&A Hiv og straffeloven i de nordiske land
Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko. Det finnes imidlertid ikke noe bevis for at bruk av straffeloven oppnår sitt strafferettslige formål eller forebygger ytterligere smittespredning. Selv om man vet svært lite om konsekvensene av å kriminalisere det å overføre hivsmitte, er mange eksperter bekymret for de negative konsekvensene av dette ved at færre lar seg teste for hiv, og får adgang til forebygging, behandling og omsorg. Sensasjonelle historier i mediene kan forverre stigma og diskriminering og underminere forebyggende strategier for å begrense spredningen av hiv. Man er også bekymret for at kriminalisering kan bryte grunnleggende menneskerettigheter som for eksempel retten til et privatliv, spesielt blant de mest sårbare gruppene i samfunnet.
Gjelder straffeloven for de som overfører hiv og/eller de som utsetter andre for en smitterisiko? Har straffeloven en særskilt hivparagraf? DK: Paragraf 252 i den danske straffeloven benyttes når noen utsetter andre for en risiko for å bli smittet med hiv, uansett om det faktisk skjer en smitteoverførsel. Paragraf 252, 3. ledd fastslår at justisministeren etter samtaler med helseministeren, fastsetter hvilke sykdommer som skal omfattes av paragrafen. Hittil er hiv den eneste sykdommen på listen. FI: I Finland brukes straffeloven både på de som overfører hiv og de som utsetter andre for smitterisiko. Det er paragraf 21, 5. ledd (mishandling) og 6. ledd (grov mishandling) i den finske straffeloven som benyttes. Der finnes ingen særskilt hivparagraf i straffeloven. IS: Den islandske straffeloven har aldri vært benyttet i tilfeller hvor noen har utsatt andre for risiko for hivsmitte eller for overførsel av hiv. Den islandske straffeloven har ingen særskilt hivparagraf. NO: Paragraf 155 i den norske straffeloven brukes både på de som overfører hiv og på de som har utsatt andre for en smitterisiko. Paragrafen gjelder for en rekke sykdommer og infeksjoner, men så vidt HivNorge vet, så er paragrafen nesten
bare blitt brukt i forbindelse med hiv. SE: Ifølge den svenske straffeloven kan man bli dømt både for å overføre hiv og for å utsette andre for smitterisiko. De paragrafer som benyttes finnes i straffelovens kapittel 3, som handler om overgrep mot liv og helse. Det finnes ingen særskilt hivparagraf i Sverige, oftest kategoriseres lovbrudd som mishandling eller å utsette noen for sykdom eller fare for andre. Er formålet med paragrafene i de ulike landenes straffelov å beskytte individet eller samfunnet? DK/FI: Formålet er å beskytte individet. NO: Formålet er å beskytte samfunnet. SE: Formålet er å beskytte både samfunnet og individet. Er det å utsette noen for smittefare straffbart både når det er forsettlig og uaktsomt? DK/FI/NO/SE: Ja.
Riddarholmen i Stockholm, Sverige og finsk høsstemning. Foto: Scandinavian Stock Photo. Utelukker praktisering av sikrere sex straff ifølge straffeloven? DK: Ja. FI: Å utsette noen for smitterisiko er straffbart. Å praktisere sikrere sex reduserer risikoen betraktelig, men ikke 100 %. Hittil har ingen saker vært ført i Finland, så spørsmålet om et akseptabelt risikonivå har aldri vært tatt i betraktning. NO: Ja. SE: Teoretisk nei, men i praksis ja. Så vidt Hiv-Sverige vet, så har ingen saker hvor kondom har vært benyttet blitt ført for retten. Utelukker åpenhet om hivstatus straff ifølge straffeloven? DK: Åpenhet utelukker straff. FI: Sannsynligvis nei, men ennå ikke avgjort i en dom. NO: Nei. Det er fortrinnsvis begrunnet med at formålet med loven er å beskytte samfunnet. Derfor kan en person ikke påta seg en risiko på samfunnets vegne.
Den lille havfruen i København, Danmark og et fiskevær i Lofoten, Norge. Foto: Scandinavian Photo Stock. Når ble den første hivpositive dømt i en straffesak og hvor mange er hittil blitt dømt? DK: Så vidt Hiv-Danmark vet er 10 personer blitt dømt etter paragraf 252. Den første dommen kom i 1999/2000. FI: Da straffesaker ikke er offentlige i Finland finnes det ingen brukbar statistikk på området og det er ingen opptelling av domfelte hivstraffesaker i Finland. Det anslås at det har vært i alt mellom 15 til 20 dommer. NO: Selv om det ikke finnes noen presis oversikt, anslår Hiv- Norge at det dreier seg om cirka 20 saker under paragraf 155. Første domfellelse var i 1992. SE: Totalt dreier det seg om 44 dokumenterte straffesaker i Sverige. Første domfellelse var i 1987. Er det en juridisk plikt til å opplyse om hivstatus til ens sexpartner? Hvis ja, hva blir konsekvensene om man ikke forteller om sin hivstatus? DK/NO: Nei. FI: Da praktisering av sikrere sex ikke er helt risikofritt, er det
Skogafossen på Island. Foto: Crestock. usikkert om det i Finland er en juridisk plikt til å opplyse om ens hivstatus. SE: Den svenske loven om smittsomme sykdommer inneholder en rekke regler om adferd, hvor den såkalte informasjonsplikten er en av dem. Hvis man ikke følger disse adferdsreglene kan man bli tvangsisolert. I så godt som samtlige hivdommer finner man igjen spørsmålet om man har overholdt eller brutt informasjonsplikten. Er det å utsette for smitte eller overføre smitte straffbart ifølge andre lover enn straffeloven? DK/FI/NO: Nei. SE: Som tidligere nevnt kan man bli tvangsisolert om man som hivpositiv ikke følger de forholdsregler som finnes i loven om smitsomme sykdommer, hvorav en er informasjonsplikten.
Fra domstolene: DANMARK: En ung hivpositiv homse som hadde sex med tre andre unge homser, ble i 2007 dømt til tre års fengsel, selv om det medisinsk og teknisk ikke kunne fastslås at det var han som hadde smittet dem med hiv. I rettsalen var det hans ord mot deres om hvorvidt der var blitt praktisert sikrere sex. Han ble også dømt til at betale en erstatning på 3.330 euro til hver av de tre mennene samt saksomkostninger. FINLAND: En 25 år gammel finsk mann som hadde været hiv-positiv siden han var 16 år gammel, ble i 2008 dømt til 10 års fengsel for fem tilfeller av grov mishandling (for overførsel av hivinfeksjon), 14 tilfeller av forsøk på grov mishandling (forsøk på overførsel av hivinfeksjon) og for ett tilfelle av voldtekt. Han ble også dømt til å betale erstatning til de 21 kvinnelige ofrene på i alt 330.000 euro. Av de kvinnene som ble hiv-smittet, ble en kvinne tilkjent 55.000 euro og de fire øvrige 45.000 euro hver. NORGE: Vinteren 2009/2010 ble en mann dømt til fem års fengsel for å ha smittet to andre menn med hiv og for ytterligere å ha utsatt 11 menn for smitterisiko. I tillegg ble han dømt for å ha forsøkt å overføre hiv til en mann som var hivpositiv fra før, men hvor han ikke kjente til mannens hivstatus. Utover fengselsstraffen ble han dømt til å betale erstatning
til en av mennene på over en million kroner (cirka 135.000 euro) og ytterligere 200.000 kroner (cirka 25.000 euro) til en annen mann. Domstolen fastslo også at en person som lever med hiv ikke kan utføre oralsex, uten å være omfattet av straffelovens paragraf 155. SVERIGE: I 2004 dømte høyesterett en mann til ett års fengsel. Han hadde hatt ubeskyttet sex med 10 andre menn over en lengre periode. Ingen av mennene ble smittet med hiv. Høyesterett diskuterte forholdet mellom hivbehandling og smitterisiko. Den anklagede var på effektiv medisinsk hivbehandling og smitterisikoen var derfor lav. Overlegg til å smitte med hiv kunne ikke påvises i ni av tilfellene og mannen ble dømt for å være en fare for andres helbred. I en av anklagene fant domstolen at det forelå samtykke til å utsette seg for smitterisiko og derfor ble denne anklage frafalt. Mannen ble dømt til å betale erstatning til ni av saksøkerne på mellem 8.000 kroner (cirka 830 euro) og 31.000 kroner (cirka 3 230 euro).
HIV-Norden og medlemsorganisasjonene arbeider med temaer relatert til brudd på rettighetene til mennesker som lever med hiv og aids. Dette skjer i samarbeid med myndigheter og organisasjoner med liknende mål, blant annet gjennom å påvirke myndigheter slik at lover og forskrifter forbedrer livsvilkårene til hivpositive, og at lover og forskrifter er i overensstemmelse med internasjonale konvensjoner og anbefalinger.
Hiv-Danmark Skindergade 44 DK-1159 Copenhagen K Tlf.: +45 33 32 58 68 www.hiv-danmark.dk HivFinland Paciuksenkaari 27 FI-00270 Helsinki Tlf.: +358 9 692 5441 www.positiiviset.fi HIV-Iceland Hverfisgötu 69 IS-101 Reykjavík Tlf.: +354 552 8586 www.hiv-island.is HivNorway Christian Krohgs gate 34 NO-0186 Oslo Tlf.: +47 21 31 45 80 www.hivnorway.no Hiv-Sweden Tjurbergsgatan 29 SE-118 56 Stockholm Tlf.: +46 8 714 5410 www.hiv-sverige.se Hiv-Nordic www.hiv-norden.org Tekst redigert av Inger-Lise Hognerud/HivNorge Layout: Arne Walderhaug/HivNorge. Oslo, 2011.