Utarbeidet av: Arne Haukås Dok.ansv.: Risikoanalyse Tveitnesvik trei Godkjent av: Willy Berglund Dok ID: 4.1.10.2 Ver: 2.00 Dato: 07.11.2014 Side 1 av 17 Innledning: Risikoanalysen skal belyse alle risikoer som kan inntreffe og har negativ påvirkning på HMS (1), Ytre miljø (rømming og miljøpåvirkning, 2), fiskehelse (3), fiskevelferd (4) og matvaresikkerhet (5). Analysen skal også belyse hvilke tiltak som er satt i verk for å redusere styrbare risiko. Handlingsplanen fremst i dokumentet viser hva lokaliteten vil fokusere på som resultat av risikovurderingen. Når risikoverdien er 12 eller mer (rød farge) skal risikotypen ha et tiltak i handlingsplanen. Måltall for risikoverdi Havbruk, eget dokument, skal brukes for å sette risikoverdi. Utførelse: Risiko er formulert som sannsynlighet (S) x konsekvens (K). Ansvar: Lokalitetsansvarlig er ansvarlig for at det blir gjennomført risikoanalyse på sin lokalitet. Krav til oppdatering: Risikoanalysen skal oppdateres minimum ved hvert utsett. I tillegg er det krav om oppdatering ved endring av hovedkomponenter eller utstyr i produksjonsperioden. HANDLINGSPLAN NESTE TO ÅR: Prioritering Risiko/hendelse Tiltak Frist Ansvar 1 Statisk elektrisitet Bruker bare antistatiske fôrslanger Lokansvarlig Eget skap til verneutstyr Alle Merking av alle fareområder på lokalitet Alle på lokalitet følger prosedyre alltid Aldri alenearbeid Fortløpende risikovurdering 2 PD 100 % Renhold på lokalitet og alle båter som kommer inn til lokalitet. Bruk av ATP måler til kontroll. Minimere bruk av andre båter. Spyler nøtene med egen båt/utstyr. Desinfisering av alt utstyr til/fra lokalitet Redusere stress: Jobbe etter rolig-rolig prinsippet. Utføre alle operasjoner i et fiskevelferdstempo. Dan-Erik Johannesen Alle
Side: 2 av 17 3 Lus Utføre lusearbeid etter gjeldende regelverk Daglig nøyaktighet i røkting av leppefisk. Fortløpende etterfylling ved behov. Være på hugget når det gjelder telling og oppfølging lus leppefisk til en hver tid. Reine merder og skjul, sjekkes før signering Dialog med naboer/lusenettverk. Utføre S.O.S. Alle 4 Gjelleproblem Delta i prosjekt. Stå på for at vi skal bli klokere til hva dette er og kartlegge hvilke tiltak vi kan sette inn. Gjellescore hver uke Hyppig prøvetaking. Dan-Erik Lokansvarlig Fiskehelse 1. HMS Risikoanalyse ved båtbruk: Risiko S K Risiko verdi Risiko type Fare Styrende tiltak Om bord/ 1 3 3 Båtbruk Forstuing Bruk av vest ilandsstigning Sårskade Rekkverk på båt Brudd Opplæring/ erfaring med båtbruk Hjernerystelse Orden Drukning Vask/ renhold etter bruk Renhold 1 3 3 Båtbruk Kjemikalieskade Bruk av milde kjemikalier Skli snuble Personlig verneutstyr Opplæring HMS datablad Kjemikalielagring
Side: 3 av 17 Sikkerhetskurs Kranbruk 3 3 9 Båtbruk Hodeskade Krankurs Klemskade Bruk av hjelm Vedlikehold Nok bruk 3 3 9 Båtbruk Klemskade Erfaring Vedlikehold Rolig bruk Kurs Dødfisk system 1 5 5 Båtbruk Fall på sjøen Ryddig tau Klemskade Prosedyre for dødfisk håndtering Lift up system Navigering 1 2 2 Båtbruk Feil navigering Navigeringsutstyr om bord Grunnstøting Opplæring Forlis Vurdering av værmelding og værforhold Drukning Vedlikehold Bruk av vest Dårlig vedlikehold 1 2 2 Båtbruk Motor stopp Vedlikeholds logg Mangel av utstyr Serviceavtale båt Brann Dokumentert service utført Forlis Kontroll av utstyr om bord Drukning Røykvarsler i motor rom
