Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 19.05.2014 Tid 09:30 11:00

Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 19.05.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 19.05.2014 Tid 09:30 11:00

Saksliste Saksnr Tittel Notater 10/14 Viktige saker 11/14 Forvaltning av miljøfondet 12/14 Kommentar til Ruters miljøstrategi Orienteringer: Forholdet mellom Samarbeidsalliansen, Osloregionens Europakontor og Østlandssamarbeidet - orientering Grunnlovsjubileet 10.-11.mai kort muntlig rapport Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Foreløpig om program FU 10.juni, Fetsund lenser orientering Vestre Viken mva refusjon skoleskyss opplysning Lønnsoppgjøret orientering Eierforum til høsten opplysning Styreoppnevninger i Akershus Energi AS + AFK Eiendom FKF oppfølging Oppfølging av Afks årsmelding og regnskap benyttelse av ubrukte midler diskusjon Utkast til nytt fellesreglement diskusjon (utkastet + eksisterende ft-reglemet følger vedlagt)

Utkast - Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor. Bestemmelsene gjelder med de utfyllende regler som fremgår av lov og delegasjonsreglement. 2. De folkevalgte organenes roller 2.1 Fylkestinget Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. kommuneloven 6. Fylkestinget har det øverste tilsyn med den fylkeskommunale forvaltning og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse, jf. kommuneloven 76. 2.2 Fylkesutvalget Fylkesutvalget er fylkeskommunens plan- og økonomiutvalg, jf. kommuneloven 8, og innstiller overfor fylkestinget i saker som omfatter flere hovedutvalgs ansvarsområder eller som har betydelige økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Fylkesutvalget ivaretar fylkeskommunens eierrolle i selskaper og sameier. Med hjemmel i kommuneloven 8 har fylkestinget gitt fylkesutvalget fullmakt til å treffe vedtak i alle saker hvor ikke annet følger av lov eller hvor fylkestinget har bestemt annet. 2.3 Hovedutvalgene Hovedutvalgene innstiller til fylkestinget i saker som omfattes av deres særlige ansvarsområder, og har fullmakter som gitt i delegasjonsreglementet pkt. 1.5. 2.4 Koordineringsutvalget Koordineringsutvalget er et forum for informasjonsutveksling og dialog til forberedelse av saksbehandling og gjennomføring av møter i øvrige utvalg. Utvalget treffer ikke realitetsvedtak. 2.5 Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte, jf. kommuneloven 25. 2.5 Kontrollutvalget Kontrollutvalget forestår på vegne av fylkestinget løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen i fylkeskommunen. Herunder skal utvalget påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. De nærmere regler om kontrollutvalgets rolle fremgår av komuneloven 77. 2.6 Klagenemnda

Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov. Klagenemnda skal ikke behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkesutvalget eller fylkestinget. Klagenemndas kompetanse reguleres av forvaltningsloven 28 og 34. 3 Sammensetning og valg av de folkevalgte organene 3.1 Medlemstall og sammensetning mv. Fylkestinget skal ha 43 medlemmer. Fylkesutvalget skal etter loven ha minimum 5 medlemmer. Fylkestinget fastsetter medlemstallet og velger medlemmer blant medlemmene av fylkestinget. Hovedutvalgene er opprettet i medhold av kommuneloven 10. Hvert hovedutvalg består av 13 medlemmer. Koordineringsutvalget er opprettet i medhold av kommuneloven 10 og velges med det antall medlemmer som fylkestinget bestemmer. Administrasjonsutvalget består av 7 representanter for fylkeskommunen og 5 representanter for de ansatte. Fylkesordføreren og varaordføreren er leder og nestleder. Kontrollutvalget skal ha fem medlemmer. Minst ett medlem må være medlem av fylkestinget. Utelukket fra valg er fylkesordfører, fylkesvaraordfører, medlemmer og varamedlemmer av fylkesutvalget, hovedutvalgene, øvrige nemnder med beslutningsmyndighet og ansatte i fylkeskommunen. Klagenemnda skal ha fem medlemmer. 3.2 Kjønnsbalanse Kravene til kjønnsbalanse i kommuneloven 36 og 38a nr. 3 skal følges. 3.3 Valg, funksjonstid og varamedlemmer Medlemmer og ev. varamedlemmer velges av fylkestinget for valgperioden. De ansattes representanter i administrasjonsutvalget velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Fylkestinget velger leder og nestleder blant medlemmene til de folkevalgte organene. Varamedlemmer velges for de grupper eller lister som er representert i et folkevalgt organ. Flere varamedlemmer for en gruppe eller liste velges i numerisk rekkefølge, jf. kommuneloven 37 og 38 a. 4 Komiteer og arbeidsgrupper

