Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon Vår dato Vår ref. 04.06.2013 2013/3674/ULLU/433.52 Dykkar dato Dykkar ref. Seksjonssjef Ulf Lucasen, 71 25 88 59 Sunndal kommune Postboks 94 6601 Sunndalsøra Løyve til å felle ulv i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke Vi viser til telefonsamtale med Sunndal kommune v/ Kristin Andersson 03. juni. Med heimel i Naturmangfaldloven sin 18 første ledd b) og 77; jf. 1, 3 og 9 i rovviltforskrifta av 18.03. 2005, gir fylkesmannen løyve til felling av ein (1) ulv i Sunndal kommune i perioden 3. 6. juni. Vilkår knytt til dette fellingsløyvet er lista opp i slutten av brevet. Bakgrunn Den 3. juni blei det observert ulv som jaga sau på Fale i Sunndal kommune. Etter førebels tal frå Statens naturoppsyn er det funne 4 lam og ein sau som er avliva av ulven i dette området. I tillegg er det funne 3 skadde lam. Ut frå observasjonar av ulv og dokumentert ulveskade på sau for kort tid sidanpå Svisdal i Sunndal kommune (21. 23. mai) og i Eikesdalen i Nesset kommune (29. 30. mai) reknar vi med at alle desse tre skadetilfella skuldast ein ulv på vandring. Vi legg og til grunn at denne ulven har vist så stor interesse for sau at det er risiko for vesentleg skade på sau i tida som kjem. Eit stort tal sau er slept på utmarksbeite i skadeområdet og i tilgrensande beiteområde, og det er ikkje mogleg å redusere potensialet for vidare skade ved å samle eller sanke desse dyra på nokon måte. Dette er ekstra vanskeleg i år på grunn av at store delar av areala med eng i Sunndal kommune er øydelagt av isbrann slik at det ikkje er tilgjengeleg beite på innmark. Lovgrunnlaget Lov 19.juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald (Naturmangfaldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskrifta) dannar den juridiske ramma for fylkesmannen sitt vedtak i saken. Formålet i Naturmangfaldloven ( 1) lyder: «Lovensformål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlagfor menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og ifremtiden, også som grunnlagfor samisk kultur.» Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: 71 25 84 43 Telefax: 71 25 85 10 E-post: postmottak@fmmr.no Web: www.fylkesmannen.no
side 2 av 6 Etter Naturmangfaldloven 5 er det eit mål at artane og deira genetiske mangfald blir ivaretatt på lang sikt og at artane førekjem i levedyktige bestander i sine naturlege utbreiingsområde. Tiltak etter Naturmangfaldloven skal likevel vegast opp mot andre viktige samfunnsinteresser;jf. 14. Ei slik avveging skal ikkje medføre at målet i 5 ikkje vert nådd, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 blir nådd på ein annen måte eller i eit anna tempo enn om naturmangfaldet hadde vore det einaste omsynet å ta, jf prinsippet om ei geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfaldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskrifta og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Etter Naturmangfaldloven 7 skal prinsippa i loven 8 til 12 leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfaldloven 8 til 10 og 12 er omtalt seinare. Naturmangfaldloven 11 gjeld kostnadene ved reduksjon av miljøkvalitetane, og blir ikkje sett på som relevant i denne saken. Det vises til Naturmangfaldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 13,jf. 1 og 3, der det står følgjande: Naturmangfaldloven 18 (anna uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan vedforskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk (...) b)for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog,fisk vann eller annen eiendom,...) Vedtak etterførste ledd bokstav a tilf kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse ogformålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak medformål som nevnt iførste ledd bokstav a til d og g,jf annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmereforskrift om slikt uttak (...) Rovviltforskrifta 1 (Formål): Formålet med denneforskrift er å sikre en bærekraftigforvaltning av gaupe,jerv, bjørn, ulv og kongeorn. Innenfor en slik ramme skalforvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektleggesforskjellig i ulike områder ogfor de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre enforvaltning som vektleggerforutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): (...) Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenforforvaltningsområdet for ynglende ulv, derfamiliegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenforforvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skalfamiliegruppen ikkje regnes med i måletpå 3 årlige ynglinger. (...) Nasjonalt overvåkingsprogramfor rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskrifta 9. (Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling) Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknadfatte vedtak om iverksetting avfelling for åforhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvotefor betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden,jf forskrifien 8, eller Direktoratetfor naturforvaltning,jf 13.
