INFORMASJON Nr. 1 vinter 2010 ÅRGANG 55 Foto: Berit Nustad. Å prektig morgenglans, som overgår all sans! Guds Sønn, vår sol, er oppe og gjennom dødens troppe han fektet seg med ære, hans navn velsignet være! NoS nr. 173, 2. vers
Påske. Stofapplikasjon av Gisela Harupa Påska er nær Påske er verdshistorias store drama til menneske si frelse: Fyrst den stille dvs.heilage veke i 3 akter: Palmesundag med inntoget i Jerusalem, skjærtorsdag med innstifting av nattverden, langfredag med krossfestinga. Så fylgjer sjølve påskemorgon som den 4. akt og set krona på verket med Kristi oppstoda. Når nordmenn søker opp i fjellet til glitrande snøvidder, kjem Vårherre til oss i kyrkjene i strålande ljos med velsigna liv. Han er den som får vårkreftene til å spire fram på nytt etter ein lang og hard vinter ved å sigra over dom, død og ondskaps makt. Dette peikar fram mot ein ny himmel og ei ny jord kor rettferd bur. Men det dreiar seg også om avlasting av menneske si skuldkjensle her og no med tru til nytt liv. Gud sender ikkje Jesus for å legge tyngsler på menneske, men for å gjere livet lettare å leve. Fylgjer vi det store spelet frå palmesundag av, ser vi at her er alle skikt av samfunnet innvolvert: Politiske stormakter med Pontius Pilatus, religionane sine leiarar og prestar, dei kriminelle røvarar, læresveinane, kvinnene, byens borgarar og tilreisande pilegrimar. Fienden går til åtak, hans eigne dreg seg unna. Kva ein har gjort, har vi alle del i. Kristus kjem til oss ikkje som eit imponerande fantom, men som den mest menneskelege av alle. Sjå det menneske, som landshøvdingen utbryt. Alle onde, ureiner straumar slår over han med arrestasjon, klagemål, tortur og henretting. Men han sigrar over destrukjonens djup med sanning og rettferd. Dermed reiser han menneske opp igjen reint og fritt. I sitt jordeliv hjalp Vårherre menneske mot dei ytre plagene sjukdom og nød. I Golgataverket kjempar ham mot mørkemaktene bak som vil øydelegge livet. Og Gud gjev han rett mot sine motstandarar ved å oppreise han den tredje dag. Slik han kan halde fram med sine velgjerningar i ord og handling, dåp og evangelium. For det er det gledelige at Jesus held ikkje på det han vann for seg sjølv, men delar det med oss som er fange av uvilje, så også vi blir løyst. Slik gjev Frelsaren Guds rike til truande og tvilande, moralske og umoralske, gudlege og ugudlege, straks vi omvender oss og sluttar å undertrykke vår neste. For dette er det Guds representant set alt inn på: Å gje dei lidande lukke og dei underkua fridom. Gud er kjærleik og hans rike skal bringe fred. Jesaja 54,10: For om fjella vik og haugane vert rikka, skal min nåde ikkje vika frå deg, og mi fredspakt skal aldri rikkast, seier Herren, som miskunnar deg. Vår takk kan vi be med diktarpresten Petter Dass: Solen på himmelen lukket sitt øye den dag da solen på korset gikk ned. Da stod naturen i dobbelt døds møye, dobbelt formørkelse var der da skjedd. Men på vår påskedag så man opprunnet, begge de soler som syntet forsvunnet. Halleluja. God Påske! Helsing Magnar Elde Døden må vike for Gudsrikets krefter! Du som var død, er vår Herre i dag! Kristus, du lever og står ved vår side her hvor vi rammes av jordlivets slag. Selv om vi føler oss svake i verden, bærer vi i oss et grunnfestet håp: Livets oppstandelse påskedagsmorgen, underet, skjedde på ny i vår dåp. Livet og døden, ja, alt er forvandlet! Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt. Troen er gitt oss: Guds rike skal seire! Mørket som binder oss, mister sin makt. Løftet står fast når vår fremtid er truet: Ingen skal rive oss ut av Guds hånd! Engang skal Gud få sin skapning tilbake. Verden blir frigjort fra fiendens bånd. Døden må vike for Gudsrikets krefter! Livet er gjemt i et jord-dekket frø. Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve. Se, i oppstandelsens lys skal vi dø. Salme NoS nr. 196 2
