Fv 714 Bjørnli Bergkrysset Tilsvar på 3.parts kontroll datert 2012-06-29 frå SINTEF Byggforsk, Trondheim Til SINTEF Byggforsk v/stein O. Christensen. Frå Statens vegvesen Region midt v/ Gunnar Ø. Djup. Kollegakontroll: Svein Hove. Kopi til: Hermann Bruun, Vegdirektoratet Kulepunkt 1: SINTEF: I stabilitetsanalysene presentert av SVV benyttes γ=18 kn/m 3 for leira mens densiteten av opptatte prøver viser at leira har en romvekt γ> 20 kn/m3. Romvekten brukt i stabilitetsanalysene til SVV er ikke konservativ. Tilsvar: Aukt romvekt frå 18kN/m 3 til 20 kn/m 3 gir 5-10 % reduksjon på sikkerheiten, men den er framleis innafor kravet på 1,5. SVV vil i detaljprosjekteringa bruke γ =20 kn/m 3 Kulepunkt 2: SINTEF: SVV har i sine effektivspenningsanalyser brukt effektivspenningsparametere vurdert fra forsøk som ikke nødvendigvis er representativ for leira med lavest skjærfasthet og høyest sensitivitet. Tilsvar: SVV meiner at det ut frå erfaringstal(hb016 kap.2.9) er benytta relativt konservative parametrar, og at særleg vurderinga av S u er konservativ (sjå og neste punkt). Kulepunkt 3: SINTEF: SVV har ikke vist designlinje for udrenert skjærfasthet i sin tolking av CPTU fra hull 879. Den udrenerte midlere skjærfastheten su=15 kpa som er benyttet i stabilitetsanalysene er imidlertid ansett som konservativ av SINTEF Byggforsk, men representerer ikke nødvendigvis laveste skjærstyrke for en udrenert stabilitetsanalyse (ADP). Tilsvar: SVV meiner at S u =15kPa som gjennomsnittsverdi for leirlaget er konservativt. Kulepunkt 4: SINTEF: SINTEF savner tolking og sammenstilling av flere CPTU i området hvor også metoder til Lunne og Karlsrud / 3/ er benyttet. Tilsvar: SVV meiner at omfanget av 54mm testing i lab. gjer sikre S u -verdiar og dermed eit godt grunnlag for å vurdere/berekne stabilitet. Kulepunkt 5: SINTEF: SINTEF savner en redegjørelse for hvordan SVV har planlagt å gjennomføre utgraving av skjæringer i kvikke/sensitive leirmasser uten at dette fører til omrøring og utglidninger. Er det behov for tiltak som kalk/sement stabilisering? 1/2
Tilsvar: SVV meiner at seksjonsvis og nivåvis utgraving i tillegg til drenering av myra gjer det unødvendig å grunnforsterke, til dømes med K/C pelar. Detaljert beskriving av desse tiltaka vil vere ein del av detaljprosjekteringa. For øvrig påpeiker SVV at det ikkje er påvist kvikke massar, men noko sensitive i enkelte borpunkt (Omrøyrt udrenert skjerstyrke 1,5-2kPa. Kulepunkt 6: SINTEF: Det er ikke vist med beregninger hvordan områdestabiliteten er ivaretatt. Tilsvar: Berekningar frå Geosuite viser at ein ved drenering av myr og eventuell balansering av tilleggslaster frå masseutskifting med motfyllingar får akseptabel sikkerheit mot utgliding for kryssing av myr frå profil 24150-24300. Berekning av stabilitet for skjeringa 24300-24500 gir og tilfredsstillande resultat, sjå vedlegg. Kulepunkt 7: SINTEF: I områder med masseutskiftning av myr er bæreevnen lav. Det må foretas detaljprosjektering av områder i veglinja som har stor mektighet av masseutskifting av myr for å vurdere om det er nødvendig med støttefyllinger for å ivareta kravet til stabilitet. Tilsvar: Dette vil vere ein del av detaljprosjekteringa. Kulepunkt 8: SINTEF: Stabilitetsberegninger utført av SINTEF for profil 24380 viser at stabiliteten tilfredsstiller kravet til materialfaktor (γm 1.5) dersom grunnvannstanden senkes til OK leire for myrområdene langs veien og at det er et drenssystem for grunnvannssenking langs trauet for Fv.714. Tilsvar: Areal for dreneringstiltak og motfylling er sikra i reguleringsplan. Konklusjon: 1. Foreslått vegtracé er geoteknisk gjennomførbar. 2. Detaljregistrering av myrdjup vil bli gjennomført i samband med dimensjonering/design av dreneringstiltak og evt. motfylling beskrive i hovudrapport (sveisnr. 2012008277-2 datert 2012-05- 11). Trondheim, 2012-10-25 Vedlegg: Utskrifter frå Geosuite - profil 24200, 24240 og 24380. 2/2