Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD MODUM BAD MODUM KOMMUNE Det ble etablert flere kurbad og helseinstitusjoner mellom 1850 og 1920 som en del av bade- og helseturismens framvekst. Et av disse var Modum bad som ble anlagt i 1857 av badelegen Heinrich Arnold Thaulow på det stedet hvor St. Olafs kilde befant seg. Både det opparbeidede parkanlegget og flere av de opprinnelige sveitserstilshusene fra det opprinnelige kurbadet er bevart. Kulturmiljøet representerer kurbadene som har en særskilt rolle i norsk helsehistorie med fokus på sykdomsbehandling, velvære, kultur og selskapelig samvær. Modum bad forteller en svært viktig del av fylkets historie knyttet til helse, rekreasjon og fritid. Modum bad ble anlagt som et parkanlegg med flere små og store bygninger i sveitserstil. Foto: Christoffer Gade Rude, Rudesamlingen Drammens Museum.
BELIGGENHET Modum bad ligger i nærheten av Snarumelva, 3,5 km vest for Vikersund sentrum. Kulturmiljøet omfatter både bebyggelsen og parkanlegget tilknyttet kurbadet. BESKRIVELSE Kurbadene vokste fram som behandlingsteder på 1800- tallet. Rundt om i Europa fantes det flere kurbad beliggende ved mineralske kilder. De mest besøkte stedene var Karlsbad i Brno (Brünn) i nåværende Tsjekkia, Baden i Tyskland og Bath i England. I Sverige ble kurbadet Loka Brunn oppført på 1700-tallet. Behandlingen som besto i vannbad, lys og luft skulle øke kroppens metabolisme (stoffveksling) og helbrede en rekke sykdommer. Kurbadene kunne tilby avslapning og hvile samt forskjellige typer bad og andre behandlingsformer. Kurbadene utviklet seg i skjæringspunktet mellom medisinsk behandling og turisme. Dette foregikk gjerne i en ramme av kunst, kultur og sosiale aktiviteter. Slik var det også på Modum bad. Dr. H. A. Thaulow og St. Olafs kilde Historien til Modum bad startet i 1857 da legen Heinrich Arnold Thaulow, som var verkslege ved Modum Blaafarveværk, grunnla St. Olafs bad (senere Modum bad) på det stedet hvor St. Olafs kilde befant seg. Legenden om St. Olafs kilde sier at Olav den Hellige skal ha oppdaget denne jernholdige kilden da han red over furumoene ca. 990 e. Kr. St. Olafs kilde ble oppfattet som svært helsebringende og Thaulow, som allerede hadde etablert Sandefjord bad, besluttet derfor å bygge et kurbad på stedet. Den jernholdige kilden kan også sees i sammenheng med de mange jernvinneanleggene som finnes i området. Dette er nærmere beskrevet i kulturmiljøet Katfoss-Furumo. Byggingen av jernbanen i andre halvdel av 1800-tallet bidro til at kurbadet ble enklere tilgjengelig, og Modum bad ble et svært populært reisemål blant det velstående borgerskapet. Blant andre besøkte Henrik Ibsen, Edvard Munch, Aasmund Olavsson Vinje og Prins Carl Modum bad. I tillegg ble Modum bad et populært reisemål for velstående badeturister fra blant annet Tyskland, England og Italia. Modum bads popularitet kan derfor også sees i sammenheng med framveksten av badeturismen under andre halvdel av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. For eksempel ble Holmsbu og Rødtangen populære badebyer/ badesteder fra 1860-årene og framover. Det ble også bygget et kurbad i Vikersund på begynnelsen av 1900- tallet. Vikersund kurbad ble stiftet av dr. Hans Haavik i 1918. På bildet ser du medlemmer av familiene Løvenskiold, Thomle, Kiær og Wolff oppstilt foran kildehuset i 1880-årene. På benken ytterst til høyre sitter grunnleggeren av St. Olafs bad (senere Modum bad), Heinrich Arnold Thaulow. Foto: Christoffer Gade Rude, Rudesamlingen Drammens Museum.
I takt med framveksten av den moderne legevitenskapen og sykehusbehandling på 1900-tallet ble kurbadenes rolle etter hvert mindre i Norge. Modum bad ble i etterkrigstiden drevet som rekreasjonshjem, og i 1957 startet psykiateren Gordon Johnsen et moderne, psykiatrisk sykehus på stedet. I dag drives Modum bad som en ideell, diakonal stiftelse med mange ulike tilbud innen psykisk helsevern. Badet og parkanlegget på Modum Modum bad ble anlagt som et parkanlegg på furumoene med en rekke store og små trebygninger i årene mellom 1857 og 1880. Sentralt i kulturmiljøet ligger de 15 verneverdige sveitserstilhusene som Thaulow fikk oppført i denne perioden. I den nordlige delen av kulturmiljøer er det i hovedsak nyere bebyggelse. Sveitserstilen, som ble innført i 1840 i Norge og var populær fram mot 1920-årene, kjennetegnes blant annet av hus med rikt dekorerte fasader, med utskårne detaljer i tre. Husene hadde gjerne åpne verandatilbygg eller innebygde glassverandaer. Det var høyt under taket innvendig og husene hadde store vinduer som slapp inn mye lys og luft. Sveitserstilen stod derfor godt til kurbadenes ideer om helbred gjennom frisk luft, nærhet til naturen og vakker arkitektur og kunst. I tråd med tankegangen om at pasientene skulle få frisk luft og mosjon i vakre omgivelser ble det som en del av kurbadet opparbeidet et parkmessig anlegg med en rekke stier og spaserveier. Det opparbeidede parkanlegget ligger i den sørlige delen av kulturmiljøet. VERNEVERDI Kulturmiljøet omfatter et helhetlig badeanlegg med park, og representerer viktig helse- og medisinsk historie så vel som historie om utviklingen av helseturisme i Norge. Kurbadene har en særskilt rolle i norsk helsehistorie med sin blanding av sykdomsbehandling, velvære, kultur og selskapelig samvær. Modum bad er en god representant for kurbadene på 1800-tallet. Anlegget forteller en viktig del av fylkets historie knyttet til helse, rekreasjon og fritid. Bygningene er representative for sveitserstilen og har høy arkitektonisk verdi. NYTTIGE KILDER Einar Sørensen: Modum Bad: Fra helse til turisme Modum bad Fylkesfotoarkivet i Buskerud Bebyggelsen på Modum bad er oppført i sveitserstil. Foto: Jørn Jensen Buskerud fylkeskommune.
Villa Prins Carl (det gamle forskningsinstituttet) har fått navn etter prins Carl som skal ha overnattet her i 1890. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune. Alle husene har navn slik som Villa Danica, Villa Viktoria og Villa Gyldne hus og Villa Vis à Vis. På bildet sees Villa Hygea. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune.