Å fyre med ved i keramiske sentralvarmekjeler

Å fyre med ved i keramiske sentralvarmekjeler www.ctc.no

ctc Ferrofil A/S Hovedkontor: Runnibakken 7 2150 Årnes WWW.ctc.no

Kapittel 1 Hvordan forbrennes veden i de forskjellige brennkammertypene: Over, - under, - og omvendt forbrenning. 2 Akkumulering: Kombinasjonskjelen og vedkjelen 3 Hva du trenger å vite for å fyre med ved: Praktiske råd om ved. 4 Hvordan fylle opp kjelen med ved: Riktig innleggelse av veden. 5 Dimensjoneringen av kjelen: Typer av hus og behov. 6 Drift og vedlikehold: Oppfyring og renhold. Likeledes mange gode råd og tips som kan gjøre vedfyring til en driftsikker, ufarlig og effektiv måte å varme opp boligen på.

For 50 år siden, så hadde man ikke noe behov for en veiledning som denne. På den tiden fyrte pappa og bestefar med ved, - med den kunskap og den omsorg som vedfyring krever. Siden har det vokst opp en ny generasjon i hus som er oppvarmet med olje og elektrisitet og de nedarvede kunskapene om å kunne det å fyre riktig med ved, har falt bort. I dag har vedfyring fått en renesanse. Vedfyring, utført på den riktige måten, gir minimale utslipp til det lokale miljø og er dessuten økonomisk. I dag er vedkjelene bedre enn før, renere, mer miljøvenlige og lettere å fyre. Det gjelder særlig de kjeramiske vedkjelene og det er de det skal handle om her. BILDE 2 VEDSTABBEL 1

Kapittel 1 Her skal vi se litt på hvordan veden forbrennes i de forskjellige typene av brennkammere og hvorfor et keramisk brennkammer er det beste. Det keramiske brennkammeret og hva som er så bra med det Et keramisk brennkammer er bra for deg selv, dine naboer og miljøet. Du får en oppvarming som er både effektiv og miljøvenlig. Keramikk gir en første klasses isolasjon av brennkammeret og temperaturen kan derfor komme opp i 900-1100 C. Ved denne temperaturen forbrennes en stor del av soten, tjæren og de skadelige hydrokarbonene i forbrenningsgassene. Når du fyrer effektivt i en keramisk vedkjele, synes ikke røken, men eventuellt bare vanndamp som kommer fra skorstenen. Varmen blir også værende i keramikken. Det gjør at hver ny opptenning får hjelp av den foregående. Den kalde luften i brennkammeret forsvinner raskere og eventuell fuktighet i veden tørkes ut med minst mulig varmetap. En 66 gram tung trebit eller 5 cm lang og ca. 5 cm i diameter, tilsvarer 1 MJ ( Megajoule ) brensel. ( Mj er et mål på energiinnholdet i vedbiten. Omregnet til elektrisitet, hadde 1 Mj kunne holde en 100 W lampe brennene i ca. 3 timer ). 2

Over, - Under, - og Omvendt forbrenning Forbrenning handler om å nyttiggjøre seg veden så effektivt som mulig. Vanligvis deler man inn vedkjeler i 3 grupper: Kjeler med overforbrenning Kjeler med underforbrenning kjeler med omvendt forbrenning Dette er en grov inndeling. Hver forbrenningsteknikk kan forekomme i ulike kombinasjoner. Hver og en med sine for - og bakdeler. Over og underforbrenning har vært den tradisjonelle måten å fyre med ved på. Nedenfor ser du de tre forbrenningsteknikkene. Overforbrenning: I kjeler med overforbrenning føres luften inn nedenifra via trekkluken ( A ), videre opp igjennom askerommet og risten og opp til veden. Forbrenningsgassene passerer hele vedhaugen, som blir helt overtent. Flammene kjøles ned når de må passere den kjølige vedhaugen og forbrenningen blir ufullstendig. Sekundærluftinntaket ( B ) sitter ofte i den øvre delen av brennkammeret for å tilføre oksygen til forbrenningen. B Sekundærluft A Primærluft Bra å kjenne til om overforbrenning: Effekten er høy i begynnelsen av forbrenningssyklusen, for siden å avta suksensivt.det er vanskelig å regulere lufttilførselen, store utslipp av uforbrente gasser og dårlig energiutnyttelse i forhold til vedmengden som er blitt benyttet. 3

Underforbrenning: I kjeler med underforbrenning, føres luften inn nedenifra via trekkluken ( A ), opp igjennom askerommet og ristene og opp til veden. Luften strømmer igjennom en del av veden og reagerer med de gassene som er blitt produsert. I kjelens bakre del kommer sekundærluften inn ( B ). Sekundærluften tilføres gassene når de er på vei ut. Bra å kjenne til om underforbrenning: Tanken er at veden skal brenne sakte for at effekten skal bli så jevn som mulig. Men ofte sprer de varme gassene seg oppover og veden blir raskt overtent. Med ujevn forbrenning er det vanskelig å regulere lufttilførselen. Når veden er overtent, blir lufttilførselen for liten og mot slutten av fyringssyklusen blir lufttilførselen for stor. Røkgassene kjøles da ned i steden for å forbrennes. Resultatet blir at man mister effekt og får tjæreholdige utslipp. A Primærluft B Sekundærluft 4

