FolkogforsVar Nr. 4 2015

FolkogforsVar Nr. 4 2015 På flukt

Kjære leser Det er nesten uvirkelige bilder som møter oss på tv-skjermene i disse dager. Verden synes brått å ha kommet mye nærmere. Tyskland har langt på vei åpnet portene for store flyktningestrømmer. Fra Danmark vises bilder av flyktninger som tar landeveien fatt, for å komme videre mot Sverige. På Tøyen i Oslo har folk sovet på fortauene i påvente av å få registrert sine asylsøknader. I Kirkenes må absurd store fjell av sykler destrueres flyktningene som kommer via Russland kan nemlig ikke gå til fots over grensen. Politimesteren i Øst-Finnmark uttaler til NRK at hun forventer at 9 000 flyktninger vil ha ankommet fylket før året er omme. Totalt for Norge er UDIs prognoser oppjustert til 20-25 000 i inneværende år. De aller fleste som flykter, når imidlertid ikke lenger enn de nærmeste nabolandene. Bare fra Syria er tallet på mennesker som har måttet forlate sine hjem oppe i 12 millioner. De fleste av dem er enten fortsatt på flukt i eget land, eller har kommet over grensene mot Irak, Tyrkia eller Libanon. UNHCR og andre hjelpeorganisasjoner har hendene fulle. Vi står overfor den største flyktningstrømmen siden Den andre verdenskrig i Europa. Utfordringene er åpenbare, men situasjonen er også en lakmus-test på oss som folk og samfunn. Hvordan håndterer vi dette? Hva har vi av historiske erfaringer? Klarer vi å se menneskene bak statistikken? Finner vi løsninger? Dette nummeret er et temanummer om flyktninger, og du finner også vedlagt en plakat med samme emne - god lesning! Monica K. Mattsson Kämpe innhold ARTIKLER: Folk på flukt, før og nå s. 4-5 Intervju med Pål Nesse, Seniorrådgiver i Flyktningehjelpen s. 6-7 Den farefulle ferden til Europa s. 8-11 Syria hva flykter de fra? s. 12-13 Flyktninger nå og da s. 14-15 Ondskap satt i system s. 16-17 Internt fordrevne flyktninger uten flyktningestatus s. 18-19 Dublin dilemmaer og dramatikk s. 20-21 FASTE SIDER: Leder s. 2 Smått & stort s. 3 og 22 Oppslaget; Menneskerettigheter; rettigheter som tilkommer alle mennesker uavhengig av rase, klasse, kjønn og overbevisning. Menneskerettighetene kan også karakteriseres som visse grunnleggende forestillinger om forholdet mellom stat og individ. Har sin bakgrunn i stoisk og kristen filosofi, knyttet sammen med naturretten. Leserbrev s. 22 Organisasjonsstoff s. 23 Info-publikasjoner s. 24 Forsiden 447 båtflyktninger går i land i Augusta på Sicilia april 2015. De kommer fra mange forskjellige land, deriblant Egypt og Syria. Det skal ha vært rundt 60 barn om bord, noen av dem små babyer. Foto: Gisle Oddstad, VG/Scanpix FolkogforsVar Nr. 4 2015 På flukt Sitatet In crises the most daring course is often safest Henry A. Kissinger Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: 22 98 83 60 Telefax: 22 98 83 61 F F Internettadresse: www.folkogforsvar.no E-post-adresse: post@folkogforsvar.no Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på www.folkogforsvar.no. Opplag: Pr. oktober 2015: 7.500 eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Kämpe Redaktør: Kathinka Louise Rinvik Bratberg E-post red.: mkm@folkogforsvar.no post@folkogforsvar.no Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Renée Rasmussen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Kämpe GRAFISK PRODUKSJON: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as www.2punkt.no Trykk: RK Grafisk AS Alle våre artikler publiseres under lisens by-nc-nd (navngivelse-ikkekommersiellingen bearbeidelse). Dette innebærer at artiklene vi publiserer kan deles i form av kopiering, distribuering og spres i hvilket som helst medium eller format forutsatt at det oppgis korrekt kreditering, lenke til lisensen, og indikeres om endringer er blitt gjort. De kan videre ikke brukes til kommersielle formål, og det er ikke lov å remixe, bearbeide eller bygge på materialet for så å distribuere det endrede materialet. ISSN 0800-7926

Fagmilitært råd Forsvarsjef admiral Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd (FMR), Et forsvar i endring, ble overlevert forsvarsminister Ine Eriksen Søreide den 1. oktober 2015, nøyaktig ett år etter at oppdraget ble gitt. Bakgrunnen for å utarbeide det fagmilitære rådet var å vurdere hvordan det norske forsvaret bør prioriteres i fremtiden, som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Forsvarsjefens har i sitt råd vektlagt en ny forsvarsstruktur. Rådet uttrykker at hovedprioriteringen for forsvaret blir å løse de viktigste og mest krevende oppgavene, knyttet til å styrke evnen til å forsvare Norge og allierte mot anslag eller angrep. Forsvarsjefen presiserer at det er et økonomisk etterslep i forsvarssektoren, som gir utfordringer i driftsbudsjettet og investeringer. Den nye strukturen lar seg ikke gjennomføre innenfor dagens økonomiske rammer. FMR anslår at forsvarssektoren trenger 180 millioner kroner for å være et relevant og alliansetilpasset forsvar i fremtiden. I tillegg foreslås det i dokumentet å slanke sektoren på en del områder, blant annet å redusere kystvakten med to fartøyer, å redusere antall ubåter fra seks til fire, redusere Heimevernet og avvikle Sjøheimevernet og kystradartjenesten, samt kystjegerkommandoen i Harstad. Forsvarsjefen peker videre på at en utvikling av forsvarsbudsjettet mot 2 prosent av BNP vil gi større utholdenhet og robusthet i forsvarets kapasiteter. Rådet vil være sentralt i arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen vil fremlegge for Stortinget våren 2016. Forsvaret har lagt ut forsvarssjefens fagmilitære råd på sine hjemmesider: https://forsvaret.no/fmr Norges deltagelse i Multina tional Force and Observers (MFO) Den egyptisk-israelske fredsavtalen, Camp David-avtalen, kom i stand den 26. mars 1979. Multinational Force and Observers er en uav - hengig organisasjon etablert av USA gjennom en avtale med Egypt og Israel, med oppdrag om å observere at fredsavtalen blir overholdt, og rapportere eventuelle overtredelser. Multinational Force and Observers har fått en økt aktualitet ettersom det har utviklet seg et sikkerhetsvakuum i Sinai etter Mubar aks av gang i Egypt i februar, noe som har gitt grobunn for menneskesmugling, våpensmug ling og radikale terrorgrupper. MFO er utpas sert med 29 stasjoner langs hele grensen mellom Egypt og Israel. Norge har deltatt i styrken siden 1982, og er i dag representert nord i Egypt med en operasjonssjef, som har ansvar for planlegging av operasjoner, og som er med i MFO sin leder - gruppe. I tillegg bidrar Norge med to liaisonoffiserer, som blant annet plan legger møter mellom partene og styrken. Ny