Nr. 2-2015 - 74. årgang

Nr. 2-2015 - 74. årgang Intervju med Jan Gyth-Delhi om 8. mai 1945 Lunde kyrkje sett frå prestegarden 8. mai i år www.lundekirken.no Fulldistribusjon

Eitt av dei bilda eg sit igjen med på netthinna denne våren er frå ein stad på grensa til Syria. Store menneskemassar pressar på og vil ut, men blir halde tilbake av IS. Dei vil flykte, men får ikkje. Dei blir tvinga tilbake inn i krigen. Kjære Lunde-folk Ein anna bilde på netthinna er overfylte båtar i Middelhavet. Menneske som blir borne i land, somme av dei livlause. Og så ser eg for meg fuglungen som sat i grusen framfor bilen på parkeringa utanfor kontoret her om dagen. Den sat og vrei på den korte halsen sin, kikka opp i lufta etter mora. Eg gjekk ut av bilen, og med eitt dansa linerlemora i lufta rundt meg, kvitra og flaksa med vengene, så eg heilt gløymte ungen i grusen. Og det var vel meininga. Fuglemora gjorde alt for ungen sin. Born blir borne i land frå båtane i Middelhavet. Born blir borne på ryggen til grensa i Syria. Sjølv har eg nyleg sendt minstejenta glad og fornøgd avgarde på korpstur. Stemninga var stor fremst i bussen. Sommarferien var i gang. Og så ser eg for meg oppbudet av hjelparar som stod klar på sjukehuset da sjukdomen ramma meg. Alle ville hjelpe. Bare det beste var godt nok. Denne våren har eg sett livet frå sidelina. Frå benken. Livet tar nokre brå vendingar iblant. Eg er glad for å vera tilbake. Eg har endå ein gong blitt minna om at livet er skøyrt, og ikkje noko sjølvsagt. Lunde er ein fredeleg flekk på jorda. Her kan me leva og bu, i fred med kvarandre. Det er ikkje noko sjølvsagt, og fort gjort å gløyme. Med ønske om ein fredfull sommar! Rune Lia, sokneprest 2

Fredsfyrsten Eitt av namna på Jesus er Fredsfyrsten. Han som kjem med fred. Han som viser oss vegen. Han som går vegen først. Vend det andre kinnet til, seier han. Om nokon slår deg på det eine kinnet, så vend det andre til. Det er nesten ikkje til å tru. Vondskapen lar seg ikkje stoppe av grenser. Den finst, overalt, alltid. Jesus møter det vonde med ei haldning som er nesten utruleg. Han viser oss vegen til fred, fred med kvarandre. Og han viser oss vegen til fred med oss sjølve. Jesus kjempa med seg sjølv. Om vegen, kva veg han skulle gå. Kva som var hans oppgåve. Og Jesus gjev oss fred med den Allmektige. Med han som har skapt alt. Han tok våre synder på seg, slik at me skulle ha fred. Forstå det den som kan. Han gir oss den fred som overgår all forstand, les me. Forstå det den som kan. Her er me vel ved ei anna grense enn dei menneskelege. Ved grensa for det me kan fatte. Når borna sovnar etter å ha bedt kveldsbøna, anar me kanskje noko. Det å lene seg til noko større, er umisteleg, for både liten og stor. Fredsfyrsten, Jesus, er ein å lene seg til. Fredsfyrsten var også gjennomgangstemaet i No koma Guds englar, som Elias Blix skreiv i 1875. Her er fire av dei åtte versa: R.L. No koma Guds englar med helsing i sky. Guds fred og velsigning dei bjoda. No stig ifrå jordi ein helgasong ny, som skal gjennom himmelen ljoda: Guds fred og vel møtt, du barn som er født! Vår fredsfyrste høgt vere lova. Til frelsa den fyrste er kåra og krynd og komen til løysing og lukka for menneskeborn som er fødde i synd og alt uti vogga må sukka. Guds fred med dei små som honom fekk sjå! Vår fredsfyrste høgt vere lova! I djupaste mørker vart himmelen klår, då stjerna av Jakob seg viste. I hardaste vetter det grønkar av vår, og fagraste knupp spring av kviste. Guds fred og god jol med sumar og sol! Vår fredsfyrste høgt vere lova! Den freden meg fylgje frå vogga til grav, meg hugge i såraste suter! Så seier eg når eg frå verdi fer av og døyande hovudet luter: Guds fred og farvel! No sovnar eg sæl. Vår fredsfyrste høgt vere lova! 3