Lykksalig, lykksalig Her kommer min tilbakemelding, salme 848 i Landstad. Knut Kjorstad og jeg har nok en felles opplevelse når det gjelder salmer gjennom vår vikarlærer i barneskolen Odd Kjorstad. Etter guttungers prioritering av hva det var viktig å bruke tid på, ga han oss litt for ofte pugging av salmevers. Når så Knut har brukt opp Fedrelandssalma vår, så kunne jeg tenke meg å foreslå Lykksalig, lykk salig hver sjel som har fred. I denne vår omskiftelige og for mange vanskelige tiden vi lever i, kan den kanskje gi litt trøst. Jeg utfordrer Kristen Brennhaugen til neste gang. Hilsen Arne Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred! Dog ingen kjenner dagen før solen går ned. Titt duftet, titt nikket småblomster ved gry, Før aften lå de knust under haglværets sky. Titt lekte småbarnet i morgensol rød, Ved kveld det på leiet så stille og død. På jorden ei lever så salig en sjel At lykken ei kan skifte fra morgen til kveld. Som barn kan jeg frydes i morgensol rød, Om også jeg før aften er stille og død. Guds fred og god aften! vi synger ved kveld. Vår Herre selv bevare hver flyktende sjel! Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred! Guds fred er sjelesolen som aldri går ned. VERDSSITUASJONEN Trøysta, trøysta mitt folk. Tala mildt...at ho har fått av Herrens hand dobbelt for sine synder. Slik forkynner profeten Jesaja over eit land som er okkupert og eit folk som er bortført i fangenskap til Assyria kring 587 f.kr. Det er mange som lid på jorda i dag. Siste store katastrofe var jordskjelvet på Haiti. Lidinga overgår både vår emosjonelle og intellektuelle evne. Vi maktar ikkje å ta inn over oss alt. Men om vi i Vesten har fått det godt fysisk sett, har fleire det dårleg psykisk. Det er freistande å gje opp og anklage Gud. Korleis kan Skaparen tillate alt det onde i verda? I tidlegare tider meinte folk det onde skuldast at det einskilde menneske hadde synda, for Gud måtte då vere rettferdig. I dag er det vel ingen som ser eit samband mellom all lidinga i verda og den einskildes synd. No skuldast sjukdom, nød og død synda i menneskeslekta. Dette for å verne om Guds barmhjertige godleik. Men er ikkje også dette ei skinnløysing? Dyr leid og døydde på jorda lenge før menneske stod fram på verdsarenaen. Det er rett og slett biologisk og geologisk betinga. For å sikre reproduksjon i natur og kultur, må noko gå til grunne. Gud har skapt denne verda med byggjande og øydeleggande krefter. Livet er både herlig og grusomt. Tilfelle kan vere rettferdig eller urettferdig. Vi vil gjerne ha Gud på våre moralsk - humane prinsipp, og ikkje på hans gudommeleg - mennesklege. Særleg Luther strevde med dette. Han kom til at utan Kristus går det ikkje an å tru at denne er den beste av alle verdener. Heller ikkje klarer vi av oss sjølv sjå at Gud er verdt å elskast med ein grenselaus kjærleik. Vi kan nemleg aldri vere sikker på om lagnaden er for oss eller mot oss. Einast i Kristus erfarer vi at Gud er for oss og med oss. I hans krossfesting og oppstode, vender Gud vår fortaping til frelse for oss. Visst har også den noverande verda mykje godt og gledeleg i seg. Utan det kunne vi ikkje orke å leve. Det er jo tinga i sin natur som oppladdar sinnet vårt og gjer oss opplagte i kroppen. Men ingen av oss ser Guds skaparhender. Vi mottek berre gåvene. Gud held stadig liv frå død og væren fra tilinkjesgjering. Det kan umuleg skul 3
dast individ eller samfunn. Då kunne vi valgt alltid å vere til, men det kan vi ikkje. Livet må skyldast ei evig og alle stader nærverande makt. Makta til å vere til i alt som er til, som vi kallar Gud. Samstundes er Skaparen også utanfor og uavhengig av alt som eksisterar. Det er vona mot alt vont. For kva veit vel vi om kva som er muleg i framtida? Kan ikkje Gud skape ei ny og annleis verdsordning som ikkje byggjer på opphaldelsesdrifta og kampen for tilværet? Det er dette som er evangeliet, den glade bodskapen til alle mennesker. Gud teke den veldige makta han skaper og helde oppe heile universet med og set bak det riket Jesus forkynner, der dei gråtande skal kunne le og dei undertrykte få oppreisning. Dette innvarslar ei kosmisk vending, der det øydeleggande, grusomme og urettferdige er fjerna frå tilværet, så livet blir evig godt. Men også vi kan trøyste og hjelpe kvarandre. Gud har ikkje late oss vere åleine under dødens velde. Han sender Kristus til oss. Han rekk oss handa når auge vil briste og morgonen gryr. Jesus felte tårer på jorda vår og mottok nye dagar frå same sol som oss. At han lever i denne verda, gjev også meining til vår livsvandring. Hans uthaldande styrke mot all fordømming og pine, gjev oppmuntring til oss. Vårherre både forkynte Guds rike og helbreda dei sjuke. Sameleis må kyrkja idag drive pasturalt og diakonalt arbeid. Kristendommen er til for å avgjere oss for det evige liv, men også for å gjere livet på jorda best muleg. Magnar Elde Gunstein Draugedalen En av våre