Prosessdokumentasjon

Like dokumenter
Hovedprosjekt Høgskolen i Oslo. Gruppe 24. Tore Holmboe (s155547) Vegard Kamben (s148147) Anders Fohlin Kjøde (s155551) Haakon Nygård (s155535)

Hovedprosjekt Høgskolen i Oslo. Gruppe 24. Tore Holmboe (s155547) Vegard Kamben (s148147) Anders Fohlin Kjøde (s155551) Haakon Nygård (s155535)

Brukerdokumentasjon. Hovedprosjekt Høgskolen i Oslo. Gruppe 24

Del IV: Prosessdokumentasjon

Studentdrevet innovasjon

Forprosjektrapport. Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, våren Digitalisering av Sentralen UNG Gründer

Dokument 1 - Sammendrag

Produktrapport. Produktrapport. Hjelpemiddel portal for Parkinsonforbundet

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Gruppe 44. Bachelorprosjekt ved Institutt for informasjonsteknologi, våren Høgskolen i Oslo og Akershus,

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt for gruppe 13, Anvendt datateknologi våren 2016

Møtereferater: HP36 uke 2, : Gruppemedlemmer: Christian Salater Magne Hjermann Zunaira Afzal Tola Sarzali Waleed Abtidon.

Forprosjektrapport for bacheloroppgave i data og informasjonsteknologi

Bachelorprosjekt 2015

Mandag : Onsdag : Torsdag : Mandag :

Prosjektlogg Samfunnet Bislet (Gr. 44)

Gruppe Forprosjekt. Gruppe 15

Forprosjekt. Accenture Rune Waage,

Use Case Modeller. Administrator og standardbruker

Forprosjekt gruppe 13

PROSJEKTDAGBOK GRUPPE 28

6 Kravspesifikasjon. 6.1 Presentasjon. Tittel Precision Teaching App for Android

Ble ferdig med prosjektskisse. Sett på forskellige rammeverk for php. Lager milepæl for to uker.

Forprosjektrapport. Presentasjon. Oslo, den 29. Januar Gorm Eirik Svendsen Nicolai Mellbye Marius Auerdahl Per Gustav Løwenborg

Forprosjektrapport. Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, våren Pillbox Punchline

PROSESSDOKUMENTASJON

Prosjektdagbok FRA TIL Uke Dato Personer tilstede. Beskrivelse 10: Øyvind. Vi dannet gruppe og skrev Statusrapport.

Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Presentasjon

Forprosjektrapport. Gruppe Januar 2016

Funksjonskravene er delt opp i to deler, krav til spillsekvens og generelle funksjonskrav.

Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi, vår 2017

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

TESTRAPPORT INTRANETT, CMA ASSET MANAGEMENT AS. Dataingeniørutdanningen, Høgskolen i Oslo GRUPPE 15. Kenneth Ådalen. Vegard Gulbrandsen

Forprosjektrapport ElevApp

Hovedprosjekt. Høgskolen i Oslo data/informasjonsteknologi våren 2011 Forprosjektrapport. K-skjema og ferie kalender

Testrapport. Studentevalueringssystem

Forprosjektrapport. Bachelorprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, våren Gruppe 11. Mohamed el Morabeti, s198748

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE

Prosjektdagbok hovedprosjekt våren 09

STATUSRAPPORT 3: Produksjon av nettside for Skjerdingen Høyfjellshotell.

Forprosjekt. Oppgdragsgiver Unikia, Lille grensen 7, 0159 Oslo, Kontaktperson Anders Kose Nervold,

Hovedprosjekt. Høgskolen i Oslo og Akershus Våren Gruppe 3 Forprosjektrapport

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell

Forprosjektrapport. Gruppe 31

Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelorprosjekt Hacking Cristin. (midlertidig tittel) Forprosjektrapport

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Denne ukens mål: Avtale møte med MediaLT Fortsette research rundt MS og få systematisert bedre den informasjonen vi har funnet.

4.5 Kravspesifikasjon

Kravspesifikasjon. Forord

Gruppe 43. Hoved-Prosjekt Forprosjekt

Prosjektdagbok Gruppe 18

Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben

Eventhandler Teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, våren Testrapport

Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Bravo Booking App

Prosessrapport. Nettside, Webshop og Beregningsmodell. Magnus Eriksen, s Øyvind Schjelderupsen, s Peder Sundbø, s141795

Gruppelogg for hovedprosjekt 2009

Kravspesifikasjon. Høgskolen i Oslo, våren 2011 Sted og dato: Oslo, 9. februar Gruppemedlemmer

Brukermanual. Studentevalueringssystem

KRAVSPESIFIKASJON. Tittel: Pris++ Oppgave: Utvikle en Android applikasjon med tilhørende databasesystem. Periode: 1. Januar til 11. Juni.

