EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 17. april 2008 N



Like dokumenter
EBL Prøveseksjonen Prøvedato 17. april 2008

EBL Prøveseksjonen Prøvedato 30. oktober 2008

Energi Norge Prøveseksjonen Prøvedato 27. oktober 2011

EBL Prøveseksjonen Prøvedato 28. oktober 2010

Energibedriftenes landsforening EBL Prøveseksjonen Installatørprøven Prøvedato 1. juni 2006

EBL Prøveseksjonen Prøvedato 23. april 2009

EBL Prøveseksjonen Prøvedato 25. oktober 2007

EBL Prøveseksjonen Prøvedato 29. oktober 2009

Energibedriftenes landsforening EBL Prøveseksjonen Installatørprøven Prøvedato 16. november 2006

Energi Norge AS Prøveseksjonen Prøvedato 24. mars 2011

Energi Norge Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 27. oktober 2011 N

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 16. november 2006 N

EBL Prøveseksjonen Prøvedato 29. april 2010

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 22. mars 2007 N

EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 28. oktober 2010 N

Energi Norge AS Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 24. mars 2011 N

EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 30. oktober 2008 N

EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 29. oktober 2009 N

EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 29. oktober 2009 N

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 1. juni 2006 N

EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 23. april 2009 N

EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 25. oktober 2007 N

EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 29. april 2010 N

Energi Norge Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 22. mars 2012 N

Energi Norge Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 25. oktober 2012 N

Energi Norge Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 22. oktober 2014 N

Energi Norge Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 23. oktober 2013 N

Eksamen EL6019 Elektrikar/elektriker elbygg. Nynorsk/Bokmål

Prosjekteringsoppgave

Fag: EL6019 VKII/Bedrift elektrikar/elektriker, el. bygningsinst.

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap NEK , 411.5, FEL 18 og Vedlegg 1.

LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A

Sørlandets Travpark November Kjell Morten Halvorsen

Elektriske kurser. Dimensjonering

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Eksamen EL6019 VKII Elektrikar elektriske bygningsinstallasjonar. Nynorsk/Bokmål

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE2002 AUTOMATISERINGSSYSTEMER HØSTEN Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE2001 ELENERGISYSTEMER HØSTEN Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg

Eksamen EL2020 Elektriske bygningsinst. Nynorsk/Bokmål

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1002 Elenergisystemer VÅREN Privatister. Utdanningsprogram for Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1002 Elenergisystemer VÅREN Privatister. VG1 Privatister elektrofag

Eksamen EL7039 VKI Elektro. Nynorsk/Bokmål

Eksamen EL6019 VKII Elektrikar/Elektriker, elektriske bygningsinst. Nynorsk/Bokmål

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Eksamen EL7039 VKI Elektro. Nynorsk/Bokmål

DIMENSJONERING. av kabler og vern

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Antall sider: 5. NEK400: 2002, u1g.2. Audkjell Aksdal: Elektriske anlegg - installasjoner

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A LØSNINGSFORSLAG ØVING 3

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. DEL2001 Data og elektronikksystemer VÅREN Privatister. Vg2 Data og elektronikk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1003 Automatiseringssystemer HØSTEN Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag

Eksamen. Fag: EL7039 VKI elektro. Eksamensdato: 9. juni Studieretning: Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE2001 Elenergisystemer VÅREN Privatister. VG2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 5

Innholdsfortegnelse: Minifagprøve

Stigere. Komponenter -W1. In,A=1250 På. IT/230V, Ik max=27,58, Ik min=23,99 -WS4300. B25 På. B25 På. In,A=20 På. B10 På. B10 På. Prosjekt nr.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE1002 elenergisystemer HØSTEN Privatister. Vg1 elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag

Energi Norge Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 21. oktober 2015 N

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE2003 DATA- OG ELEKTRONIKKSYSTEMER HØSTEN Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag

Eksamen ELE Elenergisystem/ Elenergisystemer. Programområde: Elenergi. Nynorsk/Bokmål

Energi Norge Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 18. mars 2015 N

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 6. Mål: Eksamensforberedende øving PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK

Nynorsk. Eksamensinformasjon. Vedlegg: 1 Planteikning (ein bustad) 2 Situasjonsplan (bustader og gatelys innteikna) 3 Skjema av fotocellebrytar og ur

NEK 400 landbruk. NEK TS 400 landbruk:2016. Trygge elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus. Norsk elektroteknisk spesifikasjon

Sørlandets Travpark November Kjell Morten Halvorsen

LØSNINGSFORSLAG ØVING 5

Eksamen EL6019 VKII Elektriske bygningsinstallasjonar / Elektriske bygningsinstallasjoner. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ELE2001 Elenergisystem/ Elenergissystemer. Programområde for Elenergi. Nynorsk/Bokmål

FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I ELEKTRIKERFAGET

Avdelingfor ingeniørutdanning

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. ELE2003 Data- og elektronikksystemer VÅREN Privatister. VG2 Elenergi

NEK Forsyning av elektriske kjøretøy

Komponenter Sikringskurs R.Kl. Kabeltype Kabel Nr. Forlegning Lengde(m)

NEK 400 bolig. NEK TS 400 bolig:2016. Planlegging, installasjon, verifikasjon og dokumentasjon av elektriske installasjoner i boliger

Eksamen. 28. november ELE1002 Elenergisystemer/Elenergisystem. Programområde: Elektrofag. Nynorsk/Bokmål

L1,L2,L3,PE L1,L2,L3,PE L1,L2,L3,PE -WS4300. IT/230V, Ik max=1,29, Ik min=0,84. In,A=63 På -Q2. Til fordeling -WS4303, kjeller 1 (2.

Eksamen EL7039 VKI Elektro. Nynorsk/Bokmål

FEBDOK. Hva er FEBDOK?

Retningslinjer for. gjennomføring, innhold og omfang av. installatørprøve for elektriske lavspenningsanlegg fke 11

Kurs i Elsikkerhetsdokumentasjon 5 sikre For standard boligdokumentasjon

4.1 Utrusting Anlegget som er beskrive i konkurransegrunnlaget skal vere utforma etter handbok V124 så langt detaljeringsgraden i grunnlaget tillet.

Vurderingsveiledning Elenergisystemer vg 2 ELE 2001

Skriftlig eksamen ELE2001. Elenergisystemer HØSTEN Utdanningsprogram for elektrofag Vg2 Elenergi

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 28. mai ELE2001 Elenergisystem/Elenergisystemer. Programområde: Elenergi.

Eksamen. Fag: EL7039 VKI elektro. Eksamensdato: 9. desember Studieretning: Elektro

Eksamen ELE2001 Elenergisystemer. Programområde: Elenergisystem/Elernergisystemer. Nynorsk/Bokmål

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2

VELKOMMEN TIL. Kandidatens navn: Firma:.

Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet av:

Fag: EL6019 VKII / Bedrift Elektrikar / Elektriker - Område Elektriske bygningsinstallasjonar / Elektriske bygningsinstallasjoner

Ekstra sikkerhet i tavler

Eksamen EL6039 VKII Elektrikar / elektriker maritime elektriske anlegg. Nynorsk/Bokmål

NEK 400:2018/AC1:2018

Varmtvannsberedere. Effekt vv-beredere i forhold til NEK400? Nedstempling til 1,95kW. (se bilde). Hva syns DSB om dette?

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN ELE1003 Automatiseringssystemer. Sist redigert 11/03/2019. Gjelder fra eksamen 2019.