kjente salmekomponister i nyere tid, er Gunstein Draugedalen. Han er født 28. september 1946 i Kviteseid i Telemark. De fleste forbinder ham som sanger, men han er også komponist og har tonesatt mange sanger og tekster. Han er nok mest kjent for sine tolkninger av evangeliske sanger fra den kristne bedehustradisjonen, og som han med sin særegne formidlingsevne og store stemmeprakt har løftet opp på høyt kunstnerisk nivå. Draugedalen utmerker seg med sin personlige formidlingsevne og en sjelden stemmeprakt som rommer et bredt følelsesmessig register fra det ømme og sarte til det maskuline og storslagne. Med sin utdannelse fra Musikkonservatoriet i Oslo, har han en stor musikalsk og teoretisk sikkerhet og hans melodier er både velklingende for øret og ligger godt for stemmen. Han debuterte med sin barytonrøst på EP en Jeg følger min frelser i 1964. Siden har det blitt over 40 soloinspillninger. Ved siden av sin sangkarriere, har han også virket som pastor i Det norske misjonsforbunds menighet i Kristiansund. I tillegg har han i en årrekke vært innehaver av Conradis begravelsesbyrå i Grimstad. En mann som kan spille på mange strenger! På Om hundrede år er allting glemt fra 2003 tok Draugedalen for seg Knut Hamsun-tekster som han han selv med stort hell har tonesatt.draugedalen. Han har også tonesatt en rekke andre poeter som Trygve Bjerkrheim, Åse-Marie Nesse, Trygve Naper, Oddmund Haugen og Haldis Reigstad. Doggdropen og Tett ved sida mi går Jesus er Draugedalens mest kjente sanger. Draugedalen har fire voksne barn og er i dag bosatt på Tjøme i Vestfold med sin ektefelle Inger. Salmen Tett ved sida mi går Jesus står på nr. 71 i salmetillegget-97 på Haldis Reigstads tekst. Her kan man fornemme Draugedalens sans for å finne en god melodi. Den er både lett, huskbar og ikke minst, får man lyst til å synge den igjen og igjen! Kjell Inge Midtskogen Omkved: Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han vera der. Eg treng ikkje gå og ottast når eg fylgjer Jesus her. Han på vegen vil meg vakta så eg ikkje går meg vill. Å, kor godt det er for barnet å få høyra Jesus til. Omkved Han som er den gode hyrding, tek mi vesle, veike hand. Dag for dag han trufast leier meg til himlens lyse land. Omkved Tett ved sida mi går Jesus, å, kor eg er sæl og fri som kan jubla ut i lovsang: Eg er hans til evig tid! Omkved 4
Historia om Sandtorp Huset Sandtorp i Sigurdvegen på Harpefoss vart bygd i 1930. Eigar var Anna Iversen, født 12.12.1881. Saman med systra Jørgine Johansen bodde ho på Sandtorp og hadde sitt virke der. Systrene var flinke med hendene sine, dei broderte mange bunader i løpet av livet sitt. Hagen stelte dei flittig, det bugna av blomar av mange slag. Noko av det vart brukt til å binde kransar til gravferder. Det blir og fortalt at dei hadde fast arbeid med å åpne grinda for toget som fór forbi nokre meter nedanfor huset. På den tida hende det vel til og med at tog stoppa for å ta med passasjerar frå Harpefoss. Mange i bygda kan fortelja om minner der dei ser for seg Anna og Jørgine sitja ved bordet i stova med blomar på bordet og broderi i fanget. Ungane i nabolaget var mye på besøk på Sandtorp og dei lærte mellom anna å laga blomsteroppsatsar. Ellers var systrene aktive misjonskvinner. I testament frå 28.10.1959 står det at Sandtorp testamenteres til Norsk Luthersk Misjonssamband. Anna Iversen døde 19.09.1966, medan Jørgine hadde borett i huset fram til ho døde i 1973. Den siste tida bodde ho i Gressvik ved Fredrikstad. Etter at Jørgine døde vart huset teke i bruk av Harpefoss misjonsforening. For at dei skulle få brukt det til møter trong dei å kjøpe inn stolar. Kvar medlem kjøpte 1-2 stolar kvar så kunne huset fyllast med folk, med sang, med andakt og bønn. I 1977 var det spørsmål frå husmorlaget om å leie Sandtorp til bruk for 6 års- klubb. Det var da nokre krav som måtte oppfyllast for å få huset godkjent til det. Det vart mellom anna lagt golvbelegg i stova, tilknytta kommunalt vatn og kloakk, svalgangen vart bygd inn til toalett og garderobe. Arbeidet vart gjort på dugnad der Ole K. Moen var primus motor. 