Omvendt forbrenning: Her kan du se hva som er forskjellen på omvendt forbrenning og under- / overforbrenning. Luften kommer inn igjennom trekkluken ( A ) og fordeles deretter i primærluft ( B ) og sekundærluft ( C ). Når forbrenningsgassene passerer keramikkristen, øker gasstemperaturen. Sekundærluften ( C ) tas inn under risten og blir så tilsatt gassene i brennkammeret. Bra å kjenne til om omvendt forbrenning: Når gassene passerer den hete keramikken, forbrennes de skadelige stoffene. For å gi gassene høyest mulig temperatur, finnes det ingen vannkjølte flater i forbindelse med brennkammeret.ved omvendt forbrenning brenner det bare i den nedre delen av veden, som faller rett ned og forbrennes etterhvert. Avbrenningen, og dermed effekten, blir da jevnere fordelt. B C A 5

L u f t Luft er like viktig som ved Uten ved, ingen ild!. Uten luft, ingen ild!. Derfor kan det være interessant å si noen ord også om forbrenningsluft. Primærluft Primærluften tas inn i kjelen for å vedlikeholde forbrenningen av veden. På foregående side er primærluftinntaket merket med B. Jo tørrere og mer finkløyvd veden er, jo mer primærluft ( oksygen ) kreves for å gi effektiv forbrenning. Sekundærluft Sekundærluften tilsettes i etterbrennkammeret for å bidra til forbrenningen av røkgassene. Sekundærluftinntaket er merket med C på tegningen på foregående side. Om veden er tørr og finkløyvd, holder det ikke med primærluften, uten at ekstra luft ( sekundærluft ) må tilføres i etterbrennkammeret. Effektiv forbrenning av gassene gir renere avgasser, mindre sot - og tjære i kjelen og skorstenen og høyere effekt på kjelen. Noen praktiske råd om primær - og sekundærluft Om du er usikker på vedens fuktighetsinnhold, start alltid med stengt sekundærspjeld. Når flammen har tatt seg opp, gå så ut og se på skorstensrøyken. Ser du ingen røyk, er alt vel og bra. ( Eventuell vanndamp kan nok synes ). Her behøver man ikke noe sekundærluft. Om du fyrer med tørr, finkløyvd ved og om skorstensrøyken synes, bør du teste med å kjøre på sekundærluft, ettersom røkgassene da trenger en etterforbrenning. Tillsett aldri for mye sekundærluft, den kan da avkjøle i stedenfor å bidra til forbrenningen. Om du fyrer med fuktig eller for grov ved og at det er årsaken til skorstensrøyk, da hjelper det derimot ikke å tilsette sekundærluft. Da hjelper kun en ting : TØRK OG KLØYV VEDEN!! Husk! - Både over - og underforbrenning er vanskelige å kontrollere, både når det gjelder forbrenning og effekt. Omvendt forbrenning gir en effektivere forbrenning av ved og røykgasser og dermed mindre miljøskadelige utslipp til luft. 6

Rask eller langsom forbrenning Mange som har byttet ut sin gamle vedfyrte kjele med en ny keramisk vedkjele, har opplevt at effekten ikke er stor nok med den nye kjelen, selv om kjelene har den samme påstemplete effekten. Grunnen er forskjellen i forbrenningsforløpet i de to kjelene. Den gamle kjelen tillot at en fyrte den langt over sin normal effekt. Mye ved, tette innlegg og kraftig trekk kan overtenne hele vedinnlegget og drive opp effekten til en 10-20 kw over kjelens normaleffekt. Dette gir dårlig energiutnyttelese, høye røkgasstemperaturer og større utslipp av skadelige stoffer. Forbrenningsforløpet går raskt og det kreves hyppige vedpåfyllinger. I en keramisk vedkjele forbrennes veden med et rolig forløp i nedre delen av vedstabbelen slik at hele vedinnlegget ikke kan overtennes. Hullet i den keramiske brennkammer bunnen sier også stopp slik at kjelen ikke kan presses til noe særlig mer enn den effekten som er angitt på kjelen. Dette bør du være klar over når du velger en vedkjele, slik at du får en keramisk kjele med tilstrekkelig effekt for å klare toppbelastningen en kald vinterdag. I en kombinasjonskjele derimot, hvor du har tilgang på olje - og / eller elektrisitet, blir du mindre avhengi av vedkjelens maksimale kapasitet. Effekt A B Tid Energiforløpet i en konvensjonell vedkjele med underforbrenning ( A ) sammenlignet med en keramisk vedkjele med omvendtforbrenning ( B ). 7

