avreise fra El Salvador mandag 9. mai: Ankomst Gardermoen Priser: Flybilletter for hele turen: kr. 10.595 Overnatting på enkeltrom pr person: kr. 7.060 Overnatting på dobbeltrom pr person: kr. 3.590 Mat og busstransport er ikke inkudert. Plasser: Det er 35 plasser tilgjengelige og reservert Ordensmedlemmer med eventuell ektefelle. Ved overbooking vil det bli foretatt loddtrekning. Påmelding med opplysning om navn, adresse, telefon og for de som har e-postadresse, sendes omgående Stor Sekretær Morten Buan, Odd Fellow Ordenen, Stortingsgaten 28, 0161 OSLO, eller helst på e-post til: morten.buan@oddfellow.no

Antikkens Egypt Antikkens Egypt Ordensliv i antikkens Egypt Den egyptiske konge Ptolemaios 1. Soter (ca. Av Kjell- Henrik 366 283 f.kr.) Henriksen var opprinnelig makedonsk general hos Alexander den store. Etter Alexanders død i 323 ble han satrap i Egypt. Under de langvarige kampene om makten mellom Alexanders arvtakere, utropte han seg selv til konge av Egypt i 305 f.kr. og kontrollerte Middelhavets største flåte. Dermed var den kulturelt rike ptolemeertiden (305 30 f.kr.) innledet. Den gjensidige oppdragelse. Logenes sammenkomster har funnet sted i tempelet, og kan ha hatt sammenfall med tempeltjenestene. Møtene har klare arbeidstrekk hvor det skulle vedtas lover og treffes beslutninger i en rekke andre saker. Og bevilgninger til logens formål skulle finne sted der. I forbindelse med tempelets kulthandlinger deltok logen både i selve handlingene og ved offer og gaver som den selv finansierte. Den gjensidige understøttelse har vært omfattende. Arbeidsløse, syke, fengslede og døde medlemmer hadde krav på understøttelse ut fra sin situasjon. Det synes ganske tydelig at «å begrave de døde» var en meget sentral oppgave i det egyptiske samfunn den gang. Den gjensidige understøttelse minner mye om det som er kalt «de syv barmhjertighetsverk» og som vi har fire av i vår Ordens budord. Vi må anta at disse handlingene hadde utviklet seg gjennom lang tid ut fra erfaringen datidens mennesker hadde om hva man trengte hjelp til. Logens etikkodeks syns å være tuftet på erfaringen om brudd på disse regler: Ikke møte drukken til logemøtet Ikke danne klikker Ikke spotte hverandre eller slåss Ikke true eller latterliggjøre et annet medlem Ikke begå ekteskapsbrudd med et annet medlems hustru Ikke beskylde et annet medlem for å være spedalsk Ingen må være likegyldig overfor menneskelig nød Ingen må la seg bestikke Ordenens struktur Noe eget rituelt arbeid eller gradsarbeid finner vi ikke i disse loger. Men gjennom deltakelsen i tempelkulten har det vært rituell påvirkning i betydelig grad. Det har øyensynlig vært en egen innvielse, men ikke grader. Derimot har medlemmene ganske stor innbyrdes rangforskjell. Det finnes noviser, og det finnes en form for ungdomsforeninger som kunne ha medlemmer helt ned i tiårsalderen. Medlemmenes samfunnsmessige status og økonomiske stilling synes å ha hatt betydning innad i logen. Logene har gjennomgående vært små. Medlemstall på mellom 20 og 30 har vært vanlige. Ordenenes begrunnelse Når vi ser på det engelske ordensvesens fremvekst i England på 1700-tallet, har dette kommet som en konsekvens av økt urbanisering og industrialisering. Nye sosiale nettverk skulle etableres og ikke minst var det behov for gjensidig understøttelse. Det virker som om antikkens egyptiske ordener har vokst frem i et tilsvarende miljø hvor den gamle og rene egyptiske kultur blir blandet sammen med den hellenistiske og kanskje også den jødiske. Det vi vet om engelske loger på 1700-tallet er at de i betydelig grad dyrket det selskapelige og den gjensidige understøttelse. Hvor mye som har vært av mer etisk fostring er det vanskelig å få tak i. Men hvis vi antar at de har hatt ideologiske røtter både i laugsvesenet og gildene, er det ikke urimelig at etisk fostring har vært tilstede. I de egyptiske loger finner vi en rekke etiske regler av rent praktisk karakter, men mindre av mer prinsipielle overveielser. Det er kanskje ikke så merkelig, tatt i betraktning av at disse logene tidsmessig opererer på samme tid som de første greske filosofer begynner sitt møysommelige etiske refleksjonsarbeid. Det vi kan lære av dette er at også lukkede Ordener lever i et intimt samvirke med den tiden de virker i. Dette ble en blandings- og brytningstid mellom den egyptisk og den hellenske kultur. Men også den jødiske kultur var med i dette konglomeratet. I den egyptiske byen Alexandria ble Det Gamle Testamentet (den hebraiske bibel) oversatt fra hebraisk til gresk nettopp på denne tiden. Oversetterne var etter tradisjonen 70 jødiske lærde Mange og små ordener Livet i Egypt og spesielt i store byer som Alexandria var preget av de store kulturelle strømninger som ikke minst hellenismen medførte seg. I disse byene ble det dannet ordener. Det virker som om de har felles trekk, men ikke noen felles organisasjon eller Storloge i vår terminologi. I så måte minner situasjonen om den vi finner i England på 1700-tallet med mange loger uten samordnende overbygning. Også innholdsmessig minner de om England med vekt på selskapelighet og gjensidig understøttelse, men med mindre rituelt arbeid. Logene var knyttet opp til ulike templer og dermed til ulike guder. I tempelet ble det gjerne markert med et minnesmerke om når, hvor og hvordan de forskjellige loger var stiftet. Avdukningen av minnesmerkene ble gjerne bivånet både av tempelets leder og offfisielle myndigheter. Logen hadde en leder som ble kalt for Formannen. Han ble valgt for et år, og han hadde uinnskrenket makt i Ordensanliggender. I lovene heter det: «Alle skal adlyde Formannen og hans stedfortreder i alt som angår Ordenen.». Stedfortrederen var logens nestleder og ble kalt Den Andre. Formannen ledet et kollegium bestående av ham selv, Den Andre, Forvalteren, Tempelets øverste geistlige Profeten. Å bli valgt til Formann var en ære. Han fikk sportler fra Ordenen slik at han kunne gjøre innkjøp av blant annet øl og vin til møtene. Forvalteren hadde stor makt. Han styrte logens økonomi og innkrevet logens kontingenter. Brudd på logens lover ble straffet med betydelige bøter. Ingen kunne unndra seg et valg til et embete. Unndragelsen kunne i så fall straffes og den valgte måtte påta seg embetet uansett. Ordenenes oppgaver Oppgavene til en orden synes å ha vært firedelt: Det selskapelige ved sammenkomstene De religiøse med gaver og offer til tempelets guddom Den gjensidige understøttelse Minneloge i en ny dimensjon Loge nr. 115 Ankerfestet i Steinkjer har sine ordinære møter på tirsdager kl 19.00. Når logen avholder Minneloge, samles medlemmene på kirkegården i Egge kl 18.00 Her går vi rundt og besøker gravene til våre avdøde logebrødre før vi tar turen ned til byens andre kirkegård i Steinkjer for å besøke gravene der. I høstens dype mørke tenner vi lys som settes ved steinene slik at vi skimter navn og personalia.. Eks Storrepresentant Reidar Skard forteller litt om våre tidligere logebrødres logeliv, når de gikk inn i logen, hvilke embeter de har hatt og litt om deres personlighet og hvordan han minnes dem. Da begynner folk rundt graven å tenke, og ytringer som Jeg gikk på skolen sammen med ham, Han var fadderen min eller Han var vår første Inspektør høres. Dette er en flott stund til filosofering og ettertanke og til å bli kjent med dem som gikk foran og banet veien for at vi i dag kan ha et flott og aktivt logeliv. Det gir også Minnelogen i logesalen en ny dybde og dimensjon. De brødrene vi her minnes er ikke bare våre avdøde brødre, men de har fått et navn, et ansikt og en historie. Dette gjør at også brødre som aldri har opplevd dem i levende live kan forholde seg til og minnes dem med ærbødighet. Denne måten å feire Minneloge på kan anbefales til andre loger rundt om i landet. Er antallet døde brødre svært høyt kan man opprette grupper som hver besøker et visst antall graver. Det har i alle fall gitt brødrene i Loge nr. 115 Ankerfestet en helt ny måte å minnes dem som gikk foran på, og gitt Minnelogen en aktiv mening og ny dimensjon. Tekst og foto: Kjell-Roar Skard 10 11