Et lydhørt hjerte Ja, så er det blitt ca. 4 måneders tjeneste i Lunde, 4 år etter at jeg sluttet som sokneprest. Det har vært noen gode måneder. Det er alltid en glede å forkynne Guds ord, være sammen i ulike sammenhenger, møte mennesker i glede og sorg. Og så fikk jeg avslutte konfirmasjonstida og konfirmere mange som jeg døpte for ca. 15 år siden. Bakgrunnen for tjenesten var jo trist, Rune ble syk og dere trengte hjelp. Men nå kan vi glede oss over at Rune er tilbake i tjeneste 100%. Jeg ønsker alt godt for Rune og menigheten. Jeg ber dere huske på Rune og de andre ansatte i bønn. Som en liten hilsen tar jeg med noen tanker fra den talen jeg holdt på konfirmasjonsgudstjenesten i Flåbygd: Da den unge Salomo skulle bli konge sa Gud til ham at han kunne be om hva han ville og han skulle få det. Det kan du lese om i 1.Kongebok kap.3 Salomo ba om et lydhørt hjerte. Og for oss vil jeg utlegge det slik: Et lydhørt hjerte for Bibelen, for Guds ord. Ta tid til å lese og grunne på Guds ord. Vær ikke bare Ordets hører, men gjører. Dette er ord som er gitt oss til velsignelse og utfordring. Det er så mange meninger og tanker i dag. La Guds ord vær rettesnor i livet ditt. Et lydhørt hjerte for menneskers nød. Det er viktig å lytte med hjerte, bli berørt, tørre å være nær. «Ser du en sønderknust sjel på din vei gå ei med dom forbi.» Vi trenger hverandre. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Den som har et lydhørt hjerte for sine mennesker er ikke likegyldig. Et lydhørt hjerte for Guds ledelse. Hva vil Gud med meg i dag. Vær stille, lytt til indre stemme. Kanskje du skal forandre noen planer, kanskje du skulle besøke noen? Kanskje du skulle spørre om du skal hjelpe med noe i menigheten. Jeg trenger å gå i samme spor hele tiden. Kanskje jeg skulle gjøre en forandring? 4 Hilsen Leif Raustøl

Har du sett spiret på toppen av tårnet i Lunde? Det er ikke lett å se spiret på toppen av tårnet i Lunde kirke. Kanskje ikke alle har lagt merke til det en gang? Men joda, et spir har vi og det er nå tatt ned for en oppgradering. De fleste har sikkert fått med seg at det jobbes i høyden på Lunde kirke om dagen. Nå begynner vi så smått å bli ferdig. Treverk er skiftet og det nye blekket lyser blankt mot oss. Videre skal vi male litt og så skal spiret fra 1872 settes på plass igjen. På bildet ser du kirketjener Jonny, som stolt kan vise frem at spiret er tatt ned. Dere må huske det blir 100 år til neste gang! Det er nesten en historisk begivenhet dette her, ifølge kirketjeneren. Kirkevergen. Litle fuglen har sett mykje frå spiret på toppen av Lunde kyrkje : Litle fuglen sette seg på kyrkjespong, Gud råde! Han song så fagert ein ottesong. Herre Gud sende oss sin nåde! Litle fuglen sette seg på kyrkjespong, Gud råde! Og presten han undrast på den litle fuglesong Herre Gud sende oss sin nåde! Litle fuglen sette seg på kyrkjegått, Gud råde! Han song så fagert om stort og smått. Herre Gud sende oss sin nåde! Litle fuglen sette seg på kyrkjetårn, Gud råde! Han song så fagert for alle småborn. Herre Gud sende oss sin nåde! Litle fuglen sette seg på lindekvist, Gud råde! Han song så fagert om Jesus Krist. Herre Gud sende oss sin nåde! Kyrkjespong: Tynn metallplate bruka til skoning på treverk. Ottesong: Gudsteneste om morgonen Kyrkjegått: Dørkarmen til kyrkjedøra. 5

Ved kyrkjevalet i september skal det veljast sokneråd og lekmedlemar til bispedømeråd og kyrkjemøtet. Kyrkjevalet blir avvikla samstundes med med kommune- og fylkestingsvalet 10.-12. september 2015. Her er kandidatlista til kyrkjevalet i Lunde og Flåbygd sokn i Nome kirkelige fellesråd i Agder og Telemark Bispedømme: Nr. Namn: Alder 1 Bjørn Halvor Kronborg 58 2 Øyvind Berg Andersen 58 3 Torunn Næss 69 4 Leiv Raukleiv 67 5 Harald Omnes 69 6 Borghild Hardang Hanto 60 7 Jostein Vetland 48 8 Dordi Elisabeth Norheim 65 Det er kome nye gravplassvedtekter i Nome kommune. Dei er å finne i eit hefte som kyrkjeverja har gjeve ut, og som er å finne på http:// nome.kirken.no/gravferd. Her er det orientert om spørsmål kring gravfeste, festeavgift, stell av graver osb. Kyrkjeverje Mona Halsvik kan opplyse at det ikkje er mykje nytt i høve til dei gamle gravplassvedtektene. Mellom Nye gravplassvedtekter 6 endringane er at det heretter ikkje blir høve til å legga ned bedplater. Dette vil likevel ikkje bli gjeve tilbakeverkande kraft. Dei som alt har bedplater liggande, kan altså berre la dei ligge. Om nokon har spørsmål knytt til dette eller andre sider ved dei nye vedtektene, kan dei kontakte kyrkjeverja på tlf.nr. 35 94 62 62 el. 957 27 214, e-post: mona@nome.kirken.no