samlingsregjering gir håp for Libya FNs utsending i Libya, Bernardino Leon, har foreslått dannelsen av en nasjonal samlingsregjering, etter ett år med forhandlinger og mange mislykkede forhandlingsforsøk. Siden opprørere med luftstøtte fra NATO i 2011 styrtet diktatoren Muammar Gaddafi, og hans regime, basert på sikkerhetsrådets resolusjon 1973, har Libya vært preget av anarki og borgerkrigsliknende tilstander. I et år har Libya hatt to rivaliserende regjeringer. Alliansen av ulike islamistiske militsgrupper, Libysk daggry, overtok makten i regjering og nasjonalforsamlingen i hovedstaten Tripoli i fjor gjennom et statskupp. Den forrige regjeringen, som er internasjonalt anerkjent, måtte søke tilflukt i Tobruk, øst i Libya. Kaoset i Libya har gitt et vakuum for menneskesmuglere, noe som har ført til at Libya har blitt transittland for smugling av flyktninger og migranter til Europa. I tillegg har ustabiliteten gitt rom for at ekstremistiske grupper som IS kan ekspandere. Mange forsøk på å få til en våpenhvile og gjenvinne stabiliteten i landet har strandet, men FNs utsending er nå optimistisk. Bernardino tror samlingsregjeringen vil lykkes, så lenge Libya griper denne muligheten til å stabilisere og redde landet. Samtidig vil en ny samlingsregjering møte på store utfordringer den libyske økonomien er nær kollaps og nesten 40 % av befolkningen har behov for beskyttelse og humanitær bistand. FNs klimatoppmøte Den 30. november til 11. desember 2015 avholdes FNs klimatopp - møte i Paris. Målet for konferanse å få på plass et avtaleverk for å redusere de globale utslippene av klimagasser. 146 land hadde meldt inn sine utslippsmål forut for det forrige klimamøtet, som fant sted i Marokko den 12. oktober 2014. Utslippsmålene skal ligge til grunn for selve forhandlingene i Paris, men 45 land har ennå ikke levert sine mål. Climate Action Tracker har utregnet at den globale oppvarmingen vil være på 2.7 C om alle landene oppnår sine klimamålsetninger, noe som er høyere en FNs mål - setting om at jordens temperaturøkning ikke skal overstige 2 C. Samtidig har flere viktige land viet oppmerksomhet mot klimautfordringene i den senere tid. Blant annet kunngjorde USA og Kina under Hovedforsamlingen i FN i New York i september at de ønsker å arbeide for en felles visjon for klimaavtalen i Paris, og begge land har lovet tre milliarder til klimafinansiering i utviklingsland. Very High Readiness Joint Task Force Under NATO-toppmøtet i Wales 4-5 september i fjor etablerte medlemslandene handlingsplanen Readiness Action Plan (RAP), hvor hensikten er å øke NATOs militære evne, og være bedre tilpasset den endrede sikkerhetspolitiske konteksten i Europa. Som et ledd i RAP ble en hurtig reaksjonsstyrke, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), etablert. Norske soldater står på beredskap 2015-2017, sammen med Storbritannia, Danmark, Nederland, Estland, Litauen og Latvia. Politiet kan anmode Forsvaret om helikopterstøtte Den 1. oktober 2015 iverksatte regjeringen en ny ordning for helikopterbistand til politiet. Den nye prose dyren muliggjør at Politidirektoratet direkte kan anmode Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om helikopterbistand til politiet. Tidligere har anmodningen gått via Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide poengterer at helikopter er noe av det politiet oftest ber om, og at den nye prosedyren vil føre til at bistandsanmodninger går så raskt som mulig. Samtidig arbeider Justis- beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet med endringer i bistandsinstruksen, hvor målet er best mulig utnyttelse av de nasjonale beredskapsressurser. Folk og Forsvar 3

Folk på flukt, før og nå I 2015 står vi overfor større flyktningestrømmer enn på svært lenge. Ikke siden Den andre verdenskrig har like mange mennesker vært på flukt som i våre dager. Mange av dem flykter fra krigen som i fire år har fått herje mer eller mindre uforstyrret i Syria. Andre fra en tilværelse preget av frykt, terror og dystre framtidsutsikter. Men flukt er intet nytt fenomen. Gjennom alle tider har folk vært på flukt fra nød, krig og sykdomsepidemier. Mennesker har blitt tvunget fra sine hjem som følge av forfølgelse på grunn av etnisitet, tro eller politisk overbevisning. Begrepet «asyl», altså det å søke beskyttelse hos en annen stat eller part, regnes for å være minst 3.500 år gammel. En av de eldste historiene om masseflukt finner vi i det gamle testa - mentet jødene eller israelittenes flukt fra slaveriet i Egypt. Denne hendelsen omtales også i andre, gamle kilder. I følge Bibelen skal det ha dreid seg om over 600.000 menn med familier, men historikerne strid - es om korrektheten av disse tallene. Historiske kilder fra Midtøsten vitner også om andre tilfeller av grupper på flukt. Religi on har gjennom historien ofte vært en utløsende faktor for forfølgelse. På begyn n - elsen av 600-tallet måtte grunn leggeren av islam, profeten Muhammed, flykte med sine tilhengere fra Mekka til Medina. I 1685 På slutten av 1970 og begynnelsen av 1980-tallet flyktet over en million sør-vietnamesere fra landet, mange i skrøpelige farkoster. Foto: Phil Eggman/US Navy ble en større gruppe prote stanter, de så - kalte Hugenottene, drevet på flukt fra Frankrike. Mer enn 250 000 hugenotter søkte tilflukt utenfor landets grenser, hovedsakelig i andre europeiske land. Etter den franske revolusjonen i 1789 flyktet mange franskmenn fra landet. Det meste av overklassen fryktet dødsstraffer om de ble værende. Revolusjonen førte også til en rekke omveltninger og makt kamp, som igjen presset nye grupper på flukt. Ulike andre opprør rundt om i Europa førte også til større og mindre flyktningstrømmer utover 1800-tallet. DE STORE KRIGENE Under første verdenskrig var mange på flukt i Europa. Også i Det osmanske riket, som skulle bli oppløst etter krigen, var kon flikt - ene mange. Mest kjent er det såkalte folke - mordet på armenerne. I 1915-16 ble 1,5 millioner av totalt 2,5 millioner etniske armenere drept. Rundt 500.000 klarte å flykte, og søkte tilflukt i andre land i regi - onen, USA eller Europa, særlig Frankrike. FNs forløper som kom på plass etter første verdenskrig, Folkeforbundet, startet arbei - det med å hjelpe flyktninger. I 1920 ut - nevnte de vår nasjonale polarhelt, Fridtjof Nansen, som den aller første Høykommi s- sær for flyktninger. Han bisto blant annet i arbeidet med å hjelpe hjem over 450 000 krigsfanger, fra 26 land. I 1922 lanserte han det såkalte Nansen-passet, som et identi - fikasjonsdokument for flyktninger. Passet gjaldt i utgangspunktet for russiske flykt - ninger, som måtte flykte etter revolusjonen, og fra hungersnøden som herjet landet. Etter hvert ble ordningen utvidet til også andre flyktninggrupper, særlig armenerne, samt folk på flukt fra krigen mellom Hellas og Tyrkia, som også oppsto i kjølvannet av det osmanske rikets sammenbrudd. Nansenpasset var et ettertraktet dokument, som ga flyktningene mulighet til å bevege seg over landegrenser og gjorde det enk - lere å søke arbeid eller å gjenforenes med familien. Fritjof Nansen fikk Nobels freds - pris for sitt arbeid for flyktninger. Utover på 1930-tallet møtte Europa nye utfordringer. Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, og massive forfølgelser startet mot politiske opponenter, sigøynere, jøder, folk med andre seksuelle legninger og andre grupper som ikke «passet inn» i nazistenes ideal - samfunn. Det antas at rundt 400.000 mennesker flyktet fra Tyskland og okkuperte områder fram til utbruddet av Den andre verdenskrig. Det var ikke alltid lett å finne land som var villige til å ta dem i mot. 4 Folk og Forsvar

Blant tyskerne som flyktet på 1930-tallet, finner vi folk som den kjente fysikeren Albert Einstein og skuespillerinnen Marlene Dietrich, som begge tok seg over til USA. Den senere president Henry Kissinger, var også blant de tyske flyktningene. Rundt 2.000 tyske flyktninger fant veien til Norge. Da den andre verdenskrig etter hvert brøt ut økte flyktningstrømmene i Europa. Det var et enormt antall mennesker på flukt under krigsårene. Store Norske Leksikon anslår at det fra krigsutbruddet i 1939 til 1948 var ca. 15 millioner flyktninger, samt ca. 18 million - er hjemstavnsløse tyskere fra Øst-Europa. Også her hjemme måtte mange nordmenn flykte under den tyske okkupasjonen av landet. De fleste tok veien over grensen til Sverige og enkelte videre til Storbritannia. Totalt ble rundt 50-60.000 nordmenn drevet på flukt under krigsårene 1940-45. I 1945 var Norges befolkning på rundt 2,5 millioner mennesker, så de fleste nordmenn kjente sannsynligvis noen som hadde måttet flykte. Sverige tok imot flyktninger fra mange naboland. Ved krigens slutt oppholdt det seg blant annet ca. 44.000 nordmenn, 185.000 finner og 18.000 dansker i Sverige. Fra de baltiske landene tok over 30.000 flyktninger seg over til Sverige, mange av de krysset Østersjøen i skrøpelige farkoster. Øya Gotland ble mot - takspunktet for mange av dem. Siden de baltiske statene ble en del av Sovjet unionen, var det mange av dem som ikke kunne vende hjem etter krigen. Også etter krigen var Sverige en trygg havn for mange flyktninger. Blant annet tok de i mot rundt 45.000 flyktninger fra de befridde konsentrasjonsleirene, mange av de hentet med De hvite bussene. Også en god del jugo - slaver og ungarere kom til Sverige i etter - krigsårene. I dag er Sverige fremdeles et av de landene i Europa som har tatt imot flest flyktninger. ETTER 2. VERDENSKRIG Etter Den andre verdenskrigen startet arbeidet med å hindre at en krig av et slikt omfang skulle kunne skje igjen. Folkeforbundet var brutt sammen, og nå skulle man finne en ny og bedre organisasjon. Svaret på utfordringen ble FN. Selv om hovedformålet var å hindre nye mellomstatlige kriger, ble det et bredt arbeid i FN også innenfor nødhjelp og håndtering av flyktninger. UNHCR FNs Høykommissær for flyktninger ble opprettet. I kjølvannet av verd - enskrigens slutt oppsto det en kald krig. Etter hvert som kommunistiske styrer over - tok i deler av Øst-Europa, flyktet stadig flere vestover. Tsjekkoslovaker, ungarer og jugo - slaver var blant gruppene som fant veien til Norge. Kolonitidens oppløsning førte også til store flyktningstrømmer. Når britene trakk seg ut av India, ble landet delt i India og Pakistan. Flere millioner flyktet. Noe senere, på begynnelsen av 1970-tallet opp - sto en borgerkrig i Pakistan, som førte til at også Bangladesh ble en selvstendig stat. 10 millioner flyktet fra den nyopprettede staten over til Pakistan. Borgerkrigen i Kina førte til rundt 5 millioner flyktninger, og rundt 1,2 millioner mennesker flyktet fra Vietnam i kjølvannet av krigen der. Vietnamflykt ningene var i stor grad også båtflyktninger, og en god del av dem fant etter hvert veien til Norge i siste halvdel av 70-tallet. I 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan, og rundt fem millioner afghanere flyktet over grensene til nabolandene. Også i Latin- Amerika var situasjonen urolige. I løpet av 70- og begynnelsen av 80-tallet fant blant annet drøyt 800 chilenere veien til Norge. Flere kriger i Afrika, fra 1970-tallet og opp til 2000-tallet, førte også til store flyktningstrøm mer. De fleste av dem dro til de nærmeste nabolandene. I Norge har vi fått en del flyktninger fra Somalia og Eritrea, særlig i de siste årene PALESTINA-FLYKTNINGENE En av de desidert mest omtalte og problematiserte flyktningestrømmene oppstod etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Palestinerne flyktet særlig i to store bølger, først i 1948 og deretter etter den såkalte seksdagerskrigen i 1967, da Gaza og Vest - bredden ble okkupert. I underkant av 800.000 mennesker (tallene varierer) flyktet, de fleste til naboland. FN vedtok i 1948 en resolusjon som ga flyktningene rett til å vende hjem og få kompensasjon for tap av hus og eiendeler. Men årene har gått, og de palestinske flyktningene utgjør i dag nær - mere fem millioner mennesker, inkludert etterkommerne til de opprinnelige flykt ningene. Det vil være svært usannsynlig at en selvstendig palestinsk stat vil klare å ta imot dem alle. Israel på sin side, har avvist retten til å vende tilbake. Håpet er imidlertid lev - ende blant flyktningene. Mange av dem har bodd i generasjoner i kummerlige flyktningleirer, og bærer fortsatt på drømmen om å vende hjem. Som en av få folkegrupper på flukt har Palestina-flyktningene et eget FNorgan som arbeider spesielt med dem, United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees (UNRWA). UNRWA jobber blant annet med utdanning, helsetjenester, bistand, utbedring av flyktningleirene, mikrofinans og nødhjelp ved behov. De fleste midlene kommer fra frivillige bid - rag fra FNs medlemsstater. Krigen i Syria har også rammet rundt en halv million pale - stinske flyktninger som oppholdt seg i landet. Det er uklart hvor mange av disse som nå er omkommet eller har flyktet videre. BALKAN-KRIGENE Etter den kalde krigens slutt, ble Europa åsted for en rekke nye konflikter og kriger. Stater delte seg og nye kom til. Hardest gikk det for seg på Balkan. Fra en stor føde - rasjon Jugoslavia løsrev nye stater seg, Nansenpasset var et ettertraktet dokument for