Når skal man velge en vedkjele og når passer en kombinasjonskjele best? En kombinasjonskjele er bygd for nettopp det å kunne kombinere forskjellige brenselstyper. Som en tommelfinger regel bør du ikke velge en kombinasjonskjele, om du planlegger å benytte ved til mer enn 50 % av oppvarmings behovet. Vedbrennkammeret i en kombinasjonskjele er ganske enkelt ikke tilstrekkelig stort for å fyre med så mye ved. Velg i stedet en vedkjele og utrust den gjerne med elektriske kolber. Tenker du på å benytte ved til mindre enn 50 %, kan en kombinasjonskjele være det riktige valget. Du får da en bedre el - og / eller oljefunksjon enn hva en vedkjele gir. I grensetilfeller eller om du er usikker, så rådfør deg gjerne med en installatør! Husk! En keramisk vedkjele har et roligere forbrenningsforløp og gir ikke høyere toppeffekt enn merkeeffekten. Men vedbesparelse, god utnyttelse av energien, lave røykgasstemperaturer og renere røykgasser er store fordeler. ( Sammenlignet med eldre kjeler som kan presses med øket trekk og store ved innlegg til 10-20 kw over merkeeffekten. Dette gir dårlig energiutnyttelse, høye røykgasstemperaturer og større utslipp av skadelige stoffer ). Ved kjøp av keramisk vedkjele, husk å velge merkeeffekt med hynsyn til toppbelastningen. En kombinasjonskjele klarer som regel ikke toppbelastningen med vedfyring. Planlegger du å fyre mindre enn 50 % med ved, så velg en kombinasjonskjele med et keramisk vedkammer 8

Kapittel 2 Dette kapittelet omhandler akkumulering Den keramiske vedkjelen kombinert med akkumulatorer Som vi allerede har fortalt om, forbrenner en keramisk vedkjele veden og forbrenningsgassene med høy temperatur og gir da en meget fullstendig forbrenning også av sotpartikler, tjære, osv. Røkgassene fra en slik kjele vil inneholde minimalt med skadelige stoffer. For å kunne utnytte den keramiske vedkjelens fordeler fullt ut, må en ha en eller to akkumulatortanker koblet til kjelen. Den største delen av året, klarer nemlig ikke varmesystemet å godtgjøre seg av all den varmen som kjelen produserer. men med akkumulatorene koblet til kjelen, lades disse med kjelens overskuddsvarme. Det akkumulerte varme vannet fordeles siden, over et lengre tidsrom, ut til varmeanlegget. Høst og vår kan det derfor være tilstrekkelig med en eller to fyringer pr. døgn. Under vinteren kanskje det dobbelte, litt avhengig av hvor stor kjele som er valgt og husets varmebehov. En stor fordel med akkumulering, er du selv stort sett kan bestemme når på døgnet du vil fyre. Den varmen som ikke utnyttes direkte til oppvarming, lagres i tankene. Summerer vi opp hele dette resonnementet, kommer vi til at en kjeramisk vedkjele med akkumulering gir to store fordeler: 1. Renere avgasser 2. Enklere fyring og større uavhengihet. OBS! På kalde vinterdager kan det intreffe at en kombinasjonskjele ikke lader opp akkumulatorene. Årsaken er at hele vedeffekten utnyttes til oppvarming og at ikke blir noen effekt til overs for akkumulering. 9

Fordel varmen over lang tid De som fyrer med ved, kan spare seg for mye besvær ved å fyre mot akkumulator. Et eller flere vedinnlegg om morgenen, gjør at huset fremdeles er varmt og behagelig når du kommer hjem om kvelden, siden varmen fordeles jevnt under hele dagen. Kapasiteten til systemet bestemmes av vedkjelens effekt og akkumulatorvolum. Akkumuleringen gir deg også større frihet til å bestemme når på døgnet du vil fyre. Om sommeren, når du kanskje bare fyrer for å få varmtvann, kan det rekke med 1-2 ordentlige fyringer i uken. Uten akkumulator må du fyre oftere og da med liten effekt. Det gir unødig sot- og tjæredannelse og dessuten en risiko for korrosjon i brennkammeret, som skiftevis varmes opp og skiftvis avkjøles. Med akkumulator får du en bedre forbrenning og færre oppfyringer, slik at korrosjonsrisikoen minsker og kjelen holder lengre. Husk å stille trekkregulatoren høyere enn ladetemperaturen til akkumulatoren, for at trekkluken ikke skal stenge. Akkumulering sparer tid, penger og miljø Akkumulering er et gammelt og vellprøvd metode. En varmeflaske i sengen. Steiner fra det åpne ildstedet i vinterkalde hus. Både vann og steiner har utmerkede egenskaper til å ta til seg, lagre og avgi varme. 10

