BARNEOMBUDET Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Same- og minoritetspolitisk avd. postmottak@fad.dep.no Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 10/00049-1 Camilla Kayed 07.04.2010 Handlingsplan for rom-befolkningen - Manglende barneperspektiv Barneombudet ga i desember 2008 innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementets handlingsplan for rombefolkningen i Oslo. Regjeringens handlingsplan ble offentliggjort i juni 2009. Fra nyttår 2010 overtok Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ansvaret for regjeringens arbeid for nasjonale minoriteter. Barneombudet henvender seg nå derfor til dette departementet med en vurdering av regjeringens handlingsplan sett i lys av barnekonvensjonens, og andre internasjonale konvensjoners, bestemmelse. Ombudet påpeker kun hovedelementer fra våre innspill den gang i dette brev. Våre tidligere innspill følger vedlagt, og kan også leses på våre nettsider www.barneombudet.no/temasider Bakgrunnen for våre tidligere innspill og for denne vurderingen har vært vår dialog med rom, personale ved skoler som har rom-elever, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og Likestillings- og diskrimineringsombudet om situasjonen for rom-barn. Barneombudet har hatt egne møter med rom-mødre og rom-barn i grunnskolealder. Ombudet ser det som svært bekymringsfullt for rom-barna at deres familier lever nærmest totalt på utsiden av det norske samfunnet og mener dette fører til at rom-barna ikke får de samme mulighetene som andre barn i Norge, jf artikkel 2 i barnekonvensjonen som pålegger staten å gjøre aktive tiltak for å hindre at barn ikke blir diskriminert. Barneombudet mener i lys av dette at handlingsplanen burde hatt et mye sterkere barneperspektiv Ombudet vil nedenfor gå gjennom tiltakene i handlingsplanen og gi vårt forslag til hvordan barneperspektivet kan ivaretas på en bedre måte. Tiltak 1 Utvikle voksenopplæringsprosjektet for unge voksne rom i regi av Oslo kommune Tiltaket skal sikre basiskompetansen hos voksenbefolkningen, og det er regjeringens håp at dette på sikt vil kunne bidra til bedre kontinuitet og gjennomføring av obligatorisk grunnskole for rom-barn (s.33). Postadresse: Besøksadresse: E-post: Postboks 8889 Youngstorget Hammersborg torg 1 post@barneombudet.no 0028 OSLO 0179 OSLO www.barneombudet.no Tlf 22 99 39 50 Fax 22 99 39 70 Org.nr.: 971 527 765
Barneombudet er forundret over at dette er det eneste tiltaket som foreslås for å få rom-barn til å gjennomføre obligatorisk grunnskole. Regjeringen satser altså på å nå barna indirekte gjennom sine foreldre. Ombudet er også bekymret for at tiltaket ikke er avgrenset til å gjelde voksne, og at man derfor risikerer at unge jenter som er i grunnskolealder benytter seg av tiltaket i stedet for ordinær skole. Det bør i så fall sikres at tilbudet gir jentene et likeverdig opplæringstilbud som deres jevnaldrende i offentlig skole. I Norge har vi et uklart anslag på antall rom-barn i skolepliktig alder. Estimatet på den totale barnebefolkningen varierer mellom 50 og 150 barn. Norge har anerkjent barnets rett til utdanning i barnekonvensjonens artikkel 28. Retten er nedfelt i opplæringslovens 2-1, der barn har både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Barneombudet er bekymret for at rombarn har et meget stort skolefravær (dette ifølge statistikk fra Oslo kommune). Fraværet går ikke bare ut over barns skolegang og evne til å delta i samfunnet på lik linje med andre barn, det vanskeliggjør også muligheter for skolen til å fange opp brudd på barns rettigheter på andre felt. I vårt opprinnelige innspill til handlingsplanen foreslo Barneombudet følgende tiltak for å bedre skolegang for rom-barn: Stabile ekstramidler til skoler som har rom-elever. Systematisering av erfaringene fra skolene til bruk for skoler som har rom-elever for første gang. Klare