Melding om utbygginsplanlegging for: Overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn

Melding om utbygginsplanlegging for: Overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn

INNHOLD 1 INNLEDNING... 5 1.1 Formålet med meldingen og forslag til utredningsprogram... 5 1.2 Beskrivelse av Sira Kvina kraftselskap... 5 1.3 Bakgrunn... 5 1.4 Begrunnelse for planene... 8 2 LOVGRUNNLAG SAKSBEHANDLING... 9 2.1 Lovgrunnlag og forhold til samlet plan... 9 2.2 Eiendomsforhold og fallrettigheter... 9 2.3 Videre saksbehandling... 9 2.4 Informasjon og medvirkning... 10 3 EKSISTERENDE ANLEGG... 12 3.1 Kort om eksisterende inngrep i Kvina vassdraget... 12 3.2 Tonstad kraftverk... 12 3.2.1 Homstølvann... 13 3.3 Dagens situasjon i tiltaksområdet... 13 3.3.1 Geografisk plassering av tiltaket... 13 3.3.2 Knabeåna... 14 3.3.3 Sollisåna... 14 4 UTBYGGINGSPLANENE... 15 4.1 Teknisk plan... 15 4.1.1 Hydrologi og tilsig... 15 4.1.2 Terskler... 17 4.1.3 Inntak... 17 4.1.4 Overføringstunneler... 17 4.1.5 Arbeidssteder og riggområder... 18 4.1.6 Tipp og massedeponi... 18 4.2 Energipotensial og kostnadsoverslag... 19 5 FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK... 20 5.1 Kommuneplanen... 20 5.2 Samlet plan for vassdrag... 20 1

5.3 Verneplan for vassdrag... 20 5.4 Verneplaner etter naturvernloven... 20 6 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN... 21 6.1 Miljø... 21 6.1.1 Hydrologi... 21 6.1.2 Landskap... 23 6.1.3 Biologisk mangfold... 25 6.1.4 Kulturminner og kulturmiljø... 27 6.1.5 Forurensing... 27 6.2 Naturressurser... 28 6.2.1 Jord- og skogbruk... 28 6.2.2 Mineraler og masseforekomster... 28 6.3 Samfunnsmessige virkninger... 28 6.3.1 Næringsliv og sysselsetting... 28 6.3.2 Kommunal økonomi... 28 6.3.3 Friluftsliv... 28 7 FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM... 30 7.1 Tiltaket som skal utredes... 30 7.2 Hydrologi og sedimenttransport... 30 7.2.1 Overflatehydrologi... 30 7.2.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima... 30 7.2.3 Grunnvann... 31 7.2.4 Sedimenttransport og erosjon... 31 7.3 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON)... 31 7.4 Naturmiljø og biologisk mangfold... 31 7.4.1 Vegetasjon og naturtyper... 31 7.4.2 Fauna... 32 7.4.3 Fisk og ferskvannsøkologi... 32 7.5 Kulturminner og kulturmiljø... 33 7.6 Forurensning... 33 7.7 Naturressurser... 34 7.7.1 Jord- og skogbruk... 34 7.7.2 Mineraler og masseforekomster... 34 7.8 Samfunn... 34 2

7.8.1 Næringsliv og sysselsetting... 34 7.8.2 Kommunal økonomi... 34 7.8.3 Helsemessige forhold... 34 7.9 Friluftsliv og reiseliv... 34 7.9.1 Friluftsliv... 34 7.9.2 Reiseliv... 35 7.10 Avbøtende tiltak... 35 7.11 Forslag til oppfølgende undersøkelser... 35 7.12 Opplegg for informasjon og medvirkning... 35 8 KILDER... 36 3

Figurliste Figur 1 Lokalisering Sira-Kvina kraftselskap... 6 Figur 2 Oversiktskart, kraftstasjoner og tilhørende nedbørsfelt i Sira-Kvina... 7 Figur 3 Vannveisystemet i Sira og Kvina vassdraget... 12 Figur 4 Nedbørsfeltenes lokalisering i Norge... 13 Figur 5 Nedbørsfeltenes lokalisering i Norge... 13 Figur 6 Dagens situasjon for vannet i Knabeåna... 14 Figur 7 Dagens situasjon for vannet i Sollisåna... 14 Figur 8 5,25,50-persentil Knabeåna... 16 Figur 9 5,25,50-persentil Sollisåna... 16 Figur 10 Overføringstunneler, inntakspunkt og terskel.... 18 Figur 11 Vannføring ved Stegemoen nå, og beregnet vannføring etter overføring i et middels år... 23 Figur 12 Artsområde avmerket som yngleområde for ande-, vade- og måkefugl i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase. Det avmerkede området viser nedre del av Langvatn, Langevassåni og Hokksjevatnet.... 26 Tabelliste Tabell 1Eierandeler i Sira-Kvina kraftselskap... 5 Tabell 2Saksbehandling... 10 Tabell 3Hydrologi og tilsigs detaljer for delfeltene Knabeåna og Sollisåna... 15 Tabell 4 Hydrologi og tilsigs detaljer for delfeltene Knabeåna og Sollisåna... 15 Tabell 5 Statistiske parametere for utarbeidede tilsigsserier... 15 Tabell 6 Lavvannsparametere for tilsigsseriene i de enkelte delfelt... 16 Tabell 7 Vannføringen rett nedstrøms inntaket i Knabeåna før og etter tiltaket... 21 Tabell 8 Vannføringen i Knabeåna rett før samløpet med Kvina, før og etter tiltaket.... 21 Tabell 9 Vannføringen rett nedstrøms tersklene i Langevatn før og etter tiltaket.... 22 Tabell 10 Vannføringen i Sollisåna rett før samløpet med Kvina, før og etter tiltaket.... 22 Tabell 11 Vannføringen i Kvina ved Stegemoen før og etter tiltaket.... 23 Vedleggsliste Vedlegg 1: Oversiktskart over tiltaksområdet Vedlegg 2: Bilder fra tiltaksområdet 4

1 INNLEDNING I henhold til Plan- og bygningsloven kapittel 14 og Vassdragsreguleringsloven, melder Sira Kvina kraftselskap DA oppstart av planlegging mhp å utnytte en større del av energipotensialet i et allerede regulert vassdrag i Kvinesdal kommune, Vest Agder. Overføringsplanene som omtales i denne meldingen er basert på å overføre vann fra tilleggsfelt i Kvina vassdraget for å utnytte disse resursene i tilgjengelig kapasitet i Tonstad kraftverk. Vannet kan tas inn i eksisterende regulerings og produksjonssystem uten at dette medfører nevneverdig økning i produksjonskostnad. Tilleggsfeltene som planlegges overført er Knabeåna og Sollisåna, begge sidevassdrag til Kvinavassdraget i Kvinesdal kommune. Disse planlegges overført til Homstølvatn, for deretter utnyttelse i Tonstad og Åna-Sira kraftverk. 1.1 Formålet med meldingen og forslag til utredningsprogram Formålet med denne meldingen er å informere myndigheter, organisasjoner, grunneiere/rettighetshavere og befolkningen i området om nye overføringsmuligheter til eksisterende magasin og anlegg. Meldingen skal gi et grunnlag for fastsetting av utredningsprogram, tekniske planer og arealbruk. Gjennom meldingen ønsker vi å redegjøre for overføringsplanene slik at offentlige og private aktører kan komme med innspill til meldingens forslag til utredningsprogram. 1.2 Beskrivelse av Sira Kvina kraftselskap Sira-Kvina kraftselskap (SKK), en av de ledende kraftprodusentene i Norge, har sju kraftverk, hvorav Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Kraftselskapet dekker vel fem prosent av det elektriske energiforbruket i landet. Det har en viktig rolle i driften av hovedlinjenettet på sørvestlandet, og anleggene ligger sentralt i forhold til kraftutvekslingen med Europa. Selskapet har fire eiere som har rettigheter og forpliktelser i henhold til sine eierandeler (se Tabell 1). De fire eierne er: Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % Tabell 1. Eierandeler i Sira-Kvina kraftselskap SKK har en midlere årsproduksjon på ca 6 TWh og ca 100 ansatte. Hovedkontor og driftssentral ligger på Tonstad i Sirdal kommune. 1.3 Bakgrunn Sira Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål å bygge ut kraftkildene i Sira- og Kvina Vassdragene. Nedslagsfeltet til kraftverkene utgjør 2700 km 2 og ligger hovedsakelig i Vest Agder, 5