1. Introduksjon. Glis 13/02/2018

Utvikle en prototype for en digital versjon av helsekort for gravide. Programvareleverandør av ehelse-løsninger for helsevesenet

G JO RT I LØ PE T AV O G ME LLO M HVERT MØ TE

Kandidat nr. 1, 2 og 3

Hovedprosjekt Gruppe 27. Forprosjektrapport [GILJE AS] Lars Gjestang - Hiran Piapo - Bård Skeie

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag

Prosessrapport. IT-infrastruktur. Prosessrapport. Høgskolen i Oslo. Avdeling for Ingeniører. 23. mai 2008

Forprosjektrapport Bachelorprosjekt i data/informasjonsteknologi ved OsloMet Oslo / fredag, 19. januar 2018

Prosessrapport. Utvikling av moduler til CMS for bonefish.no. Gruppe 08-23

Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo våren 2011 CHARITY DOCTORS KRAVSPESIFIKASJON

Hovedprosjekt 2011 HO912A. Securitas IT portal. Forprosjektrapport. Adeel Yousaf Khan s Mats Klingenberg Naustdal s Stig Arild Ysterud

Forprosjekt Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo Våren 2008

Presentasjon Sammendrag Dagens situasjon Mål og rammebetingelser Moduler Løsning og alternativer...

Forprosjektrapport. Gruppe 17. Askar Mehdi, Thomas Tykesson, Magnus Arneberg Nilsen. Side 0 av 9

Dokument 3 - Prosessdokumentasjon

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Prosjektdagbok Oktober 2009 November 2009 Desember 2009 Januar 2010 (Uke 1)

Entobutikk 3.TESTRAPPORT VÅR 2011

Del VII: Kravspesifikasjon

Vedlegg Side 83 av 155

Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Gruppe 11

STATUSRAPPORT I: Produksjon av webside for Skjerdingen Høyfjellshotell.

Forprosjektrapport Gruppe 30

Dokumentasjon. Prosjektdagbok Timelister. Rolled Up Task. Rolled Up Milestone. Rolled Up Progress. Split. Page 1

Produktrapport Gruppe 9

Forprosjektrapport. Gruppe 34. Magnus Dahl Hegge s153549

Forprosjektrapport. Presentasjon. Sammendrag. Tittel Informasjonsplatform for NorgesGruppen

Kravspesifikasjon. Aker Surveillance. Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo,

Kap 11 Planlegging og dokumentasjon s 310

11 Planlegging og dokumentasjon

- reklamebannere mobil og tablet

Prosjektdagbok. Gruppe 9. Gruppemedlemmer. Eirik Fjellheim Andersen (s198590) Sigurd Witold Aspen (s198593) Jonas Mögenburg (s198741)

Forprosjektrapport. Hovedprosjekt 2015 Institutt for informasjonsteknologi, Høgskolen i Oslo og Akershus

Dagbok. Januar. Uke 2 ( ) Uke 3 ( ) Uke 3 (17.01, 12:45-14:00)

Forprosjekt. Høgskolen i Oslo, våren

Presentasjon av hovedprosjekt ved HIST Nettbutikk

HOVEDPROSJEKT I DATA VÅR 2011

Transkript:

Prosessdokumentasjon Hovedprosjekt 2011 Høgskolen i Oslo Gruppe 24 Tore Holmboe (s155547) Vegard Kamben (s148147) Anders Fohlin Kjøde (s155551) Haakon Nygård (s155535) Stian Pettersen (s144449) en RSS-leser på tvers av touchenheter

Innhold 1 Planlegging og arbeidsmetode... 3 2 Arbeidsplan... 3 2.1 Kommentar til arbeidsplanen... 6 3 Milepæler... 7 3.1 Kommentar til milepæler... 8 4 GANNT-diagram... 9 5 Verktøy... 10 5.1 Facebook... 10 5.2 Gmail... 11 5.3 Dropbox... 11 5.4 Google Docs... 12 6 Hva måtte læres?... 12 7 Prosjektdagbok... 13 8 Kravspesifikasjonen og dens rolle... 18 9 Oppsummering av prosjektet... 19 9.1 Eventuelle utvidelser... 19 9.1.1 Swipe-funksjon... 19 9.1.2 Google Search... 20 9.1.3 Drag & Drop... 20 9.2 Eget utbytte... 21

