Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover? NEK 900 lanseringsseminar 2014-05-22 Steinar Danielsen Jernbaneverket
Innhold Hva er en TSI? Hvorfor TSIer? Hvordan lages TSIer? Hvor og når gjelder TSIene? Hva står i en TSI? Hvilke TSIer finnes? Hvor finnes «elkraftkravene»? Utvikling av ENE TSI TSI og standarder Grensesnitt mot Jernbaneverkets tekniske regelverk Fremgangsmåte i prosjekt Hvilken rolle får TSIene fremover?
Hva er en TSI? TSI står for EN: Technical specification for interoperability NO: Teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne Betyr EN: Interoperability is the ability of making systems and organisations work together (inter-operate) NO: Samtrafikkevne: et jernbanesystems evne til å muliggjøre sikker og kontinuerlig trafikk av tog som oppviser de påkrevde ytelsesnivåer for disse jernbanelinjene (SAF 4) Gir føringer for Grensesnittet mellom de ulike delsystemene jernbanen består av Hvordan samtrafikkevnen i jernbanesystemet skal oppnås og verifiseres Utgis av EU-kommisjonen med hjemmel i Samtrafikkdirektivet Tas inn i norsk rett ved forskrift fastsatt av SJT
Hvorfor TSIer? Gjennom teknisk harmonisering lette, forbedre og utvikle internasjonale jernbanetransporttjenester bidra til den gradvise gjennomføringen av det indre marked for utstyr og tjenester til bygging, fornyelse, oppgradering og drift av jernbanesystemet Overgang fra nasjonale regler til felles europeiske regler
Hvordan lages TSIer? EU-kommisjonen bestiller en TSI fra ERA gjennom samtrafikkdirektivet European Rail Agency (ERA) utarbeider forslag til TSI i samarbeid med De nasjonale jernbanetilsynene (SJT osv) European Infrastructure Managers (EIM) (JBV osv.) The Community of European Railway and Infrastructure Companies (CER) (NSB osv) Standardiseringsorganene (Cenelec osv) Forslaget behandles i EU s Rail Interoperability and Safety Committee (RISC) og det foretas en endelig avstemning (Norge har ikke stemme) Vedtatt TSI publiseres i Europeisk Journal Konsekvensene av vedtatt TSI vurderes av Samferdselsdepartementet etter høring i Norge og TSIen tas inn som vedlegg til EØS-avtalen
Hvor og når gjelder TSIene? Hvor Generelt: Det transeuropeiske jernbanesystemet Norge: Hele jernbanenettet ihht. Samtrafikkforskriftens veiledning Når Ved endringer i delsystemene Ved implementering etter ikrafttredelse
Hva står i en TSI? Standard kapittelinndeling: 1. Innledning 2. Definisjon av virkeområdet 3. Grunnleggende krav 4. Beskrivelse av delsystemet (krav) 5. Samtrafikkomponenter 6. Samsvarsvurdering av samtrafikkomponentene og EF-verifisering av delsystemene 7. Gjennomføring (gjennomføringsstrategi, særtilfeller)
Hvilke TSIer finnes? Strukturelle delsystemer Rullende materiell lokomotiver og rullende materiell for persontrafikk (LOC og PAS) Rullende materiell godsvogner (WAG) Infrastruktur (INS) Energi (ENE) Styring, kontroll og signal (CCS) Funksjonelle delsystemer Drift og trafikkstyring (OPE) Telematikkapplikasjoner for persontrafikk (TAP) Telematikkapplikasjoner for godstrafikk (TAF) Transversale Sikkerhet i jernbanetunneler (SRT) Personer med nedsatt bevegelighet (PRM) Støy (NOI) Infrastrukturregisteret