Transkript:

EBL Prøveseksjonen E K S A M Prøvedato E 17. april 2008 N

Eksamenstid: 6 timer Kandidater kan etter godkjenning ha utvidet tid. Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, som for eksempel: Oppgaveark, egne notater og eventuelle vedlegg fra forberedelsesdelen Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) Elektriske lavspenningsinstallasjoner (NEK 400) Andre relevante lover, forskrifter, normer eller rutiner for faget Forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter Andre relevante lover, forskrifter eller rutiner for arbeidsforhold og HMS Leverandørkataloger Tabeller og formelsamlinger Håndbøker Tegne- og skrivesaker Kalkulator Antall sider: Oppgavesettet har 4 tekstsider medregnet forsiden. Vedlegg: A Erklæring om samsvar 1 Generelle retningslinjer for besvarelse av prosjekteringsoppgaven 2 Generell beskrivelse av Raskmat AS 3 Bygningsmessige forhold i nytt frittstående bygg 4 Tegningsoversikt (tegningene er ikke stiftet til selve oppgaven) 5 Hovedfordeling, hovedkurser og underfordelinger 6 Minste kortslutningsstrøm for utgående kabler fra fordeling +VF og fra lys- og stikkontakt-fordeling Besvarelsen din skal være gjenstand for en helhetlig vurdering. Det er ikke meningen at de forskjellige oppgavene skal vektes og/eller legges sammen til en gjennomsnittskarakter. Eksamen Installatørprøven 17. april 2008 2

ORIENTERING Firmaet som har inngått avtale om å leie lokaler i det nye bygget har noen spesielle ønsker som har sammenheng med at de utvikler og prøver nytt utstyr. Belysningsanlegget må i størst mulig grad være flimmerfritt. Ingeniører og utviklere må ha lett tilgang til vernene for stikkontaktkursene i 2. etasje. Etter samtaler mellom byggherre og leietaker blir det blant annet bestemt at det skal legges en hovedkurs til en underfordeling for alle lys- og stikkontaktkursene i 2. etasje. Denne fordelingen skal plasseres i kopirommet i 2. etasje. Alle varmekursene i kontorlokalene skal forsynes fra +VF. OPPGAVE 1 a) Hvilke forhold vil du legge vekt på når du skal risikovurdere de nye elektriske installasjonene? b) Tegn inn et forslag til føringsveier for hele bygget på tegning 5.46. c) Planlegg og dokumenter den elektriske installasjonen i 2. etasje i bygget. Det skal tegnes enlinjet tavleskjema for lys- og stikkontakt-fordelingen. Du skal fremlegge full dokumentasjon for hovedkursen som forsyner lys- og stikkontaktfordelingen, for en lys- og/eller stikkontaktkurs, og for en varmekurs. OPPGAVE 2 Ventilasjonsentreprenøren har forspurt ditt firma om dere i tillegg til å legge tilførselskabelen til ventilasjonsfordelingen, også kan utføre installasjonen mellom fordelingen, takaggregatet og eventuelle andre komponenter som skal tilknyttes anlegget. Ventilasjonsfordelingen skal plasseres i det tekniske rommet i 1. etasje. a) En dag ringer en av montørene og forteller at ventilasjonsentreprenøren maser om å få strøm på ventilasjonsanlegget. Hun finner ikke noe særlig dokumentasjon for ventilasjonsfordelingen, og spør deg om det er i orden at hun legger kabelen og setter spenning på fordelingen. b) Litt senere får du en MMS fra montøren. Hun lurer på om det er montert feil type vern i ventilasjonsfordelingen, og legger ved et bilde av hovedvernet. Hvordan vurderer du bruk av dette vernet? Hver av viftene i ventilasjonsaggregatet har en merkeeffekt på 3 kw. Viftene reguleres av frekvensomformere som er plassert i ventilasjonsfordelingen. I den sparsomme dokumentasjonen du finner er det ingen underlag som angir spesifikke opplysninger om kabeltype, tverrsnitt, forlegning, tilkobling eller andre spesielle forhold for viftekablene. c) Lag et begrunnet forslag som skisserer løsninger på spørsmålsstillingene ovenfor. d) Hvordan vil du ivareta kravet om erklæring om samsvar for de arbeidene du har utført i tilknytning til ventilasjonsanlegget? Eksamen Installatørprøven 17. april 2008 3

