Søknadsskjema for Bolyst.



Like dokumenter
Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Folk til Fjelberg

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Målrettet integrering av flyktninger. d.d. våren 2014

Valdres Natur- og Kulturpark Dato:

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet?

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X b) Hovedprosjekt c) Videreføring av eksisterende prosjekt

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X Hovedprosjekt b) Videreføring av eksisterende prosjekt

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt X c) Videreføring av eksisterende prosjekt X

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato:

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Steinkjer Næringsselskap AS Organisasjonsnummer:

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Arbeidsplasser i møtet mellom kultur og næring

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Rennebu 3000 Engasjerende Optimisme

Sluttrapport BOLYST. Til: KRD Norske Parker, sekretariatet v/ Trude Knagenhjelm Dato:

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst.

Sluttrapport BOLYST. Valdres Natur- og kulturpark Dato: 27.november Sendes til:

Søknadsskjema for Bolyst

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato:

Søknadsskjema for Bolyst.

Frist: 24. april Sendes til: Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: Kommune:

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? FLYTT TIL HUGLO. 3. Søknadsbeløp: Huglo: kr ,-

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Utbetalings- og rapporteringsskjema for tilskudd

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN

Frist: 24. april Sendes til:

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Videreutvikling av Valdresmodellen

Rune Eliassen, rådgiver i Troms Fylkeskommune

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Dalanerådet Dato:

Til: KRD Fra: Snåsa kommune Dato: 25.juni 2012

Valdres natur- og kulturpark v/ Kjell Arne berntsen Valdres næringshage 2900 FAGERNES

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Tema Merkevare Grepa stolt av Valdres? Jan Askildsen

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 9. mai livoglyst Eidfjord: Meg gjer oss heite og attraktive.

Søknadsskjema for Bolyst. 3. Søknadsbeløp: Søknad KRD/Bolyst II kr (brukes over tre år)

Nordland fylkeskommunes satsing på entreprenørskap.

Sarpsborg, 4. mai 2018

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Referat fra styremøte i VNK 17. juni 2015

Slutt rapport BOLYST

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

REFERAT FRA STYREMØTE I VNK 6. SEPTEMBER 2013

Lokale og regionale parker i Norge

Deres ref Vår ref Dato 12/

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Søkjarhefte for LivOGLyst-prosjekt

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Årlig rapport BOLYST

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

a) X Styringsgruppe b) Forankring i befolkningen c) X Samarbeid med andre aktører lokalt, regionalt eller nasjonalt Effektmåla i prosjektet er:

REFERAT FRA UTVIKLINGSSTYRETS MØTE DEN

Til: KMD Fra: Namsskogan kommune, 7890 NAMSSKOGAN Dato:

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge. Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

REFERAT FRA STYREMØTE I VNK 7. SEPTEMBER 2011.

Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge

Brukerveiledning for Regionalforvaltning.no. ved søknader til støtteordninger ved Regionalutviklingsavdelingen

Skånland kommune v/kommunalsjef Torbjørn Simonsen Dato: 23. april 2013

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010

MØTEBOK Side 1 av 7. Utviklingsstyret. Valdres Natur- og Kulturpark Gomobu. Møte dato. Møtested. Styre, råd, utvalg m.v.

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Årlig rapport BOLYST

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Vår ref.: Lillehammer, 27. juni 2011 Deres ref.: Søknad datert

I N N K A L L I N G. til. formannskapsmøte

Herøy kommune Dato:

Følgeevaluering av regjeringas småsamfunnssatsing

REFERAT FRA UTVIKLINGSSTYRETS MØTE DEN

I 10 års avtalen (charteret) om Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) framgår det i avsnitt 2, nest siste ledd, at

Vedtatt i kommunestyret

Næringsplan for Røyken

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Bygda versjon 2.0 Utvikling av en landsby i Sossvika, Stokkøya

Søknad om midler fra Sør-Varanger Utvikling

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Søknad Byregion Fase 2

Transkript:

