VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN Vann og Avløpsplan for Åsen hyttefelt, gnr 116, bnr. 1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune
Forord Den foreliggende vann og avløpsplan er utarbeidet som en del av arbeidet med reguleringsplanen for Åsen hyttefelt, og er derfor en integrert av denne planen. Denne samordningen og samhandlingen er relativt nytt i Nore og Uvdal kommune, men er i tråd med de sentrale og lokale føringer med hensyn til valg av løsninger for både vannforsyning og avløp. I denne sammenhengen nevnes spesielt de nylig vedtatte retningslinjer for kommunal saksbehandling og tekniske krav etter forurensningsloven. Bakgrunn for at det er nødvendig å gjennomføre en mer helhetlig planlegging er relativ enkel, nemlig at det i dag planlegges nesten bare hytter med høy sanitær standard Det er derfor veldig viktig at denne infrastrukturen kommer på plass på et tidlig stadium i planprosessen. Rødberg, juli 2010 Revidert mars 2011 Vidda Ressurs AS Hans Beltesbrekke (sign.) 2
1. Innhold Forord... 2 1. Innhold... 3 2. Områdebeskrivelse... 4 3. Geologi og hydrogeologi... 4 4. Loverket..4 5. Vannforsyningsplan... 8 5.1 Generelt om grunnvannsdannelse, uttakspotensialet og dimensjonerende vannmengde... 8 5.2 Grunnvannskvalitet og områdehygiene... 8 5.3 Anbefalte løsninger for uttak av drikkevann... 9 6. Avløpsplan... 10 6.1 Beskrivelse av anbefalt avløpsløsninger... 10 7. Vedlegg 13 3
2. Områdebeskrivelse Planområdet er vist på kartutsnitt fra kommunedelplanen fra 2006, hvor også resipienten Pålsbufjorden, ca 1 km i sørvestlig retning, er vist på kartet. Planområde 3. Geologi og hydrogeologi Området tilhører det norske grunnfjellsområde med gneiser, granitter og kvartsitter. Variasjon i kapasitet i slike fjellbrønner er meget stor. Generelt kan en forvente en kapasitet på 0,1-0,6 l/s pr. borehull i denne type bergarter. Bildet på neste side, viser hvordan grunnen er i det planlagte hyttefeltet, hvor det er viktig å merke seg med mye blokk og kort avstand til fast fjell, til dels i dagen. 4
Bildet viser at det er det er en god del steinblokker i feltet, og som regel er dette forløperen til fast fjell. Etablerte brønner i nærområdet Vi har vært inne på NGU sin brønndatabase for å undersøke om det er boret brønner like i nærheten, for å se hvor mye disse gir i vannføring. Vi har imidlertid ikke registrert noen brønner i umiddelbar nærhet, men det nærmeste vi har funnet, er 4 brønner i området Brevik, se kartutsnitt på neste side. Data fra NGU sin base viser store variasjoner i vannføringen, fra 150 l/time til 1500 l/time, se for øvrig tabell i vedlegg 1. Hvis vi regner et gjennomsnitt på de fire brønnene vi fant, så får vi en vannføring i underkant. 800 l/time eller 0,22 l/sek. Når det gjelder vannbehovet så vises det til kap. 5.1, side 8. 5
Kartutsnittet viser fire brønner som er boret i Brevikområdet. 6
4. Lovverket Denne VA planen, som regulerer drikkevannforsyningen og avløp i hytteområder, vil være knyttet opp mot følgende lovverk: For drikkevannforsyningen: LOV 2000 11-24-82: Lov om vassdrag og grunnvann (vannresursloven) Grunnvann beskrives i kapittel 8. Rådigheten over grunnvannet tilhører den enkelte grunneier. Utbyggere bør således gjennom private tinglyste avtaler inngå avtale om boring og bruk av grunnvannet tilknyttet den enkelte hyttetomt. Dersom det på et senere tidspunkt blir nødvendig å innhente tillatelse etter vannressursloven er det viktig å merke seg at fordelingen er knyttet opp mot størrelsen på eiendommene. All grunnvannsboring er underlagt oppgaveplikten ( 46) som er regulert i en