Dato: 28.09.2017 Versjon: 1.0 Forfatter: NOU-arbeidsgruppe v/u.jordet Arkivref: 201700492 Høringssvar fra Lånekassen NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 1 av 11
Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets formål... 3 2. Ny ordning med foreldrepenger - oppsummering av foreslåtte endringer... 3 2.1. Avvikling av engangsstønad... 4 2.2. Avvikling av overgangsstønad... 4 2.3. Behovsprøving av barnetrygd... 4 2.4. Gratis barnehage... 4 2.5. Avvikling av stipender fra Lånekassen... 5 3. Endringene i kundeperspektiv... 5 3.1. Fødsel under utdanning... 5 3.1.1 Barnefamilie med medianinntekt... 5 3.1.2 Enslig med medianinntekt... 6 3.1.3 Barnefamilie uten opptjening... 6 3.2. Studenter med barn over 1 år... 7 3.2.1 Barnefamilie med medianinntekt... 7 3.2.2 Enslig med medianinntekt... 7 3.2.3 Barnefamilie uten inntekt... 8 3.2.4 Enslig uten inntekt... 8 4. Endringene i forvaltningsperspektiv... 8 4.1. Forvaltning av foreldrestipend... 8 4.2. Forvaltning av forsørgerstipend... 9 5. Oppsummering og konklusjon... 9 5.1. Foreldrestipendet... 10 5.2. Forsørgerstipendet... 10 Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 2 av 11
1. Innledning Utredningen om offentlig støtte til barnefamiliene (NOU 2017:6) ble avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet 6. mars 2017. Hele utredningen kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-6/id2540981/sec6. Utredningen er sendt ut på høring til flere instanser, deriblant Lånekassen, og frist for å levere høringssvar er satt til 30. september 2017. Utredningen gir anbefalinger som berører Lånekassen. I svaret fra Lånekassen presenteres utvalgets formål i punkt 1.1. Deretter omtales foreslåtte endringer inkludert endringene i Lånekassens ytelser, se punkt 2. I punkt 3 presenteres endringene fra et kundeperspektiv. Her synliggjøres det med eksempler hvordan de foreslåtte endringene vil påvirke studenter i ulike situasjoner. I punkt 4 vises det hvordan endringene kan påvirke forvaltningen av ordningene. Punktene 3 og 4 danner grunnlag for Lånekassens anbefaling til utvalgets forslag, se punkt 5. 1.1. Utvalgets formål Utvalget har hatt som formål å drøfte målsetningen med offentlig støtte til barnefamilier, og deretter argumentere for hvilke fordelingshensyn som bør ligge til grunn for en eventuell omlegging av støtteordningene. En overordnet forutsetning for utvalget er at barnefamilier har høyere utgifter enn andre, men at det samtidig er forskjeller mellom barnefamiliers økonomi. Med dette som bakgrunn, og med et ønske om å utvikle ordninger som er enkle å administrere, har utvalget styrt arbeidet etter tre overordnede mål: Gode oppvekstvilkår Like muligheter for barn Likestilte foreldreskap gjennom yrkesdeltakelse og omsorg Utvalget peker på at å få barn under utdanning innebærer betydelig økonomisk usikkerhet, og at mulighetene for foreldre til å studere er viktig for å sikre gjennomstrømning i høyere utdanning. I fremstillingen av studentenes økonomiske situasjon, pekes det imidlertid på at det er lite som tyder på at studenter som får barn under studiene er en utsatt gruppe. Samtidig trekkes det frem at det å studere er en selvvalgt situasjon og en personlig investering i fremtiden. Utvalget mener at spesielt enslige studenter med barn har en høy disponibel inntekt. Ved siden av å analysere studentforeldres økonomiske situasjon, har utvalget gjennomgått de offentlige ytelsene denne gruppen kvalifiserer til. Konklusjonen er at studenter i mange tilfeller nyter godt av flere ytelser, som i utgangspunktet er ment å støtte studentforeldre i ulike situasjoner. Utvalget har derfor søkt å koordinere de ulike offentlige ytelsene, slik at de blir mer treffsikre og samtidig blir enklere å forvalte. 