SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter Statens Kartverk september 2001
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-2 1 Historikk og status Starten på en standardisering av verneverdige geologiske objekter hadde sammenheng med ønske om å integrere disse objektene sammen med annen geografisk stedfestet geologisk informasjon. Informasjon fra en database utarbeidet av Lars Erikstad, NINA, som beskrev verneverdige kvartærgeologiske forekomster ble sammenstilt med løsmassekart, tilpasset et geografisk informasjonssystem. Denne er så videreutviklet til å passe inn mot alle typer geologisk verneverdige objekter. De verneområder som alt er beskrevet i SSI i databeskrivelse; Verneområder og kulturminner, beskriver områder som alt er vernet. Den tar ikke for seg verneverdige forekomster, og har ingen egenskaper slik som innhold og vernekriterier. Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 1 1996-02-14 SSI-ard.gr. 6 Presentasjon av kv. geol. vernev. omr. 2 1997-06-03 SSI-ard.gr. 6 Fremlegging av utkast til innhold 3 1997-07-15 P. Ryghaug (NGU) og Forslag til standard L. Erikstad (NINA) 4 1997-09-09 SSI-arb.gr. 6 Presentasjon og drøfting. 5 1999-10-13 SSI-sekretariatet Innført objekttype som opsjon 6 2000-06-01 SSI-arb.gr. 6 og Ingen endringer i innhold SSI-sekretariatet 7 2001-07-01 SSI-arb.gr. 6 og SSI-sekretariatet Mindre justeringer. Endring av objekttypenavn og forklaringer. 1.1 Endringslogg Aktuell ansvarlig:ssi-sekretariatet Per Ryghaug NGU IT-tjenesten Geologisk informasjonssenter Tlf 32 11 81 00 Tlf: 73904000 Alle objekttypenavn (BJTYPE) har fått nye navn som følger nye navneregler. Det gjøres foreløpig ingen endringer i modeller og elementnavn (SSI basisnavn), dette av hensyn til kompatibilitet mellom tidligere og nye leveranser av data på SSIformat. Et foreløpig logisk navn på basiselementet er lagt inn i SSIdb. I forbindelse med forberedelse til neste store revisjon av SSI-standarden (tilpasningene til IS) vil nye logiske elementnavn bli utarbeidet (etter navnereglene) i forbindelse med ny modellering, da det er meningen at disse skal inngå som lang "tag" i modellene. Dessuten er det trolig behov for at dagens SSI basisnavn omarbeides etter nevnereglene til et nytt kortnavn dersom dette skal benyttes i XML-filer. I en pågående ny modellering basert på UML forsøker man å modellere virkeligheten (objektene ute i naturen) mer enn kartproduktene, slik tilfellet har vært for dagens geologiobjekter i SSI. UML benyttes i forbindelse med oppbygging av sømløse databaser i ArcSDE, og vi ser alt nå at neste versjon av SSI vil by på meget store endringer i datamodellene og tilhørende objekttyper og relasjoner. Disse objekttypene er erstattet av GeolAvgrLinje Geol_vernev_gr Geol_vernobj_gr Geol_verneobj_pkt
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-3 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Spesifikasjonen beskriver geologiske objekter som defineres som verneverdige i nasjonal-, regional- eller lokal sammenheng. Egenskapene forteller om hva som gjør dem verneverdig, vernekriterier, vernestatus, vedlikeholdskriterier mm. 2.2 Formål Gjennom lettere tilgang til slik informasjon, hvor en tar vare på de observasjonen og faglige vurderinger som er gjort, søker en å gjøre sentral-, regional- og lokal forvaltning mer oppmerksom på disse objektene, slik at de kan sikres mens verneprosess pågår. Videre at datasett av denne typen blir tilrettelagt på en slik måte at vurdering og evaluering av mulige vernekandidater kan gjøres bedre og lettere. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Ambisjonene videre er å videreutvikle egenskapsinnholdet slik at det er bedre tilpasset også andre verneverdige objekter enn de kvartærgeologiske som her har dannet grunnlaget. I samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning bør en også samordne deler av Naturbase med denne standarden. En koordinering mot plansiden bør også foretas. NGU har fått i oppdrag å utvikle og drifte en database for verneverdige geologiske objekter. Denne standarden vil bli benyttet i dette arbeidet, og standarden vil trolig som følge av dette justeres og utvikles videre.