men også delvis i Rogaland og Aust Agder fylke. Figur 1 nedenfor viser lokaliseringen av Sira-Kvina kraftselskap. Figur 1. Lokalisering Sira-Kvina kraftselskap Det ble i 1960 søkt om konsesjon til enten å bygge ut vassdragene Sira og Kvina hver for seg, eller å overføre Kvina til Sira. I 1963 ble det gitt konsesjon på å utnytte vannet fra begge vassdragene i et stort kraftverk på Tonstad. Utbyggingen skjedde i seks byggetrinn, og det er i dag 7 kraftverk i de to vassdragene. Se Figur 2. 6

Figur 2 Oversiktskart, kraftstasjoner og tilhørende nedbørsfelt i Sira-Kvina 7

Tidligere planer: Overføringen av vann fra Knabeåna og Sollisåna til Tonstad kraftstasjon var en del av generalplanen for utbygging av Sira-Kvina anleggene fra begynnelsen av 1960-årene. Overføringsplanene var den gang mer omfattende en det som er sett på i dag. To ekstra felt Skjerlevatn og Øyevatn, var den gang inkludert men inngår nå ikke i planene. Det ble ikke søkt konsesjon, men planen var å foreta nøyere undersøkelser på et senere tidspunkt. I St.prp.nr 105 står det omtalt om prosjektene: For endelig fastlegging av planene for de øvre anleggene må det foretas nøyere undersøkelser og målearbeid (Siravann og Øyervann). Det samme gjelder overføringene fra de nederste feltene i Kvinavassdraget. 1.4 Begrunnelse for planene Rådende politiske føringer tilsier at det søkes å framskaffe ny fornybar kraft gjennom opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg i vassdrag som allerede er regulert. Kvina vassdraget er et regulert vassdrag og en overføring av tilleggsfelt i Kvina til Homstølvatn er en utvidelse som vil kunne innfri ovennevnte målsetning. En utvidelse er en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte å øke elproduksjonen på. Sira-Kvina er et område med store inngrep som samfunnet har prioritert til kraftproduksjon. Knaben som vil bli anleggsstedet er et sterkt berørt område. Knabeåna er allerede betydelig påvirket av gruvedriften på Knaben. Hele vassdraget er sedimentert av sand/mudder, en mulig anvendelse av tippmasser er å benytte det til lukking/tildekking av slamdeponi til Knaben gruver. Deler av tippmassene kan nyttes til infrastrukturtiltak, som utbygging av veier og hyttefelt ved Knaben gruver, et prioritert område i Kvinesdal kommune for satsing fritidsbebyggelse. Som nevnt var overføringene med i generalplanen til SKK, og da tunnelen fra Austdøla til Homstølvann ble laget ble den dimensjonert for også å kunne overføre vann fra Knabeåna og Sollisåna. Med dagens klima krise og EUs mål om å øke andelen fornybar energiproduksjon fra 8,5 % til 20 % vil de nye overføringene kunne bidra på en miljømessig og kostnadseffektiv måte. 8

2 LOVGRUNNLAG SAKSBEHANDLING 2.1 Lovgrunnlag og forhold til samlet plan Gjennomføring av prosjektet vil kreve tillatelse etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven samt annet nødvendig lovverk som forurensningsloven og kulturminneloven. Melding og konsekvensutredning behandles etter bestemmelsene om konsekvensutredninger i planog bygningsloven. For at et vannkraftprosjekt skal kunne konsesjonsbehandles, må det i utgangspunktet være plassert i kategori I i samlet plan eller være unntatt fra samlet plan. Verken Knabeåna eller Sollisåna er behandlet i Samla Plan. Før det kan søkes konsesjon for utbygging, må det søkes Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) om unntak fra Samla Plan. Søknad om dette vil bli fremmet samtidig med at meldingen blir oversendt NVE. 2.2 Eiendomsforhold og fallrettigheter SKK eier fallrett på noen av strekningene i de aktuelle vassdrag. Det må foretas en nøye undersøkelse for å kartlegge fallrettigheter i Knabeåna og Sollisåna samt i hovedvassdrag på aktuelle strekninger. Deler av Knabeåna er matrikulert og SKK sitter på hjemmelen. Gnr. 191 bnr. 56. Knabeåna 1 omfatter 42,5 meter fall på begge sider. Her har vi hatt endringer av matrikkelnummer som følge av kommunesammenslåing. Hvor fallet er helt eksakt vil det være anledning til å finne ut. SKK er ikke grunneier i noen av elvene og vil søke om å inngå minnelige avtaler for å benytte områder til tipp, anleggsvei, rigg, terskler, bekkeinntak og lignende. 2.3 Videre saksbehandling Denne meldingen med konsekvensutredningsprogram (KUP) er sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som har ansvar for høringen og behandlingen av meldingen og høringsuttalelsene. Etter høringen vil NVE fastsette KUP, som vil definere hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning vil bli sendt på høring fra NVE. NVE behandler utbyggingssaken sentralt, og behandlingen vil skje i tre faser: Fase 1 Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Det er flere formål med meldingen med konsekvensutredningsprogram og høring. Den skal gi en orientering om planene på et tidlig stadium i planleggingen og innhente synspunkter om hvilke alternativer og fagtemaer som bør utredes videre. Videre skal den danne grunnlag for å fastsette det endelige utredningsprogrammet. NVE sender meldingen ut på offentlig høring. I tillegg blir den lagt ut på flere offentlige kontorer slik at andre interesserte kan studere saken. Det kan også bli aktuelt å arrangere møter med offentlige etater og åpent folkemøte i høringsperioden. Uttalelser om meldingen skal sendes til NVE med kopi til SKK. Deretter får SKK anledning til å kommentere uttalelsene som har kommet inn, og legger frem 9

