EBL Prøveseksjonen E K S A M. Prøvedato. E 29. oktober 2009 N

Transkript

1 EBL Prøveseksjonen E K S A M Prøvedato E 29. oktober 2009 N

2 Eksamenstid: 6 timer Kandidater kan etter godkjenning ha utvidet tid. Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt til eksamen. Eksempel: Oppgaveark, egne notater og eventuelle vedlegg fra forberedelsesdelen Alle gjeldende lover, forskrifter, normer og regler, for eksempel Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) Elektriske lavspenningsinstallasjoner (NEK 400) Andre relevante lover, forskrifter, normer eller regler/rutiner for faget Forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter Andre relevante lover, forskrifter eller rutiner for arbeidsforhold og HMS Leverandørkataloger Tabeller og formelsamlinger Håndbøker Tegne- og skrivesaker (vi anbefaler å bruke blyant) Kalkulator Antall sider: Oppgavesettet har 4 tekstsider medregnet forsiden. Vedlegg: A Utdrag av dokumentasjonen for fordelings-/styreskapet til tunnelfryseren AGA Cryoline XL B Utdrag av dokumentasjonen for ventilasjonsvifta KDRD 55 C Utdrag av termografirapporten 1 Generelle retningslinjer for besvarelse av prosjekteringsoppgaven 2 Generell beskrivelse av Raskmat AS 3 Bygningsmessige forhold 4 Tegningsliste (tegningene er ikke stiftet til selve oppgaven) 5 Enlinjet fordelingsskjema 6 Kortslutningsstrømmer for utgående kabler fra fordelingen + VC Det forventes at du svarer på alle spørsmålene i eksamensoppgaven. Besvarelsen skal være utarbeidet på en måte som gjør det mulig å utføre anlegget ut fra aktuelle tegninger, beskrivelser og/eller prosjektplan. For at besvarelsen skal bedømmes til bestått må den prosjekterte installasjonen være elsikker og egnet til forutsatt bruk. For å sikre at det prosjekterte anlegget er egnet til formålet vil din besvarelse blir gjenstand for en helhetlig elsikkerhetsmessig vurdering. Eksamen Installatørprøven 29. oktober

3 OPPGAVE 1 Raskmat AS har en målsetning om å øke kvaliteten på sine frosne gulrotskiver. Enhetene for tørking og kjøling skal byttes ut med en tunnelfryser. Virksomheten har allerede satt i bestilling en nitrogenfryser av type AGA Cryoline XL. Nitrogen er en fargeløs og luktfri gass med svært lavt kokepunkt, og den er hverken giftig eller brennbar. Produksjonslinjen i rom 137 skal nå bygges om for å tilpasses den nye produksjonsmetoden. Ved en revisjon er det avdekket for dårlig arbeidslys ved produksjonslinjen i rom 137, og når produksjonen skal stanses i forbindelse med den planlagte ombyggingen ønsker Raskmat AS at Østneset Elektro AS installere et mer tidsriktig belysningsanlegg i rommet. For å sikre at oksygennivået blir riktig under innfrysingen skal det også monteres en ventilasjonsvifte i taket over tunnelfryseren. Denne skal ha tilførsel fra fordelingen +VC, og den skal styres ved hjelp av en kontaktor. Planlegg og dokumenter den elektriske installasjonen til følgende uttak/utstyr: Tilførsel til nitrogenfryseren AGA Cryoline XL (enheten leveres med et fordelings-/ styreskap som er plassert i direkte tilknytning til tunnelfryseren) Tilførsel til ventilasjonsvifta KDRD 55 Belysningsanlegget i rom 137 a) Du skal fremlegge full dokumentasjon i henhold til Vedlegg 1 for de ovennevnte kursene. b) Lag en installasjonstegning som viser nye og/eller endrede kurser/kabelføringer i rom 137. c) Tegn og/eller skriv inn nødvendige oppdateringer på det originale enlinjeskjemaet for +VC (tegning nr. 3.24). Styringstekniske problemstillinger er ikke en del av denne eksamensoppgaven. OPPGAVE 2 I arbeidslaget til Østneset Elektro AS inngår også en automatiker med fagbrev. a) Beskriv mest mulig konkret hvilke selvstendige arbeidsoppgaver automatikeren kan, og ikke kan utføre i forbindelse med oppdraget hos Raskmat AS. Elektrikerne i Østneset Elektro AS skal assistere de ansatte hos Raskmat AS når produksjonslinja i rom 137 skal kjøres i gang. Det oppstår i denne sammenheng en del problemer, og det må foretas flere utskiftinger av komponenter. Blant annet må vernet F15 i tunnelfryserens fordelings-/styreskap byttes. Til dette vil du benytte lærling som har et drøyt år igjen av læretiden. b) Vurder hvordan dette arbeidet kan utføres, og lag en detaljert sikkerhetsinstruks som viser hvordan lærlingen skal utføre arbeidet med å skifte vernet F15 på en sikker måte. OPPGAVE 3 Under arbeidet med nitrogenfryseren brukte elektrikerne noen produkter som inneholdt ulike kjemiske stoffer. I ettertid fikk Østneset Elektro AS tilsendt HMS-datablader for disse produktene fra grossisten. a) Beskriv konkret hvilke rutiner du mener Østneset Elektro AS bør ha for å ta hånd om, og for å følge opp innholdet i disse databladene. Eksamen Installatørprøven 29. oktober