2. Ny ordning med foreldrepenger - oppsummering av foreslåtte endringer Utvalget foreslår endringer i en rekke offentlige ytelser for barnefamilier. Det er avvikling av dagens ordninger med foreldrestipend og forsørgerstipend som vil berøre Lånekassen direkte. Disse skal erstattes av en ny foreldrepengeordning med minstesats, som administreres av NAV. Andre endringer som kan påvirke studentene er forslagene om å behovsprøve barnetrygden, avvikle engangsstønaden og overgangsstønaden, og å innføre gratis barnehage. Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 3 av 11
I det følgende oppsummeres endringene som påvirker barnefamilier hvor en eller begge er aktiv student. Vi forutsetter at Lånekassens kunder er aktive fulltidsstudenter med barn i barnehage, og at utvalgets forslag til avvikling av kontantstøtten ikke vil påvirke deres økonomi. 2.1. Avvikling av engangsstønad Utvalget foreslår en ny støtteordning som innebærer at alle kan få foreldrepenger, uavhengig av opptjeningsgrunnlag. Dette betyr at engangsstønaden (p.t. 61 120 kroner) som er ment for foreldre uten opptjeningsgrunnlag kan avvikles. Foreldre med lav eller ingen inntekt i opptjeningsperioden, kan dermed få foreldrepenger etter en minstesats som er foreslått til 2G (p.t 185 152 kroner). Foreldrene vil fortsatt ikke kunne ta ut foreldrepenger samtidig, og ordningen med gradert uttak endres ikke. Bakgrunnen for forslaget er at løpende minsteytelser vil utjevne forskjellene mellom mødre og fedre i den tidlige fasen av foreldreskapet, samtidig som flere fedre kan ta ut permisjon. Det pekes også på at det er viktig å svekke skillet mellom dem med og uten opptjeningsgrunnlag. Dette er også bakgrunnen for forslaget om å avvikle overgangsstønaden. 2.2. Avvikling av overgangsstønad Overgangsstønaden utgjør i dag 2,5G (p.t. 225 654 kroner) og kan gis i inntil tre år til mor/far som er alene om omsorgen. Fra barnet er ett år er det et krav at mottakeren er student eller yrkesaktiv. Utvalget foreslår å avvikle kontantstøtten med begrunnelse i at ensliges økonomi blir ivaretatt av løpende foreldrepenger og gratis barnehage. 2.3. Behovsprøving av barnetrygd Barnetrygden er i dag en universell ytelse. Utvalgets flertall mener at barnetrygden har fått en svekket betydning i barnefamiliers økonomi, og foreslår at denne erstattes av en behovsprøvd ytelse med økte satser. Dette mener utvalget vil gi en mer presis og kostnadseffektiv målretting av barnetrygden. Utvalgets flertall foreslår at barnetrygden settes til 0,25G (p.t. 23 144 kroner) for husholdninger med lav inntekt. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett ekstra barn, tilsvarende dagens ordning. Inntektsgrensen for å motta maksimal barnetrygd er foreslått til 5,2G for parhusholdninger og 4,2G for enslige forsørgere. Dette tilsvarer henholdsvis 481 400 kroner og 388 800 kroner i netto inntekt. 2.4. Gratis barnehage De fleste familier hvor begge foreldre er i fullt arbeid betaler i dag en makspris på 2 730 kroner per måned for barnehageplass. For å styrke incitamentet for at begge foreldre skal være i fulltidsarbeid, foreslår utvalget å innføre gratis barnehage. Oppfatningen er at foreldrenes yrkesaktivitet i større grad vil sikre barna økonomisk. I dag finnes det flere moderasjonsordninger. For eksempel skal ikke familier betale mer enn seks prosent av husholdningsinntekten for det første barnet i barnehage. Antar vi at en gjennomsnittlig barnefamilie har en årlig inntekt på 200 000 kroner, betyr dette at de med dagens ordning betaler 1 000 kroner i måneden for barnehageplass. Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 4 av 11
2.5. Avvikling av stipender fra Lånekassen Utvalget foreslår at foreldrestipendet og forsørgerstipendet i Lånekassen avvikles, og erstattes av den nye ordningen som skal sikre alle studenter foreldrepenger fra NAV. Utvalget forutsetter her at studenter i dag vanligvis ikke har mulighet til å opparbeide seg betydelige foreldrepenger. Samtidig ønsker de også å stramme inn muligheten til dobbeltdekning, siden flere med rett til foreldrestipend også har rett til foreldrepenger. Av de oppsummerte endringene er det kun avviklingen av foreldrestipendet og forsørgerstipendet som påvirker Lånekassen direkte og det er disse to ytelsene som blir omtalt videre i dette dokumentet. 3. Endringene i kundeperspektiv En av målsetningene til utvalget er å bedre koordinere offentlige ytelser til barnefamilier, slik at støtten blir mer treffsikker. Det bør unngås at enkelte mottar flere ytelser som er ment å dekke ulike forhold, og det er ønskelig å forenkle administrasjonen av offentlige ordninger og legge til rette for effektiv forvaltning. Lånekassen støtter utvalgets mål. En mer helhetlig tilnærming til innbyggernes behov i forbindelse med livshendelser, i denne sammenhengen livshendelsen å få barn, står sentralt i Lånekassens vurdering av forslagene. Samtidig er Lånekassen opptatt av at studenter med barn ikke skal komme i en økonomisk situasjon som svekker deres muligheter til å gjennomføre utdanning. I det følgende presenteres ulike eksempler på hvordan endringene kan påvirke økonomien til fulltidsstudenter med rett til støtte fra Lånekassen. Først vises hvordan endringene påvirker studentfamilier som har barn i alderen 0-1 år. Deretter følger eksempler med studentfamilier med småbarn hvor foreldrepengeperioden har gått ut, og begge (eller den enslige) er tilbake i arbeid. Tall fra 2010 viser at medianinntekten for studenter var 97 000 kroner. For enkelhets skyld har vi i eksemplene lagt til grunn en brutto medianinntekt på 100 000 kroner. Alle skattbare ytelser er oppgitt som nettobeløp i tabellene. Støtte fra Lånekassen er basert på 11 måneders støtte og er oppgitt med forutsetning om at studentene søker maksimalt lån og stipend 1. Beregningene er basert på omtrentlige beløp fra skatteetatens skattekalkulator. 3.1. Fødsel under utdanning 3.1.1 Barnefamilie med medianinntekt Astrid og Per får barn den 15.01.2017. Begge var fulltidsstudenter i 2016, og hadde en bruttoinntekt på 100 000 kroner. Astrid søker foreldrestipend fra Lånekassen og foreldrepenger fra NAV i hele rettighetsperioden. Per fortsetter å studere på fulltid, og søker støtte for hele kalenderåret. Han tjener 100 000 kroner også i 2017. I tabellen nedenfor sammenlignes familiens disponible inntekt med ny ordning mot deres inntekt etter dagens ordning: 1 Det er likevel vanlig at studenter med barn over 1 år kun søker stipend fordi de ønsker minimal lånebelastning. Med arbeids- og trygdeytelser over Lånekassens grenser vil forsørgerstipend og utdanningsstipend likevel bli lån. Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 5 av 11