et revidert utredningsprogram. På bakgrunn av uttalelsene og SKKs kommentarer til disse, vedtar NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. I følge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, kommunen og andre interessenter kreve dekning av utgifter til juridisk og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver, i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig kan saken legges frem for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser samordner sine krav og at krav om dekning blir avklart med SKK før juridisk og sakkyndig hjelp bestilles. Fase 2 Utredningsfasen I denne fasen utreder SKK konsekvensene av utbyggingen i samsvar med det fastsatte konsekvensutredningsprogrammet. SKK utarbeider videre den tekniske og økonomiske planen på bakgrunn av innspill på meldingen og informasjon som kommer ut av utredningen. De gjennomførte konsekvensanalysene danner sammen med planen grunnlaget for søknad om konsesjon. Fase 3 Søknadsfasen Konsesjonssøknad med konsekvensutredning blir sendt til NVE som forestår videre behandling av søknaden. Fra Vassdragsreguleringsloven er det gitt at endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i Statsråd. De ulike fasene, aktivitetene i den videre saksbehandlingen og fremdriftsplan er vist på en tidsakse i figuren under. Bemerk at tiden som medgår kun er en indikasjon og vil være avhengig av en rekke forhold. Faser Aktivitet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Fase 1 Høring av melding med KU program Fase 2 Fase 3 Søking av unntak fra samlet plan Behandling av melding og høringsuttalelse. Fastsettelse av KU program Utarbeidelse av konsesjonssøknad med konsekvensutredning (KU) Konsesjonssøknad og KU høring Behandling av KU i NVE og så konsesjonssøknad i NVE og OED Detaljplanlegging Byggefasen Tabell 2. Saksbehandling 2.4 Informasjon og medvirkning Det er gjennomført en rekke møter og befaringer som er med på å danne grunnlaget for denne meldingen. 10

Det ble gjennomført et møte i 2008 der Kvinesdal kommunestyre ble orientert om ulike planer i området. Sirdal og Kvinesdal kommune, politisk og adm.ledelse, er i dialog med SKK ang revisjon av konsesjon. Det er etablert et felles prosjekt i forhold til vanndirektivet og revisjonen. SKK ønsker en parallell prosess i forhold til nye utbyggingsprosjekt, herunder Knabeåna og Sollisåna, og krav knyttet til revisjon av konsesjonsvilkår. Det er også gjennomført et møte med de grunneierne som vil bli berørte. Møtet ble holdt den 15.02.10, der det ble informert om mulig teknisk løsning som er presentert i denne rapporten og hvordan prosessen vil foregå videre. Det ble åpnet for en dialog mellom grunneiere og SKK fremover. Det ble gitt en orientering om planene i møte hos Kvinesdal Formannskap den 10.03.10. Formannskapet gav spesielt uttrykk for bekymring i forhold til vannføring i lakseførende strekninger av Kvina. Dette er en viktig sak for kommunen. Det er videre orientert om planene i Fagrådet For Fisk i Kvina. Fagrådet har representanter fra: Kvinesdal Elve-eierlag, Kvinesdal Jeger & Fisk, Kvinesdal kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune. Behovet for åpne møter i søknadsfasen vil bli fortløpende vurdert i samarbeid med de berørte partene og NVE. Det vil også bli lagt ut informasjon om prosjektet på SKK sine internettsider (www.sirakvina.no) 11

3 EKSISTERENDE ANLEGG Utbyggingen i Sira-Kvina har blitt gjennomført i seks byggetrinn. Første utbygging startet i 1963 og siste utvidelsene i Tonstad kraftverk stod ferdig i 1989. 3.1 Kort om eksisterende inngrep i Kvina vassdraget Kvina vassdraget er et sterkt berørt vassdrag, ca 55 % av Kvina vassdraget er i dag overført til Sira. Kvina vassdraget er regulert med fire magasiner: Roskreppfjorden, Øyervann, Nesjen og Homstølvann. Det er tre kraftstasjoner i Kvina. Roskrepp kraftverk som utnytter fallet mellom Roskreppfjorden og Øyervann, Kvinen kraftverk som utnytter fallet mellom Øyervann og Nesjen. Og Solholm kraftverk som utnytter fallet mellom Nesjen og Homstølvann. Se Figur 3 Figur 3. Vannveisystemet i Sira og Kvina vassdraget 3.1.1 Minstevannføring i Kvina Konsesjonen for overføring av deler av Kvina vassdraget ble gitt ved kongelig resolusjon 5.juli 1963. I manøvreringsreglementet punkt 22 plikter konsesjonæren å holde en minstevannsføring i perioden 1. Mai til 30. September ved Stegemoen på 3,1 m 3 /s, og i perioden 1. Oktober til 30. April på 1,3 m 3 /s. I forbindelse med tillatelse til utbygging av Kvinen kraftverk, meddelt ved kongelig resolusjon av 16. Juni 1978, ble det gitt noen tillegg til manøvreringsreglementet. Minstevannsføringen ved Stegemoen ble økt til 3,7 m 3 /s i perioden 1. Mai til 30. September. Det skal foretas revisjon av konsesjonsvilkår for Sira-Kvina i 2013. 3.2 Tonstad kraftverk I Josdalsfjellene over Tonstad møtes to store tunneler med vann fra Sira og Kvina. Her ledes vannet sammen i en felles tunnel mot et fordelingsbasseng på toppen av trykksjakta. Herfra og ned til kraftverket er høydeforskjellen 450 m. Rett ved Tonstad sentrum starter en 750 m lang adkomsttunell inn til kraftverket. De to første aggregatene på 160 MW hver stod ferdige i 1968 og utnyttet vannet fra Kvinavassdraget. Tre år 12

senere ble to nye aggregat startet opp da tunnelsystemet stod klart til å ta imot vann fra Siravassdraget. I 1988 ble det femte aggregatet satt i drift i ny maskinhall og ny trykksjakt. 3.2.1 Homstølvatn Vannet fra Knabeåna og Sollisåna er tenkt overført til Homstølvatn. Dammen ved Homstølvatn er inntaksdam for overføring av Kvina til Tonstad kraftverk. Homstølvatn ligger i Kvinesdal kommune i Vest Agder fylke. Ved vannet er det ingen fast bosetning, men det finnes 37 hytter her. Vannet ligger ved veien som går videre til Solhom kraftverk. Det har et areal på 2,9 km 2. Homstølvatn er det ene av to inntaksmagasin til Tonstad kraftverk, det har en HRV på 497,6 moh og en LRV på 471,0 moh. Homstølvatn har meget skjelden overløp, og ligger vanligvis med fylling noe lavere enn HRV gjennom hele året. I perioden 1993-2008 lå magasinet med høyere fylling enn 0,5 m under HRV i mindre enn 2,5 % av tiden. Magasinet tappes sjelden ned mot LRV, og vannstanden ligger som oftest mellom kotene 485 og 497 uten veldig klare sesongvariasjoner. Start/stopp i Tonstad- og ovenforliggende kraftverk kan gi noen daglige variasjoner. 3.3 Dagens situasjon i tiltaksområdet 3.3.1 Geografisk plassering av tiltaket Planområdet ligger i Kvinesdal kommune i Vest-Agder fylke. Kommunen har et innbyggertall på 5687 (2009). Nedbørfeltene er hovedsakelig lokalisert i Kvinesdal kommune med utløp i Kvina-vassdraget, i Vest- Agder fylke. Deler av nedbørfeltene ligger imidlertid innenfor Åseral og Hægebostad kommuner i samme fylke. Figur 4 og 5 viser nedbørsfeltenes plassering i Norge. Figur 4. Nedbørsfeltenes lokalisering i Norge Figur 5. Nedbørsfeltenes lokalisering i Norge Som nevnt tidligere er det en eksisterende overføring fra Austdøla til Homstølvatn. De to tilleggsoverføringene som denne meldingen gjelder for vil komme fra Knabeåna og Sollisåna. Hovedvassdraget i det området denne meldingen gjelder er Kvina. 13