OPPGAVE 3 Raskmat AS har ikke egen installatør, og ditt firma har jevnlig montører som utfører små og store installasjons-, reparasjons- og feilsøkingsoppdrag ved bedriften. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg krever at det treffes administrative tiltak som sikrer at ansvarsforholdene er entydige under slike forhold. a) Grei ut om hvordan du mener de nevnte forskriftskrav kan ivaretas. Det er viktig at du er så konkret som mulig med utgangspunkt i de opplysningene du har om Raskmat AS. OPPGAVE 4 Det var et annet installasjonsfirma som sto for utførelsen av de elektriske installasjonene i forbindelse med oppføringen av det frittstående bygget og installasjonene i bilverkstedet. Det viser seg at det blant annet ikke finnes noen dokumentasjon over byggets jordingsanlegg. I forbindelse med sluttkontrollen av installasjonene som dere har utført blir ditt firma spurt om dere også kan verifisere deler av de arbeidene som er utført av det andre installasjonsfirmaet. Overgangsresistansen for jordelektroden blir målt til 130 ohm, og jordingslederens impedans blir målt til 0,45 ohm. a) Vurder måleresultatene som er angitt ovenfor. I forbindelse med verifikasjon av kortslutningsstrøm og kontinuitet på en 16 A stikkontaktkurs i 2. etasje blir det målt følgende verdier: Sløyfeimpedans (L1-N): 0,85 ohm Impedans i beskyttelsesleder: 0,80 ohm b) Vurder måleresultatene for stikkontaktkursen. Eksamen Installatørprøven 17. april 2008 4

Vedlegg A

Vedlegg 1 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR BESVARELSE AV PROSJEKTERINGSOPPGAVEN. Under den skriftlige delen av installatørprøven vil det være en oppgave hvor kandidaten blir bedt om å prosjektere deler av anlegget. Det er viktig at både kandidat og sensor har en felles forståelse av hva som forventes av en slik besvarelse. I størst mulig grad skal besvarelsen tilsvare det man som installatør ville gjort etter en forespørsel fra en kunde. Det viktigste med prosjekteringsoppgaven er allikevel å gi sensor mulighet til å vurdere om kandidaten har en helhetlig forståelse av de forhold som inngår i prosjektering av en elektrisk installasjon. I tillegg til konkrete svar i form av merkestrøm på vern, kabeldimensjoner og liknende, må kandidaten også beskrive hvordan og hvorfor disse valgene er gjort. Generelle forhold: Det er viktig at kandidaten beskriver de vurderingene som er gjort i tilknytning til ytre påvirkninger i form av omgivelser og bruk. Tegninger skal utføres med allment aksepterte symboler, og skal ha en kvalitet som gjør de egnet til arbeidstegninger for en montør. Tegningene skal også være utformet på en slik måte at de gir kunden nødvendig forståelse av punkt- og utstyrplassering. Av tegninger og/eller annen dokumentasjon skal det fremgå hvordan installasjonen er delt opp i et passende antall kurser, sett ut fra både funksjon, drift, vedlikehold og sikkerhet. Dimensjonering av kabler og vern: Alle kabeltverrsnitt skal som et minstekrav velges ut fra strømføringsevne ved relevante referanseinstallasjonsmetoder, korreksjonsfaktorer og andre aktuelle forutsetninger. Når det gjelder beskyttelse mot overbelastning, elektrisk sjokk og kortslutning vil det fremgå av oppgaveteksten hvilke (eller hvor mange) kurser det er nødvendig å foreta full dokumentasjon av. Det er ikke et hovedpoeng å kunne beregne eksakte kortslutningsstrømmer i installasjonen, men heller å kunne foreta vurdering av kortslutningsstrømmer og utkoblingstider, for eksempel med utgangspunkt i beregnede verdier som følger med forberedelsesdelen og oppgaven. NB!!!! Dokumentasjonen må i nødvendig grad inneholde utløsekrav, formler og henvisninger, slik at sensor kan følge resonnementet som ligger til grunn for dokumentasjonen. For jordfeilbrytere, jordfeilvarslingsutstyr, automatsikringer, effektbrytere og eventuelle andre vern skal besvarelsen i nødvendig grad inneholde vurderinger om hvorvidt vernets karakteristiske egenskaper er tilpasset den aktuelle installasjonen. Stikkord i denne sammenhengen kan være: bryteevne, personers egenskaper (bruk) selektivitet, gjennomsluppet energi merkestrøm, samtidighet, forankoblede vern. andre relevante opplysninger Belysning: I besvarelsen bør det antydes ønsket belysningsnivå. Lyskilder (type), antall armaturer og plassering av disse velges ut fra erfaringstall og/eller opplysninger gitt i forberedelsesdel eller oppgavetekst. Se også materiell og utstyr. Varme: Varmekilder og nødvendig effekt velges ut fra erfaringstall, eventuelt supplert med opplysninger om bygningsmessig utførelse og andre relevante opplysninger gitt i forberedelsesdel eller oppgave. Se også materiell og utstyr. Materiell og utstyr: Dersom det velges utstyr med kapslingsgrad ut over IP2X (eventuelt IP10B) skal dette bemerkes og begrunnes. Er utelukkende slikt utstyr benyttet innen et område kan det gis en felles begrunnelse. Dersom det må iverksettes spesielle tiltak med hensyn til montasje, plassering, bruk eller vedlikehold av materiell/utstyr skal dette kommenteres. Helse, miljø og sikkerhet: Det er viktig at kandidaten i størst mulig grad gjør seg konkrete refleksjoner knyttet til de aktuelle problemstillingene, og ikke bare fremfører generelle betraktninger.