De folkevalgte organene kan opprette ad hoc-komiteer og arbeidsgrupper som rådgivende organ i særskilte saker eller saksområder. Fylkestinget selv oppretter faste utvalg jf. kommuneloven 10. 5 Saksbehandlingsregler 5.1 Møteprinsippet De folkevalgte organene behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. Andre organer enn fylkestinget kan behandle saker og treffe vedtak i fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling når vilkårene i kommuneloven 30 er oppfylt. 5.2 Innkalling og saksliste Organets leder kunngjør organets møter etter bestemmelsene i kommuneloven 32. Samtidig sendes innkalling til hvert medlem av organet. Kunngjøringen og innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtene, oversikt over de saker som skal behandles og opplysning om hvor saksdokumentene er lagt ut. Saker som skal behandles i fylkestinget, sendes fylkestingets medlemmer og varamedlemmer normalt tre uker før fylkestingets møte. Saker som skal behandles i de andre politiske organene, sendes normalt åtte dager før møtet. Sakene legges samtidig ut til ettersyn på de steder som er nevnt i kunngjøringen, så fremt saken ikke unntatt fra offentlighet. Fylkesutvalgets innstilling til økonomiplan med de forslag som foreligger, sendes fylkestingets medlemmer senest 20 dager før fylkestingets møte, og legges ut til offentlig ettersyn senest 14 dager før. 5.3 Møteplikt. Forfall. Varamedlemmer Medlemmene av et folkevalgt organ har plikt til å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Kan et medlem eller et innkalt varamedlem ikke møte, skal han/hun uten opphold melde dette til møtelederen og opplyse om forfallsgrunnen. Må et medlem søke møteleder om permisjon under møtet, skal krav om gyldig forfall gjelde på same måte. Møtelederen kaller straks inn varamedlem etter reglene i kommuneloven 16. Det samme gjøres når leder er kjent med at noen fratrer som inhabil i sak som skal behandles i møtet. Hvis varamedlem er innkalt og det faste medlemmet eller et varamedlem med høyere nummerorden innfinner seg, deltar varamedlemmet i møtet til påbegynt sak er ferdigbehandlet. Møtende varamedlemmer har samme stilling som medlemmer. 5.4 Forslagsrett for medlem av folkevalgt organ Et medlem av folkevalgt organ har rett til å fremme forslag til vedtak i saker som behandles av organet. Forslag fremsettes under sakens behandling i møtet.

Forslag leveres skriftlig til møtelederen, med unntak av forslag om at noen skal velges eller tilsettes, at en sak skal utsettes eller oversendes til annet organ. 5.5 Møte- og talerett for andre enn organets medlemmer Fylkesordføreren har møte- og talerett i alle folkevalgte organer og kan la seg representere av et annet medlem av fylkestinget, jf. kommuneloven 9. Fylkesrådmannen har møte- og talerett personlig eller ved en av sine underordnede i alle folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget, jf. kommuneloven 23. Folkevalgte organer kan be andre enn organets medlemmer om å møte for å gi opplysninger eller redegjørelser til organet. Dersom andre enn organets medlemmer ønsker å henvende seg til organet, kan organet beslutte at disse mottas utenfor møtet av et utvalg av organets medlemmer, under ledelse av møtelederen. Møtelederen refererer innholdet i henvendelsen for organet. 5.6 Møteleder Møtene ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg, jf. kommuneloven 32. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 5.7 Åpne eller lukkede møter Møtene i folkevalgte organer er åpne med mindre organet treffer vedtak om å lukke møte i medhold av kommuneloven 31. For møter i kontrollutvalget gjelder det andre regler, jf. kommuneloven 77 nr. 8. Vedtak om å lukke møtet skal treffes når organet skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, og når organet skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. Vedtak om å lukke møtet kan treffes når hensynet til personvern krever det. Vedtak om å lukke møtet kan også treffes når hensynet til tungtveiende, offentlige interesser tilsier det og det vil komme frem opplysninger som kan unntas fra offentlighet etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova). Hvis møtelederen eller vedkommende organ krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte, jf. kommuneloven 31 a. 5.8 Møtets åpning Møter i folkevalgte organer innledes med at møtelederen erklærer møtet for satt og kontrollerer at de innkalte medlemmer eller varamedlemmer er til stede. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter at møtet er satt, melder seg for møtelederen før de tar

sete. Spørsmål om noens rett til å delta i møtet og spørsmål om å utsette møtet avgjøres før den øvrige behandlingen av saker tar til. 5.9 Forfall og fritak under møtet Må noen på grunn av gyldig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder han eller hun straks fra til møtelederen. Organet avgjør om det foreligger inhabilitet etter kommuneloven 40. Organet kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas til behandling, og vektige, personlige grunner tilsier det, jf. kommuneloven 40. 5.10 Vedtaksførhet Organet kan bare treffe vedtak når minst halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. 5.11 Rekkefølgen for behandling av sakene. Sakene behandles i den rekkefølge som følger av innkallingen. Organet kan vedta en annen rekkefølge. Er en sak satt på sakskartet, kan møtet ikke heves før det er truffet vedtak i saken. 5.12 Saker som ikke er nevnt i innkallingen Organet kan treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 5.13 Saker fra kontrollutvalget Kontrollutvalgets leder har talerett i fylkestinget når utvalgets saker behandles jf. Forskriften om kontrollutvalg 2. 5.14 Innlegg og replikker Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ved tvil avgjør møtelederen rekkefølgen. Møtelederen kan tillate replikkordskifte i tilknytning til siste talers innlegg. 5.15 Debatten Taleren skal henvende seg til møtelederen, ikke til forsamlingen, og holde seg til saken som debatten gjelder. Møtelederen skal påse at det blir gjort. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen ta del i debatten, skal han/hun overlate ledelsen av forhandlingene til nestlederen.

