Overbygning Frode Teigen Jernbaneverket

Like dokumenter
Overbygning Frode Teigen Jernbaneverket

1. INNLEDNING 3 2. SPORVEKSELTYPER 4 3. SPORVEKSELKOMPONENTER 10

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Lærebok i jernbaneteknikk L533. Befestigelse

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

Rev.: 10 Sporkonstruksjoner Side: 1 av 33

SPORKONSTRUKSJONER...

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER GENERISKE ARBEIDSRUTINER...3

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

Sporkonstruksjoner Side: 1 av 20

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 11 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Sporveksler Side: 1 av 7

Kap.: 8. Utgitt: Rev.: 4 Sviller Side: 1 av 5

1 FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD...2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

HENSIKT OG OMFANG...2

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Sporkonstruksjoner Side: 1 av 22

SPENNBETONGSVILLE JBV

Teknisk Beskrivelse Sporveksler Gråkallbanen

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

Rev.: 4 Sporveksler Side: 1 av 8

Rev.: 4 Skinner Side: 1 av 7

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen

DET HELSVEISTE SPORET

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER SYMBOLER OG ENHETER...20

1 HENSIKT OG OMFANG KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...3

grense K /-3 +15/-5 +30/-8 +35/-9 < /-3 +15/-5 +20/-5 +20/-5 < /-3 +15/-5 +25/-5 +25/-5

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 5. Sporveksler

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 9 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 5. Sporveksler

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.

Lærebok i jernbaneteknikk. Sviller

HENSIKT OG OMFANG...2

SKINNEBRUDD OG ANDRE FEIL...

1. DEFINISJONER 3 2. BALLASTENS FUNKSJON 5 3. KRAV TIL BALLASTMATERIALE 10

Skinnefeil og tilstandskontroll av skinner Frode Teigen Jernbaneverket

Lærebok i jernbaneteknikk. Skinner

Lærebok i jernbaneteknikk. Det helsveiste sporet

Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE LILLESTRØM ST HOVEDBANEN TOG 1606

Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Ofotbanen 30~~ Ofotbane. Rapport 4.9. Overbygning Sammenstilling av resultater

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE TØYEN T-BANESTASJON 1. DESEMBER 2010 TOG 503

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I JERNBANETEKNIKK

Sporveksler Side: 1 av 23

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

1. INNLEDNING 3 2. ÅPNE SKJØTER 4 3. ISOLERTE SKJØTER 8 4. GLIDESKJØTER 17

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

InterCity-prosjektet FORSLAG TIL TUNNELTVERRSNITT VEDLEGG 7 KUM I BALLASTPUKK

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV

KLASSIFISERING OG NUMMERERING AV SKINNEFEIL...

Dok.nr.: JD 551 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Overbygning/Bygging/Sporveksler

Sporjustering og stabilisering Side: 1 av 19

Dok.nr.: JD 532 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

RAPPORT HØYERE AKSELLAST. J rnbanev HOVEDKONTORET, TEKNISK KONTOR. iblioteke~

Sjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan

RAPPORT OM ALVORLIG JERNBANEHENDELSE OSLO S BRYNSBAKKEN 1. APRIL 2010 TOG 1677

Togdeteksjon Side: 1 av 10

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Krefter i helsveist spor

OVERBYGNINGSKLASSER...

Dok.nr.: JD 531 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

Jernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 6.c Infrastruktur Regler for bygging Utgitt: Arbeidsanvisning for thermit skinnesveising Rev.

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Dok.nr.: JD 531 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

APPARATSKAP FOR SIGNALANLEGG (AS-SKAP)...

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

ROGER 1000 Målevogn. Innføring i Jernbaneteknikk rev /tva. 1 av 39

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Sviller Side: 1 av 12

Jernbaneverket JBBM Hastighetssetting på Jernbaneverkets strekninger ved hastighet over plusshastighet

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring

Støpejern. Frey Publishing

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Transkript:

Overbygning Frode Teigen Jernbaneverket

Overbygningens komponenter Skinner Sviller Befestigelse Ballast Sporveksler Skjøter 2

