2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' '

Innholdsfortegnelse Innledning 3 Del1:Verdensmilitæreforbruk 5 Metode:Hvordanberegnesdetmilitæreforbruk? 5 Overordnetomverdensmilitæreforbruki2014 6 Verdensmilitæreforbrukperregion 7 Trender:Afrika 9 Trender:Sør/ogMellom/Amerika 9 Trender:Midtøsten 9 Trender:AsiaogOseania 10 Trender:EuropaogNord/Amerika 10 Endringeriverdensforsvarsbudsjettfra2013til2014 12 Del2:Verdensvåpenflyt 15 Overordnetomutviklingen2009til2014 15 Destørstevåpeneksportøreneogderesviktigstemarkeder 16 USA 16 Russland 17 Kina 17 TysklandogFrankrike 17 Destørstevåpenimportøreneogderesviktigsteleverandører 18 Afrika 18 1

Asia 18 Midtøsten 19 Amerika 19 Kina 19 Europa 19 Del3:Utviklingspolitiskeimplikasjoneravmilitærtoverforbruk 20 MilitærtforbruksomandelavBNP: Denmilitærebyrde 20 Forskjelleroglikhetermellomstatenemedstørstmilitærbyrde22 Myekonfliktoglitedemokrati 22 VåpenhandelengåriøkendegradfraNordtilSør 23 Vedlegg:Landinndelingperregion 24 2

Innledning Dennerapportenanalysererglobalvåpenflytilysavverdensmilitæreforbruk. Formåletmedrapporteneråbelysetrenderidetglobalevåpenmarkedet,med særligfokuspånordusørperspektivetivåpenhandelen.rapportensøker primærtåbidratilforskningsformidling,ogertiltenktbrukinnen informasjonsarbeidinorgeomtematikkennedrustningforutvikling.rapporten erfinansiertmedstøttefranorad. Førstgisenoversiktoververdensmilitæreforbruk,oghvordandetteforbruket fordelersegregionalt.irapportensandredelgisenoversiktoververdens våpenhandelfraogmed2005tilogmed2014.dettedatagrunnlagetanalyseres såfradestørstevåpeneksportøreneogvåpenimportørenesinside.rapportens sistedeltrekkerfremenrekkeutviklingsmessigeimplikasjoneravverdens militæreforbruk,medfokuspådestatenesombrukerstørstandelavsittbrutto nasjonalproduktpådetmilitære. Verdensmilitæreforbruksynesidagågåinniennyvekstperiode.Geopolitiske spenningeriøstuogsøruasia,ukrainakrisen,trusselenfraisogsyrisk borgerkrigimidtøsten,konfliktisørsudan,libyaognigeria,eralle beveggrunnerfordenneutviklingen.selvomvesteniskrivendestunderinnei enopprustningsperiode,viserdennerapportenatdetførstogfremsterstateri Afrika,AsiaogMidtøstensomharøktsittmilitæreforbrukdesenereår. Etavdennerapportenshovedfunneratutviklingslandeneiøkendegraderpå mottakersidenideninternasjonalevåpenhandelen.detmilitæreforbruketer ogsåikraftigvekstibådeafrika,midtøstenogasia.dettegirsegutslagietraskt økendeinternasjonaltmarkedforvåpen,ogbefestersørsomdetviktigste våpenmarkedetfornordåbetjene.dettefunneterogsåavrelevansforden norskekrigsmaterielleksporten.særligsiden2010harmaninorgeåpnetopp foreksportavkrigsmaterielltilenrekkenyemarkederisør,sliksomindia, AlgerieogIndonesia.Dennerapportenillustrererdetmarkedsmessige grunnlagetfordennepolitikken.deternettoppstatersomdeovernevntesom erfarerstørstvekstisinemilitærebudsjetterpå2010utallet,ogdeternettoppi disselandenehvorvåpenimportenvoksersterkestisammetidsrom.norge søkeraltsååfåsindelavdenyevåpenmarkedeneisørgjennomåliberalisere egenpraksisogregelverkforvåpeneksport. EtfredspolitisksaksområdeNorgesFredslagharhattsærligfokuspådesenere årangårdronekrigogutviklingavnydroneteknologi.datagrunnlagetsomligger tilgrunnfordennerapportenavdekkerathandelenimilitæredronereristerk vekst.ifølgestockholminternationalpeaceresearchinstitute SIPRIU importerte35staterhele429størremilitæredroneriperioden2010u2014. DronenekommerihovedsakfraIsraelogUSA,menogsåØsterrike,Kina, Frankrike,Tyskland,Iran,Italia,SverigeogSørAfrika.Norgeerogsåeksportør avmilitæredroner,mendisseeravmindretyperenndeovernevnte.iskrivende 3

stunderfaresogsåsterktøkendeetterspørselettervæpnededronerbådei Europa,Afrika,LatinUAmerikaogAsia.Detvilderforværesværtviktigå monitorereutviklingenidetinternasjonaledronemarkedetitidensomkommer. 4