For deg som vil vite mer om akkumulering med en kjeramisk kombinasjonskjele Her beskriver vi en kombinasjonskjele med kjeramisk brennkammer som er tilsluttet en akkumulator på 500 liters vannvolum. Kombinasjonskjeler av denne typen har ganske ofte små brennkammere for fast brensel og ganske lave, tilgjengelige effekter som gjør at akkumuleringen kan oppleves som litt treg. En kald vinterdag går hele eller store deler av effekten til for å varme opp huset, slik at det blir lite eller ingenting til overs for å lade akkumulatoren med. Et godt akkumulatorutstyr skal derfor lade akkumulatorene bare når det finnes et varmeoverskudd i kjelen og siden overføre den lagrede energien til kjelen på en effektiv måte etter at den har sluknet og begynner å bli avkjølet. Eksp. Eksp. 80 C 80 C RC 80 C GT t 80 C RC GT t GT P LUV Akkumulator GT P LUV Akkumulator P 1 P 1 P U P U 60 C 20-30 C 20-30 C Ladning Ved oppfyring starter ladepumpe P 1 når føler GT p kjenner at temperaturen i kjelen er over 80 C. Ladnings- og utladningsventilen LUV, blander inn varmt vann fra kjeletoppen, slik at vannet i bunn på kjelen alltid holder minst 60 C. Hetvann føres over til topprn av tanken i langsom bevegelse for å best mulig sjiktning. GT P GT t P 1 P U Føler kjele Føler topp akkumulatortank Ladepumpe Utladningspumpe RC Elektronikkboks, Laddomat 3000 LUV Ladnings - og utladningsventil Utladning Når veden er utbrent, kjølner kjelen og når temperaturen ved GT P i kjelen understiger innstillingen for start av utladningspumpen P u, pumpes det kalde vannet fra kjelen via LUV-ventilen over til bunn i tanken og motsvarende mengde hetvann føres over til kjelens topp. Pumpen stopper så snart GT p er varmere enn den innstilte temperaturen på utladningsventilen. Når tanken er tømt, stoppes utladningen av føleren GT t og regulersentralen gir signal at det er på tide å fyre opp kjelen igjen. Den kan også starte en el.kolbe som reserve varme til ny oppfyring finner sted. 11

For deg som vil vite mer om akkumulering med en kjeramisk vedkjele Systemet består av en vedkjele med keramisk brennkammer og to akkumulatorer hver på 500 liter. Med en merkeffekt på mer enn 30 kw klarer vedkjelen i de aller fleste tilfellende både oppvarming og akkumulering, selv på en kald vinterdag. Hensikten med et system av denne typen, er at kjelen skal fyres effektivt for å gi minst mulig forurensninger. I akkumulator nr. 1 er det en varmtvannsbereder på 110 liter, shuntventil og mulighet til å sette inn 2 stk 6 kw el.kolber. Akkumulator 2 ( og opp til 6 ) er bare for akkumulering av kjelevann. Eksp. ctc V35-2 System Et moderne vedfyringsanlegg styres i dag med et datakort som overvåker hele prosessen, samt en ladepumpe. Styrekortet med sine microchipper, sammen med kjeleføleren og føleren for røkgassen overvåker og styrer kjelen fra det øyeblikk man trykker på startknappen til at kjelen er ferdig med forbrenningen. Under hele tiden vises aktuell informasjon i displayet. Normal visning er kjeletemperaturen, men ved eventuelle driftsforstyrrelser på noen av følerene, vises også en feilkode. Videre kan displayet vise aktuell røkgasstemperatur. All innstilling av driftsdata for en bra forbrenning og funksjon, stilles også inn fra instrumentpanelet og vises i displayet. 12

ctc V35-2 System Når man trykker på Start knappen gjelder følgende: Kjeletemperatur - Minimum kjeletemperatur 60 C må oppnås innen en time. ( Denne er justerbar mellom 55-75 C ) Om ikke denne temperaturen ikke oppnås, stopper viften og etter all sansynelighet har kjelen sluknet. Dette gir også en sikkerhet for at det ikke er noe risiko for at det dannes korrosjon på grunn av for dålig eller fuktig ved. For lav kjeletemperatur under lengre tid er skadelig for kjelen og gir opphav til kondens og korrosjon i brennkammeret. - Maksimum kjeletemperatur 92 C. Det er den temperaturen som kjelen skal gå opptil innen viften stopper.( Denne er justerbar mellom 85-95 C ) Om kjelens temperatur overstiger 92 C stopper viften. Ladepumpen forsetter å gå og overvåkningen venter til at kjeletemperaturen er sunket. Ettersom Laddomaten forsetter å gå, kommer temperaturen ganske snart til å synke og 5 grader under innstilt maks.temperatur starter viften igjen. Vær oppmerksom på at om temperaturen begynner å bli høy i alle akkumulatortankene, kan det ta veldig lang tid før viften starter igjen. Røykgasstemperatur - Ladepumpen til Laddomat 21 starter når røykgasstemperaturen er kommet opp i 90 C. ( Denne er justerbar mellom 60-120 C ). Dette er den røykgasstemperaturen som som starter Laddomaten,- samt den temperatur som røykgassene skal ned til når kjelen er brent ut for at viften og Laddomaten skal stoppe. - Maksimal røykgasstemperatur 250 C ( Denne er justerbar mellom 220-280 C ). Denne temperaturinnstillingen beskytter kjelen og skorsteinen mot overopphetning på grunn av høye røykgasstemperaturer. Normalt skal ikke temperaturen bli 250 C (om man ikke har glemt å stenge luken ordentlig). Skulle likevell temperaturen stige så høyt, stopper viften, samtidig som displayet viser vekselsvis røkgasstemperatur og kjeletemperatur. Når røykgasstemperaturen er kommet ned i 250 C starter viften igjen! - Når kjelen er utbrent og røykgasstemperaturen har sunket til 90 C, stopper både viften og laddomatens pumpe. 13

