Årsmeldinger, rapporter og regnskap fra 2006 Oppdaterte navne- og adresselister per 1. mai 2007 5b 162. årgang Årbok 2007 a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e
forsideill.: annlaug auestad innhold 3 Hilsen fra ledelsen 44 Norge 4 Landsstyrets årsrapport 2006 46 Nettverk for menighetsplanting 10 Programrapport 47 NMS Gjenbruk 48 NMS U Årsrapporter: 49 Misjonshøgskolen 12 Brasil 50 KIA 15 England 51 Nye utsendinger 16 Etiopia 19 Estland 52 Regnskap 20 Frankrike 22 Japan Lister 25 Kamerun 62 Ledelse og administrasjon 28 Kina/Hongkong 65 Regioner 30 Kroatia 70 Pensjonerte hjemmearbeidere 31 Madagaskar 71 Misjonærer i norgestjeneste 34 Mali 72 Pensjonerte misjonærer 37 Midtøsten 74 Navneregister 39 Pakistan 40 Thailand 42 Laos 43 Sør-Afrika
helsing frå leiinga tekst: lars gunnar lie leiar for landsstyret Takk Takk til dykk alle! Denne årsrapporten skal uttrykke takksemd. Takk til Gud for at Han ser i nåde til oss for Jesu Kristi skuld. Takk for at vi kan kjenne oss trygge på at Det Norske Misjonsselskap er ein reiskap i Guds frelsesplan. Takk for at menneske får møte Jesus gjennom det arbeidet våre medarbeidarar gjer, både her i landet og i framande land. Takk til misjonsfolket i Noreg for at de så heilhjarta støttar opp om NMS sitt arbeid i bøn, gjevarteneste og friviljug arbeid. Vi er takksame for det arbeidet våre tilsette utfører i alle våre samarbeidsland. Eg er så heldig at eg gjennom det siste året har fått sett meir av arbeidet på nært hald. Opplevingane og erfaringane frå Etiopia, Thailand, Laos, Madagaskar og Mali har sett djupe spor i sinnet. Det er mange område i tillegg til desse som også ville gjeve sterke inntrykk, men det er spesielt å møte arbeidet på nært hald. Eg vil på vegne av organisasjonen, seie TAKK. Denne takken vert retta til alle medarbeidarane både heime og ute. Visjonen om ei levande, handlande og misjonerande kyrkje i alle land er enno ikkje verkeleggjort- derfor skal vi arbeide i truskap mot oppdraget: Gå difor og gjer alle folkeslag til disiplar. Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står. Matt 28,19. Når vi i 2006 fekk eit økonomisk resultat som er godt sett i høve til 2005 og til budsjett, er vi takksame. Det skal likevel ikkje føre Vi er ikkje åleine om misjonsoppdraget. Det står vi saman med Guds verdsvide kyrkje om. til at vi let vere å gjere endringar som er naudsynt for å møte utfordringane i åra som kjem. Derfor må vi gå grundig gjennom måten vi arbeider på og måten vi organiserer arbeidet på. Vi er ikkje åleine om misjonsoppdraget. Det står vi saman med Guds verdsvide kyrkje om. Vi må i stadig sterkare grad gjere arbeidet saman med kyrkjer og organisasjonar der vi hjelper kvarandre til å gjere dei oppgåvene vi er best til og ha ro i sinnet og forvalte best mogeleg dei ressursane vi har til rådvelde. Vi ynskjer å sjå skilnad mellom visjon, målsetting på den eine sida og reiskap, verkemiddel på den andre. Vi vil vere ein nyskapande organisasjon som ikkje stivnar i faste former, samstundes som vi vil ta med oss det beste frå det som har prega arbeidet til NMS. Landsstyret (LS) vil leggje fram ei strategimelding for generalforsamlinga neste år der vi vil syne korleis vi meiner arbeidet bør gjerast i dei næraste åra, og kva endringar som må gjerast organisatorisk og på anna vis. Dersom vi vidarefører dagens arbeids- og bemanningsmønster nokre år framover syner budsjettprognoser at vi vil få ein avstand mellom inntekter og utgifter som berre vert større og større. Også for 2006 er vi i minus, det må vi merke oss. Vi har ein ressurskrevande struktur i organisasjonen, og der er ubalanse mellom struktur og oppgåver. Derfor må vi gjere endringar no, medan vi har handlingsrom. Arbeidet med strategi og langtidsbudsjett er kome eit godt stykke på veg og LS vil ta stilling til strategiplan og langtidsbudsjett på møtet i desember. Vi vil halde fast på dei tre programma som ramme for arbeidet. Det er viktig for å halde ting saman. Og vi vil sjå korleis vi endå betre kan utforme desse programma med endå klårare profi l og ein konsentrasjon om dei arbeidsoppgåvene der vi har vår kompetanse. Vi vil også ha ein gjennomgang av organiseringa av arbeidet på alle plan. Vi har starta eit viktig arbeid som vil halde fram til neste generalforsamling. årbok - 2007 3
ill. foto: elin eike pettersen
landsstyrets år sr apport 2006 årskavalkade 2006 Fylt av glede Når rekneskapet skal gjerast opp for året 2006, ligg ordet takksemd svært nær. Utover våren 2006 vart det klart at 2005 blei gjort opp med det største underskotet i kronebeløp i organisasjonens historie. Underskot er ikkje det same som innsamlingsresultat, men det var heller ikkje det aller beste. Siste halvdel av 2006 blei derfor prega av eit nøkternt alvor som konkluderte med at det var naudsynt med gjennomgang av både verksemd og organisasjon. Dette er bakgrunnen for at NMS i løpet av hausten 2006 sette i gang eit arbeid med desse spørsmåla. Arbeidet er ikkje sluttført, og forslaga som blir fremja, vil først bli drøfta på rådsmøtet i oktober 2007, før det endelege forslaget går til generalforsamlinga i Bergen i juli 2008. Alle organisasjonar som vil vera levande og ha ei framtid, må frå tid til tid foreta eit kritisk blikk på eigen struktur og eiga arbeidsform. Dette er krevjande prosessar, for det rører ved både arbeidsformer ein har investert i og personar og deira arbeidstilhøve. Langsiktig snuoperasjon Det tek tid å snu ein stor og tung organisasjon som NMS. Derfor våga landsstyret, i tråd med ei langsiktig tilnærming, å budsjettera med eit stort underskot også i 2006. Resultatet vart langt betre enn forventa. Det vart budsjetterte med eit underskot på 9,6 millionar kroner, medan resultatet viste ca. 1,5 millionar i minus. Dette er også eit underskot, men likevel langt mindre enn vi kunne frykta. Årsakene er samansette. Mest gledeleg er det at innsamlingsresultatet blei langt betre enn vi våga tru. Det vart ein auke på 3,5 millionar. I tillegg fekk vi eit svært godt år for testamentariske gåver. To andre faktorar skal også nemnast: Det er gjort ein stor innsats i å arbeida systematisk for å nå nye givar- og støttegrupper. Vi har forventningar til den nye fadder-ordninga, der vi gir nytt innhald til eit velbrukt konsept. Satsing på avtalegiro er svært viktig, og i 2006 ga det ein merkbar auke i gåveinntekter, men like gledeleg er at også talet på dei som gir over avtalegiro aukar for første gong på lenge. Og vi merker ein entusiasme rundt våre gjenbruksbutikkar som gler oss stort. Program, medarbeidarar og misjonærar Arbeid i program har sett seg som arbeidsform og styringsreiskap. Det hjelper oss til å halda fokus på det som er våre viktige oppgåver, og dei årvisse programrapportane er