nasjonale og kommunale rutiner for behandling av fravær, melding til barnevern og politianmeldelse. Skoler som aksepterer at rom-barn får hjemmeundervising må følge opp sin plikt til å sikre at barn gis tilfredsstillende opplæring. Ingen av disse tiltakene er tatt med i handlingsplanen. Dette er tiltak som kunne sikret rombarns rett til opplæring etter både nasjonale og internasjonale regler direkte, ikke gjennom at foreldrene først skal læres opp. Til sammenlikning har handlingsplanen som er laget for integrering av rom-befolkningen i Catalonia-distriktet i Spania hele 24 tiltak som er direkte knyttet til utdanningssektoren (Integrated Plan for the Roma People in Catalonia 2005-2008) Det er imidlertid positivt at regjeringen har som mål med voksenopplæringen at det skal utdannes assistenter som kan være gode rollemodeller for barn i skole og barnehage. Dette er det stort behov for. Tiltak 4. Informasjon til majoritetssamfunnet om rom. Regjeringen legger i handlingsplanen opp til at det skal utvikles nettressurser og kurspakker om rom og kursing for barnevern, barnehager og skole om rom-kultur. Dette er et godt utgangspunkt for å sikre rom-barn sine rettigheter etter Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter artikkel 5 og 12. Regjeringen legger i handlingsplanen opp til at utdanningsdirektoratet skal videreutvikle nettressurser i samarbeid med Skolverket i Sverige på og om rom (s. 36). Ut fra det Ombudet forstår, legges det imidlertid ikke opp til å utvikle læremidler på rom-språk. Ombudet har i sitt tidligere innspill argumentert for at læremidler på rom-språk bør inngå i handlingsplanen. Etter Barnekonvensjonens artikkel 29 plikter utdanningen å ta sikte på å utvikle respekt for egen kulturell identitet. I Sverige har man som et resultat av dette utviklet læremidler på ulike rom-språk og en informasjonsportal om tilgjengelige læremidler. I Norge ble det utviklet lesebøker på romanes på 1970-tallet, men disse har åpenbart gått tapt. 2
Det er Ombudets oppfatning at slike læremidler kan være et bidrag til å skape interesse for og trygghet på eget språk og kulturell identitet og et positivt bidrag for å hindre diskriminering. Tiltak 5. Etablere et samråd mellom rom og norske myndigheter Regjeringen foreslår i tråd med tilbakemeldinger fra rom selv å etablere et fast samråd mellom rom og myndighetene der ulike problemstillinger blir drøftet. Barneombudet bemerker at det er viktig at myndighetene også legger opp til å innhente synspunkter og råd fra rom-barn slik de er forpliktet til etter barnekonvensjonens artikkel 12. Dette er særlig aktuelt fordi mange av problemstillingene som vil bli diskutert vil omfatte barn. Tiltak 6. Selvhjelp gjennom organisasjonsutvikling Regjeringen vil prioritere eventuelle prosjektsøknader som har til formål å gi informasjon og opplæring i organisasjonsarbeid blant rom (s. 38). Hjelp til selvhjelp er et viktig prinsipp for bedring av levekår. Barneombudet vil likevel påpeke viktigheten av å opprettholde stabile ressurser til organisasjoner som arbeid for rombefolkningen men som ikke selv er rom. Barneombudet mener at med det høye konfliktnivået som finnes innad i rom-befolkningen i Norge, er det viktig med instanser som ikke tilhører miljøet, men som likevel kan gjøre en viktig jobb for å bedre levekårene for rom-befolkningen. Spesielt viktig er det fra Ombudets ståsted å sikre at rom-barn og -kvinner får mulighet til hjelp fra frivillige organisasjoner utenfor eget miljø. Tiltak 8. Rekruttering av rom-barn til barnehagen Regjeringen foreslår: - å utrede muligheten for ambulerende pedagog - språkkartlegging av 4-åringer på helsestasjonene - å gjennomgå FAFOs evaluering av gratis kjernetid i barnehage med tanke på å identifisere hensiktsmessige tiltak for å rekruttere rom-barn til barnehage. Barneombudet kan ikke se at de to første tiltakene er