flyktninger i Europa i mellomkrigstiden. Foto: Wikicommons en etter en. Kortere og lengre perioder med kamphandlinger fulgte gjerne i kjølvannet, og rundt tre millioner mennesker flyktet fra Balkan. Den kanskje verste var borgerkrigen i Bosnia, som raste fra 1992-1995. Mange flyktninger fant veien nordover i denne perioden. På bare tre måneder i 1993, kom hele 8.000 flyktninger fra Bosnia til Norge. Kosovo-krigen i 1998 skapte også mange flyktninger. Totalt ankom det rundt 6.000 flyktninger fra Kosovo til Norge. DAGENS UTFORDRINGER Folk på flukt er altså intet nytt fenomen. Nå står imidlertid verden overfor en flyktningestrøm av et omfang vi sjelden har sett maken til. Prognosene justeres stadig, og kapasiteten for å ta imot flyktningene på en god måte er langt på vei sprengt. Nye, enk - lere løsninger må finnes og tas i bruk. Mange steder brer det seg en dugnadsånd, der innbyggerne selv bretter opp ermene og bidrar på frivillig basis for å bistå flyktningene. Andre igjen er skeptiske til å ta imot så mange nye mennesker, og frykter at det vil føre til endringer i kultur og svekkelse av velferdsgoder. Mange kanskje de fleste føler seg maktesløse, og dratt mellom ønsket om å hjelpe, og frykten for det ukjente. Men dette er ingen teoretisk disku - sjon her og nå står mennesker i behov av hjelp på dørstokken vår. Testen på vårt siviliserte samfunn er at vi klarer å håndtere utfordringen på en god måte. Kilder: UNHCR, motalleodds.org, Store Norske Leksikon Av Monica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 5

Intervju med Pål Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, besøker syriske flyktninger i Bekaa Valley, Libanon den 25 februar 2015. Foto: NRC/Tiril Skarstein HVA KARAKTERISERER DEN PÅGÅENDE FLYKTNINGSITUASJONEN, OG HVA ER HOVEDUTFORDRINGENE FOR DAGENS FLYKTNINGER? - Det internasjonale konfliktbildet har endret seg de siste 25 årene, noe som i stor grad påvirker flyktningsituasjonen. Med unntak av Russland og Ukraina er det knapt to land som er i krig med hverandre, men veldig mange land har ulike former for borgerkriger. Det betyr også at veldig mange av de som er på flukt i dag er internt fordrevne. Vi ser i tillegg en endring i konfliktenes karakter. Sivilbefolkningen blir mål for militære hand - linger. Andelen sivile ofre har skutt i været siden andre verdenskrig jevnt og trutt endrer sivile tap versus militære tap seg. I Midtøsten og flere steder i Afrika forekommer det primært sivile tap. Sikkerhetspolitikken påvirker også flyktningbildet. Enhver flyktningsituasjon krever en politisk løsning, og i dag er det lite politisk enighet internasjonalt. Det at vi igjen har fått en polarisering mellom supermaktene gjør at det er tyngre å få gjennom resolusjoner i Sikkerhetsrådet, noe som er et klart tilbake - skritt. Finanskrisen har også gitt utfordringer for dagens flyktninger. Mange av de tradisjonelle giverlandene har kuttet i sine humanitære budsjetter og bistandsbudsjetter, samtidig som vi ser at de nye BRICS-landene [Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika] i mye mindre grad enn forventet finansierer internasjonalt hjelpearbeid. Og når det nå blir flere på flukt, og mindre penger, så betyr det at hjelpen per hode går ned. Dette har vi særlig sett de siste to årene i forbindelse med bistand i Syria, der tilbud per hjelpetrengende har gått jevnt nedover. Dette er en av årsakene til at flere syrere på flukt gir opp håpet i nærområder. HVORDAN ARBEIDER FLYKTNINGHJELPEN I HOVEDSAK FOR FLYKTNINGENE I DAG? - Vi har valgt ut noen kjerneområder. Det vi fokuserer på er drift av flyktningleire, utdan - ning, husly enten det er en presenning over hodet eller et hus, avhengig av situasjonen og fasen i arbeidet matvaresikkerhet, vann og sanitær og juridisk assistanse, som inne - bærer fri rettshjelp. Hvor mye vi fokuserer på hvert enkelt område varierer med tid og sted. Vi har et hovedfokus på akuttfasen, selv om det hyggeligste arbeidet jo er når folk kan vende hjem og få assistanse til det, altså når de slutter å være flyktninger. Akkurat nå har vi en dramatisk situasjon der det ikke har vært flere mennesker på flukt siden den andre verdenskrig, og det er et veldig urolig konfliktbilde. Det er dessverre få steder vi i Flyktninghjelpen jobber i dag hvor vi ser en forbedring av situasjonen. Vi har heldigvis alltid noen lysglimt i for eksempel Liberia, Elfenbenskysten, Myanmar går mye i riktig retning. Men akkurat nå er det veldig mange humanitær katastrofer, og den aller største er jo Syria. I FELT JOBBER DERE JO TETT OPP MOT ANDRE INTERNASJONALE ORGANISASJO- NER, OG SÆRLIG STØTTER DERE ARBEI- DET TIL FNS HØYKOMMISSÆR FOR FLYKTNINGER (UNHCR). HVORDAN FUNGERER SAMARBEIDET? - Jo, vi har stort sett ett veldig bra samarbeid. Samhandlingen skjer på flere måter. For oss og alle andre organisasjoner som arbeider for flyktninger så er det veldig viktig at Høykommissæren lykkes, da det er kun de som har mandat til internasjonal beskyttelse. Der - for er det viktig at land respekterer UNHCR sin rolle, sitt mandat og Flyktningkon vensjonen i seg selv. Så er vi av og til frustrerte over tregheter i FN systemet, det går sakte å få gjennom beslutninger, det er tungt og byråkratisk. Samtidig har Flyktninghjelpen egne beredskapsstyrker, der NORCAP er den viktigste. De er bygget på ideen om at FN trenger hjelp til kapasitetsøkning i bølgedaler. FN skal ikke ha et tungt stort byråkrati til å dekke toppene, de skal ha et tungt stort byråkrati som dekker bunnen, så er vi med på å dekke toppene som en privat og langt mer fleksibel organisasjon. Vi avgir folk til FNs operasjoner kontinuerlig. Akkurat nå sender vi fem personer fra NORCAP for å støtte Høykommissærens arbeid i Hellas. Da jobber våre ansatte for Høykommissæren, men får lønn, forsikring osv. fra oss. Vi har avtaler og samarbeid med veldig mange FN organisasjoner, UNICEF har kanskje blitt den største. Dette er i praksis vår viktigste måte å støtte FN på. Det er mange feil og svakheter med FN, men det er fortsatt det beste systemet vi har. INTERNT FORDREVNE UTGJØR I DAG BRORPARTEN AV DAGENS FLYKTNINGER, OPPLEVER DERE STØRRE UTFORDRINGER KNYTTET TIL Å HJELPE DENNE GRUPPEN MENNESKER PÅ FLUKT? - Situasjonen for internt fordrevne bedret seg veldig på 1990- og tidlig 2000-tallet, men har nå helt klart fått en tilbakegang. Utvikling har vært negativ de siste ti årene. Uenigheter i Sikkerhetsrådet og styrking av suverenitetsprinsippet har svekket den politiske og humanitære innsatsen for internt fordrevne. Det er en særlig utfordring de steder hvor staten ikke kan eller vil hjelpe til, i de tilfeller hvor staten er årsaken til at mennesker er på flukt, eller i områder hvor staten ikke har myndighet, hvor det er væpnede grupper som kontrollerer territorium. Foto: Wikimedia Da har Commons man 6 Folk og Forsvar