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-4 3 Definisjoner og presiseringer av begrep Standarden omfatter en del kvartærgeologiske faguttrykk, og behovet for definisjoner kan være der dersom man ikke er fagmann på området. For å unngå å gjøre standarden større enn nødvendig, vil en i denne omgang henvise til enkel faglitteratur på området. - Kvartærgeologisk kart over Norge, 1:1 mill., tema jordarter (Thoresen M, Norges geologiske unders. 1991).
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-5 4 Datamodeller Geol. vernev. objekt Geol. vernev. område
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-6 5 SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-elementer som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: GESITEN, GVAKT_PRS, GVAREAL, GVDLIKEHLD, GVERNE_ID, GVERNETYPE, GVERNHTYPE, GVERNKRT_A, GVERNKRT_B, GVERNKRT_C, GVERNVERDI, GVGRENSETY, GVHINNHLD, GVINNGREP, GVLITTRTUR, GVFFNTLGJ, GVMR_NAVN, GVPRALDER, GVSAKSTATUS, GVSTATUS, GVSYSTEM, GVTINNHLD, GVVKT_PRS, til sammen 23 elementer. 5.1 GESITEN geositenummer Nummer i IUGS database for geologiske verneverdige områder..gesiten H4 <tall> 5.2 GVAKT_PRS geologiskverneverdigaktivprosess Aktive geologiske prosesser som er illustrert i området, og som gjør området verneverdig (massebevegelse, elveerosjon etc.))..gvakt_prs T25 5.3 GVAREAL geologiskverneverdigareal Arealangivelse, grovanslag av areal. (Punkt=mindre enn 100daa, Liten=100daa (1kvdratkilom.), Middels=1-10 kvdratkilom, Stor=>10 kvadratkilom...gvareal T7 5.4 GVDLIKEHLD geologiskvernevedlikehold Krav til vedlikehold/skjøtsel for at områdets verneverdi skal opprettholdes (eks. rensing av fjelloverflate, forhindre gjengroing, rydding av trær/skog)...gvdlikehld T25 5.5 GVERNE_ID geologiskverneverdigbjektid Verneomr. identif.nr. som består av kommunenr.+ løpenr. (Eks. 1729001 for Lokalitet 001 i Inderøy kommune (1729). mrådets nummer...gverne_id H7 <tall> 5.6 GVERNETYPE geologiskverneverdigtematype Hvilken verneverdig geologisk tematype (berggrunn, kvartærgeol., malmgeol. etc) det er tale om i område..gvernetype H2 1 Kvartærgeologisk (generelt) 2 3 4 10 Berggrunnsgeologisk (generelt) 11 Fossiler 12 Strukturer 20 Malmgeologisk (generelt) 21 Gammelt gruveanlegg 22 Jernminne 23 Gammelt skjerp 30 Mineralforekomst (generelt) 40 Grotte
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-7 5.7 GVERNHTYPE geologiskverneverdighovedtype Hovedtype som angir det overordnede faglige innhold (geologisk fenomen/overordnet tema) som er årsaken til at området er verneverdig (eks. avsmeltningsformer, brerandavsetning, putelava, eldre skjerp, mineralforekomst etc.)..gvernhtype T25 5.8 GVERNKRT_A geologiskvernekriteriea Vernekriterium A er primærkriteriet som gjør området verneverdig (f.eks. sjeldenhet, representativitet, mangfold, funksjon, uberørthet.)