2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I SIDE 69 Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne data-teknologi, og om hvilke konsekvenser bruk av slik datateknologi har eller kan ha for menneske og samfunn. Datateknologi er i dag et viktig hjelpemiddel innenfor de fleste fag, og informasjonsteknologi har vært og er et nasjonalt satsingsområde. Faget informatikk er viktig fordi datamaskiner inntar en stadig mer sentral plass på mange områder i samfunnet. Innsikt i datamaskiners muligheter og begrensninger er nødvendig for å kunne innta en fornuftig og kritisk holdning til hvor og hvordan datateknologien bør anvendes. Faget informatikk har derfor på kort tid utviklet seg til å bli meget omfattende med mange spesialiseringsretninger, og omfatter alt fra praktiske ferdigheter i programmering og bruk av datamaskiner, til kunnskap om hvordan datasystemer skal utvikles og tas i bruk for best å kunne tilfredsstille brukere og organisasjoners IT-behov. 2.5. GENERELT Avhengig av omfanget på studiet, kan en skille mellom følgende grupper av studenter:. De som ønsker å legge hovedvekten på andre fagområder, men som likevel ønsker ett eller flere IT-r som støtter i sin utdanning. 2. De som ønsker et grunnlag for å undervise i informatikk (en gruppe/ årsenhet). 3. Studenter som tar sikte på en bachelorgrad med hovedvekt på informatikk. 4. Studenter som tar sikte på mastergradsstudier, eventuelt også dr.gradsstudier i informatikk, og som ønsker en skolering til selvstendig vitenskapelig arbeid innen faget. Informasjon beregnet på de tre første av disse kategoriene gis i dette kapittelet. For utfyllende informasjon om innhold, struktur og valgmuligheter innen mastergradsstudier henvises det til kapittel 3.8. Mål med studiet Fokus for alle studier i informatikk er å utdanne kandidater som har kunnskaper og ferdigheter innen analyse og konstruksjon av IT-systemer. Dette betyr at det er forståelsen av systemenes oppbygging og indre virkemåte, samt en forståelse av samspillet mellom informasjonsteknologi på den ene siden og mennesker og organisasjoner på den andre, som er det grunnleggende i studiet. I tillegg legges det vekt på at studentene skal benytte denne forståelsen til selv å konstruere systemer med utgangspunkt i krav som stilles, eller med utgangspunkt i behov og muligheter som den ferdig utdannede kandidaten selv avdekker i ulike sammenhenger.
SIDE 70 informatikk Det er viktig å merke seg at et informatikkstudium ikke er en utdanning der man lærer hvordan ulike IT-verktøy skal brukes. Eksempelvis vil det ikke inngå kurs i bruk av dataprogrammer. For bachelorstudiet er det generelle målet det samme som gjengitt ovenfor. Studiet er normert til 3 års fulltidsstudier, og på denne tiden er det meningen at man skal tilegne seg kunnskaper som gjør at man er kvalifisert på et mellomnivå i fagområdet. Yrkesmuligheter Bachelorgraden er i omfang sammenliknbart med den utdanningen man har som høgskoleingeniør. I svært mange tilfeller vil også arbeidsoppgavene for de to kategoriene kunne være de samme. Dette gjelder særlig dersom man i løpet av bachelorstudiet primært har valgt realfaglige r som valgbare r - slik som matematikk og fysikk/elektronikk. Disse kandidatene vil ofte gå inn som medlemmer i prosjektgrupper eller som medarbeidere i ITavdelinger i ulike organisasjoner. Etter hvert vil også mellomlederoppgaver og ledelse av mindre utviklingsprosjekter kunne være vanlige oppgaver. Sammenliknet med et ingeniørstudium har imidlertid bachelorstudiet i informatikk en vesentlig større