217 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga november 217
Innhald Demografi Slide 3: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart Slide 4: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart Slide 5: Folketal Slide 6: Folketal, barn og ungdom Slide 7: Folketalsvekst etter type Slide 8: Fødselsoverskot Slide 9: Fødslar, del av folketal Slide 1: Folketalspyramide Slide 11: Tal personar 67 år og eldre Slide 12: Forsørgarbyrde Slide 13: Del 8 år og eldre Slide 14: Innvandring etter region Slide 15: Innvandring etter land Slide 16: Innvandring etter alder Slide 17: Kvinner per 1 menn, 2-39 år Næringsstruktur og sysselsetting: Slide 18: Sysselsettingsendring, kart Slide 19: Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) Slide 2: Arbeidsplassdekning, kart Slide 21: Endring i arbeidsplassdekning Slide 22: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling Slide 23: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng Slide 24: Inn- og utpendling etter næring Slide 25: Største utpendlingskommune Slide 26: Årleg vekst i folketal og sysselsetting Næringsstruktur og sysselsetting (forts.): Slide 27: Næringsstruktur, kart Slide 28: Næringsstruktur i kommunen Slide 29: Næringsstruktur etter kjønn Slide 3: Sysselsette etter næring og sektor Vidaregåande utdanning Slide 31: Elevar etter utdanningsprogram Slide 32: Elevar etter vidaregåande skole Slide 33: Gjennomføring, alle utdanningsprogram Slide 34: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim Slide 35: Median bruttoinntekt Slide 36: Utdanningsnivået 16 år og eldre Slide 37: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn Slide 38: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar Slide 39: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald Slide 4: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart Slide 41: Hushald etter type Slide 42: Bustadar etter type Slide 43: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging Slide 44: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2
Demografi 3
Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 212 til 217 4
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Tal personar 6 344 6 395 6 439 6 495 6 578 6 591 6 63 6 647 6 777 6 873 7 29 7 149 7 312 7 541 7 739 7 924 8 94 8 176 8 36 8 499 8 627 8 75 8 873 8 988 9 11 9 223 9 345 9 463 9 587 9 73 9 827 Demografi Folketalsutvikling, 2 til 217 og framskriving til 23 12 1 8 6 4 2 Innvandrarar Framskriving av innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar Framskriving av befolkninga utan innvandrarar SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. 5
1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 Tal personar Demografi 1 Barn og ungdom, 1986 til 217 og framskriving til 23 9 8 7 6 5 4 3 2 1 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 6
Tal personar Demografi Folketalsvekst etter type, 22 til 216 25 2 15 1 5-5 -1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Fødselsoverskot 31 51 49 47 37 5 14 59 2 44 5 45 62 53 61 Nettoinnflytting, innenlands -4-13 -6-16 -16 48-1 4-5 39 12 95 86 9-4 Nettoinnvandring 29 46 24 8-3 32 76 54 12 81 61 57 37 28 27 Folketalsvekst 56 83 13 39 17 13 96 156 12 163 229 198 185 17 82 Fødselsoverskot Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Folketalsvekst 7
1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Tal personar Demografi 14 Fødselsoverskot, 1986 til 216 12 1 8 6 4 2 Fødselsoverskot Tal levande fødde Tal døde 8
1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Del fødslar av folketal Demografi 2, % Relativ del fødde av folketalet 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1, %,8 %,6 %,4 %,2 %, % Del fødde av folketal 9
Aldersgruppe Demografi Folketalspyramide, 2, 217 og framskriving til 23 1+ 95-99 9-94 85-89 8-84 75-79 7-74 65-69 6-64 55-59 5-54 45-49 4-44 35-39 3-34 25-29 2-24 15-19 1-14 5-9 -4 1 1 44 64 12 164 189 234 252 244 29 283 279 284 254 246 316 282 292 283 13 36 67 9 11 17 17 232 228 228 27 27 238 276 258 233 26 31 37 315 4 3 2 1 1 2 3 4 Tal personar Menn, 217 Kvinner, 217 Menn, 2 Kvinner, 2 Menn, 23 Kvinner, 23 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 1
1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238 24 Personar Demografi 2 Tal personar 67 år og eldre 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Historisk, 1986 til 217 Framskriving, 218 til 24 SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 11
1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 232 234 236 238 24 Forsørgarbyrde Demografi Forsørgarbyrde for eldre, 1986 til 24 6 5 4 3 2 1 Giske, historisk Møre og Romsdal, historisk Noreg, historisk Giske, framskriving Møre og Romsdal, framskriving Noreg, framskriving Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 2 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 12