Ytelse Ny ordning Dagens ordning Foreldrepenger 157 646 kroner 90 000 kroner Foreldrestipend (basisstøtte) 0 kroner 130 266 kroner Foreldrestipend 20 298 kroner (forsørgerstipend) Ordinær inntekt 90 000 kroner 90 000 kroner Basisstøtte Lånekassen 116 974 kroner 116 974 kroner Forsørgerstipend Lånekassen 0 kroner 18 227 kroner Engangsstønad (skattefri) 0 kroner 0 kroner Barnetrygd (skattefri) 23 144 kroner 11 640 kroner Overgangsstønad 0 kroner 0 kroner Sum 387 764 kroner 477 405 kroner 3.1.2 Enslig med medianinntekt Jorunn får den 15.01.2017 et barn. Hun var fulltidsstudent i 2016, men hadde likevel en bruttoinntekt på 100 000 kroner. Hun søker foreldrestipend fra Lånekassen og foreldrepenger fra NAV i hele rettighetsperioden. I tillegg søker hun overgangsstønad. I tabellen nedenfor vises hennes disponible inntekt gjennom ny ordning og dagens ordning: Ytelse Ny ordning Dagens ordning Foreldrepenger 157 646 kroner 90 000 kroner Foreldrestipend (basisstøtte) 0 kroner 130 266 kroner Foreldrestipend 0 kroner 20 298 kroner (forsørgerstipend) Engangsstønad (skattefri) 0 kroner 0 kroner Utvidet Barnetrygd (skattefri) 46 288 kroner 23 280 kroner Overgangsstønad 0 kroner 144 577 kroner Sum 203 934 kroner 408 421 kroner 3.1.3 Barnefamilie uten opptjening Anne og Arnt får den 15.01.2017 et barn. Begge var fulltidsstudenter i 2016, og hadde ikke jobb ved siden av studiene. Anne søker foreldrestipend fra Lånekassen i hele rettighetsperioden. Arnt fortsetter å studere på fulltid, og søker støtte for hele kalenderåret. I tabellen nedenfor vises familiens disponible inntekt gjennom ny ordning og dagens ordning: Ytelse Ny ordning Dagens ordning Foreldrepenger 157 646 kroner 0 kroner Foreldrestipend (basisstøtte) 0 kroner 130 266 kroner Foreldrestipend 0 kroner 20 298 kroner (forsørgerstipend) Basisstøtte Lånekassen 116 974 kroner 116 974 kroner Forsørgerstipend Lånekassen 0 kroner 18 227 kroner Engangsstønad (skattefri) 0 kroner 61 120 kroner Barnetrygd (skattefri) 23 144 kroner 11 640 kroner Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 6 av 11
Sum 297 764 kroner 358 525 kroner 3.2. Studenter med barn over 1 år Her presenteres fire eksempler som viser konsekvenser av utvalgets forslag for studentfamilier som har barn eldre enn 1 år, og som ikke lenger har rett til foreldrepenger. Eksempel 1 viser en familie hvor både mor og far er studenter, som i det foregående året har tjent medianinntekten for studenter. Eksempel 2 viser en alenemor som også i det foregående året har tjent medianinntekten. Eksempel 3 og 4 viser en barnefamilie og en enslig forelder der ingen har hatt inntektsgivende arbeid. Forsørgerstipendet er en ytelse som behovsprøves mot inntekt og formue. Dette betyr at stipendet omgjøres til lån for studenter som har høy arbeids- eller trygdeinntekt. Selv om den disponible inntekten er høyere dersom studenten mottar forsørgerstipend, vil en stor andel av mottakerne få hele stipendet omgjort til lån. 3.2.1 Barnefamilie med medianinntekt Jofrid og Perry har et felles barn født i 2014. Begge er fulltidsstudenter i hele 2017, og barnet går i barnehage. Ytelse disponibel inntekt Ny ordning Dagens ordning Basisstøtte Lånekassen 233 948 kroner 233 948 kroner Forsørgerstipend Lånekassen 0 kroner 36 454 kroner Barnetrygd (skattefri) 23 144 kroner 11 640 kroner Inntektsgivende yrkesaktivitet 180 000 kroner 180 000 kroner Sum disponibel inntekt 437 092 kroner 462 042 kroner Ytelse fast utgift Ny ordning Dagens ordning Barnehage 0 kroner 12 000 kroner 3.2.2 Enslig med medianinntekt Møyfrid har et barn født i 2014. Hun er fulltidsstudent både våren og høsten 2017, og barnet går i barnehage. I tabellen nedenfor vises hennes disponible inntekt med ny ordning og dagens ordning: Ytelse disponibel inntekt Ny ordning Dagens ordning Basisstøtte Lånekassen 116 974 kroner 116 974 kroner Forsørgerstipend Lånekassen 0 kroner 18 227 kroner Inntekt, yrkesaktivitet 90 000 kroner 90 000 kroner Barnetrygd (skattefri) 46 288 kroner 23 280 kroner Overgangsstønad 0 kroner 144 577 kroner Sum disponibel inntekt 253 262 kroner 393 058 kroner Ytelse fast utgift Ny ordning Dagens ordning Barnehage 0 kroner 6 000 kroner Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 7 av 11