Nesse, FAKTA Flyktninghjelpen: Flyktninghjelpen er en av verdens fremste organisasjoner i arbeidet med flyktninger og internt fordrevne. Flyktninghjelpen er en videreføring av Europahjelpen, som ble opprettet i 1946 for å hjelpe flyktninger i Europa etter 2. verdenskrig. I dag har Flyktninghjelpen prosjekter i 25 land i Afrika, Amerika, Asia og Europa. Hovedfokuset er nødhjelp og beskyttelse, samtidig som organisasjonen arbeider for å gi stabile, varige løsninger for mennesker på flukt. Flyktninghjelpen driver, i samarbeid med Utenriksdepartementet, en av verdens største og mest brukt beredskapsstyrker, NORCAP. NORCAP består av 800 personer med 72 timer utplasseringstid. Seniorrådgiver i Flyktningehjelpen, Pål Nesse. langt færre strenger å spille på i forhold til å yte beskyttelse. I for eksempel Sør-Sudan i dag er vi vitne til at både regjeringen og oppo sisjonsgruppen aksepterer ufattelige sivile lidelser som et produkt av sine interne stridigheter, noe som vanskeliggjør hjelp. Ofte er det de med absolutt minst ressurser som ikke får reist ut av landet. Samtidig ønsker jo de fleste på flukt å vende trygt hjem igjen, og vil derfor ha kort returvei. Så er det slik at håpet med tiden avtar. Syrere reiser i etapper, først internt, så ender de opp med å krysse en grense. Mange av de som nå kommer til Europa gjør det fordi de har gitt opp nærområdene, det er ikke hjelp å få der. FLYKTNINGHJELPEN ER JO TIL STEDE MED NØDHJELP I SYRIA OG I NÆROMRÅDENE. HVA ER HOVEDUTFORDRINGENE KNYTTET TIL Å DRIVE MED HUMANITÆR BISTAND I LAND SOM SYRIA I DAG? - Det største problemet er sikkerhet. Vi ser dessverre oftere og oftere at partene ikke respekterer Genèvekonvensjonene og upartisk hjelpearbeid. Vi har sett en vesentlig forverring de siste ti årene, det er flere og flere hjelpearbeidere som blir drept, noe som var veldig sjeldent før. I borgerkrigen på Balkan på 1990-tallet hadde vi en massiv nødhjelpsoperasjon for å forhindre at folk måtte se seg nødt til å flykte. Flyktninghjelpen drev en svær transportopera sjon for UNHCR, og fikk krysset front - linjene trygt stort sett hele tiden gjennom krigen. I land som Syria så er dette ikke tilfellet i dag. Vi blir identifisert som en del av fiendebildet, for eksempel fordi vi kommer fra vesten. Nesten alle våre ansatte i Syria er lokale syrere, svært lite av hjelpearbeidet her utføres av norske, vestlige eller internasjonale aktører. HVA SLAGS KONKRETE SIKKERHETSTIL- TAK HAR DERE FOR DERES ANSATTE SOM ER TIL STEDE I OMRÅDER SOM ER PREGET AV KRISER OG KONFLIKTER? - Vi har omfattende sikkerhetsrutiner i mange av landene vi er til stede. Vi har også en egen sikkerhetsavdeling i Oslo, samt mange sikker hetseksperter ute i felt. Sikkerhetsfokus har i større og større grad blitt en del av vår hverdag. Vi har hatt flere tilfeller hvor ansattes sikkerhet har blitt utsatt. Ved grensen til Somalia ble fire av våre ansatte kidnappet for tre år siden. Vi har etter hvert opparbeides oss gode rutiner på å håndtere slike hendelser. Flyktninghjelpen vurderer sikkerhetssituasjonen og trusselbildet for de ansatte daglig, og noen steder opptil flere ganger dagen. De mest sårbare sivile er ofte de som befinner seg i områder med terroristgrupper, og da er det viktig at vi også opererer i disse områdene. Vi trekker oss nødig ut, så sant det er mulig å bli. En del av våre sikkerhetsrutiner er dialog, gode samtaler og kontakter med de ulike stridende partene. Hensikten er å få de til å forstå hvem vi er, hva vårt mandat er, slik at de aksepterer vår tilstedeværelse og respekterer vår upartiskhet. HAR FLYKTNINGHJELPENS ANSATTE NOE MERKE ELLER KLESPLAGG FOR Å SIGNALI- SERE AT DERE ER HJELPEARBEIDERE, OG IKKE STRIDENDE? - Vi kan ta på oss oransje vester, som er vår farge. Men denne debatten hadde vi for noen år tilbake i Afghanistan. Der var det tradisjon for at de hvite bilene var hjelpearbeidernes biler, mens rene militære kjøretøy hadde den klassiske grønne fargen. Så begynte en del av de militære bilene i Afghanistan å bruke hvite biler som en del av sin winning hearts and minds -strategi. Da fløt grensen mellom sivil og militær ut. Når det gjelder samar beidet mellom sivil og militær så er vi opptatt av dialog, men med klar rolleforståelse. Det å beskytte det humanitære rom i en konflikt er svært viktig. Militære må ikke blande seg i denne rollen. Det er veldig viktig spesielt i vedvarende konflikter at vi ikke blir sett på som en del av de stridende parter. Det har med vår tilgang og tillit blant befolkningen å gjøre, samt våre ansattes sikkerhet. Den dagen vi blir sett på som en stridende part er sikkerheten vår betraktelig redusert. TIL SLUTT HVEM ER DET SOM JOBBER I FLYKTNINGHJELPEN? ER DERE EN GJENG MED ILDSJELER? - Noe av det som er morsomt er at vi er en veldig variert forsamling, det finnes ikke en typisk flyktninghjelper. Vi har de senere årene blitt mer og mer internasjonale med flere utlendinger ansatt på kontoret her i Oslo, så engelsk er arbeidsspråket også her. Det som er gøy med å jobbe i Flyktninghjelpen er at vi har en raushetskultur, friske debatter, og vi står ikke stille som organisasjon. Jeg har vært her i snart 25 år, og har ikke følelsen av at jeg sitter og gjør det samme. Det skjer alltid noe nytt. Vi er veldig begeistret for arbeidsplassen vår, har et sterkt engasjement, på tross av ulike personligheter, og det er morsomt. Av Vilde Wetteland Stoa Folk og Forsvar 7