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Den røde tråd et pedagogisk opplæringsopplegg fra barn til yrkesaktiv 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Valdres Natur- og Kulturpark 3. Søknadsbeløp: 2 000 000 4. Når skal prosjektet gjennomføres (fra til)? 5. Hvem er kontaktperson(er)? Navn, adresse, telefonnummer og e-post. 6. Prosjekt- og/eller arbeidsgruppe(r) Gi en kort oversikt over organiseringen av prosjektet. 2011-2014 Daglig leder Valdres Natur- og Kulturpark Kjell Arne Berntsen Valdres Næringshage Skrautvålvegen 77 2900 Fagernes 61350450 kab@valdres.no Styringsgruppe: Representanter fra skoleverket (grunnskole, videregående og OPUS), kommuner, kulturskoler, Valdresmusea, Valdres Næringshage, og kulturnæringene. Trinn 1 Undersøke ungdommer sine tanker om etablering i Valdres Etablere styringsgruppe Utarbeide handlingsplan for den Den røde tråd. 1. Arbeidsseminar for ledere for barnehager og skoler samt ordførerne: Heldagsarrangement hvor grupperinger for hvert skoleslag sitter sammen for å finne fram til hva de gjør felles allerede, med en videre drøfting av hvilke fellestiltak som bør gjennomføres innenfor stikkordene kunnskap, ferdigheter og holdninger som bygger Valdresidentitet 2. Forankring i egen virksomhet: Lederne tar med seg grunntankene fra arbeidsseminaret til egen virksomhet, og sørger for innspill fra, og forankring 1

7. Gi en kort omtale av prosjektet. Maks 250 ord. Forsøk å være så operativ som mulig. Jfr også punkt om gjennomføringsevne i utlysningsteksten. hos sine ansatte 3. Arbeidsseminar, oppfølging: Heldagsarrangement hvor forslagene til kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål oppsummeres for hvert skoleslag. Drøfting av hva som er felles hva er den røde tråden? 4. Styringsgruppa utarbeider utkast til endelig plan Trinn 2 Politisk forankring med høringsprosess i alle 6 kommuner Etablere praksisplasser i samarbeid med Valdres vidaregåande skule, Austnorsk Kompetansesenter for folkemusikk, festivalnettverket i Valdres og tradisjonshåndverkere. Praksis kan tilbys til arbeidsuke i 9 klasse, til yrkesretta fag på videregående og som ½ - årige praksisplasser i kombinasjon med studier. Implementeringsfase. Innarbeide nye arbeidsstrukturer og pedagogiske opplegg Trinn 3 Gjennomføring Evaluering. Evalueringsmøte for ledere i for barnehager og skoler etter ett år Rullering av planen hvert 4. år Valdres ble Norges første regionale natur- og kulturpark i 2007. Sammen har de seks kommunene og næringslivet vedtatt en langsiktig plan for Valdres. Dersom Valdres skal kunne nå målene om lokalsamfunnsutvikling innenfor de områdene som er vedtatt i avtaleverket, må alle som arbeider innenfor kompetansebegrepet bidra til å skape den Valdresidentiteten som avtaleverket beskriver. Det skal utarbeides en handlingsplan for kompetanse og identitet i Valdres. Handlingsplanen skal brukes av alle som arbeider med kompetansebyggende aktiviteter fra de minste barna i barnehage, gjennom grunnskolen og videregående skole og til og med høyere utdanning Planen skal være en Rød tråd gjennom hele utdanningssystemet i Valdres. Opplegget skal utvikle gründeregenskapene hos barna og skolekunnskapen i relasjon til lokalmiljø. Opplegget skal også styrke Valdresidentiteten og sette denne i sammenheng med kulturell påvirkning før og nå. Dette vil også kunne bidra til økt forståelse og toleranse for andre kulturer. Videre skal det bygges opp en logisk sammenheng med praksis og utdanningsløp som er tilpasset en yrkeskarriere i Valdres. Opplegget er basert på et tett, tverrfaglig samarbeid mellom sentrale institusjoner, aktører, operatører og lokalsamfunn i Valdres. 2