Fra Kirkevergen: Gravstell i Nome kommune Nome kirkelig fellesråd tilbyr gravstell for de som ikke har muligheten til å plante selv på kirkegården. Vi har tre ulike alternativer: 1. Vanning, luking og ettersyn, kr. 5800,-. 2. Kjøp av planter og planting én gang per år, om våren, dessuten vanning, luking og ettersyn, kr. 14.900,-. 3. Kjøp av planter og planting to ganger per år, vår og høst, dessuten vanning, luking og ettersyn, kr. 22.000,-. Alle må skrive avtale og forskuddsbetale før gravstell settes i verk. Avtalen/prisen gjelder for 20 år. Har du behov for en gravstellavtale? Ta kontakt med kirkevergen, Mona Halsvik, tlf. 35946262. Sigurd Bergkåsa er leid inn til å ta seg av oppgaven. Han utfører jobben på en utmerket måte. 7

Minne fra krigen og tida på Grini Ei samtale med Jan Gyth-Delhi, ved Rune Lia Kyrkjebladet fikk inn et tips fra en ansatt på sjukeheimen om av vi burde lage et intervju med Jan Gyth- Dehli (89) om hans opphold på Grini under krigen. Han hadde levende fortalt om sine erfaringer i en markering 8.mai i år. Så vi gikk innom og spurte om vi kunne få et intervju, «ja, bare kom når det passer» var hans umiddelbare svar, og vi avtalte å komme tilbake dagen etter. Da satt han klar på rommet sitt på sjukeheimen, og de ansatte hadde ordnet 8 med kake og kaffe. Og vi startet med å spørre om 8.mai 1945. «Jeg husker den dagen meget godt. Vi var på en utekommando, ute på en tunnel på Ljan, som de holdt på med. Det var italienske krigsfanger som sprengte, og vi lasta opp. Jeg husker jeg hadde en diskusjon klokka to på natta med en tysk vakt, som fremdeles mente at tyskerne ville vinne, men ingen av oss visste da at tyskerne allerede hadde kapitulert. Arbeidet på Ljan var en underavdeling av Grini, vi var en 30-40 fanger, jeg husker det var oberscharführer Kunze som var leder for fangevokterne. Vi drev med tunnelarbeid inn til et svært underjordisk bombesikkert tankanlegg. På morran klokka åtte var det oppstilling, og den tyske feltpresten kom fram og sa høytidelig, -- for meg som soldat er dette en trist dag, men for dere, som nå er frie menn, så er det en gledens dag, så jeg må få gratulere.» Jan smiler og forteller. Det er tydelig at disse dagene har satt seg fast i

minnet, selv 75 år etter. «Så kom vi til Grini. Der var det ordnet avvikling etter nummer nedenfra. Jeg hadde nummer 1646. Det tok tre døgn mye skriving. Og vi satt sammen med norske legionærer, frontkjempere, som da begynte å komme inn i leiren. Det var ikke noe utskjelling, men vi snakket ikke med dem.» Legionærer ble de kalt, de som hadde gjort tjeneste i «den norske legion», en avdeling som kjempet på tysk side på østfronten. Disse ble arrestert og satt i forvaring i dagene etter 8.mai 1945. «Jeg hadde sitti på Grini siden høsten 1944, og 8. mai 1945 var en gledens dag. Vi hadde venta at freden skulle komme. Det var russiske offiserer sammen med oss, og en ukrainer, og de var godt orientert, og de sa tidlig at i mai er det slutt. Nicolai het han, han var fra Odessa. Russerne var glade, men visste ikke da at de åka rett til Sibir. Vi hadde godt kontakt med de andre fangene. Felles språk var tysk. Ja, vi lærte noen russiske ord, men de egner seg ikke til gjentakelse, de var fæle til å banne, og så ville de ha «papiros», det er sigaretter på russisk. Jeg rømte fra Ljanskollen i disse dagene, hadde familie som jeg bodde hos i Oslo, men holdt meg underrettet, og møtte opp på Grini til tida 9 mi. Det var mer moro å være i Oslo, det var jubel i de dagene, glade dager. Røde Kors-lotter serverte mat, deilige smørbrød på Universitetet. Der hadde de dekka bord. Vi kom i busser fra Grini. Jeg hadde kjæreste i Tønsberg, og reiste dit omgående, det var hun som senere ble min kone. Jeg måtte ha utdanning, hadde bare artium, så det gikk fem år før det ble giftemål.» Jan forteller lett og med et smil om disse glade mai-dagene for 75 år siden. Men jeg lurer litt på hvorfor han havnet i tysk fangeleir på Grini. «Jeg var på Grini fra høsten 1944. Jeg hadde vært med på sabotasje mot et tysk marinelager på Nøtterøy. Vi ville skade tyskerne på en eller annen måte. Det var ikke organisert, vi tok oss til det sjæl. Vi tok en kasse, og så viste det seg å være 300 håndklær, og vi stjal noen uniformer og en pistol, men motet svikta da vi skulle sette fyr på hele greia, så vi rømte fra det. Og så ble vi angitt litt senere av noen som sprakk i forhør. Jeg kom på Grini, men mine kamerater som hadde vært med på det samme, ble tatt av Milorg og fraktet over til Sverige. Men da ble foreldrene deres tatt som gisler. Så jeg er glad at jeg ble tatt, og ikke foreldrene mine. Jeg hadde på den tiden gårdsarbeid oppe på Søndre Land, der ble jeg henta og kjørt til Møllergata 19. Jeg