Søstrene Thoen Søstrene Thoen Eplene og stammen Av Kjell- Henrik Hvordan opplevde dere å vokse opp i en familie som var så sterkt preget av Ordenen? Det var vel først da vi ble litt eldre at det gikk opp for oss at det var mye 12 Vivi og Harald Thoen har to døtre. Det er ikke noe uvanlig. Men når et foreldrepar til de grader engasjerer seg i et interesse felt som Ordenen, kan resultatet Henriksenblant barna bli ganske forskjellig. Noen ville ha fått hele Ordensvirksomheten langt opp i halsen, mens andre ville reagere på mange ulike måter. At de selv skulle bli Ordensmedlemmer er langt fra gitt. Men både Hege Thoen Svendsøy og Vibeke Thoen Bodahl ble resipert i Rebekkeloge nr 78 Hebe høsten 1996. De har allerede rukket å bli erfarne Rebekkasøstre selv. prat om Ordenen. Små barn tenker ikke så mye over slikt. Men da jeg var omlag tå år skal jeg ha sagt: «Snakker dere mer nå, så går jeg og legger meg» sier Vibeke. Men selv om det var mye Ordenssnakk, gikk dette aldri ut over våre interesser. Begge drev vi jo på med konkurransedans. Og både mor og far kjørte oss stadig lange veier for at vi skulle få være med på det vi drev med, supplerer Hege. Har dere noen episoder fra denne tiden? Når vi kom tilbake fra øvelser og trening hendte det at enten far eller mot var på møte i de gamle Ordenslokalene i Engene. Da ble det til at vi satt og ventet på at møtene skulle bli ferdige. Da satt vi på kjøkkenet hos fru Kopperud. Hun var en institusjon som alle Ordensmedlemmer i Drammenslogene kjente godt. Og henne var det bare hyggelig å være sammen med. Hvordan ble dere preget av den sosiale omgangen som foreldrene hadde? Det var jo ganske mange mennesker som gikk ut og inn på møter hjemme hos oss. Noen så vi bare én gang, mens andre så vi ofte. Og vi merket jo snart når noen ble omgangsvenner med mor og far. Dette var selvfølgelig en engere krets. Men disse ble en form for onkler og tanter som vi etter hvert satte stor pris på og etter hvert fikk god kontakt med og ble glad i. Hvilke inntrykk fikk dere av Ordenen? Som småjenter var det i første rekke de flotte antrekkene som satte fantasien i sving. Da mor kom i lang sort kjole var det fest. Og da far tok gallaantrekket på, var det åpenbart at noe ekstra var på ferde. Etter hvert merket vi oss andre ting. Begge snakket om det etiske innholdet og at det var viktig å leve som man lærte. Vi ble prentet inn at vi skulle ha respekt for andre mennesker, hjelpe dem som hadde det vanskelig og gjøre en innsats i samfunnet. Var det andre ting dere merket i dagliglivet? Vi tror at mor kan alle ritualene og rollene utenat. Hun kan steppe inn over alt når det trenges. Og det har hun lært seg på alle steder i huset uten at vi har merket det noe særlig. Anderledes var det med far. Han forsvant inn på alle kott og kontorer i huset, og der hørte vi han mumlet og leste for seg selv. Vi skjønte selvfølgelig ikke den gangen hva han øvet på. Men det har vi jo skjønt nå når vi selv er blitt medlemmer. Og dette ble dere tvunget til? Det er det siste som har skjedd, sier begge. Vi kunne veldig godt ha blitt stående utenfor Ordenen. Og det kan nok også være en reaksjon hos barn som har hatt svært aktive foreldre i en eller annen bevegelse. Men denne reaksjonen har aldri kommet hos oss. Vi har sett og skjønt hvor mye Ordenen har betydd for mor og far, og vi kjenner dem som svært bevisste mennesker med krav om kvalitet og mening. Når Ordenen har betydd så mye for dem, måtte vi jo også vurdere om dette var noe for oss. Og vi begge valgte å gå inn. Det var faktisk vi som tok initiativet, og vi hadde jo svært mange Ordensfolk å rådføre oss med Dere ble respiert samtidig. Ja, og mor er fadder for oss begge. For oss begge var det naturlig å gå inn samtidig når vi når har fulgt hverandre i det meste som har med Ordenen å gjøre. Vi var henholdsvis 26 og 28 år da vi ble innviet i 1996. Og vi har allerede begynt å få våre oppdrag i Rebekkaloge nr 78 Hebe. Hege har vært CM h.ass. i to perioder og Vibeke har vært OM h. ass. Og er nå Kasserer. Dere er jo ganske unge da. Ja, men vi tror ikke det har noen hensikt å vente med å bli medlem. Vi er begge småbarnsmødre og vi er begge i jobb. Men det er jo den vanlige situasjon for de fleste mennesker i dag. Det 13 er viktig ikke å late som om prioriteringer er noe bare noen få mennesker må drive med. Det må alle. Vi må drive beinhard prioritering, og vi må avgjøre hva vi vil være med på og hva vi vil la være. Er du interessert i en ting, må du sette av tid til det. Når man blir eldre må man også prioritere. Det ser vi jo på eldre søstre, både de som møter så ofte de kan, og på de som ikke møter. Det er i grunnen naivt å tro at det bare er yngre mennesker som prioriterer. I dag er alle så opptatt at vi må velge det vi vil bruke tiden på, uansett alder. Vi har valgt i bruke tid på Ordenen, og det er vårt valg. Har det vært noen begivenheter dere spesielt husker? Ja, jeg har et ganske spesielt minne sier Vibeke. Da Rebekkaleir Hera feiret 15 år jubileum var også patriarkene i Leir Buskerud invitert. Det ble holdt Festleir hvor både matriarker og patriarker var i galla. Logesalen i Ordenshuset i Drammen er virkelig stor og flott. Til dette jubileum var Stor Sire invitert som offisiell gjest. Der sto jeg da sammen med min mor og min søster og så at far ble ledet inn som Ordenens øverste leder. Det var både vakkert, gripende og jeg ble både rørt og stolt. Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Og jeg er sikker på at både mor og Hege hadde det på sammen måten. Hva koster lederskapet, da? Det koster mye arbeid og ganske mange forsakelser av mye annet. Vi lurer jo på hva far har tenkt å gjøre når han må trappe ned virksomheten i Ordenen. Vi vet jo at han har mange andre interesser som har måttet ligge. Men klarer han i koble over når den tiden kommer? Det er ikke lett å pense over til noe annet når han i så mange år har vært oppslukt av én stor interesse. Men vi vet at fars og mors Ordensinteresse som også er blitt vår, har gitt oss så meget at det i tillegg til vanlige familiebånd har sveiset oss sammen på en måte som vi alle har glede av, avsluttet søstrene sin samtale med. Og så er det tilbake til barn, arbeid og ektefeller og til de oppgaver som både livet og Ordenen setter på agendaen.