4 OPPGAVE 4 Som et ledd i kvalitetssikringssystemet sitt har Østneset Elektro AS gjennomført en sluttkontroll av fordelingen +VC etter utvidelsen. Termografering ble ansett som en viktig del av denne sluttkontrollen, og den avdekket noen urovekkende funn på gamle kurser og komponenter i fordelingen. Ledelsen ved Raskmat AS bestilte derfor termografering av alle eksisterende fordelinger i virksomheten. a) På vedlegg C er det gjengitt fem rapporter fra termograferingen. Vurder mulige årsaker til varmgang eller andre forhold som dokumenteres på vedleggene, og beskriv hvilke konkrete tiltak du eventuelt mener bør iverksettes i hvert enkelt tilfelle. b) Nedenfor vises et utdrag av sluttkontrollen for fordelingen +VC. Vurder og kommenter relevans og kvalitet på de vurderinger/målinger/prøvinger som fremgår av punktene Eksamen Installatørprøven 29. oktober

5 Vedlegg 1 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR BESVARELSE AV PROSJEKTERINGSOPPGAVEN I forbindelse med prosjekteringsoppgaven er det viktig at både kandidat og sensor har en felles forståelse av hva som forventes av en slik besvarelse. I størst mulig grad skal besvarelsen tilsvare det man som faglig ansvarlig (installatør) ville gjort etter en forespørsel fra en kunde. Det viktigste med prosjekteringsoppgaven er allikevel å gi sensor mulighet til å vurdere om kandidaten har en helhetlig forståelse av de forhold som inngår i prosjekteringen av en elektrisk installasjon. I tillegg til konkrete svar i form av merkestrøm på vern, kabeldimensjoner og liknende må kandidaten også beskrive hvordan og hvorfor disse valgene er gjort. Generelle forhold Det er viktig at kandidaten beskriver de vurderingene som er gjort av ytre påvirkninger. Tegninger skal utføres med allment aksepterte symboler, og de skal ha en kvalitet som gjør dem egnet tilarbeidstegninger for en montør. Tegningene skal også være utformet på en slik måte at de gir kunden nødvendig forståelse av punkt- og utstyrsplassering. Av tegninger og/eller annen dokumentasjon skal det gå frem hvordan installasjonen er delt opp i et passende antall kurser, sett ut fra både funksjon, drift, vedlikehold og sikkerhet. Dimensjonering av kabler og vern Alle kabeltverrsnitt skal som et minstekrav velges ut fra strømføringsevne ved relevante referanseinstallasjonsmetoder, korreksjonsfaktorer og andre aktuelle forutsetninger. Når det gjelder beskyttelse mot overbelastning, elektrisk sjokk og kortslutning, vil det gå frem av oppgaveteksten hvilke (eller hvor mange) kurser det er nødvendig å foreta full dokumentasjon av. Det er ikke et hovedpoeng å kunne beregne eksakte kortslutningsstrømmer i installasjonen, men heller å kunne vurdere kortslutningsstrømmer og utkoblingstider, for eksempel med utgangspunkt i beregnede verdier som følger med forberedelsesdelen og oppgaveteksten. Dokumentasjonen må i nødvendig grad inneholde utløsekrav, formler og henvisninger, NB! slik at sensor kan følge resonnementet som ligger til grunn for dokumentasjonen. For jordfeilbrytere, jordfeilvarslingsutstyr, automatsikringer, effektbrytere og eventuelle andre vern skal besvarelsen i nødvendig grad inneholde vurderinger om hvorvidt de karakteristiske egenskapene ved vernet er tilpasset den aktuelle installasjonen. Stikkord i denne sammenhengen kan være bryteevne, personers egenskaper (bruk) selektivitet, gjennomsluppet energi merkestrøm, samtidighet, forankoblede vern osv. andre relevante opplysninger Belysning I besvarelsen bør ønsket belysningsnivå antydes. Lyskilder (type), antall armaturer og plasseringen av dem velges ut fra erfaringstall og/eller opplysninger som er gitt i forberedelsesdelen