Kraftfordeling i sporet 3

Overbygningsklasser 4

Overbygningsklasser 5

Sporkonstruksjoner 6

Sporkonstruksjoner 7

Skinnehelning 8

Konisitet 9

Skinner Skinneprofiler Skinnekvaliteter Valg av skinnetype Skinnefeil 10

Skinneprofiler - historikk 11

Skinner Skal bære toget Skal føre toget Skal lede returstrøm 12

Skinner - Generelle krav bæreevne slitasjemotstand bruddsikkerhet utmattingsfasthet sveisbarhet jevn kjøreflate tverrprofil god elektrisk ledningsevne 13

14

Skinneprofiler Ny betegnelse 49E1 54E1 54E2 54E3 60E1 Gammel betegnelse 35 kg NSB40 S41 S49 UIC54 UIC54E S54 UIC60 S64 15

Skinneprofiler i JBV 16

200-kvalitet Skinnestålkvaliteter skinner med strekkfasthet > 690 N/mm2. 260-kvalitet skinner med strekkfasthet > 880 N/mm2. Spesialkvaliteter skinner med strekkfasthet > 1080 N/mm2. 17

Skinnekvaliteter 18

Kornstruktur ved 0,8 % C 19

Mekaniske egenskaper Strekk-fasthet Flytegrense Bruddforlengelse Hardhet Skinnekvalitet (N/mm 2 ) (N/mm 2 ) (%) (HB) 700 / R200 min 690 ca. 450 min. 14 200-240 900 / R260 min 880 ca. 550 min. 10 260-300 1100 / R320Cr Min 1080 ca. 720 min. 9 320-360 1200 Min 1180 ca. 780 min. 8 370-400 R350HT [1] Min 1180 ca. 780 min. 9 350-390 R370 LHT Min 1280 ca 830 min 9 350-410 R400 UHC Min 1280 ca 830 min 9 370-440 Bainitt (eks.) Min 1400 ca. 1000 ca. 13 ca. 450 [1] i skinnehodet 20

Skinnestål med høyere fasthet redusert lamellavstand i perlitt gir økt hardhet Mikrolegerte skinner Hodeherdede skinner 21

Hodeherdede skinner (350HT) 260 (900A) - skinne med styrt avkjøling Raskere avkjøling gir finere perlittisk struktur i skinnehodet Høy hardhet/slitasjemotstand i hodet Gode seighetsegenskaper i foten 22

Hodeherdede skinner (350HT) 23

Valg av skinner horisontalgeometri vertikalgeometri aksellast trafikkmengde trafikksammensetning hastighet skinneprofil 24

Levetid skinner - eksempler Ski-Oslo, Norge ca 45 MGT (7 år) R 290 m, Skinnekvalitet UIC 700 Alnabru - Lillestrøm, Norge 250-350 MGT (35-45 år) R 600 -, Skinnekvalitet UIC 900B Tungtransportbaner i USA, Sør Afrika, Australia 800-1200 MGT R 1000 -, Skinnekvaliteter 350-400 HB 25

Valg av skinner Hva begrenser skinnenes levetid? slitasje reduserer skinnens bæreevne øker sporvidden begrensende faktor ved R<400-600 m utmatting Generell utmatting gir økning i antall skinnebrudd Kontaktutmatting Avskallinger og sår 26

Valg av skinner 27

Skinneslitasje 28

Skinneslitasje Slitasje på Ofotbanen Slitasjemotstand avhengig av hardhet/ strekkfasthet Økning av R m på 200 N/mm 2 halverer slitasjen (lab.forsøk) Praktiske erfaringer bekrefter lab.forsøkene 29

Valg av skinnestålkvalitet Høyere hardhet gir generelt mindre slitasje dårligere sikkerhet mot sprøbrudd dårligere sikkerhet mot brudd ved sprekker/skader dårligere sveisbarhet 30

Valg av skinnestål 31

Sviller og befestigelse Svilletyper og materialer Valg av svilletyper Befestigelsestyper / oppgaver 32

Svillenes oppgaver ta opp kreftene fra trafikken ved framføring av det rullende materiell fordele kreftene ned i ballasten uten at svillen tar skade sammen med befestigelsen å holde sporvidden ved like sammen med ballasten å sørge for en størst mulig stabilitet i sporet sideveis for å hindre utknekking 33

Svilletyper Tresviller Betongsviller Monoblokk To-blokk Stålsviller Komposittsviller Sviller av resirkulert plast 34

Tresviller Lette å håndtere (50-80 kg) God elastisitet liten følsomhet overfor impulslaster mindre krav til ballastkvalitet Utsatt for råte Gir mindre sideforskyvningsmotstand enn betongsviller 35