den viktigaste kjelde til kunnskap om kva NMS gjer og korleis arbeidet utviklar seg. Prosjekt, program eller profil blir tomt snakk utan menneske som gir det innhald og ansikt. NMS arbeider derfor alltid med menneske og for menneske. I fleire år har vi understreka at dei som vi arbeider saman med og gjen- Misjonær-rock i grand prix Melodi Grand prix sanger handler om en av følgende tre ting: festing, fred på jord eller kjærlighet. Festing synger jeg ikke om, og når det gjelder fred på jord så overgår vel ingen den legendariske Brandenburger Tor fra 1989, så da var det bare kjærlighet igjen og Everytime I tell you er en kjærlighetssang til min kone Kjersti. Estland-misjonær Bård Norheim MT 1-2006 Død hest Då eg vart spurt om det var greit for ein kristen å hoppe over ein død hest, svara eg at eg ikkje kunne kome på noko i Guds Ord som skulle kunne vere til hinder for det. Eg satt saman med ein gjeng fulaniar då dette vart teke opp. Dei diskuterte forskjellige spørsmål. Men etterpå fekk eg ei anna side av saka forklart av ein kristen fulani: Når ein skal ha fram sanninga i ei sak, og til dømes alle dei involverte i saka seier at dei er heilt utan skuld, så avgjer ein dette ved å la dei hoppe over ein død hest. Viss du talar sant, klarer du det. Viss du lyg, vil du ikkje klare det. Kanskje vil du snuble. Å hoppe over den døde hesten skal avsløre løgna. Tidligere Mali-misjonær Odd Hanssen Matre MT 3-2006 Kristne i Midtøsten Kirken kjemper hele tiden. Kristne har ikke adgang til noe offentlig. Det er islams lov som blir brukt. Så alle steder, unntatt Libanon, lever de kristne i en verden som på en måte ikke er deres. Og når minoriteter blir forfulgt både økonomisk, politisk og sosialt, må de til slutt emigrere. Å være kristne vinter i denne sammenhengen er svært vanskelig. Styreleder i Sat-7, dr. Habib Badr MT 5-2006 årbok - 2007 5
landsstyrets år sr apport 2006 glimt fra året som gikk Vi frydar oss over at det i våre spor veks fram levande kyrkjer. nom på dei stadene der vi er, er svært viktige for oss. Dette kan vi ikkje stadfesta nok. Samspelet med lokale kristne er rikt og spennande i heile vårt globale arbeid. Vi legg stadig større vekt på at våre bidrag har som mål å setja andre i stand til å gjera det som gjerast skal. Dette er ofte utfordrande. Det kan vera lettare, nokre gonger, å løysa oppgåvene sjølve. Og tidvis skal vi heilt klart det. Men vi gler oss over å sjå at andre tar ansvar og løyser flokar. Og vi frydar oss over å sjå at i våre spor veks det fram kyrkjer og organisasjonar som er både levande, handlande og misjonerande. NMS står i eit verdsvidt nettverk av slike kyrkjer. Nokre av dei har vi nørt fram frå den spede starten, andre har vi kome i kontakt med undervegs. Overalt formidlar vi visjonen om ei levande, handlande og misjonerande kyrkje; overalt er vår rolle å dyrka fram dei gåvene som Gud har lagt ned i våre medvandrarar på vegen. I dag arbeider NMS samen med minst tjue misjonerande kyrkjer og organisasjonar på fire kontinent, i ulike tidssonar og under svært vekslande klimatiske tilhøve. I NMS har vi ein flokk medarbeidarar som gjer ein formidabel innsats. Det er stor kontinuitet blant tilsette og stor innsatsvilje. Både trivsel og motivasjon er jamt over god, men ein så omfattande strukturell prosess som den vi nå er inne i, er krevjande også for dei tilsette. Talet på misjonærar frå NMS held seg nesten i tråd med planane. Til nokre av våre stillingar har det vore vanskeleg å finna gode kandidatar. Men NMS er velsigna med ein innsatsviljug og rikt utrusta misjonærflokk. To trekk er særleg spennande: Vi rekrutterer stadig fleire misjonærar med lang yrkeserfaring. Og vi rekrutterer langt breiare enn før. NMS mottek i dag søknader frå svært dyktige kandidatar som er lite kjent med vårt arbeid. Og vi trekk til oss personar langt utover dei som ei medlemmer i Den norske kyrkja. Global profil Styreleiar Lars Gunnar Lie har i året som gjekk hatt eit aktivt reiseprogram. Han har i tur og orden vitja Etiopia, Thailand, Laos, Madagaskar og Mali. Sjølv om nokre av desse reisene var private, har han overalt representert organisasjonen, og slik fått gode inntrykk og solid kunnskap om vår omfattande verksemd. Gjennom samarbeidsavtalar som omfattar aktivitetar på ulike nivå, er vi i kontakt med over 20 land. I nokre samanhengar spelar vi ei lita rolle, og bidrar først og fremst med støtte til arbeid som vert utført lokalt. Andre stader har vi eit stort og direkte engasjement. Store kyrkjer Over tid har vi medvite føretatt ei dreiing av tyngdepunktet. Vi har ikkje lenger ein så stor del av engasjementet i dei store kyrkjene. Vi spelar framleis ei vesentleg rolle, både i Etiopia, Kamerun og på Madagaskar. Men vår rolle der er annleis: Dette er kyrkjer som er rike på personellressursar og menneske med både kall og nådegåver. I tillegg kan vi gleda oss over at vi har oppnådd ein fungerande venskaps- og samarbeidsavtale med Sør-Afrika. Dette har vi saman med Den norske kyrkja. ill. foto fra mali: randi ryen 6 årbok - 2007
Vektforskyving Sett over nokre år, er det likevel ingen tvil om at vi har auka innsatsen vår på andre område: Vi har styrka vårt nærver i Midtausten og i Mekong-regionen, og vi har auka vår rolle i samspel med fleire kyrkjer i Europa. Eit slikt skifte har vi lenge omtalt som strategisk viktig. I det siste har vi gjort det, og dette er stadfesta i året som gjekk. I Midtausten har NMS til nå hatt hovudvekt på å støtte dei kristne sitt media-ansikt i heile regionen gjennom TV-kanalen SAT 7. Dette vil vi halda fram med. SAT 7 trur vi er ei viktig og strategisk satsing. Det styrker det kristne nærværet i regionen og er eit spennande økumenisk samarbeid der kristne i regionen står saman om å gi kristen tru eit lokalt ansikt. Det er vesentleg at det er kristne frå regionen som både står bak styring og produksjon. I året som gjekk starta vi eit målretta arbeid med å engasjera oss i direkte samarbeid med lokale kristne kyrkjer i regionen. Konkrete samtalar er i gang, og truleg vil det resultera i eit praktisk samarbeid med kyrkjer i Egypt. Dette vil gi vårt Midtausten-engasjement ein breiare basis og eit tydelegare ansikt. Dei kristne kyrkjene i Midtausten er truga frå mange hald. Ytre politisk og økonomisk press, krigen i Irak og langsiktig diskriminering av den kristne minoriteten legg eit press på dei. Konsekvensen er at heile regionen vert tappa for kristne ressurspersonar. Menneske søkjer ei betre framtid. I eit slikt perspektiv blir vårt nærver og samarbeid med dei lokale kristne, og vår innsats for å oppmuntra dei til å leva i tråd med den kristne kyrkja sin visjon, også når det er vanskeleg, eit viktig bidrag. Mekong La meg også kort nemna det strategiske samarbeidet som ei lang rekke misjonsorganisasjonar og mindre lokale kyrkjer har etablert i Mekongregionen. Det inneber at arbeidet NMS gjer saman med kyrkjene i Thailand og Laos inngår i ein større strategi. Målet er å bidra til at det kristne vitnesbyrdet når over heile denne regionen og at kyrkjene kan Fra avslutningsgudstjenesten på Familiemisjonsfestivalen på Åpta 2006. foto: eivind hauglid Tysk i Norge Det er takknemlig å være tysk i Norge. De positive forventningene gjør det enklere for eksempel å få en jobb. I Norge og andre land er det dessverre to typer utlendinger de gode og de dårlige. Her hører nord-europeere åpenbart til de gode. Men er alle tyskere så fl inke som nordmenn tror? Det tviler jeg på, sier Stefanie Herm, fundraiser NMS og MHS. MT 8 2006 årbok - 2007 7
