1 Bioenergiprosjektet Forest Power, årsrapport 2010 Innledning Området Botnia Atlantika,som består av Nordland fylke i Norge, Vesterbotten og Vestre Norrland len i Sverige og det sentrale/østre Botnia i Finland, har betydelige skogsreserver, som ikke er utnyttet fullt ut i dag. Deler av disse reservene kan bli brukt som en fornybar energiressurs og erstatning for fossilt brensel, for å bekjempe klimaendringer. Det nye EU regulativet datert 23 januar 2008, som også Norge er tilknyttet, fastsetter andelen av fornybar energi av den totale energiforbruket til 20%. Forest Power prosjektet er et norsk-svensk-finsk interreg-prosjekt som skal bidra til at andelen av fornybar energi fra skogen i Botnia- Atlantika området når opp til det høgeste nivå innen EU/EØS området. Prosjektet skal skape ny kunnskap gjennom skogfaglige/energifaglige forsøk/forskning, og formidle denne kunnskapen gjennom seminarer, skogdager, presseoppslag og annen informasjon til lokale myndigheter, investorer og publikum. Forest Power prosjektet i Norge finansieres av et partnerskap bestående av Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Landbruks- og matdepartementet og Norsk institutt for Skog og Landskap. Prosjektet startet i 2009 opp arbeidet med tiltak for tilrettelegging for økt bioenergibruk og forskning på lagring og råvarer for økt utnyttelse av bioenergi i Nordland fylke. Bioenergiprosjektet ble formelt startet opp 1. mai 2009, som ett knapt 3-årig prosjekt. Prosjektet skal være avsluttet 31. desember 2011. Skogeierorganisasjonen Allskog er prosjekteier for den norske delen av Forest Power prosjektet. Det er etablert i referansegruppe for prosjektet, som foruten representanter fra Allskog, består av representanter fra Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Skog og Landskap, Statsskog og kommunene i Nordland. Hovedmålet med prosjektet kan kokes ned til økt bruk av biomasse som energikilde i Nordland. Det er en hovedoppgave for prosjektet å skape kjennskap og eierskap til bioenergi i alle kommunene i Nordland og blant flest
2 mulig aktører. Prosjektleder har i 2010 vært i kontakt med alle kommunene enten i form av direkte besøk eller med samtaler med viktige kontaktpersoner. En av hensiktene er å kartlegge status i kommunene både når det gjelder planer og konkrete prosjekt. Samtidig søker man å kartlegge private aktører som har planer og ønsker om å delta i verdikjeden. Kartleggingen vil fremkomme i en statusrapport som vil være en del av prosjektresultatet. 1. Aktiviteter i 2010 Hovedaktivitet for Forest Power i året 2010 har vært en studietur til Kokkola, Finland i august 2010. Vi hadde da sørget for direkte fly fra Bodø til Kokkola, og fikk med oss 38 personer som var interessert i økt kunnskap om bioenergi. Finland har kommet mange hestehoder foran Norge i utviklingen og det fikk vi se til det fulle i løpet av disse dagene. Programmet, som var over 4 dager, tok utgangspunkt i småskalaanlegg hovedsakelig men vi fikk også sett ett av verdens største bioanlegg. Kvaliteten på råstoff/flis fokuseres det veldig på i Finland og dette er en læring som var viktig for oss å få med oss. Både når det gjelder type/tresort, tilberedning/lagring, aske og ikke minst fuktighet. For anlegget i Bodø/Bankgata skole er hovedproblemet fliskvalitetens fuktighet. En annen viktig erfaring, som ble nevnt av deltagere på Kokkolaturen, var forståelsen for planleggingshorisont og økonomi i de enkelte anlegg som det skal investeres i. Et slikt bioanlegg må ses på i 15 års perspektiv med 2 års planlegging på forhånd når det gjelder råstoff/lagring. For f. eks Sømna kommune som jobber for å få etablert ett anlegg i samarbeid med Tine, er økonomien i anlegget det viktigste punktet. På norsk side er det i Nordland ikke mange anlegg/(ingen) som har hatt normal drift i 2010. Anlegget på Rognan i Saltdal kommune produserer årlig ca 3,5 GWh. Anlegget er det eneste i Nordland fylke som hadde tilnærmet normal drift i 2010. Selv dette anlegget har ikke tilstrekkelig utnyttelse da rørgangene i sentrum av Rognan ikke er godt nok utbygd. Med normal drift menes god fliskvalitet, riktig størrelse på anlegget, teknisk kunnskap og riktig utstyr. Forståelsen for hva som kreves av et såkalt riktig anlegg har økt i fm. vårt besøk i Finland. Tilbakemeldingene fra mulige