Del$1:$Verdensmilitære(forbruk IfølgeSIPRIsdata,faltverdensmilitæreforbrukmåltireelletallmediunderkant avenhalvprosenti2014.samtidigøkteverdensbevilgningerover forsvarsbudsjetteneisammeperiode.dadettekansynessomenselvmotsigelse, startervidennedelenmedlittmetode. Metode:Hvordanberegnesdetmilitæreforbruk? Enklestsett,kanmandefinereenstatsmilitære forbruksomdemidlersomeravsattoverstatens forsvarsbudsjett.itilleggtildisse rene forsvarsutgiftenevelgermanogsåofteåinkludere sivileutgifterpåstatsbudsjettenesomer avgjørendeforåopprettholdedenmilitære strukturen.enpraktisktilnærmingtilkartlegging avmilitærtforbrukbørinkluderebådefaktiske bevilgningertilmilitærstrukturog kapitalkostnaderavdennemilitærestrukturen.et landsmilitærestrukturinkluderersomet minimumelementeneitekstboksentilhøyre. Videremåmansepåhvilketypeaktiviteterden militærestrukturenleggertilrettefor.itilleggtil grunnstrukturenitekstboksenover,børvidermed Militærstrukturinkluderer: /Landetsvæpnedestyrker, inkludertfredsbevarendestyrker /Forsvarsdepartementogandre statligeorgansomerengasjerti militæraktivitet /Paramilitærestyrker,nårdisse ertrentogutstyrtformilitære operasjoner /Militæreromprogram ogsåinkludereutgiftertilfølgendeaktiviteteridetmilitæreforbruk: 1. Anskaffelseogvedlikeholdavmilitærtmateriell. 2. Utgiftertilmilitærtogsiviltpersonell.Detteinkludererbådelønnog pensjontilmilitærtpersonell,menogsåsosialeutgiftertilsliktpersonelli tjeneste. 3. Direkteutgiftertilallemilitæreoperasjoner,dertillogistikkogsivile beredskapskostnader. 4. Militærforskningogutvikling.Imangelandliggerhoveddelenavdisse utgifteneinnenfordesivileuniversitets/ogforskningsbudsjettene. 5. Militærbistand.Dettebetyrdaatverdienavdenmilitærebistandenmå inngåidonorlandetsmilitæreforbruk. 6. Utgiftertilsivilforsvar/sivilkriseberedskapitilfellemilitærkonflikt. 7. Faktiskeutgifterforavsluttetmilitæraktivitet. 5

8. Veteranutgifter,støttetilmilitæremuseerogtilsvarendemilitær/kulturelle bevilgninger. 9. Utgiftertildemobiliseringogavvæpning. 10. Utgiftertilnedrustning,våpendestruksjonogdertilmonitorering. Enavdemestomfattendemåteneåmåleverdensmilitæreforbrukpåglobalter utvikletavsipri.deresmetodeinkludererallikevelkundeførstefemkategorier avmilitæraktivitetsomlistetover,ogikkedesistefem.sipriustatistikkener uansettdenmestomfattendeglobalemålestokkenformilitærtforbruk tilgjengelig,ogutgjørderfordennerapportensutgangspunkt. ItilleggtilSIPRIUstatistikkenforverdensmilitæreforbruki2014 1 analyserer dennerapportenogsåendringeriverdensforsvarsbudsjetterfra2013til2014. Kildegrunnlagetfordettesisteer TheMilitaryBalance2015,enårbokutgittav TheInternationalInstituteforStrategicStudies(IISS). Overordnetomverdensmilitæreforbruki2014 MedutgangspunktiSIPRIsdataforverdensmilitæreforbruki2014,publisert 13.april2015 2,kanvikonkludereatverdenbruktehele2,3%avsittsamlede bruttonasjonalprodukt(bnp)pådetmilitærei2014.måltifaktiskepriser (justertforinflasjon)oggjennomsnittskursoppmotdollargjennomåret, innebærerdetteatverdenssamledemilitæreforbrukbeløpsegtil1776 milliarderusdollari2014. TilsvarendeSIPRItallfor2013var1747milliarderdollar. 3 Målti2013dollar oppmot2014dollarharvialtsåenøkningpå29milliarder,eller1,7%.sipri oppgirimidlertidendringenfra2013til2014somenreduksjonmåltireelletalli sinsisteårbok.dettefordiendringenmålesikonstante2011dollar.dettevelger SIPRIfordidollarkursenfluktuerergjennomperioden.DermedtilsierSIPRI dataenatdetmilitæreforbruketikkeharøkt,menfaktiskfaltmed0,4%i2014. IdennerapportenleggerviSIPRIsmestoppdatertedollarmåltilgrunnforalle viderereferansertilsiprisstatistikkovermilitærtforbruk.detteinnebærerat alledollaroppgittidetnestesommålpåmilitærtforbrukeroppgittsom konstante2011dollar.dettebetyrvidereatdelokalevalutaerdetmilitære forbruketerbetalti,førsterjustertforinflasjonihenholdtilhvertenkeltlands prisnivåi2011,ogsåkonverterttilamerikanskedollariutfradenlokalevalutas gjennomsnittskursoppmotdollargjennomåret2011. 1SIPRIYearbook2015.Se:StockholmInternationalPeaceResearchInstitute SIPRI sindatabase forverdensmilitæreforbruk.databasenertilgjengeligpåhttp://www.sipri.org. 2SeSIPRIsfakta/arkom2014trendenepå:http://books.sipri.org/files/FS/SIPRIFS1504.pdf. 3SeSIPRIdatafor2013,publisertiegetfakta/arkomåretstrenderden14.april2014på: http://books.sipri.org/files/fs/siprifs1404.pdf. 6

7 OverordnettilsieråretsSIPRIdataatdetmilitæreforbruketfortsetteråfallei Vesten,mensdetfortsetteråøkeiAsia,Oseania,MidtøstenogAfrika. 4 LatinU Amerikaliggerkonstant.USAskuttisinemilitæreutgifterpå6,5%i2014erene ogaleneårsaktildennemarginaleglobalenedgangen.omenholderusautenfor statistikkenvisersiprisdataatverdensmilitæreforbrukkonstantharøktsiden 1998,ogatøkningenfor2014alenevilletilsvart3,1%. 5 IEuropaservihelleringenbetydeligendringidetmilitæreforbruketi2014, bortsettfraiøstuogsentralueuropa.herøkerdemilitæreutgiftenekraftig, anførtavpolen,russlandogukraina.siprisprognosefor2015eratøkningen vilbreomseg,ogsåtildenordiskelandene. Verdensmilitæreforbrukperregion Idennedelenskalvisepåutviklingeniverdensmilitæreforbrukfra2013til 2014.OmvikategorisererallelandeneiSIPRIsdatamaterialeutfraregional tilhørighet,ogsamtidigskillerutdestatenesomøkermyefraforegåendeår, definertsommerenn10%,ogtilsvarendedesomminkermye,detvilsimerenn 10%,fårvifølgendetabell: Region Endring 2013C14 Defem største militære forbrukere Statenemeddestørsteøkningene ogreduksjoneneisittmilitære forbruk Afrika Betydelig vekst 1.Algerie 2.Angola 3.Marokko 4.SørAfrika 5.Libya Øker>10%:Dem.Rep.Kongo,Namibia, Zambia,Seychellene,Algerie,KappVerde, TanzaniaogSørSudan(8stater) Minker>10%:Malawi(1stat) SørCog SentralC Amerika Ingen betydelig endring 1.Brasil 2.Colombia 3.Mexico 4.Venezuela 5.Chile Øker>10%:ParaguayogMexico(2 stater) Minker>10%:VenezuelaogUruguay(2 stater) Midtøsten Betydelig vekst 1.SaudiArabia 2.UAE 3.Tyrkia 4.Israel 5.(Iran) Øker>10%:SaudiArabia,Irak,Libanon (3stater) Minker>10%:Oman(1stat) Asiaog Oseania Betydelig vekst 1.Kina 2.Japan 3.India 4.SørKorea Øker>10%:Brunei,PapuaNyGuinea, Afghanistan,KirgisistanogKambodsja(5 stater) 4Hvilkestatersominkluderesihvilkeregionidennerapporteneropplistetpåside20. 5SIPRIfactsheetpublisertiapril2015,side2,se:

8 5.Australia Minker>10%:FijiogIndonesia(2stater) Europa Ingen betydelig endring 1.Russland 2.Frankrike 3.Storbritannia 4.Tyskland 5.Italia Øker>10%:Ukraina,Montenegro,Polen ogmalta(4stater) Minker>10%:Albania,Portugalog Hellas(3stater) Tabell1:Utviklingeniverdensmilitæreforbrukperregion2013/2014 RegionenNordUAmerikaerunntattfratabellenovenfor,dadenneregionenkun omfattertostater,usaogcanada.selvomusakuttersittmilitæreforbrukmed hele6,5%i2014erusafortsattdenstateniverdensombrukerdesidertmest påsittmilitæreforbruk.dettesynligjøresogsåidiagrammeneunder: Figur1:Regionenesandelavverdensmilitæreforbruk Figur2:Regionenesmilitæreforbrukimilliarderdollar Nord Amerika 35% Europa 22% Asiaog Oseania 25% SørogMellom Amerika 4% Afrika 3% Midtøsten 11% 627 439 386 196 78 50,2 Nord Amerika Asiaog Oseania Europa Midtøsten Sørog Mellom Amerika Afrika

Trender:Afrika Afrikassamledemilitæreforbrukbeløpsegtil50,2milliarderdollari2014, ifølgesiprisdata.avdettestonorduafrikafor20,1milliarderdollar,mens AfrikasørforSaharastofor30,1milliarderdollar. FraforegåendeårvokstedetmilitæreforbruketiAfrikamedhele5,9%i2014, hvilketgjørafrikatilregionenmedhøyestvekstidetmilitæreforbruketdette året.ommanregnertilbaketil2005harkontinentetsvekstimilitærtforbruk værtpåhele91%. DetostørstemilitæreforbrukeneiregionenfinnerviiAlgerieogAngola.Disse statenefinansierersinerasktvoksendemilitæreutgiftermedstigende oljeinntekteri2014.detteåretøktealgeriesittmilitæreforbrukmed12%, mensangolaøktemed6,7%.landeneharhenholdsvistredobletogdobletsitt militæreforbruksiden2005,ogbrukerbeggemerenn5%avsittbnppåderes militærvesen.nedgangenioljeprisensistehalvdelav2014kanvisesegåendre denneutviklingenpåsikt. Afrikasmestfolkerikestat,Nigeria,gårimotsattretning.Påtrossavindreuro, ogtruslerfrabokoharam,faltlandetsmilitæreforbrukmedhele9,3%i2014. DetteerdettredjeåretpåradNigeriareduserersineutgiftertildetmilitære.På trossavdetteerforbruketfor2014(på2,3milliarderdollar)hele79%høyere enndetvari2005. Trender:SørCogMellomCAmerika LatinUAmerikassamledemilitæreforbrukutgjordei201467,3milliarderdollar, hvilketinnebærerenmarginalnedgangpå1,7%fraforegåendeår.regionens militæreforbrukvar48%høyerei2014enni2005.deterhersærligde sentralamerikanskeogkaribiskestatenesomharståttforhovedpartenav veksten.detmilitæreforbruketidissestateneøkteogsåmed9,1%fra2013til 2014.Nårmanekskludererdetisøramerikanskelandenefrastatistikken,servi atregionensvekstharværtpåhele90%siden2005. IdemellomamerikanskelandeneerdetsærligMexicosomstikkersegut.Deres militæreforbruki2014varhele11%høyereennforegåendeår.siden2005er deresmilitæreforbrukmerennfordoblet.mexicosforsvarsbudsjettfor2015 leggerogsåopptilenrealøkningpå8%,hvilketindikereratdennetrendenikke kommertilåsnusmeddetførste. Trender:Midtøsten DetmilitæreforbruketiMidtøstenvokserkraftigi2014.Samletutgjørforbruket 196milliarderdollari2014,hvilketer5,2%merenni2013.Regionensmilitære forbruki2014er57%høyerei2014enni2005. SaudiArabiaerdenstateniverdensomøkersittmilitæreforbrukmesti2014, opphele17%fraforegåendeår.somfremkommeravdiagrammetunderer 9