5.16 Taletid Ordinær taletid for hovedinnlegg i fylkestinget er fire minutter. Før debatten i en sak er påbegynt, kan fylkestinget vedta at taletiden skal utvides eller at den skal begrenses til et bestemt antall minutter for hver taler, eventuelt for hver partigruppe. Under debatten kan slikt vedtak bare gjøres gjeldende for talere som tegner seg etter at vedtaket er fattet. Før behandlingen av større saker hvor det forventes lang debatt, bør møtelederen sette opp forslag om ordning av debatten og begrensning av taletiden. Slikt forslag gjøres kjent for representantene før møtet. Finner fylkestinget at en sak er drøftet ferdig, kan det vedta å slutte debatten om saken etter at de inntegnede talere har hatt ordet. Ved behandling av forslag om å korte av taletiden eller om å slutte debatten, må bare to talere få ordet - en for og en imot forslaget. De får ordet bare en gang med høyst to minutters taletid. Taletiden for replikker og svar på replikker er ett minutt. Den hvis innlegg forårsaker replikkdebatt, kan svare på replikkene særskilt eller samlet. Hvis det gis et samlet svar, kan taleren gis en taletid på inntil to minutter. Replikkordskiftet må ikke strekke seg ut over ti minutter. 5.17 Avstemming Når siste innlegg eller replikk er holdt, treffer organet vedtak ved avstemning. Medlemmene av organet plikter å stemme, og kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig.ved valg og ansettelse kan blank stemmeseddel brukes, jfr. kommuneloven 40 nr. 2. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Blir det debatt om dette, skal møtelederen påse at talerene holder seg til avstemningsspørsmålet. Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. Hvis det vedtas prøveavstemning over en innstilling eller et forslag i flere poster eller paragrafer, bør det vanligvis stemmes foreløpig over hver post eller paragraf, og deretter til slutt over hele innstillingen eller hele forslaget. 5.18 Avstemningsmåten Avstemning iverksettes på en av disse måter: a) Ved stilltiende godkjenning når ingen uttaler seg mot forslag møtelederen setter fram med spørsmål om noen har innvendinger.

b) Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmene som er mot et forslag å gi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraavstemning. c) Ved sedler uten underskrift. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og tilsettingssaker, og skal brukes ved slike avstemninger når et medlem krever det. Møtelederen oppnevner minst 2 medlemmer av organet fra ulike partigrupper til å telle opp stemmesedler. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. 5.19 Overprøving i fylkestinget Ethvert medlem i fylkesutvalget og hovedutvalgene kan kreve at en avgjørelse forelegges fylkestinget for overprøving. Slikt krav må fremsettes i møtet. 5.20 Forespørsler (interpellasjoner og andre skriftlige spørsmål) Medlemmene av et organ og varamedlemmer som regner med å delta i møtet, kan rette forespørsler til møteleder i saker som ikke er nevnt i innkallingen. Møteleder kan overlate til andre å besvare forespørslene. a) Forespørsler som ikke er grunngitte (spørsmål), må være levert skriftlig til møteleder innen tre virkedager før organets møte. Ved behandlingen av spørsmål har spørreren og den som svarer, innlegg på hhv. ett og to minutter. Det er adgang til ett oppfølgingsspørsmål og svar på ett minutt. Debatt er ikke tillatt. b) Grunngitte forespørsler (interpellasjoner) må være levert skriftlig til fylkesordføreren innen en uke før fylkestingets møte. Ved behandlingen av interpellasjoner kan interpellanten og den som besvarer interpellasjonen, få ordet to ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang. Taletiden er fem minutter for første innlegg av interpellanten og av den som besvarer interpellasjonen. Ellers er taletiden tre minutter. Behandlingen av interpellasjonen må ikke vare mer enn 30 minutter. 5.21 Orden i salen Talerne må ikke si noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. De som er til stede i møtet, har ikke lov å gi uttrykk for misnøye eller bifall, agitere for et standpunkt uten å ha ordet eller avbryte eller forstyrre medlemmer som har ordet. Møtelederen påser at ordensbestemmelsene blir overholdt. Tilhørere som bryter ordensbestemmelsene, kan bortvises. Hvis organets medlemmer bryter ordensbestemmelsene, påtaler møtelederen dette. Retter vedkommende seg likevel ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra ham/henne ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.

5.22 Møtebok Det føres protokoll for forhandlingene. I protokollen føres møtested og tid, fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Hvis noen fratrer eller tiltrer under forhandlingene, skal protokollen sammenholdt med medlemsfortegnelsen vise hvem som har deltatt under behandlingen av hver sak. Protokollen skal vise gangen i forhandlingene og at vedtakene gjøres på riktig måte. Sakene føres slik at en kan se hva saken gjelder, forslag som er satt fram og eventuelle protokolltilførsler. Krav om protokolltilførsler må framsettes i møtet. 5.23 Anmodning om ny behandling av avgjort sak. Omgjøring. Organet kan avslå anmodning om å ta opp en sak til ny behandling hvis den er lovlig avgjort av organet selv eller av annet organ i samme valgperiode. Slik avgjørelse treffes med alminnelig flertall. Organet kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget, på de vilkår som følger av forvaltningsloven 35 første ledd. På samme måte kan fylkestinget også omgjøre vedtak truffet av andre folkevalgte organer eller av administrasjonen.