hadde gjort mye gæli i forhold til tyskera, så jeg visste ikke hva jeg var tatt for. Så ble jeg ført ned i kjelleren. Da gitterdøra klappa igjen, kom jeg i desperat forhold. Jeg følte meg så ynkelig. Du vet ikke hva frihet er du har mista den. Så ble jeg frakta videre til Victoria Terrasse. Det var 17 polakker og jeg i ei celle. Og så gikk det til Grini. Det var rene gamlehjemmet i forhold til Møllergata 19 og Victoria Terrasse. Der kunne vi bevege oss fritt på området. Det var folk fra alle nasjoner, til og med en egypter, han hadde så dårlig uniform at han stod med rumpa inntil ovnen og sa «Very cold, very cold». Ja, jeg stjal alt jeg kom over av mat. Jeg var på et lager, det var et stoff der, ligner på sunda, det klinte jeg på kroppen og fikk med noe. Jeg hadde ingen skrupler. En dag fikk jeg tak i noen frosne kålrabbier. Og så var det en dag en transport med generatorbil, den gikk sakte i bakkene, og da fikk jeg kommet innpå og skåret hull i noen sekker med poteter i. Når du er sulten nok, så har du ikke hemninger. Jeg var 18 år og sulten som en ulv støtt.» Jan smiler og ler når han husker tilbake. Og han forteller videre om kostholdet. Det var nokså blanda saker. «Det var elendig mat. Det var noe vi kalte blomstersuppe. Det var noen kålblekker som lå og skvalpa. Men brødet var bra, tysk stump. Så var det sild kanskje en gang i uka. Jeg husker en trønder. Han ba om å få huene. Så kokte han dem i en blikkboks. Det var «sildhau-sup», og så utbrøt han «Sjå feitakara», det var fettperlene som fløt opp. Det var mange trøndere der. De kom fra Fallstad. Rinnan-banden var effektive, sett fra tysk synspunkt, til å spore opp Milorg. Her kommer Jan inn på den såkalte Rinnan-banden. Dette var en gruppe nordmenn som drev utstrakt angiveri under krigen. Mange motstandsfolk ble tatt av tyskerne som følge av deres virksomhet. Flere i Rinnan-banden fikk dødsstraff etter krigen. Men så lyser Jan opp igjen. «Jeg må fortelle en solskinnshistorie. Det var et tysk fly som havarerte på Vestlandet. En fisker hadde plukket opp mannskapet. Han hadde en bror som satt på Akershus. Han ble benådet og kom på Grini istedenfor å bli henrettet. Han hadde spionert for engelskmennene.» Siste del av intervjuet kommer i neste nummer. 10

SUPERTORSDAG Denne våren har vi gjort mye forskjellig. Hver torsdag har vi først hatt en supertime med felles andakt, som har handlet om forskjellige temaer. Etter andaktene er det noe å spise på, dette er ofte en is. Når andakten og spisingen er ferdig går vi i tre forskjellige grupper, hobbygruppe, snekkergruppe og utegruppe. I gruppene holder vi på med forskjellige ting. 5 til 7 klasse var på 24H-festival i Bø. Dettte var super gøy!, Her lager hobbygruppa makramé Denne festivalen kommer igjen neste vår, så her er det bare å melde seg på! Dette er gøy! 11

På supertorsdag har vi hatt om Jona, menneskefiskeren. Her måler vi ca hvor stor hvalen som Jona var i i 3 dager egentlig er. Denne våren har vi laget fuglekasser som vi har hengt opp rundt ved,solhaug. Vi har fulgt med på hva som har skjedd i fuglekassene, det har vært veldig spennede. Det har blitt laget reir i flere av kassene. Til høsten starter vi opp igjen. Følg med i kyrkjebladet og på lundekirken.no. Her kommer det informasjon om alt som skjer for barn og unge i Lunde. Vi har også en facebook-side: trosopplæringen i Lunde og Flåbygd kyrkjelyd. Supertorsdag: (hver torsdag, utenom skoleferier) 17.00-17.45: minigospel. Barnehagealder. 18.00-19.30: supertime og grupper. 1. til 7. klasse. Takk til alle barn som har vært på supertorsdag og gjort det til et hyggelig sted å være, og takk til alle voksne som har vært med å hjelpe til. Uten alle de fantastiske frivillige hadde dette aldri blitt så bra. Håper å se alle barn og voksne igjen til høsten. Er det flere voksne som har lyst til å være frivillige på suertorsdag eller på andre arrangement er det bare å ta kontakt med Anette ( tlf 95164979, eller anette.h.j@gmail.com) GOD SOMMER! 12

13

14 Nederste rad frå venstre: Helle Grûner, Anny Eriksen, Ese Louise Hagen Ogbonmwan, Sokneprest Leif Raustøl, Iris Maria Forberg Mathisen, Anna Tomine Halsvik Rønningen og Mille Alexandra Hovde. Rad 2 frå venstre: Maren Mogstad, Ida Skogheim, Eskild Andre Holm, Emilie Rabben Johnsen, Andrine Torblå Hardeland og Ingrid Sandsodden. Rad 3 frå venstre: Peik Omnes Karlsen, Mathias Nilssen Skogvik, John Andreas Grini, Ørjan Haugland og Lars Halvor Lunde. Bakerste rad frå venstre: Christian Sandstå Steinhaug, Marcus Waldenstrøm Henriksen, Jonas Pedersen, Trond Elling Lunde og Benjamin Dahl Gramstad Konfirmantane 2015

