OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas avgjørelse Kjell Arve Schevig Ole Texmo mot Likestillings og Diskrimineringsnemnd Regjeringsadvokaten Advokat Ida Thue Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM Saken gjelder overprøving av et vedtak truffet av Likestillings- og diskrimineringsnemnda, jf diskrimineringsombudsloven 12. Framstilling av saken Kjell Arne Schevig henvendte seg i brev av 12. desember 2007 til Likestillings- og diskrimineringsombudet heretter ombudet og ba ombudet vurdere om det forekommer kjønnsdiskriminering av foreldre ved internasjonal barnebortføring hva gjelder praktiseringen av reglene om bidragsplikt. I samme brev redegjorde Schevig også for sin egen sak. Hans datter var blitt tatt med ut av landet av barnets mor og han betalte bidrag til datteren i Tyskland. Hans barnebidrag er fastsatt i Tyskland ved rettskraftig dom. Ved Frostating lagmannsretts kjennelse av 19. oktober 2007 ble det avgjort at bidraget kunne inndrives i henhold til den tyske dommen. Ved ombudets brev av 15. januar 2008 til NAV Utland ble det bedt om synspunkter på saken. NAV Utland oversendte i brev av 10. mars 2008 saken til Arbeids- og velferdsdirektoratet, med opplysning om at NAV Utland har ingen oversikt over hvilke barn som er bortført, og vi fører ingen statistikk på disse sakene. Videre ble det opplyst at mor er bidragsmottaker i 92,7% av våre saker. Arbeids- og velferdsdirektoratet avga uttalelse i brev av 7. mai 2008, der det heter at ikke fantes indikasjoner på at menn og kvinner ble behandlet ulikt i denne typer saker. Schevig ga i brev av 11. juni 2008 merknader til direktoratets uttalelse. Ombudet henla saken ved beslutning av 10. juli 2008, jf diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd tredje punktum. Avgjørelsen ble påklaget av Schevig til Likestillings- og diskrimineringsnemnda heretter nemnda i brev av 29. juli 2008. Ombudet oversendte saken til nemnda ved brev av 17. november 2008. Ved brev av 21. november 2008 ga Schevig merknader til ombudets oversendelsesbrev til nemnda. Sekretariatet i nemnda oversendte ved brev av 4. desember 2008 et sammendrag av saken til Schevig og ombudet. - 2-09-085260TVI-OTIR/01
Sammendraget ble kommentert av Schevig i e-post av 13. desember 2008. Partene ble deretter innkalt til møte i nemnda den 6. februar 2009. Nemndas sekretariat sendte 20. januar 2009 en redegjørelse for sakens faktiske og rettslige sider til nemndas medlemmer. Kopi av redegjørelsen ble samtidig sendt Schevig og ombudet. Ombudet ble samtidig bedt om å sende kopi av sak 2005/102 til nemnda. Den 28. januar 2009 sendte ombudet kopi av dokumentene i sak 2005/102 til nemnda og Schevig. Dokumentene ble deretter oversendt nemndas medlemmer. Ved nemndas vedtak av 6. februar 2009 ble Schevigs klage over henleggelsen ikke tatt til følge. Hovedforhandling ble avholdt 21. september 2009. Ole Texmo møtte som prosessfullmektig for Kjell Arne Schevig, jf tvisteloven 3-3 (4). Schevig avga forklaring ved fjernavhør. Sekretariatsleder Geir Helgeland fulgte forhandlingene i medhold av tvisteloven 24-6 (2). Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Partenes påstander fremgår av rettsboken. Kjell Arne Schevig har i korthet anført: Det er både i stevningen og i prosesskriv av 9. september 2009 gitt en nærmere redegjørelse for de forhold som tilsier at vedtaket må oppheves. Det som der er anført fastholdes. Det gjøres gjeldende at vedtaket av 6. februar 2009 må oppheves både på grunn av saksbehandlingsfeil og rettsanvendelsesfeil. Vedtaket inneholder flere utelatelser. Det vises særlig til at det meste av innholdet i Schevigs e-post av 13. desember 2008 ikke er medtatt i sammendraget til nemnda. Dette er en vesentlig saksbehandlingsfeil. Vedtaket inneholder også en vesentlig selvmotsigelse i første og annet avsnitt under nemndas vurderinger. Det anføres videre at vedtaket ikke bygger på korrekt rettsanvendelse. Bevisbyrdespørsmålet er ikke behandlet tilfredsstillende av nemnda. Det fremstår som uforståelig at det er Schevig som har bevisbyrden i denne saken. Schevig mener derfor at bevisbyrden har gått over på motparten. Kjell Arne Schevig har nedlagt slik påstand: 1. Nemndas vedtak av 6. februar 2009 oppheves. 2. Saksøkeren tilkjennes sakskostnader. - 3-09-085260TVI-OTIR/01
Staten v/likestillings- og diskrimineringsnemnda har i korthet anført: Nemndas vedtak av 6. februar 2009 bygger på korrekt faktum og rettsanvendelse. Det følger av diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd tredje punktum at ombudet i særlige tilfeller kan henlegge en sak dersom den ikke finner grunn til videre behandling. Etter loven 6 tredje ledd siste punktum er nemnda gitt en tilsvarende kompetanse. Det anføres at det ikke var hensiktsmessig med ytterligere behandling av saken. Selv om det hadde blitt innhentet ytterligere statistisk materiale, ville det likevel ha vært vanskelig å vurdere om praksis er i strid med likestillingsloven 3 tredje ledd, da hensynet til barnet er et særlig aktuelt formål etter 3 fjerde ledd. Staten kan heller ikke se at det foreligger forhold i denne saken som fører bevisbyrden over på NAV Utland, jf likestillingsloven 16. Det vises til at det ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling. Vilkårene for henleggelse etter