landsstyrets år sr apport 2006 samarbeid med kyrkja i Kroatia er i krise. Det heng saman med uavklarte forhold internt i kyrkja, og vi vil måtta vurdera dette framover. Eit ungdomsprosjekt i Estland saman med Mellomkyrkjeleg råd er ferdig, og blir følgt opp frå Noreg. Dette må seiast å ha vore svært godt gjennomført. veksa og det kristne nærveret bli styrkt. Dei kristne er stort sett små minoritetar i denne delen av verda. Vårt inntrykk er at denne samordninga bidrar til eit nytt frimot i fleire av dei små kyrkjesamfunna i Mekong-regionen. Europa NMS er den einaste av dei store norske misjonsorganisasjonane som har eit breitt engasjement i Europa. Samarbeidet med kyrkjene her har lært Que og Ball fra Lovsangshjemmet i Bangkok. foto: anne gunnerød oss mykje om korleis misjon skal utførast i vår fleirkulturelle verd. Vi er framleis på plass i Paris, og vi opplever at vårt samarbeid med kyrkja her er viktig for begge partar. Vi har starta eit løfterikt program i London: Unge menneske frå Noreg og andre europeiske land blir utforda til i gi eit år som ungdomsarbeidarar i lokale kyrkjelydar i London. 2006 var første år for dette prosjektet, som er i samarbeid med NMS U. Samstundes må vi vedgå at vårt Prosessar, samarbeid og Noreg I denne årboka er det elles rapportert frå kvart enkelt av dei landa der NMS har eit engasjement eller eit direkte arbeid. Vi vil her bare understreka det gode samarbeidet med lokalt kyrkjeleg leiarskap. Det gjeld trass i at det kan vera usemje i enkeltsaker, og at vi som vestleg samarbeidspartnar til tider nok kan opplevast krevjande. Den andre vegen stiller vi også tydelegare krav om god administrativ praksis og ryddige organisatoriske forhold, og vi skjerper krav til rekneskapsrutinar og rapportering. Men trass i at dette kan skapa frustrasjonar frå begge sider, er det glede over det gode arbeidet som blir utført, som er sterkast. Vi opplever mykje trufast og kreativ innsats, mange menneske som har eit ekte Jesus-vitnesbyrd og som lever det ut i ord og i handling på ein slik måte at menneske blir berørt og får livet sitt endra. Også i året som gjekk har vi hatt eit svært godt tilhøve til Misjonshøgskolen (MHS). Vi gler oss over strategisk satsing på denne institusjonen, med høg fagleg kvalitet kombinert med vilje til å flagga tydeleg det globale perspektivet på den kristne kyrkja sitt arbeid. I tillegg er det ein verkstad for læring og kall til misjon. 2006 var fyrste året at MHS og Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) var eige aksjeselskap. (Sjå eigen rapport) Også Hald Internasjonale Senter er viktig i vårt arbeid. Her møter vi flott norsk og internasjonal ungdom, og kan utforda til kort- og langsiktig teneste i NMS og Guds verdsvide kyrkje. Og vi blir sjølve utfordra til å tenka nytt og handla radikalt. 8 årbok - 2007
tekst: for landsstyret i nms kjetil aano, generalsekretær Krevjande prosessar kjem vi likevel ikkje utanom. Vi har i året som gjekk særleg arbeidd med to spørsmål: Det eine er ei totalrevidering av NMS sine grunnreglar. Forslag er levert landsstyret, og det skal fram for rådsmøtet hausten 2007. Det same gjeld eit arbeid med seksualitet og samliv. Her ser vi for oss at spørsmålet om homofili vil bli drøfta. Vi ser at dette er ei sak som heile den verdsvide kyrkja strevar med på ulike måtar. I 2006 var det 164 år sidan NMS vart stifta. Vi er ein organisasjon som gjennom heile vår historie har hatt den same bøna: Lat riket ditt koma. Vi vonar at denne rapporten vil visa at det vi gjorde i 2006 vart styrt av denne bøna. Og vår bøn - og vår utfordring - er at vi i alt det vi nå gjer, skal vera med på å gjera Det Norske Misjonsselskap i stand til å arbeida mot å verkeleggjera denne bøna også i dei neste 160 åra. Tv-program ga kongeleg heider Nådeheimen har fleire gonger vore omtalt i ulike tv-program, vekeblad og aviser, men dette var fyrste gongen at eit heilt program var vigd Nådeheimen. Og det var dette programmet som var den direkte årsak til at dronninga vart merksam på arbeidet som vert gjort på Nådeheimen. Det var ei stor oppmuntring for oss å få denne utmerkinga, Chonnarat Oiwan, Nådeheimen i Bangkok MT 9 2006 ill. foto fra sør-afrika foto: ragnhild mestad årbok - 2007 9
progr amr apport ill. foto: randi ryen Når vi snakker om programmene i NMS, er det viktig å følge det gamle prinsipp om å skjelne, men ikke skille. om programdeling & misjon: Skjelne, ikke skille I mars i år satt noen av oss fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) i samtale med den anglikanske biskop Mouneer H. Anis i Egypt. Han la sterkt inn over oss betydningen av en holistic approach helhetlig tilnærming. Biskopen var beundringsverdig tydelig i sin vurdering av vestlige misjonærer. Forkynnelse alene har ikke bærekraft. Det mennesker trenger i dag er å se Kristus i handling. Når så mange vestlige misjonærer blir frustrert fordi de synes de oppnår så lite, kan det skyldes at de blir for ensidig opptatt av å tale med munnen og glemmer at mennesket er en helhet, sa han. Dette var som musikk i ørene på oss fra NMS som i mange år har hatt nettopp helhetlig tilnærming som et viktig ideal. Fordi mennesket utgjør en helhet, må misjonsarbeidet ta sikte på å møte det hele mennesket. Helhet i denne sammenheng betyr at selv om misjonsarbeidet består av en rekke ulike aktiviteter og prosjekter, må man ta utgangspunkt i det enkelte mennesket og det enkelte samfunn, og alle aktivitetene må henge sammen. Denne tenkningen er en viktig del av det grunnlag som misjonsarbeidet hviler på og en avgjørende premiss for arbeidet med å utvikle programmer i NMS. Programmatisk Vi putter program foran mange ord i NMS. Programvirksomhet, programarbeid, programprofil, programtenkning og programstruktur er noen av dem. Budskap, bistand og bygging er tre korte ord som mange langt ut over organisasjonens innerste sirkler, forbinder med NMS og de endringer vår organisasjon har gått gjennom fra begynnelsen av dette århundret. De tre