7. Reglement for fylkestinget (redigert av fylkestinget 14.april 2008) 1 Forberedelse av saker til fylkestinget Fylkesrådmannen sørger for at de saker som legges frem for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, jf. kommuneloven 23 nr. 2. Fylkestingskomitéene og fylkesutvalget behandler fylkestingssakene og avgir innstilling etter arbeidsfordeling fastsatt av fylkestinget. Kontrollutvalget fremlegger for fylkestinget revisjonens rapporter med innstilling og forslag til vedtak. 2 Fylkestingets møter Fylkestinget gjør sine vedtak i møte som holdes i henhold til vedtatt møteplan. 3 Innkalling. Dokumenter Fylkesordføreren kunngjør fylkestingets møter etter bestemmelsene i kommuneloven 32. Samtidig sendes innkalling til hvert medlem av fylkestinget. Kunngjøringen og innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtene, oversikt over de saker som skal behandles og opplysning om hvor saksdokumentene er lagt ut. Saker som skal behandles sendes fylkestingets medlemmer og varamedlemmer normalt 3 uker før fylkestingets møte. Fylkesutvalgets forslag til økonomiplan sendes fylkestingets medlemmer 20 dager før fylkestingets møte. Sakene legges samtidig ut til ettersyn på de steder som er nevnt i kunngjøringen. Dette gjelder likevel ikke dokumenter i saker som kan unntas fra offentlighet etter lov om offentlighet i forvaltningen eller annen lov, og som fylkesordføreren finner er av den art at de ikke bør offentliggjøres. 4 Forfall. Varamedlemmer Den som er valgt som medlem i fylkestinget, har plikt til å delta i fylkestingets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Kan et medlem eller et innkalt varamedlem ikke møte i fylkestinget, skal han/hun uten opphold melde dette til fylkesordføreren og si fra om forfallsgrunnen. Fylkesordføreren kaller straks inn varamedlem etter reglene i kommuneloven 16. Det samme gjør han når han er kjent med at noen fratrer som inhabil i sak som skal behandles i møtet. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder han straks fra til møtelederen. Varamedlem som er tilstede, eller som om mulig blir kalt inn, trer etter reglene i kommuneloven 16 inn i stedet for ham.

Et varamedlem som er lovlig innkalt, deltar i møtet på ordinær måte. Hvis medlemmet vedkommende er vara for likevel innfinner seg, deltar varamedlemmet i møtet til påbegynt sak er ferdigbehandlet. Tilsvarende dersom et varamedlem med høyere nummerorden innfinner seg. 5 Andre enn fylkestingets medlemmer som tar del i møtet Fylkesrådmannen har møte- og talerett. Andre kan delta når særskilt lovbestemmelse gir dem rett til det, og da med de rettigheter og plikter som vedkommende lov gir dem. Fylkesordføreren eller fylkestinget kan be fylkesrådmannen om å gi opplysninger og redegjørelser i møtet. Fylkestinget kan også be andre om å gi opplysninger og redegjørelser i møtet, men disse kan for øvrig ikke delta i forhandlingene. 6 Møteleder. Åpne eller lukkede møter. Taushetsplikt Møtene ledes av fylkesordføreren eller varaordføreren. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. Fylkestingets møter er åpne, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller av vedtak truffet av fylkestinget i medhold av kommunelovens 31 nr. 3. Forhandlinger om dette foregår i lukket møte hvis møtelederen krever det eller fylkestinget vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. Blir det vedtatt å behandle en sak i lukket møte har fylkestingets medlemmer og andre som måtte være til stede, taushetsplikt om forhandlingene og om de vedtak som gjøres. Taushetsplikten varer inntil noe annet blir bestemt, eller inntil de hensyn som førte til at møtet ble lukket, er falt bort. Hvis fylkestinget ønsker å la bestemte personer eller grupper få uttale seg i en sak som skal behandles for lukkede dører, må dette skje i forkant av møtet eller behandlingen av vedkommende sak. 7 Møtets åpning Når fylkestingets møte tar til, legger fylkesordføreren fram innkallingen. Det foretas navneopprop. Er det lovlige minste antall tilstede, erklærer fylkesordfører møtet satt. Fra møtet er satt til møtet er slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengere tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tar sete. Er det i samband med oppropet reist innvending mot noens rett til å delta i fylkestingets møte, eller tvil om noe forfall, gjør fylkestinget først vedtak om dette. 8 Rekkefølgen for behandling av sakene. Saker som ikke er nevnt i innkallingen Fylkestinget kan selv velge når interpellasjoner (forespørsler) og spørsmål avvikles under møtet.

Sakene behandles i den rekkefølge som følger av innkallingen. Fylkestinget kan vedta en annen rekkefølge. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller fylkestinget med alminnelig flertall vedtar å utsette forhandlingene om den. Fylkestinget kan også behandle saker som ikke er nevnt i innkallingen. Fylkestinget kan imidlertid ikke treffe realitetsavgjørelse i slike saker hvis møteleder eller 1/3 av medlemmene motsetter seg dette. Melding om behandlingen av forslag som oversendes fylkesutvalget uten realitetsvotering, skal legges fram for fylkestinget minst en gang hvert år. 9 Inhabilitet Den som etter kommunelovens 40 nr.3 er inhabil i en sak, eller som etter 40 nr. 4 blir fritatt, tar ikke del i behandlingen av saken. 10 Saksordførerens redegjørelse for sakene. Talernes rekkefølge Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på sakslista og gjengir det forslag til vedtak som er avgitt. Møtelederen gjør oppmerksom på mulige dissenser innen det organ som har avgitt innstillingen, og redegjør for saken så langt hun/han finner det påkrevt. Kontrollutvalgets leder, redegjør for utvalgets arbeid med saken og den innstillingen som er avgitt i saker hvor kontrollutvalget innstiller overfor fylkestinget. Talerene får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. Møtelederen kan tillate replikkordskifte i tilknytning til siste talers innlegg. Den enkelte replikk begrenses til maksimum 1 minutt. Den hvis innlegg forårsaker replikkdebatt, kan svare på innleggene særskilt eller samlet. Gis et samlet svar, kan taleren gis en taletid på inntil 2 minutter. Replikkordskiftet må ikke strekke seg utover 10 minutter 11 Debatten Taleren skal henvende seg til møtelederen, ikke forsamlingen. Han/hun skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken som debatten gjelder. Møtelederen skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det lov å lage uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, påtaler møtelederen dette, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg likevel ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra ham/henne ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.