3.3.2 Knabeåna Vannet i Knabeåna renner fra overliggende Store Knabetjønn. Videre renner det ned Knabedalen, forbi Knaben gard ned til Knabehylen hvor det møter Kvina. Se utsnitt av kart på Figur 6 nedenfor. Figur 6. Dagens situasjon for vannet i Knabeåna 3.3.3 Sollisåna Vannet i Sollisåna renner fra Heievatnet nedover til Langevatnet. Heievatnet har en kote på 500 moh mens Langevatn en kote på 499 moh. Vannet renner så Langevassåni til Hokksjøvatn og videre ned Sollisåna til det møter Kvina ved Solli. Se Figur 7 nedenfor. I denne meldingen vil vassdraget fra Heievatnet og til samløpet med Kvina bli omtalt som Sollisåna dersom ikke annet er spesifisert. Figur 7. Dagens situasjon for vannet i Sollisåna 14

4 UTBYGGINGSPLANENE 4.1 Teknisk plan Overføringsplanene går i hovedtrekk ut på følgende. En tunnel fra Heievatn, via Knaben, til Homstølvatn. Det er planlagt to bekkeinntak, et i Heievatn ved Håland og et i Knabedalen. 4.1.1 Hydrologi og tilsig Nedbørfeltene strekker seg mellom 500 og 990 m o.h.. Detaljer for de enkelte delfelter er beskrevet i Tabell 3 og 4 nedenfor. Store deler av arealene ligger over tregrensen. Nedbørfeltene ligger hovedsakelig eksponert mot sørvest. NAVN Areal Innsjø Minste Midlere Max Høyde Høyde Høyde km² km² % (m.o.h.) (m.o.h,) (m.o.h,) Knabeåna 30,32 2,34 7,7 % 500 808 990 Sollisåna 22,62 1,44 6,4 % (499)500 631 856 Tabell 3. Hydrologi og tilsigs detaljer for delfeltene Knabeåna og Sollisåna NAVN Spesifikk avrenning 1961-1990 (l/s/km²) Midlere avrenning Q mid 1961-1990 (m³/s) (mm pr. år) Knabeåna 74,61 2355 2,26 Sollisåna 61,73 1925 1,342 Tabell 4. Hydrologi og tilsigs detaljer for delfeltene Knabeåna og Sollisåna Det eksisterer ikke observasjoner av avløpet direkte i nedbørfeltene, men det er en stasjon nedstrøms planlagt inntak i Knaben, 25.32 Knabeåna. Denne har data for perioden 1993-2008, og vil bli benyttet for skalering av tilsig til inntakspunktene i en senere fase. I denne fase benyttes NVE `s tilsigsdata selv om verdiene virker høye. Det er utarbeidet en del generell statistikk samlet for tilsigsserien og for de enkelte delfelt: som vist i Tabell 5 og Tabell 6. Stasjon/ nedbørfelt Midlere spesifikk avrenning 1961-1990 (NVEs avrenningskart) Areal (km²) Største tilgjengelige tilsig (m³/s) Midlere tilgjengelig tilsig (m³/s) Minste tilgjengelige tilsig (m³/s) Knabeåna 74,61 30,32 27,01 2,21 0,026 Sollisåna 61,73 22,62 16,67 1,36 0,016 Tabell 5. Statistiske parametere for utarbeidede tilsigsserier 15

01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des TIlsig m3/s 01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des Tilsig m3/s Stasjon/ Alminnelig lavvannføring 5 persentil 5 persentil vinter nedbørfelt (m³/s) sommer Knabeåna 0,157 0,127 0,173 Sollisåna 0,097 0,078 0,107 Tabell 6. Lavvannsparametere for tilsigsseriene i de enkelte delfelt Persentil plottene fra hele observasjonsperioden for Knabeåna og Sollisåna er gitt i Figur 8 og 9 nedenfor. 5-persentilet viser for eksempel den vannføringen som underskrides 5 prosent av tiden i observasjonsperioden. Persentil Knabeåna 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 50-persentil 25-persentil 5-persentil Figur 8. 5, 25 og 50-persentil Knabeåni Persentil Sollisåna 6,00 5,00 4,00 3,00 50-persentil 2,00 1,00 0,00 25-persentil 5-persentil Figur 9. 5, 25 og 50-persentil Sollisåna 16

Vassdragene er typiske sørlig kystfelt med høy avrenning vinter og høst og perioder med lavvannføring sommerstid. Minstevannføring Alminnelig lavvannføring er brukt som minstevannføring i denne meldingen. Det ble valgt å bruke alminnelig lavvannføring istedenfor 5-persentil for å sikre en høyere vannføring. Hensynet til laks og sjø-ørret på anadrom strekning i Kvina er et viktig moment. Hensyn til friluftsliv og landskapsbilde i Knabeåna og Sollisåna er også viktig. En konsekvensvurdering vil gi et bedre grunnlag for vurdering av regime minstevannføring. 4.1.2 Terskler I enden av Langevatnet nedenfor Pålsfjellet tenkes bygd tre mindre terskler for å heve vannstanden i sørligste delen av vannet ca 1m slik at vannet er på samme nivå som Heievatn. Sørligste delen av Langevatnet har i dag en naturlig variasjon i vannstand på ca 0,5m. Der tersklene er tenkt bygget har det tidligere vert en terskel i forbindelse med frakting av tømmer i vassdraget. Se også figur 10 for plassering av terskel. 4.1.3 Inntak Inntak Sollisåna ved Heievatn Inntaket i Heievatn er tenkt plassert på nordre bredde av vannet. Inntak Knaben Bekkeinntaket i Knaben er tenkt på nordsida av elveløpet. Mulighetene for å bygge et inntak som tar hensyn til slamproblematikken i Knabeåna vil bli vurdert i KU-programmet. 4.1.4 Overføringstunneler Tunnelen er tenkt drevet fra et tverrslag i Knaben. Tunnelen til Heievatn vil ha en lengde på ca 4 km, og tunnelen til Austdøla en lengde på ca 5km. Tverrsnittet vil bli ca 20 m 2. En grov skisse er vist i Figur 10. Tunnelen vil bli liggende på ca. kote 500 moh ved Heievatn, og vil gå via et lavbrekk under Knabeåna til sammenkobling med eksisterende tunnel ved Austdøla (blå linje i figur 10) på kote 484 moh. Vannet overføres videre til Homstølvann via den eksisterende tunnelen. 17

Tunnelen vil bli drevet fra et tverrslag i Knabedalen. Figur 10. Overføringstunnel, inntakspunkt og terskel. Blått er eksisterende inntak og vannvei, grønt er planlagt inntak og vannvei og svart er planlagte terskler. 4.1.5 Arbeidssteder og riggområder Største delen av arbeidet vil foregå i Knabedalen. Det er tenkt et riggområde for driving av tunnel både mot Austdøla og Heievatn her. Ved Heievatn/Langevatn blir det et lite arbeidsområde i forbindelse med bygging av det nye inntaket og terskel. 4.1.6 Tipp og massedeponi Et tunneltverrsnitt på ca 20 m 2 vil gi et antatt midlere massedeponi på ca. 300 000 m 3. Det er gunstig terreng for deponering av masser langs en privat vei nord for Knabeåna. Det er flere mulige anvendelser/tippområder i Knabedalen: Opprusting av privat vei på nordsiden av elva Lukking/tildekking slamdeponi Knaben gruver 18