tekst: leif hadland, program- og kommunikasjonssjef Programstrukturen angir et utgangspunkt og en retning for hva NMS skal være i framtiden. programmene: Evangelisering og menighetsbygging (Budskap), Diakoni og bistand (Bistand) og Lederutvikling og organisasjonsbygging (Bygging) er ikke bare et uttrykk for hva NMS gjør, men mer hva NMS er. Vi har gått fra å være en organisasjon som først og fremst var kjent for hvor vi arbeidet og hvilke misjonærer vi sendte ut, til i større grad å bli en organisasjon som identifiseres ut fra hva vi gjør. Dette er en utvikling som vi har styrt mot og som dermed ønskes velkommen. Når vi snakker om programmene i NMS, er det viktig å følge det gamle prinsipp om å skjelne, men ikke skille. Å skjelne mellom de ulike bitene av vår virksomhet er til stor hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet. Det gir oss mulighet for større faglig grundighet og mer veloverveide prioriteringer. Ikke minst har programmene tydeliggjort organisasjonens profil og substansen i arbeidet. Det vil imidlertid fort være fare på ferde hvis man i for stor grad skiller programmene fra hverandre. Da kan vi lett oppnå det motsatte av det vi ønsker, og resultatet kan bli en uheldig fragmentering; det hele faller fra hverandre, nettopp det biskop Anis advarte mot. Ved å ta helheten på alvor, tar vi mennesket på alvor. Brukt på en riktig måte er programmene til god hjelp i dette. Fra allround til spesialisering NMS har vært en typisk allround organisasjon. Alt for alle og til alle tider har vært en uuttalt, men likevel høyst levende målsetting. Arbeidet har vært svært omfattende; både geografisk og innholdsmessig. Fra å være en ren Afrika/Madagaskar-misjon på 1800-tallet, utviklet NMS seg i løpet av det 20. århundre til å bli en organisasjon med en praktisk talt verdensomspennende virksomhet. Både samfunnsmessige, religiøse og kirkelige forhold varierer sterkt rundt om i de land der NMS er involvert, og det er selvsagt også betydelige forskjeller mellom våre samarbeidspartnere. Dette store mangfoldet gjør NMS til en spennende organisasjon, men også en uoversiktlig størrelse som er forholdsvis krevende å administrere. I framtida vil det sannsynligvis være vanskelig å opprettholde en like stor bredde. Programmene hjelper oss til å foreta nødvendige avgrensinger og utvikle vår særlige kompetanse på noen strategisk viktige områder. Samarbeidskirkene har mange partnere, noen av dem svært mange. Det er ikke nødvendig at vi alle trenger å gjøre akkurat det samme. Vi kan snarere utfylle hverandre på en god måte. Vår programstruktur gir ikke det endelige svaret på hva NMS skal være i framtida, men programmene angir et utgangspunkt og en retning. Det er en tjenlig basis for å arbeide videre med hva som skal være vårt spesiale og hvor vår hovedkompetanse skal ligge. Hvordan vi på best mulig måte kan bidra til at visjonen blir virkeliggjort: Levende, handlende og misjonerende kirker i alle land. Misjonærer Antallet tradisjonelle misjonærer er betydelig redusert de senere tiår. Det er mange grunner til dette. På den ene side har det blitt satset betydelig på å utdanne nasjonale til å ta over oppgaver som norske misjonærer har hatt tidligere. Her er det mye å glede seg over. På den annen side har begrensede økonomiske ressurser og en til dels vanskelig rekrutteringssituasjon, gjort at vi ikke alltid har klart å sende ut misjonærer til oppgaver hvor behovet har vært stort. Samtidig med at antallet misjonærer av den gamle typen går ned, utvides misjonærbegrepet. NMS-misjonærene har tradisjonelt blitt grundig forberedt over flere år og har reist ut for en forholdsvis lang tid. Livslang tjeneste har vært et ideal. Denne gruppen vil det fortsatt være bruk for. I dag ser vi imidlertid et økende antall personer som reiser ut for kortere perioder. Det gjelder ungdom på ulike former for team- og korttidstjeneste. Her skjer det mye spennende, ikke minst i regi av NMS U og Hald Internasjonale Senter. Vi ser også mennesker i ulike aldre, særlig pensjonister, som reiser ut som volontører og gjør en stor innsats. Sist kan vi nevne spesialister. I denne gruppen finner vi personer med en solid yrkeserfaring som for en kortere periode bistår en av NMS sine samarbeidspartnere som konsulenter for å løse en konkret utfordring. Alle disse gruppene består av utradisjonelle misjonærer som utfører misjonæroppgaver. Programmene hjelper oss til å definere tydeligere hvilke misjonærer vi trenger, til hvilke oppgaver og for hvilket tidsrom. Dialog i praksis En annen ting som biskop Anis la tungt inn over oss, var at den viktigste dialogen mellom mennesker av ulik tro ikke er den som skjer når religiøse toppledere møtes i konferansesaler, men den som skjer i det praktiske liv på grasrotnivå. NMS ønsker å være en brobygger i ord og handling. Gjennom utviklingen av programmene har vi fått en økt bevissthet om grunnleggende verdier i misjonsarbeidet. Det dreier seg på den ene side om en dyp overbevisning om at Jesus Kristus er eneste vei til frelse for alle mennesker. Og på den andre side å opptre med respekt, og på en slik måte at vi ikke bidrar til å skape eller forsterke konflikter. Det handler om mennesker; hele, fullverdige mennesker! årbok - 2007 11
brasil årsrapport ill.foto: per ørjan aaslid Misjon i endring Det er i vårt land talløse mennesker som vandrer uten retning, uten tro eller som har mistet sin tro. For disse må vi gjøre regnskap for det håp vi eier. Denne misjonsutfordringen kom fra kirkepresident Walter Altmann i Den evangelisk-lutherske kirken i Brasil (IECLB) på kirkemøtet i oktober 2006. Altmann var samtidig opptatt av kirkens økumeniske rolle som brobygger i et land der stadig nye trosretninger vokser fram og konkurrerer med hverandre. Misjon kan verken være synonymt med antikatolisisme eller motstand mot pinsebevegelsen, uttalte han, men skal være positiv, for Jesus Kristus. Som misjonspartner er det spennende for NMS å delta i refleksjonen om hva misjon betyr for IECLB. Det har i mange år vært sterke polariseringer mellom såkalt evangelikal og frigjøringsteologisk misjonsforståelse, men kanskje ser vi nå tegn til større helhetstenkning. Det var flott å være med på Nasjonalt Forum for Misjon i juli der representanter fra hele kirkespekteret møttes for å dele erfaringer og visjoner. Forumet viste tydelig at IECLBs ansikt er i endring. Den kan ikke lenger karakteriseres som en etnisk eller regional kirke i Brasil. Samtidig går diskusjonen friskt om hvordan misjonsbegrepet skal innholdsbestemmes og hvordan misjon kan utøves. Der misjonærer forberedes Like viktig som at noen forplikter seg på å være sendemenigheter, er det at noen faktisk er villige til å sendes. Den kulturelle omveltningen er enorm for brasilianere som reiser som misjonærer fra én kant av landet til en annen! Brasil er som et kontinent i seg selv! Derfor er det så viktig med utrustning og grundig forberedelse til misjonærtjenesten. Dette er et fokusområde for programmet Evangelisering og menighetsbygging. Ved misjonshøgskolen FATEV i Curitiba tar 130 studenter teologisk utdanning med fordypning i misjon. Noen vil bli prester i etablerte menigheter, men en del ordineres til misjonærtjeneste. Noen har en lang reise foran seg og trenger gode veiledere! Det har de hatt i det norsk-brasilianske misjonærparet Bjørn og Ruth Willoch, som tilførte skolemiljøet mye med sin lange erfaring fra praktisk misjonærarbeid. I midten av 2006 avsluttet de sin tjeneste og dro tilbake til Norge. Ved inngangen til 2007 overtok nyutdannet misjonsprest Mona Dysjeland stafettpinnen. Hun får en særlig viktig oppgave med å veilede og undervise førsteårs-studentene. 12 årbok - 2007
