Studieplan Studieåret 2014-2015 Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 19.09.13
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningsstudiet i grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring bygger på fullført førskolelærerutdanning. Det dekker halvparten av de 60 studiepoengene som er kravet for å bli tilsatt i undervisningsstilling på 1.-4. trinn i grunnskolen., iflg forskrift til opplæringslovas 14-2 Krav for tilsetjing i grunnskolen. 2. Læringsutbytte Ved endt studium skal kandidaten ha tilegnet seg kunnskap om lærerprofesjonen, innholdet i skolen og skolen som organisasjon styrket sitt faglige og didaktiske grunnlag for å kunne gjennomføre en god og differensiert lese-, skrive- og matematikkopplæring på 1.-4. trinn 3. Målgruppe Studiet retter seg mot førskolelærere som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsstilling på grunnskolens 1.-4. trinn. 4. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå, og fullført førskolelærerutdanning. I tillegg må studenten ha minimum ett års praksis som utdannet førskolelærer i hel stilling i barnehage eller grunnskole. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningsstudium som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng. 6. Kompetanse Sammen med førskolelærerutdanning og 30 studiepoeng i et relevant skolefag kvalifiserer GLSM 30 sp for undervisning på grunnskolens 1.-4. trinn. 7. Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å fremstille andres arbeid som sitt eget, og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke oppgis. Ressurser fra Høgskolebiblioteket om kildebruk og referanseteknikk og informasjonskompetanse: Fronter-rom «Biblioteket», tilgjengelig for alle studenter og ansatte: bl a Power Point om «Kilder og kildebruk» Bibliotekets studiehjelpside (se lenke i venstre marg)
8. Studiets innhold, oppbygging og organisering Studiet går over ett år og er organisert med samlinger på høgskolen og nettbasert arbeid. Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen. De tre fagene i studiet vil inngå i større eller mindre grad i alle samlingene. Fire ukers praksis er en del av studiet, og fordeles med to uker i høstsemesteret og to uker i vårsemesteret. I det ene semesteret skal studenten ha praksis på 1. eller 2. trinn, i det andre semesteret på 3. eller 4. trinn. Studenten må selv gjøre avtaler med skoler om praksissted. Studenten vil få veiledning av lærerne på studiet på oppgaver knyttet til praksis. 9. Internasjonalisering Ikke aktuelt i dette studiet 10. Undervisnings- og læringsformer Studiet er samlingsbasert og nettstøttet. Det vil bli lagt vekt på arbeidsformer som fremmer aktiv deltakelse og kommunikasjon mellom studenter og lærere, og mellom studentene. Samlingene vil bli lagt opp med forelesninger, samtaler og diskusjoner og studentframlegg, gruppevis og individuelt. Studentene vil også få veiledning og tilbakemelding fra lærerne, primært på Fronter. IKT er integrert som redskap i studiet og som egne emner i de ulike fagene. 11. Vurderingsformer Se emnebeskrivelsen 12. Litteraturliste Se emnebeskrivelsen 3
B. Emnebeskrivelser Kode: 2GLSM19 Emnets navn: Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Studiepoeng: 30 Semester: Høst og vår Språk: Norsk Læringsutbytte: MATEMATIKK Kunnskaper Etter fullført studium skal kandidaten ha tilegnet seg: kunnskap om undervisning i matematikk på barnetrinnet med et spesielt fokus på begynneropplæringen kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og om overgangen fra barnehage til skole kunnskap innenfor de fire hovedområdene i LK06 som har betydning for lærestoffet på barnetrinnet kunnskap om de fem grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget kunnskap om regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag kunnskap om ulike teorier for læring og syn på fag, kunnskap og læring kunnskap om språkets rolle og ulike representasjonsformer ha kunnskap om matematikkens historiske utvikling Ferdigheter Etter fullført studium skal kandidaten: kunne planlegge, gjennomføre og vurdere variert og elevaktiv matematikkundervisning forankret i forskning, teori og praksis, for alle elever på 1. til 4. trinn kunne beherske et bredt repertoar i forhold til å kommunisere matematikk og fremme slike ferdigheter hos elevene kunne bruke arbeidsmåter som fremmer undring, kreativitet og evne til systematisk arbeid hos elevene kunne vurdere og bruke kartleggingsprøver, observasjon og tilbakemeldinger som grunnlag for tilpasset opplæring kunne vurdere og analysere elevers løsningsmåter, argumentasjon og tankegang kunne kommunisere med elever, individuelt og gruppevis kunne forebygge og avdekke forhold som skaper vanskeligheter for læring kunne tilrettelegge for elever med ulike lærevansker Generell kompetanse Etter fullført studium skal kandidaten: ha forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og samspillet mellom faget og kultur, filosofi og samfunnsutvikling ha innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag ha innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn 4