6 års-klubben heldt hus der fram til ca 1990. I tillegg til å huse 6-åringars leik og moro var huset brukt til speidergruppe, sundagsskule, barnelag, gudstenester og misjonsmøter. Vi forstår da at Sandtorp var eit hus med rom for mye aktivitet. Ruth Hansen Bjerknes, niese av Anna og Jørgine, hadde ansvaret for vask og stell av huset. Ho var svært nøye og sette si ære i å halde ting i orden. Sandtorp vart brukt som misjonshus fram til 2008. Den siste tida vart det færre som var med på møte, og færre til å vera med å ta eit tak når det trongs. Utgiftene vart for store i høve til inntektene og huset måtte selgast. Den heldige kjøpar vart Synøve Barlund som overtok huset 01.03.2009. Det er nå restaurert og påbygd. Aktivitetsnivået innomhus er nok noko lågare enn det var på 70-80-talet, og produksjonen av bunader er borte, men den fine steinmuren rundt tomta står der slik den har gjort det i år etter år. Sandtorp og Sigurdvegen er ein stad der det er godt å bu. sb 5
Adventsamlinger 2009 Fjorårets 4-åringer fikk kyrkjeboka si under familiegudstjenesta 29. november som også var første søndag i advent. Under gudstjenesten bidro ungene med sang. I forkant av gudstjenesten har vi hatt 3 samlinger på kveldstid. Der snakka vi om Jesus og barna, og juleevangeliet. På alle samlingene lagde vi noen enkle figurer som tilslutt ble til ei julekrybbe som barna fikk ta med seg hjem. Som avslutning på hver samling tok vi oss tid til å kose oss med saft og boller. En hjertelig takk til alle små og store. Det var kjempehyggelig å være sammen med dere. Mvh.menighetspedagog Hanne E Knutsen 6
Barnehagane i kyrkja, jula 2009 Barnehagane vart også sist år invitert til ei julevandring i kyrkja før jul. Dei fekk brev i forkant av besøket, der dei ulike rollane til julespelet skulle fordelast. Nokre av dei hadde øvd på replikkane til julespelet. Vi song julesangar og spilte gjennom juleevangeliet. Tusen takk for ei fin førjulsstund saman med dykk. Mvh.prest Magnar Elde og menighetspedagog Hanne E Knutsen Dåpsskole 2010 16 små har vært med på årets dåpsskule som har gått over 4 torsdagskvelder. Vi har hatt 2 samlingar i januar og 2 i februar. Temaet har vært Kristuskransen, ein perlekrans, der vi har tatt for oss nokre av perlene og knytta dei opp mot ulike bibelfortellingar. Vi snakka om Den bortkomne sauen, Bartimeus og dei 4 store dagane i påska. Barna har blitt kjende med kyrkjerommet og vi har øvd godt på to sangar som vi skal synge i gudstjenesten. Etter kvar samling har vi kost oss med saft og bollar bortsett frå 3. kvelden. Da hadde vi langbord med kveldsmat, slik som Jesus hadde skjærtorsdag med sine vener. Takk til alle små og store. Det var veldig fint å få lov til å være sammen med dere. Mvh.menighetspedagog Hanne E Knutsen 7
Espedalen Fjellkirke Steig det et tempel med tind og tårn høgt over tre og runn; stend der so trygt som vøre det sett derav Allmaktshandi frå fyrste stund. Stend der so trygt med tårnet peikand mot himlen høg, i ætt med fjelli som stend ikring; Gråhø og Venhø med kuppel og tind i vakande ring. Dette er to av versene som ble lest under vigselen av Espedalen Fjellkirke, skrevet av prest Sverre Hov. De gir et godt bilde av kirken, hvordan den på et selvfølgelig vis står der som vokst inn i naturen, tett omkranset av furuer, med et tårn som strekker seg opp over trekronene, som med sitt gyldne kors evner å strekke seg over trekronene, og stå klart og blinkende mot himmelen. Espedalen strekker seg nordover fra Vestre Gausdal mot Gålå gjennom Gausdal og Sør- Fron kommune og er en del av Gudbrandsdalens vakreste fjellområder. Espedalen blir i mange sammenhenger kalt Vår vennlige villmark, dette på grunn av sitt særpreg som dalen har greid å beholde. Naturopplevelsene er mange og kan ikke måles ved bare å se, de må oppleves. 14. juli 1974 var en stor dag i Espedalen; bortimot 1500 mennesker hadde tatt veien til Espedalen denne dagen. Et langt og krevende arbeid var fullført; Espedalen Fjellkirke sto ferdig. Den ble vigslet av biskop Alex Johnson, Til vigselen var alt nødvendig utstyr på plass; Altersølv, lysestaker, døpefat, alterduk (tilvirket i Espedalen), to brudestoler m.m. Alt var kommet inn ved innsamlinger, utlodninger og personlige gaver. Folk var utrolig hjelpsomme, og gavmildheten var stor. Kirken manglet ennå orgel, så et stort husorgel ble brukt. Takket være hytteboere om satte i gang en innsamling, kunne et år senere et nytt orgel tas i bruk, levert av Snertingdal orgelfabrikk. I flere år i påsken ble det holdt kirkekonserter, delvis med kunstnere utenfra; oppslutningen var all tid stor. Til vigselen fikk kirken utlånt en ubrukt kirkeklokke fra kirken i Sør-Fron, men tre år senere fikk