side 3 av 6 Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slikfelling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regionalforvaltningsplan, jf forskriften 6. Felling kan bare glennomføres dersom det ikkefinnes annen tilfredsstillende løsning utfra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til områdets betydning som beitemark skadenes omfang og utvikling potensialet for fremtidige skader mulighetenfor å glennomforeforebyggende tiltak Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak omfelling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår tilfellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, atfelling skalforetas av nærmere bestemte personer, samt metoderfor felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning avpålopte utgifter iforbindelse medfelling. Felling ogforsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiersjaktrett, jf viltloven 35. Om bestandssituasjonen og overvaking av ulv: Offentlege vedtak som kan råke naturmangfaldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap om bestandssituasjonen for artane, samt effekt av påverknad, jf. naturmangfaldloven 8. Fylkesmannen vil vise til skildringa av det Nasjonale overvakingsprogrammet for rovvilt i kommentarane til rovviltforskrifta 3. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvakingsprogram for rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandane til alle forvaltningsledd. Overvakinga av ulv i Norge blir utført i samarbeid med dei som er ansvarlege for overvakinga i Sverige og Finland. Høgskolen i Hedmark på Evenstad er på oppdrag frå Rovdata gitt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervaking av stasjonære og ynglande ulvar i Norge. Statens naturoppsyn følgjer opp streifdyr og dei individa som ikkje har etablert eigne faste leveområde i Norge. Det blir rapportert årlig på overvaking av ulv i Skandinavia, og rapporteringsfristen for dette er 1. september kvart år. Utover dette leverar Høgskolen i Hedmark foreløpige statusrapporter i løpet av året. Foreløpig statusrapport for vinteren 2012/2013 (pr 15.april) viser at det i vinter er påvist 6477 ulvar i Norge. 42-46 av desse dyra er berre observert på norsk side av riksgrensa. Dei 64-77 ulvane som blei registrert i vinter er fordelt på 11 fylke i Sør-Norge. Av desse er 47-51 dyr påvist i Hedmark fylke; dei aller fleste innafor ulvesona. I Akershus, Oslo og Østfold fylke er til saman 11-17 ulver påvist; alle innafor ulvesonen. I tillegg er 2 ulvar påvist både i Akershus og Hedmark. Dei resterende 4-7 ulvane er påvist i Sør-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder fylke. Tre årskull med ulvevalpar født i 2012 er så langt i vinter dokumentert i heilnorske revir. Dette gjeld revira Slettås, Julussa og Letjenna; alle øst for Glomma sentralt i Hedmark fylke. For alle desse 3 heilnorske valpekulla mangla ein av foreldra i vinter. Ingen av valpane sine fedre er påvist i vinter. I to av revira blei det ved sporing og DNA-analyser dokumentert at tispa hadde fått ny partnar. Ulvane i Slettåsreviret og Letjennareviret er berre registrert innafor ulvesona. Ulvane i Julussareviret er registrert både innafor og utafor ulvesona. Kartlegging i vinter har
side 4 av 6 vist at 51 % av revirets areal ligg innafor ulvesona. Det er og påvist valpekull i fem grenserevir; det vil seie ulveflokkar som lever på begge sider av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Gjennom statusrapportar og anna informasjon frå overvakinga og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv) ligg det føre mykje kunnskap om den samla belastninga ulvebestanden blir utsatt for, jf. Naturmangfaldloven 10. Undersøkingar frå Skandinavia viser at ulovleg jakt er ein vesentlig faktor som påverkar den samla belastninga på ulvebestanden. Det er og registrert noko sjukdom på ulv og avgang gjennom påkjørslar. Ut over dette blir bestanden påverka av den høge innavlsgraden i bestanden, skadefellingar og lisensfellingar. Fylkesmannen har vurdert den samla belastninga som ulvebestanden blir utsett for og vil bli utsatt for, og kan ikkje sjå at vedtaket er i strid med prinsippet i 10 i Naturmangfaldloven. Fylkesmannen