8. Hvem er målgrupper for prosjektet? Barn (gjennom barnehage og grunnskole) Ungdom (gjennom videregående og yrkesretta praksis) Ungdom som vil tilpasse høyere utdanning til en yrkeskarriere i Valdres 9. Hvordan skal målgruppen(e) informeres/involveres i prosjektet? 10. Hva er mål og eventuelt delmål for prosjektet? Målgruppa barn og unge skal involveres gjennom skoleverket, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken. Ungdom involveres gjennom Valdres vidaregåande skule, Ung i Valdres, SLT og gjennom samlinger for ungdom (se delprosjekt). Skolene involveres i samhandlingsmøter. Visjon Skape optimalt grunnlag for at den oppvoksende generasjon skal få bolyst i Valdres Hovedmål Forankre Valdresidentiteten og verdigrunnlaget i Valdres Naturog Kulturpark hos den oppvoksende generasjon. 11. Hvordan er målene forankret i lokale/regionale styringsdokumenter? Delmål Styrke lokal tilhørighet hos barn og unge Utvikle grűnder-instinktet hos barn og unge Legge til rette for ungdom som vil flytte tilbake til Valdres etter endt utdanning Valdres Natur- og Kulturpark er styrt av Valdresrådet, som består av 12 valgte politikere og 10 representanter utnevnt av næringslivet. Denne sammensetningen er den eneste i sitt slag av de til sammen 70 regionrådene i Norge. Valdres Natur- og Kulturpark har i sin langsiktige plan vedtatt egne mål og visjoner for tilflytting. Videre har Valdres som hovedmål for kompetanse å styrke Valdresidentiteten og utvikle nødvendig kompetanse for å bygge merkevaren Valdres. Vedtak om å starte et tilflyttingsprogram og å søke om Bolyst-midler er gjort i Valdresrådet. I 2009 ble det nedsatt et utvalg som utarbeidet en Langsiktig plan for tilflytting 2010 2017. Ut fra denne ble søknad sendt til KRD om midler til bolysttiltak i mai 2010. Søknaden ble avslått. I 2011 vedtok Styret å utarbeide en ny søknad med utgangspunkt i avgrensede delområder i Langsiktig plan for tilflytting. Prosjektet Den røde tråd er igangsatt etter initiativ fra en av skolene i Valdres. I forkant av prosessen er det hold møter med aktuelle samarbeidsparter, Valdres Næringshage, Valdres Næringsforum, Valdres Videregående, utvalget for Kultur og næring og utvalget for Langsiktig plan for tilflytting. Foreslåtte tiltak i prosjektplanen har tatt utgangspunkt i deres innpill og 3

behov. 12. Hva slags resultatindikatorer har prosjektet for måloppnåelse? Beskriv hvordan dere skal arbeide for å finne ut om dere når målene i prosjektet? Planen har målgrupper på ulikt nivå; 1. Barnehage/grunnskole 2. Ungdom på videregående 3. Ungdom under høyere utdanning eller yrkesaktiv ungdom Hovedmålet i seg selv - Forankre Valdresidentiteten og verdigrunnlaget i Valdres Natur- og Kulturpark hos den oppvoksende generasjon - er vanskelig å måle etter et tre-årig prosjekt. Den røde tråd er en langsiktig satsing der effekten forhåpentlig vises i flere unge etablerere i Valdres. Ved hjelp av delmålene er det enklere å lage direkte målbare resultatindikatorer: Styrke lokal tilhørighet hos barn og unge. Dette kan måles med antall lokale relasjoner som blir innarbeidet i undervisningen. Utvikle grűnder-instinktet hos barn og unge. Denne kan på kort sikt måles med antall grűnder-relaterte aktiviteter på de ulike trinn. For eldre trinn kan det måles ved antall ungdomsbedrifter og til slutt hvor mange som faktisk etablerer seg med egne bedrifter i Valdres Legge til rette for ungdom som vil flytte tilbake til Valdres etter endt utdanning. Ved å lytte til ungdommene sine egne behov kan det tilrettelegges tiltak. Her kan vi måle antall tiltak som er etablert. Vi vil også tilrettelegge praksisplasser for ungdom, der antallet av disse er målbare. Vi vil også tilpasse høyere utdanning behov i Valdres. Effekten av alle disse tiltakene kan måles med antall ungdom som flytter tilbake. 13. Beskriv kort hva dere tror vil ha størst læringseffekt for andre prosjekter/kommuner. 14. Hvor geografisk konsentrert vil prosjektet ha effekt? (sett kryss) Det pedagogiske idegrunnlaget i Den røde tråd er overførbart spesielt i forhold til Identitetsbygging utvikling av gründerinstinktet hos barn og unge Arbeidsmodell for samhandling X a) helt lokal effekt X b) effekten kommer i flere kommuner i regionen X c) effekten kommer i hele fylket X d) effekten kommer i eget fylke og i andre fylker X e) effekten kommer i eget fylke, samt i andre fylker og/eller utenfor Norge. Effekten kommer i første rekke i de seks valdreskommunene, 4