diskrimineringsombudsloven er derfor oppfylt i denne saken. Staten anfører videre at det ikke hefter saksbehandlingsfeil ved nemndas vedtak. Det bestrides det at saken ikke var tilstrekkelig opplyst for nemnda. Schevigs kommentarer i e- post av 13. desember 2008 er innarbeidet i saksfremlegget som ble sendt nemnda. E-posten ble også særskilt nevnt og vedlagt saksdokumentene som ble sendt nemndas medlemmer. Sak 2005/102 ble også innhentet fra ombudet, og forelagt nemndas medlemmer før møtet 6. februar 2009. Videre bestrides det at vedtaket er mangelfullt begrunnet. Nemnda har tatt stilling til at både spørsmålet om saken kan få konkret betydning for Schevig selv og til spørsmålet om bevisbyrderegler i den underliggende saken. At deler av Schevigs argumentasjon ikke er tatt med i sammendraget til nemnda, betyr ikke at argumentene ikke er tatt med i nemndas vurderinger. Det hefter derfor ikke saksbehandlingsfeil ved nemndas vedtak. Vedtaket er derfor gyldig. Staten v/likestillings- og diskrimineringsnemnda har nedlagt slik påstand: 1. Staten v/likestillings- og diskrimineringsnemnda frifinnes. 2. Staten v/likestillings- og diskrimineringsnemnda tilkjennes sakskostnader. Retten finner at nemndas vedtak av 6. februar 2009 er gyldig, og at søksmålet følgelig ikke kan føre frem. - 4-09-085260TVI-OTIR/01
Retten finner det hensiktsmessig først å gi en skisse av regelverket. Saken gjelder overprøving av Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak av 6. februar 2009. Det følger av diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd tredje punktum at ombudet i særlige tilfelle kan henlegge en sak dersom den ikke finner grunn til videre behandling. Etter loven 6 tredje ledd er nemnda gitt en tilsvarende kompetanse. Det følger videre av loven 12 første ledd at vedtak truffet av nemnda kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken. Det vil si at domstolene i tillegg til å foreta en legalitetskontroll, også kan prøve nemndas skjønnsutøvelse, jf Ot.prp. nr 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Schevig har for det første gjort gjeldende at vedtaket må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Det er anført at saken ikke var tilstrekkelig opplyst da nemnda traff sitt vedtak 6. februar 2009. Videre er det anført at vedtaket er mangelfullt begrunnet. Retten kan ikke se at saken ikke var tilstrekkelig opplyst ved nemndas vedtak 6. februar 2009. De skriftlige innlegg som Schevig kom med under saksforberedelsen for nemnda er alle oversendt nemndas medlemmer i forkant av møtet i februar 2009. Flere av hans påpekte forhold er også kommentert særskilt i sammendraget for nemnda, herunder at sak 2005/102 ble innhentet fra ombudet. At deler av hans argumentasjon ikke er nevnt i sammendraget, betyr ikke at argumentene ikke er tatt med i nemndas vurderinger. Det vises til at nemnda fikk oversendt alle hans skriftlige innlegg i forkant av møtet 6. februar 2009. Retten kan heller ikke se at vedtaket er mangelfullt begrunnet. De av påberopte forhold er drøftet og vurdert av nemnda. Det vises til at nemnda har tatt stilling både til spørsmålet om saken kan få konkret betydning for Schevig selv (andre avsnitt under nemndas vurderinger), og til spørsmålet om bevisbyrderegler i den underliggende saken. Når det gjelder Schevigs anførsel om selvmotsigelse i vedtaket, vises det til at nemnda i første avsnitt av sine vurderinger har gjengitt ombudets uttalelse, mens nemndas oppfatning fremgår i andre avsnitt. Schevig har videre gjort gjeldende at vedtaket ikke bygger på korrekt rettsanvendelse. Retten viser til at det følger av diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd tredje punktum at ombudet i særlige tilfelle kan henlegge en sak dersom den ikke finner grunnlag til videre behandling. Etter loven 6 tredje ledd siste punktum er nemnda gitt en tilsvarende kompetanse. - 5-09-085260TVI-OTIR/01
Retten er enig med staten i at vilkårene for henleggelse var til stede i denne saken. Retten kan ikke se at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i likestillingsloven, jf loven 16. Det foreligger heller ikke forhold som fører bevisbyrden over på NAV Utland, som anført av Schevig. Selv om det hadde blitt innhentet mer statistikk, ville det likevel ha vært vanskelig å vurdere om en eventuell forskjellsbehandling er tillatt, jf likestillingsloven 3 fjerde ledd. Retten konkluderer etter dette med at vedtaket er gyldig. Kjell Arne Schevig har tapt saken fullstendig og skal pålegges å erstatte statens sakskostnader i medhold av tvisteloven 20-2 (1) og (2). Det er ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i 20-2 (3) c). Statens prosessfullmektig har fremlagt sakskostnadsoppgave med kr 19 560, som legges til grunn for rettens avgjørelse. - 6-09-085260TVI-OTIR/01
SLUTNING 1. Staten v/likestillings- og diskrimineringsnemnda frifinnes. 2. Innen 2 to uker fra dommens forkynnelse betaler Kjell Arne Schevig sakskostnader til staten v/likestillings- og diskrimineringsnemnda med 19 560 nittentusenfemhundreogseksti kroner. Retten hevet Ingmar Nestor Nilsen Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. - 7-09-085260TVI-OTIR/01
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. - 8-09-085260TVI-OTIR/01
Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 9-09-085260TVI-OTIR/01