legg til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglande ulv har ivaretatt dei omsyn som seinare er nedfelt i Naturmangfaldloven 12. Det vil seie at avgrensinga av område der ynglingar av ulv kan skje er gjort ut frå ei samla vurdering, og er venta å gi dei beste samfunnsmessige resultat. Føre-var-prinsippet,jf. Naturmangfaldloven 9, kjem til bruk i situasjonar der ein ikkje har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter fylkesmannens syn er ikkje dette tilfelle i denne saken. Fylkesmannen si vurdering av uttak av ulv i Sunndal kommune: Ulv er freda etter Lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og Naturmangfaldloven. Samtidig er det slik at ulv valdar skade på husdyr- og tamreinnæring. For blant anna å hindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt fellast med heimel i naturmangfaldlova 18 første ledd b). Skadefelling er eit verkemiddel for å redusere omfanget av akutte skadesituasjonar som kan oppstå,jf. rovviltforskriften 9 og 13, medan regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe),jf: rovviltforskrifta 10, 11 og 13. Jf. rovviltforliket punkt 2.2.19 skal soneinndelinga forvaltast tydeleg. Det følgjer av forvaltningsplanen, føringar i brev frå LMD og MD av 28. juli 2006, og rovviltforliket av 2011 punkt 2.2.19 at i dei områda som er definert som prioriterte rovviltområde skal næringsutøvarane tilpasse drifta med utgangspunkt i at det er rovvilt, og skal vere rovvilt i beiteområdet. I motsett fall skal næringsutøvarane i dei prioriterte beiteområdene kunne planleggje drifta ut frå at rovvilt ikkje skal vere til hinder for tradisjonell drift med dyr på utmarksbeite. Det aktuelle skadeområdet ligg utafor forvaltningsområdet for ynglande ulv. Rovviltnemnda i region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) fatta i møte 30.05.2013 vedtak om kvote på to ulvar som kan fellast på vilkår; jf 7 og 8 i rovviltforskrifta. Fylkesmannen har heimel i 9 i rovviltforskrifta til å opne opp for felling innafor denne kvota på gitte vilkår. Det er så langt i år ikkje felt ulv av denne kvota. I området i Sunndal er sauen slept ut på beite. På grunn av at store delar av innmarka er skada av isbrann, er det lite attraktivt innmarksbeite for bruka i nærområdet til den dokumenterte ulveskaden. Sau beitar i den nære utmarka, og ein vesentleg del av sauen beitar i område opp mot høgfiellsbeite.
side 5 av 6 Utmarksterrenget i området er krevjande med tanke på å få oversikt; noko som også gjer tilsyns- og samlearbeidet med sauen svært krevjande. Det er difor ikkje realistisk å få gjennomført effektive førebyggjande tiltak retta mot sau. Så langt er det i dette skadeområdet i Sunndal dokumentert at ulven har drepe 4 lam og ein sau. I tillegg er tre lam skada. Ut frå observasjonar av ulven, dokumentert skade på sau for kort tid tilbake på Svisdal i Sunndal kommune (21.05. 23.05.) og i Eikesdalen i Nesset kommune (29.05. 30.05.) reknar vi med at alle desse tre skadetilfella skuldast ein ulv på vandring. Vi legg og til grunn at denne ulven har vist så stor interesse for sau at det er stor risiko for vesentleg skade på sau i tida som kjem. Så langt vi har tilgang på informasjon frå Statens naturoppsyn sin dokumentasjon av rovviltskade er det dokumentert at ulven samla sett har tatt omlag 30 sauer i desse tre skadeområda. Konklusjon Med bakgrunn i ei heilskapleg vurdering av situasjonen, vurderer fylkesmannen at det ikkje ligg føre anna tilfredsstillande løysing i det aktuelle området enn felling av ulv. Eit slikt uttak er vurdert til ikkje å vere til skade for ulvebestanden si overleving, eller å kome i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskrifta 3 og 4. Ut frå vurderingane ovanfor og med heimel i Naturmangfaldloven sin 18 første ledd b) og 77; jf. 1, 3 og 9 i rovviltforskrifta av 18.03. 