..gvernkrt_a T30 5.9 GVERNKRT_B geologiskvernekriterieb Vernekriterium B er sekundærkriteriet som gjør området verneverdig (forskningspotensiale, klassisk lokalitet, nøkkelomr. for vit. forståelse, naturhistorisk dokumentasjon, instruktiv lokalitet, tilgjengelighet, urørt natur, viktig landskapselement...gvernkrt_b T30 5.10 GVERNKRT_C geologiskvernekriteriec Vernekriterium C peker mer på vernekriterier som har preg av egenverdi...gvernkrt_c T30 5.11 GVERNVERDI geologiskverneverdi Verneverdi. Kriterier for utvalg og prioritering av verneverdige geologiske objekter (prioriteringsgruppe). Inndeles etter graden av faglig verneverdi i internasjonal/nasjonal, regional eller lokal sammenheng...gvernverdi H1 1 mrådet er et av IUGS GESITEområder 2 Svært verneverdige områder av nasjonal eller internasjonal betydning. mrådene kan vanskelig erstattes av andre alternativer. 3 Meget verneverdige områder av regional betydning. I noen tilfeller finnes alternative områder i nærheten, men sjelden av helt samme verdi. 4 Verneverdige områder av mer lokal betydning enn i de to første gruppene. Lokalitetene er normalt valgt ut blant flere med sammenlignbar faglig interesse. Utforming, opprinnelse og truethet er faktorer som vurdert ved utvelgelsen. 5 Faglig verdifulle lokaliteter, hovedsakelig av lokal betydning, som det bør tas hensyn til i kommunenes arealplan. 5.12 GVGRENSETY geologiskvernegrensetype Vernegrensetype..GVGRENSETY H2 91 Endelig grense - verneområde 92 Foreslått grense - verneområde
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-8 93 mtrentlig grense - verneområde 94 mtrentlig grense - objekt i arealplan 5.13 GVHINNHLD geologiskverneverdighovedinnhold Hovedinnhold, fagtermer for de viktigste geologiske registreringer/observasjoner i området (eks. morene, bresjøterasser, delta, opp/ned-kriterier i putelava, fyrsetting, smaragder etc.)..gvhinnhld T50 5.14 GVINNGREP geologiskvernverdiginngrep Inngrep viser til de inngrep som er gjort i området, og som forringer verneverdien/opplevelsesverdien (eks. massetak, gjeldende arealbruk o.l)...gvinngrep T20 5.15 GVLITTRTUR geologiskverneverdiglitteratur Referanse til relevant litteratur som beskriver området og dets verneverdige lokaliteter...gvlittrtur T35 5.16 GVFFNTLGJ geologiskverneverdigffgjøring ffentliggjøring/tiltak/tilrettelegging som er gjennomført for å gjøre området/attraksjonen offentlig kjent (eks. info-senter, info-tavle, brosjyre, guiding, del av natursti)..gvffntlgj T25 5.17 GVMR_NAVN geologiskverneverdigmrådenavn Navn på området som inneholder verneverdig(e) geologiske objekt(er)..gvmr_navn T25 5.18 GVPRALDER geologiskverneverdigprosessalder Trolig alder på dannelsen av hovedtype/hovedinnhold eller prosess...gvpralder H5 <tall> 5.19 GVSAKSTATUS geologiskvernesakstatus Vernesakstatus, hvor langt vernesaken er kommet i saksapparatet..gvsakstatus H1 1 mrådet er vedtatt varig vernet (lov om naturv.) 2 mråde foreslått vernet (lov om naturv.) 3 mråde aktuelt å foreslå vernet 4 mråde bør tas hensyn til i komm.arealplan 5.20 GVSTATUS geologiskvernestatus Hvor langt behandlingen av vernesaken er kommet i saksapparatet...gvstatus H1 1 Vernet etter naturvernloven