Gaver til Lunde Kyrkjeblad Gaveliste 2 i 2015 Gavelista i forrige nummer av kyrkjebladet hadde dessverre noen feil når det gjelder givere og beløp. Vi beklager dette så mye. I denne gavelista er også disse gavene tatt med, med rett giver og beløp. Tom Lennart Bjervamoen 111, Westengen/Gregersen, 250, Gunlaug Dorholt 200, Olav Helgetveit 200, Gave 200, Hans O. Lia 200, A.R. 300, Nils Fjågesund 500, Nils Kittilskås 200, Hanne Skjeldal Waldenstrøm 100, Karl Berge 200, Ingebjørg Siksjø 150, Ingebjørg Norheim 200, Guri Røraas 200, Rigmor Fosnæs 200, Gunnar Tveit Sandvin 200, Gerd Thomassen 250, Tora Kåsa 200, Marit Liestøl 200, Jørgen Lønnestad 200, Aslak Smukkestad, 200, Kristine Buverud 200, Helga A. Solli 200, Astrid Johanne Kaasa 200, Lunde Normisjon 1000, Leif Raustøl 400, Ingrid Ovastrøm 100, Petra Smukkestad 200, Karen Marie og Knut 250, Turi og Reidar Strand 200, Gunhild og Einar Lia 400, Trude Martiniussen Friedrich 200, J. og K. Nielsen 300, Ragnhild Sandstå 200, Klaus Dieter Plitt 100, Yngvar Messel 200, Rønnaug Lindgren 200, Jan Normann Nymoen 500, Jan Roger Storhaug 200. Bladet hadde ikke vært mulig å gi ut hvis vi ikke hadde hatt så mange trofaste givere. Hjertelig takk! 15

FIDUS Etter en tid uten fredagstilbud til ungdommene i Lunde og Flåbygd startet Ingeborg Aaserud, Dag- Roal Wisløff og Anette Johansson som klubbledere på Fidus ungdomsklubb høsten 2014. Vi klubbledere har blitt kjent med mange fine ungdommer i kommunen. Det har vært et opplevelsesrikt år med mange fine turer og Fiduskvelder, med godt oppmøte og god stemning. På fredagskveldene har det blitt arrangert ungdomsklubb på Solhaug fra klokka 19.00 til 22.30. På Solhaug har det vært discotek, kiosk, dans og spill med X-box, bordtennis, biljard og mye mer. Enkelte kvelder laget vi mat sammen. Mot slutten av kveldene samlet vi ungdommene rundt peisen for å snakke litt om hvordan vi har hatt det, hvordan vi ønsker å ha det og informasjon hva som skjer i den kommende tiden. Kveldene har blitt avsluttet med en kort andakt. Andaktene har vært knyttet til det som skjer rundt oss i verden og hverdagen og handlet mye om undring rundt og takknemlighet for livet, Gud og tro. Som klubbledere har vi også jobbet tett opp mot konfirmantene, blant annet som ledere på konfirmantleirene på Jønnbu og Gautefall. Dette har vært svært givende og vi har fått en unik sjanse til å bli bedre kjent. På sommeravslutningen ble det film, pølser, taco og hamburgere etter På bowling med Fidus 16

ungdommenes ønske. Takk til alle ungdommene som har gjort Fidus til et flott sted å være. Vi lederne har gledet oss til hver Fiduskveld sammen med dere. Takk også til menigheten for godt samarbeid og takk til alle gode hjelpere. Fidus har etablert et godt samarbeid med kommunen for å bedre tilbudet til ungdommene og utnytte resursene bedre. Vi ønsker også å rette en stor takk til dem. Nå har Fidus tatt sommerferie. Velkommen tilbake til høsten! Sumobryting på Solhaug! Slekters gang Døypte i Lunde Vilde Blütecher-Rinde Jørgen og Iver Lauvstad Iselin Skjeldal Waldenstrøm Kristiane Hogga Døde i Landsmarka Britt Edle Sandstå Døde i Lunde Ester Bakken Gro Monge Anna Marie K. Andersen Gunvor Marie Ringstad Johan Storhaug Åshild Margit Skoe Runden Arna Solveig Bergland Døde i Flåbygd Harald Tinnesand Kari Helene Berge 17