2005, gir fylkesmannen løyve til felling av ein (1) ulv i Sunndal kommune. Følgjande vilkår er knytt til iverksetting av fellingsløyvet: Fellingsløyvet gjeld i heile Sunndal kommune. Vi legg til grunn at fellingsforsøket skal gjennomførast på ein effektiv og hensiktsmessig måte med utgangspunkt i ferske observasjonar av ulven eller skade den har valda. Fellingsløyvet er gitt til Sunndal kommune. Kommunen nemner opp fellingslag og fellingsleiar, og skal ha oversikt over alle personar som er med i fellingslaget. Alle i fellingslaget skal være kjent med innhaldet i dette brevet og dei generelle reglane som er gitt i rovviltforskrifta og i forskrift om utøving av jakt, felling og fangst. Tillatelsen gjeld i tidsrommet 3. 6. juni 2013. Ved felling skal det nyttast våpen og ammunisjon godkjent for storviltjakt,jf. forskrift om utøving av jakt, felling og fangst, fastsatt av direktoratet den 22. mars 2002, jf. 15 og 16. Ulv felt i medhald av dette løyvet er Viltfondet sin eigedom. Ingen kan difor på nokon måte gjere seg nytte av felt dyr utan etter nærare samtykke frå Direktoratet for naturforvaltning. Felt dyr skal så raskt som råd takast til Norsk institutt for naturforsking i Trondheim. Felling eller forsøk på felling av ulv skal straks meldast til fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Den som feller dyr skal framvise felt dyr for Statens naturoppsyn for kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og skyttar skal kunne påvise fellingsstad etter oppmoding frå Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen. Dersom ulv blir skadeskoten pliktar dei ansvarlege å gjere det dei kan for å avlive dyret snarast mogleg. Skyttar plikter å forvisse seg om dyr som det er skote på er treft eller ikkje. Ved skadeskyting skal skyttar utan opphald melde frå til fylkesmannen og næraste politimyndighet. Fylkesmannen avgjer vidare gjennomføring og avslutning
side 6 av 6 av ettersøk. Dei som har deltatt i forsøket på felling skal utan godtgjering hjelpe forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det vidare ettersøket. Fellingsforsøk og felling i medhald av dette løyvet kan skje utan omsyn til grunneigarretten;jf. loy om jakt og fangst av vilt 35. Fylkesmannen kan til ei kvar tid trekke tilbake fellingsløyvet. Godtgjering for fellingsforsøk er regulert av 9a i rovviltforskrifta, samt konmientarane til detme. Det følgjer av forskrifta at der forsøk på skadefelling blir utført av kommunalt/interkonmmnalt oppnemrid fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er brukt til fellingsforsøk. Deltakarar som mottar godtgjering etter ordninga må vere registrerte lisensjegerar,jf. rovviltforskrifta 15. Etter rovviltforskriften 9a skal deltakarar frå det kommunale fellingslaget fa godtgjering for den tid som er nytta til fellingsforsøk. Fylkesmannen legg til grunn at fellingsforsøket skal gjennomførast på ein effektiv og hensiktsmessig måte. Det blir sett av ei ramme på inntil kr 28 000,-. Utgangspunktet er en sats på kr 1 400,- pr deltakar pr døgn. Av kommentarane til forskrifta går det og fram kva for forhold som fell utanom ordninga. Utbetaling skjer på grunnlag av desse vilkåra, samt rapport frå fellingsleiar om fellingsforsøket og den tid som er nytta. Den totale utbetalinga frå kommunen må ikkje overskride dei rammene som går fram av fylkesmannen sitt vedtak om felling. Fylkesmannen yter etter søknad tilskot til kommunen til dekning av godtgjering utbetalt etter vilkåra nenmd over. Kommunen må syte for at deltakarane i fellingslaget fører timelister og oversikt over kjørte kilometer mv. Kommunen skal sende fellingslogg til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fellingslogg skal sendast innan tre veker etter at fellingsforsøket er avslutta. Dette vedtaket kan påklagast innan tre -3- veker frå den dagen dette brevet kom fram; jf. forvaltningslova kap. IV, 28 og 29. Ei eventuell klage bør grunngivast og skal stilast til Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, men sendast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde. (Vedtaket blei formidla i kort-versjon til Sunndal kommune og fellingsleiar i e-post av 3. juni. kl 11.12.) Med helsing Ulf Lucasen (e.f.) seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 Erik Mæhle Nisjamoen 3 Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen Lensmannen i Sunndal Åkergata 4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7734 6613 7485 6600 7468 7485 Steinkjer Gjøra Trondheim Suimdalsøra Trondheim Trondheim