Utbygging av veier og hyttefelt ved Knaben gruver (Prioritert område i Kvinesdal kommune for satsing fritidsbebyggelse). Etablere depot tilrettelagt for fremtidige uttak når ulike behov melder seg. Planering av skibakken på Knaben. En tipputforming som tar hensyn til miljøutfordringene ved massedeponiet fra Knaben gruver vil bli vurdert i KU programmet. 4.2 Energipotensial og kostnadsoverslag Tilleggsoverføringene har et energipotensial årlig i Tonstad kraftverk på 123,1 GWh. Det er trukket ifra et slipp på alminnelig lavvannføring sommer og vinter både i Sollisåna og Knabeåna. Det er antatt at vann fra tilleggsoverføringene kan lagres i Homstølvatn i situasjoner med lite behov for driftsvann i Tonstad kraftverk. Utbyggingskostnader for tiltaket vil komme på ca 210 millioner kroner. Noe som gir en utbyggingspris på 1,71 kr/kwh. Kostnader ved erverv av fallretter kommer som et tillegg, og vil dra utbyggingsprisen noe opp. 19

5 FORHOLD TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK 5.1 Kommuneplanen I kommuneplanens arealdel for Kvinesdal kommune (2006 2015) er området avsatt til Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Områdene som vil bli berørt i tilknytning til inntaket i Knabeåna er avsatt til LNF område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. Nedover langs Knabeåna er området avsatt til LNF-område der spredt fritidsbebyggelse og bolig- og fritidsbebyggelse er tillatt. Heievatn og vassdaget videre nedover er avsatt til LNF område uten spesielle bestemmelser, bortsett fra ved den sørlige delen av Sollisåna som er avsatt til LNF område der spredt boligbebyggelse, og spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillatt. 5.2 Samlet plan for vassdrag Vassdragene er ikke tidligere behandlet i Samlet plan for vassdrag. Søknad om unntak fra Samlet plan for vassdrag vil bli sendt inn samtidig med at meldingen sendes NVE. 5.3 Verneplan for vassdrag Vassdragene er ikke vernet i forbindelse med Verneplan for vassdrag. 5.4 Verneplaner etter naturvernloven Nord for tiltaksområdet ligger Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsverneområde med dyrelivsfredning. Området er vernet som et vakkert naturområde med urørte fjell og villrein. Området vil ikke bli påvirket av tiltaket. 20

6 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 6.1 Miljø 6.1.1 Hydrologi Som en følge av utbyggingen vil vannføringen bli redusert i Knabeåna, i Sollisåna nedstrøms tersklene og i Kvina nedstrøms samløpet med Knabeåna. De største endringene vil skje rett nedstrøms tersklene i Knabeåna og Langevatn. Etter tiltaket vil vannføringen her bestå av minstevannføring og eventuelt flomoverløp. Videre nedover i vassdragene vil restvannføringen bidra til en gradvis større vannføring. I Kvina vil påvirkningen være mindre, siden nedbørfeltene fra Knabeåna og Sollisåna utgjør en vesentlig mindre del av den totale vannføringen. I Tabell 11 til Tabell 11 vises vannføringen i Knabeåna og Sollisåna rett nedstrøms tersklene og rett før samløpet med Kvina før og etter tiltaket, samt hvor stor prosent av den tidligere vannføringen som vil gå i vassdraget etter tiltaket. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 2,08 0,28 13 % Februar 1,81 0,31 17 % Mars 1,43 0,22 15 % April 3,13 0,21 7 % Mai 3,98 0,21 5 % Juni 1,74 0,17 10 % Juli 0,96 0,17 17 % August 1,09 0,20 18 % September 1,69 0,20 12 % Oktober 3,09 0,31 10 % November 3,01 0,22 7 % Desember 2,55 0,48 19 % Middel 2,21 0,25 11 % Tabell 7. Vannføringen rett nedstrøms inntaket i Knabeåna før og etter tiltaket Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 3,46 1,42 41 % Februar 3,03 1,29 43 % Mars 2,38 0,95 40 % April 5,23 2,06 39 % Mai 6,64 2,61 39 % Juni 2,90 1,10 38 % Juli 1,61 0,61 38 % August 1,82 0,72 39 % September 2,81 1,12 40 % Oktober 5,16 2,16 42 % November 5,02 2,08 41 % Desember 4,26 2,10 49 % Middel 3,70 1,52 41 % Tabell 8. Vannføringen i Knabeåna rett før samløpet med Kvina, før og etter tiltaket. 21

Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 1,25 0,16 13 % Februar 1,12 0,18 16 % Mars 0,88 0,13 14 % April 1,93 0,14 7 % Mai 2,46 0,15 6 % Juni 1,07 0,10 9 % Juli 0,59 0,10 16 % August 0,67 0,11 17 % September 1,04 0,13 12 % Oktober 1,91 0,22 11 % November 1,86 0,20 11 % Desember 1,57 0,38 24 % Middel 1,37 0,17 12 % Tabell 9. Vannføringen rett nedstrøms tersklene i Langevatn før og etter tiltaket. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 2,33 1,12 48 % Februar 2,04 1,00 49 % Mars 1,60 0,75 47 % April 3,51 1,64 47 % Mai 4,47 2,07 46 % Juni 1,95 0,88 45 % Juli 1,08 0,49 45 % August 1,23 0,57 46 % September 1,89 0,88 47 % Oktober 3,47 1,68 49 % November 3,38 1,63 48 % Desember 2,86 1,58 55 % Middel 2,48 1,19 48 % Tabell 10. Vannføringen i Sollisåna rett før samløpet med Kvina, før og etter tiltaket. 22

1. januar 1. februar 1. mars 1. april 1. mai 1. juni 1. juli 1. august 1. september 1. oktober 1. november 1. desember Vannføring m3/s Vannføring ved Stegemoen, Middels år Før overføring Etter overføring 140 120 100 80 60 40 20 0 Figur 11. Vannføring ved Stegemoen nå, og beregnet vannføring etter overføring i et middels år. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 25,84 19,01 74 % Februar 20,27 17,03 84 % Mars 16,93 13,89 82 % April 22,94 18,92 82 % Mai 17,77 13,13 74 % Juni 10,39 7,29 70 % Juli 10,36 8,37 81 % August 11,18 9,42 84 % September 17,02 13,60 80 % Oktober 27,80 24,76 89 % November 29,25 22,45 77 % Desember 24,49 19,98 82 % Middel 18,98 15,64 82 % Tabell 11. Vannføringen i Kvina ved Stegemoen før og etter tiltaket. 6.1.2 Landskap Dagens situasjon Knabedalen ligger i Landskapsregion 5, Skog og heiebygdene på Sørlandet. Dalen er skilt ut som en egen underregion (Puschman 2005). Regionen ligger i et område med næringsfattige bergarter, og landskapet er dominert av lave åser og småkupert heielandskap som er gjennomskåret av sprekkedaler. Heievatnet og Sollisånavassdraget ligger i landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge, underregion Åseralsheiane, som omfatter større sammenhengende fjellskogområder (Puschman 2005). 23