men på grunn av Valdres Natur- og Kulturpark sin status som nasjonal pilot ligger det en ambisjon i satsingen om å utvikle en arena for erfaringsoverføring til andre områder i landet som er interessert i regionalparkmodellen. I samråd med KRD er det under oppretting et nasjonalt parknettverk som vil opprette kriterier og bygge nettverksarena for nye regioner. I dag er det 5 regioner som vurderer sin deltakelse i tillegg til de til nå tre etablerte regionalparkene. Sammen med landskapsparkene ble det den 2. mai 2011 etablert er parknettverk, Norske parker som har sitt eget styre. 15. Gi en kort omtale over hvordan arbeidet eventuelt er tenkt sluttført/videreført etter prosjektets slutt. Maks 250 ord. Tiltaket handler om å innarbeide nye pedagogiske metoder og strukturer for opplæring. Når disse er innarbeidet vil de kunne være virksomme så lenge vi ser dette som hensiktsmessig. For barnehager og grunnskoler vil dette fungere uten særlige virkemidler ut over etablerte strukturer. For praktisk opplæring vil dette kreve nye, langsiktige og mer forutsigbare løsningsmodeller. Dette vil vi arbeide videre med i prosjektperioden. Ut over det har Valdres forpliktet seg gjennom Program for tilflytting 2010 2017 som del av en langsiktig strategi for å styrke Valdresregionen som et attraktivt sted for oppvekst, arbeid og fritid. Programmet er i tråd med Valdres Natur- og Kulturpark sin langtidsplan (2007-2017). Etter 2017 vil forhåpentligvis mange av strategiene og tiltakene være godt forankret i lokalsamfunnet, Slik at de kan videreføres uten egen prosjektstyring. God involvering av både offentlige, private og frivillige gir et godt grunnlag for både gjennomføringen og videreføring av tiltakene. 16. Hvilke effekter av prosjektet ser dere for dere at prosjektet skal føre til? Gi gjerne egne beskrivelser av effekter, og begrunn hvordan prosjektet kan føre til disse. Eksempler på effekter kan være: a) Stabilisere eller øke befolkningen b) Styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser c) Opprettholde/videreutvik le eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer d) Økt innovasjon eller innovasjonsevne e) Økt kompetanse (både a) Stabilisere eller øke befolkningen Ungdom flytter ut fra Valdres for høyere udanning, men finner få yrkesmuligheter i Valdres etter endt udanning. Prosjektet Den røde tråd legger godt til rette for at ungdom skal kunne få en yrkeskarriere i Valdres b) Styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser Prosjektet har i samarbeid med næringslivet lokalisert arbeidsfelt der det er behov for økt kompetanse og behov for økt arbeidskraft og rekruttering. c) Opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer. Prosjektet bruker aktivt bedrifter som tilrettelegger eksisterende virksomheter d) Økt innovasjon eller innovasjonsevne prosjektet samarbeider med bedrifter, Valdres næringsforum og Valdres Næringshage om gründerrelaterte tiltak for grunnskolen for å utvikle grunderinstinktet. e) Økt kompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen Praksisplasser og samarbeid med OPUS om tilpasset høyskoleutdanning i Valdres burde ivareta dette. f) Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner, andre transporttiltak og bredbånd) Infrastruktur er ikke prioritert i Den røde tråd. 5

realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen f) Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner, andre transporttiltak og bredbånd) g) Styrke regionale sentra h) Å gjøre stedet/kommunen/områd et mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter? i) Å gjøre stedet/kommunen/områd et mer attraktivt som reisemål g) Styrke regionale sentra Det knytter seg ingen spesifikke tiltak til regionsenteret i prosjektet Den røde tråd. h) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter? Prosjektet knytter til seg delprosjekt, som for eksempel Innovangsjon; som legger spesielt vekt på å legge til rette for nyetableringer. Deres erfaringer er overførbare til alle valdreskommunene. i) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som reisemål Innbyggere med lokalkunnskap og integritet er mer attraktive som vertskap enn innbyggere som ikke føler stedstilhørighet. Gjennom tiltaket Den røde tråd kan innbyggerne i Valdres også bli et bedre vertskap og dermed gjøre Valdres til et mer attraktivt besøksmål. I tillegg til dette skjemaet, må søkere legge ved: - Budsjett med kostnadsoverslag - Finansieringsplan - Framdriftsplan og milepælsplan - Rapport fra evt. forprosjekt i tilknytning til omsøkt prosjekt Andre vedlegg: - Prosjektskisse Den røde tråd fra barn til yrkesaktiv med framdriftsplan og budsjett - Prosjektpresentasjon Den røde tråd, grunnskolenivå - Program for tilflytting 2010-2017 - Prosjektbeskrivelse delprosjekt: Innovangsjon 6