deresmilitæreforbruknåpåover80milliarderdollar,ogerblittverdensfjerde største.landetbrukerhele10,4%avsittbnppådetmilitærei2014. DestatenesomharøktsittmilitæreforbrukkraftigstiMidtøstensiden2005er Irak(286%vekst),UAE(135%vekst),Bahrain(126%vekst),ogSaudiArabia ogkuwait,beggemed112%høyereutgifteri2014enni2005.alledisse landeneerstoreoljeprodusentersomihovedsakfinansiererøkningenisitt militæreforbrukmedinntekterfraoljeeksport.påtrossavnedgangioljeprisen detsisteåretvildissestatenesmilitæreforbrukallikevelikkemåttereduseresi tidensomkommer,dadissestatenebesitterbetydeligefinansiellereserveretter mangeårmedhøyoljepris. Trender:AsiaogOseania Denneregionensmilitæreforbrukvarpåhele439milliarderdollari2014.Dette er62%høyereenni2005,ogutgjørenøkningpå5%fraforegåendeår.den statensomøkersittmilitæreforbrukmestiregionenerkina.deterogsåden kinesiskeutviklingensomdominerertrendbildetiregionen.tarmankinautav statistikken,vokserregionensmilitæreforbrukkunmed1,2%i2014. Kinaharlengeøktsinemilitæreinvesteringeritaktmedsinøkonomiskevekst. MilitærtforbruksomandelavBNPhardermedliggetstabiltpåmellom2U2,2% gjennomdetsistetiåret.fra2013til2014økerdetkinesiskemilitæreforbruket medhele9,7%.deterbareusasomharetstørremilitærtforbrukennkina, selvomdetteeromlagdettredobbelteavdetkinesiskemilitæreforbruket. Trender:EuropaogNordCAmerika IEuropaerdetsærligviktigåmerkesegRusslandsbetydeligvekstimilitært forbrukgjennom2014,påhele8,1%.grunnetfallioljeprisenharrussland alleredekuttet5%avsineplanlagtemilitæreutgifterfor2015.påtrossavdette økerlandetsittforsvarsbudsjettmedhele15%ireelletalli2015. PådenandresidenavAtlanterengårUSAsutviklingimotsattretningavden russiske.nårdeamerikanskemilitæreutgiftenereduseresmed6,5%i2014,er detteetresultatavgenereltbudsjettunderskudd.kutteneimilitærutgiftenei 2014erpressetfremavKongressens USBudgetControlAct fra2011.i øyeblikketsynesdetsomomusasmilitæreforbrukogsåvilreduseresi2015, mendamedfærreprosentennforegåendeår. EllerserdetinteressantåmerkesegatItaliasmilitæreforbrukreduseresmed hele8,8%i2014.detteskjerilysaveurokrisen.landetharsidenfinanskrisen slotili2008,redusertsinemilitæreutgiftermed25%. 10

700 600 610 500 400 300 200 216 100 84,5 80,8 62,3 60,5 50 46,5 45,8 36,7 31,7 30,9 25,4 22,8 22,6 0 Figur3:Statenemedstørstmilitærtforbruki2014,oppgittimilliarderUSD Deterherinteressantåmerkesegatde15statenemedstørstmilitærtforbruki 2014erdesammestatenesomhaddede15størstenasjonalemilitæreforbruki 2013. Ommanrangererde15statenemedstørstmilitærtforbruketterhvorstorandel avsittbnpdissestatenebrukerpåsittmilitæreforbruk,fårmanfølgende diagram: 12,00% 10,00% 8,00% 10,40% 6,00% 4,00% 2,00% 3,50% 2,10% 4,50% 5,10% 2,20%2,20% 2,40% 2,60% 1,20% 1,40%1,50% 1,80% 2,20% 1% 0,00% Figur4:De15størstemilitæreforbruksom%andelavstatensBNP 11

Endringeriverdensforsvarsbudsjettfra2013til2014 Verdenssamledeforsvarsbudsjettøktemed1,7%iverdifra2013til2014. 6 Dettetilsvarer25,4milliarderdollarireelletall.Etteratverdienavverdens samledeforsvarsbudsjetthaddefalttreårpårad,utgjørdermedåret2014 startenpåennyærainnenglobaltmilitærtforbruk. Deteraltsåingengrunntilåtroatveksteniverdensforsvarsbudsjettvil reverseresellersvekkesitidensomkommer.tvertimotøktedegeopolitiske spenningenebetydeliggjennom2014.etmerustabilteuropa,midtøstenogøstu Asia,møtesiøkendegradmedpolitiskelovnaderomendastørreinvesteringeri detmilitæret.denbetydeligeveksteniasias,midtøstensogafrikas forsvarsbudsjettharpågåttovertid,mensreduksjonenivestens forsvarsbudsjetteraltsåsnustilvekstfra2014av. Idetnestefølgerfemgrafiskefremstillingersombelyserstørrelserog distribusjonavverdensforsvarsbudsjetterforåret2014,ogdertilendringerfra foregåendeår. 700 600 581 500 400 300 200 129,4 100 80,8 70 61,8 53,1 47,7 45,2 43,9 34,4 31,9 24,3 23,2 22,5 18,9 0 Figur5:De15størsteforsvarsbudsjettenei2014,måltimilliarderdollar 6Alldatafremstiltomendringeristatersforsvarsbudsjettidennerapportenerhentetfra The MilitaryBalance2015,utgittavdeTheInternationalInstituteforStrategicStudies,februar2015. 12

13 Figur6:De15størsteforsvarsbudsjettenei2014,måltsom%andelavlandetsBNP Vikonstatereratstateneidiagrammetoveriallhovedsakerudemokratiske regimersompregesavhøygradavkonfliktogindreuro.detteanalyseres utviklingspolitiskirapportensdel3. Figur7:Regionalfordelingavverdensutgiftertilforsvarsbudsjetterfor2014 Videreskalvisepådeforsvarsbudsjettsomminker,sattoppmotde forsvarsbudsjettsomøkerfra2013til2014.ommansersamletpåallede forsvarsbudsjettenesomminketfra2013til2014,utgjørdissereduksjonene samlet17,7milliarderdollar.tilsvarendeutgjordeøkningeneide forsvarsbudsjettsomøkteiperiodensamlet43,1milliarderdollar.dettegiraltså 14,6% 12,0% 10,4% 8,8% 8,1%7,6% 5,3%5,2%5,1% 4,5% 4,3%4,3%4,2% 3,9%3,9% 0,0% 2,0% 4,0% 6,0% 8,0% 10,0% 12,0% 14,0% 16,0% NordAmerika 37% Europa 18% Russlandog Eurasia 5% Asiaog Australasia 21% Midtøstenog NordAfrika 13% LatinAmerika 5% Afrikasørfor Sahara 1%