frihet i valg av støtter. Ved å velge et forholdsvis stort innslag av r som medievitenskap, psykologi, språkvitenskap, sosiologi osv. vil kandidatene dermed kunne inngå med en annen kompetanseprofil enn den klassiske informatikk- og realfaglige. Studiegrunnlag Ut over generell studiekompetanse stilles det for tiden ingen spesielle faglige kunnskapskrav for å begynne på et bachelorstudium i informatikk, med mindre du har tenkt å kombinere informatikken med andre realfaglige r. For enkeltr vil det som ofte stilles forkunnskapskrav, men disse vil det da som hovedregel være tatt hensyn til i oppbyggingen av bachelorstudiet. Man vil dermed oppfylle kravene på det tidspunktet t forekommer i utdanningsplanen. Det vises forøvrig til beskrivelsen av de enkelte r. Grunnlag for undervisning i skolen Som grunnlag for undervisning i informatikk i ungdomsskolen og i videregående skole, kreves r med tilsammen 60 studiepoengs omfang innenfor fagområdet informatikk. En oversikt over hvilke r som anbefales, samt hvordan man kan fullføre dette i løpet av et kalenderår, fremgår av tabellene i kapittel 2.5.3. Mastergradsstudier For å tas opp til mastergradsstudier kreves det at man har en bachelorgrad i informatikk eller tilsvarende som grunnlag, samt at de obligatoriske ne er dekket. For ytterligere informasjon om mastergradsstudier i informatikk henviser vi til kapittel 3.8. For informasjon om overgangsordninger og muligheter for å gå over fra et cand.mag-studium til et bachelorstudium henvises studentene til informasjon
informatikk SIDE 7 som gis av Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, samt til Studieavdelingen ved NTNU. For mer informasjon om overgangsregler se webside http://www.ime.ntnu.no/rekruttering og kapittel 8 i denne boka. Nye koder fra og med høsten 2003 Ny kode Emnetittel Tidligere kode IT0 Informatikk basisfag MNFIT0 IT02 Informasjonstekn., grunnkurs Nytt fag IT03, grunnkurs MNFIT3 IT04, videreg. kurs MNFIT4/ IT05 Algoritmer og datastrukturer MNFIT5/2 IT30 Datastøttet læring MNFIT3 IT602 Systemering I MNFIT62 IT603 IKT, kultur og samfunn MNFIT63 IT607 Databaseteknikk MNFIT67 IT90 Informatikk prosjektarbeid I MNFIT9 IT203 Objektorientert systemutvikling MNFIT23 IT205 Funksjonell programmering (LISP) MNFIT25 IT2202 Operativsystemer MNFIT222 IT2203 Datakommunikasjon og MNFIT223 distribuerte operativsystemer IT2302 Pedagogisk programvare MNFIT232 IT2603 Systemering II MNFIT263 IT2702 Kunstig intelligens (AI) MNFIT272 IT280 Informasjonsgjenfinning MNFIT28 IT2802 Digitale bibliotek I MNFIT282 IT290 Informatikk prosjektarbeid II MNFIT29 IT340 Modeller i Menneske-maskin interaksjon MNFIT34 IT3402 Design av grafiske brukergrensesnitt MNFIT342 IT3604 Systemutvikling,organisasjon og arbeidsliv MNFIT364 IT3605 Videregående r i ADB/systemarbeidMNFIT365 IT3704 Maskinlæring og case-basert resonnering MNFIT374 IT3706 Kunnskapsrepresentasjon og modellering MNFIT376 IT3708 Sub-symbolske AI-metoder MNFIT378 IT3709 Intelligente brukergrensesnitt MNFIT379 IT3803 Digitale bibliotek II MNFIT383 IT3805 Info.- og kunnskapsforvaltning MNFIT385 IT3806 Kunnskapsakkvisisjon MNFIT386 MA030 Elementær diskret matematikk MNFMA02 MA0003 Brukerkurs i matemat. for informatikere Nytt Emnetilbud studieåret 2003/04 Følgende r som undervises studieåret 2003/04 er utgangspunkt for bachelorstudier i informatikk, samt for de anbefalinger som gis med hensyn til valg av informatikkr som støtter, herunder sammensetning av en årsenhet for å oppnå undervisningskompetanse i skolen. Beskrivelse av ne finnes i kapittel 4.5.