3 investorer er at erfaringer fra anlegg som virker tilfredsstillende må komme frem i dagen, og det må fokuseres på kritiske faktorer som må på plass for å lykkes. Erfaringen fra 2010 er at man må arbeide ytterligere for å øke kunnskapsnivået blant mulige kunder (kommuner, Nordland Fylkeskommune, offentlige etater og bedrifter). Det er svært viktig at brukerne/de som initierer investeringer forstår konseptet og økonomien i bioenergi. 2. Nye anlegg i Nordland Vi har i 2010 fått ett nytt bioenergianlegganlegg i Nordland, i Steigen kommune. Prosjektet er det første i Nordland hvor Innovasjon Norge bidrar bidrar/med midler gjennom lån og tilskudd. Vi bør og må bruke dette anlegget som referanse for hva som er mulig og reelt i de neste årene for en fremvekst av bioenergi i Nordland fylke. På vedlagt link ligger en artikkel om anlegget i Steigen http://www.nord-salten.no/no/nyheter/naring/biobrenselanlegget-er-i-gang.7568 Anlegget bringer opp de utfordringer som har vært hovedproblemet for utvikling av nye anlegg i Nordland. A. Kostnadsbilde på investering/ økonomiske faktorer / lønnsomhet Totalt satses det cirka 8,5 millioner kroner på prosjektet, herav utgjør innskutt egenkapital 1,6 millioner kroner. Anlegget har en teoretisk kapasitet på 5,2 GWh/år, hvorav 2,2 GWh leveres som avtalt til Steigen kommune årlig. Antatt levetid på anlegget er 15 år. Avtalen med Steigen kommune er på 15 år med en avtalt pris som tar utgangspunkt i normal strømpris minus en avtalt rabatt. Innovasjon Norge gir normalt investeringsstøtte på opptil 40% til såkalte bondevarmeanlegg forutsatt at bønder/skogeiere eier 50% av investeringen/anlegget. Statskog har gått inn med en eierandel på 20% i Steigen-anlegget, og IN har godkjent dette som en del av potten på 50% til bønder/skogeiere. Således vil anlegget i Steigen få opptil 3,2 mill i støtte fra Innovasjon Norge. Tilskuddet utbetales i etterkant, og dette gir en finansieringsutfordring hvor man er nødt til å ta opp et byggelån på kr 7,2 mill. Etter utbetaling fra IN vil det gjenstå et restlån / løpende
4 lån for anlegget på 3,4 mill. Handelsbanken var den eneste banken som var villig til å innvilge et slikt lån, uten at eierne måtte garantere for hele lånet. B. Finansiering av selve anlegget/ risiko Lånet på 3,2 mill som er gitt av Handelsbanken viser hvor stor risiko investorene må ta for å få gjennomført en slik investering. På tross av at Steigen kommune har inngått en 15 årlig avtale så har man altså hatt store problemer med å få finansiert investeringen. I tillegg har Simen Strømsvik, som har vært primus motor, investert kr. 2 mill i fliseutstyr for bruk til anlegget. C. Avtale med kunde for et slikt anlegg En avtale med Steigen kommune har det vært arbeidet med siden 2006. Avtalen ble underskrevet våren 2010. Å arbeide med nye kommuner /investorer er tidskrevende og det kreves stor kunnskap om et slikt anlegg og alle dets effekter, fra arbeidsplasser lokalt, flisproduksjon, anlegg, kompetanse og avtaler. Sentrale offentlige myndigheter burde bidratt i sterkere grad med både krav/føringer og kompetanse, som kan veilede og hjelpe lokale myndigheter til å inngå avtaler om kjøp av biovarme. D. Råvaretilførsel til et slikt anlegg Råvaretilførselen i Nordland er god, men det lille antallet anlegg fører til at det blir liggende store kapitalkostnader bak hver enhet produsert brensel. Framvekst av flere biovarmeanlegg vil bidra til å effektivere produksjonen av brenselsflis. Oppsummert kan man si at det mange elementer som har stor risiko og ikke minst gir derved usikkerhet hos kunder og mulige investorer. Hovedpoenget med informasjon/ kunnskap er å redusere usikkerheten på driften/de mange elementer og blant banker/investorer. 3. Økt fokus på informasjon og kartlegging I 2010 hadde vi en rekke samtaler med ordførere/kommuner, statlige og private aktører. Det forefinnes få konkrete planer for bioanlegg i Nordland fylke. Vi vil i 2011 forsøke å få kartlagt hvilke konkrete planer som forefinnes i fylket, gjennom en spørreundersøkelse. Spesielt er Forest Power prosjektet interessert i planer som angår: A. Omlegging til biovarme i offentlige bygg B. Utbygging av fjernvarme / lokal nærvarme basert på flis