1 Planlegging og arbeidsmetode Vår overliggende plan fra starten av var å ofre mye tid til prosjektarbeidet. Vi planla å prøve å bruke et SCRUM-system som medførte treukers-sprinter. Vi skulle da i begynnelsen og slutten av hver sprint fortelle resten av gruppen hva som skulle gjøres og hva som hadde blitt gjort. Når vi for alvor kom i gang med prosjektet fant vi fort ut at dette var en veldig vanskelig arbeidsmåte for oss. Den første grunnen til dette er at vi har flere fag enn bare prosjektoppgaven. Dette medførte at vi ikke kunne sette av tre uker eksklusivt til prosjektoppgaven, da vi måtte levere obligatoriske oppgaver og gå i undervisningstimer. Den andre grunnen til at det var vanskelig å gjennomføre arbeidsmetoden var at vi måtte tilegne oss mye ny kunnskap før vi fikk startet å programmere. Dette førte til at vi kunne komme på gli og gjøre mye en uke, mens neste uke ble vi sittende fast med en enkelt funksjon. Dette gjorde at det ikke ble en fast strøm gjennom oppgaven, men vi måtte ta hver oppgave og hver dag som en ny utfordring. Arbeidsmetoden vi til slutt endte på, var hele tiden å ha en liste over hva som måtte gjøres i forhold til arbeidsplanen og milepælene. Denne listen ble lagt ut på en privat gruppe på Facebook, og ble kontinuerlig parallelt med prosjektets gang. For oss fungerte denne arbeidsmetoden veldig bra. Vi visste i god tid hva vi skulle gjøre før eventuelle innleveringer i andre fag. Dette gjorde at vi kunne fordele tiden vi hadde på en riktig og god måte, i motsetning til å velge å ignorere et fag for å jobbe med et annet over en periode på tre uker. Vi ble sammen enige når vi skulle møtes, og møttes så ofte gruppemedlemmene hadde mulighet. 2 Arbeidsplan Vi har erfart at det er en stor utfordring å planlegge så langt i forveien, og har derfor gjort små endringer underveis i arbeidsprosessen.

Vi har brukt flere programmeringsspråk som vi ikke var så godt kjent med, og måtte derfor bruke en del ekstra tid for å lære oss disse. Av den grunn har det også blitt en del prøving og feiling. Det har vi sett på som en utfordring og det har vært en interessant og lærerik prosess. Det er også første gang vi har laget noe som er spesialdesignet for bruk på touch-enheter. Arbeidsplanen ble satt opp i grove trekk i starten. Vi fant fort ut at vi måtte ha mer tid på å lære oss og utforske programmeringsspråkene. I oppstartsfasen av prosjektet satte vi opp en plan på hvordan prosjektet skulle gjennomføres. Dette ble gjort i forhold til hva som skulle gjøres, og hvor mye tid som skulle brukes på hver oppgave. Det ble satt opp en arbeidsplan, oversikt over milepæler, samt et Gantt-diagram for å illustrere dette.

Arbeidsplan per 28. januar 2011 Hva skal bli gjort? Snakke med veileder og få tilgang til en server på skolen Konfigurere server til vårt bruk, her skal vi få hjelp fra Nils Når skal det være ferdig? 26. januar Så tidlig som mulig etter vi har fått tilgang på server Lese oss opp på og lære de forskjellige programmeringsspråkene vi skal benytte (PHP5, jquery, HTML5, CSS3, IO) Lære oss hvordan en RSS-leser fungerer Sette oss inn rettigheter ved bruk av RSS-feeds fra nettsteder som vg.no, db.no og så videre. Utarbeide et stilig og godt design på nettappen Starte med programmeringen Finne ut hvile RSS-feeds vi vil tilby brukerne Finne et bra standardoppsett av RSS-feeds Utforme og lage en brukerveiledning på hvordan brukeren kan sette opp et egendefinert oppsett Testing og utbedring Så fort som mulig 4. februar 10. februar Så fort som mulig Så tidlig som mulig etter vi har fått tilgang på serveren 1. mars Når nettappen er ferdig Når nettappen er ferdig Når nettappen er ferdig

Prosjektrapport 31. mai kl. 12.00 Forberedelse til framføring Framføring 13. juni 14. 17. juni 2.1 Kommentar til arbeidsplanen Det har skjedd mange endringer i forhold til arbeidsplanene vi laget i januar. Det første en kan legge merke til er at det første punktet som omhandler det å få tilgang på server, ikke lenger er relevant. Dette er på grunn av at Nils ved netmongo satte opp en server til oss på deres lokaler. Vi fikk da en ferdig konfigurert server, som var klar for å sette opp databaser på. Det en også kan legge merke til er at vi ikke fikk full tilgang til serveren før den 19. mai. For prosjektet sin del hadde ikke denne forsinkelsen så stor betydning, da de eneste vi trengte var å føre over de databasene vi allerede hadde laget lokalt, på serveren. Det andre vi kan se nærmere på er punktet som innebærer at vi skal sette oss inn i og lære nye programmeringsspråk. Dette var umulig å sette en fast dato på, i og med det er en kontinuerlig prosess. Vi lærer oss nye ting hele tiden når det gjelder programmering, og ingen av oss er på noen måte utlært enda. Dette førte til at vi ofte kunne møte på store problemer, som igjen førte til at det ble brukt mye tid på en enkelt funksjon. Denne usikkerheten gjorde at det var vanskelig for oss å sette faste datoer, i og med at det var umulig å vite når vi støtte på et problem, slik det ofte er innen programmering. Det å lære hvordan en RSS-leser fungerer, greide vi ganske greit. Det tok litt lenger tid en det vi forutså i arbeidsplanen, men medførte ingen store problemer eller forsinkelser. Når det gjelder tidspunkt for å starte med programmeringen, er dette satt til så tidlig som mulig etter vi har fått tilgang til server. Dette er ikke rett i og med vi fikk tilgang til serveren først nå i mai. Vi startet med programmeringen tidlig i prosjektet, i februar måned på egen server. Testing og utbedring har foregått kontinuerlig gjennom hele prosjektprosessen. Dette har blitt gjort da vi har blitt ferdig med en funksjon eller annen oppgave, for deretter å evaluere denne med gruppen og medstudenter. Vi har tatt til oss tilbakemeldinger, og endret på arbeidet vi har gjort, om det har vært nødvendig.