kirken sin egne kirkeklokker, levert av Olsen Nauens klokkestøperi i Tønsberg. Andreas Svarstad fra Lillehammer, hytteeier i Espedalen, satte i gang en innsamling, og med tilskudd fra Sør-Fron kommune kunne klokkene anskaffes. Da arbeidet med kirken kom i gang var det etter flere års planlegging, men det hadde også vært kirke i Espedalen tidligere. Da det i 1848 ble startet gruvedrift igjen, det hadde jo også vart gruvedrift i Espedalen på 1600-tallet, da etter kopper og nokså kortvarig, bygde nikkelverket etter hvert et festivitetslokale, som også ble brukt som kirke. Det var engelskmenn som eide og drev nikkelverket, og festlokalet var holdt i engelsk stil. På hver langside var en rad på seks søyler, to av dem ble flyttet til Sødorpkirken da den ble flyttet som bærere av orgelgalleriet. Prestene i Sør-Fron holdt regelmessig gudstjenester i den kombinerte festsalen og kirken, og her ble de kirkelige handlingene forrettet. Da gruvedriften var over og husene revet, holdt prestene i Sør- Fron messer i Langvegg, og prestene i V. Gausdal på Megrund på Gausdalssiden. Det var også på den tiden Gravholmen ble en vigslet kirkegård. På holmen er det mange graver fra gruvesamfunnets dager; ikke minst er det mange barnegraver, da barnedødligheten var 8
svært stor. Gravholmen er fortsatt i bruk av folk i Espedalen. På begynnelsen av 60-tallet begynte tankene om å bygge en kirke virkelig å ta fart. I 1965 overdro Mjøsen Skogeierforening Verksodden og Gravholmen til Sør-Fon kommune som gave under den forutsetning at arealet skulle brukes til friluftsformål. Senere ble Verksodden valgt til tomt for Espedalen Fjellkirke, og bedre tomt kunne neppe finnes til dette formålet. Biskop Alex Johnson gikk også sterkt inn for å bygge en kirke, og det ble nedsatt en komite som skulle arbeide med kirkespørsmålet. Med i komiteen var Oddrun Dalen, Ludvik Megrund, Berger Risdal, Ragnar Langvegg, Øivind Lange, Henrik Pinderud og Oddvar Tveten. Sogneprestene Sverre Hov og Niels Hauge var også med, og denne komiteen fungerte helt til kirken sto ferdig. Gjennom en lang rekke kirkestevner, det første i 1969, kom det inn betydelige bidrag, både fra institusjoner og enkeltmennesker, ikke bare i form av penger, men også tømmer, materialer og dugnad. Det siste kirkestevnet ble holdt søndag 15. juli 197. Da ble grunnsteinen til kirken på Verksodden lagt ned av biskop Alex Johnson. Det ble en høyreist og vakker kirke, og det er tydelig at arkitekten har latt seg inspirere av stavkirkene. Likevel har den blitt selvstendig og egenartet. Det ble arkitekt Bjarne B. Ellefsen som fikk ansvaret for å tegne kirken. Sammen med orgelgalleriet har kirken plass til vel hundre personer. Kirkerommet er lyst og harmonisk. Trekantmotivet (som symboliserer treenigheten og samtidig Guds øye) går igjen over alt, både i rommet og i de enkelte detaljene. Det er arkitekt Ellefsen som har tegnet alt ustyr til kirken, som prekestol, døpefont, lysekrone og lysarmatur, ja til og med dørhåndtakene, alt i samme stil. Koret i kirken er noe for seg selv. Bakveggen i koret har høye loddrette vindusspalter, som kan reguleres, åpnes eller tildekkes etter behov. Vindusspaltene gir utsikt til skogen og Espedalsvannet. En vakrere altertavle kunne neppe noen ønske seg. Espedalen Fjellkirke var tenkt som en bruks og arbeidskirke, noe den også er blitt. Det er høyt under taket i Espedalen Fjellkirke, og dette kan være et symbol på kirkens karakter og ide. Kilder: Espedalen Fjellkirke av Sverre Hov Program Espedalen Fjellkirke Skjærtorsdag 1975 Karl Olsen Folk i Espedalen har i alle år lagt ned et stort arbeid, og støtta godt opp om kirka si. Som representanter for dem alle har kirkebladet intervjuet Marta Megrund og Ragnar Langvegg. Det kommer vi tilbake til i neste nummer. Fattige i møte med ekstremvær Tirsdag 23. mars går konfirmanter fra Sør-Fron menighet med bøsse. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2010 setter søkelyset på fattige mennesker i møte med flom, tørke og ekstremvær. Vi sees 23. mars! (noen lokale variasjoner) Naturkatastrofer rammer alltid fattige hardest. Vår innsats 23.mars kan redde liv neste gang katastrofen rammer. Støtt aksjonen! Givertelefon 820 43 033 (100kr) Kontonummer 1594.22.87493 9