14 ennettoglobaløkningavverdensforsvarsbudsjettpå25,4milliarderdollari 2014. Figur8:Reduksjoneriverdensforsvarsbudsjettfordeltandelsmessig ViserheratdetiallhovedsakerlandiVestensomreduserersine forsvarsbudsjettfra2013til2014. Figur9:Økningeriverdensforsvarsbudsjettfordeltandelsmessig Destatenesomøkersineforsvarsbudsjettbetydeligireelletalli2014eri hovedsakiasia,midtøsten,afrikaogeuropa. USA 35% Tyskland 10% Italia 9% Storbritannia 8% Frankrike 4% Hellas 2% RestenavEuropa 8% Australia 5% Eurasia 2% ØvrigeAsia 3% Midtøstenog NordAfrika 2% Argentina 4% Latinamerika 4% Afrikasørfor Sahara 5% Kina 21% India 5% RestenavAsia 7% SaudiArabia 28% Algerie 2% Irak 2% Israel 2% RestenavNord Afrikaog Midtøsten 5% Polen 2% RestenavEuropa ogcanada 4% Russland 10% Ukraina 4% RestenavEurasia 0% Latinamerika 4% Afrikasørfor Sahara 4%

Del$2:$Verdens'våpenflyt OgsåidennedelenavrapportenleggesdeferskestedatasettenefraSIPRItil grunnforanalysen.sipriovervåkeroverførslerav majorweapons,altsåhele konvensjonellevåpen,overheleverden.denneanalysenleggerderforkun overførsleravhelevåpentilgrunn,ogikkenødvendigvisdertil komponenthandelelleroverførsleravannetmilitærtutstyr,sliksom eksempelvisuniformerogmilitærtkommunikasjonsutstyr. Vedåfokuserepåoverførsleridennesammenhenginkluderesitilleggtilsalg ogsåvåpenoverførsleriformavgaver,militærbistandogsalgav produksjonsrettigheterforvåpen.forenkelthetsskyldinkluderervialledisse typervåpenoverførsleribegrepetvåpenhandelidennerapporten. SIPRIsdatabaseforverdensvåpenoverførslergårhelttilbaketil1950,mensde nyestedataerfra2014. 7 Deteraltsådataherfrasomliggertilgrunnfordette kapitteletsanalyse. Overordnetomutviklingen2009til2014 Nårviskalmåleomsetningsutviklingenideninternasjonalevåpenhandelenkan detværelurtåtautgangspunktiendringerovernoenår,hellerennnoen måneder.grunnentildetteeratdeninternasjonalevåpenhandelenpregesav færrestørreoverførsler.dermedvariererogsåstaterseksportvolumkraftigfra årtilår.ommandermedmålervåpenhandelensvolumsomverdienavvåpen somomsettesoverstatsgrenseroverfemårsperioderhellerennårsperioderhar manlettereforåsedereelletrendenedennerapportensøkeråbeskrive. Idetnesteskalviderforstudereverdensvåpenflytdensistefemårsperiode statistikkertilgjengeligfor,2010u2014,dasattoppmotforegående femårsperiode,2005u2009. MedutgangspunktiSIPRIsdatabase,serviatverdienavdeninternasjonale våpenhandelenøktemed16%fraperioden2005u2009tilperioden2010u2014. Idennesistefemårsperiodenvardet60statersomeksportertevåpen. Tilvarendevardet153statersomimportertevåpenmellom2010og2014. Dermedkanvisiatomtrentenfjerdedelavstateneeksporterer,mensnærmere trefjerdedeleravverdensstaterimporterervåpeniperioden.idetnesteskalvi senærmerepåutviklingenidestørstevåpenhandelsrelasjonenemellomstateri perioden. Nårvisammenliknerperioden2005U2009med2010U2014,kanvikort oppsummeremedatusafortsatterdenstørstevåpeneksportøren,selvom deresandelavvåpenhandelenminkerrelativttilrussland,somerdennest 7Databasenertilgjengeligpå:http://www.sipri.org/databases/armstransfers 15

størstevåpeneksportøren,ogkinasomernåkommetoppsomverdenstredje størsteeksportørisistefemårsperiode. Kinahargjennomgåttenhelteksepsjonellvekstisinvåpeneksportgjennom 2000Utallet.DermedspiserKinaogsåandeleravverdensmarkedetfraallede storevestligevåpeneksportørene. Somviskalsenærmerepåsenere,erKinaogsådenenestebetydelige våpeneksportørensomdefineressomsørellerutviklingsland,selvomdetogså eromdiskutertom utviklingsland erenrelevantmerkelapppåverdensnest størsteøkonomi. Destørstevåpeneksportøreneogderesviktigstemarkeder Andelavtotalvåpeneksport Hovedimportører,(medimportørsandelav eksportørenstotaleeksport),2010:2014 Eksportør 2010U14 2005U09 Størst Neststørst Tredjestørst USA 31% 29% SørKorea (9%) UAE (8%) Australia (8%) Russland 27% 22% India (39%) Kina (11%) Algerie (8%) Kina 5% 3% Pakistan (41%) Bangladesh (16%) Burma (12%) Tyskland 5% 11% USA (11%) Israel (9%) Hellas (7%) Frankrike 5% 8% Marokko (18%) Kina (14%) UAE (8%) Storbritannia 4% 4% SaudiArabia (41%) USA (12%) India (11%) Spania 3% 3% Australia (24%) Norge (10%) SaudiArabia (10%) Italia 3% 2% UAE (9%) India (9%) Tyrkia (8%) Ukraina 3% 2% Kina (22%) Russland (10%) Thailand (9%) Israel 2% 2% India (46%) Colombia (7%) Singapore (6%) Tabell2:Destørstevåpeneksportørenemedhovedimportører Idetnesteskalvitaforossdefemstørstevåpeneksportøreneiperioden2010U 2014.Dissefemstatenestoforhele74%aveksporteniperioden. USA PåtrossavatdetmilitæreforbruketminkesiUSA,økerlandetsvåpeneksport.I handelsvolumøkteverdienavusasvåpenoverførslermedhele23%fra perioden2005u2009til2010u2014. 16