Tresviller - materialer Furu Levetid ca. 25 år Bøk og eik Levetid ca. 40 år Tropiske regnskogsarter Benyttes ikke pga. miljøhensyn 36

Tresviller - problemer Råte Dårlig skruefeste Nedgraving av underlagsplate 37

Betongsviller Tunge 250-300 kg Ingen elastisitet Knuses ved for høye ballastspenninger Påføres stor skade ved avsporinger Gir god sideforskyvningsmotstand Gir (normalt) liten variasjon i sporvidde Er ikke utsatt for råte 38

Betongsviller Monoblokk betongsville Toblokk Betongsville 39

Feil ved betongsviller Sprekker Slitasje av mellomlegg Skinnen graver seg ned i svillen Store sporutvidelser Avsporing Knusing under svillene Pumpesviller Slitasje på isolatorer Dårlig sporisolasjon Signalfeil Nedsatt sidestabilitet 40

Sidestabilitet - sviller Kilde: ORE Q D117 RP8 41

Sidestabilitet - sviller Spesialsviller med friksjonsøkende mønster under sville Rammesviller 42

Valg av svilletype - kriterier Enhetspriser Trafikktype Ballastkvalitet Tresviller tåler manglende/dårlig ballast Sikkerhet mot solslyng Sidemotstanden er ca 25% lavere med tresviller i forhold til betong Levetid Vedlikeholdsbehov Miljø 43

Kreosotimpregnerte tresviller Jernbaneverket kjøper i dag kreosotimpregnerte tresviller fra Tyskland Kreosot er klassifisert som kreftfremkallende Kreosot inneholder PAH-forbindelser og andre tungt nedbrytbare giftige forbindelser Industriell anvendelse av kresot blir forbudt i Europa fra 2013 (EU direktiv 2011-71) For avgrensede områder, deriblant jernbane, tillates bruk av kreosot frem til 2018

Alternativer til kreosotimpregnerte tresviller Tresviller impregnert med mer miljøvennlige og lovlige oljer Sviller av komposittmaterialer Sviller av resirkulert plast Stålsviller Betongsviller med pålimt svillematte

«Sleeper Protect» Sleeper Protect er basert på naturlige oljer i kombinasjon med kobber og ACQ (ammonium og hydrogen). Innhold er tillatt etter EU-regler og vil bli godkjent etter Biozidal Products Directive All impregnering blir gjort i samme utstyr som blir brukt i dag som Rüping-metoden

Komposittsviller FFU (Fiber reinforced Foamed Urethane) 90 000 FFU sviller blir montert hvert år i Japan God elastisitet og lang levetid Foreløpig mye dyrere enn tresviller

Sviller av resirkulert plast Kan produseres av plastavfall Plastposer, plastflasker, e.t.c. Foreløpig lite erfaringsgrunnlag Testes for tiden av Network Rail

Sviller med svillematter Elastiske gummimatter under svillene reduserer nødvendig ballasthøyde med 5-10 cm Løsning allerede implementert fra 2012

Stålsviller Mye lavere byggehøyde enn betong- og tresviller gir plass til mer ballast under svillene Forholdsvis rimelig Dårligere sidestabilitet Utsatt for korrosjon i aggressive miljø

Kjøp av sviller 2006 2015 (museumsbaner er utelatt)

Steder hvor elastiske sviller bør benyttes Tunneler med begrenset høyde Under bruer med begrenset høyde på hard undergrunn På traubruer I overgangen mellom stålbruer uten ballast til vanlig spor Her bør det brukes tresviller pga. at det ofte er et hardt parti over landkarene 53

Befestigelse Befestigelsens oppgaver Komponenter i befestigelsen Befestigelsessystemer 54

Befestigelse Ikke fjærende befestigelse Fjærende befestigelse 55

Komponenter betongsviller Innstøpt anker eller skruer i dybler Elastisk mellomlegg Isolatorer Klemfjær 56

Moderne elastisk befestigelse 57

Moderne elastisk befestigelse 58

Komponenter tresviller Underlagsplate av stål Svilleskruer mellomlegg Klemfjær 59

Innstøpt anker Pandrol Fastclip FC Pandrol PR / Pandrol e 60

Mellomlegg Skal redusere spissbelastninger Mykere mellomlegg gir større demping Mykere mellomlegg gir større bevegelse Må begrenses for å hindre utmatting av fjær Mykere mellomlegg gir mer rulling av skinne 61