Den sosiale entreprenør Den sosiale entreprenør Sosialt Entreprenørskap Sosialt entreprenørskap kan være en metode å bruke for å tilnærme seg en løsning på den tilsynelatende umettelige og stadig ekspansivt voksende etterspørsel av menneskers behov for hjelp og trøst som de tradisjonelle og vel innarbeidede aktører på den allerede eksisterende arena fra industrisamfunnets tid ikke formår å imøtekomme på en god og tilfredsstillende måte. Sosial omsorg for mennesker innenfor alle områder er gjennom tidene blitt tatt hånd om av en rekke formelle og uformelle aktører som f. eks. trossamfunn, ordener, stater, politikere, frivillige organisasjoner, bedrifter, familien eller privatpersoner. Sosialt entreprenørskap er et relativt nytt begrep som dekker både ny og gammel virksomhet i produksjon og distribusjon av sosial omsorg. Hva er en sosial entreprenør? Begrepet «entrepreneur» er opprinnelig fransk, det er utledet av verbet «entreprendre», som betegner en person som får saker og ting gjort, og har 14 Foto: JH Under industrisamfunnets fremvekst i det 20. århundre ble den sterke stat med sentral styring toneangivende for den sosiale utvikling i de skandinaviske land. Velferdsstatens byråkrati er tilsynelatende et effektivt apparat for produksjon, fordeling og kontroll av sosial omsorg basert på industrisamfunnets behov, men det samme apparat er mindre egnet for utvikling til følge av endrede forhold i den omkringliggende verden. Sentralt dirigert omsorg passer ikke alle og overgangen til tjenestesamfunnet krever sin løsning. røtter som strekker seg svært langt tilbake i tid. Ifølge Klaus Schwab (2002) er sosiale entreprenører heltene og heltinnene av det 21. århundre. Deres utholdenhet, genialitet og streben etter høye mål setter nye verdistandarder, håp og inspirasjon for alle mennesker. Sosiale entreprenører deler underliggende kjerneverdier, uavhengig av om de arbeider med fornybar energi, mikrofinans, matforsyningsprogrammer, helse, utdanning eller innenfor andre områder. Blant disse verdier er det en klar oppfatning av at ethvert menneske har kapasitet til å medvirke på en meningsfull måte til økonomisk og sosial utvikling. Sosiale entreprenører bryter fastlagte mønstre og vaner. De utfordrer den måten ting tradisjonelt har blitt gjort på, noe som innebærer at man ofte finner unike måter å kombinere uprøvd praksis med innovasjon på i løsningen av komplekse og sosiale problemer. Ifølge Joshua Venture (2003) er sosiale entreprenører individer som benytter forretningsmessige, ledelses og nonprofitt prinsipper i sin streben etter fundamentale sosiale endringer og for berikelse av menneskers livsførsel på det lokale nivå. Hva er hensikten med sosialt entreprenørskap? Hovedhensikten med sosialt entreprenørskap er å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker. Alle mennesker har et ubenyttet potensial som kan komme til uttrykk i den sosiale entreprenørskapsprosess, både på giver- og mottakersiden. Det er verdi fremfor profitt som er målet for alle interessenter i det sosiale entreprenørskap, selv om aktive og konkrete handlinger nødvendigvis kan og oftest vil innebærer et økonomisk positivt resultat. Ifølge J. Gregory Dees (2002) søker de sosiale entreprenører frem muligheter til forbedringer i samfunnet og de tar fatt i de bakenforliggende årsaker til problemene istedenfor å bare behandle symptomer. Organisering av menneskelige ressurser på det lokale plan vil i et globalt perspektiv innebære at vellykket sosialt entreprenørskap spres til områder hvor de tilsvarende sosiale oppgaver ennå ikke har funnet sin løsning. Hvilke handlinger utfører den sosiale entreprenør? I likhet med det rent forretningsmessige entreprenørskap kombinerer den sosiale entreprenør innovasjon med utnyttelse av finansielle midler og skaper derigjennom verdi. Den sosiale entreprenør setter sin anstrengelse inn nettopp på de områder hvor myndigheter og det frie markedet ikke har klart å skape et tilbud av viktige varer og tjenester for de som mest behøver det, nemlig de svakeste og fattigste som ikke kan betale (Schwab 2002). Bildet av de sosialt trengende er blitt splittet; nye grupper omfattes av de som defineres som fattige. Arbeidsledige, kvinner, barn, eldre og syke, som er noen av de klassiske sårbare sosiale grupper i industrisamfunnet, utgjør ikke lenger enhetlige, definerbare og eksklusive grupper. Innvandrere, flyktninger og studenter i alle aldersgrupper, er bare noen av de nye grupper som også kan komme inn under samme begrep. Den sosiale entreprenør utfører sine handlinger i respekt ovenfor de maktesløse mennesker som lever atskilt, fragmentert, frustrert og uten kjærlighet uten å påtvinge dem sitt eget livssyn, verdinormer og utilstrekkelige modeller. Utførelsen av det sosiale entreprenørskap innbyr til samarbeid og sammenslutninger mellom representanter for politikk, næringsliv og trossamfunn og går på tvers av gamle skiller mellom mennesker basert på rase, kjønn, alder og sosialklasserelatert tilhørighet. Hvem blir sosial entreprenør? Selv om begrepet sosial entreprenør er relativt nytt er rollens innhold ikke fremmed i menneskets historie. Sosiale entreprenører har funnets til alle tider, deres oppgaver og problemløsningsmetoder har dog variert med de skiftende politiske, sosiale, teknologiske og økonomiske situasjoner. De har hatt en vital rolle i utviklingsforløpet ved å stake ut veier til en bedre fremtid. Sosiale entreprenører kommer fra vidt forskjellige miljøer, de har varierende interesser og de engasjerer sitt talent i et tilsvarende bredt spekter av utfordringer (Heskett 2002). Det finnes mange eksempler på internasjonalt anerkjente sosiale entreprenører, men de fleste har jobbet i det stille uten å motta verken hyllest