Testingen har blitt utført relativt uformelt, uansett om det er vi som har stått for testingen, eller medstudenter. Når vi har brukt medstudenter har vi ganske enkelt vist frem nettappen, og latt dem selv utforske og prøve seg. Deretter har de gitt oss tilbakemelding på hva de likte, eller ikke likte. Når det bare er små endringer som blir gjort, har vi i fellesskap testet dem ut, og blitt enige om hva som fungerer best. Vi har testet ut hvordan appen vår fungerer på flere forskjellige enheter. Innad i gruppen har vi hatt tilgang på ulike telefoner med Android operativsystem, og brukt disse til testing. Vi har også tidvis hatt tilgang på en ipad. Når vi ikke har hatt tilgang på ipad har vi brukt emulator på datamaskin. Vi har også brukt nevnte emulator til å teste netappen mot iphone. Dette har gjort at vi til enhver tid har hatt mulighet til å teste ut appen på de viktigste operativsystemene. 3 Milepæler Milepæler per 28. januar 2011 Hva? Når? Gjøre klar spesifikasjoner Til 27. januar Forprosjektrapport Fredag 28. januar kl. 15.00 Fungerende prototyp Testing / forbedring Ferdig produkt Før 20. april Før 1. mai 20. mai Prosjektrapport Tirsdag 31. mai, klokka 12.00 Presentasjon 14. 17. juni

3.1 Kommentar til milepæler Samtidig som vi satte opp arbeidsplanen satte vi også opp en oversikt over milepæler. Disse milepælene er overordnede mål vi skal nå gjennom prosjektprosessen. De to første milepælene, gjøre klar spesifikasjoner og forprosjektrapport, gikk bra. Disse ble ferdig til ønskelig tidspunkt. Milepælen å lage en fungerende prototype ble vanskelig å utføre, da det er vanskelig å definere en ferdig prototype. Vi har under prosjektets gang hatt flere utgaver av nettappen og designet, uten å kunne kalle det forskjellige prototyper. Vi greide ikke å møte fristen 20.mai for et ferdig produkt. Produktet ble ferdig den 23.mai, tre dager etter fristen. Dette var ikke noe stort problem, da vi fortsatte hadde god tid på å bli ferdig med hele prosjektet. Etter det ferdige produktet bestemte vi oss også for å lage en administratordel så en administrator kan redigere nettappen. Denne ble ferdig 26.mai.

4 Gannt-diagram Gannt-diagram per 28. januar 2011 Figur 4.1 Gannt-diagram

5 Verktøy I starten av prosjektet var vi gjennom flere forskjellige agile verktøy som skulle gjøre arbeidsprosessen enklere for gruppen. Disse fant vi gjennom søking på internett og tips fra Nils. De vi fant var enten for dyre eller for kompliserte å bruke. Vi fant til slutt ut at vi kom til å spare oss tid og arbeid ved å ikke bruke noen av disse. Vi endte opp med å bruke en kombinasjon av verktøy for å gjøre prosjektprosessen enklere for gruppen. Disse er: 5.1 Facebook Nettsamfunnet Facebook ble mye brukt under prosjektprosessen. Vi dannet en egen privat gruppe for prosjektoppgaven. Avtaler, oppmøtetider og eventuelle endringer ble annonsert her. I tillegg til dette brukte vi gruppen til spørsmål og svar rundt prosjektet, både faglig og ikke-faglig. Når arbeid var ferdig, brukte vi Facebook til å annonsere dette. Dette medførte at vi kunne stryke ut punkter på listen over oppgaver. I tillegg til dette fungerte Facebook som en logg for hva som ble gjort til hvilken tid.

5.2 Gmail Gmail er en nettleserbasert e-posttjeneste som er utviklet av Google. Gruppen lagde en felles konto som vi brukte til å kommunisere med Nils og andre når dette ble nødvendig. I tillegg til ren kommunikasjon, hendte det ofte at vi sendte e-poster til oss selv for å dele dokumenter, filer og så videre. 5.3 Dropbox Dropbox er en internettbasert tjeneste hvor man kan lagre filer direkte på et eget privat område. Vi opprettet en konto som vi brukte til å laste opp dokumenter og filer på. Dette var praktisk både som en måte å dele arbeid, og som en måte å ta backup av arbeid.