Raskmat AS Vedlegg 2 Postboks 230 5678 Østneset Telefon: 12 34 56 78 Telefaks: 12 34 56 79 Historikk Det som i dag er Raskmat AS ble etablert i 1972. De første årene drev firmaet mest med leieproduksjon og pakking av flytende og tørre næringsmidler. Etter hvert som produksjonen økte, ble det gjennomført flere mindre utbyggingsprosjekter. På begynnelsen av 90-tallet bestemte bedriftsforsamlingen at Raskmat AS skulle endre profil, og det ble satt i gang en større utbygging. Etter utvidelsen disponerte bedriften en bygningsmasse på vel 3.000 m 2. Produksjonsog lagerarealene har en gulvflate på vel 2.000 m 2, inkludert kjøle- og fryserom med et volum på til sammen 1.500 m 3. Kontorer, verksteder, service- og velferdsarealer dekker nesten 1.000 m 2. I 2007 førte bedriften opp et frittstående nybygg med grunnflate på 500 m 2, delvis i to etasjer. Bygget inneholder et serviceverksted for bedriftens varebiler, mens de øvrige lokalene skal leies bort. Produksjon Selv om leieproduksjon fortsatt vil utgjøre en betydelig del av omsetningen, satser bedriften sterkt på egne produkter. Raskmat AS har allerede blitt markedsledende på bløtstekt løk, et produkt som lages av skrelt og snittet norsk kepaløk fritert i vegetabilsk olje. For ytterligere å underbygge den nye profilen har bedriften satset på leveranser av hamburgere og lakseburgere til gatekjøkken og andre storforbrukere. Ellers vil produktspekteret hovedsakelig bestå av peanøtter, potet- og ostechips og diverse andre tørre næringsmidler pakket i bokser og poser. Bedriften produserer også gulrotskiver som fryses ned og distribueres til kantiner og storkjøkken rundt om i landet. En mindre produksjonsavdeling tapper diverse krydderoljer og dressinger på flasker. For å utnytte lagerkapasiteten bedre har Raskmat AS inngått en avtale som innebærer at lokalene blir transittlager for en større dagligvareleverandør. For å kunne gi bedre service til det lokale næringslivet har ledelsen ved Raskmat AS i tillegg bestemt seg for å kjøpe inn egne varebiler. Ansatte Raskmat AS har 110 ansatte på hel- og deltid. For inneværende budsjettperiode er målsettingen en omsetning på 122 millioner kroner. Deler av produksjonen går for tiden i to skift. Bedriften har egen vedlikeholdsavdeling med snekkere, mekanikere og en elektriker med bedriftsautorisasjon. Helse, miljø og sikkerhet. Raskmat AS ønsker å fremstå som en bedrift med trygge og sikre arbeidsplasser, med godt arbeidsmiljø og lav skadefrekvens. Dette skal oppnås ved hjelp av et internkontrollsystem som er utviklet i samarbeid mellom ledelsen og de ansatte. Beskyttelse av det ytre miljø mot skadelige utslipp, god utnyttelse av råvarer, materiell og andre produksjonsfaktorer er høyt prioritert hos Raskmat AS. Som en konsekvens av denne målsettingen legges det kontinuerlig vekt på energiøkonomiserende tiltak.