Den farefulle fer Med varmere vær og roligere forhold på sjøen, har sommermånedene de siste årene vært høysesong for flyktninger som ønsker å komme til Europa. 2015 har ikke vært noe unntak. Mens europeiske turister flokker sørover for sol og bading, risikerer rekordmange mennesker livet for å komme seg nordover til Europa. Ikke siden Den andre verdenskrig har det vært så mange mennesker på flukt i verden som i dag. Strømmen av mennesker som velger å ta seg over Middelhavet har fått en kraftig økning de siste årene fra 60.000 i 2013 til over 200.000 i 2014. Det ble tidlig klart at 2015 vil overstige fjorårets tall. Hvor mange som har omkommet på veien finnes det ikke sikre tall på. Over 3.500 personer mistet livet på vei over Middelhavet mot Europa i 2014, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Hittil i år er i overkant av 2600 bekreftet omkomne, men mørketallene er antakeligvis mye høyere. Frontex EUs byrå for koordinering av medlemsstatenes nasjonale grensevakter anslår at innen 2015 er over, vil over én million mennesker ha forsøkt å krysse Middelhavet. Det er trolig flere årsaker til at vi ser en så kraftig økning i flyktningstrømmene i år. Én viktig årsak er den uløste borgerkrigen i Syria. Mange syrere har allerede vært på flukt med det håp om at de skal kunne vende hjem igjen. Når det etter fire år fortsatt er langt frem til en løsning på borgerkrigen i Syria, er det mange som gir opp dette håpet og heller prøver å flykte videre nordover for å starte på nytt. Videre er forholdene i de mange flyktning leirene i området blitt mye verre det siste året, og mange prøver derfor å komme seg videre fremfor å bli værende. Borgerkrigen i Syria er imidlertid bare én av flere kilder til de nye flyktningestrømmene. I Nord-Afrika har sammenbruddet av statsinstitusjoner i Syriske flyktninger klamrer seg til båten etter at den kantret like utenfor den greske øya Lesbos. Foto: Scanpix Libya gjort at mennesker fra kriserammede stater i Afrika har fått en ny utskipingshavn til Europa. MIDDELHAVSRUTEN De som flykter fra krig eller politisk forfølgelse kan først søke om asyl i Europa når de har kommet seg dit. Dette gjør at mange ser seg nødt til å legge ut på en farefull ferd som for mange innebærer å krysse Middelhavet. Flere fremmer nå forslag om å la flyktninger få søke asyl ved EU-ambassader der de oppholder seg, slik at man kan hindre at så mange mennesker legger ut på den farefulle ferden i utgangspunktet. Den sentrale middelhavsruten går fra nordøst Afrika over til sørspissen av Italia, og har i flere år vært den viktigste ruten for flyktninger og migranter fra Tunisia, Nigeria, Somalia og Eritrea. Etter Den arabiske vår og borgerkrigene i Libya og Tunisia i 2011, fikk denne ruten en fornyet oppsving, og økningen har bare fortsatt. Italias søk- og redningsoperasjon Mare Nostrum ble lagt ned ved utgangen av 2014. Operasjonen bestod av 900 soldater, 32 marineenheter, to ubåter, samt helikopter og fly, og i løpet av sitt første år sørget 421 enkeltoperasjoner for å redde mer enn 150.000 flyktninger. Selv om Mare Nostrum ble lagt ned, ble naturlig nok ikke flyktningstrømmen redusert, og debatten har derfor gått hett i EU om hva slags tiltak som må på plass. Resultatet har blitt Frontex-operasjonene Triton, som ledes av Italia, og Poseidon, som ledes av Hellas. Dette er EUs grensekontrolloperasjoner i henholdsvis italienske og greske farvann. Operasjonen er mer rettet mot kontroll av EUs yttergrenser, og dødstallene har steget etter at Mare Nostrum ble nedlagt. EU har nå gått inn for å tredoble budsjettene til disse operasjonene, noe som betyr ni millioner euro i måneden. Dermed når de tilnærmet samme nivå som Mare Nostrum hadde. 26 land deltar i Triton, og 14 land deltar i Poseidon. Schengen-landet Norge deltar i begge, og det er første gang det sendes norske skip til denne type oppdrag. STERK KRITIKK EU har sagt at målet med Triton er å hindre at de flyktningene som tar seg over Middel - havet drukner på veien. En rekke FN-topper så vel som menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert EU sterkt fordi de ikke har gitt operasjonene mandat til å operere utenfor kysten av Libya, der de fleste forlisene finner sted. Redd Barna Danmark, Amnesty International og Human Rights Watch er bare noen av organisasjonene som mener at EU er mer interessert i å beskytte sine egne grenser enn faktisk å beskytte og redde flyktningene som krysser Middelhavet. Mare Nostrum opererte helt opptil kysten av Nord-Afrika, noe som gjorde det mulig å redde svært mange flykt - ninger fra drukningsdøden. Det begrens ede mandatet til Triton legger ikke opp til noen forsterket innsats på åpent hav, kun i om - råder opptil 30 kilometer fra europeiske kyster. Tross denne kritikken ser det ikke ut til at EUs 27 medlemsland klarer å bli enige om å utvide operasjonenes mandat eller patruljeringsområde. Det er stor uenighet innad i EU om hvordan man best skal håndtere denne krisen. En av årsakene til at Mare Nostrum ble lagt ned, var at flere EU-land mente at det store redningsområdet til operasjonen lokket flere til å legge ut på ferden i stadig dårligere vær og i fartøy i stadig dårligere forfatning, fordi man visste man ville bli reddet. Likevel har dødstallene blitt 50 ganger så høyt etter at Mare Nostrum ble avsluttet. Uenigheten i EU handler også om hvordan medlemslandene skal håndtere det voks ende antallet flyktninger som ankommer Europa og som har krav på asylbehandling i det Schengen-land hvor de først ankommer. I slutten av august tok Tysklands forbunds kansler Angela 8 Folk og Forsvar

den til Europa Merkel og Frankrikes presi dent François Hollande til ordet for felles asylregler i EU. Asylpolitikk er imidlertid et minelagt politikk - område i de fleste land, og mange av EUmedlemmene opplever også flyktningkrisen på svært forskjellige måter. Det å samle 28 regjeringer fra ulike partier i 28 land med ulike utfordringer om ett felles regelverk på dette feltet vil være ekstremt krevende. NORSK BIDRAG Vanligvis brukes det norske skipet Siem Pilot til offshorevirksomheten i Nordsjøen, men ut året deltar det i Triton-operasjonen til EU. Skipet, som har plass til opptil 800 flyktninger av gangen, har fått i oppdrag å patruljere farvannet sørvest for Sicilia i retning av Tunisia det området der de fleste flyktningene legger ut fra. Primært sett går oppdraget ut på å ta kriminelle og avdekke smugling, men de er også lastet med redningsvester, tepper, medisiner, mat, vann og våpen. Flyktningene som plukkes opp skal etter avtalen med EU settes i land i Italia. Det norske mannskapet om bord er satt sammen av 13 båtmannskap, ni politifolk, og ni soldater fra Forsvaret. Blant disse er det også både en lege og en sykepleier. Den 22. august 2015 hadde Siem Pilot totalt 963 flyktninger på dekk. Foto: Kripos/Flickr Den 24. august berget Siem Pilot 963 migranter i havsnød utenfor kysten av Libya i tre omfattende redningsaksjoner. Totalt ble 4.400 migranter reddet fra 22 båter som havnet i havsnød samme helg. Rednings skøyta Peter Henry von Koss er til daglig stasjonert i Egersund, men har siden slutten av juli vært en del av EUs Operasjon Poseidon i Middelhavet. Skøyta er blitt spesialutstyrt for oppdraget utenfor Lesvos i Hellas, med blant annet lettbåt, vannscooter og ekstra flåter som til sam - men kan ta inntil 300 personer. Det er tre personer fra politiet, og tre personer fra Redningsselskapet, samt en gresk liaison om bord på skøyta. Hovedoppdraget er grenseovervåkning for å hindre ulovlig grense - passering til