12 Møtelederens stilling under debatten Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen ta del i debatten, skal han/hun overlate ledelsen av forhandlingene til varaordføreren, jfr. 6 første ledd. 13 Avgrensning og avslutning av debatten Fylkestinget benytter 4 minutters ordinær taletid under sine møter Før debatten i en sak er påbegynt kan fylkestinget vedta at taletiden skal begrenses til et bestemt antall minutter for hver taler, eventuelt for hver partigruppe. Under debatten kan vedtak om begrensning av taletiden bare gjøres gjeldende for talere som tegner seg etter at vedtak om begrensning er fattet. Før behandlingen av større saker hvor det forventes lang debatt, bør møtelederen sette opp forslag om ordning av debatten og begrensning av taletiden. Slikt forslag gjøres kjent for representantene før møtet. Finner fylkestinget at en sak er drøftet ferdig, kan det vedta å slutte debatten om saken etter at de inntegnede talere har hatt ordet. Ved behandling av forslag om å korte av taletiden eller om å slutte debatten, må bare to talere få ordet - en for og en imot forslaget. De får ordet bare en gang med høyst to minutters taletid. 14 Forslag Forslag kan ikke settes fram av andre enn de medlemmer som møter i fylkestinget, med mindre særlig lovbestemmelse gir også andre rett til å sette fram forslag. Forslag skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Forslaget kan gis muntlig dersom det går ut på at noen skal velges eller tilsettes, eller at den sak som skal behandles skal utsettes, sendes tilbake til fylkesutvalget eller annet organ eller at forslag ikke skal vedtas. Skriftlig forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Møtelederen refererer forslaget. 15 Saken tas opp til avstemning. Vedtaksførhet Når debatten er slutt, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer debatt om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Heller ikke er det i dette tidsrom adgang til å ta noen annen sak opp til behandling. Bare de medlemmer som er tilstede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og de plikter å stemme. Ved valg og ansettelse kan blank stemmeseddel brukes, jfr. kommuneloven 40 nr. 2. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Blir det debatt om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

Vedtak kan bare treffes hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak. 16 Prøveavstemning Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. Hvis det vedtas prøveavstemning over en innstilling eller et forslag i flere poster eller paragrafer, bør det vanligvis stemmes foreløpig over hver post eller paragraf, og deretter til slutt over hele innstillingen eller hele forslaget. 17 Avstemningsmåten Avstemning iverksettes på en av disse måter: Ved stilltiende godkjenning når ingen uttaler seg mot forslag møtelederen setter fram med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmene som er mot et forslag å gi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraavstemning. Ved navneopprop, ja eller nei som svar, når møtelederen roper opp navnene etter navnelisten over de møtende, jfr. 7. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i nummerorden. Denne avstemningsmåten brukes når møteleder eller 1/5 av forsamlingen krever det. Ved sedler uten underskrift. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og tilsettingssaker, og skal brukes ved slike avstemninger når et medlem krever det. Når de avstemningsmåter som er nevnt under bokstav c og d blir brukt, oppnevner møtelederen minst 2 medlemmer av fylkestinget for å følge navneoppropet eller telle opp stemmesedler. De skal fortrinnsvis være fra ulike partigrupper. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. 18 Forespørsler (interpellasjoner) Medlemmer av fylkestinget og varamedlemmer som regner med å delta i møtet, kan stille forespørsler til fylkesordføreren i saker som ikke er nevnt i innkallingen. Forespørslene må være skriftlige og innlevert innen de frister som er angitt nedenfor. Fylkesordføreren kan overlate til andre å besvare forespørselen. Forespørsler kan stilles på følgende måter: Forespørsler som gjelder prinsipielle og/eller grunngitte spørsmål stilles som interpellasjoner og må være levert fylkesordføreren innen en uke før fylkestingets møte. Interpellasjoner skal inneholde begrunnelse.