Vedlegg 3 BYGNINGSMESSIGE FORHOLD I NYTT FRITTSTÅENDE BYGG: Total takhøyde er 6,3 meter. I de delene av bygget hvor det er to etasjer er takhøyden 3 meter. I disse områdene skal det monteres en systemhimling med himlingshøyde på 2,5 meter. Takkonstruksjonen består av jernbjelker og profilerte aluminiumsplater med isolasjon i mellom. Ytterveggene er bygd opp av en stålbjelkekonstruksjon isolert med Glava. Utvendig er de dekket med profilerte aluminiumsplater og innvendig med trefiber og/eller gipsplater. Innvendige skillevegger er utført som stålstenderverk kledd med gipsplater. I bilverkstedet er innerveggene kledd med både trefiber- og gipsplater. Ytter- og innervegger har en overflatebehandling som er tilpasset bruken av de forskjellige områdene. Isolasjonsnivået følger krav gitt i henhold dagens bygningsforskrifter. TEKNISKE ANLEGG Ventilasjonsanlegg: Det skal installeres et balansert ventilasjonsanlegg med varmeveksler. Byggets totale effektbehov (ventilasjons, infiltrasjons- og transmisjonstap) er beregnet til 30 W/m 3. Ventilasjonsanleggets varmebatteri og varmeveksler dekker 70 % av dette. Det resterende effektbehovet dekkes av elektriske varmekilder som er tilpasset behovene i de respektive områdene. Bilverkstedet er ikke tilknyttet det omtalte ventilasjonsanlegget. Elektrisk anlegg: Fordeling +VF: Fordelingen er plassert i det tekniske rommet i 1. etasje. Den er utført som et gulvskap med målene 2000 x 800 x 400 mm (h x b x d), og forsynes fra +VA. Ut fra fordelingen er det allerede lagt en hovedkurs til bilverkstedet. Videre skal det legges en ny hovedkurs til en lys- og stikkontakt-fordeling, og en tilførselskabel til ventilasjonsfordelingen. Alle varmekursene i kontorlokalene skal forsynes fra +VF. Jordingsanlegg: Det er montert en hovedjordskinne i fordelingen +VF. Til denne skinna er det koblet følgende beskyttelsesledere: Beskyttelsesleder i hovedkursen fra +VA Jordingsleder til en 25 mm 2 Cu-wire som er lagt i grunnen rundt bygget. Hovedutjevningsforbindelse til armeringsnett i gulv. Hovedutjevningsforbindelse til metallisk bygningskonstruksjon Hovedutjevningsforbindelse til ventilasjonssystem Hovedutjevningsforbindelse til PE-skinne i +VF