eller rikdom for sin innsats. Mange har måttet jobbe i det skjulte og ført en 15 kamp med begrensede ressurser og likevel oppnådd endringer til beste for menneskene. Noen kan nevnes, som f. eks. Moses, Martin Luther King, Gandhi, Emma Goldman og Buddha som alle representerer gode eksempler på sosiale entreprenører i et historisk perspektiv (Joshua Venture 2002). Ordenen Ordenens egne Budord og budskap, som er utviklet for flere hundre år siden, har mye til felles med det sosiale entreprenørskap slik det fremstår i vår tid. Når søstre og brødre lever sine liv slik Ordenen påbyr har de et godt utgangspunkt for å tre inn i rollen som sosiale entreprenører om de så ønsker. På tross av global og nasjonal økonomisk vekst og velstand er behovet for innovativt sosialt engasjement på det lokale plan større enn noen gang tidligere. Sosiale entreprenører er sjeldent forekommende i en befolkning, kanskje finnes det noen blant Ordenens søstre og brødre? I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Jan U. Sandal UM Loge 56 Johan Middelthon PS: Vil du vite mer, ta kontakt: www.janusandal.no Les hele artikkelen på internett: www.ekh.lu.se/publikationer/lup.asp Storlogens embedsmenn sender sine beste ønsker til alle Ordenens søstre og brødre med ønske om en velsignet julehøytid og et fremgangsrikt år 2005. Hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Harald Thoen Britta Almaas Arne Gradal Liv Berit Johansen Morten Buan Edith Felle Per Arne Vidnes

Nye Brødre og Søstre Nye Brødre og Søstre Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Nye brødre: 1 NORVEGIA Oslo Bredesen, Steinar 4 DE SYV FJELDE Bergen Lohne, Bård 6 RUNE Kristiansund Gaupseth, Bjørn Christian Kristiansen, Jim R. 11 VEØY Molde Pedersen, Harald 17 DAG Porsgrunn Dahlmann, Geir 20 FRIDTJOF NANSEN Oslo Atterås, Eldar Jensen, Poul Verner 21 FRATERNITAS Bergen Nilsen, Sven Irgens 22 THOMAS WILDEY Oslo Brandborg, Roger Johnny 24 GREGORIUS DAGSSØNN Skien Boger, Arve Dalen, Erik 27 KONG SVERRE Tønsberg Hoem, Åge Jonny 30 GRIMKELL Sarpsborg Høidahl, Erling 33 SØLVET Kongsberg Brox, Bjørn Petter Omholt, Leif Roar 39 ANKERET Kristiansund Grønseth, Tore Guttorm Stenseth, Øyvind 43 NORDLYS Honningsvåg Wagelid, Bernt Kristiansen, Kurt Ivan 45 BAUNE Fredrikstad Helseth, Anders Johansen, Svein Åge 48 FÆRDER Sandefjord Olsen, Tore Johan Olsen, Tore Johan 49 HARDANGER Odda Varberg, Leiv 51 FOLDEN Moss Kristiansen, Kjell Arthur Ljungqvist, Robert 53 VESTEROMD Sortland Haugen, Andreas Benjaminsen, Hans 54 LOFOTKJEDEN Svolvær Sedvartsen, Roger 56 JOHAN MIDDELTHON Oslo Steen-Olsen, Einar 59 HERMAN ANKER Hamar Brekke, Arnt Aslak Torgersen, Bjørn 60 HANS EGEDE Harstad Lorentzen, Gunnar Bakkland, Harry Erling Ingolf Andreassen, Tor Håkon 62 HÅKON HÅKONSSON Mysen Svendsby, Øivind Reidar 67 CASTRUM Kongsvinger Wangen, Rolf Bakken, Stein T. Gjems, Tore 71 ØYFJELL Mosjøen Måsvær, Dag-Petter Helskog, Magne Teodorsen, Tommy 73 NAMSEN Namsos Sørnmo, Alf Setran, Harry Petter Øiahals, Kjell Magne 75 VERITAS Fagernes Islami, Akbar Zia Ul Haugen, Bjørn Bjørnødegård, Svein 76 STIKLESTAD Levanger/Verdal Rasmussen, Jan Erik Karlgård, Odd Martin 79 ROALD AMUNDSEN Ski Hox, Kjell Sverre 83 ORION Mo i Rana Pettersen, Hans Petter Edvardsen, Morten Einar Brattland, Olav Børge 84 DE TRE KJEDELEDD Finnsnes Solvold, Nils-Arne Holmen, Roger Kristian 85 DE TRE HOLMER Holmestrand Alvin Johansen, Magnar Andreas 89 SKAGERAK Kristiansand Wøien, Trond L. 90 VESTERHAV Haugesund Norem, Bjørn Ove Falkgjerdet, Einar Halvorsen, Geir Johansen, Jan Tore Simonsen, Jarle Løvvik, Robert Ulrich Bua, Tor Arne Sjursen, Trygve 97 LODVE LANGE Narvik Pedersen, Odd-Harald Kristiansen, Osvald Roger Rydholt, Svein Erik 99 PETRUS BEYER Gjøvik Lilleengen, Ernst Ulrich Bertelsen, Ørjan 100 OLAV HARALDSSON Sarpsborg Gjerberg, Arne 102 SVANEN Alta Larsen, Ole Steinar 103 LISTER Farsund Vetland, Erling Strømland, Jarl Magne Hell, Magne Teigland, Magnus 105 ØSTHAV Vadsø Antonsen, Tor 114 TORD FOLESSON Levanger Wold, Arne Munkeby, Fridtjov Aalberg, Harald Joar 116 UTSTEIN Stavanger Kjellingland, Arnfinn S Gregersen, Frank Bjørheim, Sigve Bergsagel, Tor Rune 119 TORGHATTEN Brønnøysund Moe, Guttorm Valla, Ove Johnny 120 COLIN ARCHER Larvik Gjerden, Dagfinn 121 YGGDRASIL Mo i Rana Sakariassen, Åge Martin 123 STELLA NOVA Bodø Alvestrand, Marvin Harald 129 OSCARSBORG Ski Solli, Geri Jorganovic, Goran Krüger, Viktor 133 OTTO SVERDRUP Steinkjer Gjørv, Bjørn Roar Mølnvik, Steinar Wigen, Tor Gunnar 134 GODTHAAB Sandnes Strøm, Ståle 135 MÆRDØ Arendal Jensen, Dag B. 136 MILLENNIUM Oslo Evensen, Espen 139 KONG HAAKON Oslo Svendsen, Kai Roger 143 LODENGIA Lødingen Hansen, Almar Bernhard Knutsen, Ivan Harald 148 TONJER Haugesund Bruntveit, Agnar 25-års Veteraner: 6 RUNE Kristiansund Lystad, Arne 7 RAGNVALD MØREJARL Ålesund Aasen, Oddbjørn Bolseth, Per Endre 8 HARALD HAARFAGRE Haugesund Hagen, John Erik 14 POLARLYS Harstad Kværnstuen, Martin Ove 16 HIMINGEN Notodden Vik, Knut Ivar 18 VARNA Moss Hansen, Tom Eilert 19 THULE Tromsø Pettersen, Eilif Yngvar J 36 SAM. EYDE Rjukan Engell, Arne Haldorsen, Einar 46 FRENDAR Volda/Ørsta Aambø, Harald 52 CATENA Haugesund Strand, Kjell Oscar Aga, Kaare Rønneberg Aursland, Jone 65 BOREA Tromsø Isachsen, Arild Johan Fagervoll, Aron Osvald 77 NYKEN Stokmarknes Voktor, Terje 80 DRIVA Sunndalsøra Eide, Konrad 81 MORILD Bodø Karlsen, John Martin Grøttland, Tore Magnus 88 HÅKON DEN GODE Stord Jacobsen, Dagfinn 91 SKAUGUM Asker Sivart, Stein Normann 92 ROMERIKE Lillestrøm Granås, Rolf 93 HENRIK WERGELAND Trondheim Reitan, Bjørn Garberg, Arne Johannes Okstad, Henrik 97 LODVE LANGE Narvik Danielsen, Gunnar Per 99 PETRUS BEYER Gjøvik Jahr, Edmund 102 SVANEN Alta Olsen, Odd Herulf 105 ØSTHAV Vadsø Fiskebeck, Per-Einar