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-9 (naturreservat, naturminne, landskapsvernområde) 2 Ligger i område vernet etter naturvernloven ( nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat) 3 mråde sikret gjennom planloven (reguleringsplan eller annen plan) 4 Annen sikring/vern (administrativt eller privat) 5 Ingen sikring eller vern foretatt 5.21 GVSYSTEM geologiskverneverdigsystem Systemfeltet er krysset av om området inneholder et større system av former og avsetninger...gvsystem T1 5.22 GVTINNHLD geologiskverneverditillegginnhold Tilleggsinnholdet angir underordnede (fagtermer) eller mer spesifikke observasjoner registrert i området (eks. strandlinjer, esker, smeltevannsløp, etc..gvtinnhld T50 5.23 GVVKT_PRS geologiskverneverdigviktigproses Viktige geologiske prosesser som er illustrert i området, og som gjør området verneverdig (glasiale prosesser, undersjøisk vulkanisme, kontaktmetamorfose, myrmalmutvinning)..gvvkt_prs T25 5.24 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 GEPÅVISNINGSTYPE GEI - Geologi, innledning LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon. 5.24.1 FTEMA flatetemakode Temakode knyttet til flaterepresentasjon...ftema H4 4555 Geologisk verneverdig område 4556 Geologiske verneverdig objekt 5.24.2 GEPÅVISNINGTYPE GeologiskPåvisningType Viser hvor sikker/usikker en geologisk stedfesting/avgrensning av det geologiske objektet er, på hvilken måte den er påvist i terrenget eller hvilken tolkningmetode som ligger til grunn for påvisningen/registreringen..gepåvisningtype H2 <tall>
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-10 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene GeologiskVerneverdigbj Geologisk verneverdig objekt. Avgrensingen av det eksakte objektområdet som vurderes vernet. Benyttes også om objekter som er punktobservasjoner. GeologiskVerneverdigmr Geologisk verneverdig områdegrense. mråde som inneholder ett eller flere geologiske objekter som kan være verneverdig. Avgrensingen omkranser de verneverdige objektene og kan være omtrentlig. 6.1.1 Aktuelle objekttyper fra GEI - Geologi, innledning GeolAvgrLinje Geologisk avgrensningslinje. Avgrensning av ulike geologiske områder
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-11 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1. bjekttype Merknad Grafisk elem/objekt SSI-element Verdi P B GeologiskVerneverdigbj FLATE BJTYPE <navn> P FTEMA 4556 GVERNE_ID P GVERNETYPE P GEPÅVISNINGTYPE P GESITEN GVMR_NAVN GVSAKSTATUS GVGRENSETY GVAREAL GVSYSTEM GVERNHTYPE GVTINNHLD GVTINNHLD GVVKT_PRS GVPRALDER GVERNKRT_A GVERNKRT_B GVERNKRT_C GVINNGREP GVSTATUS GVFFNTLGJ GVLITTRTUR GeologiskVerneverdigmr FLATE BJTYPE <navn> P FTEMA 4555 GVERNE_ID P GVERNETYPE P GEPÅVISNINGTYPE P GESITEN GVMR_NAVN GVSAKSTATUS GVGRENSETY GVAREAL GVSYSTEM GVERNHTYPE GVTINNHLD GVVKT_PRS GVPRALDER GVERNKRT_A GVERNKRT_B GVERNKRT_C GVINNGREP GVSTATUS GVFFNTLGJ GVLITTRTUR bjekttyper lånt fra andre kataloger GeolAvgrLinje Tilhører GEI
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Verneverdige geologiske objekter 2-12 6.3 SSI-gruppe definisjoner Sammen med de egenskapene som er nevnt ovenfor, er det aktuelt å supplere med flere kvalitets/metadata-egenskaper. Videre kan det være aktuelt å legg inn geologisk informasjon fra løsmassekart og berggrunnskart, alt ettersom hvilket geologisk objekt det er tale om. 6.4 Eksempler Eksempler på SSI-fil er foreløpig ikke utarbeidet.