IsisteperiodeleverteUSAvåpentilhele94stater.Ingenavdissestatenemottok merenn9%avdettotaleeksportvolumet.detteindikereratdenamerikanske våpeneksportenermerdiversifisertenntilfelleerhosdeøvrige våpeneksportørene. AsiaogOseaniavarlandetsviktigstemarkederiperioden2010U2014,ogmottok 48%aveksporten.DetneststørstemarkedetvarMidtøsten,somstofor32%av importenisammeperiode,mensdeeuropeiskelandenekunutgjorde11%av markedet. Russland Russlandsvåpeneksportøktetilsvarendemedhele37%fra2005U2009til2010U 2014.Veksteneraltsåendakraftigereenndenamerikanske. Russlandleverteisisteperiodevåpentil54stater,samtopprørsstyrkeriØstU Ukraina.RusslandersærligavhengigaveksportentilIndia,KinaogAlgerie. SamletutgjordevåpenleveransenefraRusslandtildissetrestatenehele60%av eksporteniperioden2010u2014. MensAsiautgjør66%avmarkedetforderussiskevåpnene,tellerleveransene tilafrikakunfor12%,ogmidtøstenkunfor10%idenneperioden. Kina Kinesiskvåpeneksporterikraftigvekst.Fra2005U2009til2010U2014økte verdienavlandetsvåpenleveransermedhele143%. IdensisteperiodenleverteKinastørrevåpensystemtil35stater.Storpartenav leveransene(68%)gikktilpakistan,bangladeshogburma.ellerslevertekina våpentil18afrikanskelandiperioden. BlantdenyestorkundeneavkinesiskevåpenerVenezuela,AlgerieogNigeria. TysklandogFrankrike Tysklandseksportvolumbleredusertmedhele43%fraperioden2005U2009til 2010U2014.Isisteperiodelevertetyskernevåpentil55stater.30%av eksportengikktileuropa,24%gikktilamerika,mens20%gikktilmidtøsten. Ogsådenfranskevåpeneksportenfaltkraftigmellomfemårsperiodene.Selvom Frankrikelevertevåpentil74stateriperioden2010U2014,varvolumethele 27%lavereenniperioden2005U2009. 17

Destørstevåpenimportøreneogderesviktigsteleverandører Andelavtotalvåpenimport Hovedleverandører,(medandelav importørenstotaleimport),2010:2014 Importør 2010U14 2005U09 Størst Neststørst Tredjestørst India 15% 7% Russland (70%) USA (12%) Israel (7%) SaudiArabia 5% 1% Storbritannia (36%) USA (35%) Frankrike (6%) Kina 5% 9% Russland (61%) Frankrike (16%) Ukraina (13%) UAE 4% 5% USA (58%) Frankrike (9%) Russland (9%) Pakistan 4% 3% Kina (51%) USA (30%) Sverige (5%) Australia 4% 3% USA (68%) Spania (19%) Frankrike (6%) Tyrkia 3% 3% USA (58%) SørKorea (13%) Spania (8%) USA 3% 3% Tyskland (18%) Storbritannia (15%) Canada (13%) SørKorea 3% 6% USA (89%) Tyskland (5%) Sverige (2%) Singapore 3% 3% USA (71%) Tyskland (10%) Tabell3:Destørstevåpenimportørenemedhovedleverandører Sverige (6%) Afrika Deafrikanskestateneblirstadigviktigeresomimportørerideninternasjonale våpenhandelen.fra2005u2009til2010u2014øktekontinentetsvåpenimport medhele45%.detrestørsteimportørenevarisisteperiodealgerie,marokko ogsudan.etnyttmønsterikontinentetsvåpenimporteratafrikasørforsahara iperioden2010u2014importerte42%avsinevåpenfraandreafrikanskeland. Denneandelenharstegetbetrakteligdesenereår,ogharsammenhengmedat vestligevåpenprodusenteretablerervirksomheteriafrikanskeland. Asia AsiaogOseaniasvåpenimportvokstemed37%fra2005U2009til2010U2014. Seksavverdenstistørstevåpenimportøreriperioden2010U2014erfradenne regionen.disseerindia,kina,pakistan,australia,sørkoreaogsingapore. StateneiSørøstUAsiastofor22%avregionensvåpenimport,mensØstUAsiasto for23%ogsøruasiafor46%idenneperioden.indiastofor15%avverdens totalevåpenimportiperioden2010u2014.dettegjørlandettilverdenssuverent størstevåpenimportøriperioden.deresvåpenimportharogsåvokst140%fra perioden2005u2009til2010u2014.indiasvåpenimportvariperioden2010u 2014,overtregangersåstorsombeggederesrivaler,KinaogPakistan,sin 18

tilsvarendeimport.hovedleverandørentilindiavariperiodenrussland,somsto for70%avvåpenleveransene. Midtøsten VåpenimporteniMidtøstenerogsåikraftigvekst.Fra2005U2009til2010U2014 økteregionensvåpenimportmed25%.saudiarabiamottok23%avregionens import,mens20%gikktiluaeog16%tiltyrkia.iperioden2010u2014ble SaudiArabiaverdensneststørstevåpenimportør,etteratlandethadde importertfiregangersåmyevåpensomiforegåendefemårsperiode. Amerika VåpenimportentilAmerikaøktemed7%mellomperiodene.SelvomUSAer verdensdesidertstørstevåpeneksportør,erlandetogsåverdensåttendestørste våpenimportøriperioden2010u2014.detteharsammenhengmedatusa importeregetdesignetkrigsmateriellfraandrestaterhvorvåpenprodusentene driverlisensiertproduksjon.derforøkteogsåderesvåpenimportmed23% mellomdetoperiodene.isisteperiodestoimportavmilitæreluftfartøyfor44% avimportvolumet,hvilkeitilleggtilåværeprodusertpålisensfrausavarav italiensk,sveitsisk,spanskogtyskdesign. Kina Grunnetraskutviklingavegenvåpenindustri,erKinanålangtmindreavhengig avvåpenimportenntidligere.derforfaltogsådenkinesiskevåpenimportenmed 42%fra2005U2009til2010U2014.Kinaerallikevelverdenstredjestørste våpenimportøridensisteperioden.61%avvåpnenekinaimportertemellom 2010U2014komfraRussland,mens16%komfraFrankrikeog13%komfra Ukraina. Europa Deeuropeiskelandenesvåpenimportfallerraskt.Fraperioden2005U2009til 2010U2014faltimportenmed36%.IdensisteperiodenvarStorbritanniaden størstevåpenimportøren,med16%avimporten,etterfulgtavaserbajdsjanmed 13%. Sistnevntesvåpenimporterbekymringsverdigmedtankepådeøkte spenningeneoppmotarmeniagrunnetterritorialkonfliktenomnagornou Karabakh.Dakonfliktenharblussetoppigjengjennom2014,søkerbegge statenenyvåpenimport. Aserbajdsjansvåpenimportøktemedhele247%fra2005U2009til2010U2014. Russlandstofor85%aveksportentilAserbajdsjan.Armeniasvåpenimporter imidlertidbare4%avnabolandetsisistefemårsperiode. 19