Ved behandling av interpellasjoner kan interpellanten og den som besvarer, få ordet to ganger. For øvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang. Taletiden ved behandlingen av interpellasjoner er avgrenset til 5 minutter for første innlegg av interpellanten og den som besvarer interpellasjonen. Ellers er taletiden begrenset til 3 minutter. Behandlingen av interpellasjoner må ikke vare mer enn 30 minutter. Andre spørsmål enn de som er angitt under pkt. a kan leveres fylkesordføreren innen to virkedager før møtet. Spørreren og den som svarer kan ha innlegg på henholdsvis ett og to minutter. Det er adgang til ett oppfølgingsspørsmål og svar på ett minutt. For øvrig er debatt ikke tillatt. Det settes av inntil en halv time ved møtets begynnelse til behandling av slike spørsmål, jfr. 8. Hvis det meldes flere spørsmål enn det som kan besvares innen denne tidsrammen, har hver representant bare krav på å stille ett spørsmål ved møtets begynnelse. De øvrige spørsmål behandles normalt etter de ordinære sakene, jfr. 8. Spørsmålene behandles for øvrig i den rekkefølge de er levert fylkesordføreren. Dersom et spørsmål av tidsmessige grunner ikke er besvart i det fylkestingsmøte som det er fremmet til, må spørreren bekrefte overfor fylkesordsføreren at spørsmålet ønskes besvart ved neste møte. Dersom bekreftelse ikke foreligger innen to virkedager før møtet, anses spørsmålet for å være trukket. Forslag som settes fram i forbindelse med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet, dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg det, jfr. 8 fjerde avsnitt. 19 Deputasjoner/utsendinger Forsamlingen avgjør om utsendingene skal tas imot. Blir de mottatt, møter de utenfor møtesalen for et utvalg av fylkestingets medlemmer. Hvis fylkesordføreren eller varaordføreren er medlem av utvalget, gjør han/hun tjeneste som leder. Ellers velger utvalget selv leder. Etter å ha hørt utsendingene og i eventuelt tatt imot skriftlig redegjørelse fra dem, gir lederen i utvalget fylkestinget melding om det som utsendingene har anført. Angår det noen sak som er nevnt i innkallingen, gir han/hun meldingen når denne sak blir behandlet. I så fall skal behandlingsmåten være som bestemt i 18 om forslag i forbindelse med forespørsel. 20 Orden i salen Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Han/hun skal således se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis tilhørerne ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingen eller for øvrig opptrer på en måte som strir mot god orden, kan møtelederen vise ut vedkommende tilhører eller alle tilhørerne. Tegninger, tabeller eller lignende skal ikke være anbrakt i salen under møtene med mindre møtelederen eller fylkestinget samtykker. 21 Føring av møtebok Det føres protokoll over forhandlingene i fylkestinget. I protokollen innføres møtested og -tid, fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Trer noen fra eller til under forhand-

lingene, protokollføres dette slik at protokollen sammenholdt med medlemsfortegnelsen viser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. For øvrig protokollføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres på riktig måte. Sakene føres kronologisk og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak protokollføres de forslag som er satt fram. Krav om protokolltilførsel i forbindelse med behandling av en sak må skje i samme møte. 22 Anmodning om ny behandling av avgjort sak. Omgjøring Fylkesutvalget - eller annet organ, når det gjelder saker som disse forbereder direkte for fylkestinget - kan avslå anmodning om å ta en sak opp til ny behandling hvis den er lovlig avgjort av fylkestinget i samme valgperiode. Dette gjelder når anmodningen kommer inn før det er gått 6 måneder fra den dag fylkestinget gjorde endelig vedtak i saken. Det gjelder likevel ikke anmodning fra departementet. Fylkestinget kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget på de vilkår som følger av forvaltningsloven 35 første ledd. På samme måte kan fylkestinget også omgjøre vedtak truffet av andre folkevalgte organer eller administrasjonen. 23 Oppnevning av medlemmer i utvalg m.v. Når fylkestinget oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder m.v. skal det tilstrebes en mest mulig lik representasjon av begge kjønn.

Notater

Notater

Notat til behandling Dato: Arkivref: 08.05.2014 2012/1320-25 Saksnr Utvalg Møtedato 10/14 Koordineringsutvalget 19.05.2014 Viktige saker Saksredegjørelse Koordineringsutvalget forelegges i hvert møte oppdatert oversikt over politiske saker av større interesse: Avdeling Sak Behandles i Måned Kultur Høringsforslag planprogram og varsel om oppstart av regional FU, hu-kff, juni plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv hu-pnm + rådene Kultur Son torg samarbeidsprosjekt for etablering av FU juni kulturarvmøteplass Samferdsel Prinsipper for innføring av grunntilbud i distriktene i Akershus FU, hu-sam + juni rådene Samferdsel Fornebubanen forslag til regulering av banetrasè FU juni Samferdsel Ruter AS. Mulighet for avvik i prisstigningen fra den FT, FU, husam juni kommunale pris- og lønnsdeflator Adm Akershus fylkeskommunale pensjonskasse nye vedtekter FT + FU juni Adm Akershusstatistikk 2014/2 tilgjengelighetsatlas for Akershus FT, FU, huene, juni rådene AVO Årsrapport for Akershus fylkeselevråd FT, hu-utd, juni yon AVO Organisering av institusjonsundervisningen i Afk FT, hu-utd juni AVO Narkotikaforebyggende skoleinnsats rapport første semester FT, hu-utd sept Samferdsel Fremkommelighetsstrategi i Akershus FT, hu-sam sept Samferdsel Gardermoen som kollektivknutepunkt for lokal, regional og nasjonal transport FT, FU + husam Plan Høring forslag til regional plan for areal og transport FT, FU, hupnm okt + hu- sam Samferdsel Samferdselsplan del II Handlingsprogram 2015-18 FT, FU, husam des + rådene Samferdsel Utviklingsmuligheter for gående/gange til kollektivtransport FT, FU, husam des Samferdsel KVU + KS1 Ahusbanen FT, FU + husam des