SIDE 72 informatikk Emnekode Emnetittel SP Sem. Bygger på Grunnleggende r i bachelorstudiet: IT0 Informatikk basisfag 7,5 H IT02 Informasjonsteknologi, grunnkurs7,5 V IT03, grunnkurs 7,5 H IT04, videreg. kurs 7,5 V IT03 ) IT05 Algoritmer og datastrukturer 7,5 V IT03/MA030 IT30 Datastøttet læring 7,5 H IT602 Systemering I 7,5 V IT603 IKT, kultur og samfunn 7,5 V IT607 Databaseteknikk 7,5 H IT04 ) IT90 Informatikk prosjektarbeid I 7,5 V IT03/602 Videregående r i bachelorstudiet: IT203 Objektorientert systemutvikling 7,5 H IT04 IT205 Funksjonell progr. (LISP) 7,5 H IT05/MA030 ) IT2202 Operativsystemer 7,5 H IT05 IT2203 Datakommunikasjon og 7,5 V IT2202 distribuerte operativsystemer IT2302 Pedagogisk programvare 7,5 V IT03/30 IT2603 Systemering II 7,5 H IT602 IT2702 Kunstig intelligens (AI) 7,5 H IT05/MA030 IT280 Informasjonsgjenfinning 7,5 H IT04/607 IT2802 Digitale bibliotek I 7,5 H IT602/607 IT290 Informatikk prosjektarbeid II 5 V IT05/203 ) Fra studieåret 2004/05 vil ne IT05 og IT90 bli undervist i høstsemesteret, mens t IT2202 vil bli undervist til vårsemesteret. Emner fra teknologistudiet i datateknikk Følgende r fra teknologistudiet kan også inngå som en del av bachelorstudiet. Merk imidlertid at flere av ne forutsetter forkunnskaper, f.eks. i matematikk. Studenter som ønsker å velge r fra siv.ing-planen anbefales derfor å kontakte faglærer for å avklare dette. Fullstendige beskrivelser og anbefalte forkunnskaper er beskrevet i studiehåndboken for teknologistudiet (siv.ing.-studiet). Emnekode Emnetittel SP Sem. TDT435 Logikk 7,5 H TDT460 Datamaskiner GK 7,5 H TDT465 sspråk 7,5 V TDT470 Kunnskapssystemer 7,5 V TDT475 Informasjonssystemer 7,5 V TDT480 Menneske-maskin-interaksjon 7,5 V TDT490 Distribuerte systemer 7,5 V TDT495 Bildeteknikk 7,5 V TDT4220 Ytelsesvurdering 7,5 V
informatikk SIDE 73 2.5.2 OPPBYGGING AV STUDIET År Bachelorstudiet i informatikk - anbefalt studieløp Semester 3 6 vår IT290 Informatikk prosjektarb. 2 5 høst IT a IT a 2 4 vår Innf. 2 IT2202 Op.syst. 3 høst IT90 Prosjektarbeid 2 vår IT602 Systemering høst IT0 Informatikk basisfag Innf. 3 IT05 Algoritmer og datastr. IT04 VK IT03 GK IT607 Databaseteknikk MA0003 Brukerkurs i matemat.for informatikere MA030 Elem.diskret matematikk b EXPH000 Innf. Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP a. 2 r skal velges blant følgende: IT2603, IT2702, IT2802, TDT460 b. Skal være bredde (dvs. ikke IT-) Det anbefalte studieløpet er satt sammen med henblikk på at studentene skal ha kontinuerlig kontakt med fagområdet, slik at det kan finne sted en naturlig modning gjennom alle tre studieår. Valgbare r er i utgangspunktet fordelt likt på de to siste årene av bachelorstudiet. Bachelorstudiet i informatikk - alternativt studieløp År Semester 3 6 vår IT290 Informatikk prosjektarb. 2 5 høst IT90 Prosjektarbeid IT05 Algoritmer og datastr. IT2202 Op.syst. IT607 Databaseteknikk a b
SIDE 74 informatikk Bachelorstudiet i informatikk - alternativt studieløp 2 4 vår 3 høst 2 vår IT602 Systemering høst IT0 Innformatikk basisfag Innf. 3 IT04 VK IT03 GK a. Velg blant: IT2203, IT2302, TDT460. b. Velg blant: IT203, IT205, IT230, IT2603, IT2702, IT280, IT2802, TDT460. c. Minst ett skal være bredde (dvs. ikke IT-). Hensikten med å presentere dette alternative studieløpet er å vise hvordan man kan tilpasse bachelorstudiet slik at det er frigjort et helt studieår (3. og 4. semester). Dette kan f.eks. være aktuelt der en