Hvor stor akkumulator trenger du? 1000 liter for en vedkjele og 500 liter for en kombinasjonskjele! Dette er et generelt svar, men det bruker å passe i de fleste tilfellende, ettersom kapasiteten hos en normal, keramisk vedkjele, respeksive kombinasjonskjele passer til disse volumene. Bruker man et mindre akkumuleringsvolum. blir mye av fordelene og friheten til selv å bestemme fyringsintervallene borte. Ved større akkumuleringsbehov, kreves det flere vedinnllegg pr. fyringsintervall. Akkumulator med el.kolber I et system med en vedkjele, bør den akkumulatortanken som har shuntventil, også inneholde en eller to stk. elkolber. Dels for å kunne produsere varmt forbruksvann om sommeren om man ikke benytter vedkjelen, men el.kolbene er også viktige som varmekilde når man er bortreist om vinteren. Advarsel til hjemmesnekkern! Store produsenters utviklingsavdelinger legger ned mye tid, besvær, penger og testinger for å kunne få frem sikre og effektive akkumuleringssystemer. Forsøk ikke å bygge egne systemløsninger. Muligheten for å lykkes med et driftsikkert, ufarlig og effektivt system er meget liten. Godt naboforhold Sæeskilt for deg som bor i et tettbebygget strøk, er akkumuleringen bra for naboforholdet. Dels fyrer du jo sjeldnere, dels fyrer du med konstant, høy effekt. Om det likevell blir noe røyk, er den for stor del befridd for sot, tjære og andre skadelige emner. Du tjener på å lære deg å fyre riktig Samme hvilken vedkjele du velger, skal du vite at resultatet for en stor del er avhengig av den som fyrer. Selv en moderne keramisk vedkjele med omvendt forbrenning, vil gi problemer om den ikke fyres på en riktig måte. Fuktig ved eller ved som blir lagt feil inn i brennkammeret, kan redusere kjelens effekt veldig mye. VIKTIGT! Følg de systemløsningene for akkumulering som finnes for kjelemodellen. Husk at på kjeler med trekkregulator, skal trekkregulatoren være innstilt høyere enn ladetemperaturen til akkumulatoren. Anbefalt størrelse på akkumulatortank til normale anlegg er: 500 liter til en kombinasjonskjele eller 1000 liter for en vedkjele. 14

Kapittel 3 Her skal vi ta for oss hva det er du trenger å vite om det å fyre med ved. VEDEN SKAL VÆRE TUNG, TØRR OG SPRAKENDE! Vi som tok bålmerket i speidern, har alltid hatt en stor og urokkelig tro på oss selv når det gjelder å gjøre opp varme under vekslende værforholg, - helst i styrtregn! Men det er langt fra det samme som å varme opp et helt hus, som å få til et speiderbål. For at vedkjelen din skal kunne gi maksimalt utbytte, må den fyres riktig og med ordentlig ved. Det gjelder selvt om det er et dyrt og moderne anlegg du har. Fyr aldri med avfall. Dels fordi det er forbudt, dels fordi det ødelegger kjelen, miljøet og naboforholdet! Heller ikke gammel rivningsved gir noe topp resultat. Fuktig ved øker sot- og tjæredannelsen Sur ved tapper forbrenningen for energi, - energi som går med til å fordampe vannet i veden. Ved bruk av fuktig ved kommer aldri vedkjelen opp i de 900-1100 C som behøves for å forbrenne sot, tjære og hydrokarboner. Sot og tjære setter seg fast i kjele og skorsteinen med dårligere virkningsgrad som resultat. Uforbrendte hydrokarboner, sotpartikler og tjære vil også komme ut av skorsteinen og bli en helse- og miljøfare. God ved skal være tung og tørr! All ved, uansett treslag, har i helt tørr tilstand stort sett det samme energiinnholdet, 5,3 kwh/kg. Så tørr blir veden dessverre aldri, så vi må regne med en lavere energiverdi på ved i lufttørr tilstand. Normaltørket bjerkeved med 18% fuktinnhold gir ca. 4,2 kwh/kg. Ved fra barskog har som regel et lavere ennergiinhold enn ved fra løvskog. I en villa som krever ca. 3 m 3 olje eller ca. 30.000 kwh strøm, vil ha behov for en vedstabbel på ca. 20-25 m 3. Som en tommelfinger regel kan man si at 7-8 m 3 tørr, kløvet ved har det samme energiinnholdet som 1 m 3 olje eller 10.000 kwh strøm. Det som avgjør vedens kapasitet, er dennes fuktighetsinnholdt. Fyrer du med fuktig ved, går en del av energien med til å tørke veden, - dvs. fordampe vannet. Forbrenningen blir derved dårligere og risikoen for tjærebelegg øker. For at tjærestoffene skal forbrennes, kreves det en forbrenningstemperatur på ca. 900 C. Med fuktig ved kan det være vanskelig å komme opp i denne temperaturen. Rivningsved gir dårlig resultat! Keramiske kjeler krever tørr ved! Fyr aldri med avfall! 15