Oslo, 08.05.14 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Ole Kjendlie

Notat til behandling Dato: Arkivref: 14.05.2014 2012/1320-26 Saksnr Utvalg Møtedato 11/14 Koordineringsutvalget 19.05.2014 Forvaltning av miljøfondet Bakgrunn Fylkestingets vedtak om hydrogenstrategi har skapt noe uklarhet knyttet til forvaltning av miljøfondet. Fylkesrådmannen ønsker med denne orienteringssaken å redegjøre for hvordan han vurderer at de to vedtakene bør forvaltes. Fylkesutvalget behandlet i møte 3.2.14 i sak 17/14 «Klimapolitiske føringer for miljøfondet», og fattet følgende vedtak: Vedtak: 1. Miljøfondet skal brukes til tiltak som fører til reduksjon av direkte utslipp av klimagasser, reduserer forbruk av energi og muliggjør en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder. 2. Miljøfondet skal hovedsakelig gå til utviklingstiltak innenfor transportsektoren. Det forutsettes at AFK eiendom innenfor egen ramme har ansvar for enøktiltak og utfasing av fossil energi i AFKs bygningsmasse. Konkret vurdering av fordelingen av miljøfondet foretas etter at hydrogenstrategien er vedtatt. 3. Med utgangspunkt i de klimapolitiske føringene innledes det dialog med regionråd, kommuner og andre relevante aktører om mulig samarbeid. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak om resultatet av denne dialogen. 4. Miljøfondet skal på sikt knyttes opp til handlingsprogrammet for ny regional plan for klima og energi. Kriteriene for fondet evalueres i forkant av vedtak om ny plan. Siste setning i vedtakets punkt 2 kobler forvaltningen av miljøfondet til hydrogenstrategien; «Konkret vurdering av fordelingen av miljøfondet foretas etter at hydrogenstrategien er vedtatt.» Dette punktet har skapt noe usikkerhet mht. disponeringen av miljøfondet, og har medført at man etter møtet ikke har gått videre i prosessen i henhold til punkt 3 i vedtaket: «Med utgangspunkt i de klimapolitiske føringene innledes det dialog med regionråd, kommuner og andre relevante aktører om mulig samarbeid. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak om resultatet av denne dialogen.» Kommunene i Akershus er godt kjent med miljøfondsmidlene og det er betydelig interesse for å

søke på midlene i henhold til de føringer som ligger vedtaket i saken. Midlene er også profilert fra fylkeskommunen i møter i regionråd og med kommunene, som en viktig mulighet for å bidra i realiseringen av gode klimatiltak. Det er ikke meningsbærende å gå i dialog med regionrådene dersom det er usikkerhet knyttet til om man disponerer ressurser til formålet. Hensikten med å avvente en konkret vurdering mht disponeringen av miljøfondet til hydrogenstrategien ble vedtatt må være det faktum at hydrogenstrategien vil generere betydelige økonomiske behov, og derav et ønske om å vurdere miljøfondet i et slikt perspektiv. Hydrogenstrategien ble behandlet 17.3.14 i fylkestinget i sak 19/14. Vedtakets punkt 6 lyder; «Det legges frem et toårig tiltaksprogram for behandling i Oslo og Akershus, innen september 2014, etter drøftinger med berørte aktører.» Det er først når tiltaksprogrammet foreligger at man vil ha et grunnlag for å vurdere økonomiske behov på kort sikt. Det er uheldig om forvaltningen av miljøfondet skal holdes fullstendig tilbake i påvente av denne avklaringen, og fylkesrådmannen legger til grunn at det ikke har vært intensjonen. Vurdering Det er skapt forventninger til forvaltningen av disse midlene som gjør det krevende å holde alle midlene tilbake i påvente av konkretisering av kostnadene til hydrogen. Fylkesrådmannen antar at det heller ikke har vært intensjonen til fylkesutvalget. Miljøfondet disponerte pr 31.12.13 kr. 15 mill. Ihht gjeldende økonomiplan tilføres fondet 10 mill. hvert år i 4- årsperioden. Det betyr at det for 2014 er tilført ytterligere 10 mill. For å følge opp miljøfondsvedtaket og forventningene som er skapt, og samtidig balansere behovet for å holde igjen midler til hydrogen, legger fylkesrådmannen til grunn at miljøfondsmidler bevilget fra og med 2014 holdes tilbake i påvente av tiltaksprogrammet for hydrogenstrategien. Det betyr at udisponerte midler fram til 31.12.2013, 15 mill. kr, disponeres i tråd med føringene i vedtaket. En slik tilnærming setter oss i stand til å videreføre dialogen med kommunene i tråd med vedtakets punkt 3 samtidig som miljøfondsmidler bevilget f.o.m. 2014 (10 mill. hvert år fram til 2017) holdes tilbake og prioriteres i lys av et tydeligere bilde av de økonomiske konsekvenser av hydrogenstrategien. Oslo, 14.05.14 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Daniel Molin

Notat til behandling Dato: Arkivref: 14.05.2014 2011/22044-16 Saksnr Utvalg Møtedato 12/14 Koordineringsutvalget 19.05.2014 Kommentar til Ruters miljøstrategi Vedlagt følger brev til Ruter. Oslo, 14.05.14 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Stig Hvoslef Vedlegg 1 Brev til Ruter: kommentar til Ruters miljøstrategi