Del$3:$Utviklingspolitiske implikasjonerav#militært#overforbruk Militærtoverforbrukutgjøretalvorlighinderforutviklingimangeland.Når manprioriterermilitærvirksomhetfremforeksempelvisbefolkningensbehov forutdanningoghelse,bortprioriteresoftedenlangsiktigeøkonomiskeog sosialeutviklingen. DaimportavvåpeniSørfrastateriNordbidrartilopptakavbetydeliguU landsgjeld,ogutviklingslandsmilitæreoverforbrukoftebegrenserderesegen evnetilutviklingpåsikt,påleggesogsåvåpeneksportørerinordetvisstmoralsk ansvarfordenneutviklingspolitiskesammenhengen.militærtoverforbruk påvirkerderforogsåregleneforvåpeneksportfrastatersomnorge. BlantEUsåttekriterierfornårdeeuropeiskestateneikkeskaltillateeksportav krigsmateriell, 8 finnerviderforogsåetegetutviklingskriterium.idetnorske eksportkontrollregelverketuttrykkesdettekriterietslik: [Detskalvære] forenlighetmellomeksportenavmilitærteknologiellermilitærtutstyrog mottakerlandetsøkonomiskeogtekniskeevne,samtidigsomdettashensyntilat deterønskeligatstaterkandekkesinelegitimesikkerhetsuogforsvarsbehov medminstmuliginnsatsavmenneskeligeogøkonomiskeressursertilvåpen. 9 OppsummertbetyrdetteatvåpeneksportfraNorgeogEUlandeneikkeskal tillatesomdenneeksportenantasåvilleutgjøreethinderforutviklingi mottakerlandet. MilitærtforbruksomandelavBNP: Denmilitærebyrde Fåanserforsvarsutgiftersom positive investeringeriegnestatsbudsjett.denne typeutgifterbidrarikketiltjenestetilbudinnbyggerneetterspørisærliggrad,og investeringeneerineffektiveforøkonomiskvekst,sysselsettingogny verdiskapning.genereltvelgermanderforhelleråforstådemilitæreutgiftene somenformforforsikringspremie enbetalerforpotensiellsikkerhet.dette opplevessomnoefundamentaltannerledesennlangsiktige,samfunnsmessige investeringersominnensamferdselellerutdanning. VirefererderfortildenandelenavenstatsBNPsomgårtilådekkeinnmilitært forbruksom denmilitærebyrde. 8EUsfellesposisjon2008/944/CFSP,tilgjengeligpå:http://eur/ lex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=oj:l:2008:335:0099:0103:en:pdf 9 RetningslinjerforUtenriksdepartementetsbehandlingavsøknaderomeksportav forsvarsmateriell,somteknologiogtjenesterformilitæreformål,tilgjengeligpå: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/sikkerhetspol/eksportkontroll/1309 01retningslinjer/eksport/forsvarsmateriell.pdf 20

Deallerflestestaterharetterdenkaldekrigenredusertsinmilitærebyrde.De sisteåreneharimidlertiddennetrendensnudd,ogviseratstaterbrukeren økendeandelavsinenasjonalproduktpådetmilitære. SIPRIsmilitæreforbruksdataviserat55%avstatenei2014haddeenmilitær byrdepåunder1,5%avbnp.datafor2014avdekkerimidlertiden urovekkendeutviklingmedpotensieltbetydeligeutviklingsmessige implikasjoner:antallstatersombrukermerenn4%avsittbnppådetmilitære økerkraftig.fraforegåendeårøkerdennegruppenfra15til20stater. Dennegruppenerdermedblittstørreennnoengangsidendenkaldekrigens slutt.hererenoversiktoverde20statenesmilitæreforbruk,fremstiltsom andelavstatenesbnp: Statermedmilitærtforbrukstørreenn 4%avbruttonasjonalprodukti2014 11,6% 10,4% 9,3% 6,6% 6,2% 5,6% 5,4%5,4%5,2% 5,1% 4,6%4,6%4,5%4,5% 4,3% 4,2%4,2%4,2%4,1%4,1% Figur10:Statermedmilitærtforbrukstørrenenn4%avBNPi2014 Tilsammenligningvardet14statersomhaddeenmilitærbyrdepåover4%i 2005.AvdissestateneharBurundi,Djibouti,Jordan,Kuwait ogsingaporeredusertsinmilitærebyrdetilunder4%avbnpi2014. 21