Gravholmen i Espedalen På Gravholmen i Espedalen har vi en av Norges mest spektakulære gravlunder. Langs stiene i skogsterrenget ligger gravene. Det var i verks tida, da nikkelverket var i drift, at Gravholmen ble tatt i bruk til gravlund. Det var lang vei til kirke, både til hovedsognet i bygda og til Svatsum. Ingen av disse eldste gravene er bevart, men det er satt opp en minnestein over de som er gravlagt der. På en bronseplate står 36 navn, fra Andreas Pedersen i 1850 til Mari Olsdatter Flaate i 1897. Men gravminnene er altså borte. De var nok laget av tre, og har med tiden råtnet bort. Det eldste gravminnet som står i dag er et støpejernskors fra 1924. Det er Peder H. Flaade som døde nesten 70 år gammel. Dette er et sent eksempel på klassisismens gravminner, der dødssymbolene ikke er kristne, men mer allmenne symboler. Det er på hver korsarm gjengitt et knippe valmuefrøkapsler. Dette er symbol på den udødelige sjelen, om legemet dør så lever sjelen videre, slik frøene i en valmue lever videre og får nytt liv. Men også den kristne symbolikken kommer inn i innskriften på gravminnet. Fred Med Dit Støv står det under navnet. Dette er en vanlig innskrift på eldre gravminner. Av de gamle gravminnene av tre er ingen bevart på Gravholmen, men noen står i form av nyere kopier. Fire av disse er trekors, den hjemmelagete typen som er en enklere erstatning for støpejernskorsene. De er formet som kors, men med sirkelrunde felt på korsarmene. Det ene av disse er reist over Julie Mortensdatter Langvæg, død 1896, knapt tretten år gammel. Fred med din Aand står det på korset. Innskriften er nå skåret 10
inn i treet, men vanligvis hadde gamle gravminner av tre malt innskrift. Minneteksten er her noe uvanlig, siden den vanlige innskriften er Fred med dit støv, eller Velsignet være dit Minde. På dette gravkorset kan innskriften være en misforståelse, kanskje innskriften var vanskelig å tyde da kopien ble laget. De to andre gravminnene av tre er av den typen som var vanlig også nede i bygda. Det er en enkel trefjøl, med en liten gavl med en trelist som tak øverst og saget inn noen hakk på siden for tydelig å få fram innskriftfeltet. Ett av disse er reist over Anne E Botten, som døde i 1907 94 år gammel. Innskriften her er også enkel: Hvil i Fred. Det er alltid vanlig at annekskirkegårder har enklere gravminner enn kirkegården ved hovedkirken. Her på Gravholmen er det bare den enkleste formen for gravminner som har vært brukt. Her er ingen klebersteiner og her er heller ingen skifersteiner. Tre var det lokale materialet som ble brukt til gravminnene. De nyere gravminnene er alle natursteiner. Konservator Kåre Hosar 11
JUNIORKLUBB SØR-FRON Mandag 12. april, er det klart for å starte opp med Juniorklubb i Sør- Fron. Dette blir ett tilbud til barn i 2.-5. klasse, med treff hver 14.dag. Stedet blir trolig Listad haugen, kl. 18.00-20.00. Det blir slik at barna i den aktuelle aldersgruppen får informasjon om tilbudet på skolen. Jeg kommer også til å henge opp informasjon om tilbudet på andre aktuelle DET SKJER! steder. Juniorklubben kommer til å være nesten gratis, og det blir mulig å kjøpe seg litt mat i løpet av kvelden. På første møtet skal vi bli litt kjent med hverandre og lokalene. På det andre møtet skal vi velge medlemsstyre. Barna selv kan være med på å tenke ut forskjellige aktiviteter vi skal finne på. Kanskje har noen ett fint forslag til navn også? GRUPPE FOR UTENLANDSKE MØDRE Det skal også starte opp ei gruppe for utenlandske mødre, som har giftet seg med en nordmann, bosatt her i Sør- Fron. Det blir orienteringsmøte for kvinnene i målgruppen, 8.april kl. 11.00 Dette tilbudet blir trolig også på Listadhaugen, men det blir hengt opp plakater, og lagt igjen informasjon på aktuelle steder med informa sjon om tilbudet. Tilbudet er slik at kvinnene kommer igjen hver uke, for å snakke og bli kjent. Jeg legger ikke opp mye program, men litt informasjon blir det, avhengig av hva mødrene selv syns de har behov for. Det kommer til å bli enkel servering på treffene, som kommer til å gå til samme tid hver uke. De mødrene som har små barn, som ikke er på skole eller i barnehage denne dagen, er velkomne til å ta med barna. Dessverre er det lite leker på Listadhaugen, så dersom noen av Kyrkjebladets lesere har noen leker til små barn liggende, blir vi glade om dere vil dele med våre nye landsmenn. Jeg ønsker de aktuelle målgruppene velkommen, og ser frem til å møte dere. Eli Oda Segelstad Barne- og ungdomsskonsulent i Sør- Fron. Andakter på Sørheim omsorgssenter Torsdag 4. mars kl. 12.00 Torsdag 18. mars kl. 12.00 2. påskedag (5. april) kl. 11.00 Gudstjeneste m/nattverd Torsdag 29. april kl. 12.00 Søndag 16. mai kl. 11.00 - Gudstjeneste Torsdag 3. juni kl. 12.00 Torsdag 17. juni kl. 12.00 Velkommen til ei trivelig stund sammen med oss på Sørheim. 12