Side: 4 av 17 Risikoanalyse ved arbeid på : Risiko S K Risiko verdi Statisk elektrisitet ved 1 5 5 Arbeid på arbeid med fôrslanger Notskifte/ Levering/ Sortering Arbeid med helpresenning 3 3 9 Arbeid på 3 3 9 Arbeid på Kranbruk 3 3 9 Arbeid på Fôring/ røkting 1 3 3 Arbeid på Avlusing, bedøving og lusetelling 3 3 9 Arbeid på Risiko type Fare Styrende tiltak Elektrisk støt Forstyrrelse av hjerterytme Snuble Drukning Klemfare Hodeskade Rygg/ muskel/ skjelett skade Kuttskade Hudutslett Klemfare Hodeskade Fall Rygg/muskel/skjel ett skade Hodeskade Fall Bruke antistatisk fôrslange Prosedyre for arbeid og kapping av fôrslanger Verneutstyr på eget merket sted Merking av fôrslanger Bruk av vest Bruk hansker ved notskifte Bruk av hjelm ved fôrmottak, og rundt kran. Min 2 ansatte ved fôrmottak. Bruk av hodelykt Opplæring av nyansatte, dokumentasjon. Prøve å tenke rolig, handle rolig Opphengt beredskap Leider på Bruk av verneutstyr Gjennomføring av SJA Prosedyre for avlusing med helpresenning. Bruk av hjelm Bruk av vest Krankurs Vedlikehold Stilling av kran etter bruk Snuble Bruk av vest Drukning Opplæring av nyansatte, dokumentasjon. Klemfare Prøve å tenke rolig, handle rolig Rygg/ Pass på tau fra evt. hov ikke slenger i båten rundt beina muskel/skjelett Opphengt beredskap skade Bruk av sikringsradioer Kjemikalieskade Personlig verneutstyr, gassmaske og verneklær ved utblanding av lusemiddel
Side: 5 av 17 Renhold 1 3 3 Arbeid på Opplæring Produkt datablad Opphengt beredskap Lagring av avlusningsmiddel og bedøvelse Sikkerhetskurs Kjemikalieskade Bruk av milde kjemikalier Personlig verneutstyr Opplæring HMS datablad Sikkerhetskurs Opphengt beredskap
Side: 6 av 17 Risikoanalyse ved arbeid på flåte/ landbase: Risiko S K Risiko verdi Risiko type Fare Styrende tiltak Fôr mottak 3 3 9 Arbeid på flåte/ Snuble Bruk av vest landbase Drukning Bruk av hjelm ved fôrlevering, og rundt kran. Klemfare Være 2 ansatte ved fôrlevering. Hodeskade Opplæring av nyansatte, dokumentasjon. Rygg/ muskel/ Prøve å tenke rolig, handle rolig skjelett skade Opphengt beredskapsplan Fremmedindivid/ Leider på kortside og langside på flåte mennesker i silo Skilting Sjekk silo før mottak Statisk elektrisitet ved 1 5 5 Arbeid på flåte/ Elektrisk støt Antistatisk fôrslange arbeid med fôrslanger landbase Forstyrrelse av Prosedyre for arbeid og kapping av fôrslanger hjerterytme Verneutstyr på eget merket sted Merking av fôrslanger Fôrluker 1 3 3 Arbeid på flåte/ Hodeskade Støtdempere/feste for fôrluke når den er åpen landbase Klemfare Truck kjøring 1 3 3 Arbeid på flåte/ Påkjørsel Bruk av vest landbase Drukning Truck kurs Fall Plassering av gaffel etter bruk Oljesøl Erfaring Opphengt beredskap Maursyre og 3 3 9 Arbeid på flåte/ Etsing Sikker oppbevaring kjemikaler landbase Øyeskade Personlig verneutstyr Produktdatablad på alle kjemikaler Substitusjonsvurdering og risikovurdering i programvaren Ecoonline Diesel/ bensin mottak 1 3 3 Arbeid på flåte/ Brann Personlig verneutstyr landbase Kjemikalieskade Opplæring HMS dataark Egen tank for diesel på flåte/ base Sikkerhetskurs Opphengt beredskap