Mellomlegg Krav til statisk stivhet: 40-60 kn/mm 62

Klemfjær Krav til klemfjærer 63

Klemfjærer Pandrol PR clip Pandrol e-clip Pandrol Fastclip 64

Fjærkarakteristikker 65

Isolatorer Brukes på betongsviller for å isolere elektrisk mellom sville og skinne 66

Befestigelse på tresviller Underlagsplate Svilleskrue 67

Befestigelsens oppgaver opprettholde tilstrekkelig motstand mot skinnevandring sikre sporvidden hindre utknekking av skinner overføre de vertikale og horisontale krefter fra skinne til sville 68

Skinnevandringsmotstand klemkraft til befestigelsen friksjon mellom skinne og mellomlegg friksjon mellom mellomlegg og sville eller underlagsplate friksjon mellom skinnefotens overside og fjæren i befestigelsen 69

Skinnevandringsmotstand 70

Sporvidde Befestigelsen skal ta opp laterale og vertikale krefter uten at sporvidden påvirkes. For stor sporvidde forårsakes av skinneslitasje slitasje av isolatorer at skinnen ruller i forhold til svillen at underlagsplate graver seg ned i tresville 71

Krav til sporvidde Kvalitetsklasse Hastighet (km/h) Nytt spor Avvik i sporvidde (mm) Vedlikeholds grense Tiltaksgrense Umiddelbar grense K0 145 - +4/-0 +5/-3 +15/-5 +28/-7 K1 125-140 +4/-0 +7/-3 +20/-5 +35/-8 K2 105-120 +4/-0 +7/-3 +20/-5 +35/-9 K3 75-100 +4/-3 +15/-5 +30/-8 +35/-9 K4 45-70 +4/-4 +15/-5 +30/-8 +35/-9 K5-40 +5/-5 +15/-5 +30/-8 +35/-9 72

Rulling av skinne Elastiske mellomlegg forårsaker mer rulling av skinner i kurver 73

Vridningsmotstand Faktorer som påvirker vridningsmotstanden klemkraft opplagerbetingelser til skinnen i lateral retning mot underlagsplate eller skulder materiale i mellomlegget størrelsen på oppleggsflaten 74

Vridningsmotstand 75

Vertikale krefter Befestigelsen skal overføre både statiske og dynamiske vertikale krefter Mellomleggsplaten skal dempe dynamiske krefter Stive betongsviller krever mykere mellomlegg enn tresviller 10 mm mellomlegg av gummi vanlig i dag Tidligere 5 mm mellomlegg av EVA plast 76

Befestigelses systemer En rekke ulike systemer finnes fra ulike leverandører Pandrol Vossloh Nabla 77

Pandrol PR 78

Pandrol e 79

Pandrol Fastclip 80

Mekanisering - Pandrol Fastclip 81

Pandrol Fastclip FE «Dual Rail» Standard utgave 82

Vossloh W 83

Nabla 84

Pandrol VIPA 85

Pandrol Vanguard 86

Ballast Funksjon Profiler Krav til materiale 87

Ballastens funksjon Overføre vertikale krefter fra svillene og videre nedover i underbygningen Redusere vibrasjonene fra togtrafikken Sikre stabilt underlag for svillene og motstå forskyvning (på langs og tvers) av skinnestigen Sikre drenering og hurtig avrenning fra sporet Gi gode forhold for justering av sporgeometri og sporfeil 88

Overføre vertikale krefter Ballastlaget må ha tilstrekkelig tykkelse for å unngå for store spenninger Skal ikke overstige 0,3 Mpa Krever 30 cm ballasttykkelse under sville underkant Ballasttykkelse økes med 5 cm for hastighet over 200km/h 89

Sikre stabilt spor Ballastmengde har stor betydning for sidestabilitet Sikkerhet mot solslyng Krav til ballastbredde utenfor svilleender 90

Ballastprofiler Profil 1 Tresviller: Betongsviller: R > 500 m R > 400 m Profil 2 Tresviller: Betongsviller: 400 m < R < 499 m 300 m < R < 399 m Profil 3 Tresviller: Betongsviller: 300 m < R < 399 m 250 m < R < 299 m 91

Ballastprofil 92

Ballastprofil 93

Ballastprofil på hardt underlag 94

Krav til ballastmateriale Pukk med størrelse 25-63 mm Fri for organisk materiale Kubisk form 95