Solhaug Kyrkjebladet held fram med å trykke utdrag or heftet Solhaug Menighetshus 1923-2009, som Sigbjørn Halvorsen skreiv i 2010. Heftet er framleis er å få kjøpt på Solhaug, eller hos Egil Halsvik, tlf. 35 94 76 56, mobil 952 59 071. I førre nummer fekk me høyre om reglane for bruken av det nyoppførte ungdomshuset, og litt om kostnadene. Her kjem framhaldet. Perioden 1923 til ombygningen 1974. Første møte i det nye lokalet blei holdt 16. desember 1923. Følgende møtte: Dalene, Rollev Lia, Olav Dalen, Kittil Østerholt, Gunhild Lundefaret, Karen Dalene, Tom Sørensen og Margit Ajer. (Eivind Lia hadde forfall.) Nå skulle utleietakstene fastsettes, takster som dreide seg om fra 15 til 25 kroner, så blei juletrefest bestemt 3. januar, åpent for alle og med inngangspenger kr. en. 16. januar 1924 var neste møte. Der blei det opplyst om branntaksten på kr. 26000,- og det var også ønske om i tillegg å assurere innbo for kr. 3500,-. Årsmøtet blei bestemt til 27.januar. Halvor Hanto skulle skrive avis og Gunhild Lundefaret skaffe taler. Likeledes skulle det skaffes noen lysbildeserier til lokalet for å få inntekter. På etterfølgende styremøte, etter åpent årsmøte, blei sognepresten Dalene valgt til formann, og til nestf. Rollev Lia. Valg på to representanter til Lundesol : Gunhild Børte og Johannes Sprove. Så gikk det slag i slag med møter og styremøter i det nye lokalet. Aktiviteten var til tider stor, med fester og møter. Gjennom åra valgtes forskjellige festkomiteer og styrer. Nå var arbeidet godt i gang. Det blei skaffet talere til andaktene, medlemmer og andre. Oftest var det styremedlemmer som sto for sang og underholdning og avslutning av møtene. Også gjester utenfra var populære, f. eks. tirsdag 18. nov.1924 var forbundssekretær Agnes Nøstvik på besøk. Vi hopper litt i de gamle protokollene som er lånt av Einar Lia, og kommer fram til f.eks. årsmøtet 23. januar 1927. Kvinnelaget hadde stelt til gamlefest samtidig, og presten Dalene og smed Nikolaisen talte, sammen med reisesekretær Finn Hov. Kittil Østerholt leste et stykke fra Lundesol. Ellers kom det fram at medlemstallet var gått litt ned. 18

Måneden etter, den 12. februar, arrangerte ungdomslaget premieskirenn i Lundebakken. Det var strålende solskind og godt føre, heter det i protokollen. Klasse over 18 år blei vunnet av Gunnar Evju, klasse under 18 år av Einar Sundberg og Daniel Hellestad. På møtet i mars samme året holdt fyrverande ordførar Olav Ajer fyredrag um Grundtvig. Etterpå pianospel, firhendig, av Anne Margrete Dalene og frk. Foss. (Det måtte være innleid instrument.) Den 17. august hadde ungdomslaget utferd til Drangedal med gudstjeneste i Drangedal kirke, og 26. oktober var det konfirmantfest på Solhaug, der bl.a. Rollev Lia talte for ungdommen og særlig for konfirmantene om å være på vakt mot vondemaktene, trollmaktene. Mange folk, står det nederst på sida i møtereferatet, minst 300. Vi må hoppe litt i alle aktiviteter som har vært gjennomført, men dette er for å vise allsidigheten i det som foregikk, som f.eks. også årsmøte 17. februar 1935, da Kittil Hanto holdt en oppbyggelig tale og Eivind N. Lia fortalte om lekpredikanten Per Nordsletten. 19 Det må også fortelles at laget hadde avskjedsfest for prest Dalene den 15. januar 1928, fra samme tidspunkt stiftskapellan Kindingstad kom hit. Rollev Lia var nå formann noen perioder. Lundesol gikk sin gang på møte etter møte med fine innlegg av forskjellige medlemmer. Søndag 30. desember 1928, f.eks. hadde Marie Helgetveit forfattet og lest derfra. Etter det holdt kretsformann, lærerskolestyrer Wergeland foredrag om Glæden ved livet. Så blei juletreet tent og alle slo ring om treet og da lysa var nedbrent, talte sokneprest Kindingstad til avslutning. (Kindingstad må i mellomtida blitt ordinert til sokneprest.) Sjette februar 1938 var årsmøtet på Tyri Bedehus med bevertning og tale av emissær Bleiklia, opplesning av Lars Ova. Andakt ved Kindingstad. Første mars: Forbundsfest på Solhaug, 15. april (Langfredag) møte på Solhaug, 17. mai fest på Solhaug, 23. oktober konfirmantfest på Solhaug, osv., slag i slag. [Meir i neste nummer] Her er bygget ferdig. Me etterlyste i førre nr. opplysningar om dei som var avbilda på bildet frå byggeperioden tidleg på 1920- talet. Ein trufast lesar opplyser at han til venstre i mørk jakke og sixpence må vera Henning Christensen, som seinare tok mellomnamnet Frank til etternamn.