3.2.3 Barnefamilie uten inntekt Gunnfrid og Thorbjørn har et felles barn født i 2014. Begge er fulltidsstudenter i hele 2017, og barnet går i barnehage. Ytelse disponibel inntekt Ny ordning Dagens ordning Basisstøtte Lånekassen 233 948 kroner 233 948 kroner Forsørgerstipend Lånekassen 0 kroner 36 454 kroner Barnetrygd (skattefri) 23 144 kroner 11 640 kroner Sum disponibel inntekt 257 092 kroner 282 042 kroner Ytelse fast utgift Ny ordning Dagens ordning Barnehage 0 kroner 0 kroner 3.2.4 Enslig uten inntekt Kjellfrid har et barn født i 2014. Hun er fulltidsstudent i 2017, og barnet går i barnehage. Ytelse disponibel inntekt Ny ordning Dagens ordning Basisstøtte Lånekassen 116 974 kroner 116 974 kroner Forsørgerstipend Lånekassen 0 kroner 18 227 kroner Barnetrygd (skattefri) 46 288 kroner 23 280 kroner Overgangsstønad 0 kroner 144 577 kroner Sum disponibel inntekt 163 262 kroner 303 058 kroner Ytelse fast utgift Ny ordning Dagens ordning Barnehage 0 kroner 0 kroner 4. Endringene i forvaltningsperspektiv Forslagene har til hensikt, og vil trolig gi en bedre samordning, av offentlige ytelser til barnefamilier, og samtidig forhindre dobbeltdekning. I de følgende punktene omtaler vi forvaltningsmessige konsekvenser av avviklingen. Det er kun forvaltningsmessige konsekvenser for Lånekassen som kort omtales. I hvilken grad og hvordan endringene vil kunne påvirke andre offentlige instanser kommenteres ikke. 4.1. Forvaltning av foreldrestipend Studenter som venter barn, og som mottar lån og stipend fra Lånekassen, kan motta foreldrestipend. For å motta foreldrestipend må man ha vært fulltids- eller deltidsstudent før barnet blir født. Lånekassen tildeler årlig foreldrestipend til cirka 4 600 kunder. Utvalget har påpekt at det må utvikles en kontrollordning for å hindre at kunder mottar støtte fra Lånekassen samtidig som de mottar foreldrepenger fra NAV. En avvikling av foreldrestipendet vil etter Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 8 av 11
Lånekassens oppfatning kunne ha et visst potensiale for forenkling og innsparing i forvaltningen. En slik ordning kan automatiseres gjennom et digitalt grensesnitt mellom NAV og Lånekassen. Lånekassen vil imidlertid påpeke at studenter ofte mottar ordinær støtte frem til de får barn midt i et semester, og dermed kan ha rett til foreldrestipend. Lånekassen mener at kunder som får barn midt i et semester bør få ordinær støtte frem til starten på foreldrepengeperioden. Det foreslås derfor at dagens ordning med fullstipendiering av omgjøringslånet 2 opprettholdes, selv om foreldrestipendet avvikles. Hvordan en slik fullstipendieringsordning eventuelt skal innrettes må analyseres nærmere. 