spesielt rettet mot rom-barn. Dette er tiltak som allerede finnes i bydeler med stor innvandrerbefolkning, og de er derfor ikke egnet til å foreslås som nye tiltak for å bedre situasjonen for rom-befolkningen. Tiltak 9 Tiltak for barn og ungdom i storby Tiltak 9 fra regjeringen er tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, og tiltak for rom vil kunne vi bli vurdert. Det er vanskelig for Barneombudet å se at dette er et tiltak rettet spesielt mot rom-barn. Dersom dette tiltaket skal ha effekt, bør det presiseres at tiltak som skal hjelpe rom-barn skal prioriteres. Tiltak 10. Videreutvikle mentorordningen Nattergalen Regjeringen vil undersøke nærmere om det finnes gode og overførbare erfaringer med bruk av mentorordningen Nattergalen for rom-barn. Barneombudet mener at å undersøke nærmere er en altfor lite ambisiøs ambisjon i en handlingsplan. Nattergalprosjektet er i følge Barne- og likestillingsdepartementet et vellykket prosjekt, og Ombudet ser derfor ingen grunn til å undersøke nærmere før man utvider denne mentorordning til å omfatte rom-barn. Skoler som har rom-elever i dag påpeker nettopp viktigheten av å ha stabile voksepersoner som følger opp barna og som opparbeider seg tillit hos foreldre. 3
Kunnskapsutvikling (s. 41-42) Avklare forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett på opplæringsområdet med tanke på bedre oppfølging av roms rett til å ivareta sin kultur, sitt språk og sin identitet Regjeringen viser i handlingsplanen (s. 41-42) til uttalelser fra FNs barnekomité ved Norges forrige rapportering om at rom-barn må sikres en skolegang som tilpasses deres kultur ved at de reiser store deler av året. I den forbindelse vil Kunnskapsdepartementet ta initiativ til et utredningsarbeid for å avklare forholdet mellom norsk og internasjonal rett på opplæringsområdet. Barneombudet ønsker i den forbindelse at det også foretas en kartlegging av hvor utbredt reisevirksomheten til norsk rom er før man setter i gang tiltak for å tilrettelegge for læring på reise. Den informasjonen Barneombudet har fått, tyder på at reisingen ikke er så omfattende som den var tidligere, og at det bare der deler av rom-befolkningen som reiser i lenger perioder av året. Regjeringen uttrykker i handlingsplanen at det er uklart hvor langt skolens ansvar skal strekke seg for å imøtekomme ønsker om kulturtilpasset opplæring. Barneombudet ser at dette kan være vanskelig, men vil påpeke at det vil by på store problemer i forhold til kvaliteten på opplæringen å overlate opplæringen av norske rom-barn til deres foreldre mens barn er på reise, i og med at så godt som ingen av dem har fullført videregående skole. Barneombudet mener derfor at det bør legges avgjørende vekt på barns rett til opplæring, og at rom-barn gjennom skolegang i Norge vil gjøres i stand til å delta som likeverdige samfunnsborgere. Ombudet mener at samfunnet bør gjøre en større innsats for å ivareta romkultur på andre måter, men at hensynet til barns mulighet til å klare seg i et samfunn der videregående opplæring er nødvendig for å gjennomføre bortimot alle typer arbeid, tilsier at den delen av kulturen som frarøver barn denne muligheten ikke bør prioriteres høyere enn barns rett til utdanning. Barnevern Handlingsplanen har ingen spesifikke tiltak som omhandler barnevern og rom-befolkningen. Dette til tross for at mange rom-barn er i kontakt med barnevernet. Barnevernskontor i Oslo melder at saker der rom-barn er involvert er vanskelige av flere grunner. For det første flykter mange rom-barn tilbake til familien etter å ha blitt plassert under omsorg. For det andre er man usikker på i hvor stor grad kulturell tilhørighet skal vektlegges i en vurdering både av omsorgssvikt og plassering av barn under omsorg. En undersøkelse gjennomført i Sverige konkluderer med at barnevernets ansatte er mer forsiktige med å gripe inn overfor