Lundeprestane «Prestane var som folket: dei bar merke av si tid.» Her fortel me vidare om nokre av prestane me har hatt her i Lunde. Kjelda er som før Olav Strannas Lundesoga frå 1925, men også Knut Mælands Beskrivelse over Lunde hered frå 1891. Tidlegare omtala: Isak Post (prest 1689-1713), Gerhard Mou (prest 1753-85), Johan Heidemark (prest 1786-1815), Georg Willumsen (prest 1816-27) Fredrik Lund (prest 1827-30) og Hans Wilhelm Dop Smith (og kona Mette, fødd Rostrup). Gjør kom frå kapellan-stilling i Numedal i 1834, og skulle bli den siste presten Bø og Lunde hadde i hop. Han er omtala som ein dugande prest, og «en nidkjær og pligttro mand». Han refsa skarpt lastene i kyrkjelyden, og tok seg mykje av skulen. Det var i hans tid det kom til ei ordning med faste skular og utdanna lærarar. Omgangsskulane med sine litt tilfeldig skulerte lærarar kunne ikkje ventast å tilføre ungane så mykje lærdom. Dei fleste lærte visst å lesa, og ein del kristendomskunnskap fekk dei også med seg. Men skriving og rekning var for dei fleste «ukjendte skatte», skriv Mæland. Fredrik Nicolai Gjør (1834-1865) 20 På Gjørs tid skal det ha vore ein del rasjonalistisk påverknad i kristensynet, og skrifter av t.d. Voltaire skal ikkje ha vore ukjende i somme familiar. Men i det vanlege heldt dei visst fast ved den gamle kristentrua, «om end i skrøbelighed», og mange skrifter som var rekna som godt kristelege var i bruk mellom folk. Bøker av Petter Dass og Dorothea Engelbretsdatter og fleire postiller var godt kjende, og på dei større gardane hadde dei også bibel. I 1845 blei Flåbygd, som før hadde høyrt til Kviteseid, lagt til Bø. Bø blei monaleg større, og presten fekk eit større embetsdistrikt og større innkomer. Frå same tid blei Eikjabygda og gardane på Uvdalsheia også lagde til Bø sokn. Desse områda hadde frå gammal tid lege til Lundeherad. Seinare i 1861 blei likeins plassane Brønndalen, Hollaseter, Hegna og Grønli i Landsmarka lagde til Holla. I alle desse tilfella blei Lunde sokn mindre, men det var gode grunnar som tala for endringane, kommenterer Mæland. Det var i 1845 at Gjør nå var han blitt pastor gjorde framlegg om at det skulle opprettast fast skule

i Lunde. Formannskapet fann det «ikke hensigtsmæssigt at oprette en fastskole i Lunde, da gaardene ligge saa spredte, at kun faa af de skolepligtige børn kunne være istand til at søge skolen». To lundeheringar stemte imot dette: Andreas Steinhaug og Gunnar Lundefaret. I 1851 kom saka opp att, og da gjekk ho igjennom. Skulen blei oppretta på garden Lunde av kyrkjesongaren, og tok seg også av vidaregåande undervisning for konfirmerte og andre som ville. Gjør heitest å ha vore ein plikttru mann, og ville gjerne at kyrkjelyden skulle vera like tru mot han når det kom til å stille opp med det presten hadde rett og krav på av sokneborna. Han forventa også at det blei ofra så det mona i gudstenestene. Han er hugsa for ordlaget «Mange kan hjelpe en, men en kan ikke hjelpe mange.» Pastor Gjør la seg elles lite opp i kommunale og politiske saker. Framlegga han kom til heradsstyringa med, gjaldt mest skule og kyrkjesaker. Mæland skriv at Fredrik Nicolai Gjør var «ømhjertet og snil mod de trængende». Ferieavvikling i soknet Det er snart sommerferie, og de ansatte i staben tar seg en velfortjent ferie etter en travel vinter og vår. Nytt av i år er at Nome kirkelig fellesråd ikke har sett seg råd til å ha ferievikarer på kirkegårdene i Nome. Dette vil gi utslag i at vi bl.a. ikke klipper gresskanter rundt hver enkelt gravstøtte i ferieperioden som vi har gjort som en ekstraservice i flere år. Vi beklager dette. De ansatte har ferie som følger: Tine Høllre sekretær uke 24, uke 34 og 35 Jens Vassend kirketjener uke 30, 31 og 32 Jonny Bakkan kirketjener uke 27, 28 og 29 Anne Vik organist uke 26, 30 og 31 Anette H. Johansson trosopplærer uke 26, 27, 28, 29 og 30 Mona Halsvik kirkeverge uke 28, 29, 30, 31 og 32 Rune Lia sokneprest uke 26, 27, 28, 29 Mona Halsvik sitter på kontoret i Lunde når Tine Høllre har ferie. Spørsmål vedr. kirkevergeoppgaver som haster i Mona Halsviks ferie, skal rettes til Morten Karlsson, tlf. 91521475. 21