4.2. Forvaltning av forsørgerstipend Studenter med barn kan få forsørgerstipend dersom man bor sammen med barn under 16 år. Samværet med barnet må overstige 40 prosent for å få stipendet og mor og far kan få forsørgerstipend samtidig. I undervisningsåret 2016/2017 tildelte Lånekassen forsørgerstipend til om lag 19 700 kunder. Fra og med undervisingsåret 2017/2018 er et nytt grensesnitt etablert mot folkeregisteret. For kundene innebærer dette at alle som bor på samme adresse som barnet kan få tildelt forsørgerstipend uten dokumentasjonskrav. Utvalget fremholder at det å få barn innebærer en økonomisk risiko, og at det er stor økonomisk forskjell mellom familier med og uten barn. Lånekassen vil understreke at det er nettopp denne ytelsen som skiller støtten til studenter med og uten barn, etter at perioden med rett til foreldrestipend/foreldrepenger er utløpt. Vi tror at denne endringen med et vesentlig inntektstap kan få uheldige konsekvenser for studenters gjennomstrømning. På samme måte tror vi det kan være en risiko for at motivasjonen for å ta grunnleggende utdanning vil svekkes for voksne elever, nettopp på grunn av store økonomiske forpliktelser. 5. Oppsummering og konklusjon Lånekassens kjerneoppgave er å gi ytelser til innbyggere som er i en studiesituasjon. Samtidig er vi opptatt av å bidra i en utvikling der tjenestene fra offentlig sektor til innbyggerne i større grad baseres på livshendelser og at det kan gjøres en helhetlig og koordinert vurdering av behovene som da oppstår. Overordnet oppfatter derfor Lånekassen forslagene til endringer i offentlige støtteordninger til barnefamilier som skritt i riktig retning. Det er likevel vesentlig å ha en klar vurdering av at det oppnås gode samfunnsøkonomiske gevinster ved endringene, f.eks. at endringene gir studenter som får barn muligheter til effektivt studiearbeid og til å fullføre sin utdanning. Støtteordninger til foreldre vil med dette forslaget være koordinert fra én offentlig instans, noe som antas å gi en effektivisering av offentlig forvaltning og en bedre kundeopplevelse for alle som får barn, uavhengig om de er studenter eller ikke. Forslaget vil også forhindre dobbeltdekning av ytelser som er ment å dekke ulike forhold, noe utvalget har påpekt som utfordrende. I dagens ordning er det ingen koordinering mellom folketrygden og Lånekassen. 2 Dersom en student får barn midt i et semester, kan det ordinære lånet omgjøres til stipend uten at det rapporteres eksamensresultater for perioden. Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 9 av 11
Lånekassens holdninger og konklusjoner utdypes i punktene 5.1 og 5.2. 5.1. Foreldrestipendet Lånekassen støtter forslaget om å erstatte foreldrestipendet med en ny foreldrepengeordning. Vi legger vekt på at dette vil gi en mer helhetlig vurdering av behov knyttet til livshendelsen å få barn, bedre kundeopplevelse og en mer effektiv forvaltning. Med forslaget vil studenter som får barn i løpet av studietiden være sikret foreldrepenger tilsvarende 2G. Som eksemplene i kapittel 3 antyder, vil endringen likevel bety en nedgang i disponibel inntekt for studentfamilier. Eksemplene viser en reduksjon på mellom 50 000 og 100 000 kroner for par, og i overkant av 205 000 kroner for enslige. Selv om reduksjonen for enslige studenter med barn kan virke stor, påpeker utredningen at enslige foreldre som studerer har romslig økonomi med dagens ordninger. Som det fremkommer av eksemplene 3.1.2, 3.2.2 og 3.2.4 skyldes dette at enslige studenter kan få flere ytelser samtidig, som i utgangspunktet er ment å dekke ulike forhold. For eksempel kan en enslig student med barn ha en disponibel inntekt på over 400 000 kroner dersom studenten benytter seg av alle tilgjengelige ordninger. Dette er svært romslig. Lånekassen vil generelt sett ikke ta stilling til hva som er riktig nivå på den nye foreldrepengeordningen, selv om vi er innforstått med at forslaget gir en reduksjon i disponibel inntekt for studenter. Vi er opptatt av at det økonomiske støttenivået må understøtte ønskede samfunnsøkonomiske effekter, som f.eks. stimulere til senere utdanning og arbeid. 