årsenhet i et annet fagområde undervises som en integrert enhet. Ulempene med det alternative studieløpet er primært at det vil være et år uten informatikk midt i studiet, som gir et avbrudd i forhold til å ha en kontinuerlig modning innen fagfeltet, samt at en del av de valgbare IT-ne vil måtte tas samtidig med r som de bygger på, snarere enn å etterfølge disse. Hovedprofil Hovedprofilen (se kapittel.3.) for begge studieløpene utgjør 82,5 studiepoeng og består av følgende r: IT03, GK (7,5 sp) IT602 Systemering (7,5 sp) IT04, VK (7,5 sp) IT90 Prosjektarbeid (7,5 sp) IT05 Algoritmer og datastrukturer (7,5 sp) IT607 Databaseteknikk (7,5 sp) IT2202 Operativsystemer (7,5 sp) 2 av følgende 4 r: IT2603 Systemering 2 (7,5 sp) IT2702 Kunstig intelligens (7,5 sp) IT2802 Digitale bibliotek (7,5 sp) TDT460 Datamaskiner, GK. (7,5 sp) IT290 Prosjektarbeid 2 (5 sp) MA0003 Brukerkurs i matemat. for informatikere MA030 Elem.diskret matematikk c c Innf. 2 EXPH000 Innf. Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP
informatikk SIDE 75 I tillegg er Innføringsne, 2 og 3 samt matematikk-ne MA030 Elementær diskret matematikk (7,5 sp) og MA0003 Brukerkurs i matematikk for informatikere (7,5 sp) obligatoriske r i bachelorprogrammet. 2.5.3 ÅRSENHET I INFORMATIKK For studenter som ikke går på bachelorprogrammet i informatikk, men som ønsker å studere enkeltr i informatikk, enten som støttefag i andre bachelorprogrammer, eller med tanke på lærerstudier, gis i dette avsnittet anbefalinger om gode sammensetninger av informatikkr. Tabellen viser et eksempel på en årsenhet i informatikk, basert på en søylemodell. År Semester ( 3 ) ( 6 ) vår IT2202 Operativsystemer IT603 IKT, kultur og samfunn ( 5 ) høst IT05 Algoritmer og datastr. ( 2 ) ( 4 ) vår IT602 Systemering ( ) ( 2 ) vår ( 3 ) høst IT0 Informatikk basisfag IT607 Databaseteknikk IT04 VK IT03 GK ( ) høst Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Informatikk er et fagfelt der rene teoretiske kunnskaper er lite verdt uten en praktisk knytning til utviklingsarbeid. Den viste organiseringen av en årsenhet gir studentene anledning til å jobbe kontinuerlig med stoffet i 4 semestere, og er den beste med hensyn på utvikling av ferdigheter i programmering og systemutvikling. Rutene uten innhold er her tiltenkt de ne som skal utgjøre hovedprofilen i studiet. Ønskes det et mindre omfang enn 60 studiepoeng kan man redusere antall r ovenfra. Har man f.eks. bare plass til 45 studiepoeng med informatikk, vil en god løsning være å kutte ut ne IT603 og IT2202.
SIDE 76 informatikk ÅRSENHET I INFORMATIKK - ALTERNATIV 2 Tabellen viser et eksempel på hvordan man kan få en årsenhet i informatikk i løpet av ett studieår. vår høst IT602 Systemering IT0 Informatikk basisfag IT04 VK IT03 GK IT603 IKT, kultur og samfunn IT607 Databaseteknikk IT2302 Pedagogisk programvare IT30 Datastøttet læring 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Emnegruppe (årsenhet) i informatikk med tanke på lærerutdanning For studenter som ønsker å studere informatikk med det siktemål å bruke dette i en lærerutdanning, anbefales det at følgende r inngår i gruppen (60 sp) : IT0 Informatikk basisfag (7,5 sp) IT03, grunnkurs (7,5 sp) IT04, videregående kurs (7,5 sp) IT602 Systemering I (7,5 sp) IT607 Databaseteknikk (7,5 sp) IT05 Algoritmer og datastrukturer (7,5 sp) Disse ne utgjør til sammen 45 studiepoeng. De resterende 5 studiepoengene velges blant instituttets r.