Hvordan du kan kontrollere vedens fuktighetsinnhold Vi hvet at romtørket ved inneholder ca. 18% fuktighet og at rå, nyhugget ved i de fleste tilfellene inneholder 55% fuktighet. Et lite knep: Ta en nyhugget vedtre og kapp det til slik at den veier 1 kg. Nå hvet vi jo at 550 gr. av vedstykkets vekt er vann! Legg så denne kontrollpinnen sammen med den øvrige veden til tørk. Etter en hvis tid kan du veie denne kontrollpinnen. Avles så fuktighetsinnholdet i tabellen under. 500 g = 5 % 550 g = 10 % 600 g = 15 % 650 g = 20 % 675 g = 23 % 700 g = 25 % 725 g = 28 % 750 g = 30 % 800 g = 35 % 850 g = 40 % 900 g = 45 % Eksempel: Veier din 1 kilos vedtre ved kontrollen 700 g, er fuktighetsinnholdet ca. 25 % kwh/kg 6 5 4 3 2 1 Varmeinnhold basert på fuktighet 0 10 20 30 40 50 60 Fuktighet i % Eksempel: Med 20 % fuktighetsinnhold, inneholder veden ca. 4 kwh pr. kg Husk å kløyve veden godt. Barken rundt ukløyvd ved hindrer fuktigheten å unnslippe. Er vedstykkene for små til å kløyves, kan man bare spikke av litt bark i vedstykkets lengde, slik at de tørker fortere. Veden bør ikke ligge direkte på bakken. Gjør den det, vil den ta til seg fuktighet. Helst skal veden ligge under tak, og slik at både sol og vind slipper til. Oppbevar ikke veden under heldekkende plast eller presenning. Da stenger du vannet inne, samtidig som veden tar opp fuktighet fra bakken. Resultatet blir at veden får et høyere fuktighetsinnhold enn ved avvirkningen. Ved som avvirkes under vinteren og får tørke utenomhus under våren og fram til midtsommers, kommer til å inneholde ca. 25 % vann. Et annet alternativ når det gjelder løvtrær, er å felle treet når løvet er sprunget ut. Vent så i 2-3 uker med å kviste og kløyve treet. Da har løvet visnet og trukket ut fuktighet av trevirket. Så etter en ca. 4-5 ukers tørking, har veden et fuktighetsinnhold på 25-30 %. Legger du så veden inn i fyrrommet, kan du få fuktighetsinnholdet ned til ca. 15 %. Med 18 % fuktighetsinnhold, er veden tilstrekkelig tørr til å gi et godt forbrenningsresultat. Husk gjerne at alle offisielle testinger foregår med ved som inneholder 18 % fuktighet og som er oppbevart i fyrrommet. HUSK! Veden bør inneholde ca. 18 % fuktighet og ha samme temperaur som fyrrommet. Selv om fyrrommet er trangt, forsøk likevel å ha ved nok til 2 oppfyringer, slik at du alltid har ved med fyrromstemperatur. 16

Kapittel 4 Om hvordan man fyller opp kjelen med ved. Ikke bare kast innpå et vedtre! Vedtreene skal være tørre og av samme lengde og grovhet og de skal stables inn i kjelen, ikke kastes inn hulter til bulter. Alt annet er feil og resultatet når det gjøres feil, kan bli riktig så uheldig. Ujevnt og dårlig stablet ved utnytter forbrenningsluften feil! Om veden har ujevn lengde og/eller er dårlig stablet, kommer en stor del av forbrenningsluften til å passere forbi flammene og kjøle de gassene som oppstår ved forbrenningen. Resultatet blir dårlig forbrenning, øket sotdannelse ( løst pulver ) med risiko for at det oppstår blanksot og dermed øket risiko for pipebrann. For grove vedtre senker kjelens effekt! Flammene dør ut og temperaturen i vedkjelen synker. Røkgasstemperaturen og dermed kjelens effekt synker i samme takt, forbrenningen av gassene minsker eller uteblir, tjæredannelsen stimuleres og alt sammen blir stort sett bare elendigheten. Løsningen er naturligvis å kløyve veden bedre, ettersom kløyvd ved har større avbrennings overflate. Tilpass vedinnlegget etter varmebehovet! Det kan være fristende å legge på for mye for å slippe å legge i så ofte. Om du ikke fyrer mot akkumulator, struper trekkregulatoren kjelens lufttilførsel gjennom trekkluken og risikoen for at kjelen skal koke blir stor om temperaturen i kjelen allerede før ilegget var høy. Resultatet blir dårlig forbrenning og økende innhold av skadelige emner i røykgassen. HUSK! Vedtrene skal være tørre og ha samme lengde. Kløyv veden så den får en større avbrennings overflate 17 Stable veden ordentlig inn i brennkammeret Tilpass vedinnlegget etter varmebehovet.