Side: 7 av 17 Vedlikehold 1 3 3 Arbeid på flåte/ landbase Renhold 1 3 3 Arbeid på flåte/ landbase Hørselsskade Skli skade Klemfare Drukning Kjemikalieskade Skli fare Brann Skilting Røykvarsler med sirene Brann apparater Skilting Erfaring Opplæring Service fra fagfolk Kontrakt, opplysning om sikkerhetsrutiner ved innleid kompetanse Bruk av verneutstyr Leider Bruk av vest ved arbeid på utsiden på flåten Opphengt livbøye Vurdere behov for flere tilstede Bruk av milde kjemikalier Personlig verneutstyr Opplæring HMS produktdatablad Kjemikalielagring med brønn og lås Sikkerhetskurs Opphengt beredskap Skilting Røykvarsler Brann apparater 2. Ytre miljø (rømming og miljøpåvirkning) Risikoanalyse rømming: Risiko Risiko verdi Risiko type Fare Styrende tiltak Maskestørrelse not 1 2 2 Rømming Smolt ved utsett er mindre enn bestilt God kommunikasjon mellom settefiskleverandør (intern) og lokalitet
Side: 8 av 17 Dårlig vær 3 3 9 Rømming Havari Fortøyd iht. nytek og NS9415 Forskyvning av Følge brukerhåndbok utstyr ROV Gnag på not 3 3 9 Rømming Hull i not Daglig ettersyn av innfestinger nøter Kamera Dykker inspiserer alltid nøter etter nothåndtering. God klaring fra not og leppefiskskjul Arbeid med bunnring 3 3 9 Rømming Hull i not Prosedyre for håndtering av bunnring. Sikker Jobb Analyse Prosedyre nothåndtering Not skifte 2 3 6 Rømming Sammensyingen Sikker Jobb Analyse kan revne Gjennomgang av operasjonen i forkant fyll ut Nota går under nothåndteringsskjema vannflata under Evaluere værforhold overliningen. Evaluere strømforhold Nota kan hekte Sikre god kommunikasjon underveis seg og rive hull Holder not oppe med blåser, samt 2 båter med kran Opplæring, bruker folk med erfaring Riktig bemanning Dykker kontroll etter notskifte Prosedyre for notskifte Spyling av not 3 3 9 Rømming Spyler henger Bruker eget team til notvask med erfaring seg fast i noten Kontroll av nøter etter spyling Not revner Jobber for å øke frekvensen på not bytte istedenfor notvask Fisk rømmer Prosedyre nothåndtering Predatorer skader not 1 3 3 Rømming Fisk rømmer fra et Avtale med dykker for kontroll av not, ved mistanke om rømt fisk Forurensning av genetisk Ved observasjon av fredet fugl som er til fare for fiskevelferd, søkes det om tillatelse fra fylkesmannen om felling materiale på villfisk Daglig fjerning av dødfisk Smitte ved rømt klinisk syk fisk
Side: 9 av 17 Levering/ lasting 2 3 4 Rømming Glipp i slanger/ overganger mellom disse Fisk rømmer over merdkant, ved press på denne fra slange Propell i not Båt bruk/ brønnbåt 1 5 5 Rømming Propell skader not pga strømforholdene eller manøvrering for nærme noten Fremmedlegemer 1 3 3 Rømming Is/Drivis inntil not som sliter på nota Uvær Annen fremmedlegeme Strøm 1 3 3 Rømming Notfestet ryker inn til et Fortøyning ryker Anlegg blir dradd ned Teknisk svikt 1 2 2 Rømming Slitasje