sjøs, men omfatter også søk- og redningsaksjoner av personer i havs nød. De som reddes skal settes i land i Hellas. Det er Kripos som har det operasjonelle ansvaret for Norges bidrag både i Triton og Poseidon. Pr. september i år har over 6.500 mennesker blitt reddet av Siem Pilot og Peter Henry von Koss, og i begynnelsen av september ble det klart at regjeringen utvider oppdragsperioden med ytterligere tre måneder på grunn av den ekstraordinære situasjonen. ALTERNATIVE VEIER Selv om det er båtflyktningene som i størst grad har preget nyhetsbildet i det siste, er det andre veier inn i Europa som nå byr på de store utfordringene. I hele 2014 benyttet 45.000 flyktninger den østlige ruten, via Tyrkia, for å komme nordover i Europa. Hittil i år har 160.000 flyktninger gjort det sam me. På det smaleste er det bare et par sjømil mellom Tyrkia og Hellas, noe som unektelig gjør denne ruten svært fristende for mange. Både Egypt og Algerie har strammet inn visumreglene for syrere som tidigere kunne passere relativt lett gjennom landene, og flere velger nå den østlige ruten fremfor middelhavsruten. Dette har vært en ventet utvikling, men likevel har få forhåndstiltak blitt satt i verk. Tyrkia er det eneste landet som grenser til Syria som ikke har stengt grenseovergangen, men mottaksapparatet i Tyrkia er svært dårlig, og stadig flere flyktninger prøver å komme seg videre nordover. Resultatet er at landene langs flyktningruten nordover Hellas, Makedonia, Serbia og Ungarn opplever sprengt kapasitet på allerede overfylte flyktningmottak og hjelpeapparat som kollapser. Mange tar tog eller buss nordover, mens de fleste går langs motorvei E75 fra Thessaloniki gjennom Makedonia til Petrovica i Serbia en vei som har fått kallenavnet Highway of refugees. FN har anslått at så mange som 3.000 flyktninger kommer til å krysse grensen til Makedonia daglig de neste månedene. Konsekvensene er at Makedonia har erklært unntakstilstand og satt inn politistyrker mot migrantene. Etter å ha gitt opp å holde migrantene ute, har de satt inn flere busser for å få dem til den nordlige grensen og videre inn til Serbia. EUROPAS NYE MUR Vi har nettopp revet murene i Europa. Vi kan ikke begynne å bygge nye, sa tals - kvinnen for Europakommisjonen, Natasha Betaud i sommer. Anledningen var Ungarns 17,5 mil lange og fire meter høye gjerde med piggtråd langs grensen til Serbia, som ble bygget for å hindre asylsøkerne å kom - me inn i landet. Myndighetene i landet setter også inn over 2.000 politifolk med hester, hunder og helikoptre for å styrke vaktholdet langs muren. Bare i august 2015 kom 50.000 migranter, de fleste fra Syria, Irak og Afghanistan, til Ungarn. En helt uakseptabel sitasjon ifølge landets myndigheter, som nå har innført tre års fengselsstraff for de som trosser gjerdet og tar seg ulovlig inn i landet. I Ungarn er det tydeligvis mange som har glemt den sovjetiske invasjonen av landet i 1956, da 180.000 ungarere flyktet over grensen til Østerrike i løpet av noen måneder. Det er de østeuropeiske landene som nå merker det største presset for å ta seg av flyktningene, og uviljen er stor. Det er ikke så mange år siden Den kalde krigens slutt, og landene var relativt skjermet for Folk og Forsvar 9

flyktningstrømmer resten av Europa opp - levde under Den kalde krigen. Kanskje har den liberaldemokratiske idé ikke fått tid nok til å feste seg i samfunnet. Likevel; er det noen land i Europa som burde forstå hvordan det er å leve under et autoritært regime som man ønsker å flykte fra, er det vel nettopp disse landene. Ungarn er Schengens yttergrense, og det å komme seg inn i Ungarn er dermed ensbetydende med å kunne reise passfritt til hvilket som helst av Schengens 26 medlemsland. Likevel er regelverket slik at flyktningene først må registreres og få oppholdstillatelse i det første landet de kommer til. Mye av debatten har dermed dreid seg om det er riktig å unnlate å gjøre dette. For flyktningene vil ikke til Ungarn målet er for de fleste Tyskland eller Sverige, de landene i Europa som er minst ekskluderende mot denne gruppen flyktninger. Det innebærer at de fleste flyktningene som ankommer Ungarn nekter å la seg registrere her, fordi de da etter Dublinavtalen vil kunne bli returnert til Ungarn fra andre EU-land. Ungarn lot i utgangspunktet migrantene få reise med tog videre til Wien. Dette førte til sterk kritikk fra Østerrike, som mener at dette strider mot det man har blitt enige om i EU, og togstasjonene ble derfor stengt i Ungarn. FNs flyktningorganisasjon UNHCR er blant de mange som stiller seg svært kritiske til den nye muren, og mener at den kan være i strid med menneskerettighetene fordi den kan bli en barrière mot retten til å søke asyl. Men flyktningene lar seg ikke stoppe av gjerdet. Over 2.500 flyktninger ble pågrepet på én eneste dag på vei inn i Ungarn fra Serbia sannsynligvis har flere også kommet seg usett forbi grensevaktene. MENNESKESMUGLERE Der det er desperate mennesker som vil gjøre alt de kan for å komme i trygghet, finnes det også mennesker som kynisk utnytter deres desperasjon. Den ekstraordinære flyktningsituasjonen fører dermed også med seg en utfordring knyttet til menneskesmugling. Bare i Italia har politiet pågrepet 900 menneskesmuglere fra januar til august 2015. I de fleste tilfeller leder imidlertid arrestasjoner av menneskesmuglere ikke til at de store bakmennene blir tatt. Likevel var det hendelsen den 27. august i år som virkelig satte søkelyset på men - neske smuglingen som nå finner sted; en lastebil med 71 omkomne flyktninger ble funnet i Østerrike. 59 menn, åtte kvinner og fire barn hadde betalt dyrt for å komme seg inn i Europa trolig døde de av oksygenmangel i det 15 km 2 store lasterommet. De tre bulgarerne og afghaneren som er på - grepet tilhører sannsynligvis et lavere sjikt i en bulgarsk-ungarsk menneskesmuglermafia. Hendelsen førte umiddelbart til sterke reaksjoner og skjerpet grensekontroll av kjøretøy som kan romme flyktninger. Etter bare få timer hadde østerriksk politi opp - daget 200 flyktninger plassert i lastebiler, samt arrestert fem personer mistenkt for menneskesmugling. En av hovedutfordringene med menneskesmuglerne er at tiltak som settes inn for å forhindre dette, kun fører til at bak - mennene blir mer utspekulert og tar større sjanser. Konsekvensen kan være at det som i utgangspunktet er en ekstremt farlig reise for flyktningene blir enda mer risikofylt. En mulig løsning på utfordringen med menneskesmuglere kan være å innføre en ordning med humanitære visa, eller til og med aktivt å hente ut de flyktningene man vet kvalifiserer til