Niska, Aksel Wara, Thor Birger 106 BODIN Bodø Jentoft, Olav Martin 111 OLAV TRYGGVASON Trondheim Johnsen, Jan Harald 118 TORE HUND Harstad Strøm, Per 120 COLIN ARCHER Larvik Thorbjørnsen, Svein 40-års Veteraner: 1 NORVEGIA Oslo Tollerud, Bjørn Egil 8 HARALD HAARFAGRE Haugesund Anfinsen, John E. 13 MALM Narvik Knutsen, Torbjørn 29 DROFNUM Drammen Frodesen, Olav 42 HUMANITAS Trondheim Skauby, Oddvar 44 STEIN Steinkjer Harbækvold, Per 47 GRENMAR Porsgrunn Gøystdal, Oddvar 48 FÆRDER Sandefjord Hansen, Harald 50 BERGENSIANA Bergen Olseth, Andreas 77 NYKEN Stokmarknes Dreyer, Jens Hersleb 95 ISEGRAN Fredrikstad Røising, Finn Anton 50-års Veteraner: 18 VARNA Moss Henriksen, Egil Arne 50 BERGENSIANA Bergen Marthinussen, Ragnar O Storlogens Hederstegn: 56 JOHAN MIDDELTHON Oslo Hjetland, Sverre Steen Nye søstre: 6 ST. VERONIKA Ålesund Karlsen, Bodil Voldsund Giske, Solveig Nesset Pedersen, Sylvi Ellefsen, Sølvi Karin 7 DE HVITE LILJER Kristiansand Feuerhern, Elin Marie Natvig, Karen 13 RUTH Haugesund Olsen, Gerd Sjursen Havnerås, Sissel Solborg 20 MÄRTHA Trondheim Dahl Waaseth, Anne Karen Bergquist F, Elisabeth Gjevik, Marit 23 LABOREMUS Harstad Kanstad, Ann-I Erikstad Sonnex, Eileen Ytterstad, Kirsten Borgen, Randi Helene Isaksen, Torill Synnøve 25 IRENE Oslo Lorensen, Margarethe J Gjøstøl, Sigrun Ann 29 IRIS Drammen Hansen, Åse 31 CECILIA Mysen Frøshaug, Elbjørg M Natrud, Toril Marie 34 LIV Ålesund Megaard, John Harald 35 ARNICA Gjøvik Frislie, Else May Isachsen, Marit Bredesen, Solveig Edna 42 SKULD Larvik Freyer, Anne Berit Gjestrum, Eil Anne Rødbøl, Kirsten Marit Rødbøl, Kirsten Marit 44 VENIA Sykkylven Myrseth, Dagrun Erstad Pedersen, Evelyn Liseth Hole, Kjellrun Lunde, Sonja Irene 48 DUEN Notodden Jonsen, Ester A Bomann Øya, Lillian Mariana 58 GUDRUN Levanger Borge, Eva 59 SELENE Finnsnes Gårdvik Selvli, Gunn I 61 SPIREN Førde Strøm, Inger Johanne Underhaug, Line T Steen, Randi Mette Sygard 66 MILKA Moss Vonheim, Ingrid 70 ARCTANDRIA Svolvær Dahl, Karen Anette Johansen, Turid Listau Iversen, Wenche Rokkan 81 GJERTRUD RASK Harstad Rysjedal, Mildrid Bertheussen, Vigdis Berg Karlsen, Yvonne 82 FELICITAS Hønefoss Røed, Eli Sylvia 89 TERNEN Brønnøysund Johansen, Grete Kristiansen, Haldis R Zahl Trælvik, Margrethe Meyer Brønmo, Olga 92 DRONNING AASA Farsund Omdal, Turid Palma 93 KAPRIFOL Arendal Jørgensen, Jorunn Kalseth 96 FABIOLA Kopervik Østebrød, Unni 101 BIRGITTA Sandnes Fridheim, Liv 103 KONVALL Stathelle Dietzel, Anne-Grete Ekenes Haraldsen, Sonja 115 KESIA Tromsø Olsen, Karin Britt Svendsen, Randi Mathilde 116 NAVIGARE Tvedestrand Aas, Ruth 117 GRID Leknes Wiik, Aud Frid Mari Salomonsen, Bjørg Helene Nilsen, Inger Hanne I Westnes, Rigmor Karin Toften, Solveig Vigdis 118 TYRA Kystad Vormdal, Vigdis 25-års Veteraner: 4 PAX Trondheim Bøyesen Brække, Inger M Hunstad, Ruth 5 DE SYV STJERNER Bergen Jarnæs, Ågoth Breivik, Marta Næss Hansen, Anne-Margrethe Espe Oen, Kirsten Pettersen, Olga Marie 6 ST. VERONIKA Ålesund Ervik, Astrid Hurlen, Nelly Krøvel, Margit 8 MIDNATSOL Narvik Hartgen, Rigmor Halmøy, Kari 20 MÄRTHA Trondheim Belboe, Konstanse Berge, Anne Marie 21 MAUD Hamar Skraastad, Gudveig K 24 BAUGEID DAGSDATTER Porsgrunn Kvanvik, Anne Sofie 28 MARGRET Tønsberg Severinsen, Inger Therese 29 IRIS Drammen Opdal, Berit Synnøve Lygren, Vigdis Wahlum, Grete 40 PROVIDENTIA Bodø Antonsen, Randi 45 FRØYA Åndalsnes Stene, Ingrid Raknes, Ruth Holm Aasan, Ella 54 BØLGEN Sortland Eriksen, Astrid Marie 55 MARGRETHE Odda Eidnes, Astri 62 TILLA VALSTAD Asker Slåttsveen, Ragnhild Elise 63 SINCERITAS Lillestrøm Fjeld, Turid Voldnes, Brita Holmen Bjørnstad, Gerd Hilda Holt, Constanse Muriel 68 LINNEA Sauda Stead, Unni Johnsen, Hilda Vik, Grethe Rønning, Dagny 115 KESIA Tromsø Olsen, Elsebeth 40-års Veteraner: 25 IRENE Oslo Steenhoff, Marit 73 MAGDALENE Trondheim Nervik, Vera 89 TERNEN Brønnøysund Arntzen, Ingeborg 108 KIRSTEN FLAGSTAD Hamar Berger, Helene 50-års Veteraner: 25 IRENE Oslo Bjaanæs, Anne-Sofie 69 ATHENE Haugesund Mæland, Else 76 PERLEN Stavanger Forgaard, Else Bli fadder i -barnebyen i El Salvador! Nå er -barnebyen full av liv og røre! Inntil 120 foreldreløse barn vil få en god oppvekst i barnebyen, med mor, søsken, et hjem og utdanning. Langsiktig omsorg er viktig i SOS-barnebyer, og vi trenger deg som fadder. Loger og medlemmer kan bli faddere, enten for et bestemt barn eller for hele -barnebyen. Send kupongen til: SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo eller ring SOS-barnebyer, telefon 22 47 92 80. Takk for din støtte til foreldreløse barn! JA jeg vil bli SOS-fadder i -barnebyen og betale kr 225,- i måneden. Du kan få skattefradrag for opptil kr. 6.000,- i året. Navn: for et bestemt barn Adresse: Postnummer: Signatur: Sted: for -barnebyen 710940 16 annonse_oddfellow.indd 2 16.11.2004 15:01:39 17

Torget Torget: Annonsering, adresseforandringer, oppsigelser, endrede persondata etc: Finn Olstad, finols@online.no B r a n s j e / F i r m a K o n t a k t p e r s o n T e l e f o n P o s t n u m m e r ADVOKATER Advokatene Aspeflaten, Løitegård & Frønstrup Lars Aspeflaten 35 55 41 70 3901 PORSGRUNN Advokat Bengt A Pedersen Bengt A Pedersen 900 20 090/77 60 51 05 9008 TROMSØ ARKITEKTER Arkitekt MNAL Atle Ustad 22 59 28 56 0360 OSLO AVFETTINGSPRODUKTER OK Kjemi Drammen AS Sven Karlsen 32 80 10 70 3003 DRAMMEN BANK FINANSINSTITUSJON Haugesund Sparebank Odd Tofte 52 70 50 00 5527 HAUGESUND BEGRAVELSESBYRÅER Odd Abbedissen Begravelsesbyrå Odd Abbedissen 55 15 40 90 5147 FYLLINGSDALEN BENSINSTASJON Esso Sandmoen Dag og Natt www.essosandmoen.no Jan Erik Jacobsen 72 84 88 65 7072 HEIMDAL BILGUMMI Western Bilgummi AS Kjell Western 32 22 74 00 3400 LIER Polar Dekk AS www.polar-dekk.no Bjørn Finjord/Alf Bjørn Finjord 77 07 97 70 9498 