tekst: vidar mæland bakke representant Bibelskole i Nordøst-Brasil Men misjonærene rekrutteres ikke bare fra Sør-Brasil. I de nye misjonsmenighetene i Nordøst-Brasil skjer det en vekkelse blant unge, stort sett nyomvendte ledere som vil være evangelister og misjonærer. Som et toårig pilotprosjekt skal NMS støtte en desentralisert bibelskole i Crato i hjertet av misjonsområdet Nordøst. Der har over 50 studenter begynt på en praktisk rettet misjonærutdanning med fokus på evangelisering og diakoni. Selv om IECLB stort sett er selvforsynt med misjonærer som sendes ut i eget land for å plante menigheter, deltar noen NMS-misjonærer fortsatt i førstelinjetjenesten. De siste årene har vi vært to norske familier, Bakke og Nyvoll, i team med brasilianske misjonærer i de to byene Santa Fé do Sul (fra 2001) og São José do Rio Preto (fra 2004). Mens familien Nyvoll fortsetter i Rio Preto, avslutter vi vårt arbeid i Santa Fé etter fem og et halvt år. Det brasilianske ekteparet Hilton og Edla Henn leder menigheten videre uten nye misjonærer, men vil kunne regne med gode frivillige ledere i lokalmenigheten. I noen år framover vil NMS fortsette å støtte menighetsarbeidet bl.a. med å reise kirkebygg. Menighetsdiakoni i Gravatá Fra 2006 støtter NMS gjennom programmet Diakoni og bistand et gryende menighetsarbeid med en særlig diakonal profil i byen Gravatá i Nordøst-Brasil. Det høyereliggende Gravatá er blitt et populært tilfluktssted for overklassen med sine mange lukkede ferieleilighetskomplekser. Men som mange steder i Brasil er det grelle kontraster mellom rik og fattig. IECLB startet i 1996 et diakonalt arbeid i den tett befolkede og fattige bydelen Riacho do Mel, Honningbekken. Også befolkningen i to andre bydeler er målgruppe for kirkens diakonale innsats. Bydelene er sterkt preget av vold - i gata og i familien, dårlig skoletilbud og svært høy arbeidsledighet. Narkotika og prostitusjon er et alvorlig problem. Mange barn og unge lever i risikosonen. Ny verdighet Den unge diakonen Davi Haese og hans team av sosialarbeidere arbeider i Gravatás fattige bydeler for å gi mennesker ny verdighet og tro på egen framtid. Et dagsenter tilbyr et bredt spekter av aktiviteter, lederkurs og verksteder for barn, unge og vanskeligstilte familier. Mer enn 140 barn og unge har vært engasjert i aktivitetene på dagsenteret det siste året. De siste årene har det vokst fram et ønske om å plante en luthersk menighet på stedet. Et lite kapell er reist, og menigheten teller rundt 30 medlemmer. Åtte ungdommer følger konfirmasjonsundervisning og skal tas opp som medlemmer. I troen på Jesus Kristus ønsker vi å være kirke for våre minste brødre, føre marginaliserte mennesker inn i et miljø hvor de blir møtt med verdighet og opplever forvandling, rehabilitering og frihet, sier en engasjert Davi Haese. Å bære sine egne prosjekter Innenfor programmet Lederutvikling og organisasjonsbygging samarbeider NMS med kirken om å legge til rette for møteplasser hvor folk med ulikt ståsted kan lære av hverandre. Nord- og Nordøst- Brasil er pekt ut som et spesielt misjonsområde for IECLB, og NMS er invitert til å ha et særlig fokus på denne landsdelen i årene som kommer. NMS er en av IECLBs største samarbeidspartnere ettersom bl.a. tyske kirker og organisasjoner har trappet drastisk ned på støtten de siste par årene. Hva skjer når misjonsarbeidet ikke lenger betales av utlendinger? Misjonsbevegelsen Missão Zero har siden starten jobbet bevisst med å rekruttere enkeltgivere fra eget land. Neste steg har vært å få menigheter til å adoptere misjonsprosjekter. Akkurat som i Norge krever menighetene jevn informasjon og god oppfølging om de skal forplikte seg. Får de det, er det også mange brasilianere som vil være med og gi til misjon! Fra og med 2006 er den tidligere misjonæren Marco Robinson engasjert av IE- CLB og NMS til å koordinere og bistå lokalmenigheter i å konkretisere sitt misjonsengasjement. På sikt skal ikke bare Missão Zero-prosjekter, men også andre misjonsprosjekter i IECLB komme inn i prosjektporteføljen. Marcos arbeid har gitt resultater: Etter bare ett år er det meste av Missão Zeros eget innsamlingsbehov nå dekket opp av faste menighetsavtaler, noe som gir større forutsigbarhet og muligheter til å satse friskt videre. En av NMS målsettinger er å bidra til en selvbærende luthersk kirke i Brasil. Vi kan være stolte over det vi får være med på gjennom dette prosjektet! Vanusa & Carlos - menighetsbyggere i Brasil. foto: vidar bakke årbok - 2007 13
brasil Adresser: NMS: Tlf: 00 55 17 3236 5391 Mobil: 00 55 17 8118 2890 evytnyvoll@hotmail.com Representant: Evy Torunn Nyvoll Flyttelasset til Aparecida do Taboado. foto: vidar bakke glimt fra brasil Den lutherske menigheten i Santa Fé do Sul i Brasil startet for fem og et halvt år siden som et samarbeid mellom Missão Zero og NMS. Ennå er det bare vel femti som kommer til gudstjeneste. Likevel tar de sjansen på knoppskyting. Byen Aparecida do Taboado ligger tjue minutters kjørevei unna. Der er rundt tjue tusen mennesker, byen er i rivende utvikling og de moralske problemene er store. Dette har menigheten i Santa Fé tatt som en utfordring. Den mest aktive familien sa ja til å flytte med seg og sitt og begynne helt fra grunnen av. Det var fint å være med på innvielsen av Vanusa og Carlos. Prester blir de ikke, for det formelle grunnlaget er svakt. Ingen av dem har bibelskole. Ja, hva har de? For åtte år siden kom Carlos ut etter halvannet år i fengsel for narkotikahandel. Han var selv rusmisbruker. Vanusa har slitt med følgene av overgrep og en kaotisk barndom. Men siden menigheten startet, har de vært ivrig med, og begge to har vokst til modne, frimodige kristne. Etter en intens to ukers evangeliseringsaksjon med lutherske ungdommer fra ulike