DET SKJER! MENIGHETENS ÅRSMØTE i Sør-Fron kapell søndag 11. april kl. 19.00. Årsmøtesaker, gudstjenestereformen, musikk og bevertning Alle hjertelig velkommen! Sør-Fron sokneråd Høgstdagsbønn/høgstdagskaffe Onsdag 10. februar kl. 12.00 starta høgstdagskaffen opp att i Sør-Fron kapell etter ei lang pause. Det var en svært kald dag, men folk strømmet på likevel. Høgstdagskaffen har vært arrangert i over 10 år, og har dermed blitt en tradisjon. Det har vært andakt, kaffe med vafler og litt underholdning i form av diktlesing, sang o.l. Av og til har det også kommet underholdningskrefter fra nabokommunene. Det er ei trivelig formiddagsstund som mange setter stor ris på. Ingrid Noreng har vært med på høgstdagskaffen helt fra starten av, og har gjort en kjempegod jobb. På vårparten i fjor, sa hun ifra at hun ville gi seg, og soknerådet måtte tenke litt nytt hvis de ønsket at denne tradisjonen skulle holde fram. Diakoniutvalget fikk etterhvert en forespørsel om de var villig til å ta på seg oppgava, noe de var positive til. Fra nå av er det to fra diakoniutvalget som vil besørge vaffelsteking og kaffekoking. Annonse blir satt inn i avisa dagen før slik vi har gjort tidligere. Konfirmanter Konfirmasjon 23. mai 2010 Mikela Beckovic, Kristine Berge, Amalie Gårderløkken Bjørkli, Anniken Evjevik Borolien, Martine Bruvang, Annette Bettina Hovden, Nora Rønningen Korntorp, Lena Resset, Nelia Charlotte Rønningen, Ida Sofie Scheie, Linda Solheim Silliløkken, Karen Elise Steig, Marie Rosenborg Wadahl, Birgitte Løkken Wang. Kristoffer Aspen, Sondre Juul Christiansen, Kenneth Myrvold Flatmoen, Amund Grytting, Håvard Helle Haugstulen, Trond Gøran Haverstad, Tom Andre Horsberg, Kristoffer Karenstuen, Kim Andre Kristiansen, Michael Kvernes, Ragnar Listad, Lars Christian Lindsay Lundhøj, Arne Mathias Myren, Eirik Smedby Myrvang, Petter Noet, Paul Daniel Nyhus, Sindre Odlolien, Sivert Ringstad, Erling Skar, Even Nicolaysen Skar, Amund Skriubakken, Torgeir Skurdal, Kristian Trettengen, Torgeir Øyen, Vetle Åberg. PYNTING OG STELL AV GRAVSTEDER ARNE SLÅEN fra Harpefoss tar på seg planting og stell av graver på Sør-Fron kirkegård. Han har adresse: Skrangelliveien, 2647 Sør-Fron - Tlf. 61 29 81 70-99 29 81 70. 13
åsken i ør- ron Vi ønsker velkommen til gudstjenester og samvær i påsken! PALMESØNDAG Sør-Fron kirke kl. 11.00 Høymesse SKJÆRTORSDAG Sør-Fron kirke kl. 19.00 Skjærtorsdagsgudstjeneste Etter gudstjenesten er det felles kveldsmat i kapellet Kr. 30 pr. person LANGFREDAG Sør-Fron kirke kl. 11.00 Langfredagsgudstjeneste Espedalen Fjellkirke kl. 20.00 Påsken i ord og toner. PÅSKENATTSGUDSTJENESTE Sør-Fron kirke kl. 23.00 Felles påskenattsgudstjeneste for Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer. Fron Brass deltar 1. PÅSKEDAG Sør-Fron kirke kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste m/dåp 2. PÅSKEDAG Sørheim Omsorgsenter kl. 11.00 Nattverdsgudstjeneste 14
Slekters gang Døpte: 10. jan. Marlene Wangen f. 30.09.2009 Sindre Nylund Skurdal f. 15.09.2009 24. jan. Emilie Grøndal f. 18.08.2009 Lucas Danielsen Solbakken f. 02.09.2009 21. feb. Alexander Rønningen f. 03.10.2009 VIGDE: 20. feb. Anne Grethe Nybø Smestad og Ronnie Storøy Døde: 9. des. Liv Synnøve Sundgården f.1947 11. des. Ragnhild Teigen f.1943 18. des. Leif Olaf Korstad f.1922 5. jan. Arne Dalseghagen f.1937 6. jan. Ole Petter Johansen f.1948 12. jan. Ottar Gryttingslien f.1931 13. jan. Birgit Plassen f.1926 15. jan. Osvald Johannes Nymoen f.1935 29. jan. Ingrid Synnøve Træet f.1987 2. feb. Mildrid Odlaug Stakston f.1945 5. feb. Magne Støkket f.1920 TIL TJENESTE Prestekontoret: Prestekontoret i Sør-Fron Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron. Telefon: 61 29 92 30. Fax: 61 29 92 31. E-post: prestekontoret@sor-fron.kommune.no Kontortider: Mandag stengt, tirsdag, onsdag torsdag og fredag kl. 9.00 14.00. Sogneprest: Magnar Elde. Prestegården, 2647 Sør-Fron. Telefon: 61 29 92 32. Privat: 61 29 64 66. Mobil: 48 00 61 02 E-post: magnar.elde@sor-fron.kommune.no Kantor: Kjell Inge Midtskogen, 2647 Sør-Fron Tlf. 61 29 92 33 mobil 47 41 64 94 E-post: kjell.inge.midtskogen@sor-fron.kommune.no Kirkeverge/sekretær: Bjørg Sørjordet, Torehaugveien 10, 2640 Vinstra Tlf. arbeid: 61 29 92 30. Mobil: 95 84 27 85 E-post: bjorg.sorjordet@sor-fron.kommune.no Kirketjener: Arild Larshaugen 2647 Sør-Fron Tlf: Sør-Fron kirke 61 29 71 31. Mobil: 91 79 92 20. Espedalen Fjellkirke: Anders Gjestad Rugsveen 2658 Espedalen. Mobil: 93 61 39 90. Klokker: Synøve Barlund, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid: 61 29 92 35. Mobil: 97 72 44 49 E-post: synove.barlund@sor-fron.kommune.no Menighetspedagog: Hanne Elisabeth Knutsen, 2647 Sør-Fron Tlf. arbeid 61 29 92 34. Mobil: 95 21 93 76 E-post: hanne.knutsen@sor-fron.kommune.no Sør-Fron sokneråd: Leder: John-Ludvik Dalseg, Dalsegvegen, 2647 Sør-Fron Tlf. 61 29 89 80 og 97 18 07 85. E-post : jldal@online.no Nestleder: Kari Gryttingslien, Heggerud Gård, 2647 Sør-Fron Tlf. 97 02 88 84. E-post: kari.gry@hotmail.com Marit Randi Nyhus, Kristen Kristiansen, Berit Brenden Bredli, Karl Olsen, Pål Skoe Kjorstad, Arne Bredeveien, Vararepresentanter: Kirsten Skurdal, Oddveig Strand, Inger Elisabeth Pedersen, Kristian Haave, Aud Haverstad RAKING PÅ KIRKEGÅRDEN lørdag 24. april Våren nærmer seg nå, og lørdag 24. april kl. 10.00 er årets dugnad på kirkegården. Ta med rive og godt humør. Etter at arbeidet er utført, spanderer diakoniutvalget velfortjent kaffe og litt biteti i kapellet. Vel møtt! Soknerådet. SØR-FRON KYRKJEBLAD Sør-Fron Kyrkjeblad kommer ut med 4 nummer pr. år. Det deles ut til alle husstandene i kommunen. Minste kontingent er kr. 100,. I redaksjonen: Karl Olsen, Berit Nustad og Sognepresten. Bankgirokonto: 2095.21.81263 Trykk og ekspedisjon: Dale-Gudbrands Trykkeri as, 2635 Tretten. Tlf. 61 27 73 50 - Fax: 61 27 73 51 www.dg-trykk.no Stoff til kyrkjebladet sendes redaksjonen eller ring telefon 61 29 92 30. Stoff kan også sendes på mail: prestekontoret@sor-fron.kommune.no www.kirken.sor-fron.no 15
Velkommen til kirke 7. mars - 3. s. i faste Lit. farge: Lilla Tofte skole kl. 11.00: Grendahusgudstjeneste 14. mars - 4. s. i faste Lit. farge: Lilla Sør-Fron kirke kl. 19.00: Ungdoms gudstjeneste 21. mars - Maria Budskapsdag Lit.farge: Hvit Espedalen Fjellkirke kl. 11.00 Høymesse Palmesøndag - 28. mars Lit.farge: Lilla Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høymesse Skjærtorsdag - 1. april Lit. farge: Lilla Sør-Fron kirke kl. 19.00: Skjærtorsdagsgudstjeneste Langfredag - 2. april Lit. farge: Sort Sør-Fron kirke kl. 11:00: Langfredagsgudstjeneste Langfredag kveld - 2. april Lit. farge: Sort Espedalen Fjellkirke kl. 20.00: Påsken i ord og toner Påskenatt - 3. - 4. april Sør-Fron kirke kl. 23.00: Påskenattsmesse. Samarbeid mellom Nord-Fron - Sør-Fron - Ringebu - Øyer 1. påskedag - 4. april Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste m/dåp 5. april - 2. påskedag Sørheim omsorgssenter kl. 11.00: Gudstjeneste 11. april - 1. s.e.påske Sør-Fron kapell kl. 19.00: Menighetens årsmøte 18. april - 2. s.e.påske Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høymesse 25. april - 3. s.e.påske Sør-Fron kirke kl. 11.00: Våronnmesse m/dåp 1. mai/lørdag - Off. høytidsdag Lit. farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høymesse 2. mai - 4. s.e.påske Espedalen Fjellkirke kl. 11.00: Høymesse 2. mai - 4. s.e.påske Sør-Fron kirke kl. 11.00: Samtalegudstjeneste 9. mai - 5. s.e.påske Ingen gudstjeneste! Kristi himmelfartsdag - 13. mai Lit.farge: Hvit Vandring fra Hundorp, Dale-Gudbrands gard kl. 11.00 Sør-Fron kirke kl. 12.00: Høymesse 16. mai - 5. s.e.påske Sørheim omsorgssenter kl. 11.00: Gudstjeneste 17. mai - Grunnlovsdag Lit. farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Festgudstjeneste 1. pinsedag - 23. mai Lit. farge: Rød Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste m/ konfirmasjon 30. mai - Treenighetssøndag Lit. farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høymesse 6. juni - 2. s.e.pinse Lit. farge: Grønn Espedalen Fjellkirke kl. 11.00: Høymesse 13. juni - 3. s.e.pinse Lit. farge: Grønn Sør-Fron kirke kl. 11.00: Høymesse Ved forandring, se annonse i GD. KIRKESKYSS Hvis du ønsker skyss til gudstjeneste eller høgstdagsbønn kan du ringe til : Jon Bjørke 61 29 65 35 97 47 97 01 Gunnar Molvik 61 29 81 56 48 21 71 27 Du kan også ringe kirkekontoret i åpningstida på telefon 61 29 92 30 eller Eldrid Listad på tfl. 95 96 14 43. Kirkeskyssen koster kr. 30,- tur / retur. Diakoniutvalget