SENTRALADMINISTRASJONEN Ruter AS Postboks 1030 Sentrum 0104 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Stig Hvoslef 05.05.2014 2011/22044-15/54059/2014 EMNE K21 Telefon 22055618 Deres dato Deres referanse Fylkeskommunens kommentarer til Ruters miljøstrategi I møtet 31.03.14 ga Ruter Akershus fylkeskommune en presentasjon av utkast til ny miljøstrategi (vedlagt), med ønske om innspill. I tillegg til de merknader som fremkom under møtet, vil vi i dette brevet gi noen kommentarer til gjennomgangen, basert på politiske vedtak. Bakteppet er fylkeskommunens mål om reduserte transport-utslipp og at økende transportbehov som følge av befolkningsveksten skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Fylkeskommunen har følgelig økt kollektivandel høyt på sin prioriteringsliste! Fylkeskommunen deler Ruters vurdering av at en betingelse for «miljøriktig produksjon» er at ekstraordinære miljøtiltak ikke må bli så kostbare at de går på bekostning av et omfattende og attraktivt tilbud til kundene i regionen. Innfasing av ikke-kommersiell teknologi bør ikke svekke arbeidet med å øke kollektivandelen i hovedstadsregionen. Samtidig vil Ruters innsats for ny teknologi gi verdifulle erfaringer som vil komme godt med når innfasing av konkurransedyktige nullutslipps-alternativer kan iverksettes. Transport er en dominerende utslippskilde i Akershus og Oslo, og Ruter kan bidra til folkehelsen og til å redusere klimautslipp ved å velge energieffektive transportalternativer med lavest mulige utslipp i et livsløpsperspektiv. I tråd med eiernes ønske legger strategien opp til å benytte 100 % fornybare drivstoff fra 2020. Dette søkes løst gjennom en miks av ulike drivstoff hvor det i presentasjonen illustreres et 2020-scenario dominert av dieselhybrid-busser (biodiesel), en betydelig andel biogass-busser og færre batteri-elektriske busser, mens hydrogen ikke inngår i den illustrerte 2020- miksen ut over dagens 5 brenselcellebusser. Vi forstår illustrasjonen slik at Ruter håper å kunne fase inn konkurransedyktige elbusser innen 2020, i tråd med sin policy om å være tidlig ute med konkurransedyktig miljøteknologi. Fylkeskommunen bifaller at Ruter vil prioritere nullutslippsløsninger og energieffektivitet. Dette er i tråd med de fylkeskommunale prioriteringene ved oppstart av selskapet, jf fylkestingsvedtak 27.09.07 (sak 82/07) som vektla klimanøytrale energibærere med lave utslipp, energieffektivitet og erfaring med brenselcelle-teknologi med bærekraftig hydrogen som drivstoff. Dette ble fulgt opp av fylkestinget 11.12.08 (sak 65/08) med første, store bevilgning til hydrogenbussprosjektet og mål om at «Ruter skal ha de mest miljøvennlige dieselmotorene som finnes på markedet.. og.. ta i bruk hydrogen og innføre biodrivstoff i bussdriften». Samtidig påpekes at «det allikevel [er] gjennom Ruters kollektivsatsing de største besparelsene i CO2 utslipp finner sted». Som Ruter påpekte i sin presentasjon, har de elektriske kjøretøy-alternativene lavest miljøkostnad. Både batterielektrisk og brenselcelle-elektrisk teknologi er imidlertid fortsatt umodne og det pågår i Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) 22055000 NO 958381492 MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) 22055055 NO 874587222

dag flere europeiske demonstrasjonsprosjekter. Det er derfor usikkerhet om når teknologiene vil være kommersielt tilgjengelige og til hvilken pris. Pris- og teknologiutvikling kan diskuteres, og det fins andre beregninger enn de som ble lagt fram av Ruter i seminaret (lysark 27 og 32). På sikt vil elektrifisering av vegtrafikken gi mer miljøvennlig og energieffektiv transport enn med dagens forbrenningsmotorer, derfor støtter fylkeskommunen Ruters ønske om økt elektrifisering av bussflåten så snart konkurransedyktige løsninger kommer på markedet. Samtidig er kretsløpsperspektivet viktig, og fylkeskommunene er positiv til at Ruter satser på økt bruk av avfallsbasert biogass. Fylkeskommunen arbeider for å fremme alle fossilfrie alternativer for transporten i hovedstadsregionen, med fokus på elektrisk drift og tidlig innfasing av hydrogen, og har ved flere anledninger signalisert sin ambisjon om å videreføre demonstrasjonsprosjektet CHIC Oslo, først i fylkestingsvedtak 16.06.11 (sak 44/11), senere i vedtak 17.06.13 (sak 66/13), og eksplisitt i vedtak 17.03.14 (sak 19/14) hvor fylkestinget ber om at «Det arbeides med relevante aktører for å få deler av bussflåten og taxiflåten i de to fylkene over på hydrogen. Det tas sikte på å utvide Ruters Hydrogenbussprosjekt». I den vedtatte hydrogenstrategien argumenteres det for at utvikling av et tidlig hydrogenbuss-tilbud vil være av betydning for å sikre tilstrekkelig driftsøkonomi for det tidlige stasjonsnettet, slik at den regionale støtten kan avvikles tidligere enn ellers mulig. Dette vil kunne innebære en betydelig innsparing for fylkeskommunen og Oslo kommune. Derfor vil fylkeskommunen fortsatt bidra til tidlig innfasing av hydrogenbuss-teknologi i regionen, og vi imøteser et fortsatt godt samarbeid med ruter om dette. Med vennlig hilsen Tron Bamrud fylkesrådmann Dokumentet er elektronisk godkjent. Stig Hvoslef spesialrådgiver Vedlegg: Presentasjon av Ruters miljøstrategi i seminar 31. mars 2014 2