5.4 Google Docs Google docs er mer eller mindre et webbasert alternativ til Microsoft Office. Vi har tjenesten til å skrive på felles tekstdokumenter, samtidig for å samle dokumenter vi har blitt ferdig med. I tillegg til dette bruker vi Google Docs til å vise frem de dokumentene vi er ferdig med. Disse dokumentene blir linket til via gruppehjemmesiden. 6 Hva måtte læres? Det var mye nytt som måtte læres gjennom prosjektets gang. Programmeringsspråkene var her en stor faktor. Vi hadde vært borti tidligere versjoner av de fleste programmeringsspråkene fra før. Det som var den store utfordringen var å lære seg hvordan en skulle benytte de nyeste versjonene (HTML5, CSS3, PHP 5.3, jquery) til deres fulle potensial, som var en nødvendighet for å gjennomføre oppgaven. Vi måtte også lære oss å lage selve nettappen. Dette er ingen enkel oppgave i seg selv, da ingen av oss er profesjonelle programmerere. Prøving og feiling er et stikkord som utmerker seg i denne prosessen. Det var flere stunder frustrasjonen tok over når en hadde sittet i en uke for å løse et tilsynelatende simpelt problem. På den andre siden av skalaen var det utrolig tilfredsstillende når programmeringen gikk på skinner. Dette var med på å gi videre motivasjon og styrke til å kjempe seg gjennom enda en uke med feilsøking ved neste problem. Design var også en viktig del av prosjektet og derfor læringsprosessen. Vi måtte lære oss å være gode designere som gjorde kloke valg og lærte av våre feil. Det er en omfattende prosess å lage en design som tilfredsstiller alle. Designet ble utformet gjennom prøving og feiling, samt brukertesting.

7 Prosjektdagbok Når og hvor lenge? Hvem var der? Hva ble gjort? 20.10.10-3 timer Hele gruppen Avtalte gruppe Startet på statusrapport Diskuterte arbeidsgiver Snakket med arbeidsgivere Bestemte oss for hvilket type arbeid vi vil prøve å gjennomføre Opprettet gmail-konto og dropbox-konto til gruppebruk 17.01.11-2 timer Hele gruppen, utenom Tore Diskutert milepæler og satt opp en veldig grov plan I tillegg til dette har vi satt oss mer inn i SCRUM Vi har tatt opp det å bruke wordpress som hjemmeside, kontra den vi har i dag. Dette vil bli ytterligere diskutert senere 17.01.11-2 timer Hele gruppen Vært på møte med Nils ved et konferansesenter på Ski. Vi har der hatt et lynkurs i IO-rammeverket I tillegg til dette har vi fått mye ny informasjon angående prosjektet. Vi har diskutert oss imellom hvordan vi tenker det skal bli Vi har også sett på milepæler og ulike frister som angår prosjektet 18.01.11-3,5 timer Hele gruppen Vi har satt opp en scrum-side som vi skal følge gjennom prosjektets gang. Dette har vi gjort gjennom tjenesten PivotalTracker. Vi gikk deretter gjennom hvordan man skal bruke tjenesten I tillegg til dette har vi jobbet mer med hjemmesiden Vi har hatt et møte med Geir Skjevling som er vår veileder. Vi diskuterte lett rundt prosjektet og bestemte oss for å ha et nytt møte om ikke alt for lenge 19.01.11-3 timer Hele gruppen Vi har alle jobbet med forskjellige deler av forprosjektet. Vi har kommet godt i gang og satser på å bli ferdig med forprosjektet iløpet av morgendagen

20.01.11-3 timer Anders, Haakon og Stian Vi har satt sammen, lest over og redigert forprosjektrapporten. Denne er nå ferdig og lastet opp på google docs I tillegg til dette har vi startet arbeidet på fremdriftsplan og arbeidsplan 21.01.11-2 timer Hele gruppen Vi har laget ferdig en grov arbeidsplan I tillegg til dette har vi laget et grovt gantt-diagram som skal representere fremdriftsplanen 28.01.11 Forprosjektet har blitt levert inn. Gå til dokumenter for å nå tak i dette. Forprosjektet inneholder selve forprosjektrapporten, arbeidsplan og fremdriftsplan 09.02.11 3 timer Vegard og Tore 11.02.11 3 timer Alle utenom Anders(Syk) Design, brainstorming HTML5 jobbing, design brainstorming 12.02.11 15.03.11 Alle Mye selvstendig jobbing med å lære de ulike teknologiene, Særlig vekt på jquery og HTML5. Dette grunnet mye sykdom og ferie. 11.03.11 5 timer Vegard Jobbing med første versjon av selve RSS leseren 16.03.11-7 timer Hele gruppen, utenom Tore (legetime) 18.03.11-5 timer Hele gruppen, utenom Tore (sykdom) Vi har endelig komt oss skikkelig i gang igjen med hovedprosjektet etter lang tid med annet arbeid, sjukdom innad i gruppen og vinterferie Vi har blitt enig om foreløpig design av feederen I tillegg til dette har vi startet å utforme de ulike funksjonene (sliders, selve feeden, touch-funksjon med mer) Vi har jobbet med diverse ting rundt feederen Vi har leitet etter gode måter å løse problemer vi har støtt på I tillegg til dette har vi startet å tenke på hvilke ikoner vi skal bruke til de ulike funksjonene på verktøylinjen 22.03.11-5.5 timer 22.03.11 12,5 timer ekstra(18 tot) Hele gruppen Vegard Vi har jobbet videre med å framstille RSS-feeden. Her har vi hatt en god del framgang iløpet av dagen I tillegg til dette har vi laget ferdig ikonene som skal brukes til verktøylinjen Vegard jobbet i 18 timer totalt med en fullstendig ny leser. Den gamle i php viste seg å ikke lønne seg i