asyl med fly fra Syrias nærområder for å sikre en trygg reise til Europa. En slik løsning kan imidlertid også være problematisk. Hvordan skal man for eksempel hente ut disse fremfor FNs registrerte flyktninger? SCHENGEN UNDER PRESS Et av de sentrale prinsippene i EU er retten til fri bevegelse av mennesker. Den ukon - trollerte strømmen av flyktninger utfordrer dette prinsippet og i ytterste konsekvens risikerer Schengen-samarbeidet å falle. Dublin-avtalen, som sier at flyktninger kan sendes tilbake til det EU-landet de først ankom til, er i ferd med å bryte helt sam - men. Dublin-avtalen trådte først i kraft i 1997 (reformert både i 2003 og 2008), og bærer preg av å ha blitt utarbeidet da strømmen av flyktninger og asylsøkere var en helt annen enn den vi ser i dag. En av svakhetene ved Dublin-avtalen i dag, er at den dytter problemene og ansvaret for å ta hånd om flyktningene til de svakeste land - ene. Land som Italia og Hellas, der de fleste flyktningene ankommer først, er to av landene som har blitt hardest rammet av den økonomiske krisen, og som har færrest offentlige ressurser til å ta hånd om flyktningene. Tyskland har allerede innrømmet at de ikke lenger returnerer syriske flyktninger til opp - rinnelseslandet, noe som i realiteten er en innrømmelse av at det hersker unntakstilstand. Dersom denne situasjonen fort - setter i samme omfang, er det ikke umulig at Schengen-landene vil stenge grensene og gjeninnføre passkontroller. I så fall vil en av EUs mest sentrale integreringselement være borte. Siste bit av det nye gjerdet mellom Ungarn og Serbia ferdigstilles. Foto: Scanpix 10 Folk og Forsvar

NYTT REGELVERK? Hva kan det komme ut av denne krisen i form av felles europeiske tiltak? I følge EUs grensekontrollorgan Frontex kom det flere innvandrere til EUs grenser i juli enn i noen enkeltmåned før. Flyktningkrisen har for alvor gjort det klart at EUs eksisterende regelverk på dette området ikke er til - strekkelig. Tysklands utenriksminister, Frank-Walter Steinmeier, er en av de som har tatt til ordet for en etablering av felles standarder i EU på asyl-, flyktning- og migrasjonspolitikken. Øverst på listen står behovet for en rett - ferdig fordeling av flyktninger i Europa. I dag er det slik at medlemslandene merker flykt - ningsituasjonen svært forskjellig, og størst er belastningen på de landene som tilfeldig - vis danner EUs og Schengens yttergrenser. Utfordringen ligger i å finne kriterier for medlemslandenes flyktningkvoter som er tilpasset de enkelte landenes yteevne. Foreløpig er planen at det kan utformes en obligatorisk ansvarsfordelingsmekanisme, der alle medlemsland får tildelt en kvote av asylsøkerne som ankommer yttergrensen. Både Spania og flere østeuropeiske land har imidlertid gitt klart uttrykk for at de er sterkt imot et slikt kvotesystem som vil forplikte dem til å ta imot et bestemt antall flyktninger. På EU-toppmøtet i juli skulle landene enes om en fordeling av 40.000 mennesker som hadde ankommet Hellas og Italia, men klarte kun å komme til enighet om 32.000, basert på frivillige bidrag fra medlemslandene. Et konservativt estimat fra UNHCR sier at en kvoteordning for 200.000 er det minste som det er nødvendig å få på plass. I tillegg må en utvidet asyl-, flyktning- og migrasjonspolitikk følges opp av et enhetlig politisk initiativ for å bekjempe årsakene til at menneskene flykter i utgangspunktet. Det er EUs ansvar å ta hånd om flyktning ene som ankommer til de respektive medlemslandene, og en enhetlig politikk på disse feltene vil uten tvil være et viktig skritt i riktig retning. Samtidig må det anerkjennes at dette er en helt eksepsjonell situasjon og at de internasjonale organisasjonene som først og fremst arbeider med flyktninger som FN må komme sterkere på banen og ikke bare dytte ansvaret for å finne en løsning over på EU. MOTTAS MED JUBEL I de senere årene har Tyskland, med for - bundskansler Angela Merkel i førersetet, tatt en lederrolle i EU først økonomisk, så sikkerhetspolitisk overfor Russland, og nå også i flyktningkrisen. Bare i Tyskland antas det at det vil komme rundt 800.000 asyl søk - ere i 2015. På én eneste dag kan det an - kom me like mange flyktninger til Tysk land som Norge har tatt i mot hittil i år. Den tyske visestatsministeren Sigmar Gabriel sier at Tyskland har ressurser til å ta imot 500.000 nye flyktninger årlig i flere år frem over noe som ut fra folketallet hadde tilsvart om lag 30.000 for Norges del. Det tyske folkets holdninger har vakt stor oppsikt jublende folkemengder står klare til å ta imot flyktningene som ankommer. Mye av fokuset i Tyskland har ligget på at flykt - ningene ikke trenger å være en byrde for samfunnet, men snarere en ressurs. Tysk - land har en av verdens laveste fødsels rater på 1,38 barn pr kvinne, og det for ventes at befolkningen kan synke med ti millioner innen 2050. I 2030 forventes kun 54 prosent av befolkningen å være yrkes aktive. Mange av flyktningene som an kommer Europa er ressurssterke og har ofte høyere utdanning fra hjemlandet. I tysk indu stri står lærlingplasser og nærmere 500.000 arbeidsplasser tomme. En liberali sering av arbeidsmarkedet er i gang slik at det blir mulig å ansette asyl - søkere også mens asylsøknaden behandles. Likevel gjeninnførte Tyskland grensekontroll ved grensen til Østerrike i midten av sep - tember, for å få kontroll over den enorme flyktningstrømmen. Målet er ikke å hindre flyktningene innreise til Tyskland, men å registrere dem og sile ut de som kommer fra krigs- og borgerkrigsområdene i Syria og Irak, og de som kommer fra Balkan som økonomiske flyktninger. Selv om en meningsmåling fra september viser at 60 prosent av befolkningen mener at landet er i stand til å ta i mot dem som trenger beskyttelse, er det også en voks - ende frykt blant tyskere for at samfunnet ikke er i stand til å håndtere denne enorme mengden nye medborgere på en forsvarlig måte. Og denne skepsisen tar også radikale former. Ved flere asylmottak har det vært demonstrasjoner der deltakerne kan knyttes til høyreekstreme miljøer. I tillegg har flere asylmottak blitt påtent i Tyskland i år. Flykt ningkrisen Europa opplever i dag er den verste siden Den andre verdenskrig, og den setter det samlede Europa på prøve. Det er helt klart at de gjeldende reglene ikke er egnet for å håndtere dagens situasjon. Det store spørsmålet er om EU nok en gang vil vise at det er i krisetider de er mest handlekraftige. Men det haster. Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg Flyktningene tas imot med åpne armer i Tyskland. Foto: Montecruz foto/flickr Folk og Forsvar 11