egen forskrift. Rapportering av boring skal skje snarest og senest innen 3 mnd etter at boring er utført. Også rapporter fra prøvepumping m.v. er underlagt oppgaveplikten. Det er NGU, Norges Geologiske Undersøkelse, med brønnboringsarkivet (www.ngu.no) som administrerer ordningen. FOR 2001-12-04 NR 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannforskriften) Drikkevannsforskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Et vannforsyningssystem skal være godkjent av myndighet som nevnt i 9 når det forsyner minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer. I prinsippet er således den totale utbygginga omfattet av godkjenningsordningen, men må i dette tilfelle sees på som separate enheter som følge av den spredte utbyggingen og det faktum at det ikke er praktisk mulig å etablere et felles system. Informasjon, overvåking og kontroll er påkrevet for å kunne dokumentere den faktiske vannkvaliteten. For avløp vil følgende lovverk og regelverk gjelde: LOV 1981-03- 13 NR. 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) FOR 2004-06-01 NR 931.: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Retningslinjer for kommunal saksbehandling og tekniske krav etter Forurensningsloven for Nore og Uvdal kommune, vedtatt i kommunestyret 1. 09.08, sak 75/08. 7
5. Vannforsyningsplan 5.1 Generelt om grunnvannsdannelse, uttakspotensialet og dimensjonerende vannmengde Grunnvannet fornyes gjennom infiltrasjon fra nedbøren. Prinsippet om at uttaket ikke skal overstige netto årlig tilførsel, ligger fast. Med et samla areal innenfor planområdet på ca 22 dekar, gir dette mulighet til et totalt uttak på 700 m3/år. Teoretisk gjennomsnittlig tilgjengelig uttaksmengde pr 1,5 dekar eiendom 1 er 48 m3 pr år (0,8 m nedbør pr år x 1500 m2 x 0,04). Influensområdet for hver brønn vil avhenge av den lokale oppsprekkingen, men teoretisk vil dette i gjennomsnitt utgjøre om lag 3.000 m 2 med et maksimalt uttak på 1.000 l/døgn og en gjennomsnittlig årlig brukstid på 3 mnd. Det finnes lite data på faktisk vannforbruk i slike hytteområder. Det antas at bruksfrekvensen på vinterhytte er noe mindre enn for sommerhytter og at gjennomsnittlig brukstid på 3 mnd pr år pr hytte med 3,5 pe/hytte er noe høyt. Målinger vil vise det reelle forbruket. Totalt vil det på sikt være 8 hytter i området, og en kan antyde følgende behov i maksdøgn: 8 hytter * 3,5 pe * 150 l/pe, døgn = 5,600 l pr døgn som tilsvarer ca 175 l/h eller ca 5,6 m3/døgn. Om en igjen teoretisk antar antar 3 mnd årlig brukstid med 3,5 pe på alle hyttene kommer en opp i et vannuttak på 5,6 m 3 /døgn * 3 mnd * 30 dager = 504 m 3 pr. år. Dette utgjør, med en gjennomsnittlig brukstid på 3 mnd pr år, vel 70 % av total uttaksmengde innenfor planområdet. Det antas at maksdøgn vil inntreffe i påska. I denne perioden vil smelting og påfyll av grunnvannsforekomstene normalt være i gang. 5.2 Grunnvannskvalitet og områdehygiene Grunnvannet forventes i utgangspunktet å ha en stabil kvalitet med temperatur på 4-5 grader C, noe lav ph/alkalitet og et lavt innhold av oppløste salter på grunn av det høye kvartsinnholdet. Foruten det generelle forbudet mot forurensende aktivitet i nedslagsfeltet, er det også viktig å utvise aktsomhet ved brønnboring og annen anleggsvirksomhet for å forhindre oljeforurensing eller fare for slik forurensning i grunnen, i selve grunnvannsforekomsten, og i vassdraget. 1 Forutsetter at vannuttaket ikke overstiger netto tilførsel av nedbør. 8