forhold til resten av funksjonaliteten som skulle komme i applikasjonen. Ny ble laget i jquery. 23.03.11-5.5 timer Hele gruppen Vi har arbeidet videre på den nye feeden, jobbet med menyer og forsket på registrering av brukere med hensyn til databaser Vi har også utført en enkel brukertest på ikonene våre, noe som førte til at vi skiftet på logg ut / logg inn til enklere og mer forståelige ikoner 24.03.11-5.5 timer Hele gruppen, utenom Vegard (jobb) Vi har laget en ny design på menyen. Dette førte til mer testing. Tok i bruk ny kode til menyen, dette gikk ikke bra. Skal forandres 25.03.11-5.5 timer Hele gruppen Mer opplesing på bruk av jquery, samtidig som vi testet det ut videre. Videre arbeid på brukergrensesnittet og ikonene 28.03.11-4.5 timer Hele gruppen Funnet en fin form til bruk i brukerregistreringen. Lagde til forskjellige forslag til dette Lest på PHP Videre arbeid på brukergrensesnittet og ikonene 29.03.11-3 timer Hele gruppen Jobbet med for til brukerregistrering Ferdig med nye ikoner 30.03.11-4 timer Hele gruppen Fikset menyen Startet optimalisering for flere enheter Implementert form i popup-funksjon Testet i alle browsere, noen småfeil 05.04.11-5.5 timer Hele gruppen Kommet i gang igjen etter å ha jobbet med obliger i andre fag. Fått på plass check-funksjon på form Midlertidig design ferdig Forsetter med optimalisering for enheter 06.04.11-6 timer Hele gruppen Delt opp brukerregistrering lokalt med span vs flere sider Optimalisering for enheter Videre jobbing med designet, ikonene i hovedfokus 07.04.11-4 timer Hele gruppen, utenom Vegard (jobb) Oppfrisking på PHP, SQL mot DB.

11.04.11-6 timer Hele gruppen Startet på brukerregistrering i DB og logg inn funksjon Videre testing av brukergrensesnitt Optimalisering fortsetter 12.04.11-8 timer Hele gruppen Ferdig med registrering av brukerinfo. Sql-injection Startet på endringer av ikoner i brukergrensesnittet 13.04.11-5 timer Hele gruppen Logg inn-funksjon klar. Begynt å se på v8js: js i PHP. For å kunne lukke popup når bruker er registrert / logget inn Ferdig med nytt utkast av design, både brukergrensesnitt og nye ikoner Startet fulltidsarbeid på rapporten 14.04.11-6 timer Hele gruppen, utenom Vegard (jobb) Fått til å hente RSS-feeds fra DB inn i registreringsskjema. Begynt på script for registrering av feeds (insert array into dn) Laget til nye ikoner ut fra brukerundersøkelsen og i henhold til fargevalg Laget bakgrunn til brukergrensesnittet Laget ferdig det resterende designet Videre arbeid på rapporten 15.04.11-9 timer Hele gruppen Gjort ferdig brukerregistrering og login Prøvd å finne løsning for å lukke popup Testet ut det nye brukergrensesnittet, positivt resultat Arbeidet videre med rapporten 16.04.11 25.04.11 Påskeferie Selvstendig jobbing Vegard iphone optimalisering 4 timer. Div videre arbeid for alle 26.04.11 4 timer Hele Gruppen Gått bortifra popup for nå. Database arbeid. 29.04.11 5 timer Hele Gruppen ipad og Iphone optimalisering Videre databasearbeid. 02.05.11-9 timer Hele gruppen Fått index til å hente info fra DB Videre arbeid med optimalisering Brukergrensesnitt og ikoner er nå mer eller mindre ferdig 03.05.11-9 timer Hele gruppen, utenom Index henter nå info på innlogget bruker fra DB Koblinger og struktur i databaser