Tiltaksområdet i Knabedalen består for det meste av glissen furuskog og myrområder omgitt av lave åser med mye grunnfjell i dagen. Det går veier innover dalen på begge sider av vassdraget, og det er både spredt hyttebebyggelse og hyttefelt i området. Innerst i dalen ligger tettstedet Knaben og Knaben gruver som er et stort gruvedriftsområde med tilhørende anlegg, deponi og tekniske installasjoner. I dette gruveområdet viker naturpreget til fordel for et landskap preget av store inngrep. Et stykke nedenfor inntaket er elva godt synlig i landskapet i det den renner over et parti med fjell i dagen. Ellers er elva sett fra veien forholdsvis skjult i terrenget. Heievatn og Langevatn ligger i et småkupert landskap sør for Knabedalen. Terrenget faller forholdsvis bratt ned mot vannflaten langs store deler av vannene, slik at vannene danner et eget avgrenset landskapsrom. I den sørlige enden av Langevatn er landskapet som grenser til vannet flatere med noen myr- og våtmarksområder, slik at landskapsrommet er noe åpnere. Det går en vei inn til nordenden av Heievatn, og i utløpet av Langevatnet finnes det spor etter gamle terskler fra tømmerfløtetiden, ellers fremstår området som urørt. Forventede virkninger I Knabedalen vil tiltaket medføre etablering av en terskel med tilhørende inntak og et lite inntaksmagasin i Knabeåna, redusert vannføring i Knabeåna, et tverrslag, et antatt midlertidig massedeponi med 300 000 m³ masser fra tunneldrift, og korte adkomstveier til inntak, tverrslag og massedeponi. Samlet lengde på nye veier i Knabedalen vil bli ca. 300-600 meter. Massene fra tunnelsprengingen vil mest sannsynlig bli brukt til samfunnsnyttige formål, og vil derfor bli midlertidig. Deponiet vil være noe synlig fra veien sør for elva, men vil dempes av skogsvegetasjon og det småkuperte terrenget. Deponiet vil ikke synes fra veien på nordsiden av elva på grunn av topografien i området. I anleggsperioden vil det være pågående arbeider tilknyttet inntaket i nordenden av Heievatn, men i driftsfasen vil det ikke være store synlige spor. I sørenden av Langevatnet vil de tre tersklene og ca 1 meter heving av vannet medføre et noe endret landskapsbilde. Hevingen vil være mest synlig i den sørlige enden av Langevatnet der terrenget er flatest. Redusert vannføring i Sollisåna vil også medføre endringer i landskapsbildet. I Kvina vil det ikke skje noen fysiske inngrep, og reduksjon av vannføringen vil ikke være så stor at den vil medføre vesentlige endringer for landskapsbildet. Inntaksområdet og den påvirkede vannstrengen i Knabeåna ligger i et inngrepsnært område, og tiltaket vil dermed ikke medføre endringer i inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Heievatnet ligger også i inngrepsnære områder, men fra Langevatnet og ned Sollisåna til ca. 1 km sør sammenløpet med Kvina ligger vassdraget i inngrepsfrie områder, sone 2 (1-3 km fra tyngre, tekniske inngrep). Den sørlige delen av Langevatn grenser også til et INON område, sone 1 (3-5 km fra tyngre, tekniske inngrep) på østsiden av vannet. Tiltaket vil dermed medføre bortfall av inngrepsfrie områder, og tiltaket vil påvirke INON områder i sone 2 og sone 1. Langevatnet ligger ca. 5 km vest for et villmarkspreget område (>5 km fra tyngre, tekniske inngrep) som mest sannsynlig ikke vil bli påvirket av tiltaket. Kvina er fra før påvirket av redusert vannføring, og tiltaket vil ikke medføre endringer i INON status langs denne. 24

6.1.3 Biologisk mangfold Dagens situasjon Geologien i tiltaksområdet og nedbørfeltene består for det meste av næringsfattig gneis (Norges geologiske undersøkelse 2010). Området ligger i boreal sone i markert oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1999), og klimaet er preget av kystpåvirkning med forholdsvis mye nedbør hele året og til dels milde vintere. Både Knabedalen og Sollisånavassdraget er preget av ordinære vegetasjonstyper med fattig furuskog med lyngvegetasjon og noen myrområder inn i mellom. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2010) eller truete eller sårbare arter av planter, moser eller lav (Artsdatabanken 2010). I den sørlige enden av Langevatnet ligger det et større myrområde/våtmarksområde. I Knabeåna er det en bestand av ørret, men elva er sterkt påvirket av sur nedbør og avrenning fra sedimentene fra gruvedriften. Bunndyrsammensetningen i elva kan være påvirket av avrenning fra sand- og slamdeponiet fra gruvedriften. I Heievatn og Langevatn finnes en tynn bestand av ørret. Den består antagelig av fossbekkørret fra Telemark/Setesdal området, og er satt ut i de senere år, men det er uvisst om stammen er reproduserende (Grimsby pers. medd.). I Kvina er det også ørret, og nedstrøms Rafossen er elva lakse- og sjøørrettførende. Elva var historisk en elv med betydelige fangster, men vassdraget er i dag betydelig påvirket av forsuring, vassdragsregulering og gruvedrift, og den opprinnelige laksebestanden ansees som utdødd. Redusert vannføring og tilførsel av store mengder sand fra gruvedriften har medført habitatdegradering i store deler av elva. Etter at kalking ble startet opp i 1994 har laksebestanden tatt seg betydelig opp, og det har også ørrettbestanden oppstrøms Rafossen, mens sjøørettbestanden fremdeles er lav (Gjemlestad og Forseth 2009). Mulighetene for å etablere en laksetrapp i Rafossen og dermed utvide lakseførende strekning i Kvinavassdraget er under utredning. I Knabedalen er det registrert trekkveier for elg mellom dalen og de nordenforliggende heiområdene. Ved Knabeånas utløp til Kvina er det også registrert beiteområder både for elg og rådyr, samt et yngleområde for dverglo og forekomster av vipe og heilo som alle er registrert som nær truet (NT) på den norske rødlisten (Direktoratet for naturforvaltning 2010, Kålås et Al. 2006). Rett nedstrøms inntaksområdet i Knabeåna er det registrert artsobservasjoner av stær, bergirisk, vipe, sanglerke og steinskvett som alle er nær truet (NT) på den norske rødlisten (Artsdatabanken 2010). Størstedelen av Langevatnet, Langevassåna og Hokksjevatnet er avmerket som yngleområde for ande-, vade-, måke- og alkefugler (Direktoratet for Naturforvaltning 2010)(se Figur 12). De sørlige delene av Langevatnet og vassdraget ned til ca. 1 km før utløpet i Kvina med omkringliggende heiområder er avmerket som helårsbeiteområde for hjort. Et område øst for Kvina, inkludert den nederste delen av Sollisåna, er avmerket som høst og vinterbeiteområder for rådyr. Et område ca. 500 meter øst for inntaksområdet ved Heievatnet er avmerket som spill- og parringsplass for orrfugl. Øyvassfjell og Storeslåttfjellområdene øst for vassdraget er yngleområde for lirype. Nord for tiltaksområdet ligger Setesdal-Ryfylke villreinområde, som er beite- og leveområde for villreinen. 25