eller oppgaveteksten. Se også materiell og utstyr. Varme Varmekilder og nødvendig effekt velges ut fra erfaringstall, eventuelt supplert med opplysninger om bygningsmessig utførelse og andre relevante opplysninger som er gitt i forberedelsesdelen eller oppgaveteksten. Se også materiell og utstyr. Materiell og utstyr Dersom man velger utstyr med kapslingsgrad ut over IP2X (eventuelt IP10B), skal dette kommenteres og begrunnes. Er utelukkende slikt utstyr benyttet innenfor et område, kan det gis en felles begrunnelse. Dersom det må settes i verk spesielle tiltak med hensyn til montasje, plassering, bruk eller vedlikehold av materiell/utstyr, skal dette kommenteres. Helse, miljø og sikkerhet Det er viktig at kandidaten i størst mulig grad gjør seg konkrete refleksjoner knyttet til de aktuelle problemstillingene og ikke bare fremfører generelle betraktninger.

6 Raskmat AS Vedlegg 2 Postboks Østneset Telefon: Telefaks: Historikk Det som i dag er Raskmat AS, ble etablert i De første årene drev firmaet mest med leieproduksjon og pakking av flytende og tørre næringsmidler. Etter hvert som produksjonen økte, ble det gjennomført flere mindre utbyggingsprosjekter. I begynnelsen av 1990-årene bestemte bedriftsforsamlingen at Raskmat AS skulle endre profil, og det ble satt i gang en større utbygging. Etter utvidelsen disponerte bedriften en bygningsmasse på vel 3000 m 2. Produksjons- og lagerarealene har en gulvflate på vel 2000 m 2, inkludert kjøle- og fryserom med et volum på til sammen 1500 m 3. Kontorer, verksteder, service- og velferdsarealer dekker nesten 1000 m 2. I 2007 førte bedriften opp et frittstående nybygg med en grunnflate på 500 m 2, delvis i to etasjer. Bygget inneholder et serviceverksted for bedriftens varebiler, mens de øvrige lokalene leies bort. Produksjon Selv om leieproduksjon fortsatt vil utgjøre en betydelig del av omsetningen, satser bedriften sterkt på egne produkter. Raskmat AS har allerede blitt markedsledende på bløtstekt løk, et produkt som lages av skrelt og snittet norsk kepaløk fritert i vegetabilsk olje. For å underbygge den nye profilen ytterligere har bedriften satset på leveranser av hamburgere og lakseburgere til gatekjøkken og andre storforbrukere. Ellers vil produktspekteret hovedsakelig bestå av peanøtter, potet- og ostechips og diverse andre tørre næringsmidler pakket i bokser og poser. Bedriften produserer også gulrotskiver som fryses ned og distribueres til kantiner og storkjøkken rundt om i landet. En mindre produksjonsavdeling tapper diverse krydderoljer og dressinger på flasker. For å utnytte lagerkapasiteten bedre har Raskmat AS inngått en avtale som innebærer at lokalene blir transittlager for en større dagligvareleverandør. For å kunne gi bedre service til det lokale næringslivet har ledelsen ved Raskmat AS kjøpt inn egne varebiler. Ansatte Raskmat AS har 110 ansatte på hel- og deltid. For inneværende budsjettperiode er målsettingen en omsetning på 122 millioner kroner. Deler av produksjonen går for tiden i to skift. Bedriften har egen vedlikeholdsavdeling med snekkere, mekanikere og en bedriftselektriker. Helse, miljø og sikkerhet Raskmat AS ønsker å fremstå som en bedrift med trygge og sikre arbeidsplasser, med et godt arbeidsmiljø og en lav skadefrekvens. Dette skal man oppnå ved hjelp av et internkontrollsystem som er utviklet i samarbeid mellom ledelsen og de ansatte. Beskyttelse av det ytre miljøet mot skadelige utslipp, god utnyttelse av råvarer, materiell og andre produksjonsfaktorer er høyt prioritert hos Raskmat AS. Som en konsekvens av denne målsettingen legges det kontinuerlig vekt på energiøkonomiserende tiltak.