5.2. Forsørgerstipendet Det foreslås også å fjerne forsørgerstipendet. Lånekassen støtter ikke dette, verken å avvikle forsørgerstipendet eller eventuelt å flytte forvaltningen av det til f.eks. NAV. Forsørgerstipendet til studenter er en ytelse som i dag kan gis til alle som har omsorg for barn under 16 år. Stipendet kan omgjøres til lån etter kontroll mot inntekt og formue. På dette området omfatter støtten en livssituasjon der studenten er i aktiv utdanning med utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det er derfor livssituasjonen å være i utdanning som vi mener at Lånekassen best kan ivareta på en helhetlig måte. Forvaltningen av dagens ordning er enkel (i stor grad automatisert). Viktigst er imidlertid at Lånekassen på dette området mener at reduksjonen i disponibel inntekt som følge av avvikle forsørgerstipendet vil ha en negativ effekt for utsatte grupper og for muligheten til å legge til rette for livslang læring. Eksemplene 3.2.1 og 3.2.3 viser at en avvikling av forsørgerstipendet vil føre til en reduksjon i disponibel inntekt for studenter med barn. Gratis barnehage og økt barnetrygd vil til en viss grad kompensere for reduksjonen, men for familier med to foreldre vil reduksjonen bli relativt stor. Eksempel 3.2.3 viser for eksempel at en barnefamilie hvor begge er fulltidsstudenter vil få en årlig reduksjon i disponibel inntekt på om lag 25 000 kroner. Dette er en betydelig økonomisk reduksjon for en utsatt studentgruppe, og kan innebære økt arbeidsbelastning under studiene som påvirker gjennomføringsgraden negativt. Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 10 av 11
Bortfallet av forsørgerstipend vil også ramme voksne elever i grunnskole og voksenopplæring. Lånekassen tildeler årlig støtte til om lag 20 000 voksne som mangler grunnskole eller videregående utdanning. Denne gruppen har andre økonomiske forpliktelser enn unge studenter, og en høyere andel har omsorg for barn (16 prosent mot 6 prosent). For mange er utgifter til å dekke livsopphold et hinder for å ta grunnleggende utdanning. Lånekassen er bekymret for at motivasjonen svekkes for denne studentgruppen dersom forsørgerstipendet avvikles. Selv om det å studere er en selvvalgt situasjon, og en personlig investering i egen fremtid, har Regjeringen gjennom stortingsmeldingen «Fra utenforskap til ny sjanse», uttrykt et ønske om at flest mulig tar grunnleggende utdanning. Bakgrunnen er at mange i denne gruppen står utenfor eller står i fare for å falle utenfor arbeidslivet. Avvikling av forsørgerstipendet vil kunne motvirke dette målet. Med bakgrunn i nevnte stortingsmelding og at rundt 400 000 voksne har problemer med å skrive og lese er det satt ned et ekspertutvalg, Raaum-utvalget. Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordninger i Lånekassen, arbeidsrettede tiltak og ytelser under arbeids- og velferdsetaten, samt relevante kommunale ytelser. Det skal vurderes om finansieringsordningene og organiseringen av opplæringen legger til rette for å kombinere opplæring og arbeid, og om ordningene inneholder insentiver for effektiv gjennomføring. Utvalget skal avgi innstilling 1. desember 2018. Utvalgets vurderinger og forslag vil kunne motivere for nye vurderinger fra Lånekassen på dette området. Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen Side 11 av 11