Demografi SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. 13
3 3 3 13 15 15 15 14 18 21 22 22 35 25 43 57 53 68 67 62 82 75 18 Tal innvandrarar 262 391 527 616 611 Demografi Innvandrarar etter region, utvalde år 7 6 5 4 3 2 1 Europa, inkl. Tyrkia Afrika Asia Region USA og Canada Amerika, eksl. USA og Canada 21 212 214 216 217 Oseania 14
3 3 5 4 3 8 9 11 12 15 15 12 15 15 14 13 19 21 17 22 2 2 19 2 19 19 19 18 24 32 32 39 39 37 38 46 Tal innvandrarar 81 82 91 132 132 139 149 Demografi 16 Innvandrarar etter land, 21, 216 og 217 (15 største land) 14 12 1 8 6 4 2 21 216 217 15
Demografi 16
1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 23 Tal kvinner per 1 menn Demografi 12 Kvinner per 1 menn, 2 til 29 og 3 til 39 år 1 8 6 4 2 Kvinner per 1 menn, 2-29 år, historisk Kvinner per 1 menn, 3-39 år, historisk Kvinner per 1 menn, 2-29 år, framskriving Kvinner per 1 menn, 3-39 år, framskriving 17
Næringsstruktur og sysselsetting 18
1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Indeksert tal sysselsette (1986 =1) Næringsstruktur og sysselsetting 18 Sysselsette etter arbeidsstad, indeksert (1986=1) 16 14 12 1 8 6 4 Giske Møre og Romsdal Noreg, fastland Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 19
Næringsstruktur og sysselsetting 2
Næringsstruktur og sysselsetting Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare. 21
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 216, sortert etter tal innpendlarar Nord-Odal Nes (Ak.) Skedsmo Lørenskog Rauma Bergen Stranda Herøy (M. og R.) Asker Vestnes Ørskog Hareid Oslo kommune Volda Sykkylven Ørsta Skodje Haram Sula Ålesund 1 579 1 5 2 35 11 5 1 11 18 54 4 4 2 32 45 33 1 1 1 1 2 2 3 3 3 4 4 4 4 5 6 6 18 2 22 362 2 1 5 1 5 5 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 22
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling, hovudstraumar 216, sortert etter tal utpendlarar Sola Ullensaker Skedsmo Stordal Sandnes Kristiansund Stranda Ørskog Trondheim Stavanger Ulstein Hareid Molde Sokkelen sør for 62 N Skodje Sula Bergen Haram Oslo kommune Ålesund 1 579 5 5 5 6 7 8 11 11 15 16 17 18 23 26 32 33 35 45 54 1 1 1 1 3 4 1 4 1 18 22 2 2 4 362 2 1 5 1 5 5 Tal utpendlarar Tal innpendlarar 23
Næringsstruktur og sysselsetting Inn- og utpendling etter næring, 215 Jordbruk, skogbruk og fiske 15 15 Sekundærnæringer 469 149 Sørvisnæringer 9 136 Off.adm., forsvar og sosialforsikring 84 15 Undervisning 139 38 Helse- og sosialtenester 336 81 Personleg tenesteyting 67 15 1 8 6 4 2 2 4 Tal pendlarar Utpendling Innpendling Tala er frå 215. Oppdaterte tal er ikkje tilgjengeleg. Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 24
Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune, 216 Relativ del utpendlarar Største til største Del sysselsett i Bostedskommune utpendlingskommune Tal sysselsette utpendlingskommune bustadkommune Molde Fræna 13 479 2,7 % 83,7 % 15 % - 25 % Ålesund Sula 24 74 2,9 % 81,5 % Høgre enn 25 % Kristiansund Molde 11 214 2,3 % 83,4 % Vanylven Ulstein 1 538 3,4 % 74,4 % Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) 1 241 9,9 % 7,2 % Herøy (M. og R.) Ulstein 4 29 1,5 % 74,6 % Ulstein Hareid 4 232 9,1 % 66,6 % Hareid Ulstein 2 459 27,7 % 51,8 % Volda Ørsta 4 346 17,1 % 64, % Ørsta Volda 5 36 19, % 63,9 % Ørskog Ålesund 1 164 24,1 % 47,2 % Norddal Stranda 839 7,2 % 76,3 % Stranda Sykkylven 2 391 4,8 % 81,2 % Stordal Ålesund 492 14, % 59,3 % Sykkylven Ålesund 3 922 8,5 % 8,6 % Skodje Ålesund 2 391 39,2 % 35,1 % Sula Ålesund 4 526 42,4 % 44,2 % Giske Ålesund 4 21 39,3 % 49,1 % Haram Ålesund 4 568 17,4 % 68,6 % Vestnes Molde 3 223 7,9 % 74,9 % Rauma Molde 3 675 6,7 % 8,4 % Nesset Molde 1 412 2,6 % 5,7 % Midsund Molde 958 12,6 % 75,2 % Sandøy Ålesund 636 2,7 % 88,2 % Aukra Molde 1 67 26,2 % 59, % Fræna Molde 4 911 3,7 % 53,2 % Eide Molde 1 73 2,6 % 52,4 % Averøy Kristiansund 2 816 2,1 % 62,8 % Gjemnes Molde 1 273 22,4 % 49,7 % Tingvoll Kristiansund 1 429 12, % 63,1 % Sunndal Molde 3 431 1,7 % 89, % Surnadal Sunndal 2 993 3,6 % 81,6 % Rindal Surnadal 1 1 17,6 % 66,4 % Halsa Surnadal 721 9,6 % 72,3 % Smøla Kristiansund 1 74 2,8 % 88,1 % Aure Kristiansund 1 72 6,6 % 76,8 % 25
Tal personar Næringsstruktur og sysselsetting Årleg vekst i folketal og sysselsette etter bu- og arbeidsstad 35 3 25 2 15 1 5-5 -1-15 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Endring i folketal 44 56 83 13 39 17 13 96 156 12 163 229 198 185 17 82 Endring i sysselsette (etter bustad) 293-71 -5 35-16 161 164 74 56 53 79 8 164 116-15 -48 Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) 272-113 -54 15-42 98 84-15 64-1 -16 52 63-41 -27 Endring i folketal Endring i sysselsette (etter bustad) Endring i sysselsette (etter arbeidsstad) Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 215. Det gjer at tala frå før 215 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 215 og seinare., Panda 26
