Innføring i Linux Operativsystemer
Innholdsfortegnelse Linux Flytting ( porting ) av UNIX UNIX versjoner, UNIX historie GNU=GNU s not UNIX, FSF Linux Innlogging: ssh, Putty, (Telnet) Forholdet mellom UNIX og Internett UNIX katalogstruktur Tilgangsrettigheter for filer Innføring i Linux operativsystemer 2
Flytting ( porting ) av UNIX UNIX er hovedsakelig programmert i C UNIX ble installert på: fra mainframe (MULTICS, 60-tallet) til minimaskiner (70-tallet) til PC (80-tallet) til PDA/handholdte PC (slutten av 90-tallet) Innføring i Linux operativsystemer 3
UNIX versjoner: UNIX står for UNiplexed Information and Computer System MULTICS (MULTiplexed Information and Computer System) BSD (Berkley Software Distribution) XENIX (MS), SunOS, HP-UX, AIX (IBM), SCO (Santa Cruz Operation) UNIX SVR4 (AT&T, System V Release 4, fra BSD, XENIX og SunOS) POSIX (Portable Operation System Interface, IEEE standard), BSDi (B.S. Distribution), GNU (GNU's not UNIX) Linux, gratis versjon av UNIX MAC OS X Innføring i Linux operativsystemer 4
Unix historie Innføring i Linux operativsystemer 5
UNIX på forskjellige plattformer Innføring i Linux operativsystemer 6
The Four Paradigms of Computing SATSVIS TIDSDELING DESKTOP NETTVERK Tiår 60-årene 70-årene 80-årene 90-årene Lokalitet datarom terminalrom skrivebord mobilt Brukere eksperter spesialister individer grupper Data alfanumerisk tekst, linjer fonter, raster skrift, stemme Hensikt beregne data-tilgang presentere kommunisere Aktivitet punch og prøv husk og skriv se og pek spør og fortell Innføring i Linux operativsystemer 7
GNU GNU s not UNIX Siden 1984, jobbet med å lage egen ops Dugnads-ånd Laget fri programvare: editorer, kompilatorer osv. GNU hadde mange programmer, ingen ops Linus Torvalds kom på banen GNU-folkene adopterte kjernen til Linux GNU/Linux Innføring i Linux operativsystemer 8
FSF Free Software Foundation Free software, dvs. free as in free speach, not as in free beer Fri programvare betyr: Frihet å kjøpe Frihet å endre (kildekode) Frihet til redistribusjon: gratis eller mot avgift Modifiserte versjoner gjøres tilgjengelig for andre brukere Frihet betyr altså ikke gratis: Midler til utvikling Innføring i Linux operativsystemer 9
Linux distribusjoner Linux distribusjoner Debian Mandrake Red Hat Suse Caldera Skrivebordsmiljø KDE, Gnome Innføring i Linux operativsystemer 10
Linux Linus Torvalds startet, mange deltar Linux fordeler: Fri gratis tilgang til koden iht. GNU lisens Kan flyttes ( portes ) lett til mange plattformer Følger standarder som f. eks. POSIX Både kommandobasert og grafisk grensesnitt På mange platformer, fra stormaskiner til PDA Et godt programmert stabilt operativsystem Innføring i Linux operativsystemer 11
Operativsystemer Internettjenere Domain : RIPE+.edu Service: ftp+news+www Date : April `99 Host OS recognized (grouped) 01/99 %recog ------------------------------- ------- ------ 1. Linux 287093 28.5 2. Windows 95/98/NT 245184 24.4 3. Solaris/SunOS 178350 17.7 4. BSD Family 150961 15.0 5. IRIX 52941 5.3 6. Mac/Apple 16170 1.6 7. AIX 17362 1.7 8. HPUX 10416 1.0 9. Reliant Unix/Sinix 12848 1.3 10. Novell Netware 3656 0.4 11. Digital Unix 5016 0.5 12. SCO Unix 3787 0.4 ----------- ----- ----- ++checksums 983784 97.8 Innføring i Linux operativsystemer 12
Telnet oversikt Oppringelig utbredt metode for innlogging Det er usikker: Derfor er det ikke lengre brukt hos oss Hvilke maskiner nåes? Hvilket nettverk? Hva slags opsys er UNIX? Innføring i Linux operativsystemer 13
Hvordan logge seg på? Windows klienter: PuTTY, SSH prog., Telnet basert på SSH protokollen: Start SSH SSH Secure Shell Transfer Client skriv: stud.aitel.hist.no og klikk OK velg Service: SSH for en sikker forbindelse skriv http://stud.aitel.hist.no i Netscape kommando ssh X gremlin.stud.aitel.hist.no i Linux Start Run i vinduet Run skriv: TELNET og klikk OK Innføring i Linux operativsystemer 14
SSH protokoll 3 (hjelpe)-programmer: slogin, ssh, scp (fra rlogin, rsh, rcp) sikker gjennom: autentifisering digital sertifikat passord bruker: RSA nøkkel og IDEA kryptering Innføring i Linux operativsystemer 15
TELNET klient og tjener Program ikke standardisert protokoll (regelverk) standardisert telnet-klient nettverk telnet-tjener Innføring i Linux operativsystemer 16
Telnet som del av Internett Nettleser (MSIE, Netscape, Opera) APPLICATION Telnet FTP Gopher SMTP HTTP BGP Finger POP DNS SNMP RIP Ping ------+---+------+----+----+---+------+---+-+-+----+--- ----+----- TRANSPORT TCP UDP ICMP OSPF --------------------------------------------+----------+--+----+----+--- INTERNET IP ARP ----------+-------+----+------+-------+------+------+-----+------+--+--- NETWORK Ethernet Token FDDI X.25 Frame SMDS ISDN ATM SLIP PPP INTERFACE Ring Relay ------------------------------------------------------------------------- Router protokoller: BGP, RIP, OSPF Innføring i Linux operativsystemer 17
Konklusjoner Når vi er tilknyttet Internett kan vi logge oss på alle UNIX maskiner (hvis vi har brukernavn) TCP/IP var en del av BSD siden begynnelsen av 80-tallet: UNIX er både et nettverksopsys og opsys Med Telnet kan andre protokoller (smtp, pop, http, ftp, nntp) utføres på protokollnivå Innføring i Linux operativsystemer 18
UNIX katalogstruktur Innføring i Linux operativsystemer 19
Informasjon om filen Kommandoen ls l gir følgende utskrift: Innføring i Linux operativsystemer 20
Tilgangsrettigheter 1 Innføring i Linux operativsystemer 21
Tilgangsrettigheter 2 Sammendrag: Innføring i Linux operativsystemer 22
Forskjell mellom UNIX og MS-DOS MS-DOS UNIX Opprinnelse PC, 1981 stormaskin, 1970 Anvendelse enbruker, klient, ingen individuelle rettigheter flerbruker, klient, tjener, nettverk Avbrudd non-preemptiv, kooperativ fleroppgavekjøring preemptive, multitasking, multiprosessor Plattformer små maskiner, 16 bit alle størrelser, 32 bit Innføring i Linux operativsystemer 23
Klikk her for å se på leksjonen: Innføring i prosesser Innføring i Linux operativsystemer 24