Uvær Sabotasje 2 3 6 Rømming Nøter blir skåret opp med kniv Innfesting av nøter blir løsnet Grundig kontroll av slanger, og overganger før bruk Not sikres rundt pumpemunninger Brønnbåt fortøyes i ved levering/ lossing Brønnbåtpropellen er på utsiden av noten Evaluerer strøm og værforhold Levering/ lossing er alltid bemannet av erfaren personell Bedre avvikshåndtering Ref. Prosedyre for levering av fisk Bruker alltid godkjente brønnbåter Ved båt bruk, holdes god avstand fra merdene med motor Ansatte har båtførerprøven Båt og lekter for å hindre drivis i beredskap. Daglig inspeksjon av Anlegg er bemannet hver dag hele året på dagtid Intern båt ved frakt av større gjenstander fra et Sertifiserte nøter Alle nøtene er festet i henhold til brukerhåndbok Sertifiserte fortøyningskomponenter Internkontroll av fortøyning og nøter Not arkiv Erfaren fortøyningsutlegger Nøter, fortøyninger, og flåte er sertifisert/godkjent Dokumentert regelmessig vedlikehold og ettersyn av nøter, fortøyninger, utstyr og. Periodisk ettersyn ihht brukerhåndbok. Bruk av utstyr ihht brukerhåndbok. Anleggene er bemannet hver dag på dagtid Daglig ettersyn av nøter visuelt og med kamera LSG sentralt jobber med et prosjekt for videoovervåking av hver enkelt lokalitet
Side: 10 av 17
Side: 11 av 17 Risikoanalyse påvirkning av ytre miljø: Risiko S K Risiko verdi Risiko type Fare Styrende tiltak Dyreliv 1 1 1 Miljø Fugl setter seg Fuglenett over alle produksjonsenheter fast i fuglenett Ved riktig fôring, tiltrekkes ikke fugl Fôrspill/ Faeces, 1 5 5 Miljø Påvirkning på Riktig fôring, vekt i forhold til fôrforbruk Fishtalk Oljefyr/ Aggregat, naturlig PH kontroll i kvernen, antiboil i beredskap Dødfisk håndtering. bunnfauna ved Rapport fra utløp/ MOM B kontroll Truckkjøring utløp Kamera/TTT fôring Koking i dødfisktank Forurensning av luft/ lukt Vond lukt av dødfisktanken Rømming 1 1 1 Miljø Genetisk Nøter, fortøyninger, og flåte er sertifisert forurensning Arbeidsprosedyrer Havbruk grunnet rømt fisk Beredskapsplan Havbruk Strøm og diesel forbruk 1 3 3 Miljø CO2 utslipp ved bruk av aggregat Bruker godkjent aggregat Kjemikalieutslipp 1 2 2 Miljø Påvirkning på Sikker oppbevaring naturlig Vasker kun ved behov, iht. renholdsplan bunnfauna ved Riktig bruk av kjemikaliene utløp Bruk av legemidler kun ved resept Massedød 1 3 3 Økt dødelighet/ Fiskevelferd- og fiskehelseplan massedød Beredskapsplan
Side: 12 av 17 3. FISKEHELSE Risikoanalyse fiskehelse: Risiko S K Risiko Risiko type Fare Styrende tiltak verdi PD 5 5 25 Fiskehelse Smitte til Kun en generasjon i et nabo Ingen flytting av fisken Mye vrakfisk, gal Daglig røkting/ uttak av svimere biomasse Vask eller skifte av nøter ved groe beregning Fôring i forhold til appetitt Økt smittepress i et Prøver av negative fiskegrupper sendes til Patogen for PCRanalyse hver 14 dag eller etter gjeldene plan Økt dødelighet/ Smitteforebyggende tiltak ved bruk av mannskap og utstyr massedød ATP måling etter vask og des Kartlegging av besøkende og desinfisering/bytte av skotøy Optimal produksjonspling Avtale med dykker om desinfisering av utstyr