Næringsstruktur og sysselsetting 27
2 % 3 % 2 % 4 % 3 % 5 % 4 % 6 % 8 % 8 % 8 % 1 % 21 % 2 % 23 % 22 % 21 % 26 % 32 % 32 % 39 % Næringsstruktur og sysselsetting 45 % Næringsstruktur i kommunen, 216 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringer Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtenester Personleg tenesteyting Giske Møre og Romsdal Noreg Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 28
16 17 36 42 35 47 6 Sysselsette med arbeidsstad i regionen 91 16 238 261 424 51 536 Næringsstruktur og sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarknad i kommunen, 216 6 5 4 3 2 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting Menn Kvinner Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. 29
Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 216 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personleg tenesteyting 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak 3
Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon (ny og gammel ordning) Musikk, dans og drama Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon 3 2 8 7 8 12 11 14 19 2 22 31 31 Tal elevar 144 Vidaregåande utdanning 16 14 12 Elevar etter utdanningsprogram, studieår 216/217 1 8 6 4 2 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 31
Akademiet H. Toppidrett. Molde Akademiet H. Toppidrett. Ålesund Akademiet vgs Molde AS Akademiet vgs Ålesund AS Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Herøy vgs,avd Vanylven Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Vestborg Vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Andre 1 3 2 1 2 4 4 9 29 Tal elevar 72 73 132 Vidaregåande utdanning 14 12 Elevar etter vidaregåande skole, studieår 216/217 1 8 6 4 2 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 32
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Alle utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 33
Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 211-kullet Studieførebuande utdanningsprogram Yrkesfagleg utdanningsprogram *KG1: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure 34
Median bruttolønn, kroner Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 Median bruttoinntekt, 21 og 216 5 4 3 2 1 Totalt 17-34 år 35-66 år 67 år eller eldre Giske, 21 35 21 4 391 27 8 Giske, 216 385 3 262 3 483 5 282 Møre og Romsdal, 21 35 7 195 3 383 3 212 9 Møre og Romsdal, 216 37 6 229 1 47 4 283 7 35
198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga* 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 36
Folkehelse, barnehage og sjukeheim 6 % Utdanningsnivået i befolkninga*, etter kjønn, 2 og 216 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Kvinner, 2 4 % 46 % 14 % 1 % Menn, 2 36 % 5 % 12 % 2 % Kvinner, 216 26 % 42 % 26 % 5 % Menn, 216 28 % 49 % 18 % 5 % *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i.e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. 37
Del barn i private barnehagar Tal barn i barnehagar Folkehelse, barnehage og sjukeheim 9% Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar 6 8% 7% 5 6% 4 5% 4% 3 3% 2 2% 1% 1 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Del barn i private barnehagar (venstre akse) Tal barn i barnehagar (høgre akse) 38
Personar Folkehelse, barnehage og sjukeheim Tal plassar på sjukeheimsavdelingar, 29 til 216 35 3 25 2 15 1 5 29 21 211 212 213 214 215 216 Tal sjukeheimsplassar 3 3 3 8 9 8 8 8 39
Bustadar og hushald 4
99 15 264 317 Tal hushald 47 684 774 837 891 1 8 Bustadar og hushald 1 2 Hushald etter type 1 8 6 4 2 Åleinebuande Par utan heimbuande barn Par/mor/far med barn under 18 år Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 og eldre) Fleirfamiliehushald 25 217 41
22 17 1 65 49 16 121 297 416 463 Tal bustadar 2 218 2 399 Bustadar og hushald Bustadar etter type 3 2 5 2 1 5 1 5 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 26 217 Det var ei endring i datagrunnlaget frå 212. Det gjer at tala frå før 212 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 212 og seinare. 42
Tal bustadar Bustadar og hushald Igangsette og fullførte bustadar 14 12 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 Igangsette bustadar 39 74 34 2 26 72 72 83 51 53 47 111 13 125 63 44 32 Fullførte bustadar 32 65 37 29 12 59 51 61 115 49 35 6 17 9 81 6 37 43
Kommunal planlegging Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 44