7 BYGNINGSMESSIGE FORHOLD: Vedlegg 3 Gammelt bygg: Alle produksjonslokaler har 6 m takhøyde. Kontorer og lignende har standard takhøyde og nedsenket himling. Yttervegger har relativt dårlig isolasjon etter dagens standarder. Tilbygg (oppført ): Takhøyde 6 m i produksjons- og lagerlokaler, og 4 meter i kontor- og velferdslokaler. Kontorer, korridorer, kantine, garderober og trimrom har nedsenket systemhimling. Takkonstruksjonen består av profilerte aluminiumsplater med isolasjon i mellom. Ytterveggene er bygd opp av en stålbjelkekonstruksjon isolert med Glava. Utvendig er de dekket med profilerte aluminiumsplater, og innvendig med trefiber og/eller gipsplater. Innvendige skillevegger er utført som stålstenderverk kledd med gipsplater. Ytter- og innervegger har en overflatebehandling som er tilpasset bruken av de forskjellige områdene. Isolasjonsnivået følger anbefalinger gitt i dagens bygningslov. TEKNISKE ANLEGG Ventilasjonsanlegg: I forbindelse med ombyggingen er det installert et nytt balansert ventilasjonsanlegg med varmeveksler. Byggets totale effektbehov (ventilasjons- og transmisjonstap) er beregnet til 30 W/m 3, og ventilasjonsanleggets varmebatteri og varmeveksler dekker 70 % av dette. Det resterende effektbehovet dekkes av elektriske varmekilder som er tilpasset behovene i de respektive områdene. Elektrisk anlegg: Tidligere delte Raskmat AS forsyningstransformator med et par andre næringsbygg. Som følge av utbyggingen ble de andre næringsbyggene tilknyttet en ny transformator, og den opprinnelige transformatoren forsyner i dag kun elektriske installasjoner som tilhører Raskmat AS. Samtidig ble forbindelsen fra transformatoren og til byggets hovedfordeling betydelig forsterket. Den eksisterende bygningsmassen dekkes i grove trekk av det opprinnelige elektriske anlegget. I tillegg er det planlagt og delvis installert fire fordelinger som skal forsyne de nye elektriske installasjonene. Hovedfordeling: Fordelingen er plassert i rom 109. Før utvidelsen var alt elektrisk utstyr montert i et gulvskap med modulmål 1250 x 525 x 1800 mm (b x d x h). For å få plass til større hovedvern og vern for nye hovedkurser er fordelingen utvidet med et nytt modulskap med målene 750 x 525 x 1800 mm. Det nye skapet er montert i direkte tilknytning til det gamle. Jording: I den opprinnelige elektriske installasjonen er det foretatt følgende tilkoblinger til hovedjordskinna som er plassert i rom 109: Kobberweld som ligger under dreneringen rundt den gamle grunnmuren. Etter alt å dømme er denne også koblet sammen med et maskenett som er lagt under hele det opprinnelige bygget. Utjevningsforbindelse til vann og avløpsrør (soil) Beskyttelsesledere for utgående kurser Under utbyggingen på 1990-tallet ble det lagt en kobberweld rundt tilbygget, og denne er også tilkoblet hovedjordskinna i hovedfordelingen.