mellom IPN 3 3 9 Fiskehelse Smitte til IPN-vaksinering laks nabomerder/ Skånsom levering og mottak God fôrtildeling og utfôring første periode i sjø Mye vrakfisk, gal Håndfôring biomasseberegni Smitteforebyggende tiltak ved bruk av mannskap og utstyr ng ATP måling etter vask og des Økt Kartlegging av besøkende og desinfisering/bytting av skotøy dødelighet/masse Optimal produksjonspling død Gjelleproblemer 5 5 25 Fiskehelse Fiskevelferd Økt dødelighet/ massedød Redusert tilvekst Liste 1+2+3 smitte 3 2 6 Fiskehelse Smitte til nabo Følg prosedyre ved vask eller skifte av nøter med groe Dersom det er mye groe skal nøter IKKE spyles, men skiftes Immunstimulerende fôr Hensiktsmessig lokalitetsbruk Overvåkning av kjente agens ved mistanke Kun en generasjon i et Tilstreber ingen flytting av fisk
Side: 13 av 17 Økt smittepress i et Økt dødelighet Lus påslag 3 5 15 Fiskehelse Smitte til nabo Smitte til villfisk Resistensutvikling Økt dødelighet Økt dødelighet ved behandling Smittebærende for andre sykdommer Reduserer immunforsvaret til fisken Tapt tilvekst Daglig røkting/ uttak av svimere Vask av nøter ved groe Fôring i forhold til appetitt Smitteforebyggende tiltak ved bruk av mannskap og utstyr Kartlegging av besøkende og desinfisering/bytte av skotøy Bedre O2 overvåking Optimal produksjonspling Spredning i utsettet som et tiltak for å få ned biomassen Avtale med dykker om desinfisering av utstyr mellom Arbeidsbåt desinfiseres før ankomst til et Fisk kontrolleres for lus etter gjeldende forskrift og sone Bioassay utføres før behandling ved bruk av Slice eller avlusingsmiddel på lokaliteten Prosedyre for avlusning ved bruk av hel presenning følges Etter avlusing telles lus videre ukentlig eller etter gjeldende forskrift Bruk av leppefisk på lokaliteten. Bruke leppefiskskjul Deltagelse i fiskehelsenettverk Bruker immunstimulerende fôr Rene nøter, effektiv bruk av leppefisk Følge S.O.S. Lus strategi hver dag! Fôring av rensefisk
Side: 14 av 17 FISKEVELFERD Risikoanalyse Fiskevelferd: Risiko S K Risiko verdi Risiko type Fare Styrende tiltak Håndtering 2 3 6 Fiskevelferd Fysisk skade på fisken Minimal håndtering av fisk. Kun håndtering ved dødfisk plukking, lasting/lossing og lusetelling Økt dødelighet Skånsom pumping av fisk, vakuumpumpe eller Stressnedsatt overtrykk/undertrykks pumpe på brønnbåt immunforsvarut Opplæring av personell brudd av sykdom. Bruk av bedøvelse ved lusetelling, behandling og avlivning Nedsatt appetitt, Bruk av slag i hode ved avlivning av få antall fisk nedsatt tilvekst Oksygen/ Temperatur 3 3 9 Fiskevelferd Økt dødelighet Styre fôring, bedrer vannforhold Stressnedsatt Utsette lasting til brønnbåt immunforsvarut Redusere tetthet i brønnbåt brudd av sykdom Utsette håndtering av fisk Nedsatt appetitt, Kontrakt ekstern leverandør for spyling av nøter, i tillegg til nedsatt tilvekst intern spylebåt. Tilstreber å bruke disse på ulike soner Predator 1 3 3 Fiskevelferd Bitt skader Stressnedsatt immunforsvarut brudd av sykdom. Nedsatt appetitt, nedsatt tilvekst Ødeleggelse av not, rømming Lev av smolt/ lev. 3 3 9 Fiskevelferd Leveranse