HARSTAD BILSALG Nymo Bil AS Kjell Nymo 75 50 79 00 8041 BODØ BILSALG REKVISITA UTLEIE SERVICE Raglamyr Bilutleie Gulleik Kruse Haaheim 52 71 73 10 5536 HAUGESUND Raglamyr ESSO Servicesenter Gulleik Kruse Haaheim 52 71 73 10 5536 HAUGESUND BLOMSTER Operablomsten Bjørn og Berit Grøtlien 22 42 10 90 0181 OSLO Orchidée Blomster Kathe Gro Aas 22 20 77 27 0178 OSLO Fredrikstad Blomster Inger Johanne Berntsen 69 31 03 33 1607 FREDRIKSTAD Drivhuset Asbjørn Langvik 51 55 66 84 4021 STAVANGER Os Blomsterservice Anders Opskar 56 30 15 90 5201 OS BOBILUTLEIE Målselv Bobilutleie Eldbjørg Rognmo Hansen 77 83 75 47 9334 ØVERBYGD BOKHANDEL Stange Bok og Papir A/S Franck Tønseth 62 57 18 96 2335 STANGE Stjørdal Bokhandel A/S stjordal.bokhandel@start.no Svein Erik Schefte 74 82 43 85 7501 STJØRDAL BRANN- OG VERDISIKRING N.R. Brannsikring A/S Steinar Jansen 52 71 73 44 5501 HAUGESUND BRANNBILER OG UTSTYR Braco AS Einar Glenthøj 32 22 66 70 3420 LIERSKOGEN BRODERIER Fredrikstad Broderiforretning W Solberg 69 31 28 51 1607 FREDRIKSTAD BYGG ANLEGG To gode naboer Emil Rakoczy 915 68 673 9285 TROMSØ Nielsen Bygg A.S www.nielsenbygg.no Kevin Hunter Nielsen 915 50 213 0657 OSLO CATERING OG SELSKAPSMAT Reidar s Selskapsmat Reidar Larsen 51 52 23 22 4001 STAVANGER DAMEKLÆR Zig Zag Reidun Persson 22 43 06 90 0157 OSLO DAME- OG HERREKLÆR Eva s Tekstil & Utstyr Gunnar Vikse 52 72 47 77 5500 HAUGESUND Gunnar Ree A/S Arne Kobberød 73 52 72 82 7010 TRONDHEIM Hauge & Co AS Per Hauge 51 89 59 89 4006 STAVANGER Petersons kläder dresser/kjole/hvitt Olle Petterson 0046 52 61 05 58 45221 STRØMSTAD T. S. Adolfsen AS Klær for mannfolk Tor S Adolfsen 51 67 40 80 4306 SANDNES VIC Hamar John Øveraas 62 52 38 63 2317 HAMAR DATA IT Diode Emil Rakoczy 915 68 673 9285 TROMSØ EIENDOMSMEGLING FORMIDLING Saga Eiendomsselskap AS Johanna Skarpenes 51 55 85 39 4042 HAFRSFJORD EIENDOMSTAKSERING Murmester Willy Preintoft AS Willy Preintoft sr 22 52 41 00 0282 OSLO ELEKTRO/AUTOMASJON EAS-Automation AS www.eas.no Thorodd Skontorp 33 35 72 04 3166 TOLVSRØD FERIE OG FRITID Feriehus ved fransk Riviera til leie (Nice/Cannes) Einar Åstorp 913 33 503/22 43 09 49 0264 OSLO Feriehus i Spania ved Torrevieja rimelig til leie Morten Hedenstrøm 64 95 79 36 1555 SON Feriehus m/svømmebasseng i Provence til leie Thore Mikalsen 952 75 166/77 07 39 47 9408 HARSTAD Ny leilighet m/middelhavsutsikt og basseng i Nice til leie Egil Aass 92 46 71 37 0280 OSLO FILM-FOTO-VIDEO Fotoservice A/S Dag Magne Søyland 51 58 68 27 4023 STAVANGER FLYSELSKAP KATO AIRLINE AS Torlaug Karlsen 76 98 13 80 8536 EVENES FRISØRER Art Beauty Cut Inger-Lill Bjerke 909 53 399 0567 OSLO Ernst Frisørsalong Reidun Sundbø 38 02 29 49 4612 KRISTIANSAND Lille Salong Lill Kraft Johnsen 22 35 65 13 0173 OSLO GALLERI RAMMEVERKSTED Hantho Galleri og Rammeverksted Karl Johan Hantho 52 72 99 90 5527 HAUGESUND 18 B r a n s j e / F i r m a K o n t a k t p e r s o n T e l e f o n P o s t n u m m e r GJESTEGÅRD Storli Gard www.storligard.com Elin og Harald Storli 72 42 37 14 7340 OPPDAL GLASSMESTERE Glassmester A Schøyen Thore Schøyen 22 20 01 05 0182 OSLO SNE Glasservice A/S Einar Rafoshei-Klev 38 26 16 21 4519 MANDAL GRAFISK PRODUKSJON Njord Kompetanse Jon Esben Johnsen 67 53 74 48 1344 HASLUM GULLSMED Odd Inge s Gull & Sølv AS Odd Inge Bøe 52 72 42 89 5501 HAUGESUND HELSEKOST Bio Helse A/S www.biohelse.no Toril og Dagfinn Rødstøl 6021 ÅLESUND HOTELL Bardu Hotell Patricia Sørensen 77 18 59 40 9365 BARDU Quality Hotel Arcticus Kjell Solheim 77 04 08 00 9480 HARSTAD Hotel Neptun Hermann Loftheim 52 71 44 55 5500 HAUGESUND Mosjøen Hotell AS Bård Bergrem 75 17 11 55 8651 MOSJØEN HYBLER/HYBELLEILIGHETER A/S Stortingsgt 28 Svein Solberg 22 01 20 40 0161 OSLO KALOSJER Active Products as www.kalosjer.no Håvard Korsvold 913 55 086 0712 OSLO KONTORMØBLER OG AV-UTSTYR Kontor- og AV-utstyr www.kontorav.no Thorstein Eriksen 55 29 30 80 5068 BERGEN KRANER, TALJER OG LØFTEUTSTYR Munck Service A/S Ole Skrondal 70 18 90 40 6050 VALDERØY KUNSTHÅNDVERK VIVIS-VEV Vivi B Støver 75 51 60 90 8020 BODØ KVALITETSSIKRING SERTIFISERING Abacare www.jpetters@online.no Jan Werner Pettersen 913 55 086 0694 OSLO LÅSESMED Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS www.hemer.no Arne Hemer 22 37 48 77 0557 OSLO MAKE UP/TATOVERING Art Beauty Cut Inger-Lill Bjerke 909 53 388 0567 OSLO MALERMESTERE Velde s Malerservice og Fargehandel Jan Erik Lima Velde 52 82 47 50 4276 VEDAVÅGEN MURMESTERE Hedmark Murmesterforretning A/S Einar H Hernes 62 81 49 23 2212 KONGSVINGER OPTIKERE OG URMAKERE Ole M Karlsen Ur & Optik Ole M Karlsen 69 34 59 50 1653 SELLEBAKK PORTTELEFONANLEGG Alarm- og Låsservice Rolf Hemer AS www.hemer.no Arne Hemer 22 37 48 77 0557 OSLO REGNSKAPSTJENESTER Bedriftstjeneste A/S Aut. regnskapskontor, EDB, salg, support Viggo Bjørk 52 80 88 80 5501 HAUGESUND Dønland Regnskapsservice A/S E-post:akd@donland.no Arne-Kristian Dønland 77 60 69 30 9002 TROMSØ REISEBYRÅER Oppland Arrangement AS Anders Lunde 61 12 06 00 2890 ETNEDAL REKLAMEBYRÅER Embla Reklamebyrå Tor Håland 52 73 80 50 5522 HAUGESUND RENHOLD OG HJEMMEASSISTANSE AB Renholdsservice Berit Merg 22 38 16 24 0463 OSLO RESTAURANT PUB BAR Sir Toby AS Ivar Øistein Lae 906 23 606 5525 HAUGESUND REVISORER Statsaut revisor Steinar B Syvertsen Steinar B Syvertsen 32 89 44 50 3018 DRAMMEN RØRLEGGERE Moderne Rør Service a.s Roger J Tuverud 90 13 18 44 0491 OSLO Trond Foss A/S Trond Foss 22 26 13 30 0667 OSLO Porsgrunn Rørleggerforretning A/S Jens-Petter Engh 35 55 57 66 3917 PORSGRUNN Tindeland Rør Aut Rørlegger Arne W Tindeland 971 81 350 5500 HAUGESUND Haugaland Rør A/S Peter Johannesen 52 72 27 01 5519 HAUGESUND Larvik Rørhandel A/S Kåre Andersen 33 18 18 00 3251 LARVIK SIGARER OG PIPER Tobakk Sørensen Fritjof Sørensen 55 31 67 21 5014 BERGEN SKADEDYRKONTROLL Østlandske Skadedyrkontroll Petter Hansen 69 16 69 51 1700 SARPSBORG SNEKKERE Jøndal & Hoff A/S Jan Jøndal 67 98 05 20 1472 FJELLHAMAR STORKJØKKENUTSTYR HUMA AS www.huma.no bjorn@huma.no Bjørn Steinar Olsen 22 62 61 60 0659 OSLO TAKSERING Takstsenteret Per Egil Ilsaas 67 11 57 75 1319 BEKKESTUA TRANSPORT Jørgen Langum Transport -lastebil med kran Jørgen Langum 928 41 974 3019 DRAMMEN Lindstrøm Transport A/S Leif Lindstrøm 75 64 64 66 8200 FAUSKE TRUCKER Materialhåndtering AS Jørund Woll 67 18 67 00 1309 RUD TRYKKERI Gløsmyr Trykk Asbjørn Gløsmyr 35 59 56 99 3735 SKIEN A/S Karmøy Trykkeri Otto Jarle Hydle 52 85 07 22 4250 KOPERVIK 19