Hvilken effekt trenger jeg på vedkjelen! Det er nesten umulig å teoretisk beregne energi forbruket i en eldre villa. Det er utettheter, isoleringsstandard, ventilasjon, familiens vaner og uvaner, trekkfult eller lunt, geografisk beliggenhet og mye annet som spiller inn. Tabellen under kan alikevell gi en viss pekepinne om hvor stort effektbehovet er. 500 W/grad 400 W/grad 300 W/grad 200 W/grad 0 W/grad Effektbehov i Watt / grad temperaturforskjell inne - ute Stor villa i tidlig 1900 - tall ubetydelig utbedrett 50-60 - talls villa i original utførelse Større standard hus 80 - tall Mindre standardhus 80 - tall Nullenergihus med maks. isolering og 4-lags glass Eksempel: Du bor i et standard hus bygget på 80 - tallet. Du vill vite vilken effekt vedkjelen behøver for å kunne gardere deg mot det verste, nemlig 30 kulde. ( Er det samtidig vind, kan kjøleeffekten tilsvare den dobbelte temperaturen). Temperatur forskjellen mellom ute og inne blir da 50 om du vil ha 20 innetemperatur. I tabellen fremgår det at vær grad krever ca. 250W. Multipliser så 250 med 50. Den middeleffekt kjelen bør ha, er 12.500W dvs. 12,5 kw, under forutsetning av at kjelen brenner kontinuerlig. Husk at kjelens middeleffekt er den gjennomsnitlige effekten under et døgn. Om natten, når kjelen ikke fyres, senkes middeleffekten. Toppeffekten ( merkeeffekten ) bør altså ligge betydlig høyere. Velger man en kombinasjonskjele, er fint å kunne støtte seg på olje eller elektrisitet. Vedkjeler derimot er tilpasset med en høyere effekt. Lær av erfaring Om du skal bytte ut en eldre vedkjele mot en ny allbrendselkjele uten keramik, hvet du jo vilken effekt den gamle kjelen hadde og kan velge tilsvarende eller høyere / lavere effekt på den nye. Om du velger en keramisk vedkjele, må du være oppmerksom på at fyringsforløpet ser andeledes ut. Den keramiske kjelen kan ikke jages opp til samme toppeffekt som en konvensjonell kjele. Om du velger en ny kombinasjonskjele med keramisk brennkammer, må du være oppmerksom på at vedkammerets kapasitet i en kombinasjonskjele, ofte ikke strekker til for både varme og varmtvann når det er meget kaldt ute, enn si å kunne akkumulere noe varme. Når du velger en kombinasjonskjele, så kontroller at kjelen kan fyres med ved og strøm samtidig eller komplettere den med oljefyring. HUSK! Når du velger en vedkjele med akkumulator, bør du tenke på å velge en så høy merkeeffekt på kjelen at den klarer både husets effektbehov og ladning av akkumulatorene. Kapittel 5 Her handler det om hvordan kjelen bør dimensjoneres. Når du velger en kombinasjonskjele, bør middeleffekten med vedfyring være høyere enn husets effektbehov, om ikke noe annet brendsel klarer behovet. Keramiske kjeler kan ikke jages opp i toppeffekt på samme måten som eldre kjeler. 18

Noen tips 1. Temperaturen på det stedet der du bor betyr mye for ditt forbruk av varme. Man beregner kjelens dimensjon etter utetemperaturen, slik at den romtemperatur duhar valgt, bare skal minske med tre grader på en kaldt vinternatt. 2. Varmetap Fagfolk skiller mellom transmisjon og ventilasjon. Transmisjon er den varme som tapes gjennom vegger, tak og vindusflater. Ventilasjon er den varmen som forsvinner gjennom ventiler, kjøkkenvifte eller via andre ventilasjons måter. 3. Gratis energi. Gratis energi kaller vi gjerne den varmen som kommer fra feks. kjøkken, kjøl og frys, TV og belysning. Selv vi mennesker gir ifra oss varme. I et vellisolert hus kan dette høyne bostedstemperaturen med et par grader. 4. Varmetap. Tross høyverdig isolasjon i kjelen, gir kjelen et vist varmetap. Kan denne varmen komme huset tilgode, høynes virkningsgraden 5. Varmtvannsforbruk. I de fleste husoldninger går det med like mye varmtvann under hele året. ( 4-5000 kwh eller ca. 500 liter olje ). 19