Anders Flere har nå satt i gang med prosjektrapporten 04.05.11-13 timer Hele gruppen Jobbet med session innlogget, fått på plass index, mye knoting. Videre jobbing med prosjektrapporten 10.05.11-8.5 timer Hele gruppen Legg til / slett er nå OK Begynt på egendefinert RSS-feed 11.05.11-2 timer Stian og Vegard Videre arbeid på egendefinerte RSS-feeds 12.05.11-2 timer Stian Oppsett til netmongo DB 13.05.11-5 timer Hele gruppen Snakket med Torunn om tips angående SQL Fått til riktig listing med MySQL Videre jobbing med egendefinerte RSS-feeds Videre jobbing med rapporten 14.05.11 3.5 timer Vegard Popup bokser for info del og alternativer 16.05.11-5 timer Hele gruppen Videre arbeid med egendefinert. Har prøvd å feilet lenge, går bort fra denne funksjonen i denne omgang Jobbet videre med rapporten Videre arbeid med popup for info og alternativer på menyen. 18.05.11-5 timer Stian, Vegard og Haakon 19.05.11-8.5 timer Hele gruppen, utenom Vegard (jobb) Rettet opp i småfeil Popup arbeid. Rydding i koden Prøvd å fikse hide/show Brukerinfo blir nå sendt på epost ved brukerregistrering Lastet opp koden til tnews.netmongo.com Videre jobbing med prosjektrapporten 20.05.11-6 timer Hele gruppen Knotet med å få ting til å gå på skinner på tnew.netmongo.com Jobbet videre med rapporten Info popup ferdig, jobbet med verktøy popup. Forsøkt å få uavhengige popups. Nå reagerer de på samme kall. Skiftes en skiftes den andre. 21.05.11 3 timer Vegard Fikset popups uavhengig av hverandre ved å lage en ny instans av alle funksjoner og div tags!

23.05.11-6.5 timer Hele gruppen Fikset generelle feil Knotet med SQL-spørringer Arbeidet videre med rapporten Endelig ipad optimalisering/finpuss Popup finpuss. 24.05.11-6.5 timer Hele gruppen Startet på administratordelen Skriftet ut to ikoner (logg inn og logg ut) Arbeidet videre på rapporten, store deler er nå ferdig Går vekk ifra verktøy popup del for nå. Mangel på tid. 25.05.11-10.5 timer Hele gruppen Jobbet med administratordelen Arbeidet videre på rapporten. Flere og flere deler blir nå ferdig 26.05.11 9 timer Hele gruppen Administratordel ferdigstilt Arbeidet med rapport 27.05.11 8 timer Hele gruppen Arbeidet med rapport 29.05.11 3 timer Hele gruppen Arbeidet med rapport 30.05.11 8 timer Hele gruppen Ferdigstilt rapport Printing og binding av rapport 8 Kravspesifikasjonen og dens rolle Kravspesifikasjonen er i liten grad endret fra første versjon. Vi har jobbet mot de overordnede målene som ble spesifisert i kravspesifikasjonen hele tiden. Disse målene har vi nådd og de er implementert som funksjoner i det ferdige produktet. Funksjoner utover disse har vi laget ettersom vi har hatt ledig tid, eller har følt at de var nødvendige. Kravspesifikasjonen fungerte som et minstekrav til produktet vi nå sitter igjen med. Siden vi aldri fikk beskjed om at vi skulle utvikle et ferdig produkt, men heller utvikle ett godt utgangspunkt som netmongo skulle arbeide videre med, var vi beskjedne når vi utviklet kravspesifikasjonen. Vi skulle i

første omgang fokusere på det som var definert der, og deretter arbeide mer fritt med å utvikle nye funksjoner. I dag samsvarer kravspesifikasjonen ganske bra med det endelige produktet. Dette er nettopp fordi kravspesifikasjonen var såpass åpen, og vi fikk arbeide fritt med det vi så på som viktig for nettapplikasjonens helhet. 9 Oppsummering av prosjektet Da vi startet med hovedprosjektet hadde ingen av gruppemedlemmene noe erfaring med jquery. I tillegg til dette skulle vi bruke det siste innen HTML, PHP og CSS. Vi hadde ulik erfaring med disse teknologiene fra før, men vi måtte sette oss inn i hvilke nyheter HTML5, PHP5 og CSS3 hadde å tilby. På grunn av dette måtte vi sette av tid til å lære, samt å teste ut språkene. Planen var å prøve å utnytte den nyeste teknologien og lage noe nytt og sprekt. Det at vi skulle programmere med nye programmeringsspråk gjorde det vanskeligere for oss å planlegge hvilken funksjonalitet nettstedet skulle ha. Ikke minst det at vi skulle lage noe dedikert til håndholdte enheter med trykkfølsom skjerm gjorde utfordringen enda større, da ingen av oss hadde erfaring med dette. Derfor var det stor usikkerhet i begynnelsen om planlagt funksjonalitet og utseende lot seg gjennomføre. Av den grunn måtte vi være ekstra fleksible med tanke på endringer underveis. For å finne ut om det vi hadde i tankene kunne gjennomføres, måtte vi prøve å sette dem ut i livet. Etter en periode med prøving og feiling i utviklingsfasen viste det seg at noen ideer måtte forkastes, og endringer måtte til på grunn av tidsnød. 9.1 Eventuelle utvidelser Det ferdige produktet har all den nødvendige funksjonalitet, og det fungerer som det skal. Det er noen få ting vi tror ville gjort brukeropplevelsen enda bedre som vi gjerne skulle ha implementert. En av de tingene vi prøvde på, og som vi gjerne skulle hatt i det ferdige produktet, var at siden skulle vise bilder fra RSS-ene for å gjøre siden enda mer interessant. 9.1.1 Swipe-funksjon Vi ville også sørge for full integrasjon av swipe-funksjonen. Dette inkluderer da at man bare skal