Utstyr VAKTSELSKAPER Securitas AS Tore E Nilsen 38 00 22 00 4626 KRISTIANSAND Vil du støtte? Tegn en annonse i Torget! Kontakt Finn Olstad: finols@online.no Bestillingsliste for Utstyr: Bestillingene må sendes skriftlig, pr e-post eller på fax. Porto tillegges. Ved bestillinger under kr 100, tillegges et gebyr på kr 30,-. Art nr Betegnelse Antall Pris 1002 1005 Regalieveske i skinn for søstre og brødre Skopose i skinn for søstre og brødre.......... kr kr 750,- 642,- 1018 Tennisskjorte Hvit str M/L..... kr 95,- 1020 Rebekkabilde..... kr 400,- 1021 Thomas Wildey-bilde..... kr 400,- 1028 Slips, silke, grått m/kjeddeledd..... kr 220,- 1029 Burgunder slips med kjedeledd til privat bruk..... kr 85,- 1031 Sort slips med hvite kjedeledd til logebruk..... kr 110,- 1032 Mansjettknapper i hvit emalje og gull (tre kjedeledd)..... kr 460,- 1033 Skjorteknapper for livkjole, hvit emalje og gull (tre kjedeledd)..... kr 460,- 1034 Halsgropsmykke for søstre..... kr 210,- 1035 Jakkemerke i gull, liten størrelse..... kr 257,- 1036 Forgylt jakkemerke, stor størrelse..... kr 100,- 1037 Sort skinnbelte, tre kjedeledd på spennen..... kr 409,- 1038 Slipsnål, forgylt, tre kjedeledd..... kr 140,- 1039 Slipsnål, hvit emalje, tre kjedeledd..... kr 202,- 1041 Rebekkafigur..... kr 285,- 1042 Tresokkel til Rebekkafigur..... kr 50,- 1043 Lyssokkel til Rebekkafigur..... kr 162,- 1051 Lenkering for brødre (oppgi ringmål:...)... kr 1210,- 1052 Lenkering for søstre (oppgi ringmål:...)... kr 840,- 1070 Silkeskjerf dame m/kjedeledd..... kr 280,- For ringer er det ca 4 ukers leveringstid 1062 Hvite vanter, søstre..... kr 65,- 1066 Livkjoleskjorte..... kr 500,- 1067 Hvit skjorte..... kr 340,- 1068 Paraply Herre sort m/kjedeledd..... kr 100,- 1069 Paraply Dame sort m/kjedeledd..... kr 100,- 0176 Båtflagg/gjesteflagg..... kr 90,- 0177 Båtvimpel..... kr 90,- For skjorter kan det være opptil 8 ukers leveringstid Navn:.................................. Postadresse:............................. Postnr/sted:.............................. Telefon dagtid:............................ Utstyr Stortingsgaten 28 0161 OSLO Telefax: 22 83 81 88 E-post: of.utstyr@oddfellow.no Hvorfor ikke velge Seniorboliger i Oslo! Vi har ledige leiligheter av forskjellig størrelser og standard. Leilighetene ligger i et meget hyggelig område nær skog og mark. Det er videre kort avstand til nærbutikk og offentlige transportmidler. Men det viktigste er den trygghet og hygge du vil få ved å bo i et nærmiljø sammen med andre søstere og brødre. Leilighetene er i utgangspunktet forbeholdt søstere og brødre i Oslologene, men kan også Paraplyer!! kr 100,- pr stk! for dame og herre Er du over 50 år og ønsker et nytt boalternativ i Oslo? tidvis tilbys medlemmer utenfor Oslologene. Henvendelser rettes til: AS Stortingsgaten 28 Stortingsgaten 28, 0161 Oslo Telefon: 22 01 20 40 Telefax: 22 01 20 45 E-post: svein.solberg@as-stortingsgaten28.no Utstyr kan nå tilby elegante Odd Fellow Paraplyer. Begge modellene er sorte med detaljer i grått. De tre kjedeledd er diskret plassert. Damemodellen er lett, sammenleggbar og leveres med trekk. Herremodellen har treskaft og automatisk åpnermekanisme. Bestilling gjøres på bestillingslisten på motsatt side. Kun få dagers leveringstid! 20 21

Hanna-Kari Thue Redaktørens refleksjoner M I N M E N I N G : HANNA - KARI THUE Et knippe pensjonister i alderen 71 90 år møttes nylig på mitt kontor. De skulle snakke med en forsker om eldres bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det ble et interessant møte. At moderne kommunikasjonsteknologi preger dagens samfunn er jo en kjent sak. Stadig flere av oss bruker pc, internett og mobiltelefon etc. Vi kan være tilgjengelige natt og dag, hvor-som-helst og når-som-helst. Hvis vi vil. Det snakkes om en digital revolusjon. Mange år er gått siden vi fikk minibank som gjorde det unødvendig å gå i banken for å ta ut penger. I dag betaler vi regningene våre via nettbank, og kommer ikke i kontakt med et eneste menneske. Jeg kjenner en eldre, enslig mann som bevisst har valgt å gå i banken for å betale sine regninger, Dataalderen og menneskelig kontakt tross høye gebyrer. Han oppnår menneskelig kontakt med den som sitter bak skranken. Det betyr noe for ham. Han er nok ikke alene om å føle det slik. Da kan en alltids spørre. Hvilken samfunnsutvikling er vi inne i når resurssterke mennesker «må» gå i banken for å ha noen å snakke med noen minutter? Jeg synes det er utrivelig hvis den nye måten å kommunisere på fører til at det å prate med hverandre ansikt til ansikt blir bortkastet tid. Fordi vi heller kan sende en sms-melding eller en mail. Pr. i dag er vi heldigvis ikke kommet dit. Men det er vel heller ingen bombe at bare 4 prosent av alle pensjonister over 65 år bruker datamaskin. Av kvinner over 70 år er det så få som bruker pc at det gir ikke utslag på statistikken. Men det finnes unntak. Den eldste kvinnen i mitt pensjonistknippe, 90 år gammel, bruker nettbank, og skriver og mottar e-post fra inn- og utland. Hun fortalte med stor begeistring at hun hadde