Forskjelleroglikhetermellomstatenemedstørstmilitær byrde Viseratdeovernevntestatenevariererbetrakteligistørrelse,fraArmeniamed 3millionerinnbyggeretilRusslandmedsine143millionerinnbyggere. Tilsvarendevariererlandenesmilitæreforbruki2014fra0,5milliarderdollar tilover80milliarderdollar. Deterflereslåendelikhetstrekkmellomdestatersombrukermerenn4%av sittbnppådetmilitære.fordetførsteermidtøstensterktoverrepresentert. Hele9avde20landeneeraltsåisammeregion.Faktiskerflertalletavstatenei Midtøstenrepresentertidettediagrammet. Videreerhele7avde20afrikanskeland.Sågodtsomalledisselandeneharøkt sinmilitærebyrdebetydeligsiden2005.avderesterende4stateneer3fraøstu Europa(Armenia,AserbajdsjanogRussland),mens1erfraAsia(Burma).Avde vestligelandeneerdetusasomhardenhøyestemilitærebyrde,med3,5%. Myekonfliktoglitedemokrati Detjuelandeneidiagrammetkjennetegnesogsåavmangelpåeffektivt demokrati.deflesteavstateneeråansesomautoritæreregimerellerregelrette diktaturer.medutgangspunkticenterforsystemicpeace 10 sitt PolityIV datasett 11,kvalifisererkun3avde20statenesomdemokratier.Disseer Namibia,IsraelogLibanon.Dettepåtrossavathele56%avverdensstaterblir klassifisertsomdemokratieridetsammedatasettet. Videreklassifiseres6avde20,eller30%avstateneidiagrammet,som autokratier.påverdensbasisklassifiseresbare13%avstatenesomautokratieri datasettet.avde11gjenværendestatenefradiagrammetover,klassifiseres videre2statersom failedstates (LibyaogSørSudan),mensde9resterende ansesåliggeetstedmellomautokratiogdemokrati. Statenemedhøyestmilitærbyrdeerogsåmerkonfliktfylteennstaterflest.Hele 11avde20,altsåflertalletavstatene,varengasjertikrigellermindrevæpnede konfliktermellom2013og2014.flereavdeøvrigestateneidiagrammethar ogsådeltattiandrevæpnedekonflikterinærhistorie. Etunntakverdtånevnefrageneraliseringenavde20stateneerNamibia.Dette landeteraltsåetdemokrati,ogharikkeværtråketavvæpnetkonfliktsiden 1990.Allikevelvaraltsåderesmilitærebyrdehele4,6%avlandetsBNPi2014. Grunnentildetteeratlandetøktesittforsvarsbudsjettmed66%i2014,med detformålåstyrkelønnsvilkårogsosialerettigheterforlandetssoldater. Økningeniforsvarsbudsjettetmedførtederforingenøkningavmannskapeller introduksjonavnyttkrigsmateriell.namibiaerdessutenetgeografiskstortland, 10Se:http://www.systemicpeace.org 11Tigjengeligpå:http://www.systemicpeace.org/polity/polity4.htm 22

medsværtlitenbefolkning.detteerigjenforholdsomgjørdenrelative kostnadenavmilitærtilstedeværelselangslandetslangegrenseogkystlinje høyereennideflesteandrestater. VåpenhandelengåriøkendegradfraNordtilSør ÅretsSIPRIdatastøtterogsåoppomdenlangsiktigetrendenhvorviseratlandi Søriøkendegraderkjøperne,mensVesten,RusslandogKinaerselgerneiden internasjonalevåpenhandelen.destoreøkningeneiafrikanskelandsmilitære forbrukgåristordeltilnyeanskaffelseravkrigsmateriellfranord.videre handlerstateneimidtøstenflereogdyrerevåpenfralandinord. VedåsetteoppSIPRIdataforperioden2005U2009oppmottilsvarendedatafor 2010U2014,fårvietentydigbildeavatvåpenflytentilAfrika,Asia,LatinU AmerikaogMidtøstenerikraftigvekst.Samtidigservientydelignedgangiden europeiskevåpenimporten. Konklusjonenblirdermedatdeteuropeiskemarkedetforkrigsmateriell fortsetteråsynkeiverdifordestorevåpeneksporterendeselskapene.samtidig oppstårnyestørremarkederfordesammeselskapeneiasia,midtøsten,afrika oglatinuamerika. 23

24 Vedlegg:Landinndelingperregion(SIPRIsinndeling) Afrika NordUAfrika:Algerie,Libya,Marokko,Tunisia AfrikasørforSahara:Angola,Benin,Botswana,BurkinaFaso,Burundi,Kamerun,Kapp Verde,Densentralafrikanskerepublikk,Tsjad,Kongo,DRKongo,Elfenbenskysten, Djibouti,EkvatorialUGuinea,Eritrea,Etiopia,Gabon,Gambia,Ghana,Guinea,GuineaU Bissau,Kenya,Lesotho,Liberia,Madagaskar,Malawi,Mali,Mauritania,Mauritius, Mosambik,Namibia,Niger,Nigeria,Rwanda,Senegal,Seychellene,SierraLeone,Somalia, SørUAfrika,SørUSudan,Sudan,Swaziland,Tanzania,Togo,Uganda,Zambia,Zimbabwe Amerika SentralUAmerikaogKaribia:Belize,CostaRica,Cuba,Dendominikanskerepublikk,El Salvador,Guatemala,Haiti,Honduras,Jamaica,Mexico,Nicaragua,Panama,Trinidadog Tobago NordUAmerika:Canada,USA SørUAmerika:Argentina,Bolivia,Brasil,Chile,Colombia,Ecuador,Guyana,Paraguay, Peru,Uruguay,Venezuela Asia SentralUAsia:Kasakhstan,Kirgisistan,Tadsjikistan,Turkmenistan,Usbekistan ØstUAsia:Brunei,Kambodsja,Kina,Indonesia,Japan,NordUKorea,SørUKorea,Laos, Malaysia,Mongolia,Myanmar,Filippinene,Singapore,Taiwan,Thailand,ØstUTimor, Vietnam SørUAsia:Afghanistan,Bangladesh,India,Nepal,Pakistan,SriLanka Oseania:Australia,Fiji,NewZealand,PapuaNyUGuinea Europa Albania,Armenia,Østerrike,Aserbajdsjan,Hviterussland,Belgia,BosniaUHerzegovina, Bulgaria,Kroatia,Kypros,Tsjekkia,Danmark,Estland,Finland,Frankrike,Georgia, Tyskland,Hellas,Ungarn,Island,Irland,Italia,Latvia,Litauen,Luxembourg,Makedonia, Malta,Moldova,Montenegro,Nederland,Norge,Polen,Portugal,Romania,Russland, Serbia,Slovakia,Slovenia,Spania,Sverige,Sveits,Storbritannia,Ukraina Midtøsten Bahrain,Egypt,Iran,Irak,Israel,Jordan,Kuwait,Libanon,Oman,Qatar,SaudiUArabia, Syria,Tyrkia,Forentearabiskeemirater,Jemen

' ' NORGES'FREDSLAG' POSTBOKS'8922'YOUNGSTORGET' 0028'OSLO' ' WWW.FREDSLAGET.NO' POST@FREDSLAGET.NO' RAPPORTEN'ER'FINANSIERT'MED'STØTTE'FRA'NORAD'