kanter av landet har Carlos og Vanusa kontakt med åtti mennesker. Ivrigst er en gjeng på åtte gutter i 18-årsalderen de fleste arbeidsløse og med rulleblad som en kriminalroman. Carlos sier: Jeg vet hva de sliter med. Det er bare nåden og troen på en levende Frelser som kan hjelpe dem! Vær med og be for Carlos og Vanusa! Samarbeidskirke: Igreja Evangélica de Confi ssão Luterana no Brasil C.P. 2876 90001-970 Porto Alegre RS Tlf: 00 55 51 3221 3433 Faks: 00 55 51 3225 7244 secretariageral@ieclb.org.br President: Dr. Walter Altmann Misjonærene: Evy Torunn og Arild Nyvoll Rua Buritama 3400, Eldorado 15043-350 São Josè do Rio Preto SP Tlf: 00 55 17 3236 5391 Mobil: 00 55 17 8118 2890 (Arild) evytnyvoll@hotmail.com arildnyvoll@hotmail.com Mona Dysjeland Rua Coronel Amazonas Marcantes 1065 Bloco B, Apto. 603 8035-230 CURITIBA/PR Mobil: 00 55 41 9641 8374 mdysj@yahoo.no dysjeland@hotmail.com Fakta Kaare M. Bakke Fakta om Brasil Areal: 8 511 965 km² (26 x Norge) Folketall: 188 078 227 Hovedstad: Brasilia Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Luiz Inacio Lula da Silva (LULA) Offisielt språk: Portugisisk Religion: 73,6% romerskkatolsk kristne; mye religionsblanding. 15,4% protestanter, av disse er en million lutheranere. Hiv/aids: 0,7% 14 årbok - 2007
england år sr apport tekst: åslaug ihle thingnæs rekrutterings- og programkonsulent Av de sju er fem norske, en er fra Estland og en fra Kroatia. De er hovedsakelig knyttet til fire menigheter i Vest-London. Ungdommene er innkvartert hos familier i de forskjellige menighetene, men samles en dag i uka for undervisning og fellesskap. Varierte oppgaver Menighetene som er inkludert i prosjektet har svært ulikt preg. Noen satser spesielt på familier, noen er veldig internasjonale mens andre er i sosialt belastede strøk. De unge får dermed variert erfaring. Alle er med på arbeid rettet mot ungdom. Det dreier seg om et vidt spekter fra åpne klubber med ungdom rett fra gata til lovsangsband og bibelgrupper. Også diakoni og sosial tjeneste står i fokus. Her er det særlig arbeidet i den nyplantede menigheten i Ivybridge, en bydel med store sosiale problem, som har inspirert uturnerne. De ser hvor mye fellesskapet i kirken betyr for mennesker som lever under krevende og vanskelige U turn utfordrer ungdom I fjor høst gikk startskuddet for U turn. Sju ungdommer har tatt utfordringen med å jobbe i en engelsk menighet i ett år for på den måten å lære mer om arbeidet, delta selv og høste erfaringer. ill.foto: merete heintz forhold. Det arrangeres blant annet minigudstjeneste søndag ettermiddag i et gammelt bydelshus. De unge er engasjert med arbeid knyttet til internettsider, bønnegrupper og annet miljøarbeid rundt arrangementer. Vi ber mye for hverandre. Lærerikt å se hva som skjer når vi ber. Møte med menneskene og deres historier har også lært meg at jeg ikke skal være for rask med å dømme folk, sier en av dem. Noen menigheter har egne skoler og fotballag, andre driver miljøarbeid ut fra kafé og bokhandel; alt gir alternativ og nye måter å tenke på. Middagsservering til hjemløse har også vært en oppgave. Motivert for innsats De unge utgjør en viktig ressurs inn i de ulike menighetene og bidrar til at det er flere hender som kan bidra. Både de som er knyttet til store menigheter og de som arbeider under mindre forhold, får inspirasjon og ideer om kirkens plass og rolle i samfunnet. U turn* i London Torgeir Værnesbranden (t.om. juni 07) Kristin Stålesen (t.o.m. juni 07) Hildegunn Nesje (t.o.m. juni 07) Vidar Husøy (t.o.m. juni 07) Anne Marie Stenberg (t.o.m. juni 07) Marie Sandberg (f.o.m. aug 07) Kontaktadresse: c/o Sarah Gough St. Stephen s Church Offi ce 30 Crown Road Twickenham TW1 3EE info@st-stephens.org.uk sarah@st-stephens.org.uk www.st-stephens.org.uk Representant Per Ivar Johansen (f.o.m. aug 07) * U turn er NMS U sitt prosjekt i London. Vi er takknemlige for å være med i U turn og håper vi kan gi ungdommene erfaringer som kan utruste dem til videre tjeneste i Guds rike, sier Sarah Gough som har ansvaret for å koordinere opplegget for de unge misjonærerene i London. Fakta Fakta om England Areal: 244,820 km² Folketall: 60 776 238 Hovedstad: London Styreform: Forent kongedømme Statsoverhode: Dronning Elizabeth II Offisielt språk: Engelsk, walisisk og skotsk Religion: Kristne (anglikanere, romersk katolske, presbyterianere, metodister) 71.6%, muslimer 2.7%, hinduer 1%, andre 1.6%, ikke kristne 23.1% Hiv/aids: 0,2% årbok - 2007 15
etiopia år sr apport Viktigere enn konfliktene Etiopia spiller på alle måter en sentral rolle på det afrikanske kontinent. Det er møtestedet for unionen av afrikanske stater, Addis Abeba er dermed Afrikas hovedstad. Alle afrikanske land har ambassade her, flyrutetilbudet dekker det meste av kontinentet, landet utgjør et konglomerat av språk, kultur og religion og har også hatt ord på seg for å være et land der kristendom og islam lever fredelig side om side. Kamper mellom muslimer og kristne både i Beghi og andre steder i fjor høst, bidrog til å forstyrre dette bildet. Religionskonflikt Alt er stille og rolig i Beghi nå. Livet går videre som før. Eller gjør det kanskje ikke det? Hvilke spor har det satt i menneskehjertene at en prest ble brutalt drept, en hel del andre skadet, hus og eiendom til flere hundre kristne ødelagt? Og hva skjer i hjerte og sinn hos muslimer når ca. 500 av de mange tusen som deltok i ødeleggelsene, har fått fengselsstraffer på mellom fire og tolv år? Føler de seg lurt av sine egne religiøse ledere når det nå er kjent at det var en av deres egne som satte fyr på en moske slik at de fant en grunn til å rope at Allah er stor, starte en form for hellig krig, og forsøke å tvinge kristne til å bli muslimer? Muslimene innser at det som skjedde var galt, eller i det minste lite klokt. Det store flertall av dem som nyter godt av utviklingsprosjektene, er muslimer. De har vært redde for at uroen skulle få negative følger for dem. Nå gleder alle seg over at kirken gjerne vil fortsette uten å gjøre forskjell på om det er kristne eller muslimer som får støtte og hjelp. Ennå er ikke en eneste av de 24 kirkene bygd opp igjen. De har bygd provisoriske kirkeskur av stokker, bølgeblikkplater og plast. Synoden har fått økonomisk støtte eller løfte om støtte tilsvarende ca. 20 % av kostnadene ved gjenoppbygging. NMS var først ute, og synoden har kjøpt bølgeblikkplater og spiker til utdeling. Men hvor langt kommer en med 20 % finansiering? Gjenoppbyggingen vil ta flere år. Likevel, tiden det tar å reise et nytt kirkebygg, er kort sammenliknet med tiden det tar å bygge tillit mellom mennesker. De religiøse lederne arbeider med det. Det beste argu- 16 årbok - 2007