rom-barn enn andre barn. Det var også mangel på kunnskap om det å arbeide med rom-befolkningen (Socialstyrelsen:2006). Barneombudet ba derfor i sitt innspill til handlingsplanen om at det utføres en tilsvarende kartlegging i Norge av barnevernssaker der barn med rom-bakgrunn er involvert. Dette er ikke tatt inn i handlingsplanen. Regjeringen foreslår i stedet at Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet utarbeider informasjon om rom som retter seg inn mot instanser som møter barn, blant annet barnevernet. Etter Ombudets syn er det bra at man gir ansatte i barnevernet informasjon om rom-kultur. Det er imidlertid også behov for å gjennomgå og evaluere de tiltak som igangsettes av barnevernet. Helsetjenester Barneombudet ba i sitt tidligere innspill om at helsetjenester for rom-befolkningen i Norge undersøkes nærmere, og at det eventuelt settes inn tiltak for å bedre deres tilgang til helsevesenet. 4
Til tross for klare anbefalinger fra både Europarådets ministerkomité og Barneombudet har handlingsplanen ingen spesifikke tiltak som retter seg mot en bedring av rom-befolkningens helse. Det vises til en referansegruppe som skal bistå den veiledningstjenesten som er tenkt opprettet for rom og til eierstyring i spesialisthelsetjenesten (s 32). Regjeringen bør ha mye tydeligere tiltak for å bedre rom-befolkningens helse, som vi vet er et alvorlig problem for spesielt kvinner og barn. Som et minstemål bør man igangsette de tiltak som anbefales av Europarådet. Tilreisende rom Barneombudet kan ikke se at handlingsplanen har noe fokus overhodet på tilreisende rombarn som kommer til landet alene eller i følge med sine foreldre. Regjerningen gir ingen begrunnelse for hvorfor denne gruppen er utelatt fra handlingsplanen. Etter det Barneombudet kjenner til (Papirløse migranter, Kirkens bymisjon 2008) er det en økende gruppe mennesker fra Øst-Europa som oppholder seg i Norge uten klargjort status. Det er grunn til å tro at det befinner seg en del rom-barn i denne gruppen, og Kirkens bymisjon anbefaler at det settes i verk konkrete humanitære tiltak overfor denne gruppen. Barneombudet ønsker derfor en tydelig redegjørelse for hvorfor denne gruppen er utelatt fra handlingsplanen. Konklusjon På bakgrunn av den informasjon som fremkommer i handlingpsplanens faktadel og de innspill regjeringen tidligere har fått fra Barneombudet, synes Ombudet at handlingsplanen har altfor lite fokus på å sikre rom-barn grunnleggende rettigheter innenfor opplæring, helse og barnevern. Ombudet ber derfor om at handlingsplanen revideres og at konkrete tiltak som omfatter barn innlemmes i handlingsplanen. Ombudet vil fremheve: Stabile ekstramidler til skoler som har rom-elever Systematisering av erfaringene fra skolene til bruk for skoler som har romelever for første gang Klare nasjonale og kommunale rutiner for behandling av fravær fra skole, melding til barnevern og politianmeldelse Skoler som aksepterer at rom-barn får hjemmeundervising må følge opp sin plikt til å sikre at barn gis tilfredsstillende opplæring Utvikling av læremidler på rom-språk Deltakelse av barn og unge i samrådet som skal etableres mellom rom og norske myndigheter Opprettholde stabile ressurser til organisasjoner som arbeider for rombefolkningen Prioritering av tiltak som skal hjelpe rom-barn innenfor tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Nattergaleprosjektet utvides til å omfatte rom-barn Kartlegging av reisevirksomheten til norsk rom Gjennomgå og evaluere de tiltak som igangsettes av barnevernet i rom-familier Tydelige tiltak for å bedre rom-befolkningens helse, spesielt for kvinner og barn En tydeligere definering av hvorfor tilreisende rom er utelatt fra handlingsplanen 5
Ombudet står gjerne til disposisjon i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen Reidar Hjermann barneombud Camilla Kayed fagkoordinator VEDLEGG 6