5.3 Anbefalte løsninger for uttak av drikkevann Beregnet vannbehov - antall brønner Vi har beregnet vannbehovet for de 8 hyttene, i et maksdøgn, til å være i størrelsesorden 5,6 m3 pr døgn. Hvis vi forutsetter at en borebrønn i det planlagte hyttefeltet gir i størrelsesorden det samme som i Brevikområdet, dvs. 0,22 l/sek, eller 19 m3 i døgnet. Det er viktig å bemerke at dette er et grovt anslag, men det viser at kun en brønn er tilstrekkelig. For å øke sikkerheten vil vi foreslå at det bores to brønner, men heller ikke flere. Når det gjelder plassering av brønnene, så har vi vist dette på kartet nedenfor. 9
6. Avløpsplan 6.1 Beskrivelse av anbefalte avløpsløsninger Vi har i utgangspunktet foreslått 3 alternative løsninger for avløp: - Alternativ 1: Gråvannsrenseanlegg og biologisk toalettløsning - Alternativ 2: Renseanlegg for både gråvann og svartvann, bruk av våtmarksfilter - Alternativ 3: Mekanisk/kjemisk/biologisk renseanlegg Generelle prinsipper for de anbefalte løsninger - Fellesløsninger skal tilstrebes på bakgrunn av dårlige grunnforhold - Alle avløpsløsninger skal infiltreres i grunnen - Alle avløpsløsninger / produkter skal være godkjent i Norge og ha produktsertifikat / CE godkjenning etter EN 12566-3. Alternativ 1 Detaljert beskrivelse av foreslått gråvannsrenseløsning Den foreslåtte renseløsningen vil være i henhold til VA Miljøblad nr. 60 Biologiske filtre for gråvann. Bladet er gjengitt i sin helhet i vedlegg 2, men vi skal omtale det viktigste om metoden i etterfølgende tekst. Et biologisk filter for gråvann (vann fra bad/oppvask/dusj m.m), er et anlegg hvor gråvannet fordeles over et filtermedium av mineralmateriale, vanligvis plassert i en prefabrikkert filterkum. Filtrene belastes så lavt at det ikke frigjøres slam fra filteret, vanligvis mindre enn 400 l/m2/d. Med gråvann menes avløpsvann i fra dusj, bad, vask og oppvask. Biofilter for gråvann kombineres vanligvis med avløpsfritt toalett. Toalettavfall behandles separat. Med biofilter menes her en biologisk renseløsning bestående av et filtermateriale, med stor spesifikk overflate, og hvor det bygges opp en biologisk film av mikroorganismer. Avløpsvannet fordeles fortrinnsvis i pulser over en åpen filterflate før det strømmer umettet nedover gjennom filtermaterialet og dreneres i bunnen av kummen. Materialet som tilbakeholdes blir nedbrutt og oksidert under hvileperioden mellom dosene. Større partikler holdes tilbake ved mekanisk filtrering, spesielt i den øverste delen av filteret, og den organiske delen brytes ned over tid. Ettersom filteret modnes, utvikles biofilmen nedover i filteret. Filteret tilføres luft ved naturlig lufting. Biofilteranlegg omfatter sedimenteringsenhet, støtbelaster, biofilter samt et utslippsarrangement. Renseevne 10
Biofiltre med slamavskiller og et filtermedium med høy bindingsevne for fosfor kan oppnå følgende gjennomsnittlige renseeffekter (%) og utslippskonsentrasjoner: Organisk stoff (BOF) > 90 < 20 mg/l Organisk stoff (KOF) 60-90 < 30 mg/l Total nitrogen > 25 < 10 mg/l Ammoniumnitrogen > 50 - Total fosfor > 75 < 0,5 mg/l E.coli (indikatorbakterier) > 99 < 1000 E.coli/100 ml Alternativ 2 Beskrivelse av våtmarksfilter Et våtmarksfilter er et biologisk/kjemisk renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Anleggene kan med fordel kombineres med periodisk belastede vertikalstrømmende forfiltre for å bedre omsetningen av organisk materiale og nitrogen. Et våtmarksfilter består av et utgravd basseng fylt med egnet filtermateriale. Materialet skal ha en mektighet på 1-1,2 m. Over filtermaterialet legges ev isolasjon og en masseseparasjonsduk før anlegget overdekkes med utgravde masser. Figur 1. Våtmarksfilter med forfilter (VA-Miljøblad 49/2001). Anleggene som anbefales for området skal ikke etableres med våtmarksplanter. Overflaten skal i stedet isoleres og overdekkes med utgravde masser. Filtrene skal dimensjoneres slik at normale fosforkrav overholdes i minimum 15-20 år. For å sikre stabil renseeffekt med meget høy hygienisk kvalitet på utslippsvannet skal anleggene dimensjoneres med en oppholdstid for avløpsvannet på minimum 8-10 dager. NORVAR skriver følgende i den tekniske veiledningen som følger den nye forskriften (Rapport 107/2000): 11