tekst: john gunnar raen representant Gudstjeneste i Kama menighet. Denne kirken ble ødelagt og brent ned av muslimer 11. oktober 2006. foto: kristin f. tjelle mentet de har, er trolig at verken kristne eller muslimer er tjent med vold og uroligheter. Sammen kan de skape en bedre fremtid. De kristnes beste kort er utviklingsprosjektene, såfremt de fortsetter å arbeide etter samme prinsipp som før, der hovedsaken er å gi nøytral hjelp uten å stille spørsmål verken om etnisk bakgrunn, religion eller kjønn. Fremdeles vekst Mekane Yesus-kirken er kjent for sin raske vekst. Den vokser fortsatt, men ikke så fort som før. Det gjelder også i de to synodene NMS er mest involvert i. I Blånildalen kan det ha sammenheng med at kirken ikke har hatt mulighet for å følge opp arbeidet like godt som før. Presten i Sirba ble alvorlig syk ved begynnelsen av året. Omtrent samtidig ble den beste medarbeideren pensjonist. Kirken arbeider nå med å få inn nye folk. Det er ikke enkelt. Blånildalen er avsides og oppleves som en gudsforlatt avkrok med et varmt og ubehagelig klima. En må ha kall for å dra dit. Årsrapporten fra evangeliseringsarbeidet i Beghi forteller om fortsatt stor kirkevekst i synoden, langt høyere enn gjennomsnittet i kirken. For første gang er en stor gruppe av mao-folket døpt, 52 personer inklusive barn. Tidligere var det bare en og annen mao som ble døpt. Kanskje er det et gjennombrudd. Samtidig er det en tankevekker at presten som ble drept var mao. Hva betyr det? Skal vi våge å tro og be om at motstand snarere gir vekst for evangeliet enn kveler det? Endrede livsvilkår Alle prosjektene innenfor programmet er på forskjellig måte med på å skape endrede livsvilkår. Viktigst er de integrerte landsbyutviklingsprosjektene gjennom opplæring og organisering av bondegrupper og kvinnegrupper i inntektsgivende aktiviteter, bedre jordbruksmetoder, bedre husdyrhold, erosjonstiltak og sikring av vannkilder. Nye og bedre matsorter introduseres. Folk får tilgang på frukttrær av forskjellige typer, skogstrær og skyggetrær for kaffe plantes, kaffeplanter og forskjellige sorter såfrø demonstreres og distribueres. Salg av grønnsaker og andre jordbruksprodukter på markedet gir økt levestandard. Helse og hygiene bedres gjennom introduksjon av latriner, graving av brønner og sikring av vannkilder. Vaksinasjonsprogram, svangerskapskontroll og kurs for tradisjonelle jordmødre bidrar til det samme. Legges merke til Ikke minst kirkens arbeid gjennom fistulaprosjektet i Beghi blir lagt merke til. Kvinner med store fødselskader reises opp til nytt liv og ny verdighet. Da det var uroligheter i oktober og kirker ble brent, fortsatte muslimske kvinner å komme til synodesenteret for å få hjelp. De integrerte prosjektene i Beghi og Nonno er lokalisert til utkantstrøk og når først og fremst ut til neglisjerte eller marginaliserte grupper. I Beghi har en et særlig fokus på maofolket ved at det er lokalisert til bygder med et stort innslag av mao. Det integrerte prosjektet blant gumuzene i Blånildalen har vært et eksempel på det samme. Det integrerte prosjektet i Beghi Gidami synode har en interessant komponent som går på motivering og økonomisk hjelp til familier som sender jenter på skolen. Støtten er begrenset til jenter fra mao-folket. Analfabetismen er nær 100 % i denne gruppen. Det har vært diskutert hvor lurt det er å bare gi hjelp til jenter når det heller ikke er så mange gutter som går på skole. Men kanskje nettopp det kan gi dem syn for også å sende gutter på skole. Integrert landsbyutvikling i Nonno. En kvinne vanner årets avling. foto: kristin f. tjelle Kvinners rett Et nytt prosjekt i Vestre Synode ble ferdig utredet og har så vidt startet opp. Prosjektet tar sikte på å styrke bevisstheten om kvinners rettigheter både i det offentlige liv, i privatlivet og i kirken. Langt på vei oppfattes nok kvinnen fortsatt som mannens eiendom, bare med litt høyere status enn kveget. Hun skal føde barn, lage mat og tilfredsstille mannen seksuelt. Med fasthet og gjerne med bruk av fysisk makt må hun oppdras til å bli underdanig, ydmyk og lydig. Forskjellene er naturligvis store fra familie til familie, kanskje også mellom by og land. Innen kirken har en kommet et stykke på vei. Men veien fram til likeverd og like rettigheter er fortsatt lang. Synodepresidenten og lederen for kvinnearbeidet i Vestre Synode var på studiereise til Kamerun for se på hva de kan lære av kvinnebevegelsen der. Begeistringen var stor da de kom tilbake. Hva som er overførbart kan nok diskuteres. Men idéer og tanker hadde de fått med seg. årbok - 2007 17
glimt fra etiopia Utpå natta kom det ilbeskjed til misjonsstasjonen her i Beghi: Kom og hjelp oss. - En liten lastebil av typen Isuzu som folk kaller Al-Caida og sjåførene Dynamitt, hadde kjørt utfor veien tidligere på kvelden. På toppen av det tunge lasset satt det masse folk, mange var blitt drept og skadet. Sjåføren hadde stukket av, redd for represalier fra familiene til de døde. På lasset satt det også en ung høygravid kvinne som skulle til klinikken for å føde. Hun ble skadet, mannen og faren hennes drept. Kirkens bil måtte ut for å bringe henne og de skadde til sykehus i Assosa. Slike turer har det vært flere av på nettene mens jeg har vært her. Spesielt gjelder det vanskelige fødsler. Fødende kvinner med smerter og problemer. Jeg er glad kirken og prosjektet har jordmor og sykepleier i arbeid. Folk kommer og går hele tiden. Myndighetenes tilbud klarer ikke å øke i takt med at folketallet øker. De har ikke ressurser nok, folk trenger misjonen og kirken. * Ei ung flott muslimsk jente stikker et utildekket hode inn gjennom det åpne vinduet her i Beghi. Hun og en annen venninne som heller ikke er tildekket, spør etter jordmora. Ja, jeg kaller dem jenter, for det er det de ser ut som selv om de er gift. De kommer fra et annet område av Beghi enn det prosjektet har dekket opp til nå. Men som så mange andre unge kvinner, kommer de likevel hit til jordmora vår og ber om råd og hjelp i forbindelse med graviditet, familieplanlegging og fødsel. Det er ikke alltid så enkelt for muslimske jenter å få tillatelse til å gå så langt hjemmefra. Men kirken og misjonen har tillit blant vanlige folk, og hit får de lov av sine menn å komme. Det er helt utrolig. Men her føler de seg trygge og ivaretatt på en god måte. Her sto det folk i kø mens de radikale brente kirker og forsøkte å stoppe arbeidet andre steder. * Nå bygges de ødelagte kirkene opp igjen. Men hvordan bygge så mange kirker når det ikke er nok penger til alle? Kan dere bygge noen få i år og så resten et annet år? Å nei, svarer Kes Michael. Det går ikke, da vil det på de forskjellige branntomtene se ut som om vi har gitt opp, og det er feil signal å sende. Da ser det ut som de som ødela kirkene har