behøve å flytte fingrene over skjermen for å kunne bytte mellom forskjellige feeds eller kategorier. Dette kunne gitt brukeren en følelse å sitte med en digital avis i hånden. Vi hadde også planer om å utarbeide mer funksjonalitet for verktøyknappen i verktøybaren. Via denne menyen skulle man for eksempel kunne endre språk på hele appen. Brukeren skal også kunne endre på fargeoppsettet på siden. Dette innebærer da blant annet fargen på bakgrunnen og ikonene. Dette trenger vi litt mer testing på før det kan implementeres, og er dermed ikke med i denne versjonen av applikasjonen. Da vi føler dette er en tilleggsfunksjon som ikke har stor innvirkning på selve bruken av applikasjonen, valgte vi og ikke fokusere på å få med dette nå. 9.1.2 Google Search Vi hadde også planer om å innarbeide Googles søkemotor i applikasjonen. Denne ville gitt brukeren muligheten til å selv søke frem RSS-feeds som ikke finnes i hovedlisten som er innebygd i applikasjonen. 9.1.3 Drag & Drop En spennende interaktiv funksjonalitet som ikke kom med i denne versjonen er muligheten for å ha en drag and drop -funksjon. Brukeren vil ha muligheten til å dra bildeikonene rundt på navigasjonen, for å bytte plassering på dem. Det vil også gå an å slippe bildene utenfor navigasjonen for å slette dem. Dette gir deg et interaktivt alternativ for å slette dine feeds. Den samme funksjonaliteten ønskes på kategorifanen. Brukeren kan dra i fanene for å skifte posisjonen på dem etter eget ønske. Dette er en omfattende funksjon som tar tid å implementere. Dette er funksjoner som ble nedprioritert, da de ikke var viktige for den helhetlige funksjonen av produktet. Hadde vi hatt mer tid ville vi sannsynligvis greid å implementere flere av disse funksjonene. Derfor mener vi at siden har forbedringspotensiale, og er noe netmongo kan arbeide videre med. Applikasjonen har utviklet seg til noe vi kunne brukt selv. Vi synes den når målene vi satte, både med tanke på funksjon og design. Den er lett å bruke, da de forskjellige alternativene mer eller mindre er selvforklarende. Det er heller ikke for mange alternativer for brukeren, slik at han/hun ikke blir forvirret av at det er for mange funksjoner.

Samtidig gjør grensesnittet slik at informasjonen fra nyhetsstrømmene blir fremstilt på en svært ryddig måte. Det er enkelt å skille de forskjellige sakene fra hverandre, og det er også lett å se hvilken kilde nyhetsstrømmen kommer fra. 9.2 Eget utbytte Det var spesielt i perioden med prøving og feiling vi lærte veldig mye. Siden jquery var nytt for oss tok det en stund å få til ting slik vi ville. Vi satt ofte fast på det samme problemet i flere dager, mange ganger i løpet av utviklingsprosessen. Selv om vi hadde mye kunnskap innen HTML, PHP og CSS på forhånd, var det en stund siden vi hadde jobbet med det. Derfor var repetisjonen vi fikk når vi jobbet med dette prosjektet gull verdt. Etter vi hadde kommet oss inn i språkene igjen, gikk det relativt fort å sette seg inn i de nye funksjonene som har blitt implementert. Hadde vi hatt mer kunnskaper om programmeringsspråkene, og utvikling til håndholdte enheter på forhånd, ville applikasjonen blitt konstruert både raskere, og med høyere kvalitet. Vi løste derimot oppgaven på en god måte, og kom frem til ett resultat vi er fornøyd med. Det er ikke bare fra programmeringsdelen vi har lært noe av dette prosjektet. Prosjektstyring har også vært viktig under hele perioden. Prosjektstyringen har vist oss hvor mye det hjelper å ha struktur på det vi gjør. Det har også vist seg at det er enkelt å jobbe når vi har planer for hva vi skal gjøre, og når det skal gjøres. Samtidig har vi fått innblikk i hvor mye det betyr med god dokumentasjon. Vi har også lært mye om det å jobbe sammen. Prosjektets størrelse krevde at vi måtte ta det veldig seriøst allerede fra begynnelsen. Innad i gruppen fungerte vi nesten som en ordentlig bedrift. Vi fordelte arbeidsoppgaver etter gruppemedlemmenes styrker, men alle var innom det meste. Dette gjorde at vi fikk så mye ut av gruppens samlede kompetanse som mulig. Avhengig av hva slags arbeid vi kommer til å jobbe med i fremtiden, kan mye av det vi har lært i forbindelse med dette prosjektet være relevant. Selv om vi ikke kommer til å jobbe med utvikling, er det nyttig å ha vært med på utviklingen av et relativt komplisert system. Samtidig er det alltid greit å ha ferdigheter innen HTML, PHP og JavaScript. Dette er teknologier som har kommet for å bli, og vi vil kunne bruke kunnskapen til webutvikling senere.