gått datakurs for 6 år siden og var «datafrelst» etter tre timers undervisning. Men jeg synes det er alarmerende når det blir ytret noe om et A- og B-lag. Altså de som kan data og de som ikke kan. Vi vil da ikke ha et samfunn som ser ned på dem som ikke mestrer moderne teknologi, enten de er yngre eller gamle. Det står nemlig ikke fasiten at det er bare eldre mennesker som ikke kan eller ønsker å bruke digitale hjelpemidler. Så er det da et spørsmål om mennesker i årene som kommer har frihet til å velge på dette området. Radio og tv opererer med internett og sms, enten du skal delta i konkurranser, skaffe deg utfyllende opplysninger eller si din mening. Offentlige etater, institusjoner, organisasjoner og næringsliv gjør det samme. Du kan hente informasjon om det meste via internett. Bruken bare øker og øker. Informasjon og kommunikasjon har altså blitt teknologi. Den bør ikke bli bare det. Hva med den gode samtalen mennesker imellom? Mitt pensjonistknippe snakket om å skape gode relasjoner mellom generasjonene, og ta seg tid til å prate med hverandre. Det er svært viktig. Jeg er på ingen måte motstander av moderne kommunikasjonsmetoder. Det er en effektiv måte å arbeide på, og samtidig morsomt når en oppdager nye muligheter. Dessuten er det verken mulig eller ønskelig å reversere utviklingen. Men jeg synes vi skal være litt obs. Vi må ikke bli så bergtatt at vi glemmer at den grunnleggende form for kontakt er å pleie omgang med våre medmennesker. I vår Orden blir vi oppfordret til å møte våre medmennesker med vennlighet. Det tror jeg vi er ganske flinke til. Utallige ganger har jeg hørt våre yngste søstre fortelle om hvor overrasket og glade de er over å bli møtt med en hilsen og et smil, gjerne noen vennlige ord fra rebekkasøstre de treffer på gaten. Men det er naturligvis ikke bare våre egne vi skal bry oss om. La oss opptre som gode søstre og brødre overfor alle vi møter. Gjør deg selv og din neste den tjeneste at du tar kontakt! I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Hanna-Kari Thue Kjære leser... IFrankrike foregår det denne høst en opphetet debatt om vi i det hele tatt trenger etikk i det moderne samfunn. Samtidig har jeg bladd i gamle bøker og funnet frem etiske regler som man hadde utformet for Ordensfolk i antikkens Egypt. Det er sikkert og visst at en del leveregler og moralnormer heller har vært undetrykkende enn befriende. Spørsmålet: «Hvorfor gir dere hverandre bud som ta ikke, smak ikke og rør ikke?» er betimelig. Ikke alle påbud og forbud er av det gode. Men dette er for skjønnhetspletter å regne mot et samfunn hvor det er den sterkestes rett som skal råde. Jeg er ganske sikker på at et samfunn uten etisk bevissthet og gode moralske kjøreregler blir et samfunn hvor den svakeste vil komme dårligere ut. Det vil bli et brutalisert samfunn hvor egeninteressen og egoismen settes i høysetet. Når det heter at «Du skal ikke slå i hjel!», er dette en advarsel til potensielle mordere, ikke til potensielle ofre. Når det heter at «Du skal ikke stjele!», er dette et varsko til den som vil forgripe seg på andres eiendom, og ikke til den som kanskje taper hele sitt livsgrunnlag. Daglig avdekkes kynisk svindel som utelukkende et tuftet på egeninteressen. Vi må ikke være naive og tro at denne negative påvirkning går Odd Fellows forbi. Vi er kanskje heller enda mer i faresonen hvis vi tror at vi er vaksinert for slike påvirkninger gjennom vårt medlemsskap i Ordenen. Det er en utfordring for oss å ta opp til drøftelse og ta standpunkt til det moderne samfunns etiske utfordringer. I dag har vi sjelden bruk for å ha en etikk i forhold til å flytte grensestener mellom egen og naboens eiendom. Men hvordan jeg møter min neste har stadig moderne varianter hvor gamle svar ikke lenger er gangbare. Det store spørsmål som aktualiseres nå når julen nærmer seg er hvem som trenger min hjelpende hånd denne julen? Det kan være en helt annen en forrige jul hvis vi tør å spørre da. Lykksalig julefest til hver og en! Kanselliets telefoner: Ordenskanselliet 22 83 92 40 Telefax: 22 83 81 88 epost: odd.fellow@oddfellow.no Kansellisjef: 22 83 92 48 utstyr: 22 83 92 50 Torget (annonser!): Finn Olstad 23 38 04 24 913 34 365 A/S Stortingsgt 28: Svein Solberg: Telefon: 22 01 20 40 Telefax: 22 01 20 45 Utenlandske adresser: Gruppen Costa Blanca v/trygve Romsloe Cami Vell D`Altea, 72 (3-BA) ES-03581 ALBIR (Alicante) Tlf 00 34 96 68 74 782 Epost:romsloe@terra.es Møtested: Den norske klubben Costa Blanca, Alfaz del Pi foreningen AMISTAD v/ernst Flom-Jacobsen Torreblanca Marine Fase XIII Bloque 1 No 10 Calle Cupido 03188 Torrelamata (Alicante) Tlf/faks 00 34 96 69 21 509 Epost: ERNSTSL@terra.es Møtested: Rest. Los Arcos -klubben Tre Kjedeledd Tres Encanedados v/harald Skjærgård Bahia Azul Apt. 307 35130 Puert Rico Gran Canaria Tlf.: 00 34 92 87 25 008 Møtested: Hotell Teraza Mar Puerto Rico Neste nr: Slutten av februar 22 23

B-Blad Returadresse ved varig endring: Stortingsgaten 28 0161 OSLO En gang i året En gang i året glemmer vi alt hva som skiller. Søsterlig rekker vi hånden til uvenn og venn. Det er når julen tyst og forunderlig spiller barndommens salmer i våre hjerter igjen. En gang i året tenker vi kun på å glede dem som vi ellers gikk tause og trette forbi. Det er når julen løfter hverdagens grålige klede; vever et islett av festdag og høytid deri. En gang i året samles vi tett omkring hjemmet, store og små i en hyggelig, lykkelig ånd. Det er når julen, tross alt, som har hindret og hemmet, binder oss sammen med søte og salige bånd. En gang i året... hvorfor ikke hundrede ganger? Dette med «en gang» er dog et flyktig bedrag. Det ble lykksalig å være på jorden for mange, hvis det var jul i våre hjerter hver eneste dag. Svend Rehling