8 TEGNINGSLISTE Vedlegg 4 Tegningene er ikke stiftet sammen med selve oppgaven. Tegning nr A Blankt ark for egne tegninger eller skisser Tegning nr. 5.21b Eksisterende installasjon i rom 137 (1:100) Tegning nr Eksisterende enlinjeskjema for fordeling +VC Tegning nr Plantegning for rom 137 (1:50)

9 Vedlegg 5 Ik 3p max = 2,4 ka Ik 3p min = 2,1 ka Ik 2p min = 1,7 ka Ij PE max = 0,9 ka Ij PE min = 0,7 ka +VD 140 m PFXP 5 G 50 mm² Al +VE Ik 3p max = 11,7 ka Ik 3p min = 9,9 ka Ik 2p min = 8,6 ka Ij PE max = 5,4 ka Ij PE min = 4,4 ka Ik 3p max = 13,4 ka Ik 3p min = 11,1 ka Ik 2p min = 9,6 ka Ij PE max = 8,7 ka Ij PE min = 7,0 ka +VC 35 m PFXP 5 G 95 mm² Al 49 m PFXP 2 x 5 G 95 mm² Al Ik 3p max = 15,9 ka Ik 3p min = 13,8 ka Ik 2p min = 12,0 ka Ij PE max = 8,9 ka Ij PE min = 7,4 ka +VB 17 m PFXP 5 G 150 mm² Al Ik 3p max = 22,3 ka Ik 3p min = 19,3 ka Ik 2p min = 17,3 ka Ij PE max = 19,8 ka Ij PE min = 17,5 ka +VA PFXP 4 x 5 G 240 mm² Al TN-S 22/0,4 kv Sn = 800 kva Installatørprøven Raskmat AS Enlinjet fordelingsskjema

10 Vedlegg 6 KORTSLUTNINGSSTRØMMER FOR UTGÅENDE KABLER FRA UNDERFORDELINGEN +VC Utgående kurser på maksimalt 5 meter. Tverrsnitt (mm 2 ) 1,5 2, Al I kortslutning min (ka) 1,25 1,85 2,58 3,27 4,22 4,98 4,90 I jordslutning min (ka) 1,25 1,84 2,57 3,27 4,18 4,93 4,85 Utgående kurser på maksimalt 10 meter. Tverrsnitt (mm 2 ) 1,5 2, Al I kortslutning min (ka) 0,68 1,05 1,56 2,11 2,97 3,80 3,71 I jordslutning min (ka) 0,68 1,05 1,56 2,11 2,96 3,77 3,68 Utgående kurser på maksimalt 20 meter. Tverrsnitt (mm 2 ) 1,5 2, Al I kortslutning min (ka) 0,36 0,57 0,87 1,23 1,86 2,57 2,91 I jordslutning min (ka) 0,36 0,57 0,87 1,23 1,85 2,56 2,48

11 Vedlegg A Q11 25 A ma F13 FAZ 2/2A F15 FAZ 2/6A S11 25 A - 3p

12 Vedlegg B Beskrivelse Spenningsregulerbar Internt koblet termostat Kan monteres i alle posisjoner Vedlikeholdsfri og driftsikker KDRE/KDRD serien har en vedlikeholdsfri ytterrotormotor med halvaksialt viftehjul. Viften er produsert i galvanisert stål. For å beskytte motoren mot overoppheting har viften innebygd termokontakt med utlagte ledere som tilkobles termokontaktmotorvern. Viften kan monteres i alle posisjoner og den er enkel å montere ved bruk av DSK mansjetter Parameter Verdi Enhet Spenning 400 V Frekvens 50 Hz Fase 3 ~ Effekt 789 W Strøm 1,52 A Maks luftstrøm m 3 /h R.p.m r.p.m. Maks temp. på transportert luft 49,1 C Maks temp. på transportert luft ved regulering 40,1 C Lydtrykknivå på 3 m 55,4 db(a) Vekt 38 kg Beskyttelsesklasse, motor F Kapslingsklasse 54 IP Vann og luft Vifteveien Lufta Rør, kanaler og vifter til alle formål