Hvor finnes «elkraftkravene»? Energi (ENE) TSI Banestrømforsyning Kontaktledning Energiavregning Tiltak mot elektrisk sjokk Generelt om vedlikeholdsrutiner, kompetanse, helse og sikkerhet Sikkerhet i jernbanetunneler (SRT) TSI Seksjonering og jording Pålitelig strømforsyning Drift og trafikkstyring (OPE) TSI Beredskapsplaner Informasjon til togselskapene Infrastruktur (INS) TSI Togvarmeanlegg
Krav i ENE TSI (sammenslått) Banestrømforsyning Spenning og frekvens Parametere knyttet til strømforsyningens ytelse Tilbakemating (regenerativ bremsing) Koordinering av vern Overharmoniske og dynamiske fenomener Kontaktledning Geometri Strømavtakerbredde Gjennomsnittlig kontaktkraft Dynamikk og strømavtakingskvalitet Avstand mellom strømavtakere Kontakttrådmateriale Dødseksjoner Energiavregning Innsamling av data og avregning Generelt om vedlikeholdsrutiner, kompetanse, helse og sikkerhet
Utvikling av ENE TSI Grensa går ved 250 km/t for nybygd bane 200 km/t for oppgradert bane Høyhastighet (HS) Konvensjonell jernbane (CR) HS ENE TSI (EU 2008) (SJT 2009) CR ENE TSI (EU 2011) (SJT 2012) ENE TSI (EU 2015?) (SJT?) Sammenslått
TSI og standarder TSI baserer seg på eksisterende standarder ERA forespør endringer i eller nye standarder Bruker EN 50119 og EN 50122-1 (NEK900) -> Bruk av standarder er obligatorisk FEFs veiledning henviser også til EN 50119 og EN 50112-1
Grensesnitt mot Jernbaneverkets tekniske regelverk Teknisk regelverk er «firmakrav» TSIene gjelder over dette, implementert på to ulike måter TSI-kravene tatt inn i regelverket TSI-kravene henvises til fra regelverket og regelverket beskriver hvordan Jernbaneverket ønsker å oppfylle dem Teknisk regelverk har samsvarslister for hver TSI Det arbeides med implementeringsstrategiene ihht. TSIenes kapittel 7
Forslag til fremgangsmåte i prosjekt 1. Sett deg inn i kravene og vurder om TSIen kommer til anvendelse 1. Selve TSIen med application guide 2. Samsvarsliste i Teknisk regelverk 3. Eventuelle implementeringsstrategier (under utarbeidelse) 2. Etabler og ha kontroll på RAM- og Sikkerhetsstyringen i prosjektet 3. Meld nybygg, oppgradering og fornyelse til Statens jernbanetilsyn (NB: se definisjoner i samtrafikkforskriften) 4. Inngå avtale med teknisk kontrollorgan for EF-verifisering og bli enige om prosjektgjennomføringen videre 5. Prosjekter anlegget 6. La teknisk kontrollorgan vurdere prosjekteringen og utstede midlertidig EF-verifiseringserklæring 7. Bygg anlegget 8. La teknisk kontrollorgan vurdere byggingen og utstede endelig EFverifiseringserklæring 9. Arkiver EF-erklæringen 10. Søk Statens jernbanetilsyn om tillatelse til å ta i bruk infrastrukturanlegget dersom tilsynet har krevd dette som svar på meldingen, vedlegg EF-verifiseringserklæringen
Hvilken rolle får TSIene fremover? Vi må følge dem som andre myndighetskrav Vi må bli vant til å bli kontrollert av en uavhengig tredjepart Vi må bli vant til å forholde oss til to ulike måter å føre tilsyn på Avklaring av ansvar mellom SJT og DSB Vi må forvente at det etableres en praksis for etterlevelse Strategi for implementering skal utarbeides av Samferdselsdepartementet Saksbehandlingspraksis How big is big? Standarder blir obligatoriske Vi må regne med at de oppfyller hensikten sin Mer trafikk Åpner markedet for tjenester
Spørsmål? Takk for oppmerksomheten