Lang oppholdstid gir i tillegg til god rensing også robuste systemer som takler store variasjoner i tilført vannmengde/forurensning, uten vesentlig reduksjon i renseeffekt... Våtmarksfiltre tilpasset norske klimaforhold har ved uttesting vist generelt gode renseresultater for organisk stoff, fosfor og bakterier uavhengig av årtidsvariasjoner. Våtmarksfiltre har enkel drift og krever generelt lite vedlikehold. Arealkravene som er presentert i tabell 2 ivaretar de ovennevnte kriteriene, samt kravene spesifisert i VA Miljøblad 49/2001 Våtmarksfiltre. Samlet sett skal renseanleggene bestå av en slamavskiller, en støtbelaster/fordrøyningstank, et våtmarksfilter med vertikalstrømmende forfilter og en nivåreguleringskum. Av hensyn til belastningen på de valgte resipientene skal støtbelasteren ha et fordrøyningsvolum på ca et døgns produksjon av avløpsvann. Pumpen skal styres ved hjelp av en enkel PLS som fordeler belastning på forfiltret ut over døgnet. Stedlig vegetasjon som graves vekk bør så langt som mulig legges tilbake over filtret for å bevare områdets særegenhet. Som et alternativ kan overflaten tilsås for raskere å re-vegetere området. Renseevne Våtmarksfiltre har vært utprøvd i Norge siden 1991, og med full kommersialisering fra 1999. En del anlegg er bygget i fjellområder med overdekking for å kunne tåle kaldt klima. Erfaringene fra forsøk og fullskala anlegg har dannet grunnlaget for utarbeidelse av det omtalte VA-Miljøblad for våtmarksfiltre. Bladet oppgir følgende gjennomsnittlige renseevne (%) og utslippskonsentrasjon som kan forventes for våtmarksfiltre med slamavskiller og forfilter (VA-Miljøblad nr 49/2001): Totalfosfor > 90 < 1 mg/l Organisk stoff (BOF7) > 90 < 20 mg/l Organisk stoff (KOF) 50-90 < 40 mg/l Nitrifikasjon 50-99 Total nitrogen >50 <30 mg/l Termotolerant bakt. >99 <1000 TKB/100ml Effluenten ( det rensa vannet) vil tilfredsstille krav til godt egnet badevannskvalitet (<100 TKB/ 100 ml). Det forventes ved full utnyttelse av de resipienter som er foreslått en fullstendig tilbakeholdelse av termotolerante bakterier. Alternativ 3 Et eksempel på et kjemisk / biologisk renseløsning (minirenseanlegg) med etterfølgende biodel, er vist i vedlegg 3, men vi skal forklare oppbyggingen skjematisk slik: Anlegget består av en effektiv slamavskiller hvor det mekaniske slammet skilles ut først. Vannfasen tilsettes fellingsmiddel (aluminiumforbindelse) under kraftig omrøring. Hensikten med dette er å felle ut partikler sammen med oppløste fosforbindelser, og hvor det kjemiske felte slammet holdes tilbake i den samme slamavskilleren. Vannfasen passerer videre et slamfilter av kiselgur, før det går ut i et infiltrasjonsanlegg, hvor hovedbestandelen består av biomoduler. 12
7. Vedlegg: Tabellen viser data frå 4 borebrønner i nærheten av Åsen hyttefelt Koordinat. Fjellbrønnnr Årstall Dybde Brønn, m Dybde til fjell, m Vannføring l/time Vannføring l/sek 6719559/ 48136 27902 1996 105 4,5 1500 0,42 6702457/ 152329 30407 2000 90 1,0 150 0,04 6702343/ 482897 44330 2006 39 6,0 500 0,28 6702343/ 482897 55595 2009 90 4,5 500 0,14 Snitt 81 4,0 788 0,22 13
14
15
16
17