Ballast JBV Teknisk spesifikasjon - Ballastpukk https://trv.jbv.no/ts/overbygning/ballast 96

Isolerte skjøter Brukes for å dele inn sporet i elektriske sporfelt Togdeteksjon Utgjør et svakt punkt i det helsveiste sporet 97

Isolerte skjøter Skjøter med kraftoverføring gjennom limfuge S type MT Skjøter med kraftoverføring gjennom bolter Exel 98

S skjøt 99

S skjøt 100

MT skjøt 101

MT skjøt 102

MT skjøt 103

Excel skjøt 104

Sporveksler Sporvekseltyper Komponenter 105

Enkel sporveksel Kort kurve Klotoide Lang kurve 106

Kurveveksel En kurveveksel er en enkel veksel som er bøyd 107

Kurveveksel 108

Usymmetrisk dobbeltveksel TUNGESETT 2 SKINNEKRYSS 3 TUNGESETT 1 SKINNEKRYSS 1 SKINNEKRYSS 2 109

Usymmetrisk dobbeltveksel 110

Kryssveksler TUNGESETT 1 SIDEKRYSS TUNGESETT 4 ENDEKRYSS TUNGESETT 2 TUNGESETT 3 ENDEKRYSS 111

Kryssveksler 112

Sporvekseltyper Sporvekseltype Stigning/ Radius Største hastighet i avvik [km/h] Byggelengde [m] Enkel veksel kort kurve 1:9 R190 35 27,1 1:9 R300 40 33,2 Enkle veksler lang kurve 1:12 R500 65 41,5 1:14 R760 80 54,2 1:15 R760 80 54,2 Enkle veksler-klotoide 1:18,4 R1200 100 65,4 1:26,1 R2500 140 94,6 Dobbel kryssveksel 1:9 R190 40 34,9 113

Sporvekselkomponenter Tungeparti Mellomskinner Kryssparti 114

Tungeparti Tungepartiet består av to tungeanordninger som igjen består av: Tunge Stokkskinne Glideplater Befestigelse for skinner og plater evt. tungeruller Tungestøtter 115

Tungetyper Leddtunger 35 kg - veksler eldre S49 - veksler Fjærskinnetunger Nyere S49 - veksler Fjærtunger S54 - veksler UIC60 - veksler 116

Tungetyper Fjærtunge Fjærskinnetunge 117

Tungevandringskontroll S49 - veksler S54/UIC60 - veksler 118

Tungeruller 119

Glideplater Smørefrie glideplater sparer tid, penger og miljø Krom/nikkel belegg sprøytes på glideplatene Lav friksjonskoeffisient Hardt - gir god slitasjemotstand Korrosjonsbestandig 120

Spesialsviller i tungepartiet "kassesville med integrerte driv/kontrollstenger "trafosville" med transformator for sporvekselvarme 121

Kryssparti 122

Kryss med smidd krysspissblokk 123

Helstøpt mangankryss 124

Manganstål (Mn12-14) Austenittisk ståltype med stor kalddeformasjonsevne Seigt basismateriale som tåler slag godt Hardt topplag med god slitasjemotstand God sveisbarhet - kan ikke herde Etter deformasjon Før deformasjon 400-500 HB 200-250 HB 200-250 HB 200-250 HB 125

Herding av 12-14% Mn skinnekryss 126

Sliping av mangankryss Manganstål trenger noe deformasjon for at overflatelaget skal bli hardt Nye mangankryss vil derfor få noe utvalsinger som må slipes vekk Sliping skal iverksettes når krysset har blitt utsatt for trafikkbelastning mellom 600 000 og 800 000 bruttotonn trafikkbelastning 127

Skader i skinnekryss 128

Skader i skinnekryss 129

Skader i skinnekryss 130

Skinnekryss med bevegelig krysspiss 131

Sporveksel med bevegelig krysspiss 132

Ledeskinnekonstruksjoner Fl 1-49 UIC33 133

Befestigelse i sporveksler 134

Befestigelse i sporveksler 135

Spor uten ballast Lavere byggehøyde Mindre vedlikehold Dyrere Få eller ingen justeringsmuligheter 136

Pandrol Vanguard 137

Edilon 138

Rheda ballastfritt spor 139

Rheda ballastfritt spor 140

Sonneville 141