Figur 12. Artsområde avmerket som yngleområde for ande-, vade- og måkefugl i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase. Det avmerkede området viser nedre del av Langvatn, Langevassåni og Hokksjevatnet. Forventede virkninger Tiltak som vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet er direkte arealbeslag i form av nedbygging eller neddemming, endring av de økologiske faktorene som vanntilførsel, fuktighet, forurensing eller lignende eller støy og forstyrrelser som medfører bortskremming av dyr. De meldte overføringene vil medføre arealbeslag i tilknytning til bygging av tersklene i Knabeåna og Langevatnet, samt bygging av veier, deponering av masser og neddemming av Langevatnet og et lite inntaksbasseng i Knabeåna. Alle disse inngrepene vil medføre direkte tap av vegetasjon. Det er i dag ikke registrert spesielle forekomster av vegetasjonstyper, naturtyper eller truete arter som kan bli påvirket av disse arealendringene. Redusert vannføring i de to elvestrengene kan medføre konsekvenser for eventuelle vanntilknyttende fuglearter som fossekall og vintererle som er avhengige av en viss vannføring i elva for å kunne utnytte den som hekke- og leveområde (L Abée-Lund 2005). Disse artene er per i dag ikke registrert i de to elvene. Redusert vannføring kan også medføre konsekvenser for fisk i elvene i form av tørrlegging av deler av elvebunnen og avsnøring av kulper som gir reduserte arealer med oppholdssteder og skjul for fisken samt tørrlegging av rogn som kan medføre redusert reproduksjon. Redusert vannføring i elvene kan også medføre redusert tilførsel av fuktighet til spesielt fuktkrevende plantearter. Støy og menneskelig aktivitet i anleggsfasen kan medføre forstyrrelser og bortskremming av vilt i denne perioden. Det er sjelden at disse forstyrrelsene har noen effekt utover den perioden arbeidene pågår. Anleggsforstyrrelsene vil bli størst i Knabedalen der det allerede er betydelig menneskelig aktivitet i tilknytning til hytter, veier, friluftsliv, gruvedrift og lignende, mens det vil bli 26

noe anleggsaktiviteter i tiknytning til etablering av inntaket i Heievatnet og bygging av terskel i Langevatnet. Villreinområdet i Setesdal-Ryfylke vil ikke bli påvirket av tiltaket. 6.1.4 Kulturminner og kulturmiljø Dagens situasjon I Knabedalen er det registrert tufter etter to kraftverk, Grydefossen og Bjørlofossen, som ligger nedstrøms det planlagte inntaket i Knabeåni. Kraftverkene ble brukt i forbindelse med gruvedriften i Roma, Ørnehommen og Knaben II gruver tidlig på 1900-tallet. Det er fremdeles mulig å se noen rester etter kraftverkstuftene, men de er ikke fredet. Et lite stykke nordvest for inntaket, i heia overfor selve dalen, er det registrert et område med en stølstuft og en stølsvoll. Disse er heller ikke fredet. Innerst i Knabedalen ligger Knaben gruver. Stedet er et nedlagt gruvesamfunn som i dag har betydelig aktivitet fra leirskole og hyttefolk. Miljøet er preget av spor fra gruvedriften ved bl.a. et stort sanddeponi, vaskehall og arbeiderboliger. Skolen som ble bygget rett før gruvene ble nedlagt i 1973 er blitt leirskole. Det ligger i dag et gruvemuseum i tilknyting til de nedlagte gruvene. I nordøstenden av Heievatn er det registrert et jernvinneanlegg fra jernalderen der det er gjort funn av sinders (jernslagg). Området er automatisk fredet etter kulturminneloven. Langs Langevatn og Langevassåna er det registrert to tufter etter støler. Disse er ikke nøyaktig avmerket på kart, og er ikke fredet (Riksantikvaren 2010). Forventede virkninger Ingen av de registrerte kulturminnene i Knabedalen vil bi direkte påvirket av tiltaket, men siden vannføringen i Knabeåna vil bli redusert, kan tuftene av de to kraftverkene indirekte få endrede omgivelser ved at den opprinnelige konteksten rundt kulturminnene blir endret. Anleggsarbeidene og inngrepene ved inntaket i Heievatn vil ikke komme i direkte konflikt med jernvinneanlegget. 6.1.5 Forurensing Dagens situasjon Driften av Knaben gruver har medført ca. 4 mill. m³ avgangsmasser fra gruvedriften, som i dag er deponert på Knaben i et åpent sanddeponi. Dette medfører lekkasje av tungmetaller som molybden, kobber og kadmium til vassdraget, og bunndyrsammensetningen i Knabeåna/Kvinavassdraget kan være preget av dette (Semb 2001). I statsbudsjettet for 2010 er det satt av inntil 20 millioner kroner til gjennomføring av tiltak for å redusere erosjon og massetransport fra avgangsdeponiet i Knaben. Avløpet fra hytter og tettstedet på Knaben er tilknyttet renseanlegg og medfører ikke avrenning til vassdraget. Vassdraget er også påvirket av sur nedbør. Det blir gjort en viss overvåkning av forholdene på sur nedbør, og noen bekker blir kalket med skjellsand (Thomassen pers. medd.). Det finnes lite data på vannkvaliteten i Heievatn og Langevatnvassdraget, men det er stor sjanse for at også dette vassdraget er forsuret. Ellers er det ingen aktiviteter i vassdraget som tilsier at vannkvaliteten er redusert. 27

Forventede virkninger Deponeringen av overskuddsmasser kan medføre avrenning til Knabeåna av giftstoffer som kan påvirke fisk. Bygging av inntakene og tersklene kan medføre noe tilslamming av vassdragene i anleggsfasen. 6.2 Naturressurser 6.2.1 Jord- og skogbruk Knabedalen er delvis skogkledd, men skogen er for det meste uproduktiv eller av svært lav bonitet. Nederst i Knabedalen ligger Knaben gård som har fulldyrkete arealer og noe innmarksbeite ned mot elva. Langs Heievatet og Langevatnvassdraget er det lite skog, og den som finnes er uproduktiv eller av lav bonitet. Det drives ikke noen form for landbruk eller skogbruk i dette området. Det er ikke forventet at tiltaket vil ha vesentlig påvirkning på jord- eller skogbruket. 6.2.2 Mineraler og masseforekomster Det er store mineralforekomster av molybden i Knabenområdet som tidligere har vært utvunnet ved gruvedrift. Det er nok fortsatt utvinnbare forekomster i området, men det er ikke avmerket forekomster i selve tiltaksområdet i noen av vassdragene (Norges geologisk undersøkelser 2010). Det er ikke forventet at tiltaket vil ha noen virkning på mineralressursene i området. Massene fra tunneldriften vil bli en ressurs for området, og kan utnyttes til flere typer samfunnsnyttige formål. Det er blant annet nevnt at alpinbakken i Knaben trenger masser. 6.3 Samfunnsmessige virkninger 6.3.1 Næringsliv og sysselsetting Det planlegges en gjennomføring av prosjektet med utbygging over en periode på 2 år. Det vil være et behov for arbeidskraft i forbindelse med sprengings- og bygningsarbeider, noe som kan medføre oppdrag for lokale entreprenører. 6.3.2 Kommunal økonomi Tiltaket vil medføre økte inntekter for kommunen i form av økte satser på Naturressursskatt og eiendomsskatt. Det vil også medføre en økning i kommunens konsesjonskraft og konsesjonsavgift. 6.3.3 Friluftsliv Dagens situasjon Etter at gruvesamfunnet i Knaben ble nedlagt, har området blitt svært attraktivt for ferie- og fritidsbruk. Det er de siste årene bygd mange hytter i området, og den gamle skolen i Knaben er tatt i bruk som leirskole for skoleklasser og andre. Det er flere hyttegrender i Knabenområdet, bl.a. Kvinavegen og Løgeheia. Det går flere gamle gruvedriftsveier innover Knabenheiene som egner seg til turgåing, sykling og ridning om sommeren og skigåing om vinteren. Det er også flere merkede stier innover heia og 28