Møte og samlingar LUNDE BEDEHUS juli oktober DAG DATO Kl MØTE / SAMLING August Norge Månedens misjonsland Fredag - Søndag 7. - 9. august «Skjærgårdsang i Langesund» Se eget oppsett Søndag 23 12.00 14.30 «Trovasslistevne» Se eget oppsett Sept. Ecuador Månedens misjonsland Tirsdag 1.sept. 19.00 Tirsdag 8.sept. 19.00 «Samlingsfest» «Tirsdagsamling» - fra sommer til høst - nye muligheter...! Tirsdag 15.sept. 19.00 Bibeltime- fra «Salomos ordspråk» v/ Leif Raustøl Tirsdag 22.sept. 19.00 «Fiskeaften» Tirsdag 29.sept. 19.00 «Sangkveld» Oktober Mali Månedens misjonsland Tirsdag 6 19.00 Fellesmøte Tirsdag 13 19.00 Tirsdag til Fredag Søndag 20 til 23 25 19.00 17.00 Bibeltime- fra «Forkynneren» v/ Leif Raustøl Møteuke. Taler: Alf Halvorsen Fest Har du plass til å lagre kyrkebenkar? Lunde og Flåbygd sokneråd har ønske om å fjerne dei bakerste benkane i Lunde kyrkje for å gjera kyrkja meir brukarvennleg til barneaktivitetar m.m. Nome kirkelig fellesråd har vedtatt å fjerne benkane, men etter søknad til Agder og Telemark bispedøme må benkane takast vare på og lagrast. Derfor lurar me på om du har ein låve eller liknande med lagringsplass til kyrkjebenkar for langtidslagring? Ta kontakt med kyrkjeverja, Mona Halsvik, tlf. 95 72 72 14. 22

LUNDE KYRKJEBLAD Organ for Lunde og Flåbygd kyrkjelyd Redaktør: Rune Lia Redaksjon: Kristian Ihle Hanto Red.sekretær: Tine Høllre Friviljug kontingent. Kasserar: Nils Steinar Stavsholt Bankgiro : 2665.20.27139 Soknerådets kontonr.: Bankgiro: 2665.20.00869 Sommarkonsert Det blir ny sommarkonsert på slusa sundag den 23. august kl. 17.00. Lokale artistar med tilreisande musikarvener, Jacob Zettner, Sør-norsk ungdomsstorband (SNUS) m.fl. Meir detaljert program blir gjort kjent i Kanalen og på lundekirken.no. Fri inngang. Tidsfrist for innlevering av stoff til neste nummer er måndag 24. august. LUNDE OG FLÅBYGD SOKN www.lundekirken.no Lunde prestekontor, Lundetunet Postadresse: Brugata 5, 3825 Lunde Tlf: 35949794 Fax: 35949798 Kontortid: Sokneprest tysdag 09.30 11.30 Sekretær tysdag 08.00 15.30 Tilsette Sokneprest: Rune Lia, tlf. 909 80 803 rune@nome.kirken.no Organist: Anne Vik, tlf. 980 96 744 anne@nome.kirken.no Trusopplærar: Anette H. Johansson, tlf. 951 64 979 anette.johansson@nome.kirken.no Sekretær: Tine Høllre, tlf. 35 94 97 94 tine@nome.kirken.no Kyrkjetenarar: Jens Vassend, tlf. 959 29 281 jens@nome.kirken.no Jonny Bakkan, tlf. 907 99 217 jonny@nome.kirken.no Leiar av soknerådet: Nils Steinar Stavsholt, tlf. 930 25 092 nils.s.stavsholt@kanja.no Kyrkjeverje i Nome kommune: Mona Halsvik, tlf. 35 94 62 62 og 957 27 214 mona@nome.kirken.no Trykt opplag: 1750 stk. 23

HIMMELSKE FAR, gjør dørene til disse hus vide nok for dem som lengter etter kjærlighet og søker samfunn med deg og med hverandre. Men gjør dem trange nok til å stenge all smålighet ute. Gjør tersklene så lave at intet skrøpelig menneske hindres i å komme inn, men høye nok til å holde sjelefienden ute. HERRE, gjør dørene til innfallsporter for Ditt rike. AMEN GUDSTENESTER: 28. juni, 5.s.i treenighetstida Flåbygd kyrkje kl. 11.00 v/ vikar. Matt 7,21-29. Dåp 5. juli, Aposteldagen Lundetunet kl. 11.00 v/ vikar. Matt. 16, 13-20. 12. juli inga gudsteneste 19. juli, 8. s. i treeiningstida Lunde kyrkje kl. 11.00 v/ Kristian G. Køhn. Mark 12. 37b - 44. 26. juli inga gudsteneste 2. august, 10. s. i treeiningstida Lunde sluse kl. 11.00. Lia. Matt. 18, 21 35 9. august inga gudsteneste 16. august, 12. s. i treeiningstida Lunde kyrkje kl.11.00. Lia. Luk 8, 1-3. 30. august, Vingardssundagen Landsmarka kapell kl. 11.00. Luk 17, 7-10 6. september, 15. s. i treeiningstida Friluftsfest Gudsteneste i Lunde kyrkje kl.17.00. Lia. Luk 10, 38-42. 13. september, 16. s. i treeiningstida Lunde kyrkje kl. 11.00. Matt 5, 10-12. 20. september, 17. s. i treeiningstida Lunde kyrkje kl.11.00. Lia. Luk 7, 11-17. Konfirmantpresentasjon 27. september, 18. s. i treeiningstida Flåbygd kyrkje kl.11.00. Lia. Matt 8, 5-13. Konfirmantpresentasjon Familiegudsteneste 4. oktober, 19. s. i treeiningstida Lunde kyrkje kl.11.00. Lia. Joh 7, 14-17. Gullkonfirmantar 23. august, 13. s. i treeiningstida Sommarkonsert på Lunde sluse kl. 17.00 Følg med i avisa eller www.lundekirken.no. Det kan bli endringar. 24