5 C. Utbytting av oljekjeler i offentlige bygg D. Gårdsanlegg Kartlegging av mulige investeringer i Nordland vil være en del av sluttrapporten for prosjektet. 4. Utførte forsøk i 2010 Skog og Landskap har hatt følgende delprosjekter som det har blitt jobbet med i 2010: 1. Tidsstudier av tynning 2. Planlegging av driftstekniske forsøk og kurs for entreprenører i 2011 3. Måling av effektuttak og virkningsgrad i flisfyringsanlegg 4. Lagrings- og tørkeforsøk av heltrær i Nordland Delprosjekt 1: Tidsstudier av tynning: Tynning av Lutz gran til energiformål Det ble utført studier av tynning i et bestand med Lutz gran i ved Stokmarknes i Hadsel kommune, Nordland. Alt virke skulle benyttes til energiformål. Delprosjekt 2: Planlegging av driftstekniske forsøk og kurs for entreprenører i 2011 Befaring av forsøksområde i Hattfjelldal.Arbeidet som ble utført er en viktig forberedelse for kompetanseoppbygging blant maskinkjørere i fylket. Delprosjekt 3: Måling av effektuttak og virkningsgrad i flisfyringsanlegg Ett anlegg blir fulgt opp, med formål å studere effektuttak og virkningsgrad. Det aktuelle anlegget har en effekt på 2 MW, og eies av Bodø kommune. Det er lokalisert ved Bankgata skole i Bodø, og varmer opp skolen og noen andre offentlige bygg. Delprosjekt 4: Lagrings- og tørkeforsøk av heltrær i Nordland I mange mindre energisentraler som brenner skogflis er det hensiktsmessig med flis med lavt vanninnhold. Lavt vanninnhold gir økt brennverdi og høy virkningsgrad i anlegget. Transport av vann er lite ønskelig og det er fornuftig å tørke trevirke ute ved hjelp av energi fra sol og vind. Tørkeforsøket har sett på noen faktorer for tørking av trær utendørs. Hensikten med undersøkelsen var å følge fuktigheten i veltene i omlag 2 år. Det andre
6 målet var å fastlegge om det var andre faktorer som kan forklare endringer i fuktighetsinnhold, slik som hogsttidspunkt, lagringsforhold, nedbør og luftfuktighet i landsdelen. Det var også ønskelig å se på hvordan virket tørket i de forskjellige lagene av velta. Virket er nå lagret i cirka ett år og veltene følges i 2011 for å se på eventuelle endringer over to år. Så langt viser resultatene at det er en klar sammenheng mellom fuktighet i veltene og kalendermåned. Virket tørket mer fra våren til sommeren og mindre gjennom sommeren. Foreløpige resultater indikerer videre at det ikke er tilrådelig å legge ferskt bartrevirke sammen med bjørkevirke i veltene. Bartrevirket (som heltrær) tørker vesentlig saktere enn lauvtrær. 5. Prosjektets aktiviter i 2011 Det er planlagt en rekke prosjektaktiviteter i 2011. Blant disse nevnes: - Energivirkeseminar på 3 plasser ( Bodø, Mosjøen og Brønnøysund) i løpet av mars og april. - Studietur til Umeå 14-17. juni. Hovedhensikt er å invitere mulige investorer og leverandører til å se hvordan Sverige har tatt hånd om sin satsning og utvikling innen bioenergi. - Opplæring for maskinkjørere i bruk av flertreaggregater i ungskogpleie i Hattfjelldal i slutten av august (utstyr og instruktører hentes fra Sverige og Finland). - Fagturer til biovarmeanlegg som virker godt, slik at investorer og leverandører kan se reelle og riktige anlegg. Vi vil ha fokus på økonomien i anleggene i større grad enn hva som er gjort tidligere. - Kartlegging av bioenergiplaner i kommunene i Nordland,i ved hjelp av intervjuer/spørreskjema 6. Konklusjon / oppsummering av 2010 A. Lav investeringstakt innen bioenergi B. Økt interesse fra mulige investorer C. Behov for ytterligere informasjon og bruk av presse D. Økonomivariabler, lønnsomhet og investering for lite fokusert i alle vurderinger av nye anlegg E. Kartlegging av mulige prosjekter må fokuseres for 2011 F. Bruke referanseanlegg som opplæringsplass (Steigen, Rognan og Tromsø, eller andre norske gode anlegg) G. Tørkeforsøk gir svært nyttig kunnskap om råvarer og må fortsettes for å få eksakt kunnskap om lagring og kvalitet