av fisk slaktefisk med for liten str. Økt dødelighet som følge av stress under transport/ levering Det er utplassert fuglenett over alle merdene Det utføres prøvefiske ved et, for evt. påvising av rømming Avtale med dykker for kontroll av not, ved mistanke om rømt fisk Ved observasjon av fredet fugl som er til fare for fiskevelferd, søkes det om tillatelse fra fylkesmannen om felling Leverer smolt ikke mindre enn 60 g, hindrer rømming, samt at fisken er sjøklar. Omfar på not er tilpasset str. på smolt Bruker smolt not på nyutsett frem til fisken er utenfor rømmingsfare Erfarne personell er på plass ved mottak og levering av fisk. Ved utsett om natten er noten belyst
Side: 15 av 17 Rømming grunnet for liten maske i not Håndtering av fisk i merd Stans i fôring 1 3 3 Fiskevelferd Moderat stress Tap av tilvekst Groe 1 3 3 Fiskevelferd Dårlig vanngjennomstrø mning, lavere oksygen nivå Stressnedsatt immunforsvarut brudd av sykdom. Økning i smittepress (patogen agens i groe på nøtene) Strøm 1 3 3 Fiskevelferd Stressnedsatt immunforsvarut brudd av sykdom. Rømming, brudd på Rutinemessig vedlikehold av fôringset Kontrakt med fôrleverandør, for levering av fôr Bruker impregnering av nyutsatt not Kontrakt med leverandører for spyling av nøter, i tillegg til intern spylebåt. Tilstreber å bruke disse på ulike soner Bruke tungt nok lodd under not for å stabilisere noten i hard strøm Bruker sertifiserte komponenter, og fortøyninger som er tilpasset lokalitetsklassen
Side: 16 av 17 MATVARESIKKERHET Risiko S K Risiko verdi Risiko type Fare Styrende tiltak Fiskefôr 1 2 2 Matvaresikkerhet Matforgiftning ved Innkjøpsavtale kun med godkjente sertifiserte fôrleverandører. konsum av Kontroll på råvarer i fôr laks/ørret Årlig internrevisjoner fôrleverandører (utføres av Hallvard Sykdom/død som følge av konsum av laks/ørret Lerøy AS) Medisinforbruk 1 2 2 Matvaresikkerhet Rester av medisiner i slakteklar fisk til konsum Ved behov for medisiner fås dette ved resept fra veterinær Medisinforbruk registreres i Fishtalk Dersom fisken har fått medisin i pellet, sendes NQC-snitt alltid inn til analyse for medisinrestkontroll etter at tilbakeholdelsestiden er utløpt Kontaminering/ feil lagring av fisk ved og etter slakting 1 2 2 Matvaresikkerhet Dårlig hygiene/renhold i brønnbåt og på pakkeri Feil temperatur ved lagring Avtale med godkjente pakkerier for slakting av fisk Hygienekontroll og temperaturkontroll i brønnbåt Hygienekontroll og temperaturkontroll i kjøletank og på fisk i kasse på pakkeri Vannkvalitet 3 3 9 Matvaresikkerhet Matforgiftning som følge av forurenset vann NIVA overvåker biologiske, fysiske og kjemiske forhold i vassdrag og langs kysten NIVA overvåker tilførsler av næringsstoffer og utvalgte miljøgifter til kysten fra elvene Fylkesmannen varsler oss ved uforutsett forurensning av sjøvann innen vårt havbruksområde
Side: 17 av 17 Sabotasje 1 3 3 Matvaresikkerhet Matforgiftning som følge av forurensing av sjøvann/ fôr Alltid bemannet på lokalitet når fôringset er i gang LSG sentralt jobber med et prosjekt for videoovervåking av hver enkelt lokalitet