Vedlegg 4 TEGNINGSLISTE Tegningene er ikke stiftet sammen med selve oppgaven. Tegning nr. 5.10-A Tegning nr. 5.10-B Blankt ark for egne tegninger eller skisser Støtteark for eventuelt eget tavleskjema Tegning nr. 5.45 Plantegning - 2. etasje i frittstående bygg (1:50) Tegning nr. 5.46 Plantegning 1. etasje og 2. etasje i frittstående bygg (1:200) Tegning nr. 5.47 3D tegning av frittstående bygg

+VA Ik 3p max = 8,4 ka Ik 2p min = 6,1 ka Ik 1p max = 4,9 ka Ijf max = 3,9 ka Ijf min = 3,1 ka +VF (i frittstående bygg) Lys og stikkontakter Ik 3p max = 22,3 ka Ik 2p min = 17,3 ka Ik 1p max = 20,0 ka Ijf max = 19,8 ka Ijf min = 17,5 ka TN-C-S 22/0,4 kv Sn = 1000 kva HOVEDFORDELING, HOVEDKURSER OG UNDERFORDELINGER Bilverksted Ventilasjon Installatørprøven Raskmat AS Enlinjet fordelingsskjema Vedlegg 5

Vedlegg 6 KORTSLUTNINGSSTRØMMER FOR UTGÅENDE KURSER FRA FORDELINGER I DET FRITTSTÅENDE BYGGET Utgående kurser (25 meter) fra hovedfordeling +VF Tverrsnitt (mm 2 ) 1,5 2,5 4 6 10 16 25 35 I k 3p max (ka) 0,712 1,113 1,674 2,303 3,302 4,287 5,213 5,797 I k 1p min (ka) 0,284 0,446 0,676 0,938 1,371 1,824 2,283 2,593 I jordfeil min (ka) 0,277 0,429 0,637 0,866 1,226 1,582 1,740 1,827 Utgående kurser (35 meter) fra hovedfordeling +VF Tverrsnitt (mm 2 ) 1,5 2,5 4 6 10 16 25 35 I k 3p max (ka) 0,519 0,821 1,257 1,766 2,628 3,553 4,500 5,140 I k 1p min (ka) 0,207 0,328 0,505 0,714 1,078 1,487 1,937 2,260 I jordfeil min (ka) 0,203 0,319 0,483 0,671 0,986 1,321 1,478 1,567 Minste kortslutningsstrøm på forbrukerkurser fra lys- og stikkontaktfordelingen i 2. etasje Tverrsnitt på hovedkurs 4 x 6 mm 2 4 x 10 mm 2 4 x 16 mm 2 4 x 25 mm 2 4 x 35 mm 2 Tverrsnitt på forbrukerkurs Kurslengde maks 10 m I jordfeil min (ka) Kurslengde maks 20 m Kurslengde maks 30 m 1,5 mm 2 0,405 0,262 0,196 2,5 mm 2 0,510 0,361 0,280 4 mm 2 0,604 0,463 0,376 6 mm 2 0,671 0,548 0,463 1,5 mm 2 0,469 0,290 0,210 2,5 mm 2 0,617 0,412 0,307 4 mm 2 0,760 0,550 0,431 6 mm 2 0,870 0,673 0,549 1,5 mm 2 0,514 0,306 0,218 2,5 mm 2 0,697 0,446 0,328 4 mm 2 0,884 0,612 0,468 6 mm 2 1,036 0,769 0,612 1,5 mm 2 0,634 0,312 0,221 2,5 mm 2 0,726 0,458 0,334 4 mm 2 0,931 0,635 0,481 6 mm 2 1,101 0,805 0,634 1,5 mm 2 0,537 0,315 0,222 2,5 mm 2 0,740 0,464 0,337 4 mm 2 0,956 0,646 0,488 6 mm 2 1,136 0,823 0,645