oppkjørte skiløyper vinterstid. Om vinteren er gamlevegen på nordsiden av Knabeåna oppkjørt til skiløype. Oppstrøms inntaksområdet på sørsiden av Knabeåna, i nær tilknytning til Løgehøla hyttegrend, ligger et alpinanlegg. Sommerstid tilbyr Knaben fjellhest rideturer i området. Området rundt Knaben gruver er et statlig sikret friluftsområde som dekker et areal på 1772 daa. Det er tillatt å fiske etter ørret i Knabeåna ved kjøp av fiskekort. Terrenget rundt Heievatn er lite brukt i friluftssammenheng. 29

7 FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM En konsekvensutredning skal redegjøre for tiltakets virkninger for miljø og samfunn. Hensikten med utarbeiding og høring av melding med konsekvensutredningsprogram er å sikre tidlig avklaring angående hvilke undersøkelser og utredninger som skal gjennomføres som grunnlag for endelig vedtak i saken. NVE, som ansvarlig myndighet, fastsetter endelig konsekvensutredningsprogram etter å ha forelagt det for Miljøverndepartementet. Fastsatt konsekvensutredningsprogram oversendes tiltakshaver med kopi til dem som har avgitt uttalelse til melding m/utredningsprogram. 7.1 Tiltaket som skal utredes Konsekvensutredningen skal begrunne tiltaket samt beskrive den tekniske planen for utbyggingsalternativet med tilhørende virksomheter i følge NVE veileder 1/98, Del IV. Konsekvensene av tiltaket skal sammenlignes med 0-alternativet, dvs. hvordan utviklingen i området forventes å bli uten gjennomføring av tiltaket. Utredningene skal dekke det området og de elvestrekningene som vil bli påvirket av tiltaket. Det er Knabeåna og Sollisånavassdraget fra tersklene og ned til samløpene med Kvina som vil bli påvirket i størst grad. Kvina fra samløpet med Knabeåna og ned til utløpet i sjøen vil bli påvirket i mindre grad. I hvor stor grad påvirkningene i Kvina skal utredes, må vurderes for hvert enkelt fagtema på bakgrunn av de hydrologiske konsekvensene for elva, og hvor stor innvirkning dette vil ha for det enkelte tema. 7.2 Hydrologi og sedimenttransport Denne fagrapporten skal ligge til grunn for de øvrige fagutredningene i konsekvensutredningen. 7.2.1 Overflatehydrologi Grunnlagsdata, vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer, flomforhold o.l. utredes og presenteres i samsvar med NVE veileder 1/98, del V, pkt. 4.a.3 og 4.a.4. Vannføringen før og etter utbygging fremstilles i kurver for et vått, middels og tørt år for de berørte elvestrekningene. Det skal fremgå hvor mye vann som blir fraført elvene, og hvor mange dager i året vannføringen er hhv. større enn største og mindre enn minste slukeevne for de samme årene. Det skal redegjøres for alminnelig lavvannføring samt 5-persentil verdiene for sommer- og vinter. Flomforholdene skal vurderes på bakgrunn av beregnede og/eller observerte flommer og det skal gis en vurdering av påvirkningen på flomforholdene. Foreslått slipp av minstevannføring skal ligge til grunn for utredningen. 7.2.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Dagens forhold i de berørte områdene skal beskrives. Det skal redegjøres for mulige endringer i isleggingsforhold, vanntemperatur og lokalklima i anleggs- og driftsfasen. 30

7.2.3 Grunnvann Dagens forhold i det berørte område skal beskrives. Det skal redegjøres for tiltakets virkninger for grunnvannet i de berørte nedbørfeltene i anleggs- og driftsfasen. Dersom tiltaket kan medføre senket grunnvannstand skal det vurderes om dette kan endre betingelsene for vegetasjon, jord- og skogbruk samt om eventuelle grunnvannsuttak i området blir berørt. Fare for drenering som følge av tunneldrift skal vurderes. 7.2.4 Sedimenttransport og erosjon Dagens erosjons- og sedimentasjonsforhold i de berørte områdene skal beskrives. Konsekvensene skal vurderes for anleggs- og driftsfasen. Sedimenteringen fra sanddeponiet på Knaben og avrenning fra gruvedriften, og konsekvensene på disse av redusert vannføring i Knabeåna og Kvina skal omtales spesielt, og utformingen av inntaket med hensyn på sedimenter i inntaksbassenget skal bygge på denne rapporten. 7.3 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Utredningen skal beskrive landskapet i områdene som blir påvirket av tiltaket, både på overordnet og mer detaljert nivå. Området skal kartlegges etter tilgjengelige veiledere og anerkjente metoder for landskapsanalyse, for eksempel Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssytem for landskap. Ingrepsstatus skal vurderes. Beskrivelsen skal basere seg på databasen for inngepsfrie områder (INON) hos Direktoratet for Naturforvaltning. Utredningen skal få frem konsekvensene av tiltaket på landskapet og landskapsopplevelsen på ulike nivåer i anleggs- og driftsfasen. Tiltakets konsekvenser for utbredelsen av inngrepsfrie områder skal arealmessig beregnes og illustreres på kart. Konsekvensene av bortfall av inngrepsfrie områder skal vurderes. Utredningen skal visualisere landskapseffektene av tiltaket med bilder, og vise hvilke landskapsrom som blir påvirket på kart. De mest synlige inngrepene skal visualiseres ved hjelp av bilder fra området. Utredningen skal inkludere både natur- og kulturhistoriske dimensjoner ved landskapet, og skal samordnes med utredningen for kulturminner og kulturmiljø. Vurderingene rundt konsekvensene av landskapet skal brukes som en del av grunnlaget for å vurdere fremtidig utvikling for reiseliv og friluftsliv. Det skal tas bilder av de berørte delene av vassdraget på ulike vannføringer, og vannføringen på fototidspunktene skal beregnes der det er mulig. 7.4 Naturmiljø og biologisk mangfold For alle biologiske registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer, befaringsrute og hvem som har utført feltarbeid og artsbestemmelser. 7.4.1 Vegetasjon og naturtyper Naturgrunnlaget for influensområdet skal beskrives. Det skal gis en beskrivelse av vanlig forekommende vegetasjonstyper etter Fremstad 1997 (Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12), inkludert typisk artssamensetning og dominansforhold. Rødlistede arter (Norsk rødliste 2006), 31