Kapittel 6 Lær deg å kjenne kjelen din. Drift og vedlikehold Når den nye kjelen er installert og klar, skal brukeren og installatøren gå igjennom hele anlegget sammen. Før du begynner fyre er det visse ting som må kontrolleres: 1. Kjelen skal være vannfylt 2. Kjelen eller wiren til trekkluken skal være riktig justert. Lufttilførselen skal stenges når trekkregulatoren vrides ned til 0, selv om kjelen er kald. 3. Trekklukens åpning skal justeres etter den kjeletemperatur du ønsker. Se i instruksjonen til kjelen. 4. Lufttilførsel gjennom trekkluken skal stenge ved 80-85 C når trekkregulatorens ratt står i posisjon 4-5. Jo høyere innstilling på trekkregulatoren, - jo høyere driftstemperatur. Når du fyrer mot akkumulator, skal trekkregulatoren stilles høyere enn ladetemperaturen til til akkumulatoren. Egnet ladetemperatur til akkumulatoren er ca. 80 C. Pass opp for falsk luft og dårlig trekk! Oljebrenner som er montert i kombinasjonskjele, skal ha selvlukkende spjeld, for å forhindre falsk luft. Om den falske lufttilførselen tas inn i kjelen via oljebrenneren, forstyrres innstillingene av primær- og sekundærluft, og du risikerer å miste kontrollen over vedkjelen. Trekkforholdene kan også bli dårligere. Eventuell overgang til innsatsrør bør utføres med myke, tette kanter. Overgangen til skorsteinen skal ha runde, slette kanter. Støping Feieluke Kjelens anslutning til skorsteinen er normalt 1,5-2,0 mtr. opp på skorsteinen. For å få et stabilt trekk i skorsteinen, bør skorstein fylles med sand opp til kjelens røkrørsanslutning og forsegles med noen cm med sement. Om hulrommet i skorsteinen ikke fylles, vil det lett kunne oppstå turbulens. Anslutningen mellom kjele-røkrør og mellom røkrør-skorstein må tettes nøye. Sjakt uner røkrørsanslutning til skorstein fylles med sand. For kombikjeler må brenneren ha selvstengendespjeld 20

Riktig oppfyring! Å fyre opp en keramisk vedkjele krever en annen teknikk enn å tenne en konvensjonell kjele med overforbrenning. Men når du har lært deg teknikken, er det ikke noe problem. Her er imidlertid noen gode råd og tips: Begynn med å lese anvisningen som følger med kjelen! Kløv et tørt vedtre i biter på 2-3 cm tykkelse. Husk å bruke ekstra tørr og varm innelagret ved, helst bjerkeved med mye never på. Legg de kløyvde bitene i brennkammerets bunn, over hullet i risten. Legg så litt flis opp på og tenn på ved hjelp av avispapir eller never. Flammene vender seg umiddelbart nedover i kjelen og flammen antenner trebitene i bunn. Vent så til flammene har tatt seg ordentlig opp, og fyll så opp brennkammeret. Husk å stable veden ordentlig! Naturligvis kan teknikken variere, så prøv deg frem! Et tips: Et bra hjelpemiddel er å tenne opp kjelen med tennbriketter ( samme som til peisen ). De brenner lenger uten å gi fra seg noe aske slik som papir gjør. Start forsiktig Vær alltid forsiktig når du begynner å fyre i en ny kjele. Kjelen og skorsteinen behøver tid til å venne seg til varmen. Husk også på at det finnes fuktighet igjen i kjelens keramikk. Delvis fra selve tilvirkningen, men også i form av kondens under lagring og transport. Vannet må fordampes sakte for at det ikke skal bli sprekker i keramikken. Fyr derfor bare med små innlegg i begynnelsen ( 4-5 vedtre av gangen ). Fyll på mer etterhvert. En nymuret skorstein gir ordentlig trekk først når den er blitt helt tørr. Har du ansluttet kjelen til en skortein som ikke har vært brukt på en tid, kan du sette fart på trekken ved å fyre med papir i kjelen eller i skorsteinens feieluke. Nå når du nå har kommet igang med fyringen, er vedlikeholdet meget enkelt ved å følg kjelens medleverte instruksjon. Du behøver bare å rake asken som ligger på keramikken og ned igjennom hullet, for så å fjerne den fra forbrenningskammeret. Husk! Det kan finnes glødende eller meget varme rester i asken lenge etter at ilden har sloknet. Bruk derfor en bøtte av metall med lokk for å fjerne restene Et par ganger i måneden behøves en grundigere rengjøring. ( Alt etter hvor mye du fyrer ). Men heller ikke den er spesielt komplisert. Rens røkkanalene i kjelen med en børste. Rens også primær- og sekundærluftkanalene. Ha det gjerne for vane å kontrollere forbrenningen. Er forbrenningen effektiv, er asken i kjelens bunn lyse grå eller brunaktig av farge. 21

Når det gjelder vannbåren varme ctc FERROFIL ctc Ferrofil A/S Hovedkontor: Runnibakken 7 2150 Årnes Tlf: 63 90 40 00 Fax: 63 90 40 01 www.ctc.no