vunnet. Nei, vi bruker de pengene vi har fått til å kjøpe sement og bølgeblikktak til alle ødelagte kirker og sette opp takkonstruksjoner. Men siden vi fremdeles mangler penger, må veggene bli åpne med en meter mellom hver stolpe nå til å begynne med. Så får vi håpe og be om mer ressurser til dører og vinduslemmer. Fakta Hans Birger Neergård etiopia Adresser: NMS: Norwegian Missionary Society P.O. Box 5552 Addis Abeba Tlf/faks: 00 251 115 53 46 98 nmsethio@ethionet.et Representant: John Gunnar Raen (t.o.m. juli 07) Gunvor Kongsvik (f.o.m. aug 07) Samarbeidskirke: EECMY, P.O.Box 2087 Addis Abeba Tlf: 00 251 11 5 531 919 Faks: 00 251 11 5 534 148 eecmy.co@telecom.net.et President: Iteffa Gobana Misjonærene: John Gunnar Raen (t.o.m. juli 07) Tlf: 00 251 11 550 29 79 Mob: 00 251 91 143 02 42 Gunvor og Olav Kongsvik (f.o.m aug 07) Tlf: 00 251 11 550 29 79 Mob: 00 251 91 143 02 42 Lena og Yngve Petter Bakkeid (f.o.m aug 07) Aud-Karin Hovi Tlf: 00 251 115 51 24 68 Mobil: 00 251 911 36 62 24 P.O. Box 5552 Addis Abeba nms.missionaries@ethionet.et Hilde Masvie Tlf: 00 252 575 57 04 19 (privat) Tlf: 00 251 575 57 00 55 (kontor) hilde_masvie@yahoo.no Aira School of Nursing P.O.Box 12599 Addis Abeba Fakta om Etiopia Areal: 1 127 127 km² (3,5 x Norge) Folketall: 74 777 981 Hovedstad: Addis Abeba Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Girma Woldegiorgis Språk: Amharisk, oromo, tigrinya, afar, somali m.fl. Religion: 45-50% muslimer, 35-40% Den etiopiske ortodokse kirke, 12% tradisjonelle religioner. Hiv/aids: 4,4% 18 årbok - 2007
estland årsrapport tekst: anne karin kristensen representant De unge inntar kirken Ungdommer fra Jaani menighet på besøk i Norge i august 2006. foto: kjersti gautestad norheim Den lutherske kirken i Estland som i alt for mange år har hatt for få impulser, opplever nå fornyelse. Unge mennesker gjør sitt inntog i menighetene. Det gir ny glød og optimisme. Kommer du til Tallinn, hovedstaden i Estland, er det lett å registrere at norske turister har oppdaget gamlebyen. Der kan du besøke den russisk-ortodokse kirken og flere lutherske kirker. Disse er nå kulturhistoriske monument, samtidig som det arbeides for å skape liv i de gamle bygningene. Ut fra det turistene ser, er det kanskje vanskelig å forstå at Estland regnes som Europas mest sekulariserte land. Men når en får vite at det ikke fins andre kirker i hovedstaden enn de i gamlebyen, der ingen folk bor, begynner det kanskje å demre. Nå ønsker kirken å satse på å bygge menighet i et av boligområdene i byen. Ideen har de fått gjennom samarbeidet med NMS misjonærer. Estland sliter med store sår etter den sovjetiske okkupasjonstiden. Landet ble utarmet på egen kultur. Den lutherske kirken forsøker også å finne en ny identitet etter at de mistet kontakten med et par generasjoner i den tida kirkene ble brukt til andre formål. Derfor satser de på ungdommen. I snart fire år har NMS samarbeidet med Den lutherske kirken i Estland om et prosjekt for å styrke kirkens ungdomsarbeid. NMS-U har vært en viktig aktør med flere besøk til kirkens ungdomsorganisasjon der de har hatt lederseminar og utveksling for å lære av hverandres erfaringer. Det er utarbeidet et nytt opplegg for konfirmasjon med variert undervisning og weekend-samlinger. Menigheten har fått en tilvekst av unge. En søndag i måneden møtes de unge til Emmausmesse, en vandregudstjeneste med visuelle inntrykk, meditasjon og lystenning. De har eget band og dikter nye sanger som framføres her. På en Emmausmesse jeg deltok på, var det en korsformasjon av steiner på golvet. Der kunne vi legge fra oss steiner vi bar på som et symbol på at Jesus tar våre byrder på seg. Mange studenter deltar og henter inspirasjon som de tar med seg hjem til sine menigheter i feriene. På denne måten skapes det fornyelse i en kirke som i alt for mange år har hatt for få impulser. Kirkene er ikke lenger bare historiske kulturinstitusjoner uten liv, men består av levende steiner. estland Eesti Evangeelne Luterlik Kirik (EELK) EELK Konsistoorium, Kiriku plats 3 10130 TALLINN Tel 627 7350 Faks 627 7352 konsistoorium@eelk.ee Erkebiskop Andres Pöder Representant: Per Ivar Johansen (f.o.m aug 07) Fakta Fakta om Estland Areal: 45 226 km² Folketall: 1 324 333 Hovedstad: Tallinn Styreform: Republikk, flerpartisystem Statsoverhode: President Arnold Ruutel Offisielt språk: Estisk Religion: Offi sielt ateistisk. Evangelisk lutherske kristne (13,6%), russisk ortodokse, estisk ortodokse, baptister, metodister, adventister, romersk katolske, pinsebevegelsen, jøder (12,8%). Hiv/aids: 1,1% årbok - 2007 19
frankrike årsrapport Satser på ungdommen NMS sitt hovedfokus i Europa er ungdomsarbeid. Gjennom å styrke de unge kristne og være med å skolere og forme dem som ledere, gir det stor mulighet til å spille en rolle i morgendagens europeiske kirker. Etter at de siste månedene i 2005 var preget av gatevold, var situasjonen relativt rolig i 2006. Riktignok forsøkte noen gategjenger å gjenskape volden på ettårsdagen, men denne gangen spredte den seg ikke. Mars 2006 var fylt med studentstreiker, noe som gjorde at mange av universitetene og gymnasene var stengt i flere uker. Viktig arbeid I flere år har NMS arbeidet i Frankrike gjennom programmet Evangelisering og menighetsbygging. I samarbeid med den lutherske kirken i Frankrike og Den franske indremisjonen, er NMS engasjement tredelt: 1. Arbeid blant afrikanske immigranter: Dette arbeidet skjer gjennom Håpets senter. I løpet av 2006 hadde senterets diakonale aspekt tre satsingsområder: a. Opplæring: Lese- og skriveopplæring for afrikanske kvinner, leksehjelp for barn, sang- og gitar undervisning, datakurs, og tilgang til internett. b. Materiell til vanskeligstilte: Distribusjon av klær, mat, hygieneartikler, billetter til metroen. c. Praktisk hjelp: Til mennesker uten papirer, sjelesorg, barneklubb. Håpets senter ligger i bygningen til den lutherske menigheten Noisy le Sec og jobber tett med menigheten der. 2. Menighetsarbeid i de fransk-lutherske menighetene: I løpet av de senere år har dette engasjementet avtatt, og i dag er det bare én NMSmisjonær, Mary Rakotovao, som arbeider i en menighet. 3. Utnevnelsen av pastor Rafi Rakotovao som sjef for indremisjonens ungdomsarbeid, Mission Jeunesse (MiJi), ble startskuddet for et mer organisert samarbeid i 2004. Samarbeidet mellom MiJi og NMS U er glimrende. I løpet av de siste to årene har det vært mye ungdomsutveksling mellom Frankrike og Norge, arrangert av MiJi og NMS U. Utvekslingene har vært viktig for å styrke de franske ungdommenes kristne ståsted, samtidig som det har gjort at norske ungdommer har fått muligheten til å oppdage franske ungdommers situasjon i kirken og hvordan arbeidet drives her. Å ha 20 årbok - 2007