NORSK Kunnskaper: Etter fullført studium skal kandidaten ha tilegnet seg: kunnskap om språket som system og språket i bruk kunnskap om teorier om skriftspråkutvikling og skriftspråklæring kunnskap om de særlige utfordringene som er knyttet til skriftspråksopplæring for elever som ikke har norsk som morsmål evner til å kunne identifisere elever med særlig behov for støtte for å forebygge leseog skrivevansker kunnskap om lesing, muntlig bruk og skriftlig bruk av språket som grunnleggende ferdigheter på tvers av fag Ferdigheter Etter fullført studium skal kandidaten: kunne stimulere til leselyst, bl a ved å legge til rette for varierte tilnærmingsmåter i arbeidet med litteratur kunne legge til rette for at elevene kan skrive i ulike sjangrer og medium kunne analysere og vurdere elevtekster fra 1. til 4. trinn kunne analysere og vurdere læremiddel for grunnleggende opplæring i lesing og skriving (papirbaserte og digitale) ha kunnskap om ulike læringsformer og metoder i lese- og skriveopplæringa ha faglig og didaktisk innsikt i og erfaring med IKT i lese- og skriveopplæringa ha innsikt i og kunne bruke skjønnlitteratur som kulturformidling og som del av identitetsutviklinga kunne bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget, bl a obligatorisk kartleggingsmateriell i lesing PEDAGOGIKK Etter fullført studium skal kandidaten: kunne gjøre rede for grunnleggende prinsipper og innhold i sentrale styringsdokumenter ha innsikt i hva som kjennetegner skolen som en lærende organisasjon og være i stand til å gå inn i et samarbeid om å utvikle kvaliteten i organisasjonen ha innsikt i egen yrkesrolle og utvikling av yrkesidentitet være bevisst yrkesetiske dilemmaer en kan stå overfor som lærer i skolen og være i stand til å gjøre reflekterte valg ha innsikt i barns kultur og kompetanse på småskoletrinnet og kunne legge til rette for en tilpasset opplæring i et inkluderende læringsmiljø ha evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i samarbeid med foreldre/foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere ha innsikt i aktuelle læringsperspektiver og syn på læring kunne legge til rette for en god skolestart i samarbeid med foreldre/foresatte, barnehagen og andre aktuelle samarbeidspartnere 5
Innhold: MATEMATIKK: matematikkforståelse og kunnskap om læring og undervisning i barnetrinnets matematikk innenfor fagområdene - tall, med vekt på tallbegrep og tallforståelse, posisjonssystemet og de fire regneartene, brøk, desimaltall og prosent - geometri, med vekt på trekk ved to- og tredimensjonale figurer, speilsymmetri og parallellforskyving, geometriske mønstre og plassering i rutenett - måling, med vekt på sammenligninger av størrelser innenfor geometri, tid, penger og temperatur - statistikk, med vekt på samling, sortering og illustrasjon av ulike data begynneropplæring i matematikk - overgang fra barnehage til skole, utvikling av tallbegrepet matematikk og kommunikasjon - språkets betydning i matematikkfaget og matematikkens språk læring og undervisning - teorier om læring og konsekvenser for undervisning i matematikk elev- og lærerferdigheter i matematikk - arbeidsformer og metoder i matematikkundervisning i elev- og lærerperspektiv vurdering - matematisk kompetanse, vurdering for og av læring, kartleggingsverktøy og problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring norske læreplaner - historiske linjer i norske læreplaner, arbeid med LK 06 i forhold til hovedområder, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i matematikk NORSK Barns muntlige og skriftlige språkutvikling Språket som system og språket i bruk Språkstimulering som grunnlag for skriftspråkutvikling Modeller for utvikling av lese- og skriveferdigheter hos barn Teorier om lesing og skriving Metoder for lese- og skriveopplæring Lese- og skriveopplæring for elever fra språklige minoriteter Utvikling av lese- og skrivestrategier for ulike typer tekstar?? Analyse av elevtekster og respons skrivepedagogikk Forebygging av lese- og skrivevansker Skriftforming Analyse og vurdering av læremiddel for grunnleggende leseopplæring PEDAGOGIKK Skolen som organisasjon og skoleutvikling Læreplanarbeid Klasseledelse og relasjoner Elevmedvirkning og tilpasset opplæring Foreldresamarbeid Skolestart 6
Organisering og arbeidsformer: Studiet er nettbasert med følgende arbeidsformer: Samlinger på høgskolen med forelesninger, diskusjoner, studentframlegg nettbasert arbeid praksis For nærmere informasjon om praksis, se «Plan for praksis for grunnleggende lese- skrive og matematikkopplæring». Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: Obligatorisk oppmøte på samlinger. MATEMATIKK: Godkjent to skriftlige oppgaver. En innlevering i høstsemesteret og en i vårsemesteret. Deltakelse i to tverrfaglige nettseminarer som er knyttet til undervisningspraksis i norsk og matematikk høst og vår. NORSK: Godkjent gruppeoppgave: Analyse og vurdering av et læreverk for begynneropplæringa. Muntlig presentasjon med skriftlig støtte. Godkjent to individuelle tekster, knyttet til fagemnene i norsk, en i høstsemesteret og en i vårsemesteret, en på bokmål og en på nynorsk. Det vil bli gitt respons på tekstene. Deltakelse i to tverrfaglige nettseminarer knyttet til undervisningspraksis i norsk og matematikk høst og vår. PEDAGOGIKK I tilknytning til hver praksisperiode (høst og vår): Godkjent et veiledningsnotat som inneholder skriftlige planer for de ulike undervisningsopplegg. Godkjent en individuell veiledningssamtale med faglærer i pedagogikk. Godkjent et refleksjonsnotat i etterkant av praksis. 7
Vurderingsordning: MATEMATIKK: Fire timers skriftlig, individuell eksamen som teller 50 % av endelig karakter i studiet. NORSK: Individuell muntlig eksamen, som kan dekke alle deler av pensum og som teller 50 % av endelig karakter i studiet. Eksamen vurderes med graderte karakterer, fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Faglig ansvarlig Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8
LITTERATURLISTE MATEMATIKK (ca 600 sider): Fauskanger, J., Mosvold, R., & Reikerås, E. (Red.). (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforl. Solem, I. H., Alseth, B., & Nordberg, G. (2010). Tall og tanke: Matematikkundervisning på 1. til 4. trinn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Notater som deles ut underveis. NORSK (ca 600 sider): Engen, L., & Andreassen, A. B. (2007). Ny start for skriftspråklig utvikling: Når, hvem, hvorfor, hva og hvordan: Prinsipper for og ideer til indiviuelt tilpassede undevisningsopplegg. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. (32 sider) Hagtvet, B. E. (2009). Målrettet klasseromspraksis og intensivert språkstimulering i skolens begynneropplæring. I J. Frost, (Red.). Språk og leseveiledning: I teori og praksis Oslo: Cappelen Akademisk. (s 225 250) 25 sider Hekneby, G. (2011). Skrive - lese - skrive: Begynneropplæringen i norsk (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Deler av kapittelet om skriftforming (ca 35 sider): s 128 159 + 171 174 (om venstrehendte) Håland, A. (Red). (2005). Leik og læring: Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger. (50 sider) Iversen, H. M., Otnes, H., & Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk (3. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 1-5 (ca 130 sider ) Kulbrandstad, L. I. (2003). Lesing i utvikling: Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforl. Kap 1 6 + s 185 205 av kap 7 (til sammen ca 180 sider) Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst: Et utgangspunkt for skriveopplæring (3. rev utg.). Oslo: Cappelen Akademisk. Kap 1 9 (165 sider) PEDAGOGIKK: (ca 360 sider): Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner: Hva, hvordan, hvorfor. (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5, 6, 7 og 9) ca. 111 sider Imsen, G. (2009). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 12, 14 og 15) ca. 63 sider Jensen, R. (2006). Tilpasset opplæring i en lærende skole: Om utvikling av læringsmiljøet. Stjørdal: Læringsforl. (Kap.1, 2 og 3) ca. 82 sider Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2 og 7) ca.33 sider 9
Nordahl, T. (2010). Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 5 og 7) ca. 71 sider Sentrale grunnlagsdokumenter: Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Midlertidig utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Oppdaterte fag- og læreplaner tilgjengelig elektronisk på